Stortinget - Møte fredag den 2. juni 2023

Dato: 02.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 454 S (2022–2023), jf. Dokument 8:186 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:04:42]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Kristoffer Robin Haug og Rasmus Hansson om bedre og billigere kollektivtilbud til alle (Innst. 454 S (2022–2023), jf. Dokument 8:186 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Det er for så vidt en samlet komité som mener det er viktig å satse på bedre og billigere kollektivtransport. Flere kollektivreiser er et viktig klimatiltak for å få kuttet de utslippene som trengs i transportsektoren. Med en for så vidt samlet komité har det for så vidt vært greit å være saksordfører i denne saken. Derfor går jeg rett over på SVs utgangspunkt i denne saken.

Bedre kollektivtransport vil gi bedre byer å bo i, og billigere kollektivtransport har også god fordelingsprofil. Også SV er bekymret for den kraftige reduksjonen i antall kollektivreisende. Antall reisende er nå på vei opp igjen, men man er likevel langt fra de tallene man hadde før pandemien. Derfor mener vi i SV det er på tide med et krafttak for kollektivtransporten.

Det er særlig tre forslag i denne saken jeg vil framheve. For det første: Jernbanedirektoratet anbefaler at det gjøres videre vurderinger av hvordan vi kan utvikle nye produkter for å stimulere til økt kollektivbruk utenfor eget fylke blant ungdom, og vi støtter denne anbefalingen. Vi tror at et nasjonalt reisekort vil gjøre kollektivreiser enklere for den enkelte. Vi kan se til både Østerrike og Tyskland, som har innført et nasjonalt reisekort for innbyggerne som gir dem mulighet til å reise i hele landet med både buss og tog.

Videre: Studenter er en gruppe med stram økonomi. Det er derfor viktig for mobiliteten til denne gruppen at det er god rabatt på kollektivtilbudet til alle studenter.

Til slutt: I fjor var det 40 000 timer med forsinkelse på jernbanen. Jernbanen har ikke opplevd så mye forsinkelser på 13 år. Det er et stort behov for å øke vedlikeholdet av jernbanen i Norge, og god beredskap på jernbanen er avgjørende for publikums tillit til jernbanen. Gjennom det siste året har det oppstått hendelser på jernbanen der reisende ikke har opplevd beredskapen i sektoren som god nok.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV står bak.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Jone Blikra (A) []: Hele komiteen er opptatt av et best mulig kollektivtilbud. Mange av de forslagene som er fremmet, er til dels innenfor fylkeskommunalt ansvar og til dels noe som vil bli besvart i Nasjonal transportplan.

Jeg vil framheve en felles merknad som vi har sammen med Høyre, Senterpartiet, SV og Venstre om ekspressbussituasjonen. Det er viktig at ekspressbussene blir en del av det kollektivtilbudet vi har i de ulike regionene, og jeg er glad for at regjeringen har signalisert at man ønsker å tilrettelegge for akkurat det. Jeg ønsker å ta et eksempel fra egen region, hvor byvekstavtaler har sørget for at vi får gode billettpriser innenfor området som er omfattet av avtalen. For 430 kr i måneden kan man kjøre buss så mye man vil. Er man derimot utenfor området og må kjøre ekspressbuss for å komme dit i helgene fordi det ikke er skolebuss, koster det 1 000 kr tur-retur for å komme til det området som har tilbud. Det viser at ekspressbusstilbudet må forbedres, og ekspressbusstilbudet er en viktig del av et felles kollektivtilbud. Vi kan ikke ha en situasjon hvor man får en tidobling av billettprisen fordi man er utenfor en grense.

Trond Helleland (H) []: De debattene vi har fra nå av og ut dagen, er egentlig debatter som vil være mer interessante om et år, når vi skal diskutere Nasjonal transportplan. De er likevel greie som en oppvarmingsøvelse, og det å styrke kollektivtrafikken, som Miljøpartiet De Grønne har lagt til rette for i dette forslaget, er jo noe som – som flere har sagt – alle egentlig er positive til, med litt ulike innfallsvinkler.

For Høyre er det viktig at vi fortsetter arbeidet med byvekstavtalene. Vi ønsker at arbeidet med både Tromsø, Nedre Glomma og Kristiansand-regionen blir forsert, og vi støtter intensjonen om at disse avtalene ikke skal gå på bekostning av rammene i eksisterende byvekstavtaler. Vi er også positive til å stimulere til kollektiv, sykkel og gange andre steder i landet, og vi viser til tilskuddsordningen for mindre byområder som et viktig bidrag her.

I NTP-en som vi er inne i nå, er det lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning på totalt 600 mill. kr tidlig i planperioden for å styrke satsing på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. Det er viktig at denne ordningen også får lov til å vokse fram, for som Jone Blikra nettopp var inne på: Det er mindre byer og mindre tettsteder som også har behov for gode kollektivløsninger, og særlig det å komme seg fram mellom regionene er viktig. Vi har derfor vært med på et forslag som allerede er fremmet av representanten Fagerås, om å følge opp ambisjonen om å styrke satsingen på kollektivtransport, sykkel og gange i mindre byområder.

Også dette med universell utforming er viktig, og vi ser nå at det er en utfordring med de nye fjerntogene. Det er jo slik at plattformhøydene er ulike, men vi lever i 2023, så en skulle tro at det var mulig å finne løsninger som gjør at også folk i rullestol kan komme seg på de nye togene som bestilles.

Ekspressbussene er viktige, og det er riktig at de har vært drevet – og skal drives, egentlig – uten offentlige tilskudd. Spørsmålet er hva slags tilskudd fylkeskommunene og andre kan bidra til for å gi også folk i mindre, tettbygde strøk gode tilbud for å kunne ta ekspressbussene, som erstatter tog i mange deler av landet.

Vi ønsker naturligvis å ta den diskusjonen om pris på kollektivtilbud og hvordan den skal være i tiden som kommer, men det er altså 800 millioner kollektivreiser i Norge hvert år. Hvis det skulle ha vært gratis – jeg har ikke gjort regnestykket ordentlig, men la oss si at det er 20 kr i snitt – er det et støttebehov på 16–17 mrd. kr. De pengene har vi ikke nå, og jeg tviler på at vi får dem, men vi må finne gode løsninger for at folk skal få gode tilbud.

Geir Inge Lien (Sp) []: Vi brukar milliardar på kollektivtrafikken i Noreg i dag, og det er bra. Det er i stort fylkeskommunane som er ansvarlege for kollektivtransporten. Der det er behov for grensekryssande kollektivtransport, er òg fylkeskommunane gode på det nødvendige samarbeidet på tvers av fylkesgrensene.

Eit nasjonalt reisekort vil vere ei overprøving av fylkeskommunen si rolle. Det er fylkeskommunane som best veit kor det er grunnlag og behov for kollektivsatsingar. Senterpartiet meiner det er betre å styrkje dei fylkeskommunale rammene, slik at ein gjennom dei politiske prioriteringane kan få målretta kollektivtilbod og takstar som speglar att kostnadane knytt til dette.

For at det kollektive tilbodet skal fungere, meiner vi i Senterpartiet det er viktig at vi har nok yrkessjåførar i Noreg. Det er òg viktig for oss at dei har gode arbeidsvilkår, og at det yrket vert attraktivt. Derfor har regjeringa sett i verk og i gang ei rekkje tiltak, som handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, fleire læreplassar og styrking av tilgangen på yrkessjåførar.

Irekna her ligg det òg at vi treng sjåførar til ekspressbussar. Senterpartiet meiner ekspressbussar er ein svært viktig del av kollektivtilbodet i Noreg, spesielt der det ikkje går tog. Regjeringa har varsla at det i 2024 vil kome tiltak som gjev dei betre rammer.

Eg synest det er flott at Høgre no signaliserer gjennom merknadane sine i saka at dei vil ha ei storstilt satsing på billigare kollektivtransport og anerkjenner at fly, ferjer og kystrutene kan vere ein del av den typen kollektivtransportsatsing. Det er derfor litt rart at dei ikkje støttar oss i prinsippet om gratis ferje. Ferje er ikkje berre ein del av kollektivtilbodet, men òg ein del av vegen.

Det er òg interessant at vi no har brukt ein god del tid og ressursar på å reversere ei drosjereform frå førre regjering. Senterpartiet meiner drosjenæringa òg er ein viktig del av kollektivtilbodet i landet no og framover.

I 2024 vil regjeringa i forbindelse med ny NTP komme tilbake med forslag til tiltak som skal dekkje behova i samfunnet for både nærings- og privat transport. Irekna kjem òg kollektivtransporten.

André N. Skjelstad (V) []: Det er litt som representanten Helleland sa: Dette er et lite forspill for NTP-en, men allikevel gir det oss en mulighet til å komme med noen betraktninger rundt det.

Bypakker rundt de store byene er viktig, men det er også viktig rundt de mindre byene. Ikke minst er kollektivtilbudet et fylkeskommunalt ansvar i hovedtrekk, og det gjør at vi er nødt til å ha ganske store runder på dette neste år. Det er også som representanten Lien var inne på: Det er klart at vi har en utfordring framover med å se på yrkesføreropplæringen, for skal vi ha et godt kollektivtilbud, er vi også helt avhengige av å ha noen til å føre de bussene. Det er også sånn at dette landet er oppdelt i mange soner, der noen bor litt tettere, f.eks. rundt Oslo og sørpå. Fly, båter og ikke minst ferjer er også en del av transportårene i distriktene. Derfor vil også det være viktig når vi kommer tilbake til dette neste år, når vi skal se på dette på en helhetlig måte i forbindelse med Nasjonal transportplan.

For Venstres del har vi en tydelig og stolt historie, ikke minst når det gjelder hva vi har fått til rundt kollektivtransport i Oslo, og det hadde vært fullt mulig for flere å se litt nærmere på det som var suksessen da. Uansett: Vi fremmer – sammen med SV og flere – noen forslag. Vi kommer ikke til å støtte Miljøpartiet De Grønnes løse forslag, som er lagt ut her i dag, for vi har i grunnen et ganske tilsvarende forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti, som vi mener er bedre og mer treffsikkert enn det Miljøpartiet De Grønne har.

For øvrig tar jeg opp det forslaget som Venstre står alene om.

Presidenten []: Da har representanten André N. Skjelstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Klima- og naturkrisen krever at vi tenker nytt i alle deler av politikken, og transport er ikke et unntak. Billigere kollektiv bidrar til å kutte utslipp. Det er også bra for dem som ikke har råd til bil, dem som må pendle og ofte betaler mer enn dem som kjører bil på den samme strekningen, og for alle dem som nå kjenner på at det er trangt i lommeboken.

Det sier seg selv at billigere kollektiv langt fra er nok når Norge skal kutte 55 pst. av alle utslipp innen 2030, ifølge regjeringen. Men det betyr ikke at det ikke er et viktig tiltak. Når alt blir dyrere, må noe bli billigere, og i den tiden vi lever i, bør de tingene som blir billigere, være de tingene som også bidrar til at vi får bedre folkehelse, eller at vi kutter utslipp.

Det at det også finnes andre typer tiltak, kan ikke stoppe oss fra å gjennomføre tiltak som er bra både for lommeboken og for miljøet, men når vi diskuterer klimatiltak, er svaret ofte at enten er tiltakene for upopulære, eller så er det for dyrt. I dag fikk en norsk klima- og miljøminister overlevert enda en rapport som viser at vi kan nå klimamålene, men at det krever at regjeringen gjennomfører tiltak nå. Så spørsmålet er vel: Hva har regjeringen tenkt å gjøre?

Det som er sikkert, er at det trengs sterkere politikk. Det er derfor synd at flertallet i transportkomiteen velger å stemme ned en rekke ambisiøse og effektive forslag fra Miljøpartiet De Grønne, f.eks. nasjonalt månedskort til 499 kr – hvor man kan reise så mye man vil i hele Norge, også i eget fylke, for under en 500-lapp i måneden – eller å kutte moms på frukt og grønnsaker, som vi fremmer i forbindelse med folkehelsemeldingen i dag. Billigere kollektivtransport er populær politikk. Miljøpartiet De Grønne har fått mer enn 16 000 underskrifter fra folk som vil ha et nasjonalt månedskort, så det blir lettere å velge trikk, buss og tog istedenfor fly og bil.

Miljøpartiet De Grønne har også foreslått en rekke andre tiltak som gir færre forsinkelser, mer punktlighet og bedre vedlikehold og flere ekspressbusser over hele landet. Det er god og rettferdig miljøpolitikk i praksis som er bra for lommeboken, og som får ned utslippene raskt. Stavanger og Oslo viser vei ved å satse på kollektiv og å kutte prisene, men det kan ikke være opp til byene eller fylkene alene.

Jeg kunne forstått at regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet stemte ned forslagene våre i dag om de hadde hatt noen egne forslag for å kutte utslipp fra transport og gjøre det enklere å velge kollektiv, men det har de jo ikke. Derfor har jeg lyst å spørre dem: Hvordan vil de da få bort utslippene fra transport? Hvordan vil de gjøre det enklere for folk flest å leve bærekraftig i hverdagen? Vi har ikke tid til at disse partiene holder flere festtaler om klimapolitikk når de stemmer ned klimatiltak dagen etterpå.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Et godt kollektivtilbud er viktig for denne regjeringen, enten det er med buss, bane, båt eller andre transportmidler. Det viktigste er å jobbe for et effektivt og helhetlig transportsystem der de mest attraktive transportformene også er de mest bærekraftige. Derfor er det også viktig å snakke om sykling og gange når vi snakker om bærekraftig mobilitet.

Jeg er opptatt av et godt mobilitetstilbud fordi jeg mener det er en viktig del av løsningen på flere av de utfordringene vi skal løse i samfunnet. Det gjelder innenfor både klima, miljø og bypolitikk, der vi er avhengig av et godt mobilitetstilbud for å nå nullvekstmålet, unngå unødig trengsel i trafikken og skape gode bymiljøer.

Ikke minst er jeg opptatt av mobilitetstilbudet fordi folk i hele landet er avhengig av det. De er avhengig av det for å dra på jobben, for å dra på skole, om de skal til legen eller andre aktiviteter. Mobilitet handler også om velferd og forskjeller.

Jeg er derfor glad for gode forslag fra andre partier, i dette tilfellet fra representantene i Miljøpartiet De Grønne, som har mange forslag. Det er ikke anledning til å gå gjennom de 20 omfattende forslagene på tre minutter, men jeg skal forsøke å oppsummere kort.

For flere av forslagene fra representantene ligger løsningen innenfor rammene av eksisterende strukturer og prosesser. Det er ikke riktig at det ikke finnes politikk på dette området. Vi har f.eks. byvekstavtalene, som er regjeringens viktigste tiltak i bypolitikken, eller arbeidet med Nasjonal transportplan, som flere har vært inne på. De viktigste prioriteringene må tas der, og der er reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på jernbanen et viktig tema og et viktig tiltak for en nødvendig økning av driftsstabiliteten og punktligheten på jernbanen.

Andre forslag innebærer imidlertid å utfordre den eksisterende ansvarsdelingen i sektorene, som forslaget om nasjonalt reisekort. I den sammenheng er det også viktig å huske på at det er flere ting enn billettprisene som påvirker kollektiv- og bilandelene. Et attraktivt kollektivtilbud må også ha høy frekvens og god flatedekning, slik at man kan reise når man vil, dit man vil. Det avhenger ikke minst også av arealpolitikken og samarbeid mellom transportformene, slik at reisene blir mest mulig sømløse.

Den nåværende økonomiske situasjonen gir heller ikke handlingsrom for alle de gode forslagene. Da er det særlig viktig at vi først prioriterer de forslagene som er mest treffsikre, slik at det samlede mobilitetstilbudet kan løse de utfordringene og behovene vi ønsker at det skal løse, både for samfunnet og for menneskene som benytter seg av det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mona Fagerås (SV) []: Representanten Helleland var inne på at de nye fjerntogene ikke vil bli universelt utformet. Norske tog har altså inngått en kontrakt om innkjøp av nye fjerntog av typen Stadler til det norske markedet, og kontrakten ble inngått i februar. Til tross for tidligere lovnader fra Norske tog om universell utforming, har de altså valgt en løsning med to trinn for av- og påstigning. Togene skal utstyres med heis, riktig nok, men dette er ikke universell utforming, fordi det vil gjøre at rullestolbrukere fortsatt vil være avhengig av assistanse for å komme om bord på toget.

Ser Nygård forskjellen på universell utforming og tilrettelegging, og er ministeren fornøyd med denne avgjørelsen? Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, er ikke fornøyd. De reagerer sterkt. Norges Handikapforbund gjør det samme, og en samlet opposisjon har reagert.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er godt kjent med problemstillingen og har relativt nylig svart ut flere av representantene i svar til Stortinget.

Vi ønsker at jernbanesystemet i Norge skal være så universelt utformet som overhodet mulig, og derfor ønsker vi at togene våre skal ha trinnfri adkomst der det er mulig. Derfor er de togene vi har bestilt, de nye Flirt-togene, allerede levert med trinnfri adkomst fra standardiserte plattformer på 760 mm. Men det er en utfordring i Norge at vi har varierende plattformhøyde, og når det gjelder de togene som er fjerntog, er hele hovedpoenget at de togene bygges med en boggi, som gjør at man har høydeforskjeller inne i toget. Det har man valgt å løse på den måten at man har et flatt gulv inne i toget og sånn sett, nær sagt, universell utforming inni toget, men det har den baksiden at man ikke får til trinnfri adkomst. Her er det altså ikke mulig å få det beste ut av to verdener. Det skulle vi gjerne ønske oss, men her har man altså valgt den løsningen som de fleste aktørene har pekt på, nemlig at man må ha fri tilgang inne i toget.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg mener at kjøpet må stoppes. Vi kan ikke ha tog de neste 40 årene som ikke er universelt utformet. 40 år er lenge, og neste generasjon skal bruke toget mer. Da må alle være inkludert. FFO og Norges Handikapforbund sier at de kan vente to år. Hvorfor kan ikke ministeren vente to år da?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Utfordringen her er at vi i anbudsrundene ikke har fått noen respons fra togprodusentene som viser at vi klarer å få til denne typen fjerntog. Kravspesifikasjonene til Norske tog er basert på Jernbanedirektoratets oppdragsbeskrivelse, og det har ligget inne et krav om best mulig tilgjengelighet for alle reisende. Ingen togprodusenter leverte tilbud om tog med trinnfri adkomst, og det er en utfordring som ligger i det vi nå har mottatt.

Så er det som sagt slik at vi har en pågående prosess, hvor det skal være en endelig designfase, og vi ønsker selvfølgelig å inkludere brukerorganisasjonene i det arbeidet. Men her er det altså lagt størst vekt på muligheten for tilgjengelighet inne i toget, med trinnfrie soner, mens det da ikke er mulig å oppnå trinnfri adkomst, og det ville man uansett ikke oppnådd, fordi perrongene er i veldig varierende høyde, f.eks. på Bergensbanen.

Mona Fagerås (SV) []: Det er nå engang slik at hvis man ikke ber om trinnfri adkomst i anbudet, får man det heller ikke. Så jeg mener fortsatt at vi må stoppe dette kjøpet. De brukerne som dette er en aktuell sak for, sier at de kan vente to år. Derfor undrer det meg hvorfor ikke ministeren kan vente og stoppe kjøpet.

Det å stoppe et anbud vil selvfølgelig koste masse penger, men jeg mener at gevinsten i dette tilfellet, altså universell utforming de neste 40 årene, er verdt den prisen. Det kunne vært interessant å høre ministerens vurdering av hva en slik stopp ville kostet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Å gå inn på konkrete kostnader knyttet til dette kan jeg selvfølgelig ikke gjøre her, men det vil selvfølgelig ha kostnader ved seg å avbryte kontrakter som er inngått. Det er uansett viktig å få med seg et hovedperspektiv her, og det er at dersom man fikk det – og jeg sier «dersom», for jeg tror det er svært tvilsomt om markedet ville kunne tilby det – ville man uansett ikke oppnå universell utforming, for det er ikke slik at alle perrongene i Norge har den samme standardhøyden. Så det å tenke at trinnfri adkomst løser alle utfordringer, er i hvert fall feil, og det er viktig å få med seg i denne debatten.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Mer enn 16 000 helt vanlige folk har skrevet under på et opprop for et nasjonalt månedskort til 499 kr, sånn at det blir enklere å velge trikk, buss og tog istedenfor bil og fly. Ofte er min erfaring at ministre er mer enn villige til å møte opp og motta langt færre underskrifter enn dette. Vi har spurt samferdselsministeren i flere omganger om han vil møte oss for å motta disse underskriftene, men ministeren har sagt nei.

Så mitt spørsmål er: Vil du være villig til å møte meg og motta disse underskriftene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Å motta underskrifter er ikke utfordringen her. Utfordringen her er nok at dette grepet ikke er så treffsikkert. I våre utredninger har vi sett på noe som ligner på dette, og vi mener at det er et lite treffsikkert tiltak. Etter all sannsynlighet er det ikke lønnsomt, og togselskapene vil ikke tilby nasjonal togbillett uten avtale om inntektskompensasjon fra staten. Det er en betydelig kostnad knyttet til å gjøre en sånn type tiltak. Det betyr ikke at man ikke på et tidspunkt kan velge å gjøre det, men jeg er veldig opptatt av at når vi nå skal lage en ny nasjonal transportplan hvor vi skal avveie ulike interesser, bør vi også finne de mest målrettede tiltakene for å få flest mulig folk om bord i kollektivtrafikken. Det er ikke gitt at det er kollektivkort eller -pris som er det eneste tiltaket vi skal satse på. Nå tror jeg heller ikke at representanten mener det, men det er i hvert fall viktig å ha med seg.

Presidenten []: Representanten Nguyen Berg skal få en ny replikk, men presidenten minner om at «du» og «dere» ikke er korrekt tiltaleform i stortingssalen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg er helt enig med ministeren i at det er mange andre tiltak som må gjøres for kollektivtransporten. Da vil jeg gjerne også ta opp det representanten før meg var inne på når det gjelder universell utforming, for jeg var tilfeldigvis byråd for miljø og samferdsel da det ble bestilt nye trikker i Oslo. Sporveien i Oslo hadde en ganske god prosess med brukerorganisasjonene nettopp for å få de beste løsningene og også kunne kreve det i anbudene. Det er riktig som ministeren sier, at det er ikke bare bare å få trinnfri adkomst, men det man har gjort i Oslo, f.eks., da vi fikk nye trikker som er universelt utformet, og der bl.a. Handikapforbundet var veldig fornøyd med prosessen, er at man har oppgradert stasjonene.

Mener ministeren at det er umulig å få universelt utformede tog i Norge, eller tenker han også at det er mulig f.eks. å oppgradere stasjonene sånn at plattformene kan komme i linje med togene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For det første er det veldig hyggelig å høre om erfaringene fra Oslo knyttet til trikken. Det er egentlig akkurat de samme erfaringene som regjeringen og staten har gjort seg knyttet til øvrige togtilbud, altså lokaltog og regiontog. Der har vi lyktes med det. Utfordringen her er at utstyret på fjerntog er annerledes. Det må være mer robust, de togene skal over høyfjellet. Derfor er det en annen type konstruksjon av togene som gjelder.

Det er selvfølgelig riktig som representanten sier, at det langsiktige målet er å få alle stasjoner universelt utformet. Så vidt jeg kan huske – jeg tar det litt på husken, så ikke arresterer meg på det – er det 40 av 360 stasjoner, eller noe sånt, tror jeg, som per i dag fullt ut tilfredsstiller dette kravet. Da skjønner representanten like godt som meg at det er en lang tidshorisont før vi har det på plass. Det må dessuten ses i sammenheng med øvrige utbyggingsplaner, når man f.eks. skal bygge ut intercity og andre traseer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel