Presidenten
[13:11:11 ]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [13:11:44 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for et meget konstruktivt samarbeid i denne
saken.
Bakgrunnen er
Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan myndighetene kontrollerer
avfall som krysser grensen til eller fra Norge. Rapporten konkluderer
med at det er mange kritikkverdige forhold, særlig i Miljødirektoratet.
Vi lever i en
tid da avfall har fått en verdi. Dette ser vi i hverdagen når søppelbilen
er påmalt «verditransport». Vi ser sjelden noe av det intrikate
og internasjonale markedet som håndterer avfallet. Dette markedet
finnes etter at vi har levert søppelet i søppelkassen vår, på gjenbruksstasjonen
eller i butikken. Mye av avfallet kan ha en egenverdi, f.eks. fordi
det inneholder sjeldne metaller, eller fordi det kan brukes som
ressurs i en ny produksjon. Annet avfall har en verdi som oppstår
som følge av reguleringer og miljøkvoter. Slik verdi kan ofte variere
på tvers av grenser.
Internasjonal
handel med avfall oppstår derfor enten som følge av at avfallet
skal brukes, eller fordi avfallet er billigere å håndtere i et annet
land. Noen ganger skjer dette fordi mottakslandene har lavere miljøkrav
og andre inngrep overfor virksomheter enn det vestlige land har.
Riksrevisjonen
har vist at norske myndigheters kontroll- og tilsynsarbeid er mangelfullt,
at oppdagelsesrisikoen er lav, og at sanksjoneringen er lite effektiv for
dem som bryter regelverket eller foretar ulovligheter.
Riksrevisjonen
konkluderer med hele seks kritikkverdige punkter. Flere peker mot
tolletaten eller Miljødirektoratet, som får de fleste. Komiteen
slutter seg til disse konklusjonene fra Riksrevisjonen.
I tillegg har
Riksrevisjonen en rekke anbefalinger for å styrke myndighetenes
kontroll med grensekryssende avfall. Det er fire anbefalinger til
Klima- og miljødepartementet og to til Finansdepartementet. Komiteen
slutter seg også til disse anbefalingene og forventer at de ansvarlige
statsråder følger opp anbefalingene. Jeg ser frem til å høre miljøministerens
svar på dette fra komiteens side.
For Fremskrittspartiets
del har vi lagt inn flere konkrete forslag om hvordan anbefalingene
følges opp. Det vises bl.a. til at tolletaten av Miljødirektoratet
kun er bedt om å kontrollere elektrisk og elektronisk avfall, såkalt
EE-avfall. For slikt avfall er regelverket ganske klart, mens det
er mindre klart for andre typer avfall. Dermed er det liten risiko
for at regelstridig eksport av annet avfall oppdages.
Fremskrittspartiet
ønsker også at det gjennomføres en risikovurdering for grensekryssende
avfallstransport. Dette burde åpenbart vært en anbefaling fra Riksrevisjonen.
Særlig dette forhold at grensekryssende avfallstransport har et
mangelfullt eller vanskelig regelverk, er noe departementet bør
se på. Det er slik at det som kanskje i Norge ses på som avfall
og ikke brukbart, faktisk kan brukes i andre land. Vi ser det bl.a.
når det gjelder biler som ikke kommer gjennom godkjenning av EU-kontroll
i Norge, og som kanskje kan brukes i flere år i et annet land som
ikke har den typen krav som vi har hos oss. Det er vel bedre at
det som er brukbart i andre land, blir brukt der, i stedet for at
det blir fullstendig ødelagt.
Til slutt vil
jeg ta opp de forslag som ligger i innstillingen fra Fremskrittspartiets
side.
Presidenten
[13:16:25 ]: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Kari Henriksen (A) [13:16:37 ] : Takk til saksordføreren for
godt samarbeid i saken.
Det vi behandler
i dag, har mange elementer ved seg. I deler av verden lever man
i et forbrukssamfunn som avstedkommer enorme mengder avfall. Dumping av
avfall er blitt et større problem de siste årene. Konsekvensene
for natur og klima er store. Bare tenk på dumpingen av plasttannbørstene
i skogen ved Åsnes eller plastforsøplingen i havet, som dreper både
fisk og vegetasjon på en måte som truer næringsgrunnlaget og livsmuligheter
for mange mennesker. Dette handler om deler av den miljø- og naturkrisen
vi står overfor i verden i dag.
Samtidig kan det
som tidligere var avfall, ha en egenverdi. For eksempel ved Xstrata
nikkelverk i Kristiansand ble verdifullt materiale tidligere sluppet
rett ut i sjøen som avfall. Nå gjenvinnes det og gir bedriften nesten
like store inntekter som nikkelproduksjonen i seg selv. Vi ser at
det som kastes av noen, kan ha verdi for andre. Avfallshåndtering
og gjenvinning er blitt et eget marked. Det er etablert internasjonale
avtaler om håndtering av avfall gjennom grensekryssforordningen
– forordning (EF) nr. 1013/2006 og tilhørende regelverk. Dette er
tatt inn i norsk rett i avfallsforskriftens kapittel 13.
Ulovlig import
og eksport av avfall er et betydelig miljøproblem. Spesielt er elektrisk
og elektronisk avfall problematisk. I mange tilfeller står organisert
kriminalitet bak ulovlig omsetning av slikt avfall, noe Økokrim
viser til i sin trusselvurdering for 2022.
Kontrollen med
dette er viktig for miljøet og for å få bukt med økonomisk miljøkriminalitet.
Arbeiderpartiet er derfor tilfreds med at regjeringa har styrket
natur- og miljøpolitikken og økt innsatsen mot miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet. Det internasjonale samarbeidet for å
bekjempe dette er en viktig del av den grønne omstillingen Arbeiderpartiet
og regjeringa vil realisere.
Riksrevisjonens
undersøkelse har vurdert om myndighetenes kontroll med avfallseksport
sikrer miljømessig forsvarlig behandling av avfall i tråd med Stortingets
tidligere vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter perioden
2017–2021. Rapporten konkluderer med at myndighetenes kontroll og
oppfølging har vært mangelfull. Dette er kritikkverdig. Kritikken
peker bl.a. på manglende sanksjoner og sanksjonsmuligheter, at dokumentering
av risikobasert tilsyn mangler, og at tolletatens systemer og kontrollmuligheter
ikke er godt nok egnet til å avdekke ulovlig eksport. Komiteen gir samlet
sin tilslutning til kritikken.
Komiteen merker
seg videre at Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og
Finansdepartementet vil følge opp funnene i Riksrevisjonens rapport,
og at Finansdepartementet vil følge opp i styringsdialogen med tolletaten,
slik at kontroller ivaretas på en ensartet måte.
Sofie Høgestøl (V) [13:20:00 ] : Avfall kan inneholde verdifulle
materialer som kan utvinnes, og har derfor i økende grad blitt en
internasjonal handelsvare. Det er heldigvis slik at mange land har
strenge miljøkrav knyttet til hvordan man skal håndtere avfall.
Naturlig nok blir det derfor attraktivt å forsøke å frakte avfall
til land uten slike krav. Et land som Norge har en forpliktelse
til ikke bare å sørge for strenge krav i eget land, men også å gjøre
det vi kan for å forhindre omgåelse av disse kravene. Miljøødeleggelser
er like ille uansett hvor det skjer på kloden.
Riksrevisjonens
overordnede vurderinger er at det er kritikkverdig at myndighetenes
kontroll- og tilsynsarbeid med avfall er mangelfullt, at risikoen
for oppdagelse er lav, og at sanksjoneringen er lite effektiv.
Sammen med formodentligvis
resten av komiteen slutter Venstre seg til Riksrevisjonens kritikk
av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransport. Som
varslet i innstillingen slutter vi oss også til Riksrevisjonens
utdypende konklusjoner og deres anbefalinger til Klima- og miljødepartementet
og Finansdepartementet.
I innstillingen
har Fremskrittspartiet fremmet tre forslag. Av prinsipp mener vi
at politikkforslag under normale omstendigheter bør fremmes og behandles
i fagkomiteene. Dersom forslagene skulle bli vedtatt i behandlingen
av en riksrevisjonsrapport, slik som her, står vi i fare for å miste
helhetsperspektivet av syne. Vi må også legges til grunn at fagkomiteene
leser de riksrevisjonsrapportene som berører deres fagfelt.
På bakgrunn av
bl.a. disse argumentene stemmer vi imot Fremskrittspartiets forslag
i dag.
Svein Harberg (H) [13:21:39 ] : Først vil jeg si takk til saksordføreren,
som har gjort en særdeles grundig jobb med denne rapporten, og som
har framført hovedargumentene fra rapporten her i salen.
Det er ofte sånn
i kontrollkomiteen at når det er stor enighet om innholdet i rapportene,
blir det ikke så mye debatt, og det kan gjøre at det virker som
om det ikke var så viktig. Derfor hadde jeg lyst til å ta ordet
og understreke nettopp at dette er en viktig rapport, og at det
er en nyttig rapport, og det er bra at komiteen står samlet om det
som er i rapporten.
Det er noe denne
rapporten – med mange andre rapporter – avslører, som er viktig
å ha med seg i arbeidet vårt: Det er et endret marked, det er endret
hva som har verdi. Dette er ikke det eneste området det skjer på, men
her kommer det veldig konkret fram. Det andre er utfordringen med
å ha oppdaterte tellekanter og kontrollrutiner i nye tider og med
nye endringer. Vi merker i mange sammenhenger at vi driver og kontrollerer
og teller på noe som var helt riktig da det ble bestemt, men som
vi må fornye, og det må gå helt ned i systemene våre og ut til alle
som skal utøve det. Det er dette en god påminnelse om.
Det som finnes
her, er alvorlig, men jeg er mest opptatt av det som er foreslått
skal gjøres, nemlig at rammene rundt Miljødirektoratets arbeid med
dette må bli bedre og tydeligere, og de må gis den myndighet de
trenger, slik at dette kan være annerledes i framtiden. Det samme
gjelder Finansdepartementet, de må følge opp overfor tolletaten
på samme måte.
Jeg har tillit
til at dette følges opp av regjeringen og regjeringens medlemmer
i de forskjellige departementene, og har derfor lyst til å si takk
til Riksrevisjonen for nok en viktig og god rapport. Det er viktig
at vi tar med oss det som står i rapporten, som anbefalinger, slik
at det blir bedre i framtiden.
Så må også jeg
si at når det gjelder forslagene fra Fremskrittspartiet, har vi
samme holdning som Venstres representant tilkjennega her, at den
type forslag synes vi skal behandles i fagkomiteene, og derfor støtter
vi dem ikke her nå.
Statsråd Espen Barth Eide [13:24:38 ] : Jeg har lyst til å
begynne med å takke både komiteen og Riksrevisjonen for å ha satt
et viktig tema på dagsordenen. Jeg må si meg helt enig med representanten
Harberg og i og for seg alle de andre som tok ordet, i at det at
vi er enige om konklusjonene, ikke må forveksles med at dette ikke var
et problem. Det vi er enige om, er at det var et alvorlig problem,
og at vi også her har sett utfordringen som ligger i at hver for
seg svært kompetente norske myndighetsorganer ikke alltid får til
den koordineringen seg imellom så godt som man burde. Så de rådene
vi har fått her, har vi tatt på stort alvor.
Flere av dem som
har vært oppe allerede, har påpekt dette viktige med at avfall også
er en ressurs, og at den kunnskapen vi nå har, er at veldig mye
av det som en gang i tiden ble sett på som søppel – som er et ord
vi ikke bruker lenger, for nå heter det avfall – inneholder ressurser
som kan brukes om igjen, men også gir store problemer hvis det kommer
på avveie, både fordi det da bidrar til forurensning, og fordi det
undergraver hele ideen om en mer sirkulær økonomi fordi ressursene
da må skapes på nytt istedenfor å bli brukt om igjen. Derfor er
det viktig å skjønne at ulovlig handel med avfall er en alvorlig form
for miljøkriminalitet.
Det er helt riktig
at Norge har et stort ansvar for å påse at reglene overholdes. Reglene
er strenge, og reglene som er felles med våre europeiske partnere
gjennom EØS, blir også strengere. Norge deltar aktivt i utformingen
av det europeiske regelverket, slik at det hele veien strammes til
med ny kunnskap. Men det er altså ikke nok med regler, regler må
også håndheves. Det er det som er temaet her – ikke så mye fraværet
av regler, men fraværet av tilstrekkelig håndheving.
I den løpende
styringsdialogen med Miljødirektoratet har vi tatt opp dette. Direktoratet
er i full gang med å få på plass nettopp de forbedringspunktene
som Riksrevisjonen har påpekt, og det er også tydeliggjort i årets tildelingsbrev
til departementet. Dette dreier seg om å oppdatere egen risikovurdering
av avfallsstrømmer i tråd med Riksrevisjonens observasjoner. Det
arbeidet skal være ferdig allerede nå i første halvår i år. Videre
vil direktoratet styrke kontrollen med og oppfølgingen av ulovlige
avfallseksporter ytterligere, og med et bredere fokus enn fram til
nå. Det inkluderer også avfallseksporter som stanses i utlandet,
men har opphav i Norge og returneres til Norge. Det skal også prioriteres
høyere. Denne tiltakspraksisen skal igjen reflektere de revisjonene
som skjer i det felleseuropeiske regelverket for grensekryssende
handel med avfall, som vi som nevnt er med i gjennom EØS-avtalen.
Vi har også satt
i gang en styrking av samarbeidet med tolletaten om avfall, for
å kontrollere forsendelser ut av landet i forkant, for å avdekke
før utsending om det foreligger ulovligheter. Det vil også nå bli
mer fysisk kontroll av containere og det som går ut fra andre havner
enn Oslo havn.
Direktoratet går
igjennom og oppdaterer interne rutiner og arbeidsprosesser knyttet
til oppfølging av ulovlige avfallseksporter og involverte aktører,
og som saksordføreren var inne på, er det også viktig å tydeliggjøre
regelverket. Veiledning om regelverk rundt eksport av avfall er
derfor blitt oppdatert på direktoratets nettsider, da det i hvert
fall er blitt påberopt at flere avvik i avfallseksport har skjedd
på grunn av manglende kunnskap om gjeldende regelverk om eksport
i bransjen. Det arbeides også med å innføre overtredelsesgebyr for
brudd på bestemmelsene i regelverket.
Jeg har lyst til
å si at det er en realitet at kontroll med ulovlig eksport er ressurskrevende.
Direktoratet må foreta harde prioriteringer innenfor de tross alt
knappe ressursene de har tilgjengelig. Men jeg kan bekrefte at Miljødirektoratet
de siste årene har styrket innsatsen på kontroll med eksport innenfor
de ressursene de har, og de ressursene som brukes til kontroll på
forurensningsområdet. Samarbeidet med andre myndigheter – som selvfølgelig
tolletaten, men også Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, politi og
påtalemyndighet – har også blitt styrket.
Til slutt vil
jeg si at det også er et internasjonalt samarbeid som går utover
det europeiske, når det gjelder å slå mer ned på miljøkriminalitet,
og Norge stilte seg nylig i spissen, sammen med USA og et knippe
andre land, for noe vi kaller en Nature Crime Alliance, for å se
på de bredere aspektene av dette, også globalt.
Presidenten
[13:29:36 ]: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [13:29:51 ] : Jeg er godt tilfreds med
at statsråden understreket at regelverket for det meste er ganske
greit, men at det er håndhevingen og oppfølgingen av regelverket
som ikke er godt nok.
På slutten av
sitt innlegg nevnte statsråden overtredelsesgebyr. Hittil har det
vært slik at det ikke er et system hvor man kan ilegge gebyr, altså
pengestraff, men bare kan følge straffesporet. Statsråden sa imidlertid
ingenting om når vi kan forvente at det blir innført et gebyr. Det
har vært oppe i Stortinget tidligere, for flere år siden, og man
har fått full enighet fra Stortingets side om at det skal innføres
gebyr, men man har ikke gjort det. Det skjedde i 2019. Nå er vi
i 2023.
Kan statsråden
love at det vil innføres et gebyrsystem før utgangen av dette året,
eller helst før sommeren, slik at en kan begynne å håndheve det
bedre enn i dag?
Statsråd Espen Barth Eide [13:30:56 ] : I 2019 var jeg i opposisjon,
mens representanten Hagen var i et parti i regjering, så det er
riktig at man har ventet lenge på dette.
Jeg er også enig
i representantens utfordring, og jeg mener at vi bør innføre dette
så fort som mulig, uten ugrunnet opphold. Det arbeidet er altså
i gang. Jeg mener at det å kunne ha gebyr og ikke bare straffespor
er helt riktig, nettopp av de grunnene som blir påpekt her.
Jeg er ikke i
stand til å si om det blir før sommeren, men det skal i hvert fall
skje uten ugrunnet opphold, fordi regler blir ikke bedre enn sanksjonene
er. Det vi har sett – og det tror jeg vi skal ta innover oss både
i denne saken og i mange andre saker – er at Norge er et tillitssamfunn.
Vi har ofte tenkt at folk følger lover og regler bare fordi det
er riktig å gjøre. Ikke alle gjør det. Det er også en del områder
vi mentalt sett ikke har sett på som kriminalitet, selv om det har
vært det etter boken, som man må slå hardere ned på. Da trenger
vi både gebyr- og straffesporet, og der er jeg enig med representanten
Hagen.
Presidenten
[13:31:59 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 14. mars