Presidenten
[14:21:24 ]: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [14:21:57 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg få takke komiteen for godt samarbeid og vise til at i denne
saken er det – bortsett fra Fremskrittspartiet – en samlet komité
som står bak tilrådingen. Mindretallet vil selv begrunne sitt standpunkt
og løfte sine forslag.
Jeg vil allikevel
vise til – og jeg er glad for – at en samlet komité vektlegger at
ingen eventuelle endringer i regler knyttet til førerrett må utfordre
trafikksikkerheten. Dette er også understreket i flere av de syv
høringssvarene som er kommet inn.
Vi må uansett
ta på alvor den spesielle – og for mange problematiske – situasjonen
som oppstår når retten til å kjøre bil blir tatt bort. Det er en
stor inngripen i folks liv og endrer hverdagen og arbeidslivet dramatisk
for mange. Det er spesielt utfordrende når også enkelte fagmiljøer
har uttrykt skepsis til dagens regelverk og praksis. Det er derfor
gledelig at statsråden tar denne problemstillingen på alvor, og
at et samarbeid mellom Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
er etablert for å legge til rette for at vi kan ta framtidige beslutninger
basert på grundige faglige vurderinger.
Det er viktig
at det regelverket og de beslutninger som direkte påvirker folks
hverdag, har legitimitet og blir forstått. Jeg oppfatter komiteens
flertall som utålmodig og at det arbeidet som nå pågår for å finne
gode og objektive vurderinger av egnethet som sjåfør, er avgjørende
for å kunne endre dagens praksis og metode.
Erlend Larsen (H) [14:23:58 ] : Det er vondt å oppleve sykdom
som rammer synet, og funksjonsnedsettelsen som følger sykdommen.
Å miste sertifikatet er en tilleggsbelastning som rammer vår bevegelsesfrihet.
Vi i Høyre har
stor forståelse for uretten de menneskene som rammes av slag og
grønn stær eller andre øyesykdommer, opplever når de mister retten
til å kjøre bil. I Høyre er vi opptatt av at alle får en god og
objektiv vurdering av sin egnethet som sjåfører, og at de som ikke har
så stort synstap at det går ut over trafikksikkerheten, skal kunne
beholde sertifikatet.
De testmetodene
som brukes for å vurdere egnethet, må være objektive og korrekte
med dokumenterte resultater, og de må være godkjent av myndighetene
til bruk for denne typen tester. Det er viktig at de som rammes,
opplever at testene og synskravene er rimelige i forhold til deres
utfordringer og trafikksikkerheten. Regelverket og testmetodene
er til for trafikksikkerhet, ikke for å gjøre det vanskelig for
folk.
Kunnskap om testmetoder
og trafikksikkerhet øker hele tiden. Det forskes for å finne gode
og objektive vurderinger, og kunnskapen om bruk av simulatorer øker. Departementet
melder at det gjenstår noe arbeid før vi kan ta i bruk nye tester
og øke bruken av kjørevurdering og simulator for å vurdere om de
særlige helsekravene til synsfeltet er oppfylt.
Norske bilsertifikater
er godkjent i svært mange land. Det er praktisk og nødvendig når
vi er på ferie eller i arbeid i andre land. Godkjenningen de enkelte
land har gjennomført av våre sertifikater, forutsetter at det stilles
visse krav til å utstede sertifikat. Avviker vi fra avtalen vi har,
vil vi kunne risikere at norske sertifikater ikke lenger opprettholder
godkjennelsen til bruk i andre land. Som regel kan vi innføre strengere
regler enn det som er del av avtalen med andre land, men vi kan ikke
legge inn dispensasjoner uten at det påvirker norske sertifikaters
godkjennelse. Jeg vil tro at de fleste av oss verdsetter muligheten
til å kjøre bil i andre land fra tid til annen.
Trafikksikkerheten
skal alltid ha første prioritet. Vi velger derfor å trå varsomt
fram så lenge det er en usikkerhet rundt de foreslåtte endringene.
En samlet komité stemmer imot Fremskrittspartiets forslag om å gjennomføre
Stortingets vedtak 960, om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet
dispensasjon etter førerkortregelverket. Arbeiderpartiet og SV var
med på å sikre flertall i Stortinget da det ble behandlet i forrige
stortingsperiode. Vi setter pris på at de nå tar regjeringsansvar,
har snudd og stemmer for en konservativ tilnærming til regelverket.
Så håper vi at
nye og bedre testmetoder kommer så raskt som mulig, slik at de som
kan kjøre bil, får kjøre bil.
Geir Inge Lien (Sp) [14:26:37 ] : Vi i Senterpartiet er opptekne
av at endringar i regelverket knytte til dispensasjon etter førarkortregelverket
ikkje må utfordre trafikksikkerheita, men vi har òg forståing for
at det å miste retten til å køyre bil, vert svært inngripande i
folk sitt liv. Ei slik avgjerd må ein ha ei god fagleg grunngjeving
for å kunne take.
Noreg har i dag
eit av dei strengaste regelverka i Europa. At menneske som er ramma
av grøn stær, slag eller andre sjukdomar, har vorte fråtekne retten
til å køyre bil, kan følast strengt og opplevast som urettferdig
av og til, men det kan òg vere nødvendig. Det vert frå departementet
og frå statsråden gjeve klar melding om at dei tek problemstillingane
på det største alvor. Dei ønskjer å sikre seg eit godt fagleg grunnlag
før ein eventuelt kan føreslå ei endring i regelverket.
Vi registrerer
at ny forsking og nytt utstyr for vurdering av synsfelt og erfaringar
frå andre land skal takast omsyn til i det samarbeidet som allereie
er i gang mellom Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Senterpartiet er tilfreds med at ein legg til rette for ei grundig
og ei fagleg vurdering før ei avgjerd vert teken om eventuell endring
i lov og forskrift.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:28:27 ] : Litt tidlegare, i eit
anna innlegg, snakka eg om ein enklare kvardag for folk flest. Dette
gjeld faktisk folk som mister retten til å køyre bil etter eit regelverk
som er strengare enn regelverket i veldig mange land i Europa. Av
ein eller annan grunn skal Noreg vere verdsmeister i å gjere det
vanskelegare for folk, meir enn elles i Europa og andre land, når
det gjeld EU-reglar osv., òg i denne saka. Det finst ingen faglege
grunnlag for å seie at vi må ha eit strengare lovverk enn elles
i Europa på dette området.
Så kunne ein
stått her i lang tid og argumentert for sjølve saka. Det er dramatisk
for dei som vert ramma av sjukdomar – dei forholda som er nemnde
i Dokument 8-forslaget – å miste førarretten. Dei opplever dette
som veldig urettferdig i forhold til andre land, som har eit heilt
anna regelverk.
Det eg er mest
oppteken av, er at denne saka vart vedteken i denne sal – vedtak
960 den 20. mai 2021. Det er eit stortingsvedtak der vi har bedt
regjeringa om å levere ei sak, og det vert ikkje levert. Når ein
då får svaret frå statsråden, vert det argumentert med at det er
så viktig at byråkrati, embetsverk og faginstansar skal bruke fleire
år på å vurdere kva som er rett og galt i ei sak som Stortinget
har vedteke skal gjennomførast. At eit fleirtal i denne saka seier:
Vi har gjort eit vedtak i 2021 i Stortinget, men vi treng ikkje
følgje det opp – for det er det ein eigentleg seier – synest eg
er spesielt, og eg synest ikkje at vi skal ha det slik i Stortinget.
Eg meiner ein bør ha respekt når det vert gjort vedtak i denne sal.
Då forventar eg at regjeringa gjennomfører, og at det faktisk vert
sett ut i livet.
Eg har lytta
til dei innlegga som har kome, og eg er ikkje veldig imponert over
å oppleve at det er eit stortingsvedtak ein er oppteken av ikkje
å gjennomføre. Det vert interessant å høyre kva statsråden seier
i saka.
Eg tek opp Framstegspartiets
forslag.
Presidenten
[14:30:56 ]: Då har representanten Frank Edvard Sve teke opp
dei forslaga han refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:31:11 ] : Jeg har tidligere orientert
Stortinget om oppfølging av vedtak 960. Jeg gjennomgår den faglige
utredningen fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet. Utredningen
er en del av oppfølgingen av dette vedtaket, og jeg vil i samråd med
helse- og omsorgsministeren komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Jeg tolker forslagene
nr. 2 og 3 som et ønske om at ved vurdering av om kravene til synsfelt
er oppfylt, skal førerkortinnehaver i lettere klasse gis mulighet
til å gjennomføre test ved kjøresimulator eller kjørevurdering.
Dette gjelder både ved vurdering av om helsekravene for synsfelt
er oppfylt eller ved nylig oppstått sykdom, f.eks. grønn stær, slag
eller arvelig sykdom, og ved vurdering av dispensasjon.
Førerkortregelverket
i Norge må harmonere med minimumskravene i EUs førerkortdirektiv
og følge anbefalingene fra det norske medisinske fagmiljøet.
Jeg vil påpeke
at det for lette førerkortklasser er mulig å gi unntak i spesielle
tilfeller, selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er
oppfylt. Dette er en snever unntaksbestemmelse som er i samsvar
med førerkortdirektivet. Førerkortveilederen setter flere vilkår
for at denne unntaksbestemmelsen skal kunne benyttes.
Når det gjelder
forslaget om å bruke kjørevurdering, er allerede dette et element
i vurderingen av unntak i dag, og det benyttes der det er anmodet
av statsforvalteren. Nye testmetoder er, som også flere har vært
inne på, som kjent under utvikling, og i framtiden kan disse gi betydelige
fordeler i vurderingen av helsekravene. Kjøresimulator kan brukes
til å gi øyeleger et bredere beslutningsgrunnlag for å avgjøre om
en pasient bør få helseattest eller ikke. Men før det kan innføres
slike nye metoder, kreves det ytterligere utredninger, selv om enkelte
synes at det tar lang tid. Det er også utviklet og planlagt større
utprøving av en ny og bedre synstest, og hvis denne utprøvingen
blir vellykket, kan det være aktuelt at denne testen erstatter dagens
test.
Samlet sett gjenstår
det dermed noe arbeid før vi kan ta i bruk nye tester og øke bruken
av kjørevurdering og -simulator for særlig å vurdere om helsekravene
til synsfelt er oppfylt, og jeg vil følge opp dette arbeidet videre.
For regjeringen er det viktigste å ivareta trafikksikkerheten for
alle, også ved å utnytte ny kunnskap og ny teknologi, og jeg er
glad for at flertallet i innstillingen er opptatt av at vi ikke
må utfordre trafikksikkerheten.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:34:14 ] : Eg har eit spørsmål til
samferdselsministeren. Tidlegare i dag høyrde vi at finansminister
Vedum var veldig tydeleg på at regjeringa skulle ha stor respekt
for denne salen, og at ei svært viktig oppgåve var å gjennomføre
vedtekne forslag i denne salen. Eg var i mitt innlegg inne på vedtak 960
frå 20. mai 2021, og å gjennomføre det. Eg kan ikkje sjå at den
saka er komen enno. Spørsmålet mitt er rett og slett: Er samferdselsministeren
einig med finansministeren i at det er viktig å gjennomføre vedtak
i denne salen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:34:58 ] : Det er alltid viktig
å gjennomføre forslag som er vedtatt i denne sal, men det er også
viktig at vi utreder og gjør ting grundig når vi skal iverksette
ny politikk. Her er det som kjent også noen utfordringer knyttet
til rammeverket i internasjonalt regelverk, og det er også noen
utfordringer knyttet til trafikksikkerhet. Jeg er sikker på at representanten
Sve er enig med meg i at det ville være ganske svakt hvis en statsråd
ikke tok det med i betraktningen.
Presidenten
[14:35:22 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talerne som heretter får
ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Jone
Blikra (A) [14:35:40 ] : Det er klart at når man blir beskyldt
for å ha en konservativ tilnærming, rykker det litt i ryggraden
med hensyn til hva man legger i det. Det var nok kanskje et forsøk
på å være litt morsom. Vi har ikke snudd, og det er viktig, også
med tanke på representanten Sve, å understreke at vi sier ja. Det
vi sier ja til, er det statsråden har iverksatt for å sørge for
at vi kan få et regelverk, at vi kan få på bordet utstyr nettopp for
å sørge for at de som kan kjøre i trafikken, skal få muligheten
til det. Dette er et ja til det, dette er å iverksette det som har
vært etterlyst over tid. Og det er ikke byråkratiske vedtak; dette
er tunge medisinske fagmiljøer som nå gjennomfører test av utstyr,
og at mennesker får prøve dette utstyret. Det vil gi et skikkelig
grunnlag for at vi i denne salen kan ta en beslutning når det er skikkelig
grunnlag for det. Trafikksikkerhet skal vi aldri gå på kompromiss
med.
Presidenten
[14:36:50 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 28. mars