Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023

Dato: 23.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 368 S (2022–2023), jf. Dokument 8:216 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:02:40]

Innstilling frå næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om et bærekraftig og langsiktig havbruk (Innst. 368 S (2022–2023), jf. Dokument 8:216 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtta teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Olve Grotle (H) [] (ordførar for saka): Først vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid i saka. Det har som vanleg vore ein god tone og ei god og romsleg behandling av saka. Dette har vore tilfelle sjølv om det mellom nokre parti på Stortinget er eit stort sprik i synet på havbruk, ikkje minst knytt til spørsmål om miljø og berekraft.

Ein samla komité har i saka vist til at Noreg eksporterte 2,9 millionar tonn sjømat til ein verdi av 151 mrd. kr i fjor. Det er rekord i verdi og svarer til 40 millionar måltid kvar einaste dag – året rundt. Komiteen viser vidare til at verdien frå havbruk utgjorde 73 pst. av den totale sjømateksporten målt i verdi, dvs. 111 mrd. kr. Vidare viser komiteen til at i volum utgjorde eksporten frå havbruk 45 pst. av det totale volumet, dvs. 1,3 millionar tonn. Eksportvolumet i havbruk fall med 2,5 pst., medan verdien auka med 30 pst. samanlikna med året før.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser òg til at norsk havbruk er verdsleiande og har eit stort potensial i vidare vekst og utvikling. Ein samla komité kjem òg til å støtte eit av forslaga i saka, nemleg følgjande:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for Stortinget for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer som ikke har en negativ effekt på miljøet til fiskeoppdrett.»

Eg kjem tilbake til Høgre sine synspunkt og standpunkt i saka.

Karianne B. Bråthen (A) []: Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.

Vi er opptatt av at det må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.

Vi merker oss at flere av forslagene som fremmes av SV, vil kreve radikal omlegging av rammebetingelsene for norsk havbruksnæring, og at andre forslag ivaretas i utredningsarbeid som kommer fra havbruksutvalget.

Dette utvalget skal vurdere målsetting for tillatelsesreguleringen, helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses eksisterende og nye utfordringer. Utvalget skal også vurdere ulike tiltak for å fremme teknologiutvikling som gir mer bærekraftig vekst, herunder en ordning med miljøteknologitillatelser med definert volum og virkemidler innenfor rammene av trafikklyssystemet. Dette arbeidet og denne NOU-en kommer innen utgangen av september. Vi mener derfor det er rett å avvente den rapporten.

I representantforslaget fremmes det også forslag knyttet til produksjon av nye bærekraftige fôrråvarer for oppdrettsnæringen, og det er det selvsagt bred støtte til. Det arbeidet er allerede i gang. Stortinget sluttet seg allerede i februar til at regjeringen, i forbindelse med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, innfører bærekraftig fôrproduksjon som et nytt samfunnsoppdrag. Det kobler forskning og utvikling sammen, og det er fem ulike departementer som nå står sammen om en slik satsing. Der skal man se nærmere på fôr til både fisk og landdyr, og man vil bl.a. utforske nærmere hvordan fiskeslam kan utnyttes bedre enn i dag. Bærekraftig fôr vil også bli en del av det nyopprettede Bionovas virksomhet.

Når det gjelder bedre fiskehelse og velferd i norsk havbruksnæring, har statsråden gitt tilbakemelding om at han vil se på tiltak for det, bl.a. i forbindelse med den helhetlige stortingsmeldingen om dyrevelferd som regjeringen er i gang med. Så sent som denne uken har vi sett nye oppslag i media knyttet til svært høy dødelighet og økende sårproblematikk på oppdrettsfisken. Det kan verken vi som samfunn eller næringen leve med.

Det er ingen tvil om at arbeidet med å bedre fiskehelsen og fiskevelferden i oppdrettsnæringen må styrkes.

Jenny Klinge (Sp) []: Senterpartiet er, i likskap med forslagsstillar, svært oppteke av å leggje til rette for ei berekraftig utvikling av havbruksnæringa. Dette er utan tvil ei viktig næring som bidreg til arbeidsplassar, innovasjon og utvikling i store delar av landet, og det er ei næring som ikkje minst utgjer ein svært viktig del av norsk matproduksjon.

Eg ønskjer å vise til at det i denne samanhengen er viktig for Senterpartiet å balansere måten vi legg til rette for ei berekraftig utvikling i næringa på. Det handlar om å leggje til rette for vekst, utvikling og innovasjon i føreseielege og kontrollerte rammer.

Senterpartiet kan ikkje støtte mindretalet sine forslag i denne saka. Det handlar først og fremst om at dei vil medføre ei stor og omfattande omlegging og lite føreseielege rammevilkår for ei næring som i aller høgste grad treng nettopp føreseielege rammevilkår.

Senterpartiet er for at havbruksnæringa skal utvikle seg berekraftig, og vi vil leggje til rette for vekst i mest mogleg balanse med naturen. Ein del av problemstillingane representantane reiser i dette forslaget, vil bli belyst i dyrevelferdsmeldinga, som regjeringa er i gang med, og i havbruksutvalets utgreiing, som er forventa å kome i september.

Eg vil avslutningsvis vise til Hurdalsplattforma, der det klart og tydeleg står at regjeringa vil

«legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked».

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Norsk havbruksnæring er en gigantisk suksesshistorie. På få tiår har denne næringen vokst seg til å bli vår nest viktigste eksportnæring, som sysselsetter folk, og som skaper vekst og utvikling langs hele kysten, fra Agder i sør til Finnmark i nord.

En gang på 1970-tallet nådde vi milepælen at halvparten at laksen vi konsumerte i Norge, kom fra oppdrett. I dag er det sånn at halvparten av laksen som konsumeres i verden, kommer fra norske oppdrettere.

Selv om vi stadig når rekorder i eksportverdi for norsk laks og ørret, er det bekymringsfullt at volumet står i ro eller i verste fall går noe ned. En rekke av SVs forslag her i dag ville, om de fikk flertall, ført til at volumet hadde gått enda mer ned. Det ville ha satt viktige arbeidsplasser og kystsamfunn i fare.

Havministeren har helt rett når han skriver i sitt brev til komiteen at dette ville medført en radikal omlegging av norsk havbruksnæring og ikke er i tråd med formålet om forutsigbare rammevilkår. Det siste er for øvrig en setning fiskeri- og havministeren oftere burde ha tenkt og grunnet over, ikke bare når det gjelder SVs forslag, men også ymse forslag fra regjeringen selv.

SV skal ha honnør for å fremme forslag som omhandler havbruk og oppdrett. Det siste halvannet året har lært oss at om noe skal skje på den fronten i Stortinget, må vi sysselsette oss selv og fremme forslag, stille spørsmål og levere interpellasjoner. Fra regjeringen kommer det svært få saker, om noen i det hele tatt. På stående fot kan jeg ikke huske én eneste sak næringskomiteen har fått på sitt bord fra havministeren som omhandler ny politikk for vekst og videreutvikling av denne næringen. Finanskomiteen har riktignok fått en sak om straffeskatt på matproduksjon av laks. Det bidrar verken til vekst eller videreutvikling, men heller til en storstilt inndragning av makt, myndighet og kapital fra kystsamfunn til Finansdepartementet i Oslo.

Ett av forslagene fra SV er imidlertid så godt at vi støtter det. Det er et viktig forslag om at regjeringen skal legge fram tiltak for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer til fiskeoppdrett som ikke har negativ effekt på miljøet. I framtiden kan vi ikke belage oss på så stor import av råvarer til fôr, med tanke på både forsyningssikkerhet og bærekraft. Mye av det vi importerer, er soya. Det hadde vært langt bedre å få en hel verdikjede på fôr her i Norge. En gang i tiden hadde vi det definitivt fremste miljøet i verden på dette, nemlig selskapet Ewos, som også var veldig tungt inne i forskning og utvikling. Dessverre solgte den rød-grønne regjeringen dette selskapet ut av Norge, så nå må vi begynne på nytt igjen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det at oppdrettsnæringa ikkje er berekraftig, er openbert for alle. Det kan ein òg sjå av regjeringa si eiga erklæring, at her er det ganske store ting som skal skje. Det skal bli fleire av desse trafikklysindikatorane, i dag er det berre éin som dimensjonerer vekst eller ikkje vekst i oppdrettsnæringa, og det gjeld antal lus. Andre indikatorar, som utslepp, dyrevelferd og effekt på anna miljø i fjord og kyst, er enno ikkje implementert i systemet. Også med andre ting, som arealkonfliktar av ulike slag og effektar på andre næringar, har vi ein lang veg å gå.

Som havnasjon har vi mykje aktivitet i havet. Vi er avhengige av havet. Difor må den aktiviteten som er der, vere berekraftig. Det er den vegen vi må gå. Vi i SV ønskjer å gjere oppdrettsnæringa til den næringa vi alle ønskjer at ho skal vere, altså ei næring som ikkje forureinar, ikkje skader andre næringar og ikkje skader anna miljø og natur. Det er målsetjinga. I altfor lang tid har ein trudd at dette skjer av seg sjølv, at ein skal bruke laser til å skyte lus, at ein skal bruke den eine eller den andre teknologien, og at det skal kome av seg sjølv fordi det er i næringa si eiga interesse. Men det har ikkje skjedd. Det er bakgrunnen for at vi føreslår ei rekkje tiltak som skal gjere oppdrettsnæringa til det ho bør bli: ei berekraftig næring som er til gunst for lokalsamfunn, og som ikkje skader andre næringar.

Vi er ganske skuffa over at det er lite progressivitet, at ein berre ser omsynet til éi næring i dette forslaget og ikkje kva dette betyr for samfunnet. Det er også betydelege industrielle moglegheiter ved å tenkje miljø. Om ein fangar opp slam, feces, spillfôr og den typen ting, er det betydelege ressursar ein kan bruke til å skape ny industri. Det kan styrkje jordbruket, det kan vere grunnlag for energiproduksjon, det kan føre til nye næringsvegar. Det forslaget får fleirtal, det er det einaste som får fleirtal i denne saka. Vi vil kome tilbake i andre samanhengar ved å fremje ulike typar berekraftsforslag som sikrar kyst og fjord.

Eg tek opp dei forslaga SV står bak.

Presidenten []: Då har representanten Torgeir Knag Fylkesnes teke opp dei forslaga han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Alle insisterer på bærekraftig oppdrett år ut og år inn, men i fjor døde 57 millioner laks i merdene. Det er en dødelighet som har vært høy lenge, og det er lite som tyder på at næringen er på vei mot en løsning. Laksen dør av sykdom, av stress og særlig av avlusing, fordi det er en næring som ignorerer biologien. Når kolossalt mange vertsdyr konsentreres opp i åpne merder i et naturlig miljø, gjør naturlige parasitter det de har tjent på og trent på i 200 millioner år: De formerer seg voldsomt og tilpasser seg mottiltakene. Konsekvensen av det er fortsatt lidelse og død for enormt mange fisk.

Så høy dødelighet ville vært en skandale i alle andre husdyrnæringer. Dyrevelferdsloven slår fast at også fisk skal behandles godt og beskyttes mot unødige belastninger, men oppdrettslaks behandles som tonn kjøtt og lidelsen i beste fall som økonomisk tap. Derfor ber Miljøpartiet De Grønne og Rødt regjeringen inkludere dødelighet i sjøfasen i trafikklyssystemet. I tillegg foreslår vi, sammen med Venstre og Rødt, at regjeringen etablerer et investeringstilskudd til oppdrettere som vil gå over til lukkede anlegg eller tilsvarende. Det er synd at ikke akkurat SV støtter disse forslagene i tillegg til SVs mange egne gode forslag, som Miljøpartiet De Grønne støtter.

Det er også en svakhet at koblingen mellom forslagene som vi debatterer nå, og den heftig debatterte lakseskatten, nærmest er fraværende. Lakseskattdebatten er blitt en grå øvelse der høyresiden vil ha skatten ned og venstresiden vil ha skatten opp. Ingen snakker særlig mye om miljøhensyn, bortsett fra Miljøpartiet De Grønne, som har foreslått å utnytte den store politiske kraften i lakseskattdebatten til å løfte dyrevelferd og miljø til akseptabelt miljø ved å gjøre om produksjonsavgiften til en miljøavgift som premierer utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd. Skatt og avgift er, som vi alle vet, blant de aller viktigste virkemidlene vi nå må bruke for å få til et grønt skifte, og det er en tapt mulighet at lakseskattdebatten og forsøket på et forlik der ikke ble brukt til å løfte miljø og velferd i oppdrett.

Men at norsk havbruksnæring har en elendig dyrevelferd, er jo ikke SVs skyld. Akkurat nå er det fiskeriminister Skjærans skyld. I et brev til næringskomiteen skriver han faktisk at å kreve en radikal omlegging av havbruksnæringen i svært liten grad er i tråd med formålet om forutsigbare rammevilkår. Det er skremmende, for det er dagens forutsigbare rammevilkår som skaper den høye dødeligheten og den elendige dyrevelferden i oppdrett. Dette kan man mistenke at kommer til å fortsette, og så lenge det fortsetter, er norsk oppdrettsnæring ikke bærekraftig.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Då har representanten Rasmus Hansson teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Norsk oppdrettsnæring har en stolt historie langs kysten. Den bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet på små plasser som etter alt å dømme ville være fraflyttet om ikke gründere for 50 år siden satset alt de eide for å skape noe. Den bidrar også med store eksportinntekter og inntekter til fellesskapet.

Samtidig som utviklingen har vært enorm, er det fortsatt utfordringer som må løses. Det er jeg enig med forslagsstillerne i. Utfordringene er kompliserte og sammensatte, men regjeringen jobber kontinuerlig med å finne løsninger på dem, i godt samarbeid med næringen selv, som jeg opplever er like interessert som oss i dette.

Når jeg går gjennom representantenes forslag, ser jeg imidlertid at vi har ulike vurderinger av hvor store utfordringene er, og hva som er målene. Representantene synes å være av den oppfatning at havbruksnæringen ikke er bærekraftig før miljøpåvirkningen er tilnærmet lik null. Det er jeg uenig i. All menneskelig aktivitet, også matproduksjon, setter fotavtrykk i miljøet. Mitt mål er at dette avtrykket skal holdes innenfor akseptable rammer, samtidig som vi videreutvikler en sosial og økonomisk bærekraftig næring. Dette gjenspeiles også i regjeringens politikk på området.

De samme forutsetningene ble lagt til grunn av en samlet næringskomité da trafikklyssystemet for havbruk ble innført for noen år siden. Det var da bred enighet om at det var helt avgjørende med forutsigbare rammevilkår for næringen.

Å kreve en radikal omlegging av norsk havbruksnæring, slik representantenes forslag i realiteten vil bety, er i liten grad i tråd med formålet om forutsigbare rammevilkår. Samtidig vil jeg påpeke at myndighetene kontinuerlig tilpasser havbruksnæringens rammevilkår for å sikre at næringen er bærekraftig når kunnskapsgrunnlaget tilsier det. Det er gjennom forskning og innovasjon vi utvikler nye løsninger og ny kunnskap for å sikre en bærekraftig og levedyktig oppdrettsnæring. Nettopp derfor er regjeringen opptatt av å holde et høyt nivå på bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon.

En av våre oppgaver som politikere er å legge til rette for at forskerne får tid og ressurser til å gjøre sine undersøkelser, samtidig som næringen gis insentiver til å utvikle og ta i bruk ny eller forbedret teknologi. Selv om havbruksnæringen i mange år har vist en formidabel evne til innovasjon og omstilling, har vi fortsatt et stykke igjen å gå før vi kan kommersialisere fullstendig sirkulære oppdrettsanlegg uten utslipp og uten fare for spredning av sykdom. I tillegg har vi et felles mat- og fôrregelverk med EU gjennom EØS-avtalen, som inntil videre setter visse begrensninger for bl.a. effektiv gjenbruk av fiskeavfall. Dette er realiteter som vi ikke kan overse når vi skal utarbeide rammebetingelsene for havbruksnæringen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Rasmus Hansson (MDG) []: Statsråden uttalte nettopp at miljøinteresser ikke vil være fornøyd før miljøpåvirkningen fra oppdrett var nede på tilnærmet null. Det er jo en direkte feil framstilling av det alle jeg vet om, i hvert fall, er opptatt av, så det kan være greit om vi holder oss på et nivå hvor vi snakker om virkeligheten. Virkeligheten er at alle innser at – som statsråden uttalte – et eller annet akseptabelt minstenivå av påvirkning vil skje. Men det er ikke noe akseptabelt minstenivå av dødelighet og lusepåvirkning i oppdrettsnæringen. Det er himmelhøyt over all faglig aksept.

Spørsmålet til statsråden blir: Hva er akseptabel dødelighet i oppdrett?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det er ikke rett av meg å tallfeste det, men i mine kommentarer til fiskehelserapporten vi fikk for noen måneder siden, har jeg vært tydelig på at dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er for høy. Den må ned. Vi vet også at den viktigste årsaken til at laks dør i oppdrettsmerder, knytter seg til lusebehandling. Dette er et område der vi trenger innovasjon, vi trenger utvikling, og det jobbes systematisk med å løse denne utfordringen.

Jeg har troen på at næringen vil klare det, og vi har insentiver for å ta ned miljøpåvirkning og for å håndtere de andre utfordringene næringen har. Trafikklyssystemet er det aller viktigste vi har her, der luseindikatoren er den indikatoren som styrer hvorvidt man får vekst i et produksjonsområde, eller må kjøre videre på dagens produksjonsnivå, eller får nedtrekk.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg merker meg med stor undring at fiskeri- og oppdrettsministeren ikke har noen formening om hva som er akseptabelt dødelighetsnivå for oppdrettslaks. Jeg tror det ville vært veldig oppsiktsvekkende om landbruksministeren, som også sitter her, ikke hadde noen formening om det var greit at mange hundre tusen kyr dør hvert år, eller om mange færre burde dø hvert år. Når vi snakker om lus, som ganske riktig er årsaken til den høye dødeligheten, er jo selve problemet dødeligheten. Hvorfor vil ikke statsråden inkludere selve dødeligheten som måleparameter i trafikklyssystemet?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Først vil jeg si at jeg er veldig enig i det representanten Hansson sa i et tidligere innlegg, at det kunne være greit at vi forholdt oss til virkeligheten og hva den andre sier i en debatt. Jeg har ikke sagt at jeg synes det er greit å ha det nivået på dødelighet som vi har i norsk oppdrettsnæring. Jeg har tvert imot sagt det stikk motsatte. Det kunne vært veldig greit hvis vi kunne legge det til grunn for debatten.

Vi har ganske nylig fått prøve trafikklyssystemet for det norske rettssystemet, og jeg var veldig fornøyd da det holdt. Høyesterett konkluderte med at trafikklyssystemet holder mål også juridisk. Vi er avhengig av det hvis vi skal kunne bruke det. Når vi jobber med å utforske eventuelle nye indikatorer, må vi forholde oss til at de både må ha en klar sammenheng med produksjonsvolumet i et område og kan være målbare, for at de skal kunne brukes og også kan stå seg juridisk.

