Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023

Dato: 23.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 371 S (2022–2023), jf. Dokument 8:185 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [14:38:04]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en opptrappingsplan for landbruket før sommeren (Innst. 371 S (2022–2023), jf. Dokument 8:185 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er sakens ordfører, Alfred Jens Bjørlo. – Han er ikke til stede. Da er det Dag-Inge Ulstein som har tegnet seg først.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: I valgkampen før 2021-valget lovte Senterpartiet ved statsråd Borch å legge fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon når de kom i regjering. Hurdalsplattformen slo fast at regjeringen skulle legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser. Dette var altså i oktober 2021.

Videre ble det så i budsjettdebatten samme år vedtatt følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.»

Dette er hentet fra side 91 i Innst. 8 S for 2021–2022. I 2022 kom det imidlertid aldri noen plan, og nå er vi godt inne i 2023.

Det er ikke urimelig å kreve at regjeringen legger fram denne planen. Det at regjeringen fortsatt ikke har gjort det, er derimot urimelig for alle dem det gjelder – ja, egentlig for alle dem som stemte på Senterpartiet.

Etter at regjeringen lovte en opptrappingsplan, har vi også fått en alvorlig forverring av sikkerhetssituasjonen i Europa. Det viser igjen med tydelighet hvor viktig det er med en egen matproduksjon. Mer matproduksjon er også viktig solidaritet med resten av verden. Antall mennesker som trenger matassistanse akutt, økte i 2022 for fjerde år på rad. Vi er nødt til å legge til rette for økt selvforsyningsgrad i Norge, nå mer enn noen gang. Likevel stemmer altså regjeringen mot forslaget om opptrappingsplan.

Mange av de tiltakene som er nødvendig for å øke produksjonen, krever store og langsiktige investeringer. Da er hver enkelt bonde avhengig av å vite om investeringene lønner seg på sikt. De trenger forutsigbarhet og trygghet.

Generasjonen som står på trappene til å ta over, må vite at de får en lønn som står i stil med arbeidet. Nå er imidlertid situasjonen mange plasser svært usikker. For noen uker siden kom landbruksbarometeret for 2023. Der kunne en lese at kun én av fire bønder ser lyst på framtidsutsiktene på gården, og at kun én av fire bønder vil anbefale unge å bli bonde i dag. Det blir ingen økt selvforsyningsgrad dersom unge bondespirer ikke ser noen framtid i landbruket. En regjering utgått fra Senterpartiet burde vite at en høster som en sår, men dessverre har det ikke blitt sådd framtidstro for bøndene.

Denne utviklingen bør ikke bare bekymre bøndene, den bør bekymre alle nordmenn, for dersom vi mister bøndene, svekkes beredskapen. Norsk selvforsyning og Distrikts-Norge vil forvitre – ja, bokstavelig talt gro igjen.

En opptrappingsplan for landbruket er nå på overtid, og jeg undres på hvor lenge regjeringen skal utsette den. Her holder regjeringen rett og slett ikke det den lover, og jeg blir også oppgitt over at en ikke stemmer for forslaget om opptrappingsplan. Det må bli konkret politikk, ikke bare tomme lovord fra regjeringen.

Med det tar jeg opp forslaget vårt.

Presidenten []: Da har representanten Dag-Inge Ulstein tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Forrige gang Kristelig Folkeparti fremmet et Dokument 8-forslag her i salen på landbruksområdet, hadde regjeringen overoppfylt forslaget før det kom til votering og diskusjon i salen. Det kan se ut som om Kristelig Folkeparti har bestemt seg for at man ikke skal gjøre den feilen igjen, og at man dermed har lagt det til grunn når man har fremmet dette Dokument 8-forslaget.

Det kan være greit å gå litt tilbake og se hva som var situasjonen da Kristelig Folkeparti hadde landbruksministeren i landet. Som alle vet, endte deres siste forslag til jordbruksoppgjør – i 2021 – med brudd med begge faglagene. Tilbudet var på rundt 800 mill. kr. Heldigvis for bøndene ble det et nytt stortingsflertall og ny regjering etter valget. Det første regjeringen Støre med ny landbruksminister gjorde, var å innfri kravet på 754 mill. kr i tilleggsforhandlinger, som var omtrent på nivå med det ordinære tilbudet som Kristelig Folkeparti foreslo da de selv hadde landbruksministeren.

I tillegg var det et godt jordbruksoppgjør i fjor: 10,9 mrd. kr i økte inntektsmuligheter. Det er gitt strømstøtte. Det er en ny enighet mellom Norges Bondelag og staten på drøye 4,1 mrd. kr, der bare forhandlingsgevinsten fra Norges Bondelag er større enn det samlede tilbudet da Bollestad var landbruksminister.

Jeg forstår at det er lettere å være offensiv i opposisjon enn i posisjon, men det er selvsagt sånn at når man driver og lander et jordbruksoppgjør, er det vanskelig å vedta en opptrappingsplan samtidig. Man må gjøre det ene før man begynner med det andre. Det er de samme folkene som skal jobbe med begge deler. Som statsråden selv peker på i sitt svarbrev: Det krever tid og arbeid å komme fram til noe som står seg over tid.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å få til en endring i landbrukspolitikken og å gå vekk fra nedbyggingsplanene som vi har hatt før, til opptrappingsplaner vi skal ha i framtiden. Vi har gjennomført mye for den norske bonden. Arbeidet er ikke fullført – jobben fortsetter. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser fram til å levere mye god politikk for den norske bonden også i framtiden.

Jenny Klinge (Sp) []: Senterpartiet meiner det er viktig å få på plass ein opptrappingsplan for inntektsmoglegheiter i landbruket som kan bidra til å gjere norske bønder økonomisk likestilte med andre grupper i samfunnet. Vi stemmer imot representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti i dag, men det betyr ikkje at vi stemmer imot å få på plass denne viktige planen. Vi vil berre gjere arbeidet med han skikkeleg og levere når det er grunnlag for det, så raskt som mogleg.

Det er viktig å minne om at sjølv om planar kan vere kjekke å ha, er det likevel endå viktigare at opptrappinga av inntektsmoglegheiter i landbruket faktisk skjer. Gjennom to jordbruksoppgjer har vi i Senterpartiet, saman med vår regjeringspartnar Arbeidarpartiet, lagt inn middel til å tette inntektsgapet. Det viser ikkje berre ein vilje, men også ei evne, til å løfte landbruket. Sjølvsagt burde det gjerne vore endå mykje meir. Det er mange faktorar og økonomiske rammer som legg avgrensingar, og vi ser at det er eit endå større behov i landbruket enn det vi kan levere på i enkeltoppgjer. Jobben må gjerast over fleire år, men ikkje for mange år. Derfor treng vi ein forpliktande opptrappingsplan.

Det er sjarmerande nok at Kristeleg Folkeparti står bak dette representantforslaget om å leggje fram ein forpliktande opptrappingsplan før sommaren, men dei har nyleg samarbeidd i åtte lange år med parti i regjering som er langt unna å ville gje løyvingar til landbruksnæringa som gjer det mogleg å tette dette inntektsgapet, og med parti som vil svekkje importvernet og slik også svekkje kundegrunnlaget for produkt som landbruket må selje for å ha inntekter.

Næringa er så økonomisk akterutsegla at det trengst skikkelege krafttak for å hindre attgroing og fråfall frå næringa. Vi treng ein god og forpliktande plan for å sikre næringa og matproduksjonen ei best mogleg framtid, men for at den planen som etter kvart blir lagd fram, skal ha sin effekt i praksis, er det avgjerande viktig at det er ei landbruksvenleg regjering også etter stortingsvalet om to år. Om Kristeleg Folkeparti skal delta i ei slik regjering – ei regjering som vil gjennomføre den opptrappingsplanen som dei no er så utolmodige etter å få vedteke – må dei velje nye samarbeidspartnarar.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Historia om opptrappingsplanen er gamal. Vi kan gå tilbake til Berge Furre sin innsats på 1970-talet for å finne den fyrste opptrappinga i norsk jordbruk i moderne tid, som sørgde for mange store investeringsavgjerder. Mange av dei investeringane som skjedde på den tida der, på slutten av 1970-talet og byrjinga av 1980-tala, gjaldt veldig mange av dei bruka som i dag sit og vurderer om dei skal ta avgjerda om å gå over til lausdriftsfjøs. Ein har den type rytmar i jordbruket, der veldig mange investeringar ofte skjer samtidig, i same tidsperiode.

No står vi overfor ein liknande type tid, der behovet for investeringar i jordbruket er enormt, og der ikkje minst behovet for å ta jorda tilbake i bruk er enormt. I store delar av landet har det vore ei kolossal nedbygging av jord. Jorda står brakk, kulturlandskap gror igjen. Mitt fylke, Troms, er det fylket som i løpet av dei siste 50 åra har blitt råka hardast. Det er eit fylke med fantastisk beite, men det er bratt, ressursane er spreidde, og sesongen er kort og potent. Der har jordbrukspolitikken av vår tid svikta, og rundt 60 pst. av jorda har gått ut av bruk der sidan slutten av 1950-talet.

Historia om opptrappingsplanen strekk seg langt tilbake. Så føreslo SV i 2021, i samband med jordbruksoppgjeret, at det skulle vedtakast ein fireårig opptrappingsplan. Senterpartiet gjekk inn med ein tidfesta opptrappingsplan for å utjamne inntektsgapet, medan Arbeidarpartiet gjekk inn med ein opptrappingsplan utan å spesifisere det. Bak dette låg ønsket om ei opptrapping for å løfte bondens inntekt for å oppnå noko mykje større: å auke sjølvforsyninga i Noreg med utgangspunkt i norske arealressursar. Bak dette låg også ein diskusjon om talgrunnlaget. Kor stor er eigentleg inntekta til bonden? Dermed fekk vi Grytten-utvalet.

Da står vi i ein situasjon der mitt inntrykk er at ein frå regjeringa si side ikkje føler seg i stand til å lage ein opptrappingsplan før ein har konkludert med omsyn til Grytten-utvalet. Eg vil åtvare mot ein sånn type strategi. Ein treng ikkje å avklare Grytten-utvalet før ein byrjar å trappe opp jordbruket for å auke sjølvforsyninga. Opptrappingsplanen skulle ha vore i mål i løpet av 2022. Vi ventar framleis på han, og eg er veldig spent på kva statsråden har å seie til det.

Rasmus Hansson (MDG) []: Norsk jordbruk trenger flere bønder, ikke større fjøs. For å få til det trengs det en jordbrukspolitikk som prioriterer små og mellomstore bruk, og som sikrer at vi klarer å holde jorda i drift i hele landet. Da er det en grunnleggende forutsetning for å nå de jordbrukspolitiske målene om økt selvforsyning og jordbruk over hele landet at bøndene får nok betalt til at de orker å gjøre jobben.

Som flere har vært inne på, slår altså jordbruksavtalen for 2022 fast at formålet med avtalen er «å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket». Blant de fastlagte målene for jordbruket finner vi bl.a. vedtak 35 i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»

Det la altså ikke regjeringen fram noen plan for i fjor, og nå sier landbruksministeren at det ikke kommer noen plan før sommeren heller. Representanter fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i denne debatten kommet med ymse forklaringer på hvorfor.

Alle skjønner at det er vanskelig når det er sterk uenighet om inntektsgrunnlaget mellom Bondelaget og staten og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, hvor sistnevnte mener beregningsgrunnlaget er helt feil. De brøt jordbruksforhandlingene, mye fordi den såkalte inntektsveksten i jordbruksavtalen er basert på det Norsk Bonde- og Småbrukarlag kaller luftpenger. De anslår gapet mellom faktiske rentekostnader og de normaliserte rentekostnadene Budsjettnemnda legger til grunn, til å være 3,8 mrd. kr. Det etterlater i så fall bøndene med rundt 300 mill. kr i år, ikke 4,1 mrd. kr. Hvis det tallet er riktig, er det jo ikke nok til å tette noe inntektsgap.

Det overordnede signalet som ble besluttet allerede i fjor, var at planen skal komme. Da må jo planen i hvert fall være under arbeid, selv om man er uenige om beregningsgrunnlaget. Da er det bekymringsfullt at statsråden bagatelliserer dette når hun skriver til komiteen og sier at jordbrukspolitikken ikke er avhengig av teknikaliteter i beregningsgrunnlaget – 3,8 mrd. kr er mer enn teknikaliteter. Derfor er Kristelig Folkepartis forslag enkelt: Gjennomfør vedtak 35. Det burde regjeringen kunne støtte og gjennomføre, ikke bortforklare. Miljøpartiet De Grønne støtter i hvert fall forslaget.

Presidenten []: Vi tar da en pause i debatten i sak nr. 15, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 15. Neste taler er statsråd Sandra Borch.

Statsråd Sandra Borch (Sp) []: Jeg vil først si at jeg er glad for forslagsstillernes og deler av komiteens engasjement for å styrke bøndenes inntektsmuligheter vesentlig. Det er viktig for rekrutteringen til næringen, forutsigbarheten til bøndene, investeringer, matsikkerheten og måloppnåelsen i jordbrukspolitikken over tid.

Samtidig vil jeg minne forslagsstillerne om at før årets jordbruksavtale hadde regjeringen økt budsjettstøtten til jordbruket med om lag det dobbelte av summen av endringer under åtte år med regjeringen Solberg. Med årets avtale vil budsjettstøtten ha økt med 54 pst. på to år. På to år har regjeringen lagt til rette for en nivåheving utover lønnsveksten – målt i kroner – på 100 000 kr per årsverk i jordbruket. Jeg vil si at regjeringen har startet med å tette inntektsgapet, og det har vi gjort i en situasjon med en ekstraordinær kostnadsvekst i matproduksjonen. Det har aldri noen regjering gjort før, i alle fall har det ikke skjedd på 50 år.

Så er det sånn at inntekt for næringsdrivende ikke kan vedtas sånn som lønn kan avtales og vedtas. Bunnlinjen i 38 000 foretak avhenger bl.a. av hvilke tilpasninger som gjøres i endringer i rammebetingelser. Staten kan ikke forplikte seg til automatisk å kompensere for enhver krone bønder investerer og enhver time bønder rapporterer at de har brukt i jordbruket, uten å ta hensyn til markedssituasjonen, råvarepriser, kostnader, konkurransekraft mot import og handlingsrommet i statsbudsjettet. Inntektsmålet må også relateres til de andre målene i landbrukspolitikken.

Det er nødvendig å innarbeide avgrensninger og forutsetninger, som Stortingets inntektsmål for jordbruket alltid har hatt og må ha. Inntektsutvalget foreslo en operativ måte å innarbeide de nødvendige avgrensingene og forutsetningene på. De foreslo å bruke variasjon i oppnådd resultat mellom likeartede bruk til å anslå inntektsnivå, med god utnytting av inntektsmuligheter. Utvalgets forslag fikk betydelig kritikk i høringen.

Det er et krevende arbeid å komme fram til ansvarlige og realistiske løsninger som har tilstrekkelig tillit både i samfunnet, i næringen og hos myndighetene, og som kan stå seg over tid.

Regjeringen skal fortsette med opptrappingsplanen, og vi skal levere en opptrappingsplan, det er viktig for meg å si. Men det er ikke gjort i en kvikkfiks. Vi er nødt til å legge til rette for at det arbeidet vi nå skal legge fram for Stortinget, også skal kunne stå seg over tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Nå er det 2023, Grytten-rapporten har kommet, men regjeringen har ikke levert. Så spørsmålet er: Hva er det som har forandret seg siden regjeringen vedtok at opptrappingsplanen skulle komme i 2022? Har rett og slett Senterpartiets ambisjoner blitt mindre i møte med Arbeiderpartiet?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringens ambisjoner har ikke blitt mindre, og jeg mener at regjeringens ambisjoner vises også i resultat. På to år har vi tettet gapet mellom bønder og andre grupper med 100 000 kr per årsverk. Det første vi gjorde da vi kom i regjering, var å arve en regning fra Kristelig Folkeparti, tilleggsforhandlinger til jordbruket, som denne regjeringen kvitterte ut etter bare noen dager i regjering.

Så skal vi levere en plan, men vi er også nødt til å jobbe med avgrensninger og forutsetninger i den planen: Hvordan skal inntekter måles? Hva er gapet mellom bønder og andre grupper? Hvis Kristelig Folkeparti har klare svar på det, må de gjerne komme med innspill til regjeringen. Vi er opptatt av både kaffekopper og å ha dialog med partier som ønsker at vi skal få på plass en opptrappingsplan, som ikke minst må kunne stå seg over tid.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Først må jeg gi statsråden kred for et godt oppgjør i fjor, men det ble spist opp av utgiftene, det vet vi alle sammen. Med det tilbudet som statsråd Olaug Vervik Bollestad presenterte, økte faktisk bøndenes årsverksvederlag med 58 900 kr mer enn andre grupper i 2022. Inntektsgapet krymper. I år er det altså statsråd Borch som står her, og som har det politiske ansvaret for bøndenes inntektsutvikling. Det ser ikke så bra ut, for 12 700 kr i inntektsvekst er kalkylen budsjettnemnda faktisk viser til.

Representanten Klinge og andre representanter her har sagt at jobben skal gjøres skikkelig, og at det faktisk skal skje. Men nå har det altså gått snart to år, og Grytten-rapporten kom for et halvt år siden, så spørsmålet blir igjen: Hvor lang tid skal vi nå vente? Regjeringen kan ikke gjemme seg bak denne unnskyldningen lenger. Så det enkle spørsmålet mitt til statsråden er: Når kommer det?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er stolt av å være i en regjering som faktisk kompenserer for den manglende inntektsutviklingen vi så i fjor; dette kompenserer vi i årets avtale. Representanten Ulstein viser til at Kristelig Folkeparti fikk til 58 000 kr i inntektsløft. Denne regjeringen har lagt på bordet over 100 000 kr i inntektsløft, så man kan jo snakke om ambisjoner – når man velger å sammenligne med egen regjering. Det er ingen tvil om at de 54 prosentene som vi har økt budsjettet med på to år, er en kursendring i norsk landbrukspolitikk.

Vi skal levere en opptrappingsplan, den ble noe forsinket fordi Grytten-utvalget også var forsinket. Og så er vi nødt til å gå gjennom alle høringsinnspillene vi har fått i tilknytning til Grytten-utvalget. Og vi må lande en løsning som står seg i Stortinget, som står seg i næringen, og som skal stå seg over tid. Det er viktig for forutsigbarheten til norske matprodusenter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg har sagt det tidlegare, og eg gjentar det ein gong til, at ein opptrappingsplan ikkje er avhengig av at ein avklarar det talgrunnlaget som kom gjennom Grytten-utvalet. Så mitt spørsmål er relativt enkelt: Vi har eit stortingsvedtak om at det skulle kome ein opptrappingsplan i 2022. Det var eit resultat av forhandlingar som regjeringa hadde med SV. Vi brukte mykje tid på å diskutere det da. Det kom ikkje i 2022, men kjem det i 2023?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg vil si at en opptrappingsplan ikke er nødvendig for å starte tettingen av gapet mellom bønder og andre grupper, og det mener jeg at vi har gjort. Vi er i gang med en kursendring. Det er også en del av den opptrappingsplanen som skal legges på bordet.

Det blir viktig nå å få en plan som skal kunne stå seg både i næringen, hos myndighetene, i samfunnet og i Stortinget, men jeg vil jo si at det aller viktigste verktøyet vi har for å tette gapet mellom bønder og andre grupper, er de årlige jordbruksforhandlingene, for det er der pengene skal settes av. Der mener jeg at vi har startet en kursendring som viser at regjeringen ønsker å prioritere norsk matproduksjon.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Spørsmålet gav eigentleg ikkje ei anledning til å snakke om jordbruksoppgjeret. Spørsmålet handla eine og aleine om det kjem ein opptrappingsplan i 2023. Det skulle ha kome i 2022, kjem det i 2023? Det er eigentleg eit ja/nei-spørsmål, så eg gir statsråden anledning ein gong til: Det kom ikkje i 2022, kjem det i 2023?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener det blir et altfor enkelt spørsmål fra representanten. Det er klart at en opptrappingsplan henger sammen med de årlige jordbruksoppgjørene, for det er der pengene skal bevilges, det er der budsjettmidlene ligger, så jordbruksoppgjøret er det viktigste verktøyet vi har for å nå opptrappingsplanen. Regjeringen skal jobbe så raskt som mulig for å få på plass den opptrappingsplanen.

Og så må det ikke være et inntrykk i denne salen at den jobben ikke har startet. Vi har startet med å lage opptrappingsplanen, og så må vi gjøre de nødvendige avveiningene og avgrensningene og klarlegge de forutsetningene som skal ligge til grunn for opptrappingsplanen. Noen dato eller noe klokkeslett for når den kommer, kan jeg dessverre ikke gi representanten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Nok ein gong: Det er ikkje jordbruksoppgjeret vi diskuterer no. Jordbruksoppgjeret er viktig, det er årlege rundar, det er ei eiga sak, og det kjem til å bli godt diskutert i løpet av den neste tida. Spørsmålet her gjeld det vedtaket Stortinget gjorde om at ein skulle kome med forslag til Stortinget om ein opptrappingsplan. Eg klarer ikkje å sjå at det er mogleg å misforstå det spørsmålet: Når det ikkje kom i 2022, kan statsråden love at det kjem i 2023? For viss det ikkje kjem i 2023, har vi ei utfordring som storting, så vi treng klare svar på det: eit ja eller nei på om det kjem i år.

Statsråd Sandra Borch []: Opptrappingsplanen legger også forutsetninger og grunnlaget for budsjettnemndas jobb. Det er grunnlagsmaterialet som budsjettnemnda jobber med hvert år før et jordbruksoppgjør. Man var enig med jordbruket i år om at man la til grunn budsjettnemndas vurdering i år. Det var begge faglag enige om, bare for å ha sagt det. Så skal vi jobbe så fort vi kan for å få på plass en opptrappingsplan. Jeg kan ikke love representanten dato på det, men vi skal gjøre vårt aller beste for å få den på trappene så fort som mulig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se torsdag 25. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel