Presidenten
[11:49:47 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [11:50:19 ] (ordførar for saka): Eg
har fyrst og fremst lyst til å takke komiteen for eit veldig godt
samarbeid i saka, og dei ulike partia gjer greie for sine syn.
Habilitering handlar
om å halde ved like ferdigheiter og evna til å meistre. For kvart
menneske er det heilt avgjerande å kjenne på meistring. Det gjev
og sikrar den enkelte livskvalitet. Hovudmålet med helsepolitikken er
å fremje god helse og meistring og utjamne sosiale og økonomiske
skilje i befolkninga, og å sikre alle innbyggjarar likeverdige helsetenester.
Alle som treng habilitering, unge eller eldre, må få eit tilbod
tilpassa behovet den enkelte har, og eg er glad for at regjeringa
jobbar målretta mot dette målet.
Å få eit tilbod
tilpassa behovet sitt er avgjerande for å lykkast med habiliteringa,
og eg erkjenner at det er variasjonar i tilbodet. Det har både Helsedirektoratet
og Riksrevisjonen påpeikt. Dette gjeld både i kommunehelsetenesta
og i spesialisthelsetenesta.
Barnekoordinator
er eitt av fleire verkemiddel for å nå målet om å sikre god oppfølging.
Dette blei innført 1. august 2022. Det vil gjere det lettare for
foreldre som har eller ventar barn med alvorleg sjukdom eller nedsett funksjonsevne,
å få ei oversikt over velferdstilbodet. Reglar for samordning og
samarbeid mellom velferdstenestene blei harmoniserte og styrkte.
Det er krevjande for den enkelte, og ikkje minst for familiar, å
få ei heilskapleg oversikt. Difor er dette arbeidet noko regjeringa prioriterer
høgt. Det er naturleg at dette skjer i den enkelte kommune nær der
folk bur. Dette sikrar foreldre saumlause tenester.
For regjeringa
er det viktig at innbyggjarane i kommunen har ein tryggleik for
at helsetenesta er der når ein treng ho. For Arbeidarpartiet og
Senterpartiet er det å sikre at dei felles helsetenestene våre har
nok fagfolk, ein høg prioritet. I ei tid med knappleik på helsepersonell
er det viktig å sikre at fyrste- og andrelinjetenesta beheld tilsette
og legg til rette for at dei får vidareutvikle seg, gjennom å sikre
den enkelte tilsette moglegheiter for kompetanseheving. I ei tid
med vanskar med å rekruttere må me sikre at dei tilsette har gode
arbeidsforhold og ikkje minst faste og heile stillingar.
I den komande
nasjonale helse- og samhandlingsplanen som kjem til hausten, er
habilitering i både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta
ein viktig del. Det gjeld òg samhandling mellom dei ulike nivåa
for å sikre koordinerte og saumlause tenester. Pårørandearbeidet
og å sikre god informasjon handlar om å lette kvardagen for dei
som treng det. Nettopp difor har regjeringa gjeve Helsedirektoratet
i oppgåve å vurdere pårørandesamtalar for å tydeleggjere pårørandesamarbeidet.
Eg ser fram til
at Nasjonal helse- og samhandlingsplan blir lagd fram, og at me
kan starte dette viktige arbeidet for å sikre moglegheit for å meistre
og for å sikre livskvalitet.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:53:32 ] : Høyre vil styrke habiliterings-
og rehabiliteringsområdet. Det handler om å legge bedre til rette
for at pasienter og brukere kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter
og også evnen til å mestre livet.
Solberg-regjeringen
tok flere grep for å løfte dette området. Det ble bl.a. innført
fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering, sånn at
pasientene fikk raskere hjelp og et større mangfold i tilbudet,
som nå dessverre forsvinner, og det ble lagt fram en egen opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering som strakk seg fra 2017 til 2019.
Evalueringen av
Solberg-regjeringens opptrappingsplan viser at den hadde god effekt.
Blant annet har flere kommuner fått på plass egne planer for habilitering
og rehabilitering. Det er viktig fordi mye av habiliteringen og
rehabiliteringen skjer i kommunehelsetjenesten, og det er viktig
at kommunene jobber systematisk på dette området.
Evalueringen viser
også at det er flere forbedringspunkter. Det er fortsatt for stor
forskjell i tilbudene mellom kommunene, og ansvarsfordelingen mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenenesten må tydeliggjøres
bedre.
En rekke organisasjoner
har fremmet krav om at forbedringspunktene i evalueringen må følges
opp, og at det må gjøres mer for å løfte habiliterings- og rehabiliteringsområdet.
Det er Høyre enig i, og det er grunnen til at Høyre i forbindelse
med statsbudsjettet for 2023 fremmet forslag om at regjeringen skal
vurdere behovet for en egen habiliterings- og rehabiliteringsreform
som bidrar til å bedre tilbudet i og samhandlingen mellom kommunene
og sykehusene.
Dette forslaget
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
stemte altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot. Det gjorde også
SV, som fremmer dette forslaget her i dag. Hadde det forslaget blitt vedtatt,
ville en allerede ha satt i gang et større og viktig arbeid som
på sikt kunne styrket habiliterings- og rehabiliteringsområdet i
Norge.
Jeg håper folk
legger merke til at SV for all del har et prisverdig engasjement
i saken, men de er altså ikke villige til å ta ordentlige grep for
å gjøre noe med habiliterings- og rehabiliteringsområdet. De stemte
imot forslaget vi hadde i Stortinget i fjor, som kanskje ville bidratt til
mindre fragmentering, og som ville bidratt til å styrke habilitering
og rehabilitering ute i kommunene.
Høyre vil bidra
til at flere skal kunne mestre livet, og at flere skal kunne komme
raskere tilbake til hverdagen. Derfor kommer vi til å jobbe videre
med hvordan vi skal styrke habiliterings- og rehabiliteringsområdet
i Norge, nettopp fordi det handler om hvordan man kan ha evnen til
å mestre eget liv og evnen til å mestre ferdigheter i livet.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:56:41 ] : Målet til denne
regjeringa er å skape helsefremjande samfunn og sikre ei desentralisert
helseteneste som yter gode og likeverdige helsetenester i heile
landet. Ei sterk offentleg helseteneste er avgjerande i kampen mot
auka sosiale og geografiske forskjellar og mot ei todeling av helsetenesta.
Me vil utvikle
ei kommunehelseteneste som er nær, oppdatert og førebudd på å møte
helse- og omsorgsbehovet til ei befolkning i endring. Me skal styrkje
kommunalt rehabiliterings- og habiliteringstilbod og greie ut ei
tydelegare organisering og leiing av tilbodet på alle nivå.
Det er stort behov
for meir tydeleg og føreseieleg støtte til pårørande som har omfattande
omsorgsoppgåver. Kommunen har ei plikt til å tilby ei ordning med omsorgsstønad.
Ein styrkt kommuneøkonomi er ein føresetnad for at kommunane skal
kunne gje eit betre tilbod til pårørande.
Me vil forbetre
regelverket for permisjonsmoglegheita til pårørande i arbeidslivet,
for å sikre likestilling og moglegheit til å kombinere arbeid og
omsorg. Me vil vidareutvikle pårørandeavtaler med kommunen, som eit
tilbod til pårørande med særleg tyngande omsorgsoppgåver.
Frå august 2022
fekk alle rett på barnekoordinator, som skal gjere det enklare for
familiar som har eller ventar barn med alvorleg sjukdom, skade eller
nedsett funksjonsevne. Denne oppfølginga skal skje i kommunane.
Alle som har behov
for habilitering, skal få eit godt fagleg tilbod tilpassa den enkelte
sitt behov der denne bur. Det har alltid vore og er store variasjonar
i det tilbodet. Det kan me ikkje tolerere.
I haust vil me
i samband med nasjonal helse- og samhandlingsplan svare på korleis
me skal sikre at alle får eit godt tilbod i heile landet. Det blir
eit stort og flott arbeid, og me håpar at førre talar og hans parti
blir med på det arbeidet.
Morten Wold (FrP) [11:59:02 ] : Fremskrittspartiet har i mange
år kjempet for å sikre fritt brukervalg og gode BPA-tjenester. Derfor
er det svært skuffende for oss at regjeringspartiene og SV fjerner
fritt brukervalg. Dette er en viktig rettighet for dem som trenger
tjenester i hverdagen sin.
Det er dessverre
store geografiske forskjeller i habiliterings- og rehabiliteringstilbudene
i dag, noe som gjør at postadressen er svært avgjørende for hvor
gode tjenester man får. Ieldreomsorgen er det nærmest blitt et postkodelotteri.
Man er prisgitt sin egen kommune, dens ressurser og hvilke tjenester
politikerne prioriterer høyest i kommunen.
For oss er det
en selvfølge at alle skal kunne få velge det tilbudet og det behandlingsstedet
de ønsker, uavhengig av om det er offentlig eller privat, og uavhengig av
hvilken kommune man bor i. Det er viktig å styrke dialogen mellom
kommune og spesialisthelsetjeneste slik at informasjon deles riktig,
og at brukerne får et verdig tilbud, uavhengig av bosted.
Dessverre ser
vi at kommunene mangler et helhetlig tilbud når det gjelder habilitering
og rehabilitering. Det tverrfaglige samarbeidet – og samarbeidet
mellom forvaltningsnivåene – må styrkes, slik at oppmerksomheten
rettes mot pasienten som et helt menneske. Derfor må samhandlingen
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste styrkes, slik at man sikrer
en best mulig pasientbehandling.
Derfor er vi bekymret
for at forslaget om en opptrappingsplan kan ta lengre tid enn nødvendig,
og vi mener det heller må legges frem helt konkrete tiltak som kan
bidra til å styrke denne samhandlingen. På den måten kan vi sikre
at kommunene i større grad kan gi et likere og bedre tilbud til
sine innbyggere.
Vi må sikre at
kommunene klarer å følge opp sine lovpålagte oppgaver, og at man
kan lære av de kommunene som løser dette på en god måte.
I innstillingen
fremgår det av merknadene at Fremskrittspartiet støtter forslaget
om at det utvikles en nasjonal modell for veiledning i hjemmet og
hverdagslivet til barn med nedsatt funksjonsevne, men vi står ikke med
på forslaget. Det er en inkurie. Fremskrittspartiet skal stemme
for forslag nr. 2.
Jeg tar med dette
opp forslaget Fremskrittspartiet er en del av.
Presidenten
[12:01:23 ]: Representanten Morten Wold har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Marian Hussein (SV) [12:01:40 ] : Mange familier med barn med
funksjonsnedsettelse må kjempe en kamp for å få de tjenestene de
trenger og har krav på. Flere tjenester i spesialisthelsetjenesten
har lange ventetider for utredning og oppfølging, og i kommunene
er nåløyet for å få bistand for trangt. Det er ikke lenge siden
vi så en familie som var fanget i sitt eget hjem fordi de ikke fikk
den nødvendige hjelpen til at foreldrene kunne følge opp de andre
barna på treninger og aktiviteter.
Det er behov for
økt kapasitet i habiliteringstjenesten i både spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Familier trenger ofte bistand i hjemmet. Dette gjelder både
assistanse og avlastning og også veiledning i hverdagssituasjoner.
Flere kommuner
har gode tilbud. Eksempelvis har jeg besøkt bydel Søndre Nordstrand
i Oslo, som har utviklet en modell for hjemmeveiledning til barn
med nedsatt funksjonsevne, og som har fått svært gode resultater
ved evaluering. Disse fagpersonene går hjem til familiene og hjelper
dem i de situasjonene som er vanskelige, og det er ikke bare at
noen forteller om hvordan situasjonen er. En nasjonal modell for
veiledning i hjemmet kan legge grunnlag for mer helhetlig tilnærming
og et bedre og mer effektivt hjelpetilbud og gi støtte til kommunene.
Hvis kommunene kjenner familiene, kjenner barna, kan de også fatte
bedre avgjørelser om hvilken hjelp familien trenger, og hvilken
kompetanse kommunen skal etterstrebe.
Det meldes om
kompetanseutfordringer både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Det er vanskelig å rekruttere personell med tilstrekkelig kompetanse. Det
er behov for å styrke kompetansen i habiliteringstjenesten både
i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Forholdet mellom
psykisk helse og habilitering er utfordrende. Ofte blir personer
med funksjonsnedsettelser kasteballer mellom disse ulike systemene,
som heller ikke bygger opp riktig kompetanse. Habiliteringstjenesten
må vi satse på.
Regjeringen legger
stor vekt på sitt arbeid med ny helse- og samhandlingsplan, som
er ventet til høsten. I invitasjonsbrevet til innspill var ikke
habiliteringsfeltet nevnt.
I et likestilt
land som tar mål av seg til å inkorporere CRPD i norsk lov, må vi
også ivareta habiliteringstjenesten.
Med dette tar
jeg opp de forslagene SV er med på.
Presidenten
[12:04:37 ]: Da har representanten Marian Hussein tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:53 ] : God helse og mestring
i befolkningen er et av våre høyest prioriterte mål. De som har
behov for habiliteringstilbud, må få et faglig godt tilbud som er
tilpasset den enkeltes behov.
Vi har utfordringer
knyttet til variasjon i habiliteringstilbudet på begge nivå. Samtidig
vet vi at det fra 2017 til 2021 har vært flere pasienter som får
tilbud om habilitering i spesialisthelsetjenesten, og at økningen særlig
har skjedd innen habilitering av barn og i tilbud om ambulante tjenester.
Alle regionale
helseforetak gjennomgår nå ressursene i sine habiliteringstjenester.
Helse Vest har f.eks. opprettet nye fagstillinger og etablert behandlingslinje
for barn med hjerneskade. Helse Sør-Øst har gjennomgått sin kapasitet
og utfordringer knyttet til geografiske variasjoner i tilbudet.
Helse Sør-Øst sender nå sin fagplan for habilitering for barn, unge
og voksne på høring, og de skal lage en gjennomføringsplan. Planen
skal styrebehandles i juni i år.
Overgangen mellom
barn- og voksenhabilitering kan være en sårbar fase og er gjerne
sammenfallende med andre store endringer i livet. Det kan gjøre
overgangen mer krevende. For mange pasienter vil kommunen ha ansvaret
for oppfølgingen når de blir voksne. God planlegging og tett dialog
blir da ekstra viktig.
Habilitering,
rehabilitering og mestring vil være tema i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Samhandling med mål om å skape gode pasientforløp er sentralt i
den stortingsmeldingen.
Vi må ta vare
på og støtte opp om de pårørende. Jeg har gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å utarbeide verktøy for å legge til rette for gode rutiner
for samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten, slik
at pårørendes rettigheter til informasjon og medvirkning bedre ivaretas.
Pårørendeveilederen
skal revideres og oppdateres i henhold til ny kunnskap og nye krav
og anbefalinger innen pårørendefeltet.
Presidenten
[12:07:14 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel