Presidenten
[11:38:53 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Irene Ojala (PF) [11:39:32 ] (ordfører for saken): Som sakens
ordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet og gi en kort oversikt
over komiteens behandling av saken.
Representanter
fra Rødt har fremmet dette forslaget om at helsepersonell som er
utdannet utenfor EØS og bosatt i Norge, skal få autorisasjon uten
kostnader mot at de inngår arbeidsavtaler med bindingstid i offentlig helsetjeneste.
Komiteen har ikke avholdt høring, men vi har mottatt helse- og omsorgsministerens
uttalelse om forslaget.
Det er ulike synspunkter
i saken. Jeg regner med at komitémedlemmene gjør rede for sine respektive
syn der det er uenighet. Jeg skal si litt om hvor det er enighet.
Hele komiteen
er enig med forslagsstillerne i at det bør legges til rette for
at helsepersonell som er utdannet utenfor EØS og bosatt i Norge,
kan arbeide og bruke sin kompetanse i helsetjenesten her. Norge
trenger folk med kompetanse til og ønske om å arbeide i helse- og omsorgssektoren.
Samtidig må vi øke egen utdanningskapasitet, slik at vi ikke fortsetter
å være avhengig av utenlandsk utdanningskapasitet. For å øke tilbudet
av studieplasser må det også bli flere praksisplasser.
En samlet komité
understreker betydningen av at godkjenningsordningene sikrer nødvendig
kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, slik at pasientsikkerheten
alltid ivaretas.
Det fremmes to
mindretallsforslag i innstillingen. Rødt, SV og Pasientfokus fremmer
et forslag der vi peker på det pågående arbeidet i Helsedirektoratet,
og at det der bør komme forslag til hvordan utdanningen kan gjøres
kostnadsfri mot en bindingstid i offentlig helsetjeneste. Et annet
mindretall, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus,
mener regjeringen bør få på plass et hurtigløp for helsepersonell
som har tatt utdanning utenfor EØS, og som er bosatt i Norge.
Komiteens flertall
rår Stortinget til ikke å vedta Dokument 8:180 S for 2022–2023.
Jeg tar opp de
to nevnte forslagene.
Presidenten
[11:41:31 ]: Da har representanten Irene Ojala tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Cecilie Myrseth (A) [11:41:44 ] : Vi har store utfordringer
knyttet til mangel på helsepersonell, og vi må anerkjenne de utfordringene
som personell utdannet utenfor EØS-området kan oppleve gjennom dagens
autorisasjonsordninger. Historien om Galyna, som har flyktet fra
krigen i hjemlandet sitt, Ukraina, og som har kommet hit og ønsker
å utføre sin legeprofesjon, gjør selvfølgelig også inntrykk på oss.
Vi trenger folk med helsefaglig kompetanse i Norge, og behovet for
det er særlig stort i distriktene, hvor helsepersonellmangelen er
veldig prekær.
Jeg vil minne
om at formålet med godkjenningsordningene som vi har i dag, er å
verne om pasientsikkerheten. Det er derfor avgjørende at godkjenningsordningene
nettopp sikrer at helsepersonellet som jobber i helse- og omsorgstjenestene
våre, har den nødvendige kunnskapen. Det betyr ikke at ordningene
ikke kan gjøres bedre. Jeg er glad for at det allerede er satt i
gang et arbeid i Helsedirektoratet der mulige forbedringer i systemet
for godkjenning skal vurderes. Helsedirektoratet skal se på hvordan
ordningene kan forenkles, og hvordan de nordiske landene har løst
det. Det arbeidet vil være ferdig til vinteren.
Helsepersonellkommisjonen
har uttalt at det bør være et mål at personer med utdanning fra
land utenfor EØS kan få sin medbrakte kompetanse godkjent i det norske
arbeidsmarkedet. Det vil følges opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Arbeiderpartiet
mener at både det arbeidet som er igangsatt i direktoratet, helsepersonellkommisjonens anbefalinger
og relevante høringsinnspill i denne sammenhengen må ses på samlet,
slik regjeringen legger opp til. Vi mener det er den riktige veien
å gå for å sikre helhet og sammenheng i de tiltakene vi gjennomfører for
å klare å utdanne og rekruttere nok personell, og beholde det helsepersonellet
vi har, i tjenesten. Derfor mener vi at det er uklokt å stemme over
uferdige enkeltforslag, som det som foreligger nå.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:44:00 ] (komiteens leder): Jeg
skal være kort. Jeg vil bare si at vi i Høyre har merket oss at
det er igangsatt et arbeid for dette i Helsedirektoratet, som forrige
taler også nevnte. Det er viktig at vi raskere kan ta i bruk de
ressursene vi trenger i norsk helsetjeneste, også helsepersonell
som er utdannet og har arbeidet – sikkert i mange år – i land utenfor EØS,
men vi er, som regjeringspartiene og flere andre, opptatt av at
dette bør gjøres på en helhetlig og grundig måte. Vi viser til det
i våre merknader og vil derfor ikke støtte de forslagene som er
fremmet nå, men ser frem til at først Helsedirektoratet og deretter
regjeringen kommer frem med forslag til nye tiltak og måter å gjøre
det på, slik at man tidligere kan godkjenne utdanning også fra utenfor
EØS.
Hans Inge Myrvold (Sp) [11:45:21 ] : Det er, som fleire framhevar
frå talarstolen, ei stor utfordring med mangel på helsepersonell
og med misforholdet mellom tala på helsepersonell og innbyggjarar
og forventningar til helsetenesta, som vil auka i åra som kjem.
Me treng alle
som vil jobba i tenesta og som har kompetanse til å jobba i tenesta.
Det er difor bra at komiteen er samd om at helsepersonell utdanna
i land utanfor EØS kan få autorisasjon og arbeida i Noreg. Samstundes
er det ein grunn til at me har autorisasjonsordningar og godkjenningsordningar.
Me i denne salen har eit ansvar for å sikra naudsynt kompetanse
og kvalitet i helse- og omsorgstenesta. Pasienttryggleik må vera i
sentrum.
Eg er oppteken
av at dei som kjem til Noreg for å arbeida, bu og leva, skal få
bruka kompetansen sin i arbeidslivet. Det er difor svært bra at
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å kartleggja nettopp kva for
helsefaglege yrkesgrupper som har behov for tilbod om kompletterande
utdanning for personar med utdanning utanfor EØS. Dette må sjølvsagt
skje i samarbeid med universitets- og høgskulesektoren.
Med bakgrunn i
dette og arbeidet regjeringa gjer, vil det sjølvsagt ikkje vera
grunnlag for Senterpartiet til å støtta det framsette representantforslaget.
Bård Hoksrud (FrP) [11:47:27 ] : Jeg tror vi kan slå fast med
en gang at alle er enige om at pasientsikkerheten er det aller,
aller viktigste, og at det må man ivareta på en god måte, men det
må jo kunne gå an å gjøre ting på en litt mer effektiv og smartere
måte. Det er det dette handler om, og det er det jeg opplever at
dette forslaget handler om.
Jeg hører noen
si at Helsedirektoratet har satt i gang, og at man nå skal se på
dette. Ja, det er kjempebra, men vi sliter altså fortsatt med at
folk som har tatt utdannelsen sin i EU, har problemer med å få den
godkjent og få den lille ekstrakompetansen som de må ha som påfyll, f.eks.
psykologstudentene som har tatt utdannelsen sin i Ungarn. Det er
det ikke tvil om. Jeg har kjempestor forståelse for at forslagsstillerne
kommer med dette forslaget, for det handler om at man er utålmodig.
Det er ikke minst jeg når jeg får tilbakemeldinger fra folk som
f.eks. Trondheim Private Omsorgstjenester, som hadde 17 ukrainske
sykepleiere, ferdig utdannet og med norskkunnskap, som satt i flere
måneder i 2022 og ikke fikk lov til å begynne å jobbe. St. Olavs
hospital skrek etter sykepleiere, og kommunene skrek etter kompetansen
og å få folk i jobb. En av kommunene trengte til og med en ALS-sykepleier,
og en av de 17 kvinnene hadde faktisk den kompetansen, og så klarer
ikke myndighetene å sørge for å få på plass godkjenninger som gjør
at man kan begynne å jobbe i dette landet. Da er det ikke rart at man
begynner å stille spørsmål og faktisk fremmer forslag.
Jeg har hørt representanter
fra regjeringspartiene som er så fornøyd med at det er ting i gang.
Ja, det er bra at det er ting i gang, men det må gå fortere! Vi
trenger å få fortgang, sånn at vi får de folkene inn i disse jobbene. Nå
har helsepersonellkommisjonen kommet og fortalt hvilke utfordringer
vi står overfor. Da må vi i hvert fall sørge for at vi kan ta i
bruk den ressursen som er der, på raskest og best mulig måte for
dem det gjelder, og for å ivareta pasientene og sikkerheten og tryggheten
til dem som skal få denne hjelpen. Det er fullt mulig, men det handler
om at man må få ut fingeren, få opp handlingsviljen og faktisk gjennomføre.
Det er den samme
diskusjonen vi har hatt om norske leger som har utdannet seg i Danmark
og tatt praksisen der, og som ikke får lov til å begynne å jobbe
i Norge – eller: De får lov til å jobbe her i et år, og så må de
reise tilbake til Danmark igjen hvis de ikke tar LIS1 i Norge, som
det er mange som står og venter på fordi denne regjeringen sørger
for at det ikke ble så mange LIS1-plasser som man egentlig hadde
lagt opp til.
Det er bare én
ting å si: Vi er med på og støtter forslag nr. 1. Vi må komme i
gang, sånn at vi får disse folkene ferdig utdannet, at man får på
plass det løpet som gjør at sykepleiere som trenger noe ekstra eller
faglig påfyll, får det kjapt og kan gå ut og jobbe. Det er bra for samfunnet,
det er bra for den enkelte, og det er bra for alle.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:50:37 ] : Norge står i en så
alvorlig mangel på helsepersonell at selv de store byene har problemer
med å rekruttere tilstrekkelig personell til å drive forsvarlige
helse- og omsorgstjenester. Helseforetakene og kommunene brukte
i 2022 over én milliard kroner hver på innleie av vikarer. Samtidig
er det et stort antall sykepleiere, leger, farmasøyter, jordmødre,
bioingeniører og andre grupper med helsepersonell som bor i Norge
og som ikke får brukt kompetansen sin fordi utdanningen deres er
tatt i land som er utenfor EØS, og fordi veien til å få den godkjent er
både veldig lang og veldig kostbar.
Selvfølgelig er
det nødvendig å sikre at helsepersonell som skal jobbe i Norge,
har kompetanse tilpasset norsk helsevesen. Det er ikke det dette
forslaget handler om, men at løpet til norsk autorisasjon i dag
er så byråkratisk, komplisert og dyrt at vi går glipp av kompetanse og
kapasitet som vi sårt trenger.
Det kommer en
rapport i løpet av året som skal se på forenklinger av prosessen
fram mot autorisasjon for helsearbeidere med utdanning fra land
utenfor EØS. Det er nødvendig, men de økonomiske barrierene må det
også gjøres noe med. Så langt har kursene og prøvene som leder til
autorisasjon, i all hovedsak vært drevet til selvkost. I Sverige,
derimot, er veien til autorisasjon gratis utover en avgift på 870 kr.
Eksempelvis koster fagprøven for leger nesten 50 000 kr, og kurs
i legemiddelhåndtering koster 25 000 kr. For leger vil bare kurs-
og prøveavgifter beløpe seg til mer enn 100 000 kr. Mange av de menneskene
det gjelder, er kommet til Norge og ikke kommet seg i arbeid – det
er vel det som er hele problemet her – og da kan en sånn kostnad
være en helt uoverstigelig barriere.
Samtidig bruker
kommunene og sykehusene mye penger på kommersielle vikarbyråer som
tar en hårreisende sum for tjenestene sine. Vikarbyråene tar så
mye som 50 000 kr per uke for en lege, og det vil si at på to uker
kunne det finansiert en hel autorisasjon. Vi mener at vi heller
bør bruke pengene på folk som har bosatt seg i Norge, og som skal
bo her framover, og at å legge til rette for å bruke den kunnskapen
og kompetansen de har, vil være lønnsomt fra dag én. Det er lønnsomt
for samfunnet og lønnsomt for personene det gjelder.
Det forslaget
som Rødt er med på i innstillingen, handler om at man i det pågående
arbeidet, som flere har vært innom, skal inkludere forslag til hvordan
utdanningen kan gjøres kostnadsfri ved bindingstid i det offentlige
helsevesenet. Det forslaget som min kollega, representanten Aydar,
har lagt fram til behandling i komiteenes arbeid, mener jeg ikke
er særlig radikalt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:53:46 ] : Eg vil takke Raudt for
å ha teke dette initiativet og fått denne saka på dagsordenen. Det
er behov for å snu norsk politikk frå å vere ein politikk der vi
nær sagt skal beskytte oss mot at for mange frå land utanfor Europa/EØS
kjem til Noreg for å søkje lykka, som det heiter, til å bli ein
politikk der vi faktisk må strekkje oss for å vere eit godt land
og ta imot fleire. Vi kjem til å trenge fleire folk, fleire hender,
i både offentleg sektor og privat næringsliv, og det er noko vi
må både ønskje velkomen og leggje til rette for på ulike måtar.
Det er ei politikkendring som må kome, og Venstre har vore oppteke
av det i ulike samanhengar. Denne gongen gjeld det helsepersonell,
sjølvsagt med eit visst bakteppe, men den generelle problemstillinga
som blir teken opp, er viktig og blir berre viktigare og viktigare
i framtida.
Venstre er glad
for at regjeringa no varslar at ho er i gang med eit løp om dette,
at det er på gang eit arbeid som skal sikre at vi får på plass ein
heilskapleg politikk for å ta imot helsepersonell frå utanfor EØS-området,
og at det skal vere ferdig etter sommaren. Likevel kan ikkje Venstre
sjå noka motsetning mellom det regjeringa varslar her og det å støtte
framlegg nr. 1, frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus,
som er å understreke at det er viktig å få på plass ikkje berre
eit system for å ta imot dei med utdanningar frå utanfor EØS, og leggje
til rette for at dei skal få kome inn og bli godkjende i Noreg,
men at det òg kan skje i hurtigløp, slik at dette går raskt. Vi
understrekar at det må vere ein del av det systemet som kjem. Dette
er eit innspel til regjeringa sitt arbeid, som eg ikkje kan sjå
noko problem med at vi vedtek på Stortinget i dag, så eg vil med
dette varsle at Venstre kjem til å støtte framlegg nr. 1, frå Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:56:13 ] : Det er viktig at helsepersonell
som har utdanning fra andre land og som er bosatt i Norge, får muligheten
til å benytte sin kompetanse. Likevel, ut fra et kvalitets- og pasientsikkerhetsperspektiv
er det viktig at vi er trygge på at helsepersonellet holder et godt
faglig nivå.
Formålet med autorisasjonsordningene
er først og fremst å ivareta pasientenes sikkerhet, og å gi trygghet for
at helsepersonell med en tittel har bestemte kvalifikasjoner. De
ordningene som etableres for å gi autorisasjon i Norge, må sikre
at søkere har disse nødvendige kvalifikasjonene.
Jeg ga i årets
tildelingsbrev Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere de ulike virkemidlene
for at helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS kan bruke
sin kompetanse her i landet.
Ett tema er fagprøver.
En del av søkerne med jevngod utdanning må gjennomføre en fagprøve.
Helsedirektoratet skal vurdere endringer i avtaler de har med universitets-
og høyskolesektoren om fagprøvene, inkludert mulighet til forberedelser,
behov for flere prøvesteder og flere prøveforsøk.
Et annet tema
er kompletterende utdanning. For noen av helsepersonellgruppene
som har en utdanning som ikke blir vurdert som jevngod med norsk
utdanning, kan kompletterende utdanning være aktuelt. Helsedirektoratet
skal foreta en helhetlig kartlegging av hvilke helsefaglige yrkesgrupper
som har behov for kompletterende utdanning, og hvordan behovet best kan
løses i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren.
Representantene
Aydar og Bae Nyholt foreslår et kostnadsfritt kvalifiseringsløp
til norsk autorisasjon. Det vil gi økte utgifter og må dermed vurderes
i budsjettsammenheng.
Representantenes
forslag har gode intensjoner, men er smalere enn det brede oppdraget
som allerede er gitt til Helsedirektoratet. Det vil også kreve en
god del ekstra utredninger og planlegging. Helsedirektoratet skal
levere på oppdraget i oktober. Arbeidet vil være basert på den erfaringen
og det kunnskapsgrunnlaget som direktoratet har som søknadsbehandler,
i tillegg til erfaringer fra andre nordiske land med tilsvarende
utfordringer.
Jeg vil følge
opp utredningen når vi får den. Jeg mener derfor det ikke er hensiktsmessig
å gå videre med representantenes forslag.
Presidenten
[11:58:54 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Sakene nr. 4–6
vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel