Mudassar Kapur (H) [12:41:31 ] : Selveierdemokratiet er en
av bærebjelkene i det norske samfunnet. Omtrent åtte av ti eier
sin egen bolig, og vår jobb bør være å styrke og støtte opp om dette.
Samtidig ser vi at det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, særlig
i pressområder. Boligprisene øker samtidig som rentene går opp,
og det fører til økte bokostnader for mange i en allerede presset
situasjon, med prisøkninger på mange andre områder også.
Antallet førstegangskjøpere
har de siste årene vært økende, men tall fra 2022 viser at det var
nedgang i antall førstegangskjøpere i alle kvartalene. Sykepleierindeksen
for 2022 var heller ingen gledelig lesning. Den viser at i 2022
kunne en sykepleier kjøpe bare 1,2 pst. av leilighetene i hovedstaden.
Det er derfor
viktig at vi prioriterer tiltak som kan få flere inn på boligmarkedet.
Det aller viktigste vi kan gjøre for å møte boligmangelen, er å
bygge flere boliger. Her ser vi at særlig pressområder og flere
av de store kommunene sliter med å møte det behovet som er i markedet.
Jeg er bekymret
for at regjeringen ligger etter på dette området, at de ligger bakpå
både nasjonalt og lokalt. Mange av grepene som trekkes fram, f.eks.
i forrige debatt, er som oftest ikke lagt fram av regjeringen selv.
De har gjerne blitt presset til det av SV – all honnør til SV – f.eks.
når det gjelder bostøtten, for å svare ut det fra forrige debatt.
Det er heller
ikke så lenge siden regjeringens eget utstillingsvindu, Oslo, kom
på jumboplass i en kåring om igangsetting av nye boliger. Vi ser
den samme trenden i andre byer også. Når behovet for boliger i pressområder øker,
kan vi ikke lenger sitte stille og se på. Det er viktig at saken
kommer høyt opp på dagsordenen. Antallet igangsettinger må opp.
Nasjonalt har
vi det siste året sett at regjeringen og regjeringspartiene flere
ganger har nedprioritert løsninger som ville få flere inn i boligmarkedet.
Den helhetlige stortingsmeldingen om bolig er utsatt til slutten
av denne stortingsperioden. BSU-ordningen har blitt svekket. Det
rammer nesten 300 000 som sparer i den. BSU er et tiltak som går
direkte på førstegangskjøpere som sparer til sin inngangsbillett
for å kunne komme inn på boligmarkedet.
Videre har regjeringen
også kuttet i statsbudsjettet for 2023 i ordninger som skal hjelpe
flere vanskeligstilte inn i boligmarkedet, og som skulle gå til
å prøve ut nye boligmodeller for personer med særskilte behov. Det siste
året har det ikke skjedd så mye for å hjelpe flere inn i det norske
boligmarkedet. Jeg har gjennom diverse debatter hørt noen justeringer
som er gjort, som oftest på bakgrunn av forhandlinger i Stortinget,
men regjeringens eget initiativ setter jo en viss retning for hvor
man skal.
For å komme inn
på boligmarkedet er det viktig at det finnes boliger å kjøpe. Det
blir ikke flere boliger av festtaler, initiativer og forventninger.
Det må tas grep, både nasjonalt og lokalt. Det viktigste for å kunne
gjøre det er, som sagt, å holde byggetakten oppe. Det er derfor urovekkende
å lese boligstatistikken for 2022, som boligprodusentene la fram
i februar. Den viser at vi har gått fra en tid hvor byggetakten
var så høy at vi måtte tilbake på 1970- og 1980-tallet for å finne
noe lignende, til at vi nå ser at vi hadde et fjorår som var det
svakeste året for nye boliger siden finanskrisen. De peker på flere
årsaker til dette, men to av bidragsyterne til at det bygges mindre,
er økte byggekostnader og lang saksbehandlingstid. Det er på denne
bakgrunn at jeg stiller dette spørsmålet i min interpellasjon til
statsråden: Hva vil regjeringen gjøre for at byggetakten skal gå
opp og flere i pressområdene skal komme inn på boligmarkedet?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:46:41 ] : For Senterpartiet
og Arbeidarpartiet i regjering er det grunnleggjande viktig å utvikle
heile Noreg og at folk skal ha ein god plass å bu, både i bygd og
i by. Mykje er òg bra på bustadmarknaden: Det er mange som har ein
god plass å bu, og det er mange som eig sin eigen bustad. Eigarlinja
har stått sterkt i Noreg over tid, og det er ca. åtte av ti som
eig bustaden dei bur i. Noreg har òg den høgaste andelen unge bustadeigarar
i Europa. 70 pst. av alle i starten av 30-åra bur i eigeneigd bustad.
I Hurdalsplattforma
har Senterpartiet og Arbeidarpartiet sagt at fleire skal ha moglegheit
til å eige sin eigen bustad. Samtidig er det utfordringar i bustadmarknaden i
Oslo og andre store byar. Der er bustadprisane høge, og ikkje minst
for personar med låg og middels inntekt og liten eigenkapital, er
det krevjande å kome inn på eigarmarknaden. I distrikta kan det
vere krevjande å etablere seg på bustadmarknaden fordi det er vanskeleg
å skaffe finansiering til bygging og byggjekostnadene ofte er høgare
enn bustadprisane.
Startlån er det
viktigaste verkemiddelet for dei som over tid slit med å få bustadfinansiering
til å kjøpe eigen bustad. Allereie ved fyrste korsveg auka Senterpartiet
og Arbeidarpartiet i regjering låneramma i Husbanken, med 2 mrd. kr.
Det har gjeve resultat. I 2022 formidla kommunane 7 900 startlån.
Det var 7 pst. meir enn i 2021 og det høgaste talet sidan 2014.
Regjeringa arbeider
for tida med å leggje betre til rette for alternative etableringsformer,
slik som deleige og leige til eige. Med dei modellane kan unge leige
ein bustad som ein etter kvart kjøper seg eigarandelar i, og etter
kvart nå målet om å eige sin eigen bustad fullt ut. Vi starta arbeidet
med å sjå på lovendringar som kan bidra til å auke talet på bustader
som kan verte tilbodne med slike modellar. Det er òg etterspurt
frå fleire aktørar i marknaden. Det er viktig at lovverket ikkje
set unødige hindringar for aktørar som ønskjer å tilby ein enklare veg
inn i bustadmarknaden.
Ved årsskiftet
bestemde regjeringa seg for å vidareføre utlånsforskrifta med nokre
mindre justeringar. For å sikre at utlånsforskrifta ikkje vert for
stram ved høge renter, endra vi kravet til korleis bankane skal
vurdere låntakarane si beteningsevne. Låntakarane må no tole ein
renteoppgang på tre prosentpoeng, eller minst 7 pst. rente dersom
renta er under 4 pst. i marknaden. Tidlegare var kravet i den såkalla
stresstesten fem prosentpoeng oppgang, og det er såleis laga ei
meir fleksibel løysing som gjev betre moglegheit til betening for
låntakarar.
Bustadbygging
er viktig for å hjelpe fleire inn på bustadmarknaden. Det er ansvaret
til kommunane å regulere bustadbygginga. Vi ønskjer å spele på lag
med kommunane for å leggje til rette for ein god bustadsituasjon. Staten
kan leggje til rette for gode og effektive plan- og byggjeprosessar,
og regjeringa jobbar langs fleire spor for å betre rammene for bustadbygging.
Digitalisering
av plan- og byggjesaksbehandling er eit viktig tiltak som bidrar
til meir effektiv planlegging og bustadbygging. For å få til raskare
planprosessar arbeider departementet bl.a. med oppdaterte standardar for
plandata og gode automatiske kontrollrutinar. Det er viktig for
at kommunane skal få tilsendt meir fullstendige og korrekte planforslag.
Det er òg gjort mykje arbeid for å digitalisere byggjesaksbehandlinga
i kommunane. Det bidrar til raskare saksbehandlingstid og til at byggjeprosjekta
kan kome raskare i gang.
At byggjesøknadene
vert automatisk sjekka mot gjeldande regelverk, gjer at kommunane
mottek fleire komplette søknader utan feil og manglar. Ein hovudgrunn
til lang saksbehandlingstid i byggjesaker er likevel at kommunane
framleis mottek for mange mangelfulle byggjesøknader. Det gjeld
nærare 35 pst. av søknadene. Ofte er det manglande dokumentasjon
i søknaden. Departementet ser difor på moglegheita for å stille klarare
krav til kva som er nødvendig dokumentasjon.
Regjeringa er
òg oppteken av at nye bustadar og buområde skal ha god kvalitet
utan at det kostar for mykje. Bustadbygginga må bidra til å utvikle
gode bumiljø. Det er viktig både for å utjamne forskjellar i levekår
og for å ha velfungerande bustadmarknader.
Mudassar Kapur (H) [12:52:03 ] : Takk til statsråden for svaret.
Jeg er særlig glad for at statsråden brukte deler av innlegget sitt
på det som handler om saksbehandlingstid, for den siste tiden har
jeg hatt møter med mange utbyggere, innbyggere og boligutviklere
– med mange av dem som er bekymret for hvordan det går med boligbyggingen
i landet. En av de tingene som kommer opp ofte, er at saksbehandlingstiden
er for lang, men ikke bare det: Selve saksbehandlingen oppleves
også som uforutsigbar. Derfor er jeg glad for at statsråden brukte
tid på dette, men jeg vil gjerne bruke litt mer tid utover i debatten
på den problemstillingen.
Da Høyre satt
i regjering, jobbet vi aktivt med å øke boligbyggingen i Norge.
Noe av det vi satset på, var i hvert fall å gjøre byggesaksreglene
enklere slik at saksbehandlingen kunne gå raskere, men også digitalisering var
et viktig grep. Nå ser vi at i hovedstaden har saksbehandlingstiden
fra 2020 til 2021 økt fra fire til fem år. I tillegg har strengere
krav til boligselgere ført til flaskehalser i boligmarkedet og færre
boliger på markedet.
Så må jeg forte
meg å si at det ofte er slik – det har også jeg sett – at det godt
kan være at det er mangelfulle søknader som gjør at saksbehandlingen
tar lang tid, og noen av de grepene man har innført når det gjelder
avhending osv., tror jeg kommer forbrukeren til gode. Samtidig må
vi sørge for at dette ikke blir flaskehalser, og særlig i Oslo har
saksbehandlingstiden i plan- og bygningsetaten økt dramatisk – langt
utover de tingene jeg nevner som kunne hatt en påvirkning av den
normale sorten.
Det jeg gjerne
vil utfordre statsråden litt på, er: Hvordan kan man gå fram, og
hvordan vil statsråden selv ta initiativ til å få fram litt mer
kunnskapsgrunnlag om hvorfor saksbehandlingstiden er så lang i veldig
mange kommuner? Vi hører fra mange – dette er en gjengivelse, så
jeg skal ikke si at det er empiri akkurat nå; det er en gjengivelse
av mange møter – at flere søkere opplever at de gjerne får tilbake
svar på saken sin rett før fristen for behandling går ut, med tilbakemelding
om at søknaden er mangelfull, eller at man må ha flere opplysninger
for å behandle søknaden. Dermed slipper kommunen unna saksbehandlingsfristen,
og nye tolv uker begynner å løpe.
Dette er et problem
som har vært meldt fra mange kommuner, og jeg håper at statsråden
kan si litt mer om hvordan vi alle kan bidra til at vi reelt får
behandlet sakene raskere, at mangler blir meldt tilbake samlet og
raskere, og at vi får opp – eller at vi får ned saksbehandlingstiden,
selvfølgelig.
Presidenten
[12:55:10 ]: Da er det oppklart hvilken retning den skulle
ta.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:55:28 ] : Takk for det. Eg vil
òg seie at det er viktige tema representanten Kapur tek opp. Det
er riktig at ein har sett aukande saksbehandlingstid i ein del kommunar,
og i nokre kommunar har saksbehandlingstida auka ganske mykje. Å
gå inn og analysere nærmare kva som er bakgrunnen for det, er noko
departementet er oppteke av – òg i dialog med dei enkelte kommunane.
Det er òg andre kommunar som har andre erfaringar å kunne vise til.
Det kan vere gode grunnar til at det skjer i enkelte situasjonar, men
det å gå inn og analysere og vurdere meiner eg er ein viktig del
av både å ha ein kunnskapsbasert politikk og å kunne sjå på kva
vi frå nasjonale myndigheiter si side kan gjere for å understøtte
arbeidet til kommunane.
Som eg viste til
i mitt fyrste innlegg, meiner eg det er utruleg viktig at vi i alle
fall fokuserer på digitalisering av plan- og byggesaksbehandling
for å få raskare planprosessar. Då jobbar departementet konkret
bl.a. med oppdaterte standardar for plandata og gode automatiserte kontrollrutinar,
noko som er viktig for at kommunane skal få tilsendt meir fullstendige
og korrekte planforslag. Kva slags grunnlag vi har – både gjennom
det arbeidet departementet gjer, og det arbeidet som vert gjort
gjennom Kartverket med meir digitaliserte kartgrunnlag i ulike samanhengar
– er viktige element for at ein skal kunne forbetre og ha meir effektive
prosessar i kommunane.
Med omsyn til
at ein har mangelfulle og ufullstendige søknader, som eg viste til:
Det er jo ei utfordring uansett om søknadene kjem på papir eller
digitalt. Difor må vi sjå på kva vi kan gjere med det. Det er òg
viktig at dersom kommunen overstig den lovbestemde saksbehandlingstida,
kan byggesaksgebyr falle bort. Difor er det starta eit arbeid med
å tydeleggjere reglane om tidsfristar for saksbehandling knytt til
bortfall av gebyr i byggesaker. Dette skal føre til ein meir effektiv
byggesaksprosess med redusert saksbehandlingstid og ressursbruk.
Dette er viktig fordi unødvendig tidsbruk i søknadsprosessen kan
forseinke sjølve byggeprosjektet og føre til auka kostnader.
Heilt til slutt
nokre få kommentarar når det gjeld byggekostnader: Det er heilt
openbert at aktørar i næringa opplever auka byggekostnader. Det
er i stor grad basert på internasjonale forhold som verken regjeringa eller
den enkelte aktøren i byggenæringa har rådd over. Det at ein har
hatt store kostnadsaukar på råvarer, på ein god del innsatsfaktorar
som aktørar er avhengige av, er noko ein ser som ei utfordring,
men vi er generelt opptekne av å bidra til at kostnadene vert haldne
nede.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:58:46 ] : Jeg vil starte med
å takke for valg av tema for interpellasjonen og diskusjonen vi
har i salen i dag.
Boligpolitikk
er viktig og betyr noe for oss alle. Det viktigste vi kan gjøre
for at flere i pressområdene skal komme inn på boligmarkedet, er
å bistå kommuner som Stavanger og Oslo. Det er kommunene som er
ansvarlig for å bygge boliger, og i motsetning til den forrige regjeringen,
som lot markedet styre boligpolitikken, jobber kommunene hardt med
framoverlente politikere for at flere av innbyggerne deres skal
komme seg inn på boligmarkedet.
Den forrige regjeringen
sørget for å øke gapet mellom dem som har mest, og dem som har minst.
Ifølge professor Terje Wessel er arv det som betyr mest aldersmessig
for når man har råd til å kjøpe sin første bolig, og det er de ungdommene
med høyest inntekt, som sparer mest i BSU.
Vi gikk til valg
på å gjøre noe med de økende forskjellene mellom folk, og det arbeidet
er vi i gang med. Vi har gjort endringer i utlånsforskriften for
å dempe boligprisnedgangen vi opplevde i høst. Vi har lagt inn klimakrav
i TEK17 og er i gang med forskriftsendringer sånn at det blir lettere
for flere å kjøpe bolig med leie til eie eller andre boligkjøpsmodeller.
Er man førstegangskjøper og tjener under 600 000 kr i året, eller
har eid bolig tidligere og ønsker å komme tilbake på boligmarkedet,
men tjener under 750 000 kr i året, fyller man kriteriene for å
kjøpe OsloBolig.
Helt konkret vil
OsloBolig kjøpe prosjekterte og nybygde boliger i Oslo fra utbyggere
og selge disse boligene videre til kjøperne i målgruppen gjennom
en boligkjøpsmodell. OsloBolig skal i startfasen tilby en boligkjøpsmodell
som er basert på deleiermodellen, og ambisjonen er å nå 1 000 boliger
i løpet av 5–7 år. OsloBolig er et nytt konsept drevet fram av Oslo
kommune, med Raymond i spissen.
Eller se til Stavanger
og den nye boligpolitikken vår ordfører Kari Nessa Nordtun har gått
i bresjen for. Stavanger kommune har nylig vedtatt og satt av 100 mill. kr,
der kommunen skal finne løsninger for en kommunal finansieringsordning
for boligkjøp for folk som sliter med å få kjøpt seg bolig.
En av de største
utbyggerne i Oslo er OBOS, en utbygger som står arbeiderbevegelsen
nær. Vi er mange som lenge ønsket at OBOS skulle utvikle nye tidsmessige løsninger
for å fylle sin historiske rolle. Boligmodellene OBOS nå tilbyr
medlemmene, viser at ledelsen lyttet, og de er villig til å ta et
større samfunnsansvar i vår tid heller enn å selge leiligheter til
forretningsutviklere.
Regjeringen er
i gang med et lovarbeid som skal bidra til at de boligmodellene
OBOS og andre tilbyr, skal bli tilgjengelig for flere, og da vil
flere kunne eie sin egen bolig.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Tore Vamraak (H) [13:02:00 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å ta opp et viktig tema. I Norge er det å eie sin egen bolig
noe de fleste drømmer om, og fra Stortinget bør vi sørge for at
flest mulig kan få oppfylt denne drømmen.
Et viktig tiltak
for å gi flere denne muligheten, er, som vi har vært inne på tidligere.
Boligsparing for ungdom. BSU bidrar til å etablere gode sparevaner,
noe som er særlig viktig for ungdom som ikke har med seg dette hjemmefra.
Mange unge er
avhengig av hjelp hjemmefra for å komme inn på boligmarkedet, men
pengeoverføringer fra foreldre gir ikke den selvstendigheten som
unge mennesker med boligdrøm søker å oppnå. Den beste hjelpen foreldre
kan gi, er å lære sine barn gode sparevaner og den verdighet det
gir å klare seg best mulig selv.
Kjøp av egen bolig
krever oppspart egenkapital for å tilfredsstille myndighetenes og
bankenes egenkapitalkrav. Det krever også økonomisk disiplin til
å håndtere de utgiftene en bolig og et boliglån medfører.
I mange ressurssterke
familier er barna opplært til gode sparevaner. Det kommer godt med
når ungdommene skal forberede seg til å kjøpe egen bolig. Men ikke alle
er så heldige med valg av foreldre. For ungdom fra ressurssvake
hjem faller det ikke nødvendigvis like naturlig å sette av en del
av de første lønningene for å spare til framtidig hjem.
Boligsparing for
ungdom er en god ordning som bidrar til sosial mobilitet. Skattefradraget
for boligsparing motiverer flere til å spare enn dem som ellers
ville gjort det. Statistikken viser at det er, som forrige taler
var inne på, de ungdommene som har inntekt, som bruker ordningen,
noe som tidvis misforstås som at ordningen er fordelingsmessig uheldig,
men BSU-ordningen har klart størst betydning for dem som ellers
ville stått uten en sparekonto som kan oppfylle boligdrømmen. Det
er derfor synd at regjeringspartiene i forrige budsjettforlik med
SV valgte å halvere insentivet i BSU-ordningen. Vi vet ikke svaret
i dag, men det kan hende at insentivet nå er blitt såpass svakt
at BSU-sparing nesten bare blir for dem som uansett ville ha satt
til side penger på en vanlig sparekonto.
BSU-ordningen
må styrkes, ikke svekkes om vi skal hjelpe flere unge til å oppnå
boligdrømmen.
Mudassar Kapur (H) [13:04:53 ] : Jeg vil først takke for debatten
og til dem som tok seg tid til å diskutere en såpass viktig sak.
Nettopp fordi åtte av ti eier sin egen bolig i dag, er dette kanskje
ikke en bekymring som man går rundt med i hverdagen, men for dem
det gjelder, er det å stå utenfor boligmarkedet en stor og viktig sak.
Normalt diskuterer man ofte to viktige stolper innen forskjellsdebatten,
og det er hvis man faller ut av skoleløpet, eller hvis man faller
ut av arbeidslivet. Det er to store drivere for ulikhet, men jeg
tror nok at i framtiden, særlig i pressområdene, vil det å stå utenfor boligmarkedet
også være en driver for økte forskjeller. Slik sett er det godt
å høre at statsråden har saken høyt oppe på agendaen, selv om vi
noen ganger kan være uenige om både fart og innretning.
For oss i Høyre
er det viktig at vi får flere inn i boligmarkedet. Da må vi hele
tiden diskutere endringer i boligpolitikken.
Det har vært spennende
å høre hva statsråden jobber med framover. Særlig la jeg merke til
det som ble sagt om digitalisering, som jeg håper kan løse det andre jeg
var veldig opptatt av, nemlig saksbehandlingstiden. Jeg tror vi
som er politikere her i Stortinget og i regjeringen, bør følge litt
ekstra godt med på saksbehandlingstiden i Kommune-Norge og om den
gjøres godt nok fra den kommunale siden. Så skal man selvfølgelig
legge til rette for at forbrukersiden, eller utbyggersiden, kan
jobbe raskere i de samme systemene.
Jeg håper vi likevel
kan fortsette å være utålmodige på vegne av boligmarkedet. Vi trenger
å bygge flere boliger. Jeg mener mye av det regjeringen peker på,
fortsatt går i veldig sakte fart. Det er synd at boligmeldingen
er utsatt, det er synd at man stemte den ned da vi foreslo det,
det er synd at man kutter i BSU-ordningen, og det er veldig synd
at man kutter i ordninger som går på nettopp å teste ut flere boligkjøpsmodeller
og hjelpe flere av de svakeste inn i boligmarkedet.
Vi får ta med
oss at det i hvert fall er vilje til å diskutere saken, og vi venter
spent på hva som kommer fra regjeringen i revidert budsjett – ikke
minst også i andre saker de har varslet at de skal legge fram. Hvis
vi skal lykkes med å få byggetakten opp, byggekostnadene ned og
sørge for å hjelpe flere inn i boligmarkedet, må også takten på
arbeidet i regjeringen gå opp. Vi i Høyre kommer til å være en utålmodig
part i den debatten.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:08:04 ] : Det er særdeles viktig
å leggje til rette for at folk både i bygd og i by har ein god plass
å bu, og at ein legg til rette for at fleire som ønskjer det, skal
kunne eige sin eigen bustad. Eg set eigentleg òg pris på at representanten
Kapur ventar i forventning på ei ny bustadmelding frå Senterpartiet og
Arbeidarpartiet i regjering. Det er openbert behov for ei ny bustadmelding
som òg følgjer opp linjene frå den bustadpolitikken som Senterpartiet
og Arbeidarpartiet i regjering la fram då vi sist sat i regjering,
og det er no behov for å vitalisere og forsterke bustadpolitikken.
Men bustadmeldinga er altså ikkje utsett: Det vart presentert i
fjor at ho skulle kome i 2024, og det er framleis planen.
Samtidig med at
vi jobbar med bustadmeldinga, kjem vi heile vegen med konkrete grep
for å gjere situasjonen betre for mange av dei som har det krevjande
på bustadmarknaden. Frå tidlegare talarar her, bl.a. representanten
Vågslid, er det vist til at vi i budsjettet for inneverande år har
styrkt bustønadsordninga med over 800 mill. kr. Vi har òg styrkt
startlånsordninga i Husbanken, slik at det i 2022 var nesten 8 000
som fekk startlån. Det er det høgaste talet sidan 2014 og nesten
7 pst. høgare enn året før.
Vi er også opptekne
av å ha god dialog med kommunane om byggesaksbehandling og korleis
ein kan leggje til rette for meir bustadbygging. Eg registrerer
at mange talarar har peikt på situasjonen i Oslo. Eg har sjølv drøfta desse
temaa med byrådsleiaren i Oslo, og vi er i fellesskap opptekne av
både korleis ein kan leggje til rette frå kommunen si side, og korleis
staten kan spele på lag med kommunane, for å få ned saksbehandlingstida
og leggje til rette for eit godt bustadtilbod.
Vi jobbar målretta
med å leggje til rette for nye bustadmodellar, slik at fleire kan
gå frå å leige til å eige, og at ein gradvis kan kjøpe seg opp i
bustaden sin. Òg utbyggjarar i Oslo er engasjerte og har peikt på
avgrensingar i lovverket, og det er vi konkret i gang med arbeid
for å gjere endringar på.
Til slutt vil
eg berre òg vise til det arbeidet som er vorte gjort, og dei endringane
som er gjorde i lovverket gjennom ein ny bustadsosial lov som òg
forsterkar og påpeikar det ansvaret som kommunane har for å sørgje for
at alle har eit godt bustadtilbod i sin kommune.
Presidenten
[13:10:56 ]: Dermed er debatten i sak nr. 5 avsluttet.