Presidenten
[11:07:08 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:07:33 ] (ordfører for saken):
I denne saken behandler vi et forslag om å bryte båndene mellom
utbygger og utreder i konsekvensutredninger om natur og klima.
For planer saksbehandlet
etter plan- og bygningsloven er det kommunen som er ansvarlig myndighet, mens
det for planer og tiltak etter annet lovverk er sektormyndighetene
som er ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet skal ved behandling
av saker etter forskrift opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap.
Forskriftens regler
om høring og offentlig ettersyn av forslag til plan- eller utredningsprogram
og av konsekvensutredninger legger til rette for en åpen prosess, hvor
berørte offentlige myndigheter og andre blir hørt og kan gi innspill
i en tidlig fase. Dette gjør at berørte private og offentlige myndigheter
deltar i utformingen av konsekvensutredningen, og slik sett gir
andre vinklinger enn utbyggerens syn, samt at det gir anledning
til å kritisere utredningen.
Klima- og miljødepartementet
og Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider løpende med å oppdatere
veiledningen til konsekvensutredningsforskriften samt at de løpende
vurderer behovet for endringer i forskriften. Regjeringen er nå
i startfasen av et arbeid med å vurdere slike endringer videre.
Utredere må kunne
jobbe uavhengig av påvirkning fra forslagsstiller eller utbygger
når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt. Det er
derfor grunn til å se nærmere på problemstillingen. I det kommende arbeidet
med revisjon av KU-forskriften vil regjeringen utrede hvordan en
best mulig kan ivareta kravet om objektive konsekvensutredninger,
herunder hvordan en best kan sikre at utredningene ikke påvirkes
av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser for miljøet.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:09:42 ] : Høyre forutsetter
at de som utfører konsekvensutredninger, har høy faglig kompetanse
på sitt fagområde, og det er i dag formalkrav til kompetanse hos
dem som gjennomfører denne typen kartlegging. Vi mener at det er
viktig at utrederne både må, bør og skal kunne jobbe uavhengig av
påvirkning fra utbyggerne når de utreder konsekvensene av en plan
eller et prosjekt.
I sitt svar til
komiteen viser regjeringen til at de er i startfasen av en gjennomgang
av konsekvensutredningsforskriften, og at regjeringen vil se på
denne problemstillingen.
Høyre forventer
at problemstillingen tas med i det videre arbeidet, og håper samtidig
at arbeidet blir ferdigstilt om ikke så altfor lenge.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:10:46 ] : Tilliten til forvaltninga
og tilliten til dei grundige og gode prosessane som skal skje i
samband med store naturinngrep og store prosjekt, er kjempeviktig
i eit demokrati. Vi har prosessar som skal vere opne, og der sivilsamfunnet
og andre kan kome med høyringsinnspel og påverke kva som skal utgreiast,
og korleis det skal skje. Vi har krava i plan- og bygningslova om
konsekvensutgreiing og konsekvensutgreiingsforskrifta, og vi har
veldig mykje godt lovverk.
Samtidig ser ein
stadig vekk saker i media om at ein sviktar på nettopp det; kvaliteten
på konsekvensutgreiingane er for dårleg. Sjølv har eg den sjeldne
erfaringa med å ha gått til sak mot staten for å prøve å fjerne
ein konsesjon for vindkraft, fordi eg meinte at miljøkonsekvensane
var for dårleg utgreidde. I det arbeidet dukka eg og veldig mange
andre ned i mange konsekvensutgreiingar, og vi oppdaga at det var
veldig mykje rart der. Det var botanikarar som lagde fuglerapportar,
og det var selskap som hadde store interesser i å ha prosjektansvar og
gjennomføringsansvar, som også laga konsekvensutgreiingane. Banda
mellom dei som laga rapportane, og dei som hadde dei økonomiske
interessene, var altfor sterke.
I 2011 kom Multiconsult
med ein rapport som var bestilt av Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet,
der ein gjekk igjennom konsekvensutgreiingar og såg på kvaliteten
på desse og korleis saksdokumenta såg ut. Der kom det ei rekkje
forslag til ting som må forbetrast. For eksempel var sumverknaden
av tiltak ofte veldig dårleg handtert. Klimaeffekten av tiltak var
dårleg handtert. Det var ei rekkje punkt som gjer at ein må stille
spørsmål ved om desse konsekvensutgreiingane eigentleg var eit godt
nok saksgrunnlag for å gjere store forvaltningsvedtak, og om dei
blei laga på eit fagleg godt nok grunnlag.
Ei av dei store
sakene var saka om vindkraftverket på Stadt. Der hadde ein ein rapport
som var laga av godt fagleg skolerte folk. Så bestilte ein plutseleg
ein ny rapport, laga av nye folk, som ikkje hadde den same faglege bakgrunnen,
men som blei brukt som saksgrunnlag.
Vi fremjar dette
forslaget fordi vi meiner det er kjempeviktig å få meir tillit til
systemet og å få rydda opp i dei sakene kor det er for sterke band
mellom utgreiar og utbyggjar i saksprosessen.
Presidenten
[11:13:49 ]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Sofie Marhaug (R) [11:14:04 ] : Jeg slutter meg til argumentene
til forrige taler, representanten fra SV. Slik sett er det kanskje
unødvendig å ta ordet.
Jeg merket meg
at Høyres representant sa at partiet forutsetter at disse utredningene
foregår riktig og korrekt i dag, men slik er det jo ikke. Allerede
i 2007 kom Riksrevisjonen med en ganske drepende rapport som sa at
de verdiene og prinsippene som vi i utgangspunktet legger til grunn
for arealstatus og utvikling, ikke overholdes. Representanten Birgit
Oline Kjerstad refererte til andre rapporter, og et av de veldig
mange eksemplene på at utreder har følt seg presset, er eksemplet
fra Stadt. Der ble det fra utbyggers side bedt om en ny utredning
fordi det var rapportert om for mye sårbar natur i den første utredningen,
så vi vet at det systemet vi har i dag, ikke fungerer godt nok.
Mange utredere har stått fram i mediesaker og fortalt om det presset
de blir påført. Det handler også om at utbygger får sette premissene
for hva det er som skal utredes. Da har vi ikke en uavhengig arealforvaltning.
De som blir taperne
i et slikt system, er kanskje særlig to aktører, hvis vi skal kalle
dem det. Den ene er lokalbefolkningen – innbyggerne – som ikke nødvendigvis tjener
penger på at natur bygges ned. Den andre er naturen, som ikke er
en like aktiv aktør, men som blir bygget ned bit for bit.
Jeg tror ikke
at det å få mer uavhengige konsekvensutredninger løser alle problemer
knyttet til naturnedbygging, men det er et skritt i riktig retning.
Vi har forpliktet oss til å verne mer av naturen, og vi vet at bit-for-bit-nedbygging
er en stor trussel mot naturen. Da er vi nødt til å ha mekanismer
og styringssystemer som virker mot naturnedbygging.
Det er flott og
bra at regjeringen sier at de vil se på konsekvensutredningsforskriften,
men jeg skulle ønske de hadde tatt med seg forslaget vi, SV og Rødt,
fremmer i dag, og som støttes av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti. Vi fremmet det i forrige stortingssesjon også. Da var
vi litt færre, så vi blir flere og flere for hver sesjon som fremmer
dette forslaget. Det er et utrolig viktig forslag som mange forskere
og jurister mener bør vedtas. Jeg håper at det får gjennomslag.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [11:17:21 ] : Som forslagsstillarane
peikar på, er tap av leveområde den største trusselen for naturmangfaldet
i Noreg. Vi må difor ta gode avgjerder om korleis vi skal bruke
areala våre for å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Konsekvensutgreiingar
er eit avgjerande verktøy for å ta gode avgjerder for ei berekraftig
arealforvaltning.
Konsekvensutgreiingar
har i internasjonal samanheng vore eit sentralt verktøy i miljøforvaltninga
i lang tid. Dei norske reglane om konsekvensutgreiing gjennomfører
EU-direktiv om dette, bl.a. i systemet for konsekvensutgreiing,
som har vorte utvikla internasjonalt gjennom dei siste tiåra, er
det utbyggjar som har ansvaret for at ei konsekvensutgreiing vert
laga. Det er følgeleg òg utbyggjar som bestiller dei utgreiingane
ein treng i konsekvensutgreiinga.
Konsekvensutgreiinga
skal sikre at dei som tek avgjerdene, har eit godt og dekkjande
grunnlag for avgjerder når planar og tiltak vert vedtekne. Det er
òg viktig at folk har tillit til at konsekvensutgreiingane viser
dei faktiske konsekvensane av ein plan eller eit tiltak. Ein skal kunne
stole på at dei som tek avgjerdene, vert gjevne eit dekkjande og
objektivt bilde av dei samla konsekvensane av ei avgjerd.
Det har i utgreiingar
og i medieoppslag vorte peikt på at det kan vere uheldige band mellom
utbyggjarar og utgreiarar som påverkar innhaldet i konsekvensutgreiingar.
Klima- og miljødepartementet deler synet til representantane om
at dette i så tilfelle er uheldig. I tillegg til å kunne gje eit
skeivt bilde av konsekvensane til dei som tek avgjerder, kan det
òg undergrave tilliten til dei avgjerdene som vert tekne.
Som det allereie
er vist til i debatten, vil Klima- og miljødepartementet – i samarbeid
med Kommunal- og distriktsdepartementet – i det komande arbeidet
med revisjon av konsekvensutgreiingsforskrifta utgreie korleis vi
best mogleg kan sørgje for gode og objektive konsekvensutgreiingar.
I det arbeidet vil vi bl.a. vurdere forholdet mellom utgreiingskonsulentar
og utbyggjarar.
Presidenten
[11:19:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:19:53 ] : Eg takkar for statsråden
sitt innlegg, og at han signaliserer at dei er klare over problemstillinga
knytt til at det er for tette band på dette området, og at det er
veldig øydeleggjande for tilliten til prosessane. Det er også øydeleggjande for
Noreg si evne til å bevare naturen etter dei internasjonale pliktene
vi har. Spørsmåla mine er:
Når det blir avdekt
at eit firma har store økonomiske interesser i å tilby prosjekttenester,
samtidig som det same firmaet skal lage naturutgreiingane, meiner
statsråden det er greitt at det skal vere slik i Noreg? Og kva slags
krav vil ein stille til dei som skal utgreie, når det gjeld kva
slags kompetanse dei skal ha? Er det aktuelt f.eks. å gje Miljødirektoratet
ei rolle i samband med å godkjenne dei rapportane som er lagde om
natur og miljø, før dei blir sende til saksbehandling i f.eks. Olje- og
energidepartementet?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [11:21:01 ] : Eg takkar for spørsmåla.
Det er viktige problemstillingar som vert reiste, og som eg òg viste
til i hovudinnlegget mitt. Samtidig er det viktig å ha med seg at
det er tydelege regler og rammer ein har å halde seg til. Det er
utbyggjar som har ansvaret for at det vert laga ei konsekvensutgreiing, men
det er ansvarleg myndigheit som skal vurdere og gå god for innhaldet
i konsekvensutgreiinga. Utgreiinga skal gjerast i tråd med anerkjent
metodikk, og ho skal på høyring og leggjast fram for fagmyndigheita.
Dersom det er ei anten manglande eller mangelfull konsekvensutgreiing,
kan det føre til at vedtak vert ugyldige. Så dei som er ansvarleg
myndigheit, har i dag eit definert ansvar òg for å vurdere innhaldet
i den konsekvensutgreiinga som har vorte gjort, i tillegg til det
ansvaret som den enkelte utbyggjar har. Vi er opptekne av å ha gode
vurderingar av korleis systemet fungerer.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:22:06 ] : Takk for svaret. Igjen
er det tydeleg at statsråden deler bekymringa mi om at det ikkje
berre handlar om utgreiingar, men òg om kompetansen i forvaltninga,
som skal vere med og vurdere om ein har halde seg til § 17 i forvaltningslova,
om å ha ei god nok saksbehandling og utgreiing av ei sak.
Det neste spørsmålet
mitt blir: Kva vil statsråden gjere med det problemet at kompetansen
i kommunane og statsforvaltninga kanskje er for dårleg til å handtere dette?
Bør ein bruke meir resursar på det?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [11:22:59 ] : Når det gjeld plankompetanse
i kommunane, er det noko vi er veldig opptekne av å vareta. Gjennom
ulike utgreiingar – seinast i samband med generalistkommuneutvalet
sitt arbeid – har ein òg sett at det er ulike situasjonar i ulike kommunar
i Noreg. Det handlar til dels om at ein kan ha eit potensial når
det gjeld å organisere ting betre, men av og til handlar det òg
rett og slett om at det gjerne skulle vore endå fleire som var utdanna
med den typen fagkompetanse, og som jobbar i kommunar, fylker og
offentleg forvaltning elles. Det vert òg gjort eit viktig arbeid
frå f.eks. statsforvaltarane si side, med å styrkje kommunar som
har behov for det, når det gjeld deira ansvar på området.
Presidenten
[11:23:47 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:24:02 ] : Representanten Marhaug
refererte til mitt innlegg i sitt innlegg, men jeg tror kanskje
hun misforsto litt. Jeg sa ingenting om at det ikke har vært uønsket
press på noen som helst måte mot dem som utreder, mot måten man
legger fram utredninger på, eller mot resultatene av dem. Det jeg
derimot sa, var at Høyre forutsetter at de som utfører konsekvensutredninger,
har høy fagkompetanse på sitt fagområde, og at det i dag er formalkrav
om kompetanse hos dem som gjennomfører denne typen kartlegging.
Jeg fulgte opp med å si at vi mener det er viktig at utrederne både
må, bør og skal kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra utbyggerne
når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt.
Presidenten
[11:24:50 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel