Stortinget - Møte torsdag den 13. april 2023

Dato: 13.04.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 277 S (2022–2023), jf. Dokument 8:102 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [16:26:25]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om suverenitet i energipolitikken (Innst. 277 S (2022–2023), jf. Dokument 8:102 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet.

Det siste halvannet års strømsituasjon, med høye kraftpriser, press på forsyningssikkerheten og prognoser som viser at Norge kan gå fra et kraftoverskudd til et kraftunderskudd i overskuelig framtid, har satt et kraftig og berettiget søkelys på energipolitikken. Dagens forslag må ses som en følge av det.

I Norge er vi godt forsynt med fornybar kraft, først og fremst fra vannkraften, som står for om lag 90 pst. av energimiksen, og selve juvelen i dette igjen: den magasinerbare vannkraften. Folkevalgte med hevede blikk så for om lag 100 år siden potensialet som lå her, og hvor viktig det var å sikre dette under nasjonal kontroll. Derfor har vi i dag nasjonal kontroll med kraftressursene, både gjennom et sterkt offentlig eierskap og ved at det er norske myndigheter som gir konsesjoner til kraftproduksjon, strømnett og ikke minst kabelforbindelser til utlandet – ja, det siste skal sågar eies av Statnett.

Situasjonen de siste årene har blitt møtt med ulike grep. Prisene har gitt oss en kraftfull strømstøtteordning for husholdningene, særskilte næringer og frivillighet. Det har blitt gjort endringer i skatteregimet som sørger for at vi vil få mer attraktive og forutsigbare fastpriser for strøm for næringslivet. Det er et system som er i ferd med å sette seg. Presset på forsyningssikkerheten har gjort at regjeringen har satt klare krav til kraftprodusenters ansvar, med muligheter for sanksjoner fra myndighetene. Det er innført en ny styringsmekanisme som ved behov, av hensyn til forsyningssikkerheten, vil kunne regulere salg av strøm over utenlandskablene, og energimyndighetene har fått adgang til å gripe inn i magasindisponeringen ved fare for knapphet på energi.

Dette er bare noen av eksemplene på at dagens regjering benytter suvereniteten i energipolitikken for å ivareta særnorske behov. I tillegg har vi fått en utredning fra energikommisjonen, og det er også nedsatt et ekspertutvalg som nå skal se på prisfastsettelsen i kraftmarkedet. Dette har vi gjort fordi regjeringspartiene tar dagens situasjon på det største alvor og bruker nye virkemidler for å nå målet om at Norge fortsatt skal ha overskudd av kraft, og at rimelig, ren strøm fortsatt skal være et gode for folk og industri.

Når det er sagt, må jeg på Senterpartiets vegne få si at vi mener at tiden for ytterligere suverenitetsavståelse i energipolitikken må være over. Senterpartiet var sterk motstander av å tilslutte oss EUs tredje energimarkedspakke, og vi har vært tydelige i vår motstand mot innføring av EUs fjerde energimarkedspakke. Norske folkevalgte skal styre norsk energipolitikk, og vi kommer til å fortsette jobben for å bevare norsk suverenitet i energispørsmål og for å styrke den nasjonale kontrollen over naturressursene og energien vi produserer av dem, hvis noen skulle være i tvil.

Nikolai Astrup (H) []: Til siste taler: Ja, jeg blir i tvil, for Senterpartiet er jo med på å stemme forslagene ned. Hvis Senterpartiet egentlig er enig i forslagene som fremmes, er det underlig at de stemmer dem ned. Men slik er av og til livet.

Det vi har behov for nå, er mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Det er løsningen på kraftsituasjonen vi står overfor. Det som ikke er løsningen, er å kutte alle bånd til våre naboer og allierte og i realiteten trekke ut pluggen for det kraftsamarbeidet vi har.

Jeg er glad for at et bredt flertall avviser forslagene som fremmes fra Rødt i dag, for forslagene bygger på en fundamental feilslutning om at Norge ikke har suverenitet eller demokratisk kontroll i energipolitikken. Det har vi. Energipolitikken er tuftet på demokratisk fattede vedtak i denne sal og er underlagt styring og kontroll gjennom lover, regler, reguleringer, konsesjonsbehandling og utstrakt offentlig eierskap.

Det forslagsstillerne i realiteten inviterer til, er et helt annet kraftsystem enn det vi har i dag, og en avslutning av alt samarbeid med våre naboland. Det vil i så fall svekke forsyningssikkerheten i Norge, øke faren for rasjonering og strømbrudd og stille Norge på sidelinjen i utviklingen av kraftsystemet i Europa. Konsekvensen av det vil igjen være mer nedbygging av natur enn det som er nødvendig, dyrere strøm enn det som er nødvendig, mer ustabil kraftforsyning og tapte muligheter for verdiskaping.

Forslagene som fremmes, henger ikke sammen med forslagsstillernes øvrige kraftpolitikk. Det er behov for mer kraftproduksjon. Rødt sier i det store og hele nei. Det er behov for mer nett. Rødt sier i det store og hele nei. Dette er til sammen et regnestykke som overhodet ikke går opp. Taperne av denne politikken hvis den skulle bli vedtatt, noe den heldigvis ikke blir, er folk flest, industri og næringsliv. Derfor er det gledelig å se at Stortinget avviser dette.

Når jeg først har ordet og har mer taletid igjen, vil jeg gjerne få lov til å utfordre saksordføreren litt på hva som konkret er problematisk i EUs ren energi-pakke. Den består av mange rettsakter, deriblant bedre forbrukerrettigheter i strømmarkedet. Er det noe Senterpartiet er imot? Det kunne det vært interessant å høre mer om. Den innebærer også endringer i fornybardirektivet. Er det noe Senterpartiet er imot? Eller er det de kravene som gjelder kapasitet i utenlandskablene, som Norge allerede overinnfrir, Senterpartiet er imot? Jeg hører gjerne mer om det.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Vi debatterer i dag et forslag fra Rødt om suverenitet i energipolitikken. Fremskrittspartiet har valgt å støtte fire av fem forslag i saken. Det ene er et forslag fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og SV. Hvis vi mimrer tilbake til forrige stortingsvalg i 2021, stemte Fremskrittspartiet for Senterpartiets forslag om å stoppe tilslutningen til ACER og innføringen av tredje energimarkedspakke. Det var på vårparten 2021. Dessverre fikk ikke dette flertall. Da vi satt i regjering, gikk vi med på dette, og det har vi i etterkant reversert da vi ser at det ikke nødvendigvis var klokt.

Vi besøkte Svenska Kraftnät i fjor, og da fortalte en av ingeniørene om det nordiske kraftsystemet og beskrev det, før den tette tilknytningen til Europa, som et perfekt system. Det gjaldt historikken og måten det fungerte på tidligere, hvor man hadde en komplementerende kraftproduksjon, en regulerbar kraftproduksjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland, som man nå har tilknyttet et Europa som har latt klimapolitikken få forrang, med de utfordringene vi nå ser. Det er derfor vi støtter dette forslaget.

EUs energipolitikk er i beste fall naiv. Tyskland er det grelleste eksemplet med 2030-mål om 80 pst. fornybar uregulerbar kraft. Det er utopisk. Det vil ikke virke. Spør man ingeniørene i Tyskland, som jeg gjorde da jeg besøkte dem i fjor, så sier de at dette er et system som kun fungerer på papiret, ikke i realiteten. De har nå i disse dager lagt ned de siste kjernekraftverkene sine. Det er midt under en energikrise som har foregått en god stund, og de har en klimapolitikk som fører til store ulemper for industri og husholdninger i Europa. Det ønsker ikke vi ukritisk å ta del i. Derfor velger vi å støtte dette.

Det ble også sagt at man har all suverenitet, men man ser hvor begrenset handlingsrommet er. Man ser hvor store hensyn man må ta til et EU med et helt annen klima, helt andre oppvarmingsbehov og energiforbruksmønster, og det gjør at vi blir satt i en negativ posisjon, som man ser nå og har sett under energipriskrisen. Derfor stemmer vi for fire av fem forslag, og vi håper at de kan få flertall.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi er med i EUs tredje energipakke, og med stadig nye kablar til kontinentet er vi meir og meir påverka av det som skjer i kraftpolitikken til andre europeiske land, slik som føregåande talar skildra. EUs tredje energipakke handlar om å lage ein stor europeisk marknad der krafta skal flyte mest mogleg fritt til likast mogleg pris, og ACER blei gjeve overnasjonal mynde til å ta avgjerder i visse tvistar mellom land.

Slik marknadskreftene fungerer i dag, legg dei store, uføreseielege kostnader på folk utan at vi kan ta så mange andre nasjonale grep enn å bruke enorme summar på straumstøtte. SV var imot tilslutning til den tredje kraftmarknadspakka frå EU og imot tilslutning til ACER, som er eit overnasjonalt organ utan nasjonal politisk kontroll. Vi meiner det var grunnlovsstridig og innebar å gje frå seg suverenitet.

Saman med bl.a. Kristeleg Folkeparti føreslår vi i denne saka at spørsmålet om suverenitetsavståing bør reisast på nytt i samband med fjerde energimarknadspakke, som ligg på bordet til regjeringa. Særleg aktuelt er det etter den utviklinga som har vore, der ACER har fått vesentleg utvida mynde til å gripe inn overfor nasjonale reguleringsmyndigheiter og sentralnettansvarlege.

ACER er gjeve omfattande utvida mynde i forhold til det som var opplyst om ved handsaminga i Stortinget i 2018. I sju land har nyleg dei sentralnettansvarlege, TSO-ane, oppretta ei sak i EU-domstolen om desse spørsmåla, men vann ikkje fram. EU-domstolen slår fast at ACER har fått utvida makt og ikkje er avgrensa til spørsmål der reguleringsmyndigheitene i landa er ueinige. EU-domstolen slår altså fast at ACER no har fått tildelt reguleringsfunksjonar og eige avgjerdsmynde også til å gjere vedtak og overprøve spørsmål der dei nasjonale reguleringsmyndigheitene er einige.

Dette er eit demokratisk problem. Når det i tillegg blir nekta innsyn i dokument som ligg til grunn for avgjerdene til ACER, korleis skal då vedtaka til ACER-styret kontrollerast i framtida? Er det ein garanti for at norske interesser kan bli varetekne i dette systemet?

Det er kjempeviktig å ha kontroll over kraftsystemet. Det er som blodomløpet. Trykket må haldast oppe. Fell blodtrykket, kan det bli kritisk, og det kan skje fort. Vårt ansvar er å setje maska på oss sjølve først, før vi hjelper andre, og å avgrense ein eksport som går ut over norsk næringsliv.

Presidenten []: Ønskjer representanten å ta opp forslag nr. 5?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Ja.

Presidenten []: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp det forslaget ho refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Denne saken angår særlig to ting. Den ene er at det i sin tid å underlegge Norge EUs tredje energimarkedspakke og ACER har medført en større suverenitetsavståelse enn det flertallet hevdet den tilslutningen innebar den gangen. Vi som var mot dette vedtaket, ble da kalt for konspirasjonsteoretikere og det som verre er. Det får så være. Jeg tror ikke at de samme menneskene mener EU-domstolen er konspiratorisk, men den stadfestet 15. februar at ACER kan fatte individuelle vedtak i grenseoverskridende energispørsmål. Dommen viser at ACERs myndighet tross alt er overnasjonal og derfor innebærer en suverenitetsavståelse, stikk i strid med noen av de argumentene som lå til grunn for stortingsbehandlingen i forrige periode. Vi mener at dette gir grunnlag for å ta Norge ut av energisamarbeidet.

Det andre denne saken og forslagene dreier seg om, er framtiden – ikke tredje energimarkedspakke, men fjerde energimarkedspakke. Rødt er nemlig enig med Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, som sa til Klassekampen i vinter at EU-dommen bør få konsekvenser for behandlingen av fjerde energimarkedspakke. Jeg oppfatter representanten Myhrvold i samme lei i hans innlegg fra talerstolen.

Også fjerde energimarkedspakke vil kunne innebære ytterligere suverenitetsavståelse. Jeg kan ta ett eksempel. Det blir bindende. Krav om 70 pst. tilgjengelig eksportkapasitet blir først juridisk bindende med fjerde energimarkedspakke. Det vil gå ut over vår nasjonale kontroll og forsyningssikkerheten på sikt. Derfor er det for meg en gåte at ikke Senterpartiet går inn i noen merknader eller forslag i denne saken. Partiet vet like godt som Rødt at hvis vi ikke setter ned foten i denne perioden og grunnlovsbehandler fjerde energimarkedspakke, er det i praksis å levere pakken på sølvfat til neste borgerlige regjering, som kan vedta pakken med simpelt flertall.

Det har virkelig lite å si at representanter fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier i media at de er imot pakken, når de ikke gjør noe med det i praksis. Dersom en grunnlovsbehandling er igangsatt i dyp hemmelighet i regjeringen, skal jeg trekke tilbake den kritikken, men det er ingen ting som tyder på det. Tvert imot er det behagelig for dagens regjering at den saken ikke kommer på bordet. Det er imidlertid veldig ubehagelig for velgerne som får den vedtatt med neste regjering.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er også glad for at ingen av forslagene i denne saken får flertall. Norge har lenge vært en del av et nordisk kraftsystem som er tett integrert, opererer effektivt og tjener Norge godt. Vi er stadig mer integrert i et europeisk kraftmarked, inkludert utenlandsforbindelser, som tjener Norge godt og gir oss forsyningssikkerhet og tilgang til markeder. Vi er også en viktig del av endringen som hele Europa skal gjennom for å redusere sine klimagassutslipp og få en grønn omstilling.

Det er bra at vi fikk vedtatt den tredje energimarkedspakken, og at vi har fått den gjennomført. Det som er bekymringsfullt, er diskusjonen vi nå har om den fjerde energimarkedspakken, altså ren energi-pakken. Fra Venstres side er motstanden mot den pakken helt uforståelig. Den har mange gode elementer, som forbrukssidene, som representanten Nikolai Astrup nevnte tidligere. Det er også mange tiltak der for å tilrettelegge for mer desentralisert kraftproduksjon.

Det som også er bekymringsfullt, er at det nå er en voldsom regelverksutvikling i EU, med Klar for 55-pakken, forsterkning av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektiv og REPowerEU, og hvis vi ikke får vedtatt fjerde energimarkedspakke, vil det bli en utfordring ved at vi blir hengende etter i å kunne implementere disse direktivene og regelutviklingen i Norge. Da blir vi ikke bare hengende etter i å være en del av den grønne omstillingen ellers i Europa, men det vil også bli et problem for norske bedrifter og norske næringsutøvere at vi ikke har det samme regelverket som våre naboland og resten av Europa.

Jeg håper virkelig at Senterpartiet ikke får gjennomslag for å stoppe fjerde energimarkedspakke. Det er virkelig noe vi i Norge ikke har interesse av. Den trenger vi å få vedtatt, så vi kan få videreutvikle og vedta også de andre pakkene som nå behandles i EU. Det er veldig mange ting å være bekymret over i verden, enten det er naturtap eller global oppvarming. ACER er virkelig ikke en av de tingene vi trenger å bekymre oss for.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi i De Grønne er uenig i at suverenitet kun kan ivaretas ved å si nei til internasjonalt samarbeid. Vi vil understreke at Norge er, og vil fortsette å være, helt suveren i hva vi vil bygge ut, hvor vi vil bygge det ut, og hvilke energikilder vi vil investere i.

EUs energimarkedspakker inneholder derimot viktige verktøy for at landene i Europa, inkludert Norge, skal nå målene og forpliktelsene i Parisavtalen. Ren energi-pakken krever grundig behandling, og vi mener dette helst bør skje i Stortinget i løpet av 2023.

Norge er et land som har en væravhengig kraftforsyning. Internasjonalt samarbeid, kraftsamarbeid med våre naboland, gir oss forsyningssikkerhet. Igjen og igjen er det forbindelsene med resten av Europa som har reddet Norge i vanskelige situasjoner. Og ja: Akkurat nå har vi hatt en periode hvor krigen i Europa har gjort at resten av Europa ikke har kunnet komme Norges kraftpriser til unnsetning.

Risikoen ved å ikke ha en god kraftforsyning mellom landene vil si at hvert land er nødt til å bygge ut desto større reservekapasitet selv, noe som i Norge betyr nedbygging av natur. Å trekke Norge ut av kraftsamarbeid vil kunne begrense muligheten for kraftforsyning til Norge fra våre samarbeidspartnere i perioder der vi har behov for det, og således true vår forsyningssikkerhet og potensielt øke behovet for egen produksjonskapasitet, noe som i ytterste konsekvens kan bety mer nedbygging av norsk natur.

For oss i De Grønne er dette et veldig enkelt spørsmål å ta stilling til. Vi kan flott leve med økt internasjonalt samarbeid og økt internasjonal solidaritet for å ta vare på norsk natur og norske klimamål.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å starte med litt høytlesning fra Hurdalsplattformen og regjeringserklæringen. Det tror jeg er klokt i denne sammenheng. Der står det veldig tydelig at regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge og for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter. Det er en rettesnor for vårt arbeid i regjering. Vi sier samtidig at vi ønsker å videreføre og styrke det nordiske og europeiske energisamarbeidet som en vesentlig faktor for å bygge oppunder vår videre utvikling, men vi må gjøre det på en måte som er i tråd med Norges interesser som industri og energinasjon. Det synes jeg er et godt utgangspunkt, og det er det arbeidet vi følger.

Jeg kan understreke nå at det er norske myndigheter som gir konsesjoner til kraftproduksjon. Det er norske myndigheter som bestemmer om strømnett og utenlandskabler. ACER har ingen myndighet til å gripe inn i våre vurderinger av om et vannkraftverk, et vindkraftverk eller en utenlandskabel, for så vidt, skal bygges. De aktuelle rettsaktene som det er vist til i representantforslaget, regulerer ikke spørsmålet om eiendomsrett til vannfall. Ansvaret for kraftforsyningssikkerheten er også et suverent norsk anliggende.

Det blir ofte sånn i denne debatten at noen bruker energisamarbeidet og den situasjonen vi nå har stått i, som et angrep på både EØS-avtalen og det arbeidet som foregår i EU. Jeg tror det er uklokt. Jeg tror det er viktig å gjøre som regjeringen faktisk ønsker: å videreføre og forsterke samarbeidet på de områdene som også tjener norske interesser. Suvereniteten er nedfelt som en viktig del av regjeringserklæringen, og det kommer regjeringen til å følge opp. Jeg er glad for at stortingsflertallet så tydelig avviser de forslagene slik de er fremmet nå.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Det er fristende å spørre statsråden om han er enig med representanten Myhrvold i hans innlegg, men det skal jeg ikke gjøre. I stedet skal jeg spørre statsråden om han er enig i tolkningen fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt av den dommen som kom i EU-domstolen, som gjaldt ACERs kompetanseområder. Den er referert i innstillingen, og SV og Rødt mener at

«det nå kan slås fast at ACERs myndighet er større enn det et flertall på Stortinget la til grunn ved innlemmelsen av tredje energimarkedspakke.»

Dette er altså en henvisning til en dom som sier at i enkeltspørsmål som påvirker grenseoverskridende handel eller sikkerheten til grenseoverskridende nettverk, skal ACER kunne gripe inn. Er statsråden enig i tolkningen som disse partiene legger til grunn?

Statsråd Terje Aasland []: Det er et ganske krevende spørsmål, et juridisk spørsmål, men jeg husker veldig godt Stortinget og våre vurderinger i tilknytning til debatten om EUs tredje energimarkedspakke. Vurderingen vår var klart at det – med det grunnlag og den behandlingsmetoden som ble valgt da – var riktig å gjøre. Det mener jeg, og jeg mener at vi ikke har overlatt til ACER noen myndighetsbeslutninger som har betydning for Norge og den suvereniteten vi skal utøve når det gjelder kraftforsyning.

Nikolai Astrup (H) []: Da burde jo også Senterpartiet være beroliget. Og da er mitt neste spørsmål når vi kan forvente at ren energi-pakken kommer til behandling i Stortinget. Blir det i inneværende stortingsperiode, eller er det slik at vi må vente til etter at Senterpartiet har gått ut av regjering?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke si akkurat når vi kommer til Stortinget med dette. Vi har en grundig gjennomgang av dette nå. Jeg kan jo minne representanten Astrup om at vi også arvet en del saker i denne pakken fra den foregående regjeringen. Vi gjør et grundig arbeid nå og vurderer hva som er EØS-relevant, hvordan dette påvirker norske forhold, osv., og så kommer vi tilbake til det når vi har gjort denne vurderingen ferdig.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Når man hører partiet Høyre snakke om EU, energipakker, klimapolitikk osv., så er alt rosenrødt, det er ingen skyer på himmelen. Den samme følelsen og det samme inntrykket får man fra Arbeiderpartiet også, at alt er bra, og at det kun har tjent Norge vel å delta i disse samarbeidene – ingen negative effekter. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Ser man ingen utfordringer med disse energimarkedspakkene, både den tredje og den fjerde, med den suverenitetsavståelsen som finner sted, og med den tette tilknytningen til land som fører en energipolitikk som kan få konsekvenser for Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Det er både fordeler og ulemper med de fleste saker som kommer fra EU, akkurat på samme måte som det er både fordeler og ulemper med saker som fremmes i Stortinget. Det er noen dilemmaer og utfordringer stort sett i alt, som må veies. Jeg mener at energisamarbeidet tjener Norge. Vi er en stor energinasjon, en betydelig energileverandør til Europa, ikke minst via olje- og gassektoren vår. Alt henger sammen med alt, som noen tidligere har sagt, og det å opptre ryddig, stabilt og forutsigbart i vår tilknytning til landene omkring oss og til EU når det gjelder energisamarbeidet, tror jeg styrker Norge over tid og er en fordel – en stor fordel – for Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Ingen har tatt til orde for at vi skal isolere oss, helt alene, og sitte her oppe i nord kun for oss selv, men vi mener at som norske politikere skal vi sette Norges interesser i førersetet. Norge bidrar jo enormt til Europa med olje og gass. Vi eksporterer i overkant av 4 TWh gass om dagen, ca. 7 TWh når en også tar med olje. Så har vi da denne krafteksporten via kraftkablene, som var på 17 TWh i 2021 og på rundt 12–13 TWh i 2022. Denne eksporten finner jo sted fordi både UK, England og Tyskland i stor grad har lagt ned egen kraftproduksjon. Når man har denne tette tilknytningen, hvordan kan man da ikke mene at det er problematisk at deres energipolitikk får så store konsekvenser for Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg forholder meg til EØSavtalen, og krafthandel er – som annen type handel – en del av EØS-avtalens bestemmelser. Jeg tror EØS-avtalen er en stor styrke for Norge, for norsk industri og adgang til markedene, en stor fordel for det norske folk, ikke minst med tanke på å reise rundt omkring i Europa, og det er en stabilitet i den som jeg tror har stor betydning.

Når det gjelder vektingen av den ene energisektoren opp mot den andre, tror jeg ikke de landene vi snakker med, skiller så veldig stort på det. De ser dette som ett energisystem og forholder seg til det. Det er klart at hvis vi vil håndtere den ene sektoren helt eksplisitt kun til fordel for Norge, tror jeg det ville blitt sett rart og undrende på, og det ville vel sikkert, tror jeg, fått konsekvenser. Den indirekte konsekvensen av å ikke si at en ville være isolert, er jo at enkelte tar til orde for at en faktisk skal isolere seg og eventuelt bryte EØS-avtalens bestemmelser.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Då Noreg slutta seg til tredje energimarknadspakke i 2018, var nettopp suverenitetsspørsmålet det store spørsmålet – i kva grad vi gjev frå oss suverenitet til eit overnasjonalt organ der Noreg ikkje eigentleg har styreplass, og der det er lite innsyn i kva som ligg til grunn. Den rettssaka som var no, bekymrar meg, i og med at desse statane, dei sju EU-energimyndigheitene som gjekk til sak, ikkje fekk innsyn, og det blei slått fast at ACER kunne bestemme.

Meiner statsråden at norske interesser, vesle Noreg med fem millionar innbyggjarar opp imot den store europeiske marknaden, er sikra ei god nok behandling og god nok råderett i ein kritisk situasjon, der det er snakk om fordeling av kraft over desse kablane?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror den beste måten å sikre den norske befolkningen på er at vi har et tett og godt og forpliktende samarbeid med landene rundt oss. Vi er avhengig av dem i kraftsektoren for å opprettholde en sikker og trygg energiforsyning i Norge, og det tror jeg er en fordel, også i fortsettelsen. Vi vurderer ikke spørsmålet på en annen måte enn at et tett og godt og forpliktende samarbeid er det beste utgangspunktet også for å sikre norske innbyggere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Helt siden 1960-tallet har Norge hatt forbindelser i kraftnettet til utlandet. Det er helt riktig at det i flere år har sørget for at vi når det har regnet lite, har hatt nok kraft tilgjengelig for industrien og landets innbyggere. Det har også sørget for at vi har kunnet bygge ut mindre av vår natur enn vi ellers hadde måttet gjøre. Derfor er det heller ikke noen som i denne saken foreslår å kutte disse forbindelsene – som enkelte prøver å få det til å høres ut som. Det vi snakker om i denne saken, er om man skal avgi enda mer suverenitet på kraftområdet enn man allerede har gjort. La meg også minne om at disse forbindelsene til utlandet som vi har hatt siden 1960-tallet, har vi i mange tiår hatt uten ACER, uten at vi har avgitt den suvereniteten som vi avga der.

Det er helt riktig, som enkelte påpeker, at det i den fjerde energimarkedspakken finnes flere gode forslag knyttet til f.eks. utbygging av solenergi, men det er ingenting som hindrer Norge fra å iverksette disse tingene på egen kjøl, uten å gjøre det som en del av EØS-avtalen. Vi står helt fritt både til å vedta dette som en del av norsk lov og også til å gå lenger enn det EU har gjort.

Det hadde vært en fordel om vi i debatten kunne forholde oss til det som debatten faktisk dreier seg om.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er glad for at vi har en regjering som bygger på Hurdalsplattformen, som sier at energipolitikken skal være underlagt nasjonal kontroll, og jeg er glad for at vi har en olje- og energiminister som følger opp det.

Senterpartiet fikk et direkte spørsmål fra Rødt om hvorfor vi ikke har gått inn i merknader. Det er fordi Senterpartiet er et ansvarlig parti som faktisk tar ansvar. Vi er, i motsetning til Rødt, ikke et parti som har uttalt at vi ikke vil sitte i regjering. Senterpartiet er et parti som tar ansvar. Og det er noe rart av et parti som stiller til valg, synes jeg, å si at man faktisk ikke søker regjeringsmakt og innflytelse. Politikken vår utøver vi i regjering hver dag, og det kommer vi også tilbake til når det gjelder EUs fjerde energimarkedspakke.

Så fikk jeg en utfordring fra Astrup når det gjelder dette med suverenitetsavståelse. Jeg skal ikke bruke så lang tid på det, men det er klart at når det gjelder flaskehalsinntektene – som var et vesentlig punkt i tredje energimarkedspakke, og hvor det var viktig for Norge å beholde kontrollen med dem for å kunne bruke det til redusert nettleie – vil det være et område hvor man ikke obligatorisk kan fortsette med det ved fjerde energimarkedspakke. Flaskehalsinntektene vil isteden måtte kunne brukes på ytterligere nedbygging av flaskehalser i nettet for å få et friere marked, slik EU-prinsippene i utgangspunktet er.

Et annet eksempel er at ACER får primær vedtakskompetanse, og det gjør at norsk energipolitikk blir sårbar hvis samarbeidsland i Europa har andre ønsker og prioriteringer. Dette er bare noen eksempler – sånn at vi har besvart det.

Votering, se tirsdag 18. april

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet før møtet blir heva? – Møtet er heva.

Forrige kapittel
Neste kapittel