A.Lov
om erstatning fra staten til voldsutsatte
(voldserstatningsloven)
§ 1 Saklig virkeområde
Den som har blitt
utsatt for en forsettlig handling eller forsøk på en forsettlig
handling