Terje Aasland (A) [09:03:56] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 20 og 21): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid gjennom denne budsjettbehandlingen og ikke minst takke SV for den budsjettavtalen vi fikk på plass, som jeg tror betyr mye i det viktige arbeidet som energi- og miljøkomiteen skal gjøre i tiden framover, ikke minst prøve å løse noen av de store oppgavene som ligger framfor oss.

Vi har akkurat nå ute i vandrehallen hatt en pressekonferanse som vitner om hvor betydningsfulle disse temaene som vi nå skal snakke om, faktisk er, ikke minst for helt vanlige folk rundt omkring i landet vårt. Ekstremt høye strømpriser er krevende og en økonomisk belastning for mange.

Jeg tror at denne fireårsperioden vi nå er inne i, kommer til å være kanskje den viktigste fireårsperioden i dette århundret med tanke på å løse de store oppgavene vi har som samfunn, for det første at vi klarer å kutte klimagassutslippene med det som er regjeringens klare mål, 55 pst. innen 2030. Allerede i statsbudsjettet nå gjør en tiltak nettopp for å klare å møte de målene på en aktiv og tydelig måte. Det har akkurat vært en pressekonferanse nå, i tillegg til den som var ute i vandrehallen, om mersatsing på hydrogen, så en viser at en går videre.

I tillegg til å kutte klimagassutslippene med 55 pst. er det anslått at Norge fram til 2050–2060 må skape en million nye jobber. En million nye jobber er også avhengig av en del av innsatsfaktoren i arbeidet med klima- og energispørsmål, ikke minst at vi i framtiden kan posisjonere oss som et attraktivt vertskapsland for framtidsrettet industri, grønn industri, som har nullutslipp ved seg.

Da er det en juvel at vi har tilgang på mye energi i Norge, for det er energien som er grunnlaget for at vi kan klare å løse klimautfordringene. Jeg har vært i mange debatter i denne salen om CO₂-avgiftens betydning. Den har betydning, men uten tilgang på fornybar energi kan vi skru opp CO₂-avgiften så mye vi vil, uten å klare å lykkes med det grønne skiftet, så det at vi i tiden framover klarer å etablere en forståelse av at vi må bygge ut mer fornybar energi, er ganske vesentlig. Jeg mener at det er et felles ansvar i denne salen også å legge til rette for at vi faktisk kan lykkes med det, for det er ganske vesentlig for å lykkes med det grønne skiftet.

I tillegg må det bygges ut mer nett. Denne høsten er et godt eksempel på ulike kraftpriser i ulike deler av landet, nettopp som grunnlag for det.

Oppgavene er store, og det er viktig at vi lykkes. Viderefører vi utslippsbanen med de tiltakene som lå fra Solberg-regjeringen, vil vi ende opp med et utslippskutt i 2030 på om lag 20 pst. Det er langt unna 55 pst. og viser at oppgaven framfor oss er betydelig. Det er ingen tvil om at regjeringen og stortingsflertallet sånn som det har utøvd seg og vist seg i denne budsjettavtalen, skal klare å lykkes med det. Vi skal klare å skape flere jobber, vi skal klare å kutte klimagassutslipp, og vi skal klare å lage nye muligheter – innenfor hydrogen og flytende havvind, som er de industrielle mulighetene.

Vi mener at det å utvikle og ikke avvikle olje- og gassindustrien er broen til framtiden, nettopp fordi olje- og gassindustrien og kompetansen, miljøene og teknologikraften som ligger i den, faktisk kan være med på å løse oppgaver som hydrogenspørsmålet krever, som flytende havvind-spørsmålet krever, og som karbonfangst og -lagringsspørsmålet krever. Så vi har veldig gode forutsetninger for å lykkes, men grunnlaget for å lykkes er basert på, hefter ved og må på en måte rammes inn av at en faktisk vil gjennomføre det.

Når en leser Hurdalsplattformen, er det en tilnærmet kjærlighetserklæring til både energi-, miljø- og klimaspørsmålene. Jeg er helt overbevist om at denne regjeringen og dette stortingsflertallet, sånn som det har fortonet seg i denne budsjettavtalen, vil lykkes med de store oppgavene.

Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak. Så vil jeg, hvis jeg kan, bare korrigere en merknadsfeil i post 76. Der står det en feil henvisning i en merknad, og jeg ber om at det blir korrigert for ettertiden.

Nikolai Astrup (H) [09:18:41]: Det hadde vært fristende å starte innlegget med å kommentere den forrige representantens innlegg i det vide og det brede, men jeg skal holde meg til mitt eget manus.

Denne høsten har kraftmarkedet vært preget av ekstraordinære omstendigheter. Strømprisene i Norge har vært betydelig høyere enn vi har vært vant til, og står i sterk kontrast til fjorårets rekordlave strømpriser. I denne situasjonen er det viktig at Stortinget holder hodet kaldt og hjertet varmt. Det er helt riktig å stille opp med ekstraordinære tiltak for å hjelpe vanlige folk med strømregningen i denne krevende tiden. Det er bra at regjeringspartiene og SV omsider kom til den samme erkjennelsen etter først å ha flyttet på milliarder av kroner i budsjettforliket uten å finne plass til en slik ordning. Det sier litt om prioriteringene.

Men det er også viktig å holde hodet kaldt. De skyhøye strømprisene vi ser nå, skyldes først og fremst at gassprisene har steget 500–600 pst. på kort tid, og at CO₂-prisene har gått til himmels. Det er heldigvis ikke en situasjon som vil vedvare, og det er ingen grunn til å rokke ved grunnmuren i det energisystemet som møysommelig er bygget opp med et bredt politisk flertall de siste 30 årene.

Det som bør være klart, er at vi må legge til rette for mer utbygging av fornybar energi. De siste åtte årene er det bygget ut 16 TWh med fornybar energi, tilsvarende kraftforbruket til én million husstander. Av dette var om lag halvparten vindkraft. Potensialet for vindkraft er veldig mye større gitt at det er lokal tilslutning til dette, men rammevilkårene må avklares så snart som mulig. Det er besluttet at konsesjoner til vindkraft på land skal underlegges plan- og bygningsloven. Høyre mener endringene i loven bør legges frem for Stortinget samtidig med tilleggsmeldingen til energimeldingen, slik at vindkraft på land kan vurderes i en større helhet, og at vi raskest mulig får vedtatt de nødvendige endringene.

Potensialet for havvind er svært stort. Innen 2030 kan vi, hvis myndighetene holder tempoet oppe, realisere 20 TWh på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Dette forutsetter at rammevilkårene for utbygging fastsettes i sin helhet så raskt som mulig og senest i tilleggsmeldingen som regjeringen legger frem før påske. Spiller vi kortene våre rett, kan det bygges ut enormt mye havvind på norsk sokkel frem mot 2050. Derfor er det avgjørende at regjeringen så raskt som mulig setter av nye områder til havvind og etablerer en helhetlig tilnærming til utviklingen av norske havvindressurser og hvilken rolle dette skal spille i det norske energisystemet og den europeiske energiomstillingen.

Nå er det ikke bare havvind som gjør at norsk sokkel kan videreutvikles som en energiressurs de neste ti årene. Hvordan vi forvalter sokkelen, vil være avgjørende for evnene til å nå klimamålene, til å sikre tilgang på kraft til innenlandsk forbruk, industrietableringer, elektrifisering av samfunnet, og for å legge til rette for verdiskaping og nye grønne arbeidsplasser.

Denne høsten har gjort det åpenbart at naturgass er en svært viktig og nødvendig bro til det europeiske fornybarsamfunnet, og at naturgass antakelig vil fortsette å spille en betydelig rolle i den europeiske energimiksen i mange år fremover. På lengre sikt og på vei mot netto nullutslipp i Europa er det ingen tvil om at naturgass også kan bli svært viktig i produksjonen av blått hydrogen. For å lykkes med blått hydrogen er det avgjørende at vi lykkes med å utvikle kostnadseffektive løsninger for fangst og lagring av CO₂. Norsk sokkel har potensial til å lagre 80 mrd. tonn CO₂. Det er stor interesse for Langskip og lagringsprosjektet Northern Lights, og Norge har verdensledende kompetanse og erfaring med fangst og lagring av CO₂.

De siste årene har vi sett en ny giv og vilje til å satse på grønne løsninger og ny industri i Norge, og det har skjedd i tett samarbeid med staten. Enova og Innovasjon Norge har bidratt til å realisere verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, støttet det som vil bli verdens største flytende havvindpark, bidratt til elektrifisering av bilferjer langs hele kysten, og i dag har vi fått spennende nyheter om at Enova har tildelt penger til tre spennende hydrogenprosjekter.

Det er positivt at regjeringen ønsker å bygge videre på dette gode samarbeidet mellom stat og næringsliv, men det er grunn til å advare mot tanken på å etablere statlige konkurrenter, f.eks. hydrogenselskap, fremfor å støtte opp om teknologiutvikling i selskapene som allerede er i gang. Næringslivet skal gjennom en enorm omstilling de nærmeste årene med betydelig utslippsreduksjoner og felles innsats for å nå bærekraftsmålene. Da er det svært uheldig at regjeringspartiene og SV velger å øke skattene kraftig i en tid da bedriftene trenger egenkapital for å investere i ny teknologi og nye forretningsmodeller. Statlige virkemidler kommer ikke alle bedrifter til gode, men høyere skatt rammer både små og store virksomheter som nå skal forberede seg på en ny fremtid.

Norge har de aller beste forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Vi har teknologi, kompetanse og kapital, kanskje verdens beste fagarbeidere, og vi har trepartsmodellen. Dette får vi til! Men det krever helhetlige politiske løsninger som utløser alle de mulighetene som ligger foran oss. Samtidig må vi håndtere og gi gode svar på utfordringene omstillingen vil føre med seg, ikke minst for vanlige folk. Denne jobben må vi gjøre sammen ved å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

Ole André Myhrvold (Sp) [09:32:55]: Det budsjettforslaget vi debatterer i dag, er et kraftig budsjett for utvikling av Norge og for å nå Norges klimamål mot 2030.

Senterpartiet har vært en sterk stemme for klimatiltak som virker. Skal vi nå klimamålene, trengs det mer energi. Den billigste og minst konfliktfylte energien er den vi ikke bruker. Derfor har det vært underlig å se at en av de lavest hengende fruktene lenge er blitt ignorert. For oss er det gamle enøk-begrepet et hedersord. Allerede i 2016 vedtok Stortinget et mål om at Norge skulle energieffektivisere 10 TWh i bygg. Med dette budsjettet bruker vi 400 mill. kr til energieffektivisering i husholdninger, og vi ber regjeringen legge fram en klar strategi for å nå effektiviseringsmålet. Vi setter en klar kurs for å nå målet om å ta ut det energipotensialet som ligger i husholdningene og i bygg, og ber regjeringen redegjøre fyldig for det.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å nå klimamålene, er å elektrifisere veitrafikken. Vi er godt i gang, men jeg tror at de fleste av oss som har forsøkt seg på bilferie i eget land de siste årene, ikke minst om somrene, har opplevd utfordringer med både ladekøer, ladestasjoner som ikke virker, og et snev av rekkeviddeangst fordi infrastrukturen ikke er sammenhengende. Så selv om utbyggingen av ladeinfrastruktur først og fremst skal være markedsdrevet, er det fortsatt altfor mange steder i landet som ennå ikke er innenfor rekkevidde, og da er det behov for offentlig støtte.

Jeg er glad for at dette budsjettet gir en tydelig satsing på utbygging av mer ladeinfrastruktur der hvor folk fremdeles ikke har tilstrekkelig tilgang til hurtigladeinfrastruktur. Enova skal lede arbeidet med å sikre økt utbredelse og bruk av elbil i hele landet. Derfor vil vi bevilge 100 mill. kr til etablering av dette, og forhåpentligvis vil rekkeviddeangsten bli noe mindre, og vi vil oppleve færre grinete unger i ladekø.

I tillegg satser denne regjeringen massivt på grønn omstilling i næringslivet, styrket hydrogensatsing, grønn skipsfart, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. Den foreslåtte bevilgningen til disse formålene vil gjøre det mulig for Enova å øke innsatsen her. Jeg kan også nevne, som det er sagt tidligere, at det i morges ble tildelt 1 mrd. kr av Enova til tre selskaper for satsing på grønn hydrogen. Det viser en klar retning, en satsing og en vilje.

I åtte år er Norge blitt styrt av en regjering hvor fremste programerklæring var å øke strømprisen. Det har de også lagt til rette for, både gjennom først å liberalisere energiloven og tillate private utbyggere av utenlandskabler, og deretter gi private adgang til å eie, men først og fremst ved konsekvent å øke elavgiften år for år. Hele 50 pst. økte Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringene elavgiften med fra de tiltrådte i 2013, og fram til de mistet makten nå i høst.

Den trenden har vi nå endelig snudd. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har vært klar: Strømprisen skal ned. Og til tross for at vi akkurat nå står i en situasjon med historisk høye strømpriser, er jeg glad for at elavgiften nå reduseres med 2,9 mrd. kr. Det er et viktig signal, og det viser en ny retning. Så skal vi i dag sørge for å bidra til å hjelpe folk med strømregningen gjennom denne vinteren, men det stopper altså ikke der.

Denne regjeringens programerklæring er diametralt motsatt av den forrige regjeringens. Her skal vi ha kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader, vi skal styrke forbrukernes rettigheter, og vi skal komme med konkrete tiltak til hvordan vi sikrer at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri og kommer norske forbrukere til gode.

I min tidligere jobb, i forbrukersamvirket, hadde man et motto om at vi må skape og dele. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi som bl.a. inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på sokkelen. Skal vi også kunne dele i framtiden, trengs en kraftfull satsing på nye industrieventyr. Flytende havvind har det potensialet, og den skal bygges på skuldrene av dagens offshorenæring, som har tjent oss så godt. Men selv om vi har både folk, teknologi og kompetanse, er dette nybrottsarbeid, og det trengs en satsing. Det legger dette budsjettet opp til.

Det er et mål at det skal bo og leve folk i hele landet, og at folk skal ha trygghet. Norge er et land med dramatisk natur, og med klimaendringene øker også faren for ras og skred. Denne regjeringen øker bevilgningene til NVE kraftig for både å forebygge og sikre mot flom og skred. Bevilgningen er nå på 720 mill. kr, og vi øker tempoet i sikringsarbeidet og sikrer at kommunene får bistand fra NVE.

Til slutt: Jeg er veldig glad for at denne regjeringen, sammen med SV, nå sier at det er klart for oppstart av Bionova, et selskap som skal bidra til at landbruket når sine klimamål og sørge for økt karbonbinding i jord.

Frank Edvard Sve (FrP) [09:45:03]: Eg kunne vore freista til og hatt lyst til å seie at det var sheriffen av Nottingham og ikkje Robin Hood som styrte, men det skal eg sjølvsagt ikkje gjere.

Men eg legg merke til at det vi opplever i dag, er at staten håvar inn pengar på grunn av skyhøge straumprisar. Mellom 30 og 40 mrd. kr får staten inn ekstra på grunn av dei skyhøge straumprisane. Vi stod i Vandrehallen litt tidlegare i dag og fekk høyre framlegginga frå regjeringspartia pluss SV om dei tiltaka ein skal gjere for å møte at folk flest i Noreg no før jul faktisk må sitje å fryse. Når vi høyrer historier om at eldre ikkje har på straumen i leilegheitene – og det vil sikkert bli mange som må betale straumrekning i staden for julegåver og julemat – må eg berre innrømme at det var svært lite nytt som kom. Og når ein gjev 5–6 mrd. kr, men tek inn oppimot 40 mrd. kr, då meiner eg at ein loppar norske folk si lommebok. Eg trudde ikkje at denne salen ville at vi skulle gjere det sånn.

Når det er sagt: Vi i Framstegspartiet har vore veldig tydelege på at det er mogleg å gjere tiltak, både no og frå november. Vi hadde framlegg allereie i september–oktober om å kutte elavgift, kutte moms, som hadde gjeve fleire tusen kronar i lette for innbyggjarane si straumrekning, og ikkje minst gje kontantstøtte no før jul, som hadde gjeve reell lette av straumrekninga. Det ser vi vart stemt ned, og det ein ser no, er som sagt stort sett berre smular. Eg er veldig overraska over Sosialistisk Venstreparti, som hadde alle moglegheiter til å forhandle opp denne avtalen til å bli noko heilt, heilt anna, og vi ser at det ikkje skjedde.

Så er vi i ein heilt spesiell situasjon i Noreg. Det har aldri vore så høge straumprisar dei siste 25 åra. Prisane er gått rett til himmels, og når ein ser grunnlaget for det, er det altså klima- og miljøpolitikken og det som skjer både i Noreg og i heile Europa. Det er ei straumkrise i Europa, og ein eksporterer kraft frå Noreg, sjølv om magasina begynner å bli tomme, og i tillegg til det skal vi på ein måte vere det europeiske batteriet. Når då enkelte parti også ønskjer å elektrifisere sokkelen – å sende vasskrafta vår ut på sokkelen for så å sende gassen til Europa og lage straum som ein sender tilbake til Noreg – så er det nesten ikkje mogleg å sjå at noko kan vere meir greinalaust enn akkurat det.

Når det er sagt: Vi er nøydde til å produsere meir kraft i Noreg. Vi treng meir kraft. Framstegspartiet har sagt at vindkraft seier vi nei til på land, dersom det ikkje er ei folkeavstemming, og havvind, då skal det vere konsekvensutgreiing i forhold til både fiskeri og andre næringar som kan bli ramma brutalt av det. Med ei konsekvensutgreiing så får ein sjå på det. Men det å produsere meir vasskraft, både småkraftverk og nye, større vasskraftverk, og ikkje minst å effektivisere vasskrafta, det er openbert område som vi er nøydde til å gå inn på. Vi må ha meir kraft, vi må ikkje sløse vekk krafta vår med å elektrifisere sokkelen, men halde den i Noreg.

Så må vi tore å gå inn og gjere noko med eksporten av kraft. Eg høyrer olje- og energiministeren seie at vi kan få reaksjonar tilbake frå Europa viss vi avgrensar eksporten – mens EU-landet Sverige kan berre kutte straumen tvert til Noreg, det er ikkje noko problem, men vi skal vere redde for å få represaliar. Det forstår underteikna veldig lite av.

Den viktigaste næringa for Noreg er og vert olje- og gassnæringa. Når vi ser at det er enkelte parti som ønskjer å avvikle olje- og gassnæringa og ikkje utvikle olje- og gassnæringa, så blir eg veldig bekymra for framtida og for økonomien til Noreg.

Vi i Framstegspartiet ønskjer å utvikle olje- og gassnæringa, ikkje avvikle, og vi er veldig skuffa over at regjeringa no utsett 26. leiterunde på olje og gass. Det er altså ekstremt mange arbeidsplassar som står i fare, og ei næring som er grunnlaget for inntektene til Noreg, og det er det vi har lagt til grunn i vårt budsjett. Vi har lagt til grunn at vi skal styrkje olje- og gassnæringa, vi skal ha ein god straumsituasjon i Noreg. Vi kunne faktisk ha vore ein hub for industri og næringsliv i Noreg – og heller få utanlandsk næringsliv og bedrifter til å kome til Noreg og etablere seg her, i staden for at vi skal eksportere det også ut av landet.

Frank Edvard Sve (FrP) [09:50:11]: Ja, det vil eg.

Lars Haltbrekken (SV) [09:58:37]: Vi har en mulighet for å skape forandring sammen. Etter valget i 2021 har SV havnet i en avgjørende posisjon her i Stortinget. Velgerne våre har nå mulighet for å få uttelling, til å flytte på makt og forandre Norge.

Klimakrisen og ulikhetskrisen vil definere hele det tiåret vi nå har startet på. Disse to utfordringene henger sammen, og de må løses sammen. Det er dette tiåret vi bygger landet grønt for å løse klimakrisen og ruste Norges økonomi for framtiden, og det er dette tiåret vi må snu de økende forskjellene til mindre forskjeller og mer rettferdighet.

Før 2030 må vi gjøre enorme framskritt i å kutte utslippene av klimagasser. I SVs alternative statsbudsjett viser vi hvordan vi kutter norske utslipp med 70 pst. innen 2030 sammenlignet med det utslippene var for 31 år siden, i 1990. Dette er nødvendig for at Norge skal ta det internasjonale ansvaret vi har for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Vi viser kuttene våre, tiltak for tiltak, tonn for tonn. Vi kommer med helt konkret politikk som kutter utslipp i industrien, i transportsektoren, hos oljeselskapene, og som leverer en historisk satsing på ny, grønn industri, og legger om hele økonomien for et klimavennlig og rettferdig Norge.

En sånn radikal omlegging skal komme flertallet til gode. Folk flest skal komme bedre ut av den omstillingen Norge skal gjennom. Derfor er vi også glade for at vi de siste dagene og nettene har forhandlet med regjeringspartiene om en strømstøtteavtale som hjelper dem som nå sliter med de høye strømregningene, og som hjelper dem som sliter mest, mest.

Det er et samlet storting som har vedtatt at Norge skal gjennomføre store utslippskutt innen 2030, men det er bare ett parti som har lagt fram en troverdig plan for hvordan de skal nå sine mål, og det er SV. Vi viser i vår klimabudsjettering utslippskuttene og satsingen på grønn industri.

Et av de områdene hvor vi er nødt til å gjennomføre store kutt, er hos oljeselskapene. Det norske oljeeventyret har vært viktig for vår felles velferd, men nå har vi blitt for oljeavhengig. Tiden er overmoden for omstilling av norsk økonomi. Heldigvis har vi gode forutsetninger for et grønt skifte. Vi har høykompetente arbeidsfolk og har etablert en leverandørindustri. Vi har naturressurser, og vi har tilgang på kapital. Alt dette er helt avgjørende når vi skal bygge framtiden.

Vi har inngått en budsjettavtale med regjeringspartiene hvor vi har fått gjennomslag for masse. En av de tingene vi har fått gjennomslag for der, er å øke støtten til Enova med 700 mill. kr. I dag kom nyheten om at Yara på Herøya får 283 av disse millionene til satsing på nullutslippsammoniakkproduksjon. Det tiltaket alene vil kutte utslippene med nærmere én million tonn CO₂. Dette viser at et SV i posisjon, som er villig til å bruke posisjonen og sin makt, gir konkret uttelling for kutt i utslipp og skaping av nye arbeidsplasser.

Sofie Marhaug (R) [10:12:50]: Rødt har gjentatt og kommer til å fortsette å gjenta at vi trenger en kraftfull og rettferdig klima- og miljøpolitikk. Det har jeg hørt andre partier også si etter hvert. Problemet er bare at noen ganger når de sier det, er det en slags unnskyldning for ikke å gjøre noen ting som helst. Det er ikke det Rødt legger i en kraftfull og rettferdig klima- og miljøpolitikk. Tvert imot betyr det at vi må handle her og nå. Vi må bruke fellesskapets muskler til å sørge for at veien ut av oljealderen ikke blir en markedsstyrt krasjlanding. Derfor må energi- og miljøpolitikken ses i sammenheng med næringspolitikken, som vi også skal diskutere senere i dag i denne salen.

Energi er helt avgjørende for så å si alle næringer, og det merker vi ikke minst nå, under strømkrisen. Derfor kan vi ikke selge den rene kraften til høystbydende i Europa og dermed risikere at noe av den mest miljøvennlige industrien i verden, nemlig den kraftforedlende norske industrien, flagges ut og legges ned.

Vi leker med den europeiske ilden idet vi legger opp til stadig mer råvareproduksjon. Den eneste næringen som overlever dette kappløpet, i alle fall på kort sikt, er oljeindustrien. Det er dessverre også denne næringen regjeringen satser på. Til tross for at elektrifisering av sokkelen ser fint ut på papiret og i Norges klimaregnskap, stopper ikke det de globale klimagassutslippene. Det er en katastrofe for fastlandsindustrien at den rene kraften vi har, skal sluses ut, i form av enten elektrifisering eller eksportkabler.

Elektrifisering av sokkelen er også katastrofalt for naturen. Det legges, til rette for massiv vindkraftutbygging, som truer artsmangfoldet. Vi har sett i en årrekke nå at myndighetene har tråkket på lokaldemokrati, på samiske rettigheter og heller ikke akkurat opptrådt som skoleeksempelet i forvaltningsskikk. Det er noe å tenke på for de såkalte styringsdyktige partiene.

Det er på tide å minne denne salen om at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Derfor bruker Rødt mer på skogvern enn det regjeringen gjør. Vi syns det er hyklersk at Norge bygger ned våre egne naturlige CO₂-lagre samtidig som vi gir bistand til å bevare skogen i utlandet.

Det er påtagelig at det eneste tiltaket som faktisk monner uten å gå på bekostning av naturen, nemlig energieffektivisering, har blitt nedprioritert i en årrekke. Det er nesten så jeg vil – eller det er ikke bare nesten, det er så jeg vil minne Stortinget om å ringe 815 493 00, for noen har glemt de gode, gamle enøktiltakene noen av oss lærte da vi så på Kykelikokos på 1990-tallet. Vi i Rødt har i alle fall tatt oss på bowlerhatten når vi har skrevet vårt budsjett og prioritert energieffektivisering. Styringsavtalen med Enova må reforhandles, og opplegget må bli mer sosialt. Enøk må bli allemanns- og allekvinnseie igjen.

Jeg er fornøyd med at Rødt i sitt alternative budsjett tar hensyn både til industrien, til klimaet og til naturen, for bare gjennom felles, demokratisk kontroll over vinden, vannet og kraften kan vi sørge for at vi får både arbeidsplasser i framtiden og en rettferdig og kraftfull klima- og miljøpolitikk.

Med dette fremmer jeg våre forslag i saken.

Ola Elvestuen (V) [10:24:53]: Det er høye strømpriser i Norge, og det er en situasjon som er dramatisk for folk som har dårlig råd. Men vi står i en mye mer dramatisk situasjon hvis vi ser hva som har skjedd det siste året. FNs klimarapport viser at vi står overfor store klimaendringer. FNs generalsekretær sier at det er kode rød for menneskeheten. Så vi må gjennomføre store endringer allerede det neste tiåret. Det er faktisk sånn at det handler om å gjøre det som kan virke umulig å få til, mulig. Vi må slutte med alle fossile drivstoff så raskt som mulig, vi må ta vare på mye mer natur, og vi må utvikle en næringspolitikk som gjør at vi får en global markedsøkonomi innenfor naturens tåleevne.

På klimatoppmøtet i Glasgow for litt siden opprettholdt vi målet om 1,5 grader som den maksimale oppvarmingen for kloden. Toppmøtet var et framskritt, men det er likevel en situasjon som er dramatisk, der alle land må følge opp og forsterke sine mål, og forsterke dem allerede før toppmøtet til neste år.

Det innebærer at vi må gjøre mye mer for å ta et internasjonalt ansvar. Satsingen på å ivareta regnskog er viktig. Økningen i FNs klimafond er viktig. Det samme er den forsterkede fornybarsatsingen internasjonalt. Satsingen på hav som forrige regjering satte i gang, må fortsette.

Og vi må nå våre mål. Regjeringen har nå satt et mål om 55 pst. reduksjon innen 2030, og det skal favne hele økonomien. Vi skal altså gå fra 49,3 millioner tonn utslipp i 2020 til 23,1 millioner tonn utslipp i 2030. Det betyr at vi må kutte minst 50 pst. innenfor petroleumssektoren. Det innebærer at vi må ha kraft fra land, selv om det ikke bare kan være kraft fra land. Vi må også se på løsninger for lokal karbonfangst og -lagring, der det er mulig. Det må satses voldsomt på energieffektivisering også innenfor petroleumssektoren, samtidig som vi må ha mer fornybar energi i Norge. Vi må ha mer energiøkonomisering. De 10 TWh som vi har satt som mål tidligere, må faktisk nås.

Da er det litt forstemmende, som jeg nevnte også i spørsmålsrunden, at i tilleggsproposisjonen ville altså utslippene øke fram mot 2030. Nå har SV i forhandlingene rettet opp en del av dette, men det er fortsatt svakere enn forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Er det én ting som jeg er stolt av fra forrige regjering, er det at vi klarte å inngå en klimaavtale med EU. Det kanskje viktigste vi har gjort, og det som sikrer at vi må nå målene i 2030, er at det ikke er et mål, det er en forpliktelse – akkurat som det vi har meldt inn under Parisavtalen, med 50–55 pst. reduksjon, er en forpliktelse. Nå forhandler man også innenfor EU om Klar for 55. Da bli vi automatisk en del av det som er kvotepliktig sektor. Der blir kvoteprisen høyere også i årene framover. Vi får også et forsterket mål i ikke-kvotepliktig sektor, opp mot 50 pst., og det blir nye regler for skogforvaltning og arealbruk. Da håper jeg regjeringen legger opp til en prosess som gjør at vi tar dette regelverket inn samtidig med at det vedtas i EU, ellers vil vi bli hengende etter. For nå må innsatsen forsterkes. Vi må øke CO₂-avgiftene, vi må holde fast ved elbilfordelene, vi må gjennomføre handlingsplanen for grønn skipsfart, vi må ha nullutslipp i alle ledd, og vi må følge opp klimaavtalen med landbruket.

Og til slutt: Vi har en naturkrise. Det må innebære at vi også skal ha mer natur i Norge. Det må bli slutt på at det kommer forslag om kutt i skogvernmidler. Det må forsterkes. Det må bli slutt på at det skal bli kutt i opprydding, som med Store Lungegårdsvann. Dette må forsterkes i årene framover.

Rauand Ismail (MDG) [10:39:12]: I over 30 år har klimadebatten pågått i denne salen. I tiåret før jeg ble født, kom Brundtland-rapporten. Siden har verden fått Kyotoavtalen og Parisavtalen. Både rød og blå regjeringer har satt stadig nye klimamål, men noen ganger kan det føles som om tre tiår med klimadebatt har vært forgjeves.

I 1999, det året jeg ble født, var de norske CO₂-utslippene på 55,6 millioner tonn – 20 år senere ligger de nesten på stedet hvil. Norge er ikke engang i nærheten av å nå de målene vi har satt oss. Tvert imot viser beregninger at dagens politikk vil gi et utslippskutt på 24 pst. fram mot 2030. Det er under halvparten av det regjeringen har lovet. På tross av dette la altså regjeringen i høst fram et budsjett som kutter mindre i utslippene enn det den forrige regjeringen la opp til. Det som burde markert et taktskifte i norsk klima- og naturpolitikk etter åtte år med borgerlig ørkenvandring, ble i stedet et gigantisk rød-grønt mageplask.

Denne regjeringens politikk tar oss ikke dit vi skal hvis Norge og verden skal lykkes i kampen for klimaet og naturen og framtiden til dyrene og menneskene. Heldigvis finnes det et alternativ. I stedet for å gjøre fossilbilkjøring billigere kutter vi prisen på all kollektivtransport med 20 pst. I stedet for å bruke de store pengene på olje og gass flytter vi pengene til fornybar energi. I stedet for å bygge ned naturen reparerer vi den.

Vi er avhengige av naturen vår og artene som lever i den. Da rødlisten ble lagt fram denne høsten, var både villrein og villaks på listen. Det er slått full alarm om den økologiske kollapsen i Oslofjorden og om trusselen mot kysttorsken og laksen i Repparfjorden fordi regjeringen vil tillate dumping av 2 millioner tonn giftig gruveslam i fjorden hvert eneste år.

Norge ligger langt etter våre egne mål for vern av hav og skog, og vi trenger et taktskifte i naturpolitikken. Vi må bevare naturen vi har, og reparere den naturen vi har ødelagt. Med Miljøpartiet De Grønnes forslag ville Norge ledet an i den globale kampen for natur og dyreliv. I 2022 skal verdens ledere forhandle fram en ny avtale for naturen. Det er en unik mulighet for Norge til å snu den negative utviklingen i norsk natur og heller gå foran og vise vei i naturpolitikken. Den muligheten bør regjeringen gripe med begge hender.

Vi foreslår to viktige grep for naturen:

• at regjeringen skal lage et nasjonalt naturregnskap og et naturbudsjett med mål om null netto tap av natur innen 2025, naturpositivitet innen 2030 og 20 pst. forbedring innen 2052

• å innføre en naturavgift

I dag er det gratis å ødelegge naturen. Det bør svi i lommeboka å ødelegge den umistelige naturen vår.

Vi er i ferd med å tape den globale konkurransen om framtidens arbeidsplasser, og det overraskende nok på Arbeiderpartiets vakt. De massive subsidiene gjennom oljeskattepakken gir et rekordhøyt investeringsnivå i olje og gass, selv på felt som ellers ville vært ulønnsomme. Investeringene i petroleumsnæringen er utrolige sju ganger større enn de samlede investeringene i fastlandsindustrien vår. Det er alvorlig.

Investeringen i olje og gass fortrenger finansieringen av nye næringer og tilgangen på de kloke hodene vi er avhengige av for å skape de nye klimavennlige jobbene. Jeg tror statsministeren og finansministeren vil se tilbake på dette som et av de mest alvorlige feilgrepene denne regjeringen har vært med på, og som en tapt mulighet for Norge.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett kutter vi utslippene med 80 pst. i løpet av de neste åtte årene. Samtidig skaper vi nye grønne jobber. Jeg har lyst til å trekke fram tre konkrete hovedsatsinger.

For det første foreslår vi å innføre en omstillingsavgift for oljenæringen på 43 kr per fat. Inntektene fra avgiften gir mulighet til å satse på bl.a. havvind. Havvind er et kinderegg for Norge. Vi skaper arbeidsplasser i norsk leverandørindustri, vi øker tilgangen på fornybar kraft, og vi kutter utslipp.

Vi foreslår å sette av 3 mrd. kr til et fond for havvind neste år, til å sette i gang denne satsingen nå.

Til slutt vil jeg understreke betydningen av at regjeringen for alvor kommer på banen for å sikre finansieringen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud. Det er ubegripelig at regjeringen velger å sette et gryteklart prosjekt som dette i fare, et prosjekt som ikke bare vil gi store utslippskutt, men som også vil utvikle teknologi og norske arbeidsplasser innen en stor og voksende næring som vil være avgjørende for at vi skal nå våre klimamål.

Vi foreslår derfor å sikre tilstrekkelig statsstøtte, sånn at karbonfangst og -lagring på Klemetsrud kan starte (presidenten klubber) i 2023.

Rauand Ismail (MDG) [10:44:26]: Det vil jeg gjerne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:50:32]: Det er budsjettdebatt i dag, og det er tid for å løfte litt perspektiver. Det denne komiteen og Stortinget skal jobbe med på dette feltet de neste årene, kommer til å være helt avgjørende for om vi når klimamålene.

For Kristelig Folkepartis del er vi stolt over den regjeringa vi var en del av. Vi forsterket allerede ambisiøse klimamål, meldte inn nye mål under Parisavtalen, og vi la fram en klimaplan med konkrete forslag til hvordan en skal nå klimamålene. Er det noe det viste, er det at dette blir krevende, dette blir en av de viktigste, men også vanskeligste jobbene som vi som komité og vi som storting skal ha de neste årene. Men det er helt avgjørende at vi lykkes. Det er avgjørende for Norge, for hvordan Norge skal se ut framover, for hvordan næringslivet skal kunne konkurrere, for at vi skal sikre at vi har konkurransedyktige og gode og trygge arbeidsplasser.

Men først og fremst er det spesielt viktig for de aller fattigste, de som ikke har bidratt til å slippe ut så mye CO₂, men som kommer til å betale den største regningen, som kommer til å måtte legge på flukt, som det kommer til å få alvorlige konsekvenser for dersom de dramatiske klimaendringene slår til. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av at vi skal skjerpe klimapolitikken hele tida. Derfor var vi også stolt over det budsjettet som vi var med på å legge fram, der vi bygde på noen av hovedvirkemidlene, der avgifter er et av de viktigste virkemidlene, der kvotesystemet og deltakelsen i EUs kvotesystem er helt avgjørende for at vi skal lykkes med å få ned utslippene.

Derfor var det skuffende at den nye regjeringa da den kom med sitt tilleggsbudsjett, valgte å kutte i det som Finansdepartementet beregnet til anslagsvis 1,5–2 millioner tonn CO₂, med det forslaget som lå der. Jeg er glad for at det ble noe forbedret gjennom forhandlingene med SV, men samlet sett kan en ikke slå fast om det var ambisiøst nok. Uansett må vi de neste årene i fellesskap klare å finne forslag. Når noe tas ut, vet vi at det blir så krevende at vi må finne nye kutt, og det kommer til å bli krevende for oss som politikere.

Jeg tenkte jeg skulle trekke fram tre punkter som jeg synes er viktig med det budsjettet som vi har lagt fram, og som blir videreført.

Det første er nettopp det internasjonale perspektivet, for vi skal gjøre mye, enten det gjelder transportsektoren, petroleum eller industri, men vi må også bidra internasjonalt. Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for et klimafond. 10 mrd. kr skal settes av, og det vil generere kanskje 100 mrd. kr i investering i fornybar energi i de aller fattigste landene. Det bidrar til at en erstatter, eller hindrer at det bygges ut, kullkraftverk, at en kan bygge ut ny fornybar energi. Det er viktig. Tilgang til energi er viktig for de fattigste, men ikke minst at en kutter enorme utslipp. Det er en viktig prioritering.

Det andre er nesten litt glemt, men vi som har jobbet med dette feltet over lang tid, vet at karbonfangst og -lagring har vært et av de store stridstemaene år etter år. Skal vi lykkes med å få til karbonfangst og -lagring, skal vi klare å sette av penger til det, eller blir det ikke noe? Jeg var veldig stolt da Solberg-regjeringa la fram Langskip, Northern Lights, den store satsingen som er det største klimaprosjektet i industrien noensinne. Jeg er glad for at det prosjektet er videreført, og jeg håper virkelig at vi kan lykkes med å få et anlegg til. Men suksessen er jo ikke bare å gjennomføre det prosjektet. Suksessen er hvis vi kan utvikle teknologien, gjøre den til hyllevare, gjøre den billig, sånn at resten av Europa eller verden renser store punktutslipp og kan bidra til å få utslippene ned. Det er det viktig at vi lykkes med.

Det tredje jeg tenkte jeg skulle nevne, er også en endring som betyr mye, nemlig endringen vi foreslo i særskatten for petroleum. Det har også gått litt under radaren etter valgkampen, men det er en viktig endring som gjennomføres for å sikre at det er de lønnsomme feltene som bygges ut, og iallfall hindrer at ulønnsomme felt bygges ut.

Tida går. Jeg må også innom strømkrisen med et par ord. Jeg er glad for at regjeringa og SV har funnet en løsning. Ideelt sett skulle vi ha funnet en løsning som var enda mer målrettet, og som gikk mer til dem som har lavest inntekter. Det har jeg stor respekt og forståelse for at ikke var mulig å få til, og jeg ser på olje- og energiministeren, som har jobbet iherdig de siste ukene med å finne en løsning. Kristelig Folkeparti mener at vi burde tatt en større andel. Ikke minst burde vi dekket novemberregningen og fått til en utbetaling før jul, men vi burde også tatt en større andel. En skal huske at 70 øre per kilowattime pluss moms er en ekstremt høy strømpris i seg selv, og vi snakker om dekning av det over. Jeg ser og registrerer at en har landet på 55 øre. Vi mener at vi burde gått for 80 øre.

Til slutt vil jeg bare si at vi dermed må fortsette utbyggingen av fornybar energi. Vi har sikret en enorm satsing på havvind. Den må fortsette – det samme også når det gjelder hydrogen. Der vil jeg bare til slutt si at det var en gledelig nyhet i dag tidlig, at den satsingen vi har hatt på Enova, gir resultater, med tre store tildelinger på en milliard.

Statsråd Marte Mjøs Persen [10:56:07]: Skal klimamålene nås, må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Som et moderne industriland med en stor olje- og gassnæring, viktige industrimiljøer og en betydelig fornybarnæring, ønsker regjeringen at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, denne globale energitransformasjonen. For å skape nye jobber og kutte utslipp vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk og satse på nye områder som havvind, hydrogen og CO₂-håndtering.

Regjeringen mener alvor med satsingen på havvind. Derfor vil vi bidra med innovasjon, industriutvikling og god sameksistens med andre næringer på havet. Vi skal forberede Norge på framtiden, og da må vi legge til rette for verdiskapning basert på naturressursene våre, grønne arbeidsplasser i hele landet og en rettferdig omstilling. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge til rette for en storstilt satsing på havvind. Dette er nybrottsarbeid som krever tilstrekkelige ressurser og kunnskap for å sikre effektive og grundige prosesser. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Olje- og energidepartementet for å styrke arbeidet med vindkraft til havs.

Regjeringen har også store ambisjoner for utviklingen av hydrogen som klimavennlig energibærer. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes. Vi har ressursene, kompetansen og ikke minst et næringsliv som ønsker å utnytte muligheten satsingen på hydrogen gir. Regjeringen foreslår sammen med SV å styrke satsingen på hydrogen. Vi foreslår å øke bevilgningen til infrastruktur og markedsutvikling av hydrogen med 120 mill. kr utover Solberg-regjeringens forslag. Vi foreslår også midler til et helhetlig utredningsarbeid.

Karbonfangst og -lagring er nødvendig for å nå klimamålene. EU satser nå tungt på karbonfangst, og fire av de sju prosjektene som fikk midler i den første tildelingen fra EUs innovasjonsfond, var karbonfangstprosjekter. CCS er nødvendig for at vi skal få til en rettferdig omstilling der vi beholder industriarbeidsplasser i Europa. Departementet jobber sammen med Fortum Oslo Varme for å bidra til en best mulig søknad til EUs innovasjonsfond i 2022. Regjeringen har sammen med SV foreslått 15 mill. kr mer til Gassnova for å bistå i dette arbeidet i 2022. Gjennom CLIMIT-programmet støtter vi forprosjekter og studier ved flere av de største avfallsforbrenningsanleggene. Sammen med SV ønsker regjeringen ytterligere å styrke satsingen på karbonfangst i avfallssektoren og foreslår ytterligere 10 mill. kr til slike studier i 2022.

Over hele landet er det et stort behov for sikring mot flom- og skredskader. Regjeringen vil øke tempoet for forebygging og foreslår derfor å øke bevilgningene til NVE med ytterligere 60 mill. kr utover Solberg-regjeringens forslag. De samlede bevilgningene til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging vil dermed være på over 720 mill. kr i 2022. I tillegg foreslår regjeringen 40 mill. kr til ytterligere skredsikring over Svalbardbudsjettet.

Vi har en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet med svært høye strømpriser, særlig i Sør-Norge og i perioder også i Nord-Norge. Det er flere grunner til at strømprisene har blitt så høye i år. Vi er vant til at værforholdene påvirker prisene her vi bor, men nå står også hele Europa i en situasjon med rekordhøye priser på energi. Jeg er oppriktig bekymret for folks strømregninger. Derfor har vi jobbet på spreng den siste tiden for å finne tiltak som faktisk fungerer, og raskt lar seg gjennomføre. Jeg er glad for at vi nå har lagt fram en ordning som betyr at husholdningene får et fratrekk på fakturaen når strømutgiftene er ekstraordinært høye. Ordningen kommer i tillegg til de andre tiltakene vi allerede har foreslått, som redusert nettleie, økt bostøtte og strømhjelp til studentene. Samlet vil dette gi viktig støtte til dem som trenger det i en vanskelig tid. Jeg er glad for at Stortinget ser ut til å finne enighet om at vi skal gjennomføre dette, og jeg håper at det vil komme folk ute i landet til gode.

Til slutt har jeg lyst til å si at det har vært en nyttig debatt og kjekt å følge innleggene til medlemmene i energi- og miljøkomiteen, og jeg ser fram til fortsettelsen.

Statsråd Espen Barth Eide [11:14:34]: På vegne av regjeringspartiene vil jeg starte med å takke SV for gode og konstruktive forhandlinger. Sammen har vi gitt Norge det grønneste budsjettet noensinne. I Hurdalsplattformen slår vi fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. I dette budsjettet viser vi i praksis hvordan vi skal få fart på omstillingen.

Framtiden skal være fornybar, sirkulær og bærekraftig. For å få til dette må vi mer enn halvere klimagassutslippene innen 2030 i hele økonomien på veien mot netto null og deretter karbonpositivitet. Vårt mål er å ta Norge inn i en bærekraftig framtid med grønn verdiskaping, høy tillit og små forskjeller. Veien dit vil kreve mye av oss, men menneskeheten har gjort store framskritt tidligere. Vi skal huske at alternativer til å lykkes er å styre mot en framtid med mer ekstremvær, mer flom, mer tørke, sult og naturkatastrofer. Alternativet til å lykkes er altså ikke et alternativ.

Heldigvis er vi ikke alene. Klimaforhandlingene i Glasgow for kort tid siden var en klimapolitisk seier for verden og for Norge. Det var en dobbeltseier for forskning og for multilateralt samarbeid. COP26 leverte et krystallklart budskap om at vi må prøve å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kan høres rart ut, men ingen av klimatoppmøtene før nå har vært så tydelige på at det klare budskap fra forskerne, fra vitenskapen og fra FNs klimapanel også er uttrykt tydelig politisk fra samtlige av verdens land, fra samtlige delegasjoner i det omforente sluttdokumentet fra Glasgow. Med andre ord: Fakta fikk makta.

Vi er heller ikke alene her i vår egen verdensdel, for selv om flere representanter til stadighet gir inntrykk av at noen mener at Norge skal redde verden alene, er ikke det problemet. Vi har ambisiøse mål, det er riktig, men vi har altså ikke mer ambisiøse mål enn omtrent alle andre land som ligner på oss – ikke minst i den europeiske rammen, der vi gjennom Klar for 55, taksonomien og EUs grønne giv nå ser en veldig tydelig kraftsamling for at vi i fellesskap skal nå disse ambisiøse målene.

I økonomien er det slik at det som teller, er det som telles. Derfor må klimagassutslipp og naturverdier telles slik vi teller kroner og øre. Til dette trenger vi å utvikle nye verktøy i klimapolitikken. Klimabudsjett skal hjelpe oss til å vurdere hvilken politikk vi skal føre for å omstille oss til våre klimamål – sektor for sektor, år for år. Vi trenger et tilsvarende budsjett for naturverdier, slik at vi i større grad kan sette pris på naturen og i større grad enn vi tidligere har visst, kan vite hva det koster å bygge den ned.

Vi satser kraftig på Enova. Det har vært nevnt tidligere at det har vært en stor utbetaling i dag, og vi øker altså bevilgningene til Enova med til sammen 750 mill. kr, til totalt 4,1 mrd. kr for 2022. 550 mill. kr av det går til teknologiutvikling innen industri, grønn skipsfart, hydrogen osv., 100 mill. kr går til ladeinfrastruktur over hele landet – særlig der markedet ikke klarer det selv – og 100 mill. kr går til energitiltak i husholdninger.

Klimaendringene kjenner ingen grenser. Derfor må vi tenke globalt, men handle lokalt, og vi øker innsatsen også for Klimasats til godt over 250 mill. kr.

Norge er en havnasjon, havet er en viktig klimaløser, og mye av den satsingen vi ser komme nå i dette budsjettet, går på klimaløsninger i maritim sektor.

Jeg må også understreke at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. Vi er natur, vi lever av naturen, og vi må leve i pakt med naturen. Jeg er derfor stolt av at vi vil bruke over 500 mill. kr i dette budsjettet til ulike former for restaurering av natur, og tar vi med skogsatsing og andre ting, vil vi i Norge ha opp mot 1 mrd. kr til restaurering og bevaring av natur. Ikke minst øker vi satsingen på restaurering av myr og annen våtmark.

Klimakrisen er grunnleggende urettferdig, den rammer både geografisk og sosialt skjevt. En rettferdig klimapolitikk må være effektiv for å lykkes, men en effektiv klimapolitikk må også være rettferdig for å vare. Budsjettet vi har lagt fram i dag, er begge deler.

Frode Jacobsen (A) [11:30:43]: Da jeg vokste opp her i Oslo på 1970-tallet, var Bjørvika en stor trafikkmaskin og Nylands Verksted var en stor arbeidsplass der skip ble bygd. Tanken på å ta seg et bad ved utløpet av Akerselva var absurd. I dag syder det av folk hele året på Sørenga og i Bjørvika. Det bades året rundt ved Operaen, det nye biblioteket og Munchmuseet enten det skjer fra nye strender eller moderne badstubåter. Fjorden har blitt renere og mer tilgjengelig for folk, og bruken har økt. Det er bra, og det skal vi være glade for.

Tilbake til min barndom husker jeg også at vi ved familiens sommersted på Hvaler kunne fiske torsk og annen fisk. Denne sommeren, som var varm og fin, var det lite fisk å se, men stillehavsøstersen, som vi ikke ønsker å ha der, kommer inn i store mengder. Oslofjorden er syk, og det haster med å gjennomføre tiltak. Derfor er jeg glad for at det i budsjettet settes av 10 mill. kr mer til å øke innsatsen for å redde Oslofjorden.

La meg også gi ros til den forrige regjeringen for at den la fram en handlingsplan om Oslofjorden. Den nye regjeringen følger naturligvis opp, og signalene fra Hurdalsplattformen er tydelige. Vi trenger tiltak som reduserer avrenning fra kommuner og fra landbruket. Det må innføres et forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter. Jeg skal innrømme at det i 2021 virker litt rart at det faktisk er lov til å tømme septiktanken i fjorden så lenge du er 300 meter fra land.

Fiskeressursene må forvaltes bærekraftig. Jeg vil derfor sterkt oppfordre miljøvernministeren til å jobbe aktivt med Oslofjorden og minner om at naturen er selve grunnlaget for velferden vår. Derfor er det helt naturlig at vi snakker om både naturvern og kutt av klimagasser i en sammenheng.

Vi har satt oss offensive mål. Utslippene skal ned – 55 pst. reduksjon innen 2030. Det er synd at EU ikke sa ja til Fortums søknad om innovasjonsmidler for å realisere CCS på Klemetsrud. Men når Stortinget nå setter av 15 mill. kr til å fortsette arbeidet med planene for CCS-rensing på Klemetsrud, er det også viktig. Utslipp fra søppelforbrenningsanlegget utgjør 14 pst. av utslippene her i Oslo, 400 000 tonn CO₂ i året. Lignende anlegg med lignende utslipp finnes over hele landet, i hele Europa og i hele verden. Det er ingen overdrivelse å si at verden trenger at vi går foran og realiserer rensing og lagring av CO₂ fra søppelforbrenningsanlegg. Selv om vi skal gjenvinne mer, satse på sirkulær økonomi, jobbe mer miljøbevisst i måten vi lever på, så er det avfall som vi må bli kvitt. Men utslippene som kommer, kan vi gjøre noe med. Derfor er CCS på Klemetsrud viktig, og jeg er glad for at både miljøvernministeren og olje- og energiministeren også er opptatt av dette.

Ove Trellevik (H) [11:33:51]: Petroleumsnæringa er Noregs største og viktigaste næring, og Høgre er oppteke av å sikra stabile og ansvarlege rammevilkår for petroleumsnæringa der lønsemd, føreseielegheit og god ressursforvalting står sentralt.

Høgre meiner næringa må støttast i det vidare arbeidet med leiting etter nye ressursar og gjennom energitransformasjonen som me er i. Gassdelen av petroleumsverksemda vår er sentral i dette. Dersom olje- og gassproduksjon i verda skal reduserast, er det etterspurnaden som må endrast. Det er eit betydeleg meir effektivt klimatiltak enn å flytta produksjonen til andre land. Næringa treng stabile og føreseielege rammevilkår, som gjev aktivitet i heile landet. Tilgjengeleg leiteareal er en vesentleg del av rammevilkåra for næringa. Å utsetja 26. konsesjonsrunde, slik regjeringa no har vorte einig med SV om, skaper alt anna enn føreseielege rammevilkår for næringa.

Energikrisa me opplever i Europa no, viser kor avhengig EU er av norsk gass. I EUs Green Deal er f.eks. hydrogen og ammoniakk løfta fram som viktige element for å integrera ulike energisystem og bidra til CO₂-reduksjon spesielt innan prosessindustri og transport.

Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan såleis bli ein svært viktig faktor i energitransformasjonen i Europa gjennom dei neste ti åra. Det er mange operatørar og interessentar som vart svært skuffa over at det ikkje vart noko av 26. konsesjonsrunde.

Oljedirektoratet såg for seg at det ville vera interesse for fleire blokkar bl.a. i Barentshavet. Goliat-feltet og det nærliggjande Alke-lisensen, som me finn i Barentshavet, og som stort sett inneheld gass og kondensat, inneheld ca. 25 milliardar standard kubikkmeter gass. Det er som kjend eit godt og pågåande samarbeid med ambisjonar om produksjon av blå ammoniakk og naturgass med fangst og lagring av CO₂ i Hammerfest.

På morgonkvisten i dag fekk me høyra at Enova med bakgrunn i budsjettframlegget frå Solberg-regjeringa støttar dette prosjektet med fleire hundre millionar kroner. På Kollsnes i Øygarden kommune byggjast det ein hydrogenfabrikk som skal basera seg på gass frå Troll-feltet. Produksjon av blått hydrogen og blå amoniakk med karbonfangst og lagring er difor ei naturleg vidareutvikling av norsk sokkel. Me høyrde svært lite om dette frå statsråden i innlegget hennar.

Sjølv om det i dag er fleire gode prosjekt som har fått støtte frå Enova, må me innsjå at stopp i 26. konsesjonsrunde gjev stor uvisse og vert eit skot for baugen for mange operatørar. Kva signal er det eigentleg regjeringa no sender? SV seier at det er slutten for norsk petroleumsnæring, og regjeringa avdramatiserer det heile.

Geir Pollestad (Sp) [11:37:13]: Dersom ein har eit knust vindauge, ein stein på innsida og ein flokk ungar som står på den andre sida av det knuste vindauget, og det i den flokken med ungar er ein gut som peikar på alle dei andre og seier «det var dei som gjorde det», då har ein på sett og vis Framstegspartiets rolle i energipolitikken.

Det er alle andre sin feil at straumprisane no er høge. Realiteten er at Framstegspartiet må bera ein betydeleg del av ansvaret for dei straumprisane som me no har. Me hugsar Tord Lien, den tidlegare energiministeren, som var lei av billig straum. Han har no fått det som han og partiet hans ville, for det var dei som endra lova, slik at me kunne få private eksportkablar. Det var med Framstegspartiet i fleirtal at ein utvikla ein ny modell for nettariffar som det same partiet no rasar mot. Dette har vore ei vilja utvikling.

Med denne regjeringa seier me at denne straumprisen er ikkje grei. Difor har me lagt fram kraftfulle pakkar retta mot hushald, mot landbruk og i dag òg mot gartnerinæringa. Dette er mellombelse ordningar. Så registrerer me at Høgre synest det er for seint, men Stortinget gjorde vedtak den 2. desember, og i går kom proposisjonen. Men Stortinget har gjort eit vedtak tidlegare, for den 23. februar i år bad Stortinget den førre regjeringa om å

«(…) umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Regjeringa gjorde ingen verdas ting. Dei kom tilbake til Stortinget og sa at no har kraftprisane sokke. Tenk om den regjeringa hadde gjort det som Stortinget bad om – at me hadde dette arbeidet i botnen. Då ville me ha vore langt betre førebudde.

Så er dette mellombelse tiltak. Difor er eg fornøgd med at Hurdalsplattforma peikar på ei rekkje konkrete ting som vil gjera at straumprisane i Noreg kan halda seg låge, og at dei kan søkka. Difor er òg det budsjettet me behandlar i dag, ein god start på det.

Noreg er historisk bygd på billig straum, og me skal òg i framtida byggja vidare på billig straum.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:40:25]: Energi og miljø er til debatt. Bakteppet av aktuelle kriser og saker understreker kor viktig dette saksområdet er no og for framtida, både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan snakke om å finne balansen mellom natur og energi. Her må vi vite kva vi gjer, ikkje minst til havs.

Høgsterettsdommen i vindkraftsaka på Fosen kom midt i budsjettprosessen vår, og han synest seie mykje om kvar staten Noreg står med tanke på å ta vare på naturareala, Europas siste villmark. Det var vel aldri Stortingets intensjon at marsjordren om å byggje ut meir fornybar energi skulle vere ei fullmakt til konsesjonsmyndigheitene om å bryte menneskerettane. Dette er ikkje ei budsjettsak, men ei alvorleg sak som har med dette området å gjere, og som det er viktig at vi har med oss vidare når vi skal tenkje energi og miljø i framtida. For viss vi skal få ned dei europeiske prisane ved å gire opp fornybar produksjon i Noreg, då må vi byggje vindkraft i fleire etasjar. Vi må rekne på storleikane, og vi må rekne på konsekvensane for naturareal.

Nesten som for å understreke alvoret for norsk natur kom villaksen og villreinen for første gong på lista over trua artar i Noreg, ei raudliste der særleg fuglar og sjøfuglar er ei stor gruppe i tillegg. Arealbruksendring er ei av dei største utfordringane. Her skulle eg gjerne ha sett at vi fekk inn mykje meir midlar i budsjettet for å målrette tiltak for å snu utviklinga både for klimakutt og utryddingstrua artar, og tiltak for å få ei meir forsvarleg arealforvalting i kommunane med tanke på vegbygging og strandsoneforvalting.

SV har stått på i forhandlingane for å få ei betre fordeling, klimatiltak og ei redningspakke for natur. Vi er glade for dei miljøsigrane vi fekk inn i avtalen med regjeringspartia: 450 mill. kr til Enova, 100 mill. kr meir øyremerkte energitiltak i hushalda, 50 mill. kr til å styrke Klimasats til kommunane og ikkje minst dei 120 mill. kr meir til frivillig skogvern. Det er òg meir til miljøkartlegging i havet ved Mareano og til Runde Miljøsenter, som har ei så sentral rolle i å forske på marine område og den økologiske funksjonen deira.

Vi treng ein betre politikk for natur og miljø, men rekninga for dei menneskeskapte krisene kan vi ikkje lenger sende til naturen og næringane som haustar av evigvarande ressursar.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:43:30]: Langs kysten kjører det nå elektriske ferger. Annenhver nordmann som kjøper bil, kjøper elbil. Batterifabrikker inngår nå store leveranseavtaler. Hydrogransatsinger er på frammarsj – 1 mrd. kr fra Enova bare i dag morges. La det ikke være tvil: Dette ville ikke skjedd uten en offensiv klimapolitikk de siste årene. Det hadde ikke skjedd uten Solberg-regjeringens satsing på Enova, uten tydelige klimakrav i offentlige innkjøp og uten et grønt skatteskifte, som Høyre har gått i bresjen for.

Det har ikke vært helt lett for den nye regjeringen å følge opp dette. Først legger de fram en regjeringsplattform som øker klimamålene, men som svekker klimatiltakene. Deretter kommer det et budsjett som kutter mindre klimautslipp enn Solberg-regjeringens budsjett. Så kommer det et budsjettforlik med SV, der statsminister Gahr Støre ganske skråsikkert påstår at de klart kutter mer enn Solberg-regjeringens budsjettforslag, men der regjeringen sliter med å peke på hvilke konkrete nye tiltak som faktisk kutter og monner.

Høyre er opptatt av å se framover. Vi har ikke tid til stor avstand mellom ord og handling. Akkurat nå er det mange muligheter i Norge, og norsk næringsliv må gripe dem før de løper fra oss. Klarer vi f.eks. å skape sirkulære verdikjeder – der det er mer lønnsomt å reparere, gjenbruke, gjenvinne og resirkulere produkter istedenfor å kaste dem – er det ikke bare bra for naturmangfoldet og for å kutte utslipp. Det kan også bli lønnsomme forretningsmodeller i en verden der det er et stort press på naturressurser. Det er ikke bare in med måtehold og moderasjon, du kan også tjene penger på det. Vi trenger egentlig ikke å vente på nye utredninger for å gjøre noe allerede nå. Det ligger mange forslag for en ny, sirkulær økonomi på bordet. Det kan regjeringen følge opp med en gang.

Da jeg var liten, kunne vi fiske i Oslofjorden om sommeren. Nå er torskebestanden på et historisk lavt nivå. Miljøgifter, mikroplast og forsøpling hoper seg opp. Det er bra at vi har begynt å ta grep for å gjøre noe med situasjonen i Oslofjorden, men det minner oss også om at det ikke går an å se klimapolitikk isolert fra natur- og miljøpolitikken i framtiden. Alt henger sammen med alt.

Høyre i regjering la fram et budsjett for å ta vare på mer natur, få bedre kunnskap om arter og økosystem, øke skogvernet og satse på å restaurere natur. Mens vi doblet skogvernet, var det skuffende å se at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i utgangspunktet ønsket å kutte 120 mill. kr i frivillig skogvern. Jeg håper ikke dette er et frampek på hvilken verdi regjeringen tillegger natur framover. Natur har en viktig egenverdi, men bærekraftig bruk av naturen er også helt avgjørende for at vi kan drive næringsvirksomhet om 10 år og om 30 år – enten det er forvaltning av ressurser i hav eller på land.

Overforbruk og sløsing tjener ingen på. Natur må være rammen for all politikk.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:46:40]: Denne høsten har blitt preget av ekstraordinært høye strømutgifter og strømpriser. Bekymringen er stor hos mange, og det er forståelig. De støtteordningene på strøm som regjeringen i samarbeid med SV innfører denne vinteren, er viktige, men de gir ingen varige løsninger for verken husholdninger eller industrien. Vi må sikre at det norske folk har en større forutsigbarhet enn det vi opplever nå. Jeg er derfor glad for at regjeringen setter ned en energikommisjon som kan gå inn i denne problematikken.

Mitt ønske for debatten framover er at vi kan bruke innestemme når denne utfordringen skal løses. For det finnes ikke bare ett enkelt tiltak som vil løse det. Her må det tenkes klokt, og vi må se på handlingsrommet vi har i de ulike avtalene som er inngått. Flere overføringskabler og høye priser på gass og kull i Europa kombinert med lite vind har gjort at Norge har blitt en nettoeksportør av kraft denne vinteren. Sånn kan vi ikke fortsette. Strømmen vi produserer i Norge, bør i størst mulig grad gå til husholdninger og til industri som skaper arbeidsplasser. Tilgang på rimelig og ren kraft har vært og er et av industriens viktigste og fremste konkurransefortrinn, og vi må gjøre alt i vår makt for at det skal være sånn også i framtiden.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er derfor opptatt av å sikre det norske folk og industrien god tilgang på kraft. En stadig større elektrifisering i transportsektoren, eller økt bruk av hydrogen, vil kreve mer strøm, både direkte til lading og indirekte til produksjon av hydrogen. Industrien har signalisert et økt kraftbehov de neste årene, både i eksisterende industri og ny industri, f.eks. batteriproduksjon.

Jeg er derfor glad for at Hurdalsplattformen slår fast at det ikke skal bygges nye utenlandskabler under denne regjeringen. Strøm er et felles gode som vi skal hegne om, og som vi først og fremst må tenke nasjonalt om. Men det handler ikke bare om å hegne om det vi har. Det handler også i stor grad om å øke produksjonen av fornybar kraft.

Mange av løsningene på klimautfordringene ligger i industrien. Da er det viktig at vi sørger for at industrien har god tilgang på rimelig kraft i årene framover.

Siv Mossleth (Sp) [11:49:30]: For akkurat to måneder og tre dager siden fikk vi ny regjering i Norge – en regjering med folk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, en regjering for vanlige folk i hele landet, en regjering som vil utvikle hele landet.

Vi skal ha små forskjeller mellom folk, både sosialt og geografisk. Vi skal føre en aktiv næringspolitikk som skaper nye jobber og kutter utslipp. Vi skal bruke skogen aktivt, både i klimapolitikken og som et nyttig råstoff. Vi skal kunne lade langs veien både i Fredrikstad og i Finnmark. Vi skal ha en rettferdig og samlende klimapolitikk. Vi skal ha en mer restriktiv rovviltpolitikk. Vi skal gi mer makt til de lokale rovviltnemndene, og vi skal sikre nasjonal kontroll over naturressursene.

På framsiden på Hurdalsplattformen er det et bilde av Norge. Det er vann, det er en randsone mot dyrkamark, det er en gård i det fjerne, og det er bjørk, gran og blandingsskog i lia bak gården. Naturen er jo ikke riktig så rå som vi nordlendinger er vant til, vi som har brattere fjell og en fjerdedel av Norges kystlinje, men det er et bilde på naturen og naturgrunnlaget. Det er rammene vi har også for politikken.

Folk i Senterpartiet har stor sans for naturens goder og opplevelser. Vi setter pris på dem som høster og produserer mat til oss. Vi er også mange som plukker bær og sopp og går på jakt. I høst, mens vi ventet på ny regjering og en ny retning for landet, fikk jeg faktisk tid til å være på elgjakt. I valgkampen klatret vi opp på Hamarøyskaftet, invitert opp av Senterparti-ordføreren i Hamarøy. Jeg håper at alle i komiteen som er opptatt av naturen, kommer seg ut og tar minst én natt i naturen i alle årets måneder.

For oss i Senterpartiet er det veldig viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og miljøhensyn, mellom bruk og vern og mellom natur og klima. Men hvordan står det egentlig til med Fremskrittspartiet for tiden, som hele tiden møter seg selv i døren? Hvordan er det å fremme forslag sammen med Miljøpartiet De Grønne i dag, etter å ha vært i høyreregjeringen eller støttet den i åtte år? I valgkampen advarte representanter for Fremskrittspartiet folk mot å stemme på dagens regjeringsparti. Det ble sagt at det var å gi plass til Miljøpartiet De Grønnes og Rødts bakstreverske, ugunstige og kostbare politikk. Nå er det Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt som stadig er bestevenner i Stortinget.

Mona Nilsen (A) [11:53:05]: Tilstanden til den nordatlantiske laksestammen nærmer seg krise. Vi har siden slutten av 1970-årene sett en stor tilbakegang i bestanden av atlantisk laks. Årsaken er sammensatt, men vi vet at rømt oppdrettslaks, lakselus og pukkellaks er de største truslene mot villaksen. Vi ser en del av det samme bildet for sjøørreten, som spesielt rammes av lakselus ute i fjordsystemet.

Den atlantiske laksen er for første gang på rødlisten med kategorien nær truet. Norge har gjennom ratifisering av NASCO forpliktet seg til å bidra til bevaring, gjenoppretting, økning og rasjonell forvaltning av den nordatlantiske laksestammen. Det er viktig at vi klarer å gi et økonomisk løft for bevaring og styrking av bestanden av atlantisk villaks og sjøørret.

I Nordland har vi tre nasjonale laksevassdrag – Vefsna, Ranaelva og Beiarelva. Alle tre vassdragene har vært infisert av gyrosmitte, men nå nærmer de seg friskmeldte. Reetablering av Ranaelva og Beiarelva er gjennomført, mens reetablering av vassdragene i Vefsna-regionen først kan forventes sluttført tidligst i 2025. Fungerende laksetrapper er en forutsetning for å få optimal effekt av de etablerte nasjonale laksevassdragene. Det vil si at før nybygging og restaurering av laksetrapper, er det i realiteten ikke grunnlag for å betrakte disse vassdragene som reetablert. I disse vassdragene arbeides det med planer om restaurering og nybygg av laksetrappene, og de kan også fungere på den måten at man kan fjerne uønsket invadert pukkellaks og ikke minst ta ut rømt oppdrettslaks.

Blant annet Vefsna fikk oppstartsmidler i 2019, og selv om det kom lovnader i statsbudsjettet for 2020, ble deres søknad om midler for 2021 avslått, noe som har ført til store forsinkelser og at arbeidet nærmest har stoppet opp.

Til slutt er jeg svært glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå har en merknad om at bygging og reetablering av laksetrapper i Beiarelva og Vefsna skal igangsettes raskt, slik at vi kan få oppleve elver som yrer av villaks og lokalsamfunn som gir økt bolyst, reiseliv og gode ringvirkninger for næringslivet.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:56:22]: Folk og bedrifter omstiller seg i et rasende tempo for at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser. Men vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste leddet kan ikke og bør ikke være myndighetene. Energikrisen i Europa er et eksempel på at myndighetene må være i forkant av de utfordringene som det grønne skiftet kan gi, og ikke bakpå, som mange har følt at regjeringen har vært denne høsten.

Innen fem år kan kraftoverskuddet vårt være spist opp. Behovet for å bygge ut mer kraft begynner å bli kritisk – for arbeidsplassene til folk, for å holde strømprisene lave og for ny og eksisterende industri. Strømkabler rekker knapt å bli strukket ferdig til lading av den lokale elfergen eller settefiskanlegget. Samtidig må folk få beholde det fellesgodet som sikker tilgang på kraft til overkommelige priser er. Da er det ikke akseptabelt å telle saksbehandlingstiden i NVE i antall år, eller at det skal gå lang tid før man overhodet får tildelt en saksbehandler. Det er en nasjonal strategisk interesse i at myndighetene muliggjør den omstillingen som husstander og bedrifter velvilligst bidrar til.

Under Solberg-regjeringen satte vi ned et hurtigarbeidende utvalg som skal gi løsninger for raskere saksbehandlingstid. Stortingsmeldingen Energi til arbeid er også et viktig rammeverk for å oppnå det målet. Men viktigst: Høyre gikk til valg på å opprette et hurtigspor for industrireising. Dette bør Støre-regjeringen følge opp. Tilgang på rikelig og rimelig kraft er selve grunnlaget for hverdagen vår og for ny industri. Da må vi bygge ut mer vannkraft, også skånsom utbygging i vernede områder.

Når hydrogenfabrikken i Mosjøen skal bygges, må departementene og etatene i staten klare å snakke sammen. De må gi rammevilkårene uten for mye tap av tid. Men husk at også staten konkurrerer med resten av verden når vi skal betjene en industri som hver dag må konkurrere i verdensklasse for å overleve. Selvsagt skal det være demokratisk medvirkning i prosessene – vi skal nå målstreken for grønn omstilling på tid og gi vårt bidrag, men vi skal også sikre befolkningen, bedrifter og norske interesser underveis.

Trine Lise Sundnes (A) [11:59:26]: For oss i Oslo, som har den laveste andelen offentlig ansatte av alle fylker i landet, hvor 75 pst. av alle arbeidstakere jobber i privat sektor, er en økt satsing på grønn industri, endringer i klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak som vil bidra til at Norge kutter utslipp fram mot 2030, godt nytt.

For Oslos mangfoldige arbeidsliv kan man glede seg over en mer aktiv næringspolitikk med dette budsjettet. Det vil komme godt med i de store omstillingene landet står overfor, på vei mot fornybarsamfunnet. Det er gledelig at regjeringen viser så tydelig retning og har ambisjoner for grønn omstilling av næringslivet og tilrettelegging for å mobilisere privat kapital og økte investeringer på fastlandet.

I et makroøkonomisk perspektiv kan sikkert mange i denne salen være enige om at det største hinderet for nødvendig omstilling er økende forskjeller. En rettferdig deling av inntekter, en sterk og rettferdig og omfordelende velferdsstat er og blir helt essensielt for å lykkes. Derfor er også strømforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV så riktig.

I et større perspektiv må det også være lov i et lite øyeblikk å reflektere over: Hvor heldige er ikke vi, som bor i et land hvor staten tar regningen når strømmen blir dyr? Slike muskler har ikke de fleste land i Europa – og heller ikke rygg til å bære det.

Det siste året har med all tydelighet vist betydningen av næringslivet og hvordan næringslivet over hele landet er tett integrert med verden rundt oss. Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang. I en tid preget av global usikkerhet er EØS-avtalen vår trygge havn. For bedriftene i Oslo er tilgangen til EUs indre marked avgjørende. Over 60 pst. av eksporten fra Oslo går til Europa. Denne eksporten genererer alene 70 000 arbeidsplasser. For disse bedriftene betyr EØS-avtalen at de får konkurrere på like vilkår i et stort marked.

Vi vet at markedet eller forbrukerne alene ikke kan fikse klimaet. I Arbeiderpartiet vet vi at vi trenger de store næringene for å ta de store løftene. For en by som Oslo vil forslaget om en ny ordning for grønne vekstlån og økt deltakelse i EUs finansieringsprogram InvestEU være viktig og gi muligheter. En aktiv næringspolitikk, en omstilling som tar partene i arbeidslivet, berørte arbeidstakere og klima og natur på alvor, ja, det er i god sosialdemokratisk ånd – rød nok til å kunne forsvares, grønn nok til å kunne bevares.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:02:38]: Vi fekk lagt fram i vandrehallen framlegget og einigheita mellom regjeringa og SV når det gjeld straumkompensasjonen. Vi sende spørsmål til departementet om kva den endringa på 5 pst., frå 50 til 55 pst., ville bety i praksis. Departementet svara at dei ikkje klarar å svare på det. Då forventar eg at vi, når statsråden er i salen, i løpet av debatten no får vite kva dei 5 prosentane betyr i kroner og øre i eit normalt forbruk på 20 000 kWh for eit normalt hushald. Det er viktig å få fram.

Elles skal eg fremje fire lause forslag i saka. Det er to framlegg som går på innføring av ny modell for nettleige, som var føreslått. Regjeringa pluss SV har sagt at dei ikkje vil innføre denne endringa frå nyttår, så punkt éin, det første framlegget vårt, vil då tydelegvis verte vedteke.

I framlegg nr. 2 går vi inn for å påleggje nettselskapa å ikkje innføre ein ny modell, det å faktisk gjere eit vedtak om å påleggje dei det. Vi har sett i media at det er det enkelte som hevdar at dei vil gjere likevel, så det er eit viktig framlegg.

Framlegg nr. 3 er:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart benytte paragraf 12 i Statnetts konsesjonsvilkår for tilrettelegging av kraftutveksling via utenlands kablene NordLink og North Sea Link med formål om å begrense netto krafteksport for å bedre dagens kraftsituasjon og sikre tilstrekkelig kraftreserver gjennom vintermånedene.»

Det er også en veldig viktig del for å avgrense krafteksporten i den straumsituasjonen som landet er i no.

Det siste framlegget er:

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for utsette næringar som er hardt råka av strømkrisa som kompenserar for dei kraftig auka straumutgiftene. Ordninga skal leggast fram for Stortinget i starten av januar med verknad frå og med påløpte ekstraordinære kostnader frå november 2021.»

Her har ein sagt at det er både landbruk, gartneri og andre som skal kunne kome i denne ordninga med 70 øre, og over det skal dei dekkje inntil 50 pst. Men for både gartneri og andre næringar er det likevel straumprisar som er tre–fire gonger høgare enn normalt, som gjer at det er akkurat like dramatisk som det dei har lagt fram, og som er akkurat like utfordrande for dei næringane. Så det har ikkje endra seg veldig mykje rundt det.

Elles har det ikkje kome så veldig mykje nytt fram i debatten. Det kjem klart og tydeleg fram i debatten at ein tek inn 30–40 mrd. kr meir i inntekter til staten. Det er sånn at ein går djupt ned i lommebøkene til innbyggjarane og næringslivet, tek ut pengane og gjev nokre smular tilbake, og det er det eigentleg heilt spesielt at ein kan gjere. Så vi berre registrerer at sånn er det.

Karianne B. Bråthen (A) [12:05:57]: Dersom vi skal nå klimamålene Stortinget har vedtatt, er vi helt avhengig av å lykkes med en aktiv industripolitikk i nord. I Nord-Norge har vi overskudd av rimelig og fornybar kraft, og det er et fortrinn som gjør nord til en katalysator for å skape nye jobber i møte med den grønne omstillingen. Vi ser nå hvordan bedrifter innen batteri- og hydrogenproduksjon er under etablering en rekke steder i landsdelen. Kraften i disse etableringene er så stor at de har potensial til å endre samfunnsutviklingen flere steder i Nord-Norge. Denne næringsutviklingen kan skape tusenvis av kompetansearbeidsplasser og bidra til mange flere innbyggere i Nordland det neste tiåret. Utfordringen vil kunne bli rekruttering av kvalifisert arbeidskraft snarere enn manglende kompetansearbeidsplasser.

For å sikre at Nordlands-samfunnet kan bli et europeisk episenter for grønn industriutvikling, trenger vi en aktiv stat. En av de tydeligste konklusjonene EU-kommisjonen har gjort i møte med koronapandemien, er behovet for en mer aktiv nærings- og industripolitikk. Det skal vi lære av. Kraften som ligger i et framoverlent næringsliv som ser mulighetene i det grønne skiftet, kombinert med en stat som tør og evner å bruke hele verktøykassen for å gi dem gode rammebetingelser, vil være avgjørende for å skape nye arbeidsplasser i Nordland.

Det er nesten oppsiktsvekkende å se hvor ulikt høyreregjeringen i Norge og den svenske sosialdemokratiske regjeringen har møtt mulighetene i de nye industrietableringene i nord de siste to årene. Jeg er derfor glad for at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen er så tydelig på at vi skal ta aktive statlige grep i nord. Et av målene i nordområdepolitikken er nettopp å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling.

Den kraftforedlende industrien i Mosjøen, Mo i Rana, Sørfjorden, Finnfjord, Meløy og Narvik har alle forutsetninger for å bidra til å nå denne målsettingen. Det at alle disse stedene ligger i nord, er det aller største fortrinnet i møte med det grønne skiftet. Fornybar energi, naturressurser, areal, natur, industrikultur og kompetanse er regionale fortrinn som gjør Nord-Norge høyaktuelt for investorer, industrietableringer og nye arbeidsplasser.

Dersom vi skal nå klimamålene Stortinget har vedtatt, er vi helt avhengig av å lykkes med en aktiv industripolitikk i nord. Da må Nordland være en motor i det grønne skiftet.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:08:49]: I 2017 stranda ein kval utanfor Sotra i Hordaland. Dette var ein gåsenebbkval som var på jakt etter glasmaneter. Då kvalen blei obdusert, var sjokket stort. Me fekk sjå at magen til kvalen var full av plast. Kvalen hadde forveksla plastposar med glasmaneter. Denne kvalen blei over heile verda eit symbol på marin forsøpling.

I november i år fekk eg vera med på premieren til NRK-serien «Plasthavet». Serien gjev oss eit sjokkerande innblikk i plastproblematikken både på land og til havs. Ein skulle kanskje tru at problemet hadde blitt betre sidan 2017, men det har dessverre blitt verre. Hovudpersonen i serien, Kenneth Bruvik, er ein mann med eit ekte engasjement som held merksemda på plastproblematikken levande og dagsaktuell. Kenneth veit kva det er snakk om, for han har oppsøkt og filma fuglefjell dekt av plast og opna fisk og sjøfugl og funne plast i magen på dei. Han viser oss gjennom serien kor stort problemet med plast er.

Me veit i dag at plast ikkje forsvinn, men blir til mikroskopiske partiklar som blir ein del av næringskjeda vår. Konsekvensen av dette veit me mykje om, men ikkje nok. Plast er ein global handelsvare med lange verdikjeder. Det betyr at Noreg ikkje kan løysa dette aleine, men må jobba saman med andre land, med næringslivet og med sivilsamfunnet for å ta viktige grep. Plastforureining er eit globalt miljøproblem som er synleg i ditt og mitt nærområde. Det er nødvendig å fremja meir berekraftige plastprodukt, meir berekraftig bruk av plast og redusera mengda av plastavfall som ikkje kan materialgjenvinnast.

Noreg har gjennom FNs femte miljøforsamling ei sentral rolle, der klima- og miljøminister Espen Barth Eide frå vår eiga regjering er president. Klima- og miljøministeren skal jobba særskilt med plastutfordringane. Noreg skal her ha ei leiande rolle i arbeidet for å få med oss resten av verdssamfunnet og utvikla system for gjenvinning og avfallshandtering av plast.

Plast er ein synleg og usynleg trussel som gjer skade på natur, dyr og menneske. Me må ta ansvar for framtidige generasjonar og for forsøpling som allereie ligg i naturen. Eg vil oppfordra alle til å sjå dokumentaren «Plasthavet» på NRK. Eg ser fram til vidare arbeid og rolla Noreg tek i kampen mot plastforureining.

Arne Olav Haabeth (MDG) [12:12:07]: Vi er i grunnen ganske heldige i dette landet, på mange vis. Verden og Europa er i en reell energikrise, og Norge tjener formidabelt på den krisen. Staten skuffer inn mer penger enn noen gang. Likevel synes det som om vi har problemer med å fordele denne ekstrainntekten til våre innbyggere. Jeg er fortsatt spent på hvordan regjeringens plan for dette faktisk kommer til å være for folk. I denne sal og i mange av debattene handler retorikken stadig vekk om å klippe båndene til våre naboland i Europa. Vi har skyhøye strømpriser, og mange reagerer på det – med rette. Mange sliter, og vil slite, med å betale for sitt strømforbruk. Det må løses.

Jeg tenker at vi alle i denne sal bør sende en tanke til våre naboer i Europa, som nå må betale i dyre dommer for gass som de varmer sine hus med, varmer sitt vann med og koker sin kaffe og mat med, som nå altså må betale enda mer for sin energi enn det vi gjør. Gassen deres koster usedvanlig mye og er en av hovedfaktorene for de nivåene vi ser for strømmen. Dette tjener altså AS Norge formidabelt på – mer enn noen gang. Vi har pengene, vi har de finansielle musklene, vi kan fordele, vi kan utøve solidaritet med dem som sliter i Norge, og vi kan vise solidaritet med dem som sliter i våre naboland. I stedet handler altså mye av debatten om at vi skal kutte utenlandskablene.

Når vi er inne på Europa: EU har allerede varslet en gjennomgang for å se på hvordan gassprisen kan frikobles fra strømprisen. Det er jo ikke direkte intuitivt at den er sammenkoblet. De er altså mer frampå enn oss med å løse krisen vi er i. Løser de dette, løser vi også vårt åpenbare moralske dilemma: at vi tjener oss søkkrike på denne krisen. Det løser oss samtidig fra de enorme merinntektene staten nå får, og som synes så forferdelig utfordrende å fordele.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:14:41]: I dag har endelig klimaet måttet vike litt. Strømprisen er såpass høy at til og med de andre partiene må ta stilling til det. Ellers har jo debatten i denne salen fram til nå handlet om klima, 95–99 pst., uansett hvilket parti som har vært på, bortsett fra Fremskrittspartiet, som forstår at det er mer enn kun klimaet som påvirker hverdagen til folk flest.

Jeg så for et par uker siden at VG tok opp hvilke klimamålsettinger og hvilken klimapolitikk som var mest fornuftig, og som hadde størst sannsynlighetsgehalt og sannhetsgehalt, og det var Fremskrittspartiets. Vi har tatt med skogen, vi foreslår internasjonale kvotekjøp, og vi gjør fornuftige tiltak. For Norge er allerede i veldig bra stand. Vi har allerede 98 pst. fornybar kraft, og vi har allerede en av verdens beste energimikser. Da er det helt meningsløst at vi samtidig er de som skal kutte mest, vi skal ikke ta med norsk skog, og vi skal gjøre det vanskeligst mulig for oss selv.

Konsekvensene ser vi nå. Europa har gått denne veien som veldig mange partier her på Stortinget ønsker. De har faset ut den regulerbare kraften, de har innført meget strenge klimatiltak, og de er nå i en situasjon som er selvpåført, der prisene er skyhøye, og de har en kraftkrise. Det norske folk, og ikke minst Europa, kan prise seg over at de har norsk olje og gass, som Fremskrittspartiet virker å være det eneste partiet som står opp for nå etter at den siste konsesjonsrunden ble avlyst. For hadde de ikke hatt norsk olje og gass, hadde de ikke hatt 25 pst. gass og det energiforbruket de har nå. Norsk gass fortrenger jo også kull, som forurenser vesentlig mye mer enn det som gass gjør i dag.

Strømprisene framover og prognosene fra regjeringen nå i deres egen proposisjon er skyhøye. De estimerer – hentet fra andre kilder, men de må gå god for dem – at strømprisene framover i de sørlige regionene kommer til å ligge på rundt 179 øre per kWh. Hva tror regjeringen og statsrådene som er til stede her i salen i dag, at dette vil gjøre med norske husholdninger, at dette vil gjøre med norsk næringsliv? Norge er i en særstilling. Strøm brukes til så å si alt. Enkelte hus har ikke annen oppvarmingskilde enn strøm. Man kan ikke la strøm være et luksusgode.

Vi appellerer til å stemme for våre gode, løse forslag her i dag. Istedenfor bare å plastre blødningen, arterieblødningen, må vi stoppe den, og så må vi på lengre sikt ha en bedre energipolitikk.

Jeg viser for øvrig til våre merknader i de forskjellige sakene.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:18:06]: Vi har flytta på pengar i budsjetta og konsentrert oss om det for å få eit betre budsjett og ein meir rettferdig del til klima og natur, i eit par månader. Men kva skjer? Kraftprisane flyttar meir pengar enn oss.

Vi har fått til eit bra budsjett, men vi må gjere noko med desse prisane, og vi må gjere det i samarbeid med landa rundt oss, for politikarar i heile Europa sit i krisemøte etter krisemøte for å finne løysingar. Det er faktisk ikkje meir enn eit år sidan det var snakka om 40–50 øre i gjennomsnittspris som høge prisar i dei langsiktige kraftmarknadsanalysane. Slik systemet fungerer, flyt krafta dit ho blir best betalt, og det har Stortinget med veldig mange parti vore med på å få til. Vi har ei energipriskrise i Noreg og ikkje ei forsyningskrise. Mykje tyder på at det vil vere ustabile prisar framover og høgre prisar, og fordi vi bur i eit mørkt og kaldt land og har stort energibehov, slår prisane ekstra sterkt ut i livet til folk her.

SV ynskjer difor at vi skal få ramma inn kraftmarknaden og få ein politikk som gjer at ein skjermar samfunnet mot slike utslag som ein har sett den siste tida. Ein har fått til ei kriseløysing no i lag med regjeringspartia, men i samband med den energimeldinga som vi skal diskutere, må vi tenkje veldig systemkritisk og kome fram med meir varige politiske løysingar. Og med det klimaet som er i Europa no, vil eg tru det her er mange land som også leiter etter slike løysingar som vi kan få til eit samarbeid om.

Det eg tenkjer er veldig viktig i den situasjonen som vi er i, er at vi får gira opp satsinga på enøktiltaka skikkeleg. I samband med budsjettet var det viktig for oss å auke summen til bruk i Enova, både til ny teknologi og ei kraftfull satsing på enøk i bygningar og private hushald, noko som regjeringa Solberg så å seie hadde fjerna. Den delen av elavgifta som hushalda betaler inn, skal gå ut igjen til energitiltak i hushalda. I vårt alternative budsjett har vi sett av 800 mill. kr for å få gjort meir der, og vi fekk inn 100 mill. kr meir til hushalda i budsjettavtalen.

Ved å utnytte vasskraftverka våre betre og få ut potensialet for enøk kan vi gjere oss mindre sårbare for prissvingingar og unngå å bruke enorme naturareal til vindkraftverk. Den mest miljøvenlege energien er den energien vi ikkje bruker.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:21:27]: Olje- og gassindustrien skal utvikles, ikke avvikles, har Senterpartiet og Arbeiderpartiet slått fast i Hurdalsplattformen. Det er egentlig ganske utrolig at det er nødvendig å presisere, men sånn har det altså blitt. Petroleumsnæringen er en viktig næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til landet vårt, og dersom klimamålene skal nås, må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Det er helt klart noe vi må samarbeide om.

Utslippene skal ned på norsk sokkel. Faktum er at norsk olje- og gassnæring allerede er godt i gang med den omstillingen. Den kompetansen som petroleumsnæringen har opparbeidet seg over år, er nøkkelen for å få til det grønne skiftet. I Agder innehar vi stor kompetanse innenfor offshore, sjøfart, leverandørindustri og prosessindustri. Og når jeg besøker den industrien, blir jeg optimistisk, for disse miljøene er med på å utvikle den nye teknologien vi trenger – ny teknologi som vi er helt avhengig av i det videre arbeidet med det grønne skiftet.

Jeg er derfor glad for den økte bevilgningen på 300 mill. kr for å styrke Enovas aktivitet rettet mot omstilling i næringslivet. Og Enova er et viktig virkemiddel som blir kraftig styrket, for både teknologiutvikling, elbilladere og ikke minst enøktiltak.

På samme måte som Enova har bidratt til omstilling og utvikling i industrien, skal Bionova bidra til landbruksnæringen og omstillingen der. Den satsingen som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV landet i budsjettforhandlingene, er godt nytt for landbruket. Jeg er spesielt glad for at tiltak skal innrettes slik at de gir bønder med alle typer driftsstørrelser og driftsformer en reell mulighet til å motta midler til klimatiltak på sin gård. Det er viktig for Agder-landbruket, det er viktig for landbruk i hele landet, og det er viktig for matproduksjonen.

Siv Mossleth (Sp) [12:24:12]: Faren min var en notorisk laksefisker og sto i elva både morgen og kveld, innimellom at han jobbet på verftet Drageslipen. Han sendte inn skjellprøver, og vi spiste røkt laks, kokt laks, stekt laks og fiskesuppe. Det er veldig viktig at vi har en god forvaltning av arter vi har et spesielt ansvar for, som villaksen. Den kom på rødlista i år. Derfor er det veldig gledelig at det er full enighet i komiteen om at bygging og restaurering av laksetrappene i Beiarelva og Vefsna må raskt i gang. Det er en klar bestilling.

Det vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen – fire nye lakseførende mil bare i Beiarelva – samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang. Begge elvene er nasjonale laksevassdrag som munner ut i nasjonale laksefjorder. Dette er vern gjennom bruk i praksis. Tiltakene er bra for villaksen, for folk og for næringslivet i distriktene – vinn-vinn-vinn.

I denne saken har kommunene Beiarn, Grane, Hattfjelldal og Vefsn jobbet bra sammen med lokale og nasjonale interesseorganisasjoner for å få satt søkelys på saken. Nordland fylkesting har også enstemmig uttalt seg, så det er ingen tvil om at dette er en etterlengtet prioritering.

Pukkellaksen har blitt en utfordring i flere vassdrag, og for å begrense antallet vil det kreve stor innsats de kommende årene. Handlingsplanen mot pukkellaks inneholder tiltak for å hindre pukkellaks i å gå opp i elvene. For eksempel i Finnmark er det snakk om flyteristfeller i munningsområdene i en rekke elver.

Vi må også styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, bl.a. gjennom krav til minstevannføring. Det er ikke greit i dagens situasjon at både laks og lakseyngel fryser bort i Skjoma i Narvik fordi det ikke ble satt krav til minstevannføring i konsesjonsvilkårene i 1969. Det er over 50 år siden, og situasjonen for villaksen har endret seg. Vi må ta bedre vare på artens naturgrunnlag. Hensynet til laksen må styrkes når konsesjonsvilkårene revideres.

Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, bl.a. beiteområder og slåttemark. Selv områder som mange vil se på som uberørt natur, er noens utmark. Ofte har det vært hugget i området før. Det mange kaller villmark, er noens boplass, utslått eller beiteområde.

Mani Hussaini (A) [12:27:30]: Årets stortingsvalg ble et klimavalg og resulterte i en ny Arbeiderparti–Senterparti-regjering. Velgerne sa tydelig nei til høyreregjeringens ikke-eksisterende klimapolitikk. Men velgerne sa også nei til klimapolitikk som er moraliserende, usosial, som straffer vanlige folk, og som legger ned arbeidsplasser i Norge. Velgerne sa derimot ja til en klimapolitikk som kutter utslipp, skaper jobber og er sosialt rettferdig. Derfor er jeg veldig glad for at Hurdalsplattformen legger opp til nettopp det.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har i budsjettenigheten med SV levert tidenes grønneste klimabudsjett. Det får i dag flertall her i salen. Vi skal de neste ni årene kutte norske utslipp med 55 pst. Det gjelder hele økonomien og er langt mer ambisiøst enn det den forrige regjeringen gjorde. Det er en formidabel utfordring som vi har gode muligheter til å lykkes med. Utslippskutt skal være kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping. Norge skal igjen bli en eksportnasjon.

Vi skal – i motsetning til den avgåtte regjeringen – føre en aktiv næringspolitikk og satse på områder som karbonfangst, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart og andre fornybare næringer. Jeg er veldig glad for at regjeringen styrker Enova det kommende året. Det er en økning på 750 mill. kr, som bl.a. vil gi utslippskutt, teknologiutvikling og omstilling i næringslivet. Vi skal bygge hurtigladestasjoner over hele landet, og vi skal gjeninnføre støtte til husholdningene, slik at de også kan være med på det grønne skiftet.

Når vi nå er på slutten av debatten, har jeg særlig lyst til å trekke fram Fremskrittspartiets anmodning om ikke å henge seg opp i det som har skjedd de siste åtte årene. Representanten Frank Edvard Sve fra Fremskrittspartiet nekter å forholde seg til de siste åtte årene. Han maner salen til ikke å se bakover. Det skjønner jeg veldig godt, for Fremskrittspartiet i posisjon har lite å være stolt over. Her er en liten påminnelse:

• Elavgiften har økt med 50 pst. de åtte årene Fremskrittspartiet var i posisjon, og momsen har ikke blitt rørt.

• De siste ukene har Fremskrittspartiet foreslått en engangsutbetaling på 4 000 kr i desember, men hva vil Fremskrittspartiet gjøre i januar, februar og mars?

• Og selv om jeg vet at det smerter alle representanter fra Fremskrittspartiet å høre det, må jeg gjenta det: Tidligere olje- og energiminister Tord Lien, fra Fremskrittspartiet, hadde som politisk ambisjon å øke strømprisene. Da er det bare å gratulere Fremskrittspartiet. Endelig har partiet fått til noe – dessverre.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:30:44]: Det er flere ting i denne debatten som trenger påtale. Jeg vil starte med Rødt, som er så redde for utenlandskabler og at det importerer høye priser, men vi har altså importert priser fra Europa de siste 25 årene gjennom den nordiske tilkoblingen. Norden er altså koblet til resten av Europa. Man trenger ikke late som noe annet. Prisene har ligget lavere enn i resten av Europa, men har fulgt svingningene i f.eks. Tyskland de siste 25 årene. Man kan lure på om Rødt egentlig ønsker å kutte de nordiske kablene til Norge, kombinert med at de overhodet ikke vil bygge ut ny fornybar kraft. Da ender vi opp som et tidligere kommunistisk østblokkland: Vel, nå er strømmen borte et par dager, sånn er det bare, men i det minste fordeler man elendigheten likt.

Denne høsten har vi hatt en stor debatt om veldig kortsiktige tiltak over tre måneder. La oss heve blikket: Hva kan vi gjøre for faktisk å få strømprisene varig ned og god strømforsyning i Norge over tid? Da er det tre ting som virkelig monner, og som virkelig er strategisk og viktig for Norge.

For det første er det havvind, som kan utløse enormt mye ny fornybar kraft. Men denne debatten viser at regjeringen er fullstendig lammet av uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om hybridkabler. Jeg håper vi får en avklaring i mars, som Stortinget er lovet.

For det andre: Når forsyning av naturgass til våre allierte i Europa trues med militær konfrontasjon og å destabilisere energimarkedet i Europa – med store konsekvenser for oss – velger regjeringen å skrote 26. konsesjonsrunde, som nettopp kunne ha avdekket drivverdige gassforekomster i Barentshavet.

For det tredje: Det er dessverre sånn at venstresiden og regjeringen ikke ønsker å bygge ut ny vannkraft, noe som hadde tjent Norge veldig godt, og som vi i denne situasjonen er nødt til å gå inn på. Så regjeringen og venstresiden har mye å svare for i energipolitikken på litt sikt.

Sofie Marhaug (R) [12:33:20]: Det passer veldig bra at jeg får ordet rett etter Thorheim, og det kan høres ut som at representanten Thorheim ikke har lyttet til innleggene mine i dag. Rødt er ikke imot utvekslingskablene som eksisterer fra før; vi er imot de nye eksportkablene. North Sea Link fungerer i praksis som en ren eksportkabel.

Jeg gjentar – som jeg sa tidligere i dag – at vi i praksis har hatt forsyningssikkerhet for energi siden 1993, og det er på grunn av de nordiske utvekslingskablene. Hvis representanten fra Høyre ikke har fått det med seg, er det et annet prisområde enn de nye utenlandskablene og de prisområdene som de kobler oss til. Man skulle tro at et parti som Høyre, som er opptatt av markedet, fulgte med på hvilke prismekanismer som er i markedet. Saken er: Sammen med hjemfallsretten og offentlig eierskap har denne utvekslingen med de nordiske landene, som har lave og stabile strømpriser, sikret billig strøm til både husholdninger og norsk industri. Det er bra.

Energi er et grunnleggende behov. Noen, om ikke alle, vil si at det er en menneskerett. Det at vi har hatt tilgang på ren, billig kraft for industrien til den kraftforedlende produksjonen, er miljøvennlig. Et aluminiumsverk, som trenger omtrent like mye kraft som en mellomstor norsk by, og som får ren kraft levert nært, er faktisk noe av den mest miljøvennlige produksjonen som finnes. De nye kraftkablene og en omlegging til stadig mer eksport – gjøre Norge til en råvareprodusent – truer den miljøvennlige industrien som vi har bygget landet på. Derfor er jeg skuffet over at regjeringen viderefører energipolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet. Det som er nytt med energipolitikken de siste årene, er de nye utenlandskablene, som ikke er utvekslingskabler, men som er eksportkabler.

Det som skjer da, er at vi importerer europeiske strømpriser fra land som har mye høyere strømpriser enn oss selv. Det hjelper oss ikke i overgangen til et mer fornybart samfunn. De eneste som vinner det kappløpet på kort sikt – som jeg har sagt tidligere i dag – er olje- og gassnæringen. Det er de som kan stå i det løpet. Den kraftforedlende industrien og den miljøvennlige industrien blir de store taperne.

Ola Elvestuen (V) [12:36:32]: Vi nærmer oss slutten av diskusjonen. Først: Det er egentlig representanten Hussaini jeg tar ordet for. Han ga det vanlige bildet av at forrige regjering ikke gjorde noen ting, og at det nå er en helt ny tid, med klimapolitikk som skal komme framover. Da tror jeg man skal minne om at skal vi nå klimamålene våre, er det én ting som er helt nødvendig, og det er samarbeid. Det vil si at den regjeringen som nå har tiltrådt, skal være veldig glad for det som har blitt gjennomført av forrige regjering – ikke bare at utslippene går ned og har gjort det de siste årene, men også det som er bygget opp, enten det er innenfor Enova, miljøteknologiordningen eller Nysnø. Man har område etter område hvor det er forsterket, hvert eneste år, og som denne regjeringen nå kan bygge videre på. Man må ha samarbeid, og sånn må det være i alle land, og at man ikke har de store skiftene etter et valg, men at klima- og miljøpolitikken faktisk drives framover – med ulikhet, men det må drives framover.

Samarbeid i Europa: Som jeg også nevnte i mitt innlegg tidligere, var det kanskje viktigste vedtaket forrige regjering fikk på plass, og som Stortinget sluttet seg til, klimaavtalen med EU. Den innebærer en forpliktelse som enhver regjering og ethvert flertall må følge, med et klimabudsjett for hvor mye vi kan slippe ut hvert år fram til 2030, og vi må ha tiltakene for å nå dem. Så det er et samarbeid i Europa som vi er en del av. Jeg er også glad for at vi har på plass de utenlandskablene som er kommet, for vi må ha et samarbeid for å få ned utslippene – ikke bare hos oss, men også ellers i Europa.

Og det er utvekslingskabler. Det er det det er nå, og det er det det vil forsterkes som i årene framover. Det vil være med på å holde også våre priser nede i perioder. Det er først og fremst været som gjør at det nå er veldig høye priser. Det kan også endre seg, men det vil være med på å få ned utslippene raskere i Europa. Det er slett ikke sånn at dette er en slags støtte til olje- og gassindustrien. Tvert imot, det gjør at Europa, med sin grønne nye deal, lettere når sine mål, også i samarbeid med oss.

Så skal jeg til slutt ta en liten stemmeforklaring. Jeg må si jeg har vært bekymret for det kuttet som ble foreslått i tildeling til skogvern. I budsjettene de siste åtte årene har vi laget rundt 460 nye verneområder for vern av skog, produktiv skog, og det har vært drevet i budsjettprosessen. Framover mener jeg det må drives med en større plan, så jeg varsler fra Venstres side at vi vil stemme for forslag nr. 8, om en plan for 10 pst. skogvern innen 2030.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:40:09]: Jeg skal snakke om litt forskjellig, om klima generelt, om generell energipolitikk, men jeg begynner med å ta tak i det representanten Hussaini fra Arbeiderpartiet kom med. Han snakket om at man ikke vedkjenner seg det man har gjort, og at det som har skjedd før, ikke har noe å si, og at vi ikke har noen forslag. Det er med respekt å melde vrøvl. Vi har kommet med mange konkrete forslag. Det mest konkrete, og som hadde gitt folk penger før jul, i motsetning til det man får her nå – hvis forslaget til strømstøtte vedtas i dag, det gjenstår å se om det blir ferdig – er 4 000 kr til hver husholdning. Så har vi foreslått noe som ville virket for alle, og det er å fjerne momsen. Det har vi foreslått for november, desember, det samme for elavgift, og vi har foreslått det samme for 2022.

Strømprisene er skyhøye. Prognosene regjeringen lener seg på, viser at strømprisene kommer til å være skyhøye. Så det vi også har foreslått, og fremmet mange forslag om, bl.a. et Dokument 8-forslag som skulle hastebehandles her i Stortinget, er å se på eksport av kraft i forhold til beredskapshensyn. Vi fikk ikke flertall for hastebehandling, så i dag har vi fremmet et løst forslag om å bruke § 12 i Statnetts konsesjonsvilkår for utenlandskablene for på grunn av allmenne hensyn å redusere eksporten.

Det er helt riktig at de 17 kablene som er der, har tjent oss vel tidligere, men de to siste kablene har en meget, meget stor kapasitet, og de er nå tilknyttet land med en meget, meget dårlig energipolitikk. Dette er land som NVEs prognoser viser at kommer til å ha kraftunderskudd i 2025. Med andre ord er det ikke mye å hente fra dem. De har kraft som produseres når det blåser, og når solen skinner – ikke når vi trenger den. Vi har kraft de trenger, og vi har regulerbar kraft som de kjøper fra oss når de behøver det. Med andre ord: Vi bringer gull til bordet, og vi får gråstein tilbake. Det er grunnen til at det ikke er noe gunstig å gå direkte etter Europa med energi- og klimapolitikken vi ser i dag, for Europa er på villspor.

Tyskland skal ha 80 pst. fornybar energi i sin kraftmiks i 2030. Det er 80 pst. variabel energi. Hvis de ikke får kraft fra alle naboland, og suger de nabolandene tomme for kraft, kommer de til å oppleve enda mer blackout enn det de gjør i dag. For det er et faktum: Som et land i tredje verden må Tyskland sjalte ut industrien i dag. Det er ikke akseptabelt.

Nikolai Astrup (H) [12:43:33]: Jeg skal forsøke å unngå å bruke ordet «vrøvl» fra talerstolen.

Representanten Pollestad hadde et innlegg tidligere i dag hvor han mente at de høye strømprisene vi ser nå, er et resultat av en villet utvikling. Han henviser til en åtte år gammel uttalelse fra Tord Lien, som var sagt i en helt annen sammenheng og var et resultat av en situasjon som vi sto i den gang, der Senterpartiet også delte situasjonsbeskrivelsen. Vi var i en situasjon der stortingsflertallet så seg nødt til å inngå en avtale om grønne sertifikater med Sverige for å subsidiere ny kraftproduksjon. Det å komme trekkende med at det prisbildet vi ser nå, er en villet utvikling, mener jeg rett og slett er veldig ugreit – for å holde meg til parlamentarisk språkbruk. For det har vært bred enighet om det energisystemet som vi har bygget, mellom nesten alle partier som sitter i denne sal, helt fra Senterpartiets Eivind Reiten liberaliserte kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet. La oss minne om dette: Strømprisene var i snitt høyere fra 1980 til 1990 enn de har vært fra 1990 til 2020. Det kraftsystemet vi har bygget, har tjent Norge veldig, veldig godt.

Så står vi nå i en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Derfor snakket jeg i mitt innlegg om at vi må holde hodet kaldt, altså ikke kaste vrak på det systemet vi har bygget opp, men samtidig holde hjertet varmt og ta vare på dem som nå sliter med å betale regningen.

Det er verdt å minne om, når disse utenlandskablene går igjen og igjen – eller mellomlandsforbindelser, som jeg liker å kalle dem – at beredskap handler om to ting. Det handler også om muligheten til å importere kraft når vi trenger det. Det var slik at det var Senterpartiet – og jeg henvender meg nå til representanten Pollestad – som inngikk avtale om å bygge disse to nye utenlandskablene, og så var det en regjering som kom etterpå, som da ga konsesjon til de samme kablene, men det var altså bred enighet om at dette var fornuftig. Og det var jo ikke slik at vi satt i denne sal og gjorde analyser av hvilken effekt dette ville ha på strømprisen. Nei, vi brukte de beste fagfolkene som vi har tilgjengelig til den slags, til å regne på effekten av dette, og de regnet på det over en 30-årsperiode.

Det er hevet over enhver tvil at det er de skyhøye gassprisene og de høye CO₂-prisene som er årsaken til at vi er i den situasjonen vi er i nå. Og vi har altså – heldigvis – langt lavere strømpriser enn det man har i andre europeiske land.

La oss ikke beskylde hverandre for at det prisbildet vi ser nå, er en villet politikk. Det er ingen i denne sal som ønsker den type strømpriser som vi har nå. Å påstå noe annet mener jeg bare bidrar til å besudle debatten.

Geir Pollestad (Sp) [12:46:52]: Det kunne ha vore freistande å kommentera førre innlegg, men faren for å fortapa seg i uparlamentariske uttrykk ville ha vore svært stor, så eg trur eg skal snakka om olje- og gasspolitikken, som eg meiner får for lite merksemd i denne salen. Me snakkar for lite om olje- og gasspolitikken når me behandlar statsbudsjettet.

I oktober selde Noreg gass for 72 mrd. kr, og me selde olje for 32,7 mrd. kr. Det er av ein total eksport den månaden på 156 mrd. kr. To tredelar av eksporten vår var olje og gass.

Så vil eg sjå litt på SVs alternative program. Eg kunne ha brukt andre parti òg, men dei skriv: «Det norske oljeeventyret har vært viktig for vår felles velferd» – har vært viktig. Det norske oljeeventyret er heilt avgjerande for velferda vår og vil òg vera det i åra som kjem. Det er ikkje eit tema me skal omtala i preteritum.

Det står òg: «men nå har vi blitt for oljeavhengige» – igjen eit sitat frå SVs alternative budsjett. Eg meiner ikkje å hengja ut SV, for eg trur dei meiner det, men både SV og Miljøpartiet Dei Grøne bruker i sine alternative budsjett 50 mrd. kr meir frå olje- og gassektoren enn det regjeringa gjorde i sitt forslag. Difor er det så viktig at me skal utvikla og ikkje avvikla oljenæringa.

Men det som kanskje er verre for oljenæringa enn å ha fiendar, er å ha dårlege vener. Framstegspartiet er ein sånn ven. I valkampen vart det lagt fram forslag om å endra oljeskatten. Ein kan diskutera «timingen» på det, men Framstegspartiet såg moglegheita til å skåra billege politiske poeng. Det må jo vera litt flaut når Norsk olje og gass går ut og seier at denne endringa er grei, og likevel hyler og skrik Framstegspartiet.

Det same opplevde me for så vidt i salen i dag med representanten Trellevik, som framstiller det som at det er ei krise at det ikkje vert ein 26. konsesjonsrunde i 2022. Eg trur veldig få hadde forventa at det skulle verta ein 26. konsesjonsrunde i 2022, og for selskapa vil det som ligg i dei såkalla TFO-rundane vera viktigare.

Me som er glade i oljenæringa, skal stilla krav til oljenæringa. Me skal stilla krav om kutt, men me må òg ta ansvar, for den store utfordringa for norsk olje- og gassindustri er å sikra at dei som skal jobba i den næringa om 20, 30 og 40 år, no vel å ta ei utdanning som er relevant for ei framtid innanfor norsk olje- og gassnæring.

Terje Aasland (A) [12:50:07]: Debatten går mot slutten, og jeg skal prøve å ikke oppildne til ytterligere debatt. Jeg tror kanskje energi- og miljøkomiteen trenger å avrunde debatten på en måte.

Det er ingen tvil om at de store oppgavene i vår framtid ligger innenfor energi- og miljøområdet. Jeg sa i sted at disse fire årene kanskje er de viktigste i dette århundret med tanke på det vi nå skal gjennom. Og det er virkelig store oppgaver: Å kutte klimagassutslippene fram til 2050, bli klimanøytrale, kutte med 55 pst. til 2030. Vi skal kanskje skape 1 million nye jobber fram til 2050. Vi må øke eksporten fra fastlandsindustrien betydelig og forberede oss på at olje- og gassindustriens betydning i norsk økonomi avtar. Vi må også fram til 2030 kanskje etablere så mye som 40–50 nye TWh i kraftproduksjonen for å klare oppgavene med det grønne skiftet og legge til rette for ny verdiskaping.

Da er det et vesentlig ord som Ola Elvestuen tok opp, dette med samarbeid. Brede løsninger og forutsigbarhet er ganske vesentlig. Da bekymrer det meg at noen har ønske om å polarisere denne debatten – kanskje mer enn nødvendig, for jeg mener at det i utgangspunktet er en ganske stor og bred samling i midten. Men ytterpunktene, sånn de framstår i denne salen, er i ferd med å tiltrekke seg hverandre. Jeg har observert at det har oppstått nærmest et nytt kjærlighetsforhold mellom Fremskrittspartiet og Rødt. Det er ganske skremmende når – hva skal jeg si – nasjonalistiskkonsentrerte krefter opptrer så samlet som de gjør i denne debatten. Det synes jeg er skummelt, men jeg håper at de som er uavhengige av de to partiene, ennå kan stå sammen og fortsatt lage brede løsninger som bygger Norge videre, og som gjør oss i stand til å ta fatt på nye muligheter med et langt mer kraftfullt framtidsblikk enn de to partiene faktisk vitner om.

Historien vår viser jo at hadde vi valgt Fremskrittspartiets løsninger, hadde Norge vært fattigere. Hadde vi valgt Rødts løsninger, vet jeg knapt nok hvor vi hadde vært. Jeg kan vel avslutningsvis replisere til representanten Sofie Marhaug at hvis Rødts løsninger for kraftpolitikken hadde dannet grunnlaget for vekst og verdiskaping, eller hvis Røds politikk hadde skapt grunnlaget for hvordan en skal tiltrekke seg verdiskaping i Norge, hadde det ikke vært mye verdiskaping igjen i Norge, med den tilnærmingen som Rødt har i sine programmer.

Når vi skal løse de store framtidsoppgavene i tiden framover, håper jeg virkelig at vi samler oss om brede, gode løsninger som faktisk bygger muligheter og gjør at vi kan kutte klimagassutslipp, skape nye jobber, etablere ny kraftproduksjon og ikke minst tiltrekke oss investeringskraft i mange av de industribedriftene som vi er så glad i.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:53:30]: Jeg skal forholde meg til parlamentarisk språk denne gangen, selv om jeg trodde jeg gjorde det i sted også. Det er litt interessant å se representanten Aasland si at han ikke vil polarisere, og så komme med en del karakteristikker av meningsmotstandere.

Det som er saken, er at man i stor grad har vært enige om hvor vi skal, men når vi er på feil vei, må vi endre kursen. Selv ikke et oljesmurt maskineri hjelper oss hvis vi går på skjær, og det er der vi er på vei hvis vi følger blindt etter Europa, med deres klima- og energipolitikk.

Det jeg egentlig kom for å si nå, var at vi er nødt til virkelig å få fortgang i løsninger for små og mellomstore bedrifter, restauranter og andre bedrifter som sliter. Så jeg håper at en strømstøttepakke til dem kommer så fort som mulig, for sånn det er nå, er husstrøm dyrere enn husleie for disse bedriftene.

Lars Haltbrekken (SV) [12:54:46]: Jeg har lyst til å snakke om en juvel i norsk miljøpolitikk, en juvel som kanskje ikke er så godt kjent, for den har vært veldig vellykket. På 1990-tallet og tidlig 2000-tall slet Norge med å innfri sine internasjonale forpliktelser om å kutte utslipp som førte til sur nedbør. SV fikk tidlig på 2000-tallet gjennomslag for å opprette det som i dag er kjent som NOx-fondet. Det er et samarbeid mellom regjeringen og næringslivet, hvor næringslivet forplikter seg til å kutte utslipp av nitrogenoksider som gir oss sur nedbør. Gulroten for dem er at så lenge de holder seg til avtalen og kutter utslippene i tråd med den, slipper de en NOx-avgift. Når jeg sier at dette er en juvel i norsk miljøpolitikk, er det fordi dette viste seg å fungere. Dette gjorde at Norge overoppfylte sine internasjonale forpliktelser om å kutte utslipp som førte til sur nedbør.

I budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene nå i høst har vi lagt grunnlaget for en ny juvel i norsk miljøpolitikk. SV har fått gjennomslag for at man skal se på en tilsvarende ordning for oljeselskapene når det gjelder å kutte utslipp av klimagasser. Regjeringen blir nå pålagt å utrede en klimaavtale mellom regjeringen og oljeselskapene som skal kutte utslippene. SV mener at oljeselskapene må ta det samme ansvaret som alle oss andre og kutte utslippene med 55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990. Gulroten vi tilbyr dem, er at de skal få slippe en økt CO₂-avgift. De pengene skal de da i stedet kunne bruke selv til å sørge for kutt i utslippene av klimagasser fra oljeselskapene. Sånn kan vi få fart i klimakampen og arbeidet med å kutte utslippene.

Det gledelige er at oljeselskapene selv og næringslivet selv har bejublet denne ideen. Vi ser nå fram til at regjeringen raskt kommer i gang med dette arbeidet, sånn at vi neste år kan ha inngått en sånn avtale med oljeselskapene og sikre utslippskuttene framover.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:58:05]: Grunnen til at vi er skeptiske til å fortsetje olje- og gassleiting, er nettopp det at Klimapanelet og IEA har sagt at no kan vi ikkje ta opp meir. Det er det som er bakgrunnen. Då må vi forhalde oss til den kunnskapen på ein ansvarleg måte. Dessutan er det sånn at før eller seinare blir det tomt, og viss vi skal fortsetje med den olje- og gassutvinninga vi held på med no, når skal dette flyet lande då? Vi må begynne å lande det, vi må begynne å ta vare på anna type verdiskaping. Møbelindustri, ferdigvareindustri – vi kan halde på med mykje som er god industri, utan at det nødvendigvis er direkte oljebasert.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:59:12]: Den norske stat vil tjene mellom 30 mrd. kr og 40 mrd. kr på å flå norske innbyggere på strømprisen. Så er det lansert et forlik her i dag der man skal bruke 6–7 mrd. kr og betale tilbake til norske husholdninger, først og fremst bostøtte og sosialhjelp.

Fremskrittspartiet har stilt spørsmål til departementet om hva dette vil bety for norske strømkunder. Hva vil det bety for norske familier å gå fra 50 pst. til 55 pst.? Vi får tilbakemelding om at det kan ikke departementet svare på. Jeg reagerer sterkt på det, og jeg forventer å få et svar fra statsråden etter mitt innlegg om hva dette faktisk vil bety. Det er oppsiktsvekkende hvis regjeringen har inngått en avtale uten å vite hva dette vil innebære.

Jeg registrerte at representanten Aasland var innom at det var et kjærlighetsforhold mellom Rødt og Fremskrittspartiet. Jeg kan forsikre om at det aldri vil være noen kjærlighet fra Fremskrittspartiet til kommunister, verken nå eller før – i motsetning til Arbeiderpartiet, som vel har mer å svare for når det gjelder akkurat det, historisk.

Så til nettleien: Vi har lest i mediene om innføringen av rushtidsavgift på strøm, og det Energi Norge sier om hva som ikke er mulig å få til i praksis. Jeg vet det har vært etterlyst et svar fra statsråden fra talerstolen om hvorvidt dette stemmer. Betyr det at Stortinget inviteres til å fatte et vedtak som ikke lar seg gjennomføre? Jeg vil gjerne ha en forsikring fra statsråden om at regjeringen faktisk kommer til å gjennomføre det og sørge for å stoppe det faktum at norske strømkunder skal bli straffet for å leve et helt normalt liv – dusje om morgenen, lage middag midt på dagen – og at man slutter å oppfordre befolkningen til å vaske klær midt på natten, som i verste fall kan være brannfarlig.

Jeg må si at jeg nå forventer at statsråden kommer på talerstolen og gjør rede for dette før denne debatten er over, for ellers ser jeg ikke helt hvordan vi skal kunne være med på å vedta noe som vi ikke har fått svar på hva vil bety for norske strømkunder.

Sofie Marhaug (R) [13:02:09]: Rødts energipolitikk, som handler om å ta politisk kontroll og styring over kraften til beste for både norske husholdninger og industri, er faktisk god, gammeldags sosialdemokratisk politikk. At Arbeiderpartiet har forlatt denne politikken som de har stått for historisk, er trist, og særlig trist er det jo for Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets velgere. Hvis Arbeiderpartiet hadde ønsket seg mindre polarisering, kunne de ha samarbeidet med Rødt om å få politisk kontroll og styring, slik at vi får rimelige priser på kraft, både for norske husholdninger og for norsk industri. Og at Fremskrittspartiet legger seg tett på Rødts politikk – på Rødts sosialdemokratiske politikk, som jeg vil si at det er i denne saken, historisk og reelt sett – får stå for Fremskrittspartiets regning. At de blir sosialister i opposisjon, får stå for Fremskrittspartiets regning.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:03:33]: Det er ikke mitt ønske å forlenge en debatt som har pågått lenge, men når representanten Pollestad fra Senterpartiet kommer med det som helt klart er usannheter fra talerstolen, så må det rettes opp. Jeg har forståelse for at representanten Pollestad kanskje er fersk i finanskomiteen, men det er altså en blank løgn at vi i SV har brukt vesentlig mer oljepenger i vårt alternative budsjett. Tvert imot har vi hvert eneste år mens vi har vært i opposisjon, brukt mindre oljepenger enn den forrige regjeringen, og vi legger oss på samme nivå i år. Vi har også vist gjennom budsjettforlikene i høst at vi står ved at oljepengebruken bør ned, og at vi heller bør øke inntektene til fellesskapet gjennom mer omfordelende skattlegging. Hvis man derimot har lyst til å se oljepengebruk, kan man jo ta en titt på Senterpartiets siste alternative budsjetter, som har gode eksempler på sådant.

Når vi først snakker om pengebruk, tenker jeg at det er interessant å komme til et av de andre momentene i Pollestads innlegg, nemlig det forliket som ble inngått på Stortinget i fjor knyttet til oljeskatteregimet. Det er fortsatt komplett uforståelig for meg at stortingsflertallet der vedtok endringer i oljeskatteregimet som rent faktisk innebærer skattesubsidier til oljen på over 10 mrd. kr. Hvis man har lyst til å se bakgrunnen for at SV mener at norsk økonomi er blitt for oljeavhengig, kan man se det her. Det gir altså ingen mening at partier som ellers vil smykke seg med å være både ansvarlige og positive til markedskreftene, mener det er naturlig at staten går inn og gir skattekutt når oljeprisen faller. Her var Senterpartiet også blant dem som var ivrigst på å øke de subsidiene. Hva slags presedens er det stortingsflertallet mener man skaper ved at det når markedskreftene bidrar til å redusere inntjeningen for selskaper, er staten som skal stille opp? Det er også verdt å merke seg at oljeprisen, rimelig raskt i etterkant av forliket, kom markant opp igjen. Da burde man i praksis øke skatteregningen for å øke inntektene til fellesskapet, men viljen til skattekutt til inntjening for Aker BP og Equinor var langt større enn den har vært for å øke inntjeningen tilbake til fellesskapet når oljeprisen øker.

Liv Kari Eskeland (H) [13:06:29]: I dag kunne me vakna opp til ei veldig hyggeleg kunngjering til morgonkaffien. Enova kunne melda at dei hadde tildeling på tre spennande hydrogenprosjekt godt fordelte over heile landet – med forskjellige teknologiar, og der storskala både grøn og blå hydrogen var på tapetet.

Dette er ei flott oppfølging av Solberg-regjeringas hydrogenstrategi. Det støttar opp om industrien, om dei maritime næringane og våre naturgjevne fortrinn, som er gass og fornybar energi, f.eks. vasskraft. Hydrogen er eit veldig godt eksempel på korleis me kan byggja vidare på denne kompetansen som me no har opparbeidd oss, samtidig som me utviklar nye område der ein kan skapa verdiar, norske jobbar og teknologi som bidreg til utsleppsreduksjon globalt.

At me no får på plass denne hydrogenproduksjonen i Noreg, har vore viktig for Høgre. Difor la me fram både hydrogenstrategi og vegkart då me sat i regjering. Eg hadde kanskje forventa, med den retorikken som regjeringspartia har brukt i valkampen, at det skulle koma litt ny politikk på området då budsjettet no vart lagt fram, men det har me ikkje sett – og eg heldt på å seia heldigvis, for det var ein periode det var mykje snakk om det statlege hydrogenselskapet. Den tilnærminga har me høyrt lite om i det siste, og godt er det. Staten skal vera tilretteleggjar, bidra til verkemiddelapparatet og vera ein pådrivar for offentlege innkjøp. Resten kan våre innovative og dyktige klynger ta seg av. Det har dagen i dag vist.

Terje Aasland (A) [13:08:40]: Jeg vil bare kort takke for en god og spennende debatt. Så må jeg understreke at det kjærlighetsforholdet som er etablert mellom Fremskrittspartiet og Rødt, har forsterket seg gjennom denne debatten. Jeg tror ikke det blir noe brudd der med det første, slik de på hver sin måte plasserer seg under fanen «uansvarlighet» i politisk framtoning. For det er faktisk sånn når en så til de grader ikke vedkjenner seg det ansvaret de har hatt opp gjennom tiden, og ikke minst i syv av de siste åtte årene som leder av Olje- og energidepartementet. Hvorfor ble det ikke gjort noen tiltak for å hindre markedet i å fungere? Hvorfor ble det ikke gjort noen tiltak for å kutte begrensningene i utenlandskablene? Hvorfor ble det ikke gjort andre reguleringer da Fremskrittspartiet satt i Olje- og energidepartementet? Jo, fordi de ønsket – og ønsker – nettopp det som nå skjer. De har heiet på mer marked, flere kabler og enda mindre kontroll over situasjonen i norsk energiforsyning. Det er realiteten.

Og når representanten Listhaug utfordrer olje- og energiministeren: Den pakken er på 1,1 mrd. kr, og den saken skal vi behandle senere i dag.

Nikolai Astrup (H) [13:10:09]: Til representanten Aaslands innlegg akkurat nå kan det vel legges til at det var bred enighet om alle de energipolitiske valg som ble fattet under den forrige regjeringen også, så fremstillingen hans er ikke helt korrekt.

Når det gjelder kjærlighet, er kjærlighetens veier uransakelige, så jeg skal ikke gå inn i det, men vi kan jo dvele over det i vårt lønnkammer.

Jeg er interessert i å høre statsrådens svar på det spørsmålet representanten Listhaug stilte. Er det slik at Stortinget nå blir invitert til å fatte et vedtak som ikke lar seg gjennomføre når det gjelder innføring av ny nettleieordning?

Frank Edvard Sve (FrP) [13:11:01]: Når eg høyrer leiaren i energi- og miljøkomiteen, Terje Aasland, omtale andre parti, synest eg det kan vere ein fordel å ha respekt for andre sine meiningar. Han omtalar det som useriøst at vi vil bruke nokre av dei 30–40 mrd. kr som staten tek inn på grunn av skyhøge ekstrainntekter, når Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV berre vil bruke nokre fåtals milliardar, 6, 7 eller 8 milliardar. Å omtale det som useriøst er ganske spesielt. Då får han berre bruke retorikken slik han vil.

Eg vil framleis framheve det spørsmålet eg hadde til statsråden i stad, om kva som er differansen mellom 50 og 55 pst. i kutta over 70 øre i dei forskjellige fraksjonane. Statsråden er i salen, og eg forventar at vi får eit svar. Det er eit lovforslag, og då må vi ha alt på plass.

Geir Pollestad (Sp) [13:12:11]: Det er sånn at i starten av eit forhold kan det av og til vera litt problematisk med kommunikasjonen. Difor vil eg knyta ein kommentar til det angrepet som eg fekk frå Kaski, og som eg sjølv hadde løyst ut. Det er heilt rett at SV sin oljepengebruk er lik det som regjeringa hadde lagt opp til. Det eg peikte på, var at ein hentar inn 50 mrd. kr meir i auka avgifter og skattar frå olje- og gassnæringa. Det er eit faktum som eg trur SV lever veldig godt med. På same måten gjeld det petroleumsskattepakka. Eg trur òg Senterpartiet og SV lever godt med at akkurat den saka er me einige om å vera ueinige om, som ein seier i denne typen forhold.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:13:17]: Jeg merket meg at representanten Aasland kalte det for uansvarlig å ville hjelpe folk som nå er i en forferdelig vanskelig situasjon – folk som har problemer med å betale regningene sine, folk som nå sitter og er bekymret for jula, for om de skal ha råd til å kjøpe mat, for om de skal ha råd til å kjøpe julepresanger, og for om de skal ha råd til å samle familien, i den grad det går an i denne koronasituasjonen.

Det som er uansvarlig, er den situasjonen som mange norske husholdninger er i nå. Det er skyhøye strømpriser. Representanten snakker om da Fremskrittspartiet var med og styrte. Prisene var ikke i nærheten av det nivået som vi ser på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt. Og da er spørsmålet: Hva gjør man med det? Handlingslammelse er det beste ordet jeg kan komme på, og vi ser nå at det er smuler som gis, mens staten kommer til å tjene seg søkkrik. Matvareprisene stiger, drivstoffprisene er skyhøye, og som om ikke det er nok, skal staten håve inn enda mer i avgifter der også neste år. Vi har hatt et rentehopp, som også vil svi i lommebøkene til mange norske familier. Vi må jo konstatere at det er vanlige folks tur til å bli flådd som er resultatet av den nye regjeringen.

Jeg registrerer at statsråden endelig har bedt om ordet. Da er det to ting som er viktig å få svar på. Kan statsråden garantere at innføringen av rushtidsavgift på strøm fra 1. januar blir utsatt? Det andre er: Hva betyr det for en vanlig husholdning at man går fra 50 til 55 pst.? De aller fleste i dette landet mottar ikke bostøtte. Heldigvis har heller ikke de aller fleste behov for sosialhjelp. Spørsmålet er: Hva betyr dette for helt vanlige familier, utover det forslaget som regjeringen allerede har kommet med?

Og til representanten Aasland: Ja, vi har fått med oss at det er snakk om 1,1 mrd. kr. Mye av dette går til sosialhjelp og bostøtte. Men spørsmålet er: Hva er igjen til vanlige norske husholdninger?

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:16:17]: Jeg deler for så vidt oppfatningen til presidenten om at det meste kanskje er sagt. Dessuten er det vel slik at vi fortsatt er på budsjettdebatten, og at vi vel skal diskutere lovproposisjonen etter at energi- og miljøkomiteen har avgitt sin innstilling senere i dag. Men jeg svarer gjerne på spørsmål fra Stortingets talerstol.

Regjeringen foreslår at for månedene desember, januar, februar og mars skal vi dekke 50 pst. av strømregningen til vanlige folk når kraftprisen overstiger 70 øre. Det er et forslag som gjør at vi følger husholdningene hele veien. Hvis strømprisene går opp, får husholdningene mer, og hvis de mot formodning går ned, ut fra det vi tror vil skje akkurat nå, vil de jo få mindre. Så det å øke fra 50 til 55 pst. betyr akkurat det, at man øker støttegraden, fra å dekke halvparten av regningen til å dekke 55 pst. av regningen. Men det nøyaktige beløpet vil jo variere ut fra både strømforbruket og ikke minst kraftprisen i det aktuelle prisområdet man bor i.

Så tror jeg at vi kan komme tilbake igjen til denne debatten når energi- og miljøkomiteen faktisk har avgitt sin innstilling. Da er det også lettere for både statsråd og Stortinget å forholde seg til det som er fakta i diskusjonen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:18:14]: Siden det meste er sagt, og siden jeg ikke ønsker å være møteplager, skal jeg unngå å kommentere det faktum at det er en del partier her som konkurrerer i å være mot ny kraftproduksjon, men samtidig er for lave, stabile strømpriser i framtiden. Det er et regnestykke som ikke går opp dersom vi faktisk skal oppnå klimamålene.

Jeg vil også nevne at jeg synes det er urovekkende at vi i løpet av debatten ikke får et klart svar fra regjeringen knyttet til hybride kabler og havvind. De sier at det kommer, men det er åpenbart stor splittelse internt i regjeringen, som gjør at vi er bekymret for at man ikke får en lønnsom utvikling av havvind i den skalaen som man kan få, og som veldig store selskaper er klare og beredt til å gå i gang med.

Men det jeg kom opp for å si, er at Høyre ønsker å støtte forslag nr. 8 i innstillingen, og at vi kan merke oss det, og så skal jeg unngå å forlenge møtet videre.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:19:24]: Jeg skulle jo ønske jeg slapp å ta ordet enda en gang, men grunnen til at jeg gjør det, er at vi ikke fikk svar på hva som skjer med nettleien fra 1. januar. Spørsmålet er: Blir den utsatt, eller blir den ikke utsatt? Vi leser i media hva Energi Norge sier, og vi vil gjerne ha en garanti fra statsråden om at det faktisk blir fulgt opp, og at vi ikke innfører rushtidsavgift på strøm.

Når det gjelder beregninger, har Fremskrittspartiet sendt spørsmål, som vi ønsker svar på, om hva 55 pst. vil ha å si. Jeg håper at statsråden nå setter embetsverket i sving, slik at vi kan få svar på disse spørsmålene til vi skal diskutere denne saken senere i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:20:26]: Jeg skal gjøre det veldig kort. Jeg svarte for så vidt på spørsmålet om hva det vil si. Man får altså dekket 55 pst., hvis man øker fra 50 til 55 pst., over det som er en kraftpris på 70 øre, oppad til 5 000 kWt. Det er ikke så vanskelig å forstå, vil jeg anta.

Så vil jeg til slutt si at det vi diskuterer i denne salen akkurat nå, er innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 og kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementets områder, og jeg vil ikke kommentere en innstilling som energi- og miljøkomiteen ikke har kommet med. Det får vi komme tilbake til når den saken skal diskuteres i salen.