Lise Christoffersen (A) [13:19:47]: På vegne av sakens ordfører vil jeg takke komiteen for rask behandling av nysaldering av budsjett 2021. Innstilling i saken fremmes av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. De samme partiene står også bak løst forslag nr. 12. I budsjettet for 2022 ble den kommunale kompensasjonsordningen for bedrifter som sliter på grunn av nye smitteverntiltak, styrket med 1 mrd. kr. 500 mill. kr av dette foreslås bevilget allerede i inneværende år. Forslag nr. 12 er herved tatt opp.

2021 er andre år på rad der pandemien preger norsk økonomi. Det medfører i seg selv usikkerhet og uforutsigbarhet for folk og bedrifter. I tillegg har strømprisene økt kraftig nå mot jul. Som folkevalgte er vår fremste oppgave i slike tider å bidra til trygg økonomisk styring og til å løfte mer risiko av skuldrene til den enkelte og over på fellesskapet. Det er i slike tider vi ser hva den norske velferdsmodellen faktisk betyr, ikke bare for de få, men for oss alle.

Sammen med forrige ukes vedtak om strømstøtte og gårsdagens forhandlingsløsning om lønnsstøtte som alternativ til permitteringer ligger det nå en kraftig økonomisk tiltakspakke på bordet, bestående av forlengede, forbedrede og nye tiltak, satt sammen på svært kort tid, med en sterkere vekt enn tidligere på den enkelte arbeidstaker og med utbyttebegrensninger for bedrifter som mottar støtte fra fellesskapet.

Det preger også nysalderingen. Regjeringa har iverksatt mer omfattende smitteverntiltak. Det kan bety at flere levedyktige virksomheter får problemer med å betale skatter og avgifter. Et viktig tiltak i nysalderingen er derfor å forlenge utsettelsesfristen for skatte- og avgiftsinnbetalinger for virksomheter til 31. mars 2022 framfor ved nyttår i år. Skatteinntektene til staten blir lavere i år av dette, men bedrifter slipper til gjengjeld å få en skattesmell mens de er nedstengt.

Kollektivtransporten sliter, og det i en tid der vi må reise mer klimavennlig. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kompenseres fylkene med 500 mill. kr. 250 mill. kr av dem foreslås dekket inn nå.

Innstillinga omhandler også Stortingets vedtak om ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte på grunn av høye strømpriser og representantforslag 49 S om strømhjelp til alle. Jeg viser i den forbindelse til Stortingets vedtak sist fredag om en universell støtteordning for å avbøte de ekstraordinært høye strømprisene.

Tina Bru (H) [13:22:52]: Det har dessverre blitt en litt mer krevende høst og periode inn mot juletider enn det vi kanskje hadde håpet på da vi åpnet landet tidligere i høst, selv om vi fortsatt var i en situasjon med økt beredskap. Det er ingen tvil om at de siste ukene har vært utrolig krevende for mange rundt omkring i dette landet, både for ansatte og bedrifter, folk som har lurt på hva som skjer med jobben deres, og hva som blir konsekvensene nå som man har måttet innføre nye, strenge smitteverntiltak for å få bukt med pandemien.

Jeg håper selvsagt at vi kan gå inn i det nye året med en annen situasjon etter hvert, og at vi kommer dit hvor vi kan tillate oss å slippe litt opp igjen, slik at folk kan drive næring og virksomhet og gå på jobb som normalt, for det er jo det alle ønsker seg.

Men jeg merket meg at i den forrige saken snakket representanten Gjelsvik om hvorfor det er behov for at man skal budsjettere helhetlig og klokt, at man må tenke større sammenhenger. Det er jeg helt enig i, og det er nettopp derfor vi har vært så kritiske til den prosessen som har vært rundt kompensasjonsordningene denne høsten. Det er krevende for opposisjonen å forholde seg til pressekonferanser annenhver dag og justeringer på ordninger. Og én ting er at det er krevende for oss – det er greit nok; det skal vi kunne leve med – men dem det er mest krevende for, er nettopp bedrifter. Også de har et behov for å budsjettere klokt, helhetlig, vite hva de har å forholde seg til når de f.eks. skal bestemme seg for om de er nødt til å permittere eller ikke.

Da er det gledelig at det i nysalderingen nå ligger flere ting fra regjeringen som avklarer situasjonen, som hjelper og bøter på, både med penger og med ordninger, men jeg synes det er synd at det har vært så mye usikkerhet rundt det. Og vi har fortsatt ikke et vedtak om lønnsstøtteordningen, men nå er det jo et flertall for den i Stortinget, og jeg ser at flere bedrifter også responderer positivt på at man nå har økt makstaket for hvor mye man kan støtte. Det er bra.

Samtidig vet vi at det er noen som kommer til å falle utenfor både lønnsstøtte og den nasjonale kompensasjonsordningen, iallfall gitt det vi vet om de ordningene per i dag. Det har jo ikke kommet noe til Stortinget, men det vi vet, er at f.eks. vintersportsstedene risikerer å falle utenfor i hvert fall lønnsstøtte. Så jeg synes det er bra at det nå ligger mer penger til den kommunale kompensasjonsordningen i nysalderingen. Vi kommer til å støtte det forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV her i salen i dag, men jeg vil også oppfordre til at man ser på hvordan man kan prioritere vintersportsstedene innenfor den kommunale ordningen, fordi de kan lett havne utenfor og falle mellom to stoler.

Så kommer vi også til å støtte forslag nr. 13, fra Venstre, om innretningen på lønnsstøtteordningen. Vi mener at selv om den nå er bedre enn den var, og at de endringene som kom, var nødvendige, er det fortsatt et stort problem for mange bedrifter at man ikke kan kombinere det å permittere og å bruke lønnsstøtte. Det gjør at mange nå blir permittert når de heller kunne ha vært i jobb.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er en del av.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:26:12]: Jeg merket meg at representanten Bru uttrykker bekymring over at regjeringen har pressekonferanser der en melder om nye ordninger på løpende bånd for å redde arbeidsfolk og bedrifter gjennom en eskalerende situasjon som skaper utfordringer for dem i deres hverdag – om de kan ha en jobb å gå til i morgen, om bedriften deres fortsatt skal overleve. Selvsagt er det en regjerings ansvar å følge situasjonen løpende og i tett dialog både med partene i arbeidslivet og andre som er berørt, og komme med nye og forsterkede tiltak.

Det er jo ikke noe nytt at det er pressekonferanser underveis i pandemien, og at Stortinget må se til pressekonferanser og nye tiltak fra en regjering. Men det er noe nytt fra forrige periode. I forrige periode var det jo opposisjonen på Stortinget som måtte ta lederskap, fordi en hadde en regjering som ikke viste tilstrekkelig vilje og kraftfulle nok tiltak til å sikre forutsigbarhet for arbeidsfolk og bedrifter gjennom pandemien. Det var Stortinget som gang etter gang måtte sørge for at en fikk forlengelse av dagpengeperioden, sørge for å opprettholde forhøyede satser for dem som var permittert, sørge for at en fikk på plass tilstrekkelige ordninger for kompensasjon for bedrifter og for å få laget en egen ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det kom ikke fra regjeringen. Det var Stortinget som tok initiativ til det.

Så til det som representanten Bru sier når det gjelder lønnsstøtteordning: Det er tydelig slik at representanten Bru lever etter prinsippet om at det er ingen skam å snu kappa etter vinden, for det har altså vært et flertall i denne salen som har etterspurt en lønnsstøtteordning, og som har anmodet regjeringen om å komme med en ordning som kan bidra til å holde folk i arbeid, istedenfor at en blir permittert. Det vedtaket ble gjort allerede i januar i år. Likevel, da Høyre-, Venstre- og Kristelig Folkeparti-regjeringen kom tilbake, så kom en ikke tilbake med en slik ordning. Nei, en kom tilbake med en ny variant av den ordningen som en hadde hatt før for å kunne ta tilbake permitterte som en hadde hatt ute, en ordning som nysalderingen viser har vært lite brukt.

Så er det gledelig at det nå er et bredt flertall på Stortinget som støtter at en skal ha en lønnsstøtteordning, men det var altså den nye regjeringen som måtte starte det arbeidet. Det lå ikke en modell der fra før, til tross for at et flertall på Stortinget hadde bedt regjeringen om å komme med en lønnsstøtteordning. Nei, det var Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som i samarbeid med partene – og i godt samarbeid også med SV – har sørget for flertall for en slik ordning og har utarbeidet en slik ordning i løpet av kort tid.

Jeg er også glad for at vi i nysalderingen har fått bl.a. en halv milliard til kommunal kompensasjon for å bidra til å ivareta hardt rammede bedrifter og arbeidsfolk rundt omkring i Norge.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:29:31]: Jeg tror ikke det er pressekonferansene som er problemet, men manglende oppfølging i tillegg til pressekonferansene, for det kommer ikke saker med forslag til tiltak til behandling i Stortinget. Det er utfordringen for denne regjeringen.

Så er det jo ikke slik at lønnsstøtteordningen har blitt lagt frem for Stortinget heller, som finansministeren sa i går. Det er Stortinget som to ganger har bedt finansministeren komme til Stortinget for å orientere og redegjøre om den lønnsstøtteordningen som regjeringen har diskutert med partene i arbeidslivet.

Nysalderingen viser etter min oppfatning to hovedtrekk. Det ene er at de økonomiske tiltakene under pandemien har truffet bra, de har fungert bra, og norsk økonomi har tatt seg fort opp igjen. Så har vi dessverre nå kommet over i en ny fase, og usikkerheten er stor. Det er det ene. Det er et mindreforbruk på koronatiltak – det har vært tilstrekkelige bevilgninger, og så er disponeringen tilpasset det som har vært behovet underveis. Det synes jeg noen av de verste kritikerne av ulike økonomiske støttetiltak også burde merke seg, at det er et betydelig mindreforbruk.

En annen ting som er ganske synlig i nysalderingen, er hvor viktig olje- og gassektoren fortsatt er og sannsynligvis vil være for Norge i mange, mange år fremover. Bare siden saldert budsjett for 2021 har kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten økt til 272 mrd. kr, som er nesten 174 mrd. kr mer enn det som ble anslått i budsjettet. Det viser hvor viktig denne sektoren er. Nå er det høye priser, men det er altså helt avgjørende at olje- og gassektoren får anledning til å utvikle seg videre for å bidra til norsk økonomi, og ikke minst bidra til at vi kan opprettholde vår velferd.

Det er bra at regjeringspartiene sammen med SV nå foreslår å styrke den kommunale støtteordningen, eller kompensasjonsordningen. Det har vært snakket om 1 mrd. kr. Nå blir det 500 mill. kr. Dette var en ordning som Fremskrittspartiet fikk til sammen med de forrige regjeringspartiene i nysalderingen for et år siden. Da var det 250 mill. kr. Senere er den økt, og det er utbetalt 2,8 mrd. kr gjennom den ordningen. Den er effektiv, har truffet bra, og første gang ble pengene utbetalt allerede i romjulen, etter vedtak i Stortinget før jul. Fremskrittspartiet ønsker å styrke den vesentlig mer enn det som flertallet nå legger opp til, men vi vil subsidiært stemme for forslag nr. 12, og vi ønsker også å støtte forslag nr. 13.

Jeg tar opp våre forslag i innstillingen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:32:52]: Når vi gjør opp året i år, er det all grunn til å si at høsten ikke ble slik vi håpet den skulle bli. Vi står fortsatt i en veldig vanskelig situasjon for veldig mange av landets innbyggere i møte med de nye innstrammingene som følge av økt smitte. Og aller mest grunn til bekymring er det for alle dem som allerede sliter med å få det til å gå rundt økonomisk, de som har fryktet å bli permittert for fjerde eller femte gang, de som merker at kostnadene øker, og at jobben er usikker. Og vi må understreke igjen at regningen for denne pandemien og for håndteringen av den er det de som i utgangspunktet er dårligst stilt, som tar.

Når vi skal gjøre opp status for de ulike krisepakkene og den krisepolitikken som har vært ført, tror jeg vi i fellesskap her også må ta inn over oss at deler av krisepolitikken bidrar til – og har bidratt til – å øke de økonomiske forskjellene i Norge.

Vi ser at for mye av krisepolitikken har vært innrettet mot rike bedriftseiere som har mulighet til å hente penger, kapital, i lånemarkedet, i aksjemarkedet, som heller har fått statlige bidrag, mens arbeidsfolk har betalt en mye høyere kostnad. Vi vet at den kompensasjonsordningen som har vært oppe å stå, i for stor grad har gått til mange selskaper som uansett ville hatt et overskudd – 500 mill. kr i sum – og også til mange bedrifter som nettopp har eiere som burde ha spyttet inn kapital selv. Det har forhindret eller ikke gjort det nødvendig for eiendomsaktører og banker å ta tap. Det har vært en for stor skjevfordeling. Det burde nok, i etterpåklokskapens lys, i større grad vært låneordninger, i alle fall for de største bedriftene, og lønnstilskudd for de øvrige.

Derfor mener jeg og SV at det er riktig og viktig at vi etter hvert får på plass en koronakommisjon som skal se på de økonomiske krisevirkemidlene som nå har vært i snart to år, og som vi kommer til å ha fortsatt, for å evaluere de ordningene.

Så er jeg glad for at vi nå har fått på plass en lønnstilskuddsordning. Nå ser vi i dag at stadig flere bedrifter trekker tilbake permitteringsvarselet. Færre folk er nødt til å gå inn i jula permittert, takket være dette flertallet. Jeg mener det er rimelig at mange av de bedriftene må ta en egenandel selv, det er en del av deres samfunnsansvar. Og så håper jeg at vi neste år vil bruke mer penger på å ruste opp helsevesenet vårt enn på krisepakker til de store næringslivsaktørene.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:36:07]: Det har aldri vært meningen at staten skal være en slags kraftkapitalist, og heller ikke at ekstremt høye strømpriser skal være en finansieringskilde for velferden. Til det har vi skattesystemet. Høye strømpriser er et problem for samfunnet og ikke noe vi på Stortinget skal rope hurra for fordi det ser bra ut i saldert når vi kan notere høyere inntekter enn man hadde trodd. For vi må huske at staten er jo ingen; staten er alle og fellesskapet.

Da mener vi i Rødt – og har foreslått til saldert – at de ekstraordinært høye inntektene staten har hatt fra strømpriser i form av overskudd i statens egne selskaper og moms, skal betales tilbake til dem som har betalt dette inn, nemlig alle innbyggere i Norge. Dette er ekstraordinære inntekter i 2021, og vi mener at de derfor bør betales ut i 2021. Det er også den eneste måten vi kan sikre at folk får hjelp med de regningene de allerede har betalt, ikke minst november-regningen, som forfaller i jula, og som ikke er en del den strømpakken som regjeringen har lagt fram. Vi har, basert på anslag, sagt at det er 11,1 mrd. kr i økte inntekter til staten. Det er nok et ganske lavt anslag. Fordeler man det på alle husholdninger i Norge, er det 4 400 kr per husholdning. Dette er en veldig kortsiktig løsning på et problem som allerede har skjedd, altså strømpriser som har vært i 2021.

Rødt mener at det trengs andre og mer systematiske endringer i strømmarkedet for å unngå en vedvarende strømkrise. Enkelte kommuner i Norge har f.eks. satt en makspris for sine innbyggere, ut fra en logikk om at det jo er innbyggerne der som eier kraften som produseres av det kommunale kraftselskapet. Det er en mulig løsning. Rødt har også foreslått en todelt strømpris, sånn at vi slipper at folk som har veldig god råd, sløser veldig mye med strømmen – noe som er viktig, både fordi den har naturavtrykk, og fordi vi trenger den som en del av klimaløsningen.

Rødt har også foreslått, åpenbart, å gjøre noe med eksport av strøm, som åpner for at vi kan importere europeiske strømpriser, og dette er jeg helt sikker på kommer til å fortsette å være en debatt i Stortinget.

Forslaget vårt til saldert er altså en tilbakebetaling i kontanter av de inntektene staten har hatt ekstra på grunn av ekstra høye strømpriser.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 6, 10 og 11, fra Rødt, som da kommer til erstatning for forslag nr. 7 i innstillingen.

Sveinung Rotevatn (V) [13:39:00]: Nysalderinga er sjeldan arenaen for dei største ueinigheitene i salen, heller ikkje i dag, men nokre ueinigheiter er det. Det har nok bakgrunn i at det er ei veldig krevjande tid. Det er veldig mange bedrifter og ikkje minst tilsette som dei siste vekene har fått dei beskjedane dei absolutt ikkje ville få, som har det tungt, og som går ei tung jul i møte. Difor har det naturleg nok vore mykje diskusjon dei siste vekene om kva støtteordningar som må på plass for å sørgje for at vi klarer å sikre arbeidsplassar og inntektsgrunnlaget til familiane.

Veldig mykje av det har det vorte sagt at skal kome på eit aller anna tidspunkt, og at det ikkje er nødvendig å gjere det no, i nysalderinga. Så vi får vente i spaning på det som skal kome i ein proposisjon frå regjeringa etter jul, men på nokre punkt har det etter Venstre sitt syn vore heilt nødvendig å gjere noko no. Det har vi sagt heile tida gjennom dei siste par vekene: Det er ikkje nok berre å kome etter jul; ein må også få ut pengar no, før jul.

Det er bakgrunnen for at vi har meint at det er heilt nødvendig å fylle på den kommunale kompensasjonsordninga, slik at ein får pengar ut til bedriftene. Det kom ikkje ei krone til det i forslaget frå regjeringa. I innstillinga frå komiteen var det også fint lite støtte til det forslaget frå Venstre. Men no, i siste sving, har det altså vorte ei einigheit mellom dei raud-grøne partia om at det skal verte fylt på i kompensasjonsordninga. Betre seint enn aldri, får vi seie. Det er bra at ein innser at dette er nødvendig, og det er bra at det har fungert å løfte opp den debatten.

Den andre debatten som mange har vore innom, og som eg også kort vil nemne, er debatten om lønsstøtte. Det er heilt nødvendig å få på plass ei lønsstøtteordning. Det som vart presentert på fredag, var langt frå godt nok. Det har vorte betre i løpet av helga, men hovudproblemet står att. Det er den rigide innrettinga der ein må nytte anten permittering eller lønsstøtte, noko som betyr at dersom ei bedrift ikkje klarar å finne meiningsfylt arbeid til absolutt alle tilsette, men likevel ønskjer å sørgje for at i alle fall nokre klarar å gå på jobb, får ein ikkje lønsstøtte. Det er for rigid. Eg trur det vil føre til fleire permitteringar enn nødvendig. Det har også møtt skarp motstand frå bl.a. arbeidsgjevarsida i arbeidslivet.

Difor tek eg opp forslag nr. 13, frå Venstre, om å sørgje for at det skal vere mogleg å få lønsstøtte også med ein kombinasjon av heil og delvis permittering, og håpar at så mange parti som mogleg vil støtte dette i dag, slik at vi kan få ei god ordning som fungerer best mogleg – ikkje ei halvvegs god ordning.

Til sist vil eg også varsle at Venstre subsidiært kjem til å støtte forslag nr. 12, som gjeld kommunal kompensasjonsordning, og håpar at så mange som mogleg, med dei vedtaka som vert gjorde i dag, i alle fall kan puste litt lettare inn mot julehøgtida.

Sveinung Rotevatn (V) [13:42:11]: Ja, det vil han gjere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:42:26]: Det året vi har vært igjennom, har vist at ting kan være uforutsigbare, og hvor bra det er at vi har så sterke muskler som vi har her i Stortinget, og som regjeringen foreslår for Stortinget å bruke. For 2021 anslås summen av krisetiltak å være ca. 90 mrd. kr, som har gått til å takle den koronakrisen vi er i. Det viser hvilket privilegium vi som norske folkevalgte og statsråder har når vi kan bruke disse musklene. Vi forventer i år å ha en oljepengebruk på 380 mrd. kr. Det er utrolig kraftfullt.

Det som også er interessant, hvis man leser nysalderingen, er å se hvor mye høyere inntekter vi har fått fra olje- og gassektoren i 2021 enn man trodde man ville få da man planla i fjor. Det har vært enormt mye høyere inntekter fra olje- og gassektoren i 2021 enn man trodde det skulle være da man planla i fjor, på grunn av høyere olje- og gasspris. Det er anslagsvis rundt 272 mrd. kr i netto kontantstrøm fra olje- og gassektoren, som i neste omgang kan brukes på fellesskapet.

Det er flere interessante tall også, hvis man går litt inn i det, f.eks. når det gjelder arbeidsledigheten: Allerede ved inngangen til denne måneden var vi tilbake på nivået fra før krisen, og store deler av norsk økonomi opplever en veldig sterk vekst. Da er noe av det som er vanskelig når vi nå er i en situasjon med nye smitteverntiltak, at selv om enkeltbransjer nå har veldig tøffe tider og det for enkeltpersoner er veldig krevende, går det veldig bra for andre deler av norsk næringsliv. Så det er et veldig todelt bilde: Noen steder er det mangel på arbeidskraft, og andre steder er folk veldig bekymret for jobben og hverdagen sin. Det må vi aldri glemme når vi ser de store tallene, for i store tall kan enkeltpersoner og enkeltskjebner fort bli borte. Derfor er det så viktig at vi fortsetter å ha nye ordninger som er tilpasset den situasjonen vi er i nå.

Da vi la fram nysalderingsproposisjon i starten av desember – hvis jeg ikke husker helt feil, var det den 2. desember vi la fram nysalderingen – var det en ganske annen smittediskusjon enn i dag. Derfor er det helt naturlig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå kommer med de 500 mill. kr til kompensasjonsordningen, som vil hjelpe.

Jeg skal vise hvordan dette vil slå ut, for representanten Tina Bru var opptatt av f.eks. vintersportsstedene. Slik vi har tenkt at fordelingen skal være nå, vil en kommune som Trysil, som har mye vintersport, få anslagsvis litt over 2,1 mill. kr. De har 6 600 innbyggere. Mens en kommune som Løten, som har 7 600 innbyggere, vil få 462 000 kr, fordi man har lagt inn faktorer som gjør at servering, overnatting og reiselivsvirksomhet skal være dominerende for hvordan pengene blir fordelt. Da vil de kommunene som har mye reiseliv, og veldig mange av vintersportsstedene, komme bedre ut – og også det at man legger første kvartal til grunn.

Geir Pollestad (Sp) [13:49:50]: Nysalderinga inneheld viktige tiltak knytte til handteringa av koronapandemien. Men etter å ha følgt debatten som har vore rundt dei ulike tiltaka, føler eg kanskje òg eit visst behov for ei nysaldering av mi eiga haldning til det den førre regjeringa gjorde i handteringa av koronasituasjonen.

Der det var eit mål å skapa ro, at ikkje me i den dåverande opposisjonen skulle skapa uvisse, verkar det no som om det å laga mest mogleg spel og så tvil om ordningane vil verta noko av, og om fleirtalet står fast, er ei øving som særleg Høgre har lagt seg til. Det har vel gått så langt at på rogalandsbenken har representanten Bru teke over rolla til representanten Mímir Kristjánsson når det gjeld å vere usikker på regjeringa.

I denne handteringa og det som ligg i nysalderinga, utgjer regjeringspartia ein del av fleirtalet. Det står i sterk kontrast til den situasjonen me hadde f.eks. den 19. januar, då opposisjonen var nøydde til å ta ansvar og stemma gjennom 30 konkrete forslag knytte til handteringa av pandemien, mot forslaga frå den dåverande regjeringa. Til eitt av dei forslaga som no ligg føre – og då er me inne på forslag nr. 13, frå representanten Rotevatn, om lønsstøtteordning – stiller eg spørsmål ved dette: Når Stortinget den 19. januar 2021 gjorde eit vedtak der ein bad regjeringa utgreia lønsstøtte, slik at folk kan haldast i jobb framfor å vera permitterte, er det veldig sørgjeleg at Solberg-regjeringa ikkje gjorde nokon ting med den utgreiinga. Det er òg ganske fantastisk at ein no er heilt opprørt over at ein har brukt heile ti dagar på å få på plass ei lønsstøtteordning, når ein altså trassa eit klart stortingsvedtak om å utgreia dette.

Så til det konkrete forslaget frå representanten Rotevatn: Ein skal iallfall ikkje rette kritikk mot finansministeren for å følgja opp ein politikk som det er fleirtal for i Stortinget, nemleg at ein må velja. Det at ein legg dette presset, gjer òg at folk som ville ha blitt permitterte om Venstre hadde fått viljen sin, no vil gå på lønsstøtte. Så dette verkar begge vegar, og dette har konsekvensar. Difor kan eg ikkje støtta forslag nr. 13.

Eg trur det no er viktig at ein stemmer gjennom dei forslaga som ligg her, og så vil dei andre koma. Og det skal ikkje vera nokon tvil: Det vil bli fleirtal for dei, og regjeringspartia vil òg vera med på det fleirtalet.

Mahmoud Farahmand (H) [13:53:07]: Det er interessant å sitte bakerst i salen her og høre den debatten som foregår, og hvordan representanter fra Senterpartiet fortsatt ser ut til å tro at det er valgkamp. Valgkampen er ferdig, og Senterpartiet har Finansdepartementet og mange representanter i finanskomiteen.

Det jeg overraskes over, er at nøkkelordet forutsigbarhet ikke ser ut til å være nevneverdig i fokus for regjeringspartiene. Vårt mål i Høyre har vært å skape forutsigbarhet for næringslivet. Det er derfor vi også har tatt til orde for å få på plass tiltakene og kompensasjonsordningene raskest mulig. Når representanten Gjelsvik kommer opp her og gjennomfører et nokså kritisk innlegg mot oss, må jeg si jeg blir noe overrasket, for jeg trodde vi hadde samme formål: nettopp det å skape forutsigbarhet for de deler av næringslivet som har båret de største byrdene ved denne pandemien og de tiltakene som er gjennomført.

Jeg må legge til at en krise slik som vi er i nå, vil ha forskjellige faser, og forskjellige faser krever forskjellige tiltak. Man kan ikke gjennomføre alle tiltak samtidig. I den fasen vi er nå, der folk har opplevd to og tre permitteringer og bransjen selv sier at de trenger å beholde fagkompetanse, vil en sjenerøs lønnsstøtteordning som kan kombineres med permitteringer, være helt avgjørende, spesielt for de deler av bransjen som holder til bl.a. i mitt hjemfylke Telemark: vinterdestinasjonene. Der deler av destinasjonene kan holde oppe og holdes i drift, mens deler av dem ikke vil være økonomisk å holde i gang, må man kunne kombinere tiltakene. Det er det som er formålet vårt i Høyre, det er det vi kjemper for – å holde liv i bedriftene, og å kunne holde folk i jobb og beholde nødvendig kompetanse for den delen av næringslivet som trenger det.

Så igjen, tilbake til utgangspunktet: Valgkampen er ferdig. Vi må føre en debatt som er iallfall delvis ærlig, og der man til dels forstår intensjonene til motparten, uten å tillegge folk motivasjon de ikke har.

Ola Elvestuen (V) [13:55:35]: Jeg la merke til at representanten Pollestad mente at det under den forrige, blå-grønne regjeringen var et poeng blant opposisjonen at det skulle være bred enighet og ikke et spill. Det er vel ikke akkurat den opplevelsen vi har hatt hele tiden i denne koronaperioden. Det ble også vist til at Stortinget kom med 31 forslag allerede i januar, mens regjeringen jobbet med tiltak også mot korona.

Det som er viktig, og det er også Venstres posisjon i denne saken, er at vi har en situasjon med en pandemi, og vi er inne i en ny krise nå. Da handler dette om, og det må være det eneste og det viktige for Stortinget, å få fram tiltak som har betydning for de ansatte og de bedriftene som nå er i en vanskelig situasjon.

Nettopp derfor har Venstre nå, fra begynnelsen av desember, hatt oppmerksomhet på at vi må få på plass en lønnsstøtteordning. Den kom til slutt. Den vi fikk på fredag, var slett ikke god nok. Den man fikk i går, er forbedret i løpet av helgen, men fortsatt er hovedproblemet at den ikke er fleksibel nok med hensyn til at bedrifter må kunne ha både permitteringer og lønnsstøtte samtidig. Endringen gjør nok at flere benytter seg av lønnsstøtte, det er bra, men fortsatt vil det være mange som ikke gjør det på grunn av at den er for rigid.

Det andre vi har holdt trykket på hele veien, er at vi må få ut penger nå. Da er det utbetalingene via kommunene i nysalderingen som har vært den eneste muligheten til å få penger og midler ut til dem som har det absolutt vanskeligst nå før jul. Der lagde det blå-grønne flertallet i fjor den ordningen vi nå har, ved at vi brukte nysaldering med 250 mill. kr. Vi har hatt forslag inne hele veien og er glad for at vi i dag får et vedtak som får midler ut.

Da er det viktig å følge opp kommunene. I fjor klarte de å få dette ut også til dem som trengte det mest, de raskeste i løpet av en uke eller to. Nå må vi holde trykket for at de gjør det samme igjen. Det er bedre å få midlene ut raskt, selv om det kan være forskjeller i hvor rettferdig det kan være. Dette handler om å få det raskt ut.

I og med at det har vært flere runder, må vi nå passe på at det ikke er blitt for omstendelig. Dette handler om at man har ansatte som er i en vanskelig situasjon. De skal feire jul, og de skal også betale strømregningen.

Sofie Marhaug (R) [13:58:54]: Et husholdningsbudsjett fungerer ikke helt på samme måte som et statsbudsjett. Folk med lav eller til og med helt vanlig inntekt kan ikke dekke de løpende utgiftene med fond eller milliardutbytter.

Den 23. desember, den 24. desember og den 25. desember er det ikke bare tid for julefeiring. Det er også forfallsdatoer for strømregningen for november for veldig mange – en skyhøy regning regjeringen ikke dekker med sin strømpakke. Vi i Rødt holder på vårt forslag om å betale ut penger i desember for å dekke nettopp denne regningen, i tillegg til en større pakke i månedene som kommer.

Staten tjener mye mer på de skyhøye strømprisene enn staten betaler tilbake. Når staten opptrer som en kynisk kapitalist, er det kraftbransjen som blir vinnerne, og husholdninger og industri som blir taperne. Akkurat nå får folk sine budsjetter spist opp i begge ender. De må betale novemberregningen samtidig som de kan lese at det settes nye prisrekorder på strøm i går og i dag. På det meste må folk i Sør-Norge i dag betale 8 kr og 22 øre per kilowattime, inkludert avgifter og nettleie – 6 kr og 12 øre uten. For noen måneder siden fikk vi avisoverskrifter hvis prisen steg over 1 eller 2 kr.

Det er helt vanvittig. Vi har en strømkrise vi ikke har sett maken til, og det ser ikke ut til at den vil løses med det første, selv ikke med regjeringens strømpakke.

Jeg vil gjerne utfordre finansminister Vedum og høre hva han tenker om regjeringens tiltak i lys av de nye prisrekordene. Har regjeringen gjort nok for å hjelpe folk med å betale til de prisene vi nå ser, samtidig som novemberregningene forfaller? Det er nå nettene blir lange og kulden setter inn.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:01:38]: Det er faktisk sånn at vi går mot jul, det er ikkje mange dagar til julaftan, men det er også sånn at vi har historisk høge straumprisar som når nye høgder kvar einaste dag. Det er både 5, 6, 7 og 8 kr per kWh, og det er ein dramatisk situasjon for mange.

Regjeringa valde å ikkje gje éi krone til vanlege folk. Då tenkjer eg ikkje på bustøtte og sosialhjelp, der er det gjeve ein del. Men det gjeld ca. 200 000 husstandar, og det er røffly 2,5 millionar husstandar i Noreg, så vanlege folk får altså ingen ting no før jul, og det er dramatisk for veldig mange.

Også eg ønskjer å utfordre finansministeren, og eg håpar at han gløttar opp frå julekortskrivinga og høyrer kva eg seier, for det er ein utruleg spesiell situasjon, heilt annleis i forhold til det som har vore tidlegare når det gjeld behandlingstida på desse pakkane. No er det ein situasjon der summane på straum er formidable. Men det som er veldig spesielt oppi det, den andre vegen, er at finansministeren og den norske stat eigentleg kan le herifrå til banken, for så langt har ein fått inn 30–40 mrd. kr i ekstra inntekter. Det er formidable inntekter som staten får inn, mens innbyggjarane får store utgifter.

For ikkje å gjere det lettare: Eg fekk melding heimanfrå, frå Møre, i dag. Der har eit nettselskap prestert å sende ut eit slags straffegebyr på 250 kr til alle kundar fordi denne salen, Stortinget, har utsett den nye nettleigemodellen. Det er aldeles «greinalaust» å finne på noko sånt. I ein situasjon der prisane går heilt av skaftet, klarer altså eit nettselskap å sende ut ei ekstrarekning på 250 kr og grunngje det med at Stortinget har gjort eit vedtak om å utsetje ein modell, som f.eks. Gudbrandsdal Energi i dag sa ville føre til at sju av ti kundar kom til å få høgare straumutgifter. Så svarer altså enkelte nettselskap med å gjere det stikk motsette og sender ute ei ekstrarekning.

Eg vil gjerne høyre om finansministeren kan svare på om regjeringa har tenkt å gjere noko med sånne nettselskap, om dei skal få lov til å gjere det. Eg håpar inderleg at dei ikkje får lov til å gjere det. Og så håpar eg inderleg at finansministeren kan seie noko om kva han har tenkt å gjere no i romjula. Kan det vere snakk om å kalle inn til eit ekstra møte i romjula – eller kva det måtte vere? Det er i alle fall ein situasjon som er veldig prekær for folk flest, og prisane er ekstremt skyhøge.

Tina Bru (H) [14:04:49]: Representanten Pollestad sammenlignet meg i stad med representanten Mímir Kristjánsson. Jeg er litt usikker på om jeg skal ta det som et kompliment, men hvis representanten Pollestad i det legger at jeg har vært høylytt og plagsom for regjeringen, så lever jeg helt fint med det i denne saken. Det er jo det jeg har vært opptatt av, det er derfor jeg har engasjert meg i debatten om lønnsstøtte, fordi jeg mener at det ikke har vært godt nok, og at det har vært nødvendig også å mase på regjeringen om å komme med en løsning.

Så hører jeg at representanten Pollestad forklarer hvorfor de er så opptatt av at man ikke skal kunne kombinere permittering og lønnsstøtte med at man vil legge press, altså et slags solidaritetsbegrep, og at det er alle eller ingen. Hvis man vil permittere, får man permittere alle, man kan ikke ha bare noen på jobb. Hva slags mistro er det til dem som eier bedrifter? Jeg er veldig usikker på hvilke bedrifter representanten Pollestad har snakket med gjennom de ukene vi nå har diskutert denne ordningen. Jeg har ikke møtt en eneste bedrift som har lyst til å permittere; alle vil jo helst ta i bruk lønnsstøtteordningen fordi de vil holde folk på jobb, men den har ikke vært god nok. Nå er den blitt bedre, etter alle rundene vi har hatt, men den var ikke – slik regjeringen presenterte den – god nok til at de turte å gjøre det. Tvert om er det noen bedrifter som til og med lar være å permittere, selv om de ikke kan bruke lønnsstøtteordningen, fordi de har omsorg for sine ansatte. Jeg synes med all respekt at representanten Pollestad bør treffe litt flere bedrifter, ikke uttrykke en slik mistro.

Så blir jeg beskyldt for å skape usikkerhet. Det er greit nok, jeg har engasjert meg i denne debatten, men det er ikke jeg som har skapt denne usikkerheten. Jeg har ikke sett noen skrive noe sted at representanten Tina Bru nå skaper enorm usikkerhet for deres bedrift, for hva slags ordning man skal forholde seg til. Det vi har reagert på, er heller ikke at det kommer pressekonferanser. Vi reagerer på at det ikke kommer noe til Stortinget, at man ikke helt kan vite hva det er flertall for. Et godt eksempel på det er at to dager etter at næringsministeren fredag hadde lagt fram denne ordningen, satt han i Politisk kvarter og åpnet for – nærmest spontant – at man kunne endre på den. Heldigvis kom SV endelig til forhandlingsbordet i går, og så klarte man å bli enig om noe. Så nå vet man i hvert fall hva det er flertall for i Stortinget – selv om Stortinget ikke har behandlet noe ennå.

Det er altså situasjonen. Man må gjerne ha pressekonferanser i regjeringen, men jeg forventer at man også kommer til Stortinget og får gjort vedtak. Det var det vi gjorde da vi satt i regjering. Vi hadde også pressekonferanser, og så kom det til Stortinget. Og ja, ordningene ble endret, men det er helt naturlig, og da kunne i hvert fall Stortinget forholde seg til noe og fatte vedtak.

Med dette har jeg uansett lyst til å takke for samarbeidet gjennom den høsten som har vært, og benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul.

Sveinung Rotevatn (V) [14:08:01]: Den store usemja som står att no, er det som handlar om fleksibilitet i lønsstøtteordninga. Der har vi i opposisjonen utfordra regjeringa på kva som er grunnen til at ein skal ha dette alle-eller-ingen-prinsippet. No begynner det å kome nokre svar gjennom debatten.

Svaret frå finansministeren er at dei har valt å lytte til LO, ikkje til arbeidsgjevarane. Svaret frå representanten Pollestad er at han trur at dersom ein kan ha fleksibilitet, vil fleire verte permitterte. Eg er litt usikker på korleis han vil grunngje det. No vert det sendt ut permitteringsvarsel en masse. Det er iallfall ingen bedrifter eg har snakka med – NHO, Virke eller andre – som meiner at det vil verte fleire permitteringar om ein har fleksibilitet i ordninga, slik at ein kan halde fleire i jobb gjennom å få lønsstøtte. Så denne teorien om at fleire vil verte permitterte gjennom ei meir fleksibel ordning, trur eg representanten Pollestad må grunngje litt betre, og gjerne ut frå kven han har snakka med i denne saka, for det kan høyrest ut som om dette er svært få bedriftseigarar. Som representanten Bru var inne på, vil eg seie at dette tyder på ganske stor mistillit til det samfunnsansvaret som bedriftseigarar faktisk er i stand til å ta. Ikkje minst i dei næringane som no er ramma, er det ingen som ønskjer å miste arbeidskraft og arbeidstakarar. Tvert imot: Det dei no er mest redde for i bransjar som har vore utsette for nedstenging etter nedstenging, er at dei mistar den kompetente arbeidskrafta dei ønskjer å behalde.

Så vert det skapt eit inntrykk av, av representanten Pollestad, at i førre periode var den dåverande opposisjonen svært ansvarleg og samarbeidsvillig i samband med støtteordningane, mens no er det ein heilt uansvarleg opposisjon som skaper usikkerheit. Dette kjem altså frå det same partiet som – iallfall slik eg hugsar det – hadde nokre utspel og forslag under pandemihandteringa. Eg vil nemne eit lite utval: Ein meinte at vi skulle importere Sputnik-vaksinar frå Russland, utan at dei var godkjende i Europa. Ein ville kaste vekk titals milliardar av pengane til skattebetalarane på å redde långjevarane til Norwegian. Dette ville gå direkte til kinesiske leasingselskap. Ein fremja også forslag og vedtok i Stortinget å oppheve nasjonal skjenkestopp ei veke før det vart ei ny stor nedstenging. Ein kan sikkert kalle dette ulike ting, men spesielt ansvarleg var det ikkje. Som representanten Ola Elvestuen heilt riktig påpeikte: Då ein gjorde vedtak i Stortinget om ulike støtteordningar, var det stort sett snakk om oppmodingsvedtak, der ein bad regjeringa gjere noko regjeringa allereie var i full gang med å gjere. Det er sjølvsagt bra med utolmod, men samarbeidet i førre periode var stort sett svært godt – heldigvis. Eg synest faktisk også at det er mykje som no har fungert bra. Regjeringa har etter kvart lytta til innspel frå opposisjonen og frå samfunnsdebatten elles. Det er positivt. Det er slik vi har fått ei betre lønsstøtteordning enn den regjeringa la fram. Det er slik vi no endeleg har fått pengar på bordet til ei kompensasjonsordning til kommunane, som ein meinte var heilt unødvendig for ei veke sidan. Dette bidreg til at vi tek utviklinga i riktig retning, og då trur eg faktisk at innspel frå opposisjonen er eit gode og ikkje noko negativt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:11:26]: Det som er tilfellet med lønnsstøtteordningen, er at arbeidsgivere blir stilt overfor et valg når en har omsetningsnedgang – om en ser at en må bruke permitteringsinstituttet, eller om en ser en mulighet for å bruke lønnsstøtte. Det som er gledelig gjennom de dagene da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har jobbet intenst, i samarbeid med partene og i god dialog med SV, er at det er stadig flere aktører som tidligere har varslet permitteringer, som nå sier at en trekker permitteringsvarslene tilbake igjen og isteden ønsker å bruke lønnsstøtteordningen – eksempelvis hotellene Alexandra i Loen og Britannia i Trondheim, men også store hotellkjeder som Nordic Choice og Scandic. De hadde nettopp en plan om å permittere en viss andel av sine ansatte, men nå sier de at de velger lønnsstøtte isteden.

Så til representanten Sve: Det er fint å høre representanten Sves engasjement for å ivareta folk som sliter med høye strømpriser. Jeg er også glad for at Fremskrittspartiet nå, etter først å ha fremmet forslag om et flatt beløp til alle husholdninger, i de senere behandlingene i Stortinget har gått inn for varianter av den modellen regjeringspartiene la fram. Vi skal bidra med forsterkede tiltak overfor dem som sliter med høye strømpriser, men det avgjørende framover er jo å få kontroll på strømprisene, for både folk og husholdninger i Norge. Representanten Sve representerer Fremskrittspartiet, som var det partiet som satt i Olje- og energidepartementet og ga konsesjon til likestrømskabel både til Tyskland og Storbritannia. De satt med energiministeren da de var i posisjon, og sammen med stortingsflertallet sørget de for å legge vitale deler av norsk energi- og industripolitikk i EUs hender gjennom tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Det var også en statssekretær i Olje- og energidepartementet som på vegne av Norge signerte en erklæring i 2015 der en sa at en ikke ville begrense flyten av elektrisitet i tider med høye strømpriser. Det er det vi har å slite med av rammevilkår i dag.

Vi skal jobbe målrettet, også gjennom oppfølging av Hurdalsplattformen og det som står der, nemlig å utrede hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å ivareta konkurransekraften til norsk industri i framtiden. Det er et viktig oppdrag – både å tydeliggjøre hva slags handlingsrom som er innenfor EØS-avtalen for å ivareta forsyningssikkerheten, også når det gjelder modeller for eksempelvis makspris, og å være åpen og ærlig om hvilke begrensninger EØS-avtalen, som flertallet i denne salen sverger til, gir oss som nasjon.

Tellef Inge Mørland (A) [14:14:39]: Høyre-representant Farahmand etterlyste mer forutsigbarhet. Det tror jeg er noe vi alle i denne salen kunne ha ønsket oss, men dessverre er koronaviruset alt annet enn forutsigbart, og verken den forrige eller denne regjeringen har på noen som helst måte prøvd å påkalle det viruset. Når Høyre etterlyser forutsigbarhet, kan det være verdt å minne om Erna Solbergs ord så sent som 24. september: «Nå kan vi leve så å si som vi gjorde før pandemien rammet oss». Den 12. september la Jan Tore Sanner fram Solberg-regjeringens siste statsbudsjett. Det var et statsbudsjett nesten fritt for koronatiltak og med en overskrift om et mer normalt budsjett for 2022.

Det er altså slik at bare for et par måneder siden var virkelighetsbildet et helt annet, et virkelighetsbilde der Høyre ikke hadde en masse koronatiltak, fordi man ikke trodde det ville bli behov for det. Så har vi en ny regjering som har forsøkt å snu seg rundt i løpet av noen få uker. Betyr det at alt er perfekt? På ingen som helst måte, men i løpet av den tiden har man altså fått på plass en lønnsstøtte, kraftfulle tiltak gjennom kommunene, muligheter for utsatt innbetaling av skatter og avgifter for bedriftene, lånegarantiordninger, støtteordninger for kulturnæringen og kraftfulle tiltak opp mot kollektivtrafikken, slik at ikke vesentlige deler av den skal gå tapt. Ikke minst har vi nå ordninger med bl.a. en forlengelse av forhøyet sats ved permittering, som betyr noe for dem som nå føler en usikkerhet rundt arbeid.

Rask handling kan av og til medføre at det til tider oppleves litt uoversiktlig, men handlingslammelse ville vært langt verre. Vi har nå en situasjon der vi har den verdien at vi har et ganske forutsigbart flertall i dette stortinget, mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det har vi sett også de seneste dagene, at man har klart å lage flertall på en helt annen måte enn det den forrige regjeringen var i stand til, da den mistet sitt flertall i regjering og måtte søke samarbeid med partier i Stortinget som ikke alltid var like forutsigbare å håndtere.

Både Rotevatn og Bru har vært innom lønnsstøtteforslaget og hvilke krav til permittering som ligger der. Jeg skal være åpen og ærlig å si at jeg skjønner at man kan argumentere for begge måter å se det på, men det interessante er jo at både Rotevatn og Bru omtrent utelukkende har vært opptatt av arbeidsgiversiden når de har stått her og argumentert for Venstres forslag. Man kunne i hvert fall vært ærlig på at her ligger det en ganske vesentlig uenighet, der arbeidstakersiden, ved LO, har pekt på at de ikke ønsker det forslaget som Venstre har fremmet nå.

Geir Pollestad (Sp) [14:17:51]: Det vart frå Høgre peikt på at det kunne minna om at valkampen ikkje var over, men det er eit engasjement for at me skal handtera verknadene av pandemien på ein best mogleg måte, slik at arbeidstakarar og bedrifter kjem med minst mogleg skade gjennom ei vanskeleg tid. Det som var valkamp, var kanskje skulevalkampen som me høyrde frå representanten Rotevatn, men eg skal la det liggja. Julehelsinga frå Tina Bru slutta i alle fall hyggeleg.

Me merkar oss det som vart sagt tidlegare, men eg har behov for å kommentera nokre ting. Det eine er at me skal vera stolte av det systemet for permittering som me har i Noreg. Det er eit effektivt system, og det er eit system som me skal slå ring om.

Det er også sjølvsagt at alle bedrifter i det lengste ønskjer å behalda folk i arbeid. Det er berre når ein ikkje har alternativ at ein må gå til det steget å permittera. Når ein har lønsstøtte, vel ein å betala for å ha folk i jobb som ein elles ville ha permittert, og det er i den situasjonen me har gjort eit verdival. For å balansera omsynet til bedriftene og arbeidstakarane har me sagt at ein må velja om ein skal ha lønsstøtte, men då kan ein ikkje permittera samtidig.

Det er gledeleg å sjå at store hotellkjeder seier at dei no beheld dei tilsette på lønsstøtte. Eg er nokså trygg på at dersom Venstre får gjennomslag for sitt krav, vil fleire bedrifter tenkja at nei, me klarer ikkje alle, så me må permittera f.eks. 10 pst., og så tek me lønsstøtte for 90 pst. Me har ein solidaritetstanke i botnen for dette.

Men igjen er det spesielt å høyra opposisjonen kritisere prosessen for dette. Ein har brukt ti dagar på å utvikla dette systemet med lønsstøtte. Det har skjedd forbetringar undervegs, nettopp fordi ein har fått innspel og lytta. Eg har lyst til å takka alle som har teke bryet med å gje sine innspel til korleis dette slår ut for deira arbeidskvardag og deira bedrift.

Så veit eg det er ubehageleg, men eg må minna om at Stortinget i januar bestilte ei lønsstøtteordning og bad Solberg-regjeringa greia det ut, og dei har ikkje gjort ein einaste ting for å gjera det. Då er det spesielt no å koma og kritisera at denne regjeringa viser handlekraft og sikrar fleirtal for ei lønsstøtteordning på ni eller ti dagar.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:21:05]: Til sjuende og sist handler politikk om folk. Vi kan diskutere ulike ordninger, men til sjuende og sist ser vi hvordan det slår ut for folk og for bedrifter – det er da vi ser om det virker.

Derfor synes jeg det er veldig trivelig å lese de nyhetene som kommer akkurat nå. Vi hørte tidligere i uka at Britannia og en del av de mellomstore hotellene valgte å trekke tilbake sine permitteringer. Det gjorde meg kjempeglad da jeg leste at det var 292 stykker på Britannia – det er et stort hotell, men ikke en del av en kjede – som i stedet for å være permittert kunne beholde arbeidet sitt. Så har vi sett i dag at en stor kjede som Choice, og Scandic og Thon, de største og tyngste hotellkjedene – ingen av dem sier at ordningen med lønnsstøtte er perfekt, det sier ikke jeg heller, men de sier det er en del av hjelpen – trekker permitteringene tilbake. Det er kjempebra. Vi ser også en del mindre steder som gjør det. I nabobyen min Lillehammer er det en pub, Heim Gastropub, som nå velger å trekke permitteringer og bruke lønnsstøtte og ha folk på arbeid. Det skjer veldig mye bra, og det er jo litt viktig når man diskuterer dette. Den virkeligheten man ser ute, er den som er det avgjørende.

Så til strøm: For regjeringen er det et veldig klart mål, det står i Hurdalsplattformen, at vi ønsker å få strømprisene ned. I en ganske lang periode har det vært et politisk flertall i Norge som ønsket å få strømprisene opp. Det sa den forrige regjeringen at de hadde som et uttalt mål, og de gjorde mange grep for å få det til. Dagens regjering har sagt at vi ønsker å jobbe for å få strømprisene ned, og vi har begynt å gjøre grep for å få til det. Det er et langsiktig arbeid. Det ene man kan gjøre, går selvfølgelig på avgifter. Det gjorde vi med en gang, for det kunne man gjøre over natta. Fra 1. januar reduserer vi avgiftsnivået på strøm med 47 pst. Når strømprisene er så høye som de er nå, er det selvfølgelig en liten andel av regningen, men det er et varig tiltak, som man også vil ha glede av når vi får strømprisen mer ned. Så har vi også den sikringsordningen som vi vedtok, nettopp for å gjøre det litt mindre vanskelig for folk. Vi vet at den sikringsordningen – bostøtte, ordning for studenter og andre sikringstiltak –i sum kan gjøre det litt mindre vanskelig.

Men i bunnen ligger det en analyse hos regjeringen om at vi må sette inn tiltak som gjør at markedsprisene i strømmarkedet blir lavere. Det er et viktig konkurransefortrinn for vår industri på sikt, og det er også viktig for folk flest og arbeidsfolk rundt i hele landet. Så får vi glede oss over – noen partier hadde ønsket at en skulle selge ut mer av vannkraften – at vi har et offentlig eierskap til det, at vi har offentlig kontroll på den biten. Regjeringen mener at vi må ha en klar offentlig tenkning rundt hvordan vi skal klare å få strømprisene ned, og ikke ha den prisen vi ser i dag. Derfor har regjeringen sagt nei til nye mellomlandsforbindelser, noe den forrige regjeringen sa ja til.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:24:30]: Julefreden senkar seg vel etter kvart også i denne salen, eller det ser slik ut.

Eg registrerer at representanten Gjelsvik frå Senterpartiet er veldig oppteken av fortida, men at han hentar seg litt inn igjen med at det er viktig å tenkje framover og sjå kva ein kan gjere for å kunne få prisen varig lågare. Då har det seg slik at underteikna har fremja eit framlegg om å gjere nettleige billigare, for der er det eit statleg monopolsystem der det i dag vert lagt til grunn ei referanserente på 5,59 pst., noko som er skyhøgt over det som er det normale rentenivået i landet. Så vi kan gjere noko med det. I tillegg kjem det med nettleige som ei monopolsak generelt og å få den ordninga ned. Eg håpar inderleg at Senterpartiet kan vere med Framstegspartiet på det framlegget og bidra til å få billigare nettleige til innbyggjarane.

I tillegg til det har underteikna med fleire fremja framlegg om å strupe igjen kablane til utlandet når det er grunnlag for det, med låge magasinfyllingar i Noreg. Det er det heimel for i dei avtalane som ligg der, § 12 spesielt. Så då håpar eg inderleg at også Senterpartiet kan stemme i lag med Framstegspartiet for å få ned eksporten, og såleis få meir straum i heimlandet, noko som vil senke prisane.

Når ein ser på straumprisane generelt, er det iallfall slik at skal ein klare å få dei ned, må ein ha meir straum i eige land. Vi ønskjer også bl.a. å seie stopp til elektrifisering av sokkelen, for viss ein skal bruke vår eiga vasskraft, sende ho ut på sokkelen og sende gassen til Europa igjen og produsere straum frå han der, vert det iallfall mindre straum i Noreg.

Fleire straumselskap har slått fast at dei er bekymra for at det vil redusere straumkapasiteten i Noreg og auke prisane ytterlegare. Der kan også Senterpartiet stemme med Framstegspartiet for å stoppe elektrifiseringa av sokkelen.

Dette er tre gode forslag der ein kan gjere tiltak for å auke talet på sysselsette i Noreg innanfor norsk energi og innanfor norsk industri, og som faktisk kan gje billig og god straum i Noreg, hindre at straumen blir eksportert, og gjere at meir straum blir verande igjen i Noreg. Ergo vil prisane faktisk gå ned i Noreg.

Så det er faktisk råd å gjere ting i lag. Då er det slik at folk faktisk må stemme for dei forslaga som kan føre til at straumprisen går ned i Noreg, og at vi får meir straum i eige land.

Sveinung Stensland (H) [14:27:32]: Representanten Mørland anklaget Høyre for at vi snakket for mye om arbeidsgiversiden og arbeidsgivernes syn. Det er vel en kjent sak at Stortinget ikke akkurat har overflod av folk som har erfaring med å lede bedrifter, eie bedrifter og ha ansatte. Men jeg kan garantere representanten Tellef Inge Mørland at det verste en arbeidsgiver kan gjøre mot seg selv, det verste man som arbeidsgiver går gjennom, er å måtte si opp folk og permittere folk. Det er særdeles ubehagelig å ta inntekter fra folk og skape den usikkerheten det gir for folk når man må veie hensynet til bedriften opp mot hensynet til den ansatte.

Så det å ta arbeidsgiverperspektivet inn i debatten er absolutt på sin plass, og jeg tror at når vi strammer inn så fort – uansett hvem som er i regjering – er det akkurat de som har folk ansatt, som kanskje best er i stand til å se hva som vil virke der og da for å beholde folk litt lenger. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for å ta arbeidsgiverperspektivet med.

Så noterer vi at LO har fått det siste ordet når det gjelder fleksibiliteten i ordningen. Det synes jeg er leit. Der er vi uenige, men flertallet bestemmer.

Når det gjelder korona, er det interessant å lese siste utgave av The Lancet. I fjor på denne tiden skrev de en leder der det sto at vi nå er på vei mot «zero» covid-19, vi kan få et samfunn uten korona, nå har vi et handlingsrom hvis vi får til dette – hvis vi får en skikkelig god global vaksinasjonskampanje, kan vi lykkes. I dag skriver de på lederplass at den drømmen kan vi glemme, vi er nå der at vi må bestemme oss for hvilket nivå av korona vi skal akseptere; vi er nødt til å tenke annerledes.

Det tror jeg også at vi her i Stortinget skal ta inn over oss: Korona er nok kommet for å bli. Men i det perspektivet er det ikke i Norge vi løser nivået på korona, det gjøres globalt. Vi må ta inn over oss at vi må spille en rolle globalt for å håndtere det. Norge har gjort en god jobb gjennom CEPI- og COVAX-samarbeidet, men vi må bruke mer ressurser på global handling mot korona. Så det er mitt juleønske: at vi får skikkelig sving på vaksinasjonsarbeidet. Norge har en stolt tradisjon, vi har sterke fagkrefter, vi har vært sentrale i å stoppe andre epidemier, så vi kan også ta på oss ledertrøya der.

Med det ønsker jeg god jul til oss alle. Vaksinekampen i Norge er én sak – for oss handler det om ressurssterke folk som har en eller annen idé om at vaksiner er usunt – men den store vaksinekampen pågår globalt.

Tellef Inge Mørland (A) [14:30:27]: Til representanten Stensland: Jeg har på ingen måte anklaget dem for å snakke for mye om arbeidsgiversiden. Tvert imot må Stensland gjerne snakke enda mer om arbeidsgiversiden. Nettopp fordi denne regjeringen er opptatt av at bedriftene skal klare seg gjennom denne krisen, har man målrettet en rekke tiltak for at vi skal ha de beste mulighetene for å stå gjennom dette.

Min anklage gikk derimot på at når man nå argumenterer for det forslaget som Venstre har fremmet om lønnsstøtte og permitteringer, glemmer man å ta med arbeidstakersiden. I hvert fall for Arbeiderpartiet er det helt vesentlig å ha med seg hva arbeidstakersiden måtte oppleve. Veldig ofte er man enig, men i noen tilfeller er det sånn at det er noe forskjell på hvilke interesser man har som arbeidsgiver og arbeidstaker, og da var det interessant å legge merke til hvordan både Høyre og Venstre argumenterte for dette forslaget.

Så er jeg helt enig, tror jeg, med Stensland når det gjelder spørsmålet om vaksinasjon og hvordan vi løser de koronautfordringene vi står overfor, som igjen gjenspeiles i denne nysalderingen. Det er et godt bevis på at de utfordringene vi nå står i nasjonalt, må løses globalt, og både når det gjelder vaksinasjon, legemidler og det å bekjempe smittsomme sykdommer, ser vi at internasjonal solidaritet egentlig også er solidaritet med oss selv, fordi vi er en del av et større bilde her i verden. Da trenger vi å stille opp for hverandre både nasjonalt og internasjonalt hvis vi skal klare å løse denne typen utfordringer. I dag fremmer regjeringspartiene og SV forslag som i hvert fall er med på å gjøre det litt lettere både for arbeidstakere og arbeidsgivere å skulle stå i den situasjonen vi nå er i.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:32:26]: Eg stilte eit spørsmål til finansministeren om regjeringa ville godta at det er nettselskap som sender ut gebyr på 250 kr, som er grunngjeve med at Stortinget ikkje innfører den nye nettleigeordninga frå nyttår, og om regjeringa ville finne seg i det. Eg vil gjerne ha eit svar frå finansministeren på om dette er noko regjeringa vil sjå på. Eg vil også sende eit skriftleg spørsmål til olje- og energiministeren om det, for eg synest det er ganske spesielt. Det er NRK Møre og Romsdal som melder at eit nettselskap i Møre og Romsdal har sendt det ut. Eg synest det er veldig spesielt at det blir sendt ut gebyr med den grunngjevinga at Stortinget har gjort eit vedtak om å utsetje nettleigeordninga.