Rasmus Hansson (MDG) []: Dødeligheten i en laksemerd har sammenheng med produksjonsvolumet og er målbart, kanskje mer enn noe annet. Da gjentar jeg spørsmålet: Hvorfor vil ikke statsråden inkludere en så åpenlys parameter, kanskje den aller mest grunnleggende parameteren for produksjonen, i et trafikklyssystem som skal bidra til at miljø og velferd blir ivaretatt i oppdrett?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Igjen tror jeg nok at representanten baserer seg på egne oppfatninger av hva jeg måtte mene, mer enn hva jeg har gitt uttrykk for. Vi jobber med mulige indikatorer for å utvikle trafikklyssystemet videre. Inntil vi har klart noe som kan være aktuelt, syns jeg ikke det er rett å stå på Stortingets talerstol og signalisere noen ting. Det er den situasjonen vi har.

Det står i Hurdalsplattformen at det er noe vi vil jobbe med, og det jobber vi med. Vi ønsker at politikken skal være kunnskapsbasert og ha forskningsmessig basis. Det er helt åpenbart for meg at med trafikklyssystemet vi har, har vi et system som holder juridisk, og jeg er opptatt av at det skal være sånn også i framtiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Olve Grotle (H) []: Etter Høgre sitt syn inneber dette representantforslaget ei stor omvelting av norsk havbruk. Vi deler difor mykje av oppfatninga til fiskeri- og havministeren når han i merknadane til forslaget hevdar at dette vil vere ei radikal omlegging av norsk havbruksnæring som i svært liten grad er i tråd med formålet om føreseielege rammevilkår.

Høgre meiner vidare at svært mange av dei ulike forslaga er omfatta av pågåande evalueringar, vurderingar og utgreiingar frå ulike etatar, og at dette særleg gjeld havbruksutvalet, med mandatet og tilleggsmandatet dette har fått. Uavhengig av kva ein måtte meine om situasjonen for havbruksnæringa, meiner Høgre at det vil vere naturleg og riktig å vente på resultatet av desse arbeida – og sjå dei i samanheng – før det blir tatt nye grep. Dette gjeld òg spørsmål knytte til fiskehelse, miljø og berekraft, der vi er samde i at havbruksnæringa har utfordringar.

Det er uheldig at fleire av dei nemnde vurderings- og utgreiingsarbeida har blitt forseinka. Eg nemner særskild at miljøteknologiordninga har vore varsla lenge, men først vil bli presentert til hausten. Det er difor viktig at det no blir halde god framdrift dersom havbruksnæringa i Noreg skal ha god utvikling og greie å realisere det store potensialet for berekraftig vekst.

Havbruksnæringa er ei av dei viktigaste distriktsnæringane vi har. Næringa er representert i heile landet, få næringar har vakse meir dei siste 15 åra, og potensialet for vidare vekst er stort. Næringa legg grunnlag for sysselsetjing og verdiskaping i heile landet vårt, gjev oss store eksportinntekter og tilfører svært mange lokalsamfunn langs kysten heilt nødvendig kapital, aktivitet og optimisme. I Høgre er vi opptekne av å leggje til rette for at havbruksnæringa i framtida òg skal få spele denne viktige rolla i samfunnet vårt, produsere god og sunn mat og ikkje minst få vekse og utvikle seg på ein god måte. Skal dette skje, må staten leggje til rette for gode og stabile rammevilkår, her medrekna eit rimeleg og føreseieleg skatte- og avgiftsregime.

Til sist: Som nemnt i førre innlegg vil Høgre støtte eit av forslaga, nemleg det som går på berekraftige fôrråvarer.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Den karikerte måten å framstille ein debatt som dette på er å seie at dei som er imot at ein skal skape ei berekraftig næring, er for næringa, mens dei som er opptatt av tiltak som fremjar berekraft, er imot næringa. Heldigvis har det ikkje vore så mykje tilløp til det her i dag, og det er bra, men nokre ville ha kalla det ei ko-ko-tilnærming til debatten.

Eg trur at alle som har sett seg inn i næringa, ser kor viktig ho er som lokal næringsverksemd langs heile kysten. Det er spesielt dei som har ei lokal forankring i eigarskap som har størst betydning lokalt, og konsentrasjonen i næringa har, vil eg seie, på mange område vore negativ. Det er bra å ha spreidd eigarskap i denne næringa. Ein stadbunden ressurs bør ha mest mogleg lokalt eigarskap, det er positivt. I Finnmark er det f.eks. null lokale eigarar, der er all oppdrettsverksemd eigd av andre utanfor fylket, anten i andre delar av landet eller i utlandet. I Troms er det ein tredjedel, i Nordland under halvparten osv. Så stadbundne eigarskap er viktige.

Ein må også få ramma denne næringa inn miljømessig, slik at ein får forhindra dei store konfliktane som er langs kysten, der næring står mot næring. Det er den typen avansert næringspolitikk som må bli ført. Det er også framtida for næringa, ved at ein del miljøtiltak vil skape nye næringar og ikkje minst nye moglegheiter. Viss ein f.eks. har kortreist fôrproduksjon, vil det kunne bidra til å byggje opp fôrproduksjon i Noreg, som vil kunne få spin-off-effekt over i landbruket osv. Så her er det ei rekkje samspel mellom å byggje god miljøpolitikk og industripolitikk for framtida. Da kan ein få den næringa som kysten verkeleg treng, der det først og fremst er det vesle arealet som merdane utgjer, ein påverkar, ikkje det andre arealet langt utanfor.

Dette er ei sak som vi kjem til å kome tilbake til mange gonger. For SV er det ei viktig sak, så vi trekkjer ho også inn i andre debattar som går føre seg på Stortinget. Det er også ei relevant sak i diskusjonen rundt grunnrente, så dette er med også der.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Representanten Bjørnstad fra Fremskrittspartiet var opptatt av hvor mange saker fiskeri- og havministeren har levert til Stortinget. Representanten Bjørnstad vet meget godt at fiskeri- og havministeren er i sluttspurten med hensyn til å levere en omfattende kvotemelding til Stortinget, noe som er helt nødvendig på bakgrunn av det som skjedde da forrige regjering prøvde å legge fram sin kvotemelding.

Det kan være interessant i et slikt perspektiv å gå litt tilbake og se hva som skjedde da Fremskrittspartiet hadde to fiskeriministre i regjering. Jeg gjorde et kjapt søk nå, og det ser ut til at den totale leveransen fra de to ministrene til sammen var totalt tre saker, derav to lovsaker. Så jeg føler meg relativt trygg på at sittende havminister, når man skal gjøre opp status etter forhåpentligvis åtte år med rød-grønn regjering, kommer til å vise resultater av et helt annet kaliber enn det Fremskrittspartiet klarte da de hadde fiskeri- og havministrene.

Olve Grotle (H) []: Eg vil takke for ein god debatt. Eg er heilt einig med representanten Knag Fylkesnes når han seier at det ikkje er noka motsetning mellom det å ønskje seg ei miljøriktig og berekraftig utvikling i havbruk og samtidig vere for havbruksnæringa. Eg oppfattar det også slik, når SV er med på den merknaden som står innleiingsvis i saka, nemleg at «norsk havbruk er verdsleiande, og har eit stort potensial for vidare vekst og utvikling», at det underbyggjer nettopp det som Fylkesnes sa, at det går an å vere både sterkt oppteke av det berekraftige og miljømessige og likevel ønskje eit sterkt havbruk. Det synest eg er heilt flott.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 25. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel