Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 268 L (2022–2023), jf. Prop. 40 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:11:33]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten) (Innst. 268 L (2022–2023), jf. Prop. 40 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke medlemmene i komiteen for samarbeidet i saken. Komiteen har ikke fått noen høringsinnspill, men vi har fått flere innspill etter høringsfristen.

Saken handler om å forenkle og forbedre registrering av ventetid og pasientforløp i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det en rekke forslag om korrigeringer i lovverket, opprydninger og forenklinger. Jeg regner med at representantene vil bruke anledningen til å fremme sine synspunkter i debatten, så jeg bruker tiden på å presentere Arbeiderpartiets syn.

Arbeiderpartiet støtter proposisjonen sånn den er foreslått fra regjeringen. Arbeidet med dette startet under den forrige regjeringen og har vært godt utredet og sendt ut på bred høring. Dagens ordning for venteliste med to frister, en for oppstart av utredning og en for oppstart av behandling, kan gi uheldige insentiver. Vi risikerer at pasientene i større grad enn det som er medisinsk nødvendig, får satt en frist for oppstart av utredninger framfor oppstart av behandling. Helsedirektoratet har dokumentert en uønsket variasjon i praksis for registrering og fastsettelse av frister, og sånn kan det ikke være.

Forslaget vil gjøre praksisen for føring av venteliste likere over hele landet og sikre at vi får en mer reell oversikt over ventetidene i helsetjenesten. Endringene vil ikke føre til at pasienter må vente lenger, eller til at pasientene får svakere rettigheter, men ventelistene vil kunne brukes på en bedre måte for å styre tjenestene og til å sammenligne tjenestene på tvers. På den måten kan vi få ned antall fristbrudd og skape en bedre tjeneste for pasientene.

Pasient- og brukerrettighetsloven er en av de viktigste lovene for norske pasienter. Det har derfor vært et mål at loven er lett å forstå både for pasienter og for helsepersonell. Loven har vært endret 93 ganger siden den ble vedtatt i 1999, nå blir det 94. Jeg er derfor glad for innspillet fra Kreftforeningen og 22 andre pasient- og brukerorganisasjoner om at det er behov for en full gjennomgang av lovverket. Det er Arbeiderpartiet enig i. Selv med forenklinger som vedtas i dag, er det fortsatt behov for forenklinger og forbedringer i framtiden.

Med det tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Cecilie Myrseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): I denne saken har vi i Høyre merket oss alle de innkomne innspillene, både dem fra da departementet under vår tid sendte det ut på høring, og de innspillene vi har fått i behandlingen av saken i komiteen. Det er innspill som advarer mot endringene som regjeringen foreslår, når det gjelder å oppheve skillet mellom fastsettelse av tidspunkt for oppstart av utredning og oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten.

Mange mener, og Høyre deler den oppfatningen, at det mangler et mer helhetlig forslag for hele pasientforløpet, og at det enkeltstående forslaget vil bidra til å svekke pasienters rettigheter. Det er også grunn til å tvile på at forslaget vil avhjelpe utfordringene i praksis, men at det heller vil bidra til å svekke de formelle pasientrettighetene. I et fellesinnspill fra 23 organisasjoner til komiteen uttrykkes det en alvorlig bekymring for forslagene i proposisjonen. Organisasjonene sier:

«Forslaget innebærer en oppheving av skillet mellom tidspunkt for utredning og tidspunkt for behandling, og vil i realiteten frata alvorlig syke pasienter en viktig sikkerhetsventil for å hevde sin rett ved fristbrudd når systemet unntaksvis svikter.»

For Høyre veier det tungt at det er bekymring for at forslaget vil svekke forutberegnelighet, trygghet, etterprøvbarhet og kontrollmulighet for pasientene. Høyre vil derfor ikke støtte regjeringens forslag. Tvert imot har komiteens flertall, alle utenom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, samlet seg om å sende lovforslaget tilbake til regjeringen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag som sikrer helheten i pasientforløpet, og som ivaretar pasientenes rettsstilling.

Selv om det er grunn til å tro at regjeringspartiene og støttepartiet SV vil danne flertall for regjeringens forslag i dag likevel, er det et viktig signal å merke seg at hele resten av Stortinget mener regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med et mer helhetlig forslag. Det er synd at ikke regjeringen velger å lytte til et så bredt og tverrpolitisk signal her i Stortinget, særlig når komiteens flertalls synspunkt får svært bred støtte i innspillene i høringen.

Det er lov til – og noen ganger er det ganske fornuftig – å lytte for en mindretallsregjering når et så stort flertall på Stortinget ber regjeringen tenke seg om en gang til. Vi har ennå ikke votert, så muligheten ligger der fortsatt.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Lovbehandlinga av denne saka tek utgangspunkt i tre viktige hovudforslag. Samla vil dette tydeleggjera både rettar og faktiske og praktiske forhold knytte til korleis spesialisthelsetenesta skal følgja opp pasientar.

Det er viktig og naudsynt å ha tydelege krav som ikkje gjev uvisse for tilsette i tenester, men ikkje minst for pasientane, som skal få gode behandlingsforløp. Samstundes bør dette også vera med på å forenkla kvardagen til dei same gruppene og sikra betre oversikt og transparens i tenesta.

Det er nettopp oppheving av skiljet mellom tidspunkt for oppstart av utredning og oppstart av behandling som er av veldig definerande karakter i lovforslaget. Helsedirektoratet peika på dette i ein rapport attende i 2017, «Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten». Her kom det tydeleg fram at praksis i og mellom helseføretak var ulik, noko som igjen har resultert i mangelfull eller ikkje tilstrekkeleg rapportering, og i ei undergraving av likeverdige helsetenester. Eg er trygg på at Stortingets lovvedtak i dag vil gje oss alle tydelegare rammer.

Samstundes er det viktig for meg å vera tydeleg i dei forholda som omhandlar endringar i pasient- og brukarrettslova. Fleire innspel, frå bl.a. Kreftforeningen, peikar på at lova framleis har eit stort potensial i å gjera seg betre forstått for pasientar og tilsette. Det er difor avgjerande at endringane knytte til oppheving av tidsskilje får god forankring og forståing i heile spesialisthelsetenesta. Dette er for at det ikkje skal vera nokon tvil om dei faktiske pasientrettane som her blir formidla gjennom lov.

Det vil nok vera eit behov for å ha ein meir heilskapleg gjennomgang av pasient- og brukarrettslova nettopp basert på å gjera innhaldet meir forståeleg for alle partar.

Avslutningsvis: Synet til fleirtalet i komiteen på dagens fristbrotordning er særs viktig. Frå Stortingets side legg ein ein tydeleg marsjordre om å setja i gang eit arbeid for å vurdera endringar og eventuelle lovendringar for å unngå at pasientar går i lange, dyre og sviktande pasientforløp hjå private leverandørar som følgje av fristbrot. Dagens fristbrotordning kan ikkje ha tilfredsstillande måloppnåing, gjeve at denne i dag er utanfor all kontroll når det gjeld økonomi i helseføretaka.

Lang og dårleg tilrettelagd behandling, og for høge prisar frå fristbrotaktørane, er med på å uthola helsetenesta. Difor er både lovsaka og framhaldet til den eit stort steg i riktig retning.

Morten Wold (FrP) []: Jeg skal fatte meg i korthet.

Fremskrittspartiet er bekymret for dette forslaget og viser til fellesinnspillet som er kommet fra 23 ulike organisasjoner. De er alvorlig bekymret for at forslaget vil bety store inngrep i pasienters og brukeres rettigheter, uten at konsekvensene er godt nok utredet. Når så mange uttrykker skepsis til disse forslagene, mener Fremskrittspartiet det må tas på alvor.

Organisasjonene uttrykker også bekymring for at det kan bli enda vanskeligere å synliggjøre ventetid og fristbrudd for pasientbehandling dersom dette forslaget vedtas. Det er uholdbart dersom det skulle bli konsekvensen av vedtak i denne saken. Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet til å støtte forslaget.

Marian Hussein (SV) []: Det er viktig at vi vedtar lover som understøtter gode pasientforløp og ikke fører til unødvendig merarbeid eller er til hinder for god planlegging i spesialisthelsetjenesten. Det bør også være et mål å minimere unødvendig byråkrati og administrasjon i spesialisthelsetjenestens arbeid med gode pasientforløp. For mange detaljerte rettighetsbestemmelser som skal regulere pasientforløpene, kan ta søkelyset vekk fra helsepersonellets primæroppgaver.

Jeg merker meg at flere her viser til de innspillene komiteen fikk i behandlingen av denne saken. Jeg vil også minne om at det kom 41 høringssvar da departementet hadde denne saken til høring, hvorav flertallet var positive. Jeg vil sitere pasient- og brukerombudenes uttalelser:

«Pasient- og brukerombudene uttaler at dagens ordning med et skille mellom rett til utredning og rett til behandling har vist seg å være vanskelig å forstå for pasientene og vanskelig å praktisere for spesialisthelsetjenesten. De mener at oppheving av skillet kan bidra til mer forutsigbarhet for pasientene, enklere arbeid med rettighetsvurderinger for spesialisthelsetjenesten og en mer enhetlig registreringspraksis som igjen skal bidra til å sikre pasienter likeverdige helsetjenester.»

Det er også viktig å merke seg at Norsk psykologforening støtter departementets forslag og skillet mellom utredning og behandling, og sier at

«dette er i tråd med god psykologfaglig tenkning og god praksis. Psykiske lidelser og rusmiddellidelser er komplekse tilstander, og det er individuell variasjon når det gjelder hjelpebehov og hva som kjennetegner effektiv og god behandling».

Dette er innspill som vil sørge for at våre helsetjenester blir bedre i stand til å ta gode beslutninger, men som også vil styrke helsetjenestene våre, som i veldig lang tid har slitt med å avklare disse juridiske overgangene.

Irene Ojala (PF) []: Jeg skal bare gi en kort merknad også i denne saken.

For Pasientfokus er det alltid viktig å stille spørsmålet: Hva er best for pasientene? I denne saken har ulike organisasjoner vært bekymret for at pasienter og brukere med denne lovendringen kan få svekkede rettigheter. Pasientfokus stemmer ikke for regjeringens forslag til endring i pasient- og brukerrettighetsloven fordi vi ikke er overbevist om at lovendringen vil være til pasientens beste. Vi mener derfor det er fornuftig at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et bedre og mer helhetlig forslag som vil sikre helheten i pasientforløpet, og som vi alle kan være trygge på vil styrke og ikke svekke pasientenes rettsstilling.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Proposisjonen inneholder tre hovedforslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.

Jeg foreslår å oppheve skillet mellom fastsettelse av tidspunkt for oppstart av utredning og oppstart av behandling ved vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Skillet kan ofte være uklart og føre til vanskeligheter med å konkludere entydig. Funn viser at helsepersonells forståelse og praksis varierer.

Opphevingen vil gjøre det enklere å få en mer enhetlig praksis knyttet til oppstarten av helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten på regionalt og nasjonalt nivå. Samtidig vil den bidra til å redusere faren for uheldige vridningseffekter og andre prioriteringer enn hva helsefaglige vurderinger tilsier. Den vil også kunne føre til at ventelistestatistikken gir et enda mer presist bilde av reell ventetid. Opphevingen vil dessuten bidra til at de viktige rettighetene knyttet til oppstart av helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten blir enklere å forstå og forholde seg til, og dermed at det blir enklere å sikre ivaretakelsen av dem. Avslutningsvis vil jeg framheve at opphevingen vil bidra til å redusere unødvendig merarbeid og gi helsepersonell tillit samt mer tid og ressurser til det aller viktigste: å yte selve helsehjelpen.

Jeg foreslår videre omformuleringer og omstruktureringer av reguleringen av pasientrettighetene knyttet til pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten. Flere høringsinstanser har påpekt at dagens regulering er en egen utfordring. Disse endringene er ikke materielle, men viktige fordi de presiserer, klargjør og tilgjengeliggjør disse sentrale pasientrettighetene, både for pasientene og helsepersonellet. Jeg foreslår også å innføre de overordnede og viktige kriteriene for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i loven.

Forslagene i lovproposisjonen inngår i et større arbeid for å forbedre pasientforløpene. Forslagene er i tråd med dette arbeidets mål om å unngå ytterligere rettsliggjøring og å forenkle og klargjøre dagens pasientrettigheter.

Pasientrettighetene bør være enklest mulig utformet, samtidig som de gir nødvendige og tilstrekkelige rettslige garantier og bidrar til likeverdige og gode pasientforløp. Jeg mener at disse lovforslagene bidrar til det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er ingen som er uenig i at det er viktig at vi har en pasient- og brukerrettighetslov som er både enkel å praktisere og enkel å forstå. Det er også grunnen til at vi, da vi satt i regjering, sendte det ut på høring. Men det som nå presenteres, blir bl.a. av Den norske legeforening omtalt som et

«enkeltstående kortsiktig tiltak, som ikke understøttes av annen nødvendig virkemiddelbruk, vil både bidra til å svekke pasientens reelle rettigheter og skape utilsiktede vridningseffekter i prioriteringer og ressursforvaltning, i tillegg til å være ressurskrevende og skape usikkerhet hos både helsepersonell og pasienter».

Gjør det ikke noe inntrykk på helseministeren at det er så tydelige motforestillinger og advarsler mot å gjennomføre dette? Hvorfor ser ikke helseministeren det som både flertallet i komiteen og høringsinnspillene sier, at man bør ta det tilbake og presentere et mer helhetlig forslag?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er glad for innspillene fra både Kreftforeningen, Legeforeningen og over 20 andre pasient- og brukerorganisasjoner, og de peker på at det er behov for en full gjennomgang av loven. Sitatet som Trøen trekker fram, er jo ikke en kritikk av denne endringen; kritikken går på at det bare er én endring, og at det er behov for flere.

Forslagene i denne lovproposisjon inngår i et større arbeid for å forbedre pasientforløpene, og de er i tråd med arbeidets mål om å unngå en ytterligere rettsliggjøring og forenkle og klargjøre dagens pasientrettigheter. Selv om loven blir forbedret med de forenklingene som vedtas i dag, er det fortsatt behov for forenklinger og forbedringer i framtiden, og det er et arbeid som vi viderefører i departementet, og vi vil lytte til de høringsinnspillene som har kommet, i det videre arbeidet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det svaret fra helseministeren synes jeg viser at hun er immun mot den kritikken som har kommet, for det er jo et sterkt signal når Legeforeningen også konkluderer med at man anbefaler å sende det tilbake. Det er altså ikke slik at Legeforeningen kun kritiserer at regjeringen plukker én bit av dette og ønsker å få det igjennom i Stortinget. Det er slik at veldig mange her mener at det burde vært gjort et mye bredere arbeid, og at det burde vært et mer helhetlig forslag som ble presentert for Stortinget.

Er det noe som er viktig for oss i Høyre, så er det at pasienter skal ha tydelige rettigheter. Det er viktig at pasienter som opplever svikt – i den tiden det tar, de fristene som brytes – skal ha tydelige rettigheter, men det er også viktig at helsepersonellet kan forholde seg til det. Hvorfor vil ikke regjeringen lytte mer?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener jo at de endringene som vi foreslår, er viktige fordi de presiserer, klargjør og tilgjengeliggjør sentrale pasientrettigheter, både for pasientene og for helsepersonellet, slik som representanten Trøen er opptatt av.

Jeg foreslår også å innføre de overordnede og viktige kriteriene for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i loven. Det mener jeg er en viktig klargjøring som skal bidra til at alle kan gjøre seg nytte av de pasientrettighetene Stortinget har gitt dem.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Myrseth viste til at dette er 94. gang vi endrer loven. Ja, det er riktig – vi skal endre lover når de ikke er sånn de bør være. Men jeg synes det er litt trist at representanten Hussein fra SV egentlig ikke vil lytte når det kommer gode innspill til komiteen. Selv om det var litt for sent, kom det gode innspill fra både Legeforeningen og 23 andre organisasjoner, deriblant Kreftforeningen. Statsråden sier hun er glad for at det kommer innspill fra Legeforeningen og de 23 andre organisasjonene, men at man ikke har tenkt å ta hensyn til det. Da synes jeg det er viktig faktisk å vise til hva disse organisasjonene påpeker i sine høringsinnspill:

«Forslaget innebærer en oppheving av skillet mellom tidspunkt for utredning og tidspunkt for behandling, og vil i realiteten frata alvorlig syke pasienter en viktig sikkerhetsventil for å hevde sin rett ved fristbrudd når systemet unntaksvis svikter. Oppsummert er vi bekymret for at forslaget:

  • – avskaffer pasientrettigheter uten å ivareta pasientene på en forsvarlig måte

  • – prøver å løse organisatoriske utfordringer ved å avskaffe pasient- og brukerrettigheter

  • – gjør et vanskelig regelverk enda vanskeligere.»

Dette er bekymringer som i hvert fall jeg er opptatt av for å ivareta og sikre pasientenes rettigheter på en god måte. Jeg trodde og forventer vel egentlig at alle i denne salen er enige om at det handler om at vi ønsker at pasientrettighetene skal styrkes og være best mulig og enklest mulig å forholde seg til. Det er litt trist at SV, som sitter på vektskålen her, nå sørger for at man gjennomfører noe som både Kreftforeningen og 22 andre organisasjoner pluss Legeforeningen er svært kritiske til.

Jeg håper SV tenker seg om en gang til før vi skal stemme litt senere i dag, og faktisk støtter mindretallet og sørger for at saken blir sendt tilbake for å få en enda bedre gjennomgang og sikre at vi får en bedre lov som ivaretar pasientrettighetene på en enda bedre måte. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets utgangspunkt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel