Presidenten
[10:56:32 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Benjamin Jakobsen (A) [10:57:06 ] (ordfører for saken): Når
vi i forrige sak var litt uenige, er det en glede på vegne av komiteen
å kunne presentere noe vi faktisk er enige om, som går på dispensasjon
fra toll- og avgiftsregelverk som hindrer donasjon av mat til veldedige formål.
Jeg vil begynne
med å berømme forslagsstillerne for initiativet. Det er et godt
initiativ, og hele komiteen stiller seg bak intensjonen om at vi
skal gjøre det lettere å tilrettelegge for at man kan donere mat
til veldedige formål.
Det siste året
har samfunnet vårt vært preget av en sterk pris- og rentevekst,
og at dette har hatt store konsekvenser for folks lommebøker, er
tydelig. Det er blitt tatt veldig mange viktige grep for å hjelpe
dem som sliter – økt bostøtte, en raus strømstøtteordning, en ansvarlig økonomisk
politikk som har holdt renten nede, for å nevne noe. Vi ser også
at enda flere har klart å komme seg ut i arbeid, 100 000 flere i
arbeid i løpet av fjoråret. Summen av alt dette gjør at de fleste
i Norge klarer seg bra, til tross for at verden rundt oss er dramatisk.
Så er det også
de som opplever at økonomien ikke strekker til. Dette kommer veldig
tydelig fram når vi ser den økte pågangen til matsentralene den
siste tiden. Selv i verdens rikeste land er det også noen som trenger hjelp.
Noen benytter seg av matsentralene ofte, andre en gang iblant. Matsentralene
er et viktig verktøy for å hjelpe folk med å få hverdagen til å
gå rundt økonomisk. Det bidrar også til å redusere matsvinn, som
vi har som mål å halvere innen 2030. Matsentralene er blant dem
som vil kunne nyte godt av at vi gjør en justering i regelverket.
Som jeg sa innledningsvis: Hele komiteen stiller seg bak ønsket
om at f.eks. cruisebåter kan donere sin overskuddsmat til matsentralene.
Det viktige her,
som statsråden også er tydelig på, er at vi finner en god måte å
løse dette på innenfor gjeldende regelverk, uten at vi setter matsikkerheten
på spill. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å følge EUs regelverk
for veterinær grensekontroll. Dette er særlig viktig når det gjelder
animalske produkter som kjøtt, egg og meierivarer. Dette regelverket
er avgjørende for å sikre at mat som importeres fra tredjeland,
ikke rammer matsikkerheten i Norge.
For oss i Arbeiderpartiet
har det i denne saken vært viktig å ivareta begge disse hensynene.
Selv om vi er positive til at f.eks. cruiseskip kan donere overskuddsmat til
veldedige formål, kan ikke det skje på bekostning av matsikkerheten
vår. Derfor har det vært viktig for oss å støtte fellesforslaget
i komiteen og at vi også var tydelige på at vi må hensynta matsikkerheten
på en god måte. Jeg er veldig glad for at vi kom fram til en enighet
om et forslag som jeg mener er godt, og som Arbeiderpartiet støtter
helhjertet.
Helge Orten (H) [11:00:13 ] : Takk til saksordføreren for en
god redegjørelse i saken, som vi stort sett kan slutte oss til,
eller ikke bare stort sett, men helt og fullt. Det er også en konstruktiv
tilnærming til problemstillingen. Jeg vil også takke forslagsstillerne
for å løfte en viktig problemstilling.
Vi mener det er
positivt når vi nå har en samlet komité som stiller seg bak anmodningen
om å få en skikkelig utredning av handlingsrommet i denne typen
saker. Det er bra at cruiserederiene og andre ønsker å bidra ved
å donere overskuddsmat til veldedige formål. Det bidrar til å redusere
matsvinn, men det er også et kjærkomment bidrag til mange som faktisk
trenger det.
Vi har et strengt
regelverk, som saksordføreren var inne på, når det gjelder import
av mat, og det er bra. Folk kan føle seg sikre på at den maten de
spiser, er trygg, og at vi har et høyt nivå på matvaresikkerheten
i Norge.
Det er også god
grunn til å tro at cruiseskip, som er løftet fram i denne saken,
og som seiler i Norge, også har ganske høye krav til den maten de
serverer. Når virksomheten er basert på å gi folk en god opplevelse,
er også god mat av høy kvalitet en viktig del av det produktet.
Vi mener derfor
det er gode grunner til å se nærmere på om det kan åpnes for at
cruiserederiene og eventuelt andre kan donere mat til veldedige
formål. Det vises til at dette kan gjøres i enkelte EU-land, og
at det dermed kan være gode grunner for å se nærmere på om det er noe
som kan gjøres i Norge. Det kreves selvfølgelig en vurdering av
hvorvidt dette kan gjøres innenfor EU- og EØS-regelverket, om det
er forsvarlig basert på våre egne regler for god matvaresikkerhet
og veterinære forhold.
Vi slutter oss
helt og fullt til forslaget, som hele komiteen har samlet seg bak.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:02:25 ] : Økte priser er noe
som har rammet mange land den siste tiden, og prisstigningen som
vi ser internasjonalt, har heldigvis vært lavere i Norge enn i en
del andre land, bl.a. i eurosonen.
Uansett er det
sånn at økte priser rammer mange, og aller hardest dem som har dårlig
råd. Spesielt i dagens situasjon tror jeg de fleste av oss ønsker
at overskuddsmat skal kunne gå til dem som trenger det aller mest.
Det er uansett synd om unødvendig mye mat blir kastet. Regjeringen
ønsker derfor nettopp å bekjempe matsvinn.
Vi er enig i at
avgifter ikke bør føre til at overskuddsmat bli kastet dersom den
kan deles ut til veldedige formål. Statsråden har gjort det klart
at han derfor i utgangspunktet er enig i at overskuddsmat fra cruiseskip og
norsk sokkel bør kunne doneres uten å være avgiftspliktig, i stedet
for at maten blir kastet.
I innstillingen
viser komiteen helt korrekt til at Norge etter EØS-avtalen er forpliktet
til å følge EUs regelverk for veterinær grensekontroll. Dette gjelder
særlig innenfor visse risikoprodukter som kjøtt, egg, melk og honning.
Disse reglene skal sørge for at mat som importeres fra tredjeland,
dvs. fra land utenfor EØS, oppfyller kravene til å trygge dyrehelsen
og folkehelsen.
Mange kan nok
oppleve at disse reglene er byråkratiske, men samtidig skal vi huske
på at regelverket er lagd med mål om å trygge folkehelsen og dyrehelsen. Landbruks-
og matministeren viser i sitt svar til omtale i media, og at den
omtalen tyder på at enkelte EU-land ser ut til å ha åpnet for donasjoner
av overskuddsmat fra cruiseskip til organisasjoner.
Mattilsynet har
forsøkt å få informasjon om hvilke betingelser som ligger til grunn
for disse donasjonene, men vi vet foreløpig lite om det. Landbruks-
og matministeren viser videre til at Mattilsynet vil fortsette dialogen
med andre EU- og EØS-land for å undersøke hvilket handlingsrom som
eventuelt finnes innenfor forsvarlige rammer for å trygge dyrehelsen
og folkehelsen.
Jeg er også glad
for at en samlet komité slår fast at det norske landbruket kjennetegnes
av høy kvalitet og lite sykdom. Strenge regler, oppfølging og kontroller
bidrar til at Norge har få tilfeller av matforgiftning. Det er noe
de fleste av oss er klar over, men det er likevel viktig å understreke.
Norsk mat er blant verdens reneste og tryggeste, og det er et gode
vi selvsagt må ta vare på.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:05:11 ] : Jeg vil starte med å
gi ros til saksordføreren – og for så vidt også til komiteen. Det
er bra at det har vært mulig å få enighet om en positiv oppfølging
av dette representantforslaget. Bakgrunnen for forslaget om å åpne
for å gi en dispensasjon slik at det skal være mulig å donere mat
fra bl.a. cruisebåter, er jo at vi har nød i Norge. Det er mange
– altfor mange – som sliter i hverdagen, og som har behov for å
oppsøke hjelp for bl.a. å få mat. Da kan vi ikke kaste fullt brukbar
mat. Da må vi være fleksible, slik at det er mulig å benytte den
overskuddsmaten. Det er veldig bra at vi nå får en enstemmig komitéinnstilling
og forhåpentligvis et enstemmig vedtak. Men det er et lite forbehold,
som innebærer at vi må få en aksept fra norske veterinærmyndigheter.
Det får vi leve med, og så får vi håpe at det også er løsbart.
Så håper Fremskrittspartiet
at ikke landbruks- og matministerens syn skal trenere oppfølgingen
av Stortingets vedtak. Det er ingenting som tyder på at det er noen
utfordringer med slik donasjon i forhold til EU- og EØS-regelverket,
for vi ser at det praktiseres i andre europeiske land, så det bør
være fullt mulig å gjennomføre det også i Norge.
Det gjenstår bare
å se om det er vilje og evne til å handle for å få en iverksettelse
så raskt som mulig, og da ser jeg naturlig nok ned på finansministeren
og har stor tro på at han vil bidra til at dette skjer så raskt
som overhodet mulig.
Ane Breivik (V) [11:07:14 ] : Jeg kan i likhet med foregående
taler også starte med å gi ros til forslagsstillerne, saksordføreren
og komiteen for en konstruktiv enighet i denne saken. I en krevende
tid med høy inflasjon og høye matvarepriser er det flere enn før
som benytter seg av matsentralene, og i et miljøperspektiv bør overskuddsmat
så langt det lar seg gjøre, gis bort i stedet for å destrueres.
Det er uforståelig og meningsløst at dagens tollregelverk har utgjort
et hinder mot muligheten til å donere overskuddsmat til et godt
formål som samtlige av oss kan stille seg bak.
Derfor gleder
det undertegnede representant og Venstre at finansministeren viser
handlekraft i dette spørsmålet og nå tar initiativ til å endre reglene.
Vi vil rett og slett gi noe så sjeldent som honnør for den raske oppfølgingen
av denne saken. VGs artikler vedrørende denne problemstillingen
ble publisert henholdsvis 23. januar og 31. januar, og etter framleggelsen
av dette representantforslaget og flere skriftlige spørsmål, bl.a. fra
undertegnede, rykket statsråden allerede 3. februar ut med en imponerende
drift. Gitt at et unntak ikke er i strid med EØS-reglene, og om
matkvaliteten er tilstrekkelig god, bør et tungrodd byråkrati –
som demonstrert i samtlige av disse sakene – sannelig ikke stå i
veien for å redusere matsvinn i det som attpåtil er en krevende
dyrtid for mange.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:09:08 ] : Jeg trenger ikke
å gjøre dette veldig langt.
Her har vi et
felles mål: Hvis det er fullt brukbar og fin mat som kan spises,
vil jeg heller at den skal spises enn kastes. Det er egentlig målet.
Og så avklarer jeg – og det gjør Stortinget nå – at det ikke skal
være noen skattemessige grunner for at en ikke skal kunne gjøre
det.
Så kommer det
også tydelig fram at vi ønsker å ha trygg og god mat i Norge, og
vi har heldigvis trygg og god mat i Norge. Også mat som skal gis
bort, skal være trygg og god. Vi har også forpliktet oss i et felles
veterinært regelverk, og Mattilsynet følger opp det. Så har også
landbruks- og matministeren klargjort at hun ønsker å se på og undersøke
på best mulig vis hvilket handlingsrom vi har for å klare å få til
at maten kan brukes i stedet for å kastes, innenfor det regelverket
vi er forpliktet av. Her er vi helt enige.
Presidenten
[11:10:06 ]: Det blir replikkordskifte.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:10:20 ] : Nå ser jeg bort på finansministeren
og ikke ned på, som jeg sa i innlegget mitt (munterhet i salen).
Det må ikke misforstås. Det hadde bare med den fysiske høydeforskjellen
å gjøre.
Jeg vil gi litt
ros til finansministeren, som responderte veldig raskt – positivt
– på komiteens henvendelse da departementet ble bedt om å gi sin
vurdering av dette forslaget.
Så kan vi også
lese i tilbakemeldingen fra Finansdepartementet at landbruks- og
matministeren er litt mer forbeholden og skyver EU/EØS-regelverket
litt foran seg. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvor raskt kan
vi forvente at Stortingets vedtak i denne saken kan effektueres?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:11:10 ] : Det er litt vanskelig
for meg å svare på vegne av landbruks- og matministeren om framdriften
i den jobben som Mattilsynet skal gjøre, men jeg opplever at også
hun er opptatt av først å se på hva som er det formelle handlingsrommet
nå, og om det eventuelt går an å gjøre ting for å utvide handlingsrommet.
Ofte framstilles alt som kommer fra EU, helt statisk. Jeg mener
at det er en litt for passiv holdning. Jeg mener at en må gå etter
to spor – hva som er formelt mulig akkurat nå, og hvis man synes
at det som er formelt mulig, ikke er fornuftig, må man også bruke
tid opp mot EUs organer for å se om man kan få større forståelse.
Så det vil være min oppfordring til henne, og det synes jeg også
er i samsvar med det som Fremskrittspartiet og et samlet storting
står for.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:12:06 ] : Det er så mange gledelige
signaler i denne salen nå om fleksibilitet og raushet med hverandre,
så jeg vil bare henvise litt til det som egentlig står i innstillingen,
men også til representanten Sandtrøen, som trekker veldig fram at
det er på grunn av EØS-avtalens begrensninger dette har vært problematisk,
men samtidig at vi har god matsikkerhet i Norge, og at det er viktig
for oss, gjennom bl.a. veterinær grensekontroll. Grunnen til at
vi har god matsikkerhet, er jo bl.a. at man har det internt i EU,
der alle land har forpliktet seg til strenge standarder for å sikre trygg
og god mat. Med referanse til Ane Breiviks honnør til statsrådens
handlekraft: Er det slik å forstå at det likevel da ikke er begrensninger
i EØS-avtalen? For jeg oppfatter statsråden slik at det ikke er
statisk, men at det er mer fleksibilitet, og at man nå ser på det.
Og så spørsmålet:
Hadde Senterpartiet kunnet styre alene og fått det som de ville,
hadde det da ikke vært noen grensekontroll for disse matvarene og
ikke noe problem?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:13:09 ] : En skal bli beskyldt
for mye, men at Senterpartiet ikke vil ha grensekontroll – det vil
vi jo, og vi vil også ha et trygt og godt tollvern. Men alle regler
kan man gjøre unntak fra når det er fornuftig, og det er det jeg
opplever at Stortinget ønsker her, å se om det er mulig å få det
til. I utgangspunktet er nok det veterinære regelverket veldig statisk,
slik jeg har forstått landbruks- og matministeren – jeg må ta forbehold
om at jeg gjengir det riktig – og veldig forhåndsbestemt, men det
er likevel slik at noen bestemmer et regelverk. Så det er mitt poeng,
at selv om det er et statisk regelverk, går det også an – med Norges
røst, i dialog med EU og andre land – at kanskje flere vil se at
det kan være fornuftig å gjøre justeringer i regelverket. Det er
noe av det handlingsrommet vi må benytte, og der jeg tror enhver
regjering hele tiden må presse på for å sørge for norske posisjoner.
Norske posisjoner er jo Stortingets posisjoner. Her er Stortingets posisjon
at man ønsker at mer av overskuddsmaten skal kunne spises i stedet
for å kastes.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[11:14:11 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Sakene nr. 5 og 6
vil bli behandlet under ett.