Presidenten
[11:32:05 ]: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [11:32:36 ] (ordfører for saken): Først ønsker
jeg å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det er
et samarbeid som førte til at nesten en samlet komité står bak tilrådingen
om å ikke støtte representantforslaget om å fjerne forskrift om
gebyr for bruk av piggdekk, og da heller ikke støtte endringer i
veitrafikkloven som fratar kommunene mulighet for å innføre slikt
gebyr.
Flertallet består
av Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Arbeiderpartiet.
Det er Fremskrittspartiet som utgjør mindretallet, og som selv vil
argumentere for sitt forslag.
Denne saken berører
flere viktige prinsipper og hensyn. Ingen bestrider at bruk av piggdekk
forårsaker svevestøv, og at det er forurensning av luften. I norsk
rett, forvaltning og praksis er det et anerkjent prinsipp at forurenser
betaler. Komiteens flertall mener at dette taler for at muligheten
til å innføre piggdekkgebyr ikke fjernes.
Et annet argument
for å opprettholde muligheten for å ilegge piggdekkgebyr er folkehelse.
Alle nivåer i forvaltningen og i politikken har et ansvar for å
fremme tiltak som begrenser helseplager og sykdom, spesielt med tanke
på de som er særlig utsatt. Bruk av piggdekk i områder med stor
biltrafikk er en vesentlig årsak til produksjon av svevestøv. Svevestøv
pustes lett inn og kan gi alt fra lett irritasjon til alvorlige
helseplager. Komiteens flertall anerkjenner dette ansvaret og tar
dette ansvaret.
Et annet prinsipp
komiteens flertall er opptatt av, er det kommunale selvstyret. Veitrafikkloven
gir kommunene hjemmel til å innføre gebyr på bruk av piggdekk. Det
er kommunene selv som bør vurdere regulering og bruk av gebyr, da
det er kommunene som kjenner sitt område best, og som har et selvstendig
ansvar for å ivareta sine innbyggere, både i forhold til folkehelse
og trivsel og også gjennom å kunne forsterke vinterdrift, støvdemping
og økt renhold på grunn av økte inntekter kommunene får gjennom
gebyr.
Geir Inge Lien (Sp) [11:35:20 ] : Piggdekkavgifta er eit miljøtiltak,
lokalt bestemt for å kunne gje kommunane ei moglegheit til å ta
grep for å forbetre luftkvaliteten og avgrense vegslitasjen ved
å redusere talet på køyretøy som har piggdekk.
Vi har eit langstrekt
og variert land som har mange ulike underlag og køyreforhold. I
distrikta, og spesielt langs kysten, er det vêr- og køyreforhold
som gjer at piggdekk ofte kan vere det føretrekte valet. I dag er
det store byar som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand
som har innført piggdekkavgift. Bruk av piggdekk bidreg til å produsere
helseskadeleg svevestøv, så innføring av piggdekkgebyr er difor
eit viktig verkemiddel for kommunane å ta i bruk for å kunne få
redusert konsekvensane av svevestøv, oppisking og slitasje.
Betaling av piggdekkgebyr
gjev òg ei tilleggsinntekt til kommunane. Kommunane kan bruke denne
inntekta til bl.a. forsterka vinterdrift, støvdemping og auka reinhald.
Dette er noko bilistane vil ha nytte av, og som igjen vil bidra
til å gjere det enklare å velje piggfritt. Det er mange gode piggfrie
vinterdekk, og målet med avgifta er at det skal vere miljøet som
er i fokus, og at det er lokalt forankra.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:37:22 ] : Det har vore snakka mykje
om distrikta og at det er ulike føreforhold osv., med tanke på at
piggdekkgebyr på ein måte skal vere ei miljøsak i byane, sånn som
i Oslo. I går var eg på synfaring på E16 Bjørum–Skaret. Berre ein
kom litt opp i sida, var det cirka ein halvmeter snø på taka. Det
er ikkje langt frå Oslo. Det er folk som bur i området rundt Oslo,
som skal inn til byen, og som har alle køyreforholda, frå som sagt
ein halvmeter snø der eg var i går, og til at det er bart i byen.
Ein skal også ha piggdekkgebyr på gjennomgangstrafikk. Køyrer ein
gjennom ein by som har piggdekkgebyr, skal ein betale gebyr. Det
er det som er utgangspunktet for at vi ønskjer å fjerne piggdekkgebyret;
ein har altså eit gebyr på trygge dekk og trafikktrygging.
Nokian har ein
rapport som viser at piggdekk har ei bremselengd i 50 km/t på 43
meter. Piggfrie dekk har 60 meter – fire billengder lenger – i 50
km/t. Når det er fullt kaos, når det er nullføre og speilblank is,
så ser ein kva som skjer. Eg køyrer frå Stranda til Oslo ganske
ofte, det er 546 kilometer – 1 100 kilometer tur/retur – og alle moglege
føre. Skal eg då ha med meg eit ekstra piggfritt dekksett bak i
bilen, stoppe på vegen forbi Lillestrøm, skifte på ein utkøyrsel
og hive på desse piggfrie dekka for å unngå å få bot når eg køyrer
inn i Oslo? Det er umogleg.
Ein ser at utrykkingskøyretøya
har piggdekk. Kvifor har dei det? Kvifor er det sånn at ein på utrykkingskøyretøya
har piggdekk? Kvifor les vi store oppslag i media om at dei som
skal ut og gje tenester til heimesjukepleie osv., ikkje kjem seg
fram, fordi ein står der utan piggdekk og ikkje har moglegheiter
til å kome seg fram? Piggdekk er heilt avgjerande å bruke når det
er føre til det.
Det står at ein
skal sko bilen etter føreforholda. Ja vel, viss det er sånn at ein
skal følgje kravet om at ein skal køyre etter forholda og sko bilen
etter køyreforholda, burde også dei som køyrer piggfritt i sånne
tilfelle sko om bilen til piggdekk, når det faktisk er sånne køyreforhold.
Uansett: Det er
8–9 pst. som no køyrer med piggdekk i byane. Det er ikkje det som
hovudsakleg er problemet når det gjeld svevestøv eller kva det måtte
vere. Å avgiftsleggje trygge, sikre dekk og trafikktrygging – det må
vere berre Noreg som klarar å finne på noko sånt.
Eg tek opp forslaget
frå Framstegspartiet.
Presidenten
[11:40:14 ]: Representanten Frank Edvard Sve har teke opp
det forslaget han refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:40:33 ] : Jeg støtter ikke representantforslaget,
og jeg mener at regelverket om piggdekkgebyr verken bør oppheves
eller endres på en slik måte at kommunene ikke skal kunne kreve
inn piggdekkgebyr.
Bruk av piggdekk
bidrar til å produsere helseskadelig svevestøv. Piggdekkbruk fører
til asfaltslitasje og dypere spor i asfalten, og forkorter levetiden
på veidekket. Innkreving av piggdekkgebyr er også i tråd med prinsippet
om at forurenser betaler, ved at man betaler for forurensning av
luften og for skade som påføres asfalten som følge av kjøring med
piggdekk.
Bruken av piggdekk
vinterstid i Norge er hovedårsaken til produksjon av svevestøv,
som følge av slitasje av asfalt. Piggdekk sliter betraktelig mer
på veidekkene enn piggfrie vinterdekk. Redusert bruk av piggdekk
vinterstid vil redusere slitasje på veidekket og dermed redusere
partikkelproduksjonen.
Kommunene og forurensningsmyndighetene
for lokal luftforurensning må ved høye nivåer for luftforurensning
etter regelverket utarbeide planer som viser hvordan de skal få
ned luftforurensning i kommunen, og hvilke tiltak som da settes
i verk. Jeg ønsker på ingen måte å ta fra kommunene muligheten til
å innføre piggdekkgebyrordning som et viktig virkemiddel for å kunne
få ned nivået av helseskadelig luftforurensning.
Betaling av gebyr
for bruk av piggdekk gir i tillegg en inntekt til kommunene som
de kan bruke til forsterket vinterdrift, støvdemping og økt renhold.
Dette er noe som bilistene i så måte vil ha nytte av, og som igjen
vil bidra til å gjøre det enklere å velge piggfritt.
Den 1. januar
2022 ble grenseverdiene i forurensningsforskriften for tillatte
nivåer av svevestøv strammet inn. Lavere nivå på svevestøv vil nå
gi overskridelser sammenlignet med slik det var før innstrammingen. Det
vil kunne innebære behov for ytterligere tiltak for å sikre trygg
luft.
En utredning som
er utarbeidet av Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Folkehelseinstituttet
og Meteorologisk institutt, viser at på grunn av de store helsegevinstene
vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak for
å overholde de skjerpede grenseverdiene for svevestøv. Piggdekkgebyrsonene
er et slikt tiltak.
Det er ikke ett
enkelt tiltak alene som sikrer at grenseverdiene for luftkvalitet
overholdes, det er summen av flere tiltak som sørger for at vi oppnår
ytterligere reduksjon i svevestøv i veitrafikken. Bruk av piggdekkavgift har
vært og er fortsatt viktig for å bedre luftkvaliteten i norske byer
og tettsteder, så jeg mener at man fortsatt bør kunne ha disse sonene,
og at kommunene fortsatt bør ha det verktøyet i kassen.
Presidenten
[11:43:35 ]: Det vert replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:43:48 ] : På norske vintervegar
er det eigentleg ikkje ved minus 15, minus 10 eller på normalt vinterføre
det er dei største problema. Når vi ser i media kva som skjer når
det er nullføre og spegelblank is, ser vi at det er omfattande problem. Folk
kjem ikkje fram, og det er mange kollisjonar og mange ulykker. Spørsmålet
til statsråden er: Meiner statsråden at det ikkje er ei utfordring
når det gjeld ulykker på spegelblank is, med dei krevjande føreforholda
som vi har i Noreg? Er ikkje det ei utfordring?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:44:26 ] : Det viktigste for trafikksikkerheten
er uansett at bilistene bruker dekk som egner seg til gjeldende
føre. Piggdekk har bedre egenskaper på bar is, men dårligere egenskaper på
bar vintervei. I dag er mesteparten av kjøretøyparken utstyrt med
førerstøttesystemer, som ABS-bremser og elektronisk stabilitetskontroll.
Som det vises til i TØIs trafikksikkerhetshåndbok, kan økt bruk
av elektronisk stabilitetskontroll langt på vei erstatte piggdekk.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:44:56 ] : Ein rapport frå Nokia
viser at piggdekk har ei bremselengde på 43 meter i 50 km/t og piggfrie
dekk 60 meter. Det viser at det er betydeleg større bremselengde
med piggfrie dekk kontra piggdekk. Når ein ser på trafikkbildet
og på det som skjer når det er nullføre, på situasjonar på spegelblank
is, er det veldig mange som tydelegvis køyrer med piggfrie dekk
heile året. Det å kome med piggfrie dekk som kanskje er køyrde ein
sesong som sommardekk, kan føre til ein relativt stor katastrofe.
Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden sjå på bruken av piggfrie dekk
på sommartid, som utan tvil vil medføre store problem for dei som
brukar dei på vinterstid?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:56 ] : Som representanten er
vel kjent med, har vi et veldig stort ansvar, hver og en av oss,
for bilbruken vår og for at vi forholder oss til at vi har bilen
godt skodd for det føreforholdet som er. Det må jo være noe som
hviler på den enkelte bileier.
Jeg vil understreke
at piggdekkavgift er noe vi har i noen store byer, hvor det er et
helt riktig virkemiddel. Det må ikke framstilles som at det er et
virkemiddel som er i hele landet. De som har behov for å bruke piggdekk, og
det vil være noen, vil kunne betale det gebyret og sånn sett bruke
bilen sin innenfor disse bygrensene. Det må være en ok måte å avveie
samfunnsinteressene på, fordi liv og helse for befolkningen i storbyene
faktisk er viktig.
Presidenten
[11:46:39 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel