Presidenten
[12:00:54 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Henning Wold (H) [12:01:36 ] : Jeg vil først takke komiteen
for et godt samarbeid. Tilrådingene for endringer i postloven fremmes
av en samlet komité.
Prop. 4 LS for
2023–2023 ble trukket tilbake av regjeringen fordi det var uenighet
rundt forståelsen av hvem som i dag er omfattet av tilbyderbegrepet
i postloven. I Prop. 81 LS for 2022–2023 er de øvrige endringene, som
altså ikke dreier seg om tilbyderbegrepet, fremmet på nytt.
I Prop. 81 LS
for 2022–2023 foreslår regjeringen å legge til rette for å ta EUs
pakkepostforordning inn i EØS-avtalen og i norsk rett. Som del av
implementeringen av pakkepostforordningen foreslås det å endre vektgrensen
for lettgods i § 4 nr. 3, fra inntil 20 kg til inntil 31,5 kg.
Videre foreslås
det å oppheve bestemmelsen om brukerklagenemnd for postsaker og
endring av klagemyndighet. Endringen innebærer at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,
Nkom, vil behandle postklager fra forbrukere der tjenesten ikke
har grunnlag i kjøpsavtale, samt alle postklager fra juridiske personer,
altså bedrifter.
I tillegg skal
Nkom behandle postklager fra gårdeiere og postkasseeiere om misbruk
av sonenøkler. Nkom skal fremdeles behandle tvister mellom tilbydere
av posttjenestene og tvister mellom eier av postboksanlegg og tilbyder
av posttjeneste.
Det foreslås også
å overføre deler av ansvaret for forvaltning av det offentlige postnummersystemet
fra Posten Norge AS til Nkom. Departementet foreslår en ansvarsfordeling
av forvaltningen mellom Nkom og tilbyder med leveringsplikt, som
per i dag er Posten.
Til sist foreslås
det å endre bestemmelsen om krav til politiattest, slik at det ikke
lenger gjelder et krav om at tilbyder må innhente ordinær politiattest
ved tilbud om stilling som medfører behandling av postsendinger.
I stedet foreslås det at tilbyderen kan innhente ordinær politiattest
dersom tilbyderen selv vurderer det som hensiktsmessig.
Høyre er glad
for at regjeringen bestemte seg for å gå en ny runde på endringene
rundt tilbyderbegrepet som lå i Prop. 4 LS for 2022–2023. Vi vil
understreke at implementeringen av pakkepostforordningen etter denne
tilrådingen ikke skal tas til inntekt for en utvidelse av postlovens
virkeområde for øvrig. Det har også en enstemmig komité stilt seg
bak, og det er en enstemmig komité som støtter proposisjonen.
I Prop. 102 L
for 2022–2023 er det foreslått en endring om å innhente opplysninger
som er omfattet av taushetsplikt i folkeregisteret. Årsaken er at
leveringspliktige tilbydere av posttjenester har behov for informasjon
fra folkeregisteret om klientadresser i den lovpålagte driften av
et adresseregister. Forslaget har ikke vært på høring. Departementet
mener at det kun er Posten Norge lovhjemmelen har virkning for.
Det er også en samlet komité som stiller seg bak denne proposisjonen.