Stortinget - Møte torsdag den 19. januar 2023

Dato: 19.01.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 153 S (2022–2023), jf. Dokument 8:31 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:09:41]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati og Tor André Johnsen om oppheving av miljøfartsgrenser (Innst. 153 S (2022–2023), jf. Dokument 8:31 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Bakgrunnen for denne saken er et forslag fra Fremskrittspartiet om å oppheve ordningen med miljøfartsgrenser på riksvei og prioritere løpende vedlikehold og vinterdrift, som vasking av veiene, for å redusere svevestøv.

Hovedbakgrunnen for at de har fremmet dette forslaget, er at miljøfartsgrenser ble innført i Oslo i 2004, med et opphold i 2012 som følge av tvil om hvorvidt miljøfartsgrensene var lovlige. Begrunnelsen for en nedsatt fartsgrense er at man har villet redusere svevestøvet.

Komiteen er enig i at innsatsen for å bedre luftkvaliteten i norske byer er viktig fordi det vil redusere de helseskadelige effektene av forurenset luft. Det er summen av flere tiltak som skal bidra til at luften blir bedre, og til at grenseverdiene i forurensingsforskriften for svevestøv blir opprettholdt. Rengjøring av veibane og sideareal, støvdemping ved bruk av magnesiumklorid og kommunenes piggdekkavgift er andre tiltak på veitransportområdet.

Miljøfartsgrenser er fartsgrenser som er begrunnet ut fra miljøhensyn. Flertallet i komiteen viser til at fagmyndighetene anbefaler en videreføring av ordningen med miljøfartsgrenser da dette har stor betydning for miljøet, samt at vi har et fåtall slike strekninger i landet.

Flertallet avviser forslaget, og mindretallet i saken vil helt sikkert begrunne forslaget sitt bedre enn det jeg kan gjøre.

Kirsti Leirtrø (A) []: Vi behandler et forslag fra Fremskrittspartiet om oppheving av miljøfartsgrenser. Miljøfartsgrenser har vært, og er, et virkemiddel hvor begrunnelsen har vært å redusere svevestøv. Innsatsen for å bedre luftkvaliteten i norske byer er viktig og er med på å redusere skadelige helseeffekter. Derfor er det nødvendig med en stor verktøykasse. Miljøfartsgrenser er en del av denne verktøykassen. Andre verktøy er rengjøring av veibane og sideareal, støvdemping og piggdekkavgift.

Fagmyndighetene anbefaler sterkt å videreføre ordningen med miljøfartsgrenser da det har stor betydning for miljøet, samt at det er et fåtall slike strekninger i landet. Miljøfartsgrenser kan være et godt alternativ til bilfrie soner.

Vi vil selvsagt bidra til å bedre kunnskapen om de ulike virkemidlenes effekt på svevestøv. Folkehelseinstituttet skriver at eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser at både korttids- og langtidseksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer og luftveislidelser. Risikoen for dødelighet og sykelighet er høyere ved langvarig eksponering sammenlignet med kortvarig eksponering. Dette er så alvorlig for enkeltmennesker som bor i sentrale strøk, at det overgår eventuelt de ulempene noen av oss føler der miljøfartsgrenser er innført.

Liv Kari Eskeland (H) []: Respekt for dei skilta som står langs vegane våre kva gjeld fartsgrenser, er svært avgjerande for å tryggja trafikksituasjonen. Dette handlar i vidaste forstand om trafikktryggleik og tillit mellom bilistane som opptrer i trafikken.

Skal ein oppnå respekt for skilting, er det vesentleg at trafikantane forstår kvifor skiltinga er slik ho er. Det er ikkje alltid tilfellet når nedsett fart er grunna med miljøtiltak. No har me forholdsvis få slike strekk der farten er senka av miljøomsyn. Likevel bør prinsippet om at nedsett fart vert ein konsekvens av at ein vil oppnå betre miljø, også vera gjeldande her.

Bilparken endrar seg – fleire elbilar kjem på vegane, piggdekk vert erstatta av gode heilårsdekk, og vegvedlikehaldet skal bidra til at svevestøv i mindre grad vert virvla opp. Vêrforhold gjev skiftande tilhøve for korleis forureining påverkar bymiljø, og regjeringa Solberg sette difor i gang eit pilotprosjekt for å vurdera om det kunne vera grunnlag for å sjå på om dynamiske miljøfartsgrenser, baserte på forhold som påverkar forureininga i lufta, vil auka respekten for skiltinga. Prosjektet er no avslutta utan at det er føreteke ei grundig evaluering. Rett nok vart konklusjonen at etterleving av miljøfartsgrenser ikkje vart særleg betre, men me påfører i dag bilistar den ulempa miljøfartsgrenser har, utan at miljøet eller luftkvaliteten vert betre under enkeltforhold. Samtidig har slik regulering ein samfunnskostnad.

Høgre baserer si politikkutvikling i størst mogleg grad på kunnskap og fakta. Me noterer oss regjeringa sitt manglande ønske om å evaluera eit slikt prosjekt for å finna betre måtar å møta bilistane på når det gjeld korleis me skal oppnå respekt for skilting av miljøfartsgrenser. Det undrar oss sjølvsagt at regjeringa ikkje ønskjer å gå nærare inn i denne problemstillinga. Det kan vera at påbod med miljøfartsgrense er eit lite inngrep sett frå statsråden sin ståstad, men dei som har dette som ein dagleg veg mellom bustad, arbeid, barnehage og fritidsaktivitetar, eller bedrifter som er avhengige av denne vegen til næringstransport, må unekteleg oppleva det som ganske lite gjennomtenkt at farten er sett ned på grunn av svevestøv dei dagane snøen ligg tettpakka på asfalten eller regnet sildrar ned.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Arbeidet med å skape gode lokalsamfunn har alltid vore ein av kjerneverdiane for Senterpartiet. Det er mange faktorar som skapar gode lokalsamfunn, men det er heilt klart at det ytre miljøet – rein luft, reint vatn – er viktige faktorar. Lokalsamfunn, særleg i byområda våre, er sårbare ved redusert luftkvalitet. Det kan kome av fleire faktorar, men ein faktor er biltrafikken og utslepp og svevestøv knytt til det. Nokre delar av byane og tettstadane våre får ei ekstrabelastning ved gjennomgangsvegar eller sentrale tilførselsvegar som gjer at innbyggjarane der blir ekstra eksponerte for desse faktorane. Då er det viktig at vi som politikarar har verktøy for å redusere belastninga for innbyggjarane i desse områda.

Forslagsstillarane vil fjerne miljøfartsgrensa, eitt av verktøya som har som mål å redusere svevestøv, i lag med andre tiltak som er gjort greie for her av debattantar før meg. Dei faglege råda frå Statens vegvesen seier det er ein dårleg idé, og det same seier statsråden. Senterpartiet er samd i dette. Auka luftforureining utgjer ein trussel mot helsa til innbyggjarane i byane våre, og det reduserer livskvaliteten for mange av dei som slit med kroniske luftvegssjukdommar og andre luftvegsrelaterte plager. Då er det viktig at vi førebyggjer det og brukar dei tiltaka vi trass alt har for å redusere den belastninga. Eg er einig med dei som seier at det kan vere rom for utvikling av desse tiltaka. Det må vi alltid vere opne for, men framleis er det slik at miljøfartsgrense er eit slikt grep og dermed eitt av fleire viktige tiltak for å skape det gode liv i lokalsamfunn over heile landet.

Morten Stordalen (FrP) []: Når Fremskrittspartiet tar opp forslag om å fjerne miljøfartsgrenser på riksvei, er det nettopp fordi det finnes flere fagmiljøer som sår tvil om effekten av en sånn grense. Det er riktig nok, det statsråden skriver – og refererer til Statens vegvesen – at det er de samlede tiltakene som totalt sett utgjør en effekt, en positiv forskjell. Det er helt riktig. Fremskrittspartiet har alltid vært for å ha godt veivedlikehold og rett og slett rengjøre, vaske og feie gatene våre. Det er også viktig at vi har fartsgrenser som oppleves riktige.

Det er veldig spesielt hvis man reiser inn til Oslo på E18 mellom klokken 6 og 22 på hverdager. Da er det definert at det er mye svevestøv. Men på en innfartsvei på søndag, når det er helgetrafikk, eller når man kommer tilbake fra ferie, da det er vel så stor trafikk, og da er det ikke svevestøv. Jeg tror innbyggerne og bilistene opplever dette som urimelig.

Det er vel ingen her som anbefaler folk å kjøre fortere enn det er skiltet, men man kan jo ta en titt og følge litt med på trafikken. Det blir dessverre ikke oppfattet som riktig hastighet når de fleste kjører altfor fort. Da har vi også en utfordring trafikksikkerhetsmessig. Fremskrittspartiet mener det alltid skal bli oppfattet som riktig hastighet, og skiltes deretter, hva veien er bygd for, sånn at folk respekterer det.

Dette er på lik linje med hvordan det er på europaveiene våre nå i vinter. Vi har sett det i flere uker. Hvorfor i all verden tar man ikke da variabel skilting og setter ned hastigheten, når man ikke klarer å holde veiene åpne og trygge? Det er veldig spesielt at det står 110 km/t på et skilt og det ligger så mye snø i veibanen at man ikke kommer fram. Det blir altså ikke oppfattet som riktig hastighet. Det handler om å veilede og skilte sånn at folk får respekt for fartsgrensene våre. Det er en del av trafikksikkerhetsarbeidet, noe jeg håper også statsråden er enig i.

Det finnes også miljøer som påpeker de negative konsekvensene ved en hastighet som er satt, som oppfattes kunstig, og som gjør at man må stå i kø hvis man skal følge den i trafikken. Det har også en kostnad for samfunnet.

Det er også viktig at man har disse målepunktene. Det er svært få jeg kjenner, som bor i grøftene langs veien. De bor lenger inn. Vi har stor respekt for, og er alle for, at vi skal ha ren luft og god luftkvalitet i disse boområdene, men da er det også viktig at målepunktene faktisk står der folk bor, ikke i grøftekantene langs en europavei.

Jeg mener at man bør evaluere denne ordningen skikkelig og få en faktabasert kunnskap, ikke bare det man tror er riktig tiltak å sette i gang. Det tror jeg er viktig for å få respekt.

Videre vil jeg ta opp forslagene Fremskrittspartiet er alene om, og det vi har sammen med Høyre.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har teke opp dei forslaga han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre er enig med flertallet i denne saken.

Mange snakker om at regulering er en samfunnskostnad, men helse er jammen også en samfunnskostnad, og ikke minst helseproblemer, som miljøfartsgrensen er begrunnet med. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i at en kan bruke mer variable fartsgrenser. Når det gjelder vinterfartsgrenser, der det kan være mye vilt langs veiene, vil det være fornuftig.

Det jeg opplever, med en viss grad av irritasjon, er at på nyere biler kommer det alltid opp hvor fort du kjører, og hva som er fartsgrensen. Dette er ikke oppdatert til enhver tid, verken på helt nye veier eller der det er vinterfartsgrenser. Der er det en jobb å gjøre fordi det er en «mismatch». Det gjør at trafikken heller ikke flyter så godt – hvis det f.eks. står 50 km/t, som det var tidligere, da veien ble utbygd, mens det i realiteten er en 80- eller 90-sone. Noen vil da få det opp på displayet sitt og kjøre i 50 km/t selv om fartsgrensen er 80 km/t eller 90 km/t.

Det er et forbedringspotensial her, men som sagt: I denne saken tror jeg at helsebiten må veie tyngre enn en reguleringsbit som man mener er av stor betydning, fordi også kostnadene for dem som har luftveisinfeksjoner og problemer med det, vil være store for samfunnet. Det er også Stortinget og komiteen nødt til å hensynta i denne saken.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg innlede med å si at jeg deler komiteens merknader om at det er summen av flere tiltak som skal bidra til bedre luft og overholdelse av grenseverdiene i forurensningsforskriften. Miljøfartsgrense er ett slikt tiltak. Rengjøring av vei, støvdemping og piggdekkavgift er andre.

Miljøfartsgrensen i Oslo ble gjeninnført i 2016, og den har stått hver vinter siden. Statens vegvesen mener at miljøfartsgrense gir bedre luftkvalitet og dermed redusert helsebelastning for Oslos befolkning. Statens vegvesen mener at miljøfartsgrense bidrar til etterlevelse av de lovpålagte grenseverdiene for svevestøv, inkludert oppfyllelsen av deres plikt som anleggseier til å iverksette tiltak for overholdelse av disse verdiene i henhold til forurensningsforskriften. Og med henvisning til merknaden fra komiteens medlemmer fra Høyre: Statens vegvesen har – i tillegg til lokale myndigheter – en plikt til å iverksette nødvendige tiltak mot lokal luftforurensning. Statens vegvesen anbefaler ikke at miljøfartsgrenser avvikles, og jeg støtter den anbefalingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ber om en grundig evaluering av pilotprosjektet med variabel skilting av miljøfartsgrenser, og det vises her til forsøksordningen på slutten av vinteren 2020–2021, da fartsgrensen kun ble redusert når svevestøvet var et problem. Konklusjonen etter prosjektet var at variabel skilting ikke ga bedre etterlevelse av miljøfartsgrensen. Jeg ser det ikke som naturlig med nok en evaluering av det prosjektet.

Når det gjelder forslaget om å prioritere løpende veivedlikehold og vinterdrift, herunder vasking av veiene for å redusere svevestøvet, må jeg vise til Hurdalsplattformen. Regjeringen har her klart uttrykt at det er viktig at vi tar vare på det veinettet vi har, og at vi gjennomfører økt vedlikehold og fornying i årene framover, og i statsbudsjettet for 2023 er det satt av 9,4 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveier under Statens vegvesens ansvar. Det tilsvarer en reell økning på om lag 800 mill. kr sammenlignet med 2022. Det viser at løpende veivedlikehold og vinterdrift, inklusiv vask av veiene for å redusere svevestøv, vil bli prioritert framover.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden sier at effekten ifølge Statens vegvesen er såpass god at en ikke vil oppheve disse grensene. Men hvis de som følger trafikken og overvåker trafikkbildet, sier at den reelle hastigheten på disse veiene ikke har gått nevneverdig ned, selv om de er skiltet 20 km/t lavere, kunne det kanskje vært interessant å få en faktabasert evaluering av hva effekten har vært ved å endre skiltningen, siden hastigheten nesten ikke har gått ned. Det kunne vært interessant å se det opp mot hvor inngripende tiltak det egentlig er, selv om jeg leser at Statens vegvesen – i statsrådens svar – sier at det er såpass viktig at man ikke opphever dem.

Vil statsråden selv ta initiativ til å gå bak tallene og få ut noen rapporter? Dette er et gjentagende spørsmål som kommer opp, det var et tema også i 2016.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er flere anerkjente studier som dokumenterer at miljøfartsgrenser er et godt tiltak. Jeg har lyst til å legge til at vi kan dokumentere at det har ønsket effekt på fartsnivået. Det vil si at det er en fartsnedgang som er merkbar. Den er på -5,8 km/t, og det er selvfølgelig betydningsfullt. Det har en positiv effekt for både miljøet og trafikksikkerheten.

Morten Stordalen (FrP) []: Takk for svaret, og der kom egentlig noe av svaret – at det er såpass liten reell nedgang i hastigheten. Sånn sett vil de teoretiske studiene selvfølgelig være langt mer positive. Spørsmålet blir likevel: Mener statsråden det kan være problematisk at man definerer et tidsrom hvor det er høy belastning av svevestøv, mens det kanskje på en søndag hvor det er langt mer trafikk, ikke er svevestøv? Mener statsråden, som samferdselsminister og med ansvar for vegtrafikken og veiene i Norge, at dette er en god måte å skilte på, når folk rett og slett mister litt av respekten for skiltingen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg legger til grunn at man har gjort faglige vurderinger av grunnlaget for å ha miljøfartsgrense på enkelte tidspunkter av døgnet og på de ukedagene som velges ut, og jeg oppfatter vel ikke at representanten Stordalen tar til orde for at vi skal utvide til søndag. Hvis det er det han foreslår, avventer jeg forslag om det.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg foreslår ikke det, men jeg stiller et spørsmål, som sikkert mange andre bilister også gjør. Det er noe med det å ha respekt for bilistene, og jeg vet at statsråden også er opptatt av trafikksikkerhet. Det går rett og slett på skilting og å skilte med det som oppfattes som riktig hastighet, det som er reelt, og at man ikke mister respekten fordi man har feil hastighet på veier.

Det er et godt tiltak å si at vi skal bekjempe svevestøv, det er Fremskrittspartiet opptatt av, men jeg spør nok en gang: Er statsråden villig til å gå nærmere inn bak tallene og også vurdere hvor målestasjonene står, hva effekten av fartsgrensene alene er, hva faktisk, reell hastighet på veien er, hva den forskjellen er, og sette det opp mot de inngripende tiltakene … (presidenten avbryter).

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er opptatt av befolkningens liv og helse, og det er veldokumentert at svevestøv utgjør et betydelig helseproblem, noe som flere av representantene her har vært inne på. Det er også veldokumentert at miljøfartsgrense er et viktig virkemiddel for å redusere det. Dermed tenker jeg at det ikke er naturlig å utfordre det fra mitt ståsted.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta, og fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel