Ine Eriksen Søreide (H) [11:41:14] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen hadde i utgangspunktet bestemt et debattopplegg på 5 minutter per partigruppe, men hvis de andre får mer taletid, tar jeg også gjerne i bruk hele taletida.

Det er viktig å huske på når vi går inn i debatten om denne saken, hva som er bakteppet for at endringene i etterretningstjenesteloven i sin tid ble vedtatt. Den tilrettelagte innhentingen har som formål å kartlegge, motvirke og varsle mulige ytre trusler mot rikets sikkerhet og selvstendighet og andre viktige nasjonale interesser både i fredstid og i sikkerhetspolitisk krise.

Hele poenget med å etablere tilrettelagt innhenting er at E-tjenesten skal kunne følge den teknologiske utviklingen og dermed hente informasjonen der informasjonen finnes. Kort fortalt er det sånn at informasjonen flytter seg fra satellitter til fiberoptiske kabler, og der har ikke Etterretningstjenesten tilgang i dag. Der har til gjengjeld mange av våre allierte tilgang, og vi er avhengig av informasjon fra våre allierte for å kunne avverge trusler mot Norge. Det er ikke en god situasjon over tid, også fordi det betyr at vi ikke får informasjonen i sanntid. Det betyr også at vi er avhengig av å ha godt inntak hos allierte for å få ut den informasjonen vi trenger i en gitt situasjon. Dette er særlig aktuelt for cyberangrep og terrorangrep, og begge er trusselkategorier som ikke har blitt mindre aktuelle etter at Lysne-utvalget ble satt ned, som var starten på prosessen for å endre etterretningstjenesteloven.

Det overordnede målet med forslagene som regjeringa fremmer i proposisjonen, er å styrke rettssikkerhetsgarantiene i etterretningstjenesteloven. Det er en beskrivelse også jeg deler. Bakteppet for det er at da Solberg-regjeringa i 2020 fikk vedtatt den nye loven om Etterretningstjenesten, var det allerede en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Den har blitt langt mer alvorlig etter den tid, og den pågående russiske angrepskrigen i Ukraina og et betydelig intensivert etterretningstrykk mot Norge og norske interesser har dessverre aktualisert lovens betydning i ytterligere grad. Verktøyene denne loven har gitt Etterretningstjenesten, er i dag enda mer avgjørende enn de var bare for få år siden, skal vi kunne håndtere det betydelig skjerpede trusselbildet.

I proposisjonen om endringer i etterretningstjenesteloven foreslår regjeringa at flere typer saker skal underlegges domstolskontroll, dvs. behandles og avgjøres av domstolen, enn etter gjeldende rett. Begrunnelsen for dette lå for så vidt også i det som var lovforslaget som ble vedtatt, nemlig at man er nødt til å se an rettsutviklingen internasjonalt. Regjeringa begrunner nettopp forslagene om uavhengig kontroll i flere saker med den internasjonale rettsutviklingen som har skjedd etter at loven ble vedtatt, og det var også noe som lovproposisjonen den gang tok høyde for. Det gjøres da endringer for å kunne ivareta Norges menneskerettslige og øvrige internasjonale forpliktelser.

I proposisjonen foreslår regjeringa å styrke regelverket for å ivareta pressens kildevern i etterretningstjenesteloven, bl.a. gjennom et nytt grunnvilkår i lovens kapittel 5. Det innebærer at målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd, eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frambringe kildeidentifiserende opplysninger som omfattes av etterretningstjenestelovens § 9-6 første ledd, bare kan iverksettes etter tillatelse fra domstolen, og bare dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Videre foreslår departementet at Etterretningstjenesten bare kan behandle opplysninger som kan identifisere en kilde etter § 9-6 første ledd dersom retten gir tillatelse til det. Etter gjeldende rett er beslutningskompetansen i slike saker tillagt Forsvarsdepartementet, og forslaget er grundigere omtalt i proposisjonen.

Departementet har videre fremmet forslag om å innføre domstolskontroll ved speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon når formålet med speilingen er å danne et informasjonsgrunnlag for etterretningsproduksjonen. Speiling er første steg i innhentingsprosessen som i etterretningstjenesteloven kalles tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Tilrettelagt innhenting er spesielt regulert i lovens kapittel 7 og 8 og beskrives nærmere i proposisjonens punkt 5.1. Forslaget om å innføre domstolskontroll også på speilingsstadiet omtales videre i proposisjonen, og også vilkårene domstolen skal prøve.

Kompetansen til å treffe beslutning om speiling er etter gjeldende rett tillagt sjefen for E-tjenesten. Det framgår av etterretningstjenesteloven § 7-3. I proposisjonen foreslås det derimot at denne beslutningskompetansen innskrenkes, dvs. at sjef for Etterretningstjenesten bare kan treffe beslutning om speiling av kommunikasjonsstrømmer når formålet med speilingen er å avklare om det er grunnlag for å be om rettens tillatelse til speiling etter lovforslagets § 7-3 første ledd. Med andre ord: Beslutningskompetansen er sterkt avgrenset. Regjeringa foreslår også å innføre behandlingsregler som skal sikre at denne formålsavgrensningen respekteres.

Komiteens flertall har merket seg at departementet etter en nærmere vurdering, og bl.a. på bakgrunn av høringen, har kommet til at reglene om domstolens prøving i saker om kildevern og speiling av kommunikasjonsstrømmer bør framgå direkte av loven, og ikke ved en generell henvisning til reglene i E-lovens kapittel åtte. Det foreslås også å rette noen inkurier og andre mindre endringer i E-loven.

Til slutt vil jeg bare nevne at Venstre har levert inn flere omfattende endringsforslag til lovteksten gjennom løse forslag i dag morges. Det er omfattende saker, og det er en omfattende sak vi diskuterer. Jeg er ikke overrasket over Venstres standpunkt, det framkommer tydelig i innstillinga, men jeg er nok litt overrasket over at disse endringene ikke kom mens Stortinget behandlet proposisjonen, sånn at det også kunne være gjenstand for diskusjon og vurdering i komiteen som har avgitt saken. Venstre kunne eventuelt også søkt lovteknisk bistand fra departementet for å fremme forslag på en ryddig måte. Jeg syns det ville vært veldig spesielt å skulle vedta denne typen endringer over bordet i Stortinget i dag.

Jeg er heller ikke enig i endringene. Jeg mener at de endringene regjeringa selv har fremmet til etterretningstjenesteloven, er kloke og fornuftige, og de ivaretar også de hensynene den forrige regjeringa var opptatt av når det gjelder å fange opp den internasjonale rettstilstanden. Venstre får argumentere for sine synspunkter og forslag, men i en så omfattende og til dels også teknisk komplisert og prinsipielt viktig sak er jeg ganske overrasket over at forslagene ikke ble fremmet under komiteens behandling av saken.

Rigmor Aasrud (A) [11:48:57]: Takk til saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken i sitt innlegg, som både redegjør for bakgrunnen for saken og for de endringene vi skal vedta her i dag. Jeg deler også saksordførerens undring over disse løse forslagene som er lagt fram i dag. Det gjør det ikke mulig for oss å ta stilling til dem, og vi kan heller ikke vurdere å stemme for dem.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Det er en styrke for landet vårt, for våre bedrifter og for våre innbyggere, men det gjør oss sårbare for digitale angrep. De mest alvorlige angrepene kan sette kritisk infrastruktur og grunnleggende samfunnsfunksjoner ut av spill. Mange av oss i denne salen har merket det, da Stortinget også har vært rammet av flere avanserte digitale angrep.

Slike operasjoner er et angrep på vårt demokrati. I dag er vi ikke godt nok rustet til å avdekke og avverge de mest avanserte truslene mot landet vårt i det digitale rom. Det gjelder særlig statlig spionasje, forberedelser til cyberangrep og grenseoverskridende terrorplanlegging.

Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har kommet med tydelige anbefalinger om å styrke vår digitale motstandskraft. Forsvarskommisjonen framhever at både Russland og Kina bruker cyberoperasjoner som en del av integrerte kampanjer for å drive informasjonskrigføring. De digitale angrepene som kan brukes til å skape sosial splittelse, spre tvil og skape mye kaos, kan også ramme oss.

Jeg er enig med dem som sier at vi ikke kan ha en analog etterretningstjeneste i en digital verden, og vi kan heller ikke bli avhengig av å motta informasjon om digitale angrep bare fra våre samarbeidsland. Vi må klare det selv. Trusselbildet er derfor alvorlig, og vi trenger gode digitale verktøy for å møte det.

Tilrettelagt innhenting er imidlertid et personverninngripende tiltak. Lovendringene i dag styrker rettssikkerheten og domstolskontrollen når det gjelder etterretningsarbeid. Det er fordi innhenting innebærer lagring av store data om norske borgeres kommunikasjon, og det er ikke noe vi kan ta lett på. Det er derfor bra at endringene vi i dag diskuterer, er grundig gjennomarbeidet, og at Norges menneskerettslige forpliktelser har vært dimensjonerende for utformingen av forslagene. Etterretningstjenesteloven inneholder derfor en rekke rettssikkerhetsmekanismer og garantier mot misbruk og vilkårlighet. Det er derfor viktig å understreke at de foreslåtte endringene vi diskuterer i dag, styrker rettssikkerhetsgarantiene i loven knyttet til retten til privatliv og pressens kildevern. Flere saker vil bli underlagt uavhengig kontroll.

Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina og den forverrede sikkerhetssituasjonen understreker alvoret vi som land står overfor. Det er derfor behov for å styrke Norges forsvarsevne og samfunnets motstandskraft. Tilrettelagt innhenting vil være et grep som bidrar til dette ved å styrke Etterretningstjenestens evne til å avdekke og motvirke avanserte utenlandske trusler mot Norge og norske interesser. Det er derfor nødvendig med tiltak av hensyn til nasjonal sikkerhet og for å verne både våre demokratiske verdier og befolkningen mot alvorlige trusler utenfra. Dagens lovendringer sikrer også den enkelte innbyggers rettssikkerhet, og det er et viktig tiltak i disse tider.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:53:18]: Tidlig deteksjon og samarbeid over landegrenser for å motvirke cyberangrep og terroranslag er komplisert – særdeles komplisert. Evnen til å sortere informasjon som grunnlag for en spisset etterretning eller tilrettelagt etterretning er derav svært viktig – å sortere store mengder informasjon og muligheter for å spisse etterretningen inn mot det som er sannsynlige trusler. Alt dette krever et lovverk som også sikrer individets rettigheter.

Det overordnede målet med forslagene er å styrke rettssikkerhetsgarantien i etterretningstjenesteloven. Flere av forslagene fremmes for å ivareta både Norges menneskerettslige og øvrige internasjonale forpliktelser. I hovedsak foreslås det at flere typer saker heller skal behandles og avgjøres av domstolene enn etter gjeldende rett. Det er positivt, men samtidig selvfølgelig krevende.

Regjeringen begrunner forslagene om uavhengig kontroll i flere saker med den internasjonale rettsutviklingen som har funnet sted etter vedtaket av den nye etterretningstjenesteloven, og at de fremmes for å ivareta Norges menneskerettslige og øvrige internasjonale forpliktelser.

Departementet foreslår å styrke reglene som skal ivareta pressens kildevern i etterretningstjenesteloven gjennom et nytt grunnvilkår i lovens kapittel 5. Det foreslås at målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9 første ledd, eller målrettet innhenting med en stor sannsynlighet for at innhentingen vil frambringe kildeidentifiserende opplysninger, bare kan iverksettes etter tillatelse fra domstolene og kun dersom det er strengt nødvendig og viker for nasjonale interesser.

Departementet har etter nærmere vurdering, og bl.a. på bakgrunn av høringen, kommet fram til at reglene om domstolenes prøving i saker om kildevern og speiling av kommunikasjonsstrømmer bør framgå direkte av loven, og ikke etter en generell henvisning til reglene i etterretningstjenesteloven. I proposisjonen foreslås særskilte regler, spesielt i kapittel 8, som angir hvilke krav som stilles til Etterretningstjenestens begjæringer, og hva domstolene skal prøve i de forskjellige sakskompleksene.

Vi ser at trusselaktørene i det digitale rom utnytter mulighetene som oppstår på grunn av ny teknologi og nye bruksmønstre. Vi opplevde selv hvordan dette kan utarte da vi her på Stortinget ble utsatt for et datainnbrudd i 2021. Den nye loven, med de endringsforslagene som er fremmet, er et viktig verktøy for å kunne avdekke og motvirke trusler i det digitale, komplekse rom.

Noen mener endringene fører til fullt frislipp. Det mener Senterpartiet er helt feil. Innhentingen må og skal gjøres på en måte som balanserer forholdet mellom den enkeltes personvern og hensynet til nasjonal sikkerhet. Dette gjelder også styrking av reglene som skal ivareta pressens kildevern.

Jeg ønsker å påpeke en misoppfatning om at Etterretningstjenesten kan drive etterretningsfaglig analyse i kommunikasjonsstrømmene som speiles. Det er litt teknisk formulert, men speiling er altså det første steget i en innhentingsprosess som i etterretningstjenesteloven kalles tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende og elektronisk kommunikasjon. Det er viktig at slike analyser kun kan gjøres i data som kommer fram etter søk eller innhenting som domstolene har tillatt. Her er domstolene altså inne på et veldig tidlig tidspunkt.

Arbeid innenfor dette området medfører et stort ansvar og må gjøres på en korrekt og fornuftig måte med god styring. En bred høring og en konstruktiv meningsutveksling i forkant av lovforslaget danner et godt grunnlag for dem som blir berørt av en slik lov.

Det er viktig å presisere at hovedformålet med etterretningstjenesteloven er å gi Etterretningstjenestens virksomhet sikker rettslig forankring ved å regulere etterretningsvirksomheten så åpent og detaljert som mulig innenfor rammen av legitime skjermingsbehov. Kompetansen til å treffe beslutninger om speiling etter gjeldende rett er lagt til sjef for Etterretningstjenesten, og også der er beslutningskompetansen strengt regulert.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:58:40]: Me deler alle målet om å avverja cyberangrep og styrkja den digitale motstandskrafta vår mot angrep utanfrå, men eg registrerer at det i dag er ganske ulike oppfatningar av kva det lovforslaget me diskuterer i dag, faktisk inneber. Etter mi vurdering botnar det i ulike syn på forholdet mellom stat og innbyggjar, og kor stor makt og kor mykje kontroll staten skal ha over den enkelte.

SV tilhøyrer den motsette leiren av fleirtalet her i dag, saman med presseorganisasjonar, sivilsamfunnsorganisasjonar og innbyggjarar som er opptekne av å styrkja heller enn å svekkja innbyggjarane si rettssikkerheit og ytringsfridom. SV meiner difor at lovendringane ikkje bør bli vedtekne, men bør sendast tilbake til regjeringa.

Innføring av såkalla tilrettelagd innhenting vil undergrava dei verdiane og fridomane me som samfunn skal verna om, då det i realiteten inneber at store delar av kommunikasjonen mellom norske borgarar vil bli lagra hos Etterretningstenesta.

Regjeringa og stortingsfleirtalet påstår at dette ikkje vil ha nedkjølande effekt på det offentlege ordskiftet. Eg er ikkje så sikker på det. Vissheita eller mistanken om at ein er overvaka, har allereie ein slik nedkjølande effekt, anten overvakinga blir utført av statlege styresmakter eller av kommersielle selskap, som jo ikkje er tema i dag.

Det er reell risiko for at innbyggjarar ytterlegare avgrensar ytringane sine i det digitale rommet som følgje av denne lovendringa. Dermed kan me få eit fattigare offentleg ordskifte og dårlegare demokratiske prosessar grunna frykt for at styresmaktene får tilgang til og lagrar informasjonen.

Lovforslaget er problematisk vurdert opp mot menneskerettane, som ytringsfridomen og òg retten til privatliv. Fleire høyringsinstansar peiker dessutan på at forslaget gjev dårlegare vern av Noreg sine menneskerettslege forpliktingar og av kjeldevernet enn det lovutkastet i høyringsnotatet frå 2022 gjorde.

SV er oppteke av nettopp kjeldevernet, og at det skal vernast. Eit godt kjeldevern er grunnleggjande for å få sanninga fram og vanskelege saker opp i dagslyset. Den kritiske journalistikken, som er så viktig for at me kan styra landet til beste for folk og klode, er avhengig av kjeldevern.

Eg meiner Stortinget bør høyra på presseorganisasjonane, som i sine høyringssvar ettertrykkeleg har varsla om at lovendringane inneheld uforholdsmessige inngrep i kjeldevernet. Saman med Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforeining, Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforeining er eg bekymra for at lovendringsforslaget, og spesielt §§ 7-3 og 8-10, bryt med menneskerettane og Grunnlova § 100 om ytringsfridom.

Det ligg i sakas natur at Etterretningstenesta er karakterisert av hemmeleghald. Det er vår plikt som lovgjevande organ å vedta lover som er klare og føreseielege. For ei lov som i stor grad skal praktiserast i hemmelegheit, blir dette etter mitt syn ekstra viktig. Endringane var meint å gjera lovverket tydelegare, men her har regjeringa dessverre enda opp med det motsette. Eg må seia meg einig med Datatilsynet i at lovendringane me skal røysta over her i dag, er alt anna enn tydelege. Det er eit demokratisk problem, og det vil bli ei utfordring for dei som skal handheva lova.

Eg tek derfor opp forslag nr. 1, frå SV, Raudt og Venstre, som ber om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget med eit forslag om endring av etterretningstenestelova som betre varetek prinsippa i menneskerettane.

Forslag nr. 2 skal vera trekt, og SV kjem subsidiært til å støtta Venstre sine lause forslag viss forslag nr. 1 ikkje blir vedteke.

Bjørnar Moxnes (R) [12:03:34]: Det er enklere å snakke om menneskerettigheter i andre land enn i eget. Et eksempel på det er den saken vi nå har til behandling. Her er Støre-regjeringen og stortingsflertallet i ferd med å innføre et lovverk som gir Etterretningstjenesten lov til å bedrive masseinnhenting av data fra norske borgeres kommunikasjon. Sånn som forslaget foreligger nå, vil Etterretningstjenesten kunne lagre kommunikasjon mellom norske borgere, deriblant kommunikasjon mellom journalister og kilder. Vi, og flere høringsinstanser, som Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Tekna, mener at dette er et uforholdsmessig inngrep i kildevernet. Det er dessverre en betydelig risiko for at denne lovendringen får en såkalt nedkjølende effekt, der befolkningen begrenser sine egne ytringer digitalt, med den effekt at det offentlige ordskiftet og demokratiske prosesser innskrenkes av frykt for myndighetenes overvåkning. Rødt mener at det er uakseptabelt å vedta et forslag som rammer både retten til privatliv, pressefriheten og ytringsfriheten. Derfor foreslår vi, sammen med SV og Venstre, å sende regjeringens forslag i retur, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et nytt forslag til etterretningstjenestelov, som bedre ivaretar menneskerettighetenes prinsipper.

En rekke FN-instanser og verdens fremste menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner har fordømt vestlige myndigheters brutale forfølgelse av varslere som Edward Snowden og varslerplattformer som WikiLeaks. Denne forfølgelsen og norske myndigheters stilltiende samtykke viser dessverre at varslere, også i vestlige land, har grunn til å frykte forfølgelse dersom hemmelige tjenester gis rett til masseinnhenting og -lagring av deres kommunikasjon med journalister, som altså dette forslaget innebærer. Forslaget føyer seg også inn i en urovekkende tendens i det norske samfunnet, for samtidig som det åpnes opp for stadig mer inngripende overvåkning av innbyggerne, har denne og foregående regjeringer på flere områder innskrenket innbyggernes innsyn i hva makthaverne foretar seg. Uansett hvilke påskudd som brukes, er ikke dette en oppskrift på å beskytte demokratiet, men på å svekke det. Rødts politikk er krystallklar: Vi vil styrke den norske forsvarsevnen og også evnen til å oppdage alvorlige etterretningstrusler mot Norge, men vi vil ikke svekke demokratiet og innbyggernes menneskerettigheter.

Jeg varsler at Rødt subsidiært vil stemme for Venstres løse forslag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:07:09]: Retten til privatliv er en grunnleggende forutsetning for et fritt, demokratisk samfunn. Rettigheten er bl.a. nedfelt i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette lovforslaget beskrives som at det er ment å styrke rettssikkerheten i etterretningstjenesteloven. Som Tekna sier i sitt høringsinnspill, forsterker dette forslaget de alvorlige samfunnsmessige ulempene som det å innføre tilrettelagt innhenting allerede har. Jeg er enig, og Venstres primære synspunkt er at lovforslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form. Det er det også flere grunner til.

For det første er regjeringens forslag til endringer i etterretningstjenesteloven unødvendig uklart. Dette er lovgivning som hjemler inngrep i retten til privatliv, og det bør kunne forventes at loven er tilstrekkelig klar og tilgjengelig. Som flere av høringsinstansene har pekt på, er ikke det tilfellet med dette lovforslaget. Dette er en lov som skal praktiseres i hemmelighet, og det bør derfor stilles strenge krav til lovens kvalitet. Det er en lov som skal brukes av domstolene, som i alle tilfeller må tolke inn internasjonal praksis og lovgivning som vi er bundet av. Men det er også en lov som skal brukes av etatene og kontrollorganene, og da burde det være mulig å lese ut av lovteksten hvordan loven skal anvendes, uten å måtte lene seg på andre kilder.

For det andre er det i strid med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol og Europadomstolen; det er Datatilsynet, Tekna, NRK og flere andre høringsinstanser klare på. Det nåværende forslaget har fjernet de kriteriene som følger av EU-dommen La Quadrature du Net and Others – og disse lå altså inne i høringsnotatet – uten at det er gitt noen god forklaring på hvorfor de er tatt ut i proposisjonen. Det ble foretatt en juridisk analyse av en interdepartementalt nedsatt gruppe da EU-dommen kom, og gruppen er i sin rapport klar på at disse kriteriene må være til stede. Fjerningen av disse kriteriene innebærer en svekkelse av domstolskontrollen som neppe er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

For det tredje uthuler forslaget domstolskontrollen. Etterretningstjenestens mulighet til å drive etterretningsfaglig analyse i selve kommunikasjonsstrømmene uthuler domstolskontrollen. EMDs praksis er helt klar på at hemmelig overvåkning, som det åpnes for i § 7-3, skal ha en uavhengig forhåndskontroll, altså før innsamlingen begynner.

For det fjerde sikrer ikke dette forslaget kildevernet godt nok. EMD har lagt til grunn at det er en høy terskel for myndighetsutøvelse som griper inn i kildevernet, og det er det gode grunner til. Kildevernet er begrunnet i allmennhetens behov for informasjon gjennom medias nyhetsformidling og fri formidling av synspunkter. Dersom journalistene må røpe kildene, vil dette kunne ha en dempende effekt på potensielle framtidige kilder, noe som også er slått fast av Høyesterett. Forslaget om at sjefen for E-tjenesten skal kunne speile kommunikasjonsstrømmene for teknisk analyse, åpner for et inngrep i kildevernet, og det bør være gjenstand for forutgående domstolskontroll.

Vårt utgangspunkt i komitébehandlingen var at det var lite klokt å forsøke å lappe på dette forslaget. Vårt primære standpunkt er derfor at lovforslaget må endres, slik at prinsippene i menneskerettighetene ivaretas. Når det nå ser ut til at dette ikke får flertall, har vi lagt fram en rekke løse forslag som vi vil stemme for subsidiært, og det har vi gjort for at flere skal få muligheten til å være med og bøte på noen av de mest problematiske sidene ved denne loven. For dette handler ikke om at vi ikke tar trusler på alvor. Det handler om at vi ikke skal gå for langt, at vi ikke skal la kampen mot trusler gå på bekostning av vår frihet og våre rettigheter. Dette forslaget legger opp til at nettopp de verdiene som vi skal beskytte, demokratiet vårt, ytringsfriheten, våre personlige friheter, kastes på båten. For det er en fundamentalt logisk brist i at vi som samfunn skal få mer trygghet ved å gi fra oss helt grunnleggende individuelle friheter.

Dette forslaget må også ses i sammenheng med andre større overvåkningstiltak som politiet og Etterretningstjenesten har fått hjemmel til å innføre, noe som også burde ha blitt tatt opp i proposisjonen. PSTs hjemler til å samle inn all åpent tilgjengelig informasjon fra internett, lagre IP-adresser og overvåke flypassasjerer innebærer samlet sett at myndighetenes mulighet til å overvåke borgerne har blitt betydelig utvidet de siste årene. Direktøren i Datatilsynet har tidligere uttalt at den samlede overvåkningen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert, og at muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene blir helt illusorisk. Dette er svært alvorlig, og dette vil ikke Venstre være med på. Vi stemmer derfor for at dette forslaget sendes tilbake til regjeringen, og jeg tar opp våre løse forslag i saken.

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:12:31]: Jeg er glad for at Stortinget i dag skal behandle endringene i etterretningstjenesteloven. Endringene vil sikre at loven er i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og sørge for fortsatt framdrift i utviklingen av tilrettelagt innhenting, som er av stor betydning for vår nasjonale sikkerhet.

Tilrettelagt innhenting ble vedtatt av Stortinget i 2020 etter å ha vært utredet i flere år. Tilrettelagt innhenting sikrer at Etterretningstjenesten har et moderne verktøy som er tilpasset tiden vi lever i.

E-tjenestens fremste oppgave er å innhente informasjon om utenlandske trusler og andre utenlandske forhold av betydning for rikets sikkerhet. For at Etterretningstjenesten skal kunne gjøre jobben sin, må tjenesten kunne hente informasjon der informasjonen befinner seg. I dag er det i all hovedsak i det digitale domenet. Vi må ha en digital etterretningstjeneste i en digital verden, og vi må ha en egen etterretningsevne på dette området.

Endringene i etterretningstjenesteloven følger opp utviklingen i internasjonal rettspraksis som har funnet sted etter at etterretningstjenesteloven ble vedtatt. Endringene innebærer at det innføres domstolskontroll i flere saker, både ved speiling av kommunikasjonsstrømmer – som er det første steget i tilrettelagt innhenting – og i saker som angår pressens kildevern.

Retten til privatliv og ytringsfrihet representerer sentrale verdier i vårt samfunn som må respekteres. Samtidig er det viktig å balansere hensynet til mer kontroll opp mot at vi også skal ha et effektivt etterretningssystem som setter Etterretningstjenesten i stand til å gjøre jobben sin. Gjør vi ikke det, klarer vi heller ikke å beskytte oss mot de mest alvorlige truslene i det digitale rom, som statlig spionasje, sabotasje og cyberoperasjoner.

Vi trenger ikke å se langt utenfor våre grenser for å se at vi står overfor en ny tid og et helt nytt alvor i sikkerhetspolitikken. Vi er nødt til å forstå verden vi lever i, og de utenlandske truslene vi kan bli utsatt for. Det er Etterretningstjenestens oppgave.

Det er min oppgave som forsvarsminister og Stortingets oppgave som lovgiver å sørge for at Etterretningstjenesten utstyres med de verktøy som er nødvendige, innenfor de rammene som en demokratisk rettsstat skal og må sette.

Etterretningstjenesteloven og endringene i denne er et resultat av grundige utredninger i flere omganger, der menneskerettighetene har stått helt sentralt. Det har kommet mange gode innspill i høringsrundene som har bidratt til å gjøre loven bedre og klarere.

De fleste sammenlignbare land har hatt etterretningssystemer som tilrettelagt innhenting i mange år. Jeg vil framheve at Den europeiske menneskerettsdomstol uttrykkelig anerkjenner at nasjonalstatene, i lys av dagens teknologiske forutsetninger og trusselbilde, har behov for å innhente elektronisk kommunikasjon for utenlandsetterretningsformål.

Samtidig oppstilles det strenge krav til effektive og adekvate rettssikkerhetsmekanismer mot vilkårlighet og misbruk. Det er avgjørende for lovligheten av slike systemer at de er underlagt effektiv kontroll av en uavhengig instans, fortrinnsvis av en domstol. Endringene i etterretningstjenesteloven som vedtas her i dag, sikrer at disse kravene ivaretas.

Utenlandsetterretning generelt og tilrettelagt innhenting spesielt er nødvendige tiltak i et demokratisk og digitalisert samfunn. Lovgrunnlaget for denne aktiviteten er i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser og øvrige grunnleggende prinsipper og verdier i en rettsstat.

Jeg er trygg på at Etterretningstjenesten, under oppsyn av domstolen og EOS-utvalget, vil forvalte tilliten og fullmaktene den har fått, på en legitim og forsvarlig måte, til beste for oss alle.

Nils-Ole Foshaug (A) [12:22:41]: I dag bruker både statlige og private aktører det digitale rom til angrep, sabotasje, påvirkningsoperasjoner og spionasje. Nye og sofistikerte metoder for nettverksoperasjoner utvikles stadig. De ulike trusselaktørene bruker de digitale kommunikasjonsplattformene til å planlegge bl.a. terrorhandlinger.

I Etterretningstjenestens rapport Fokus 2023 står det at vi kan forvente at bruken av nettverksoperasjoner i påvirknings- og etterretningsøyemed vil intensiveres, og at land har cyberoperasjoner som foretrukken innhentingsmetode. Dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon gjør at behovet for tilrettelagt innhenting er større enn noen gang for å kunne avverge alvorlige trusler og angrep mot Norge.

Tilrettelagt innhenting skal styrke Etterretningstjenestens evne til å avdekke og motvirke avanserte utenlandske trusler mot Norge og norske interesser, dette av hensyn til nasjonens sikkerhet og til å verne våre verdier, vårt demokrati og vår befolkning mot alvorlige trusler utenfra.

Vi ser oftere enn før at våre verdier og friheter utfordres gjennom digitale angrep, angrep mot sårbar infrastruktur, samfunnskritiske institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Terrorrelatert aktivitet og annen sikkerhetstruende virksomhet kan foregå fordekt, og da må vi ha verktøy til å avdekke og stoppe det.

Etterretningstjenesteloven er et redskap vi har for å forhindre statlige og private aktører i å kunne ramme Norge og rikets sikkerhet. Formålet med endringene vi diskuterer i dag, er å styrke rettssikkerhetsgarantiene i loven.

Er denne saken uproblematisk og enkel? Nei, på ingen måte. I Arbeiderpartiet har vi hele tiden vektet for og imot. Tilrettelagt innhenting er personverninngripende, det innebærer lagring av store mengder data om norske borgeres kommunikasjon. Derfor har det vært viktig at etterretningstjenesteloven inneholder påkrevde rettssikkerhetsmekanismer og garantier mot misbruk og vilkårlighet.

Lovforslaget er utformet innenfor de menneskerettslige rammene som følger av Den europeiske menneskerettsdomstol. Innhenting av elektronisk kommunikasjon må være underlagt uavhengig kontroll. Etterretningstjenesten kan ikke drive etterretningsfaglig analyse i kommunikasjon som speiles, analysen kan kun gjøres i data som kommer fram etter søk eller innhenting som domstolen har tillatt.

Reglene om innhenting og behandling av opplysninger som kan identifisere anonyme kilder, er utformet på bakgrunn av Den europeiske menneskerettsdomstol. Reglene som skal ivareta pressens kildevern i etterretningstjenesteloven, styrkes.

Risikoen ved ikke å gjøre nødvendige endringer i etterretningstjenesteloven kan være katastrofal. Tilrettelagt innhenting vil gi anledning til å innhente informasjon som kan bidra til å avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomheter. I dag er vi avhengige av å motta slik informasjon fra andre lands tjenester, og de har ikke norske interesser som prioritet. Det bør også være et tankekors for dem som stemmer imot de foreslåtte endringene.

Jeg vil også minne om at Stortinget har besluttet at loven skal evalueres senest fire år etter at loven er satt i kraft. Det kommer til å skje.

Til slutt: Jeg reagerer på bruken av begrepet masseovervåking. Dette er ikke masseovervåking. Jeg skal være med på at det er masselagring, men dette er ikke en masseovervåking fra myndighetenes side.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:27:10]: Det er absolutt ikke vanskelig å se dilemmaene i en sak om tilrettelagt innhenting. Det er mange prinsipielle sider ved det, og det er også en av årsakene til at tilrettelagt innhenting først ble foreslått for Stortinget i en proposisjon som hadde en grundig forbehandling gjennom både Lysne-utvalget og annen informasjonsinnhenting. Det var også en utsatt iverksettelse av kapitler i loven som omhandler tilrettelagt innhenting, for å fange opp den internasjonale rettstilstanden. Det var noe vi fra den forrige regjeringa mente var riktig å gjøre, nettopp fordi vi ikke ønsket å innføre en lov i Stortinget der rettstilstanden internasjonalt kunne kreve endringer ganske raskt.

Der jeg har større problemer med å følge dem som er uenige i disse lovendringene, er med tanke på hvordan man har tenkt å motvirke det økte etterretningstrykket – den økte faren for sabotasje, spionasje og cyberangrep mot Norge – uten å gi Etterretningstjenesten de virkemidlene de trenger, innenfor strengt definerte rammer, klare lovhjemler og snevre unntaksbestemmelser.

Jeg syns også det er et stort paradoks at de som er imot både tilrettelagt innhenting og disse lovendringene, lener seg på våre samarbeidende etterretningstjenester, som har full tilgang til å innhente disse opplysningene. Men de har, som også representanten Foshaug sa, for det første ikke norske interesser primært i tankene, eller norske etterretningsbehov. Det er heller ikke slik at vi får denne informasjonen i sanntid, og dermed kan vi heller ikke på en like effektiv måte avverge f.eks. handlinger som dreier seg om store cyberangrep eller terroraksjoner.

Det er også, mener jeg, et paradoks at man er veldig prinsipielt uenig i at Norge skal sette sine egne lover, sin egen ramme og sin egen måte å drive tilrettelagt innhenting på, når det er prinsipielt vanskeligere at vi skal gjøre oss avhengige av våre samarbeidspartnere og allierte, og at de gjør det samme for oss.

Det er for så vidt også fristende å peke på at partiene som er imot disse lovendringene og loven – særlig Venstre, men for så vidt også både Rødt og SV – flere ganger har pekt på og advart mot bl.a. økt kinesisk innflytelse og økt kinesisk etterretningsvirksomhet i Norge, men de ønsker da ikke å legge til rette for at Etterretningstjenesten skal kunne beskytte Norge på en effektiv måte.

Avslutningsvis vil jeg peke på at det framkommer en del påstander i innstillingen fra Venstre, Rødt og SV som jeg mener er uriktige, og som for så vidt svares ut i innstillingen, men som jeg likevel ønsker å løfte her. Det ene er at Etterretningstjenesten kan ikke drive etterretningsfaglig analyse i kommunikasjonsstrømmene som speiles; det kan bare skje etter søk og innhenting som domstolen har tillatt. Det andre er at det ikke er funnet belegg for at tilrettelagt innhenting generelt vil medføre en nedkjølende og samfunnsskadelig effekt, og de foreslåtte lovendringene er jo nettopp ment for å styrke rettssikkerhetsgarantiene.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at bestemmelsen om disse såkalte hastesakene er en veldig snever unntaksregel. Den skal fungere som en helt tydelig sikkerhetsventil av hensyn til nasjonal sikkerhet. Men så skriver de tre partiene, Venstre, SV og Rødt, at dersom hastekompetansen «i praksis blir regelen» – og da mener jeg at man forutsetter utstrakt misbruk, og man forutsetter at verken domstolskontrollen eller EOS-utvalgets kontroll fungerer. Det mener jeg både er feil og grunnløst, og jeg mener også at det er en ganske spekulativ påstand.

Så dette er en helt nødvendig lovendring for å bringe norsk rett i tråd med den internasjonale rettstilstanden. Det er et helt nødvendig verktøy for norsk etterretningstjeneste for å kunne bidra til å kartlegge, varsle og motvirke mulige ytre trusler mot rikets sikkerhet og selvstendighet og viktige nasjonale interesser, både i fredstid og i krise- og krigstid. Ikke minst er det helt nødvendig å gi Etterretningstjenesten mulighet til å følge informasjonen der informasjonen er, for å kunne gjøre beskyttelsen av oss alle effektiv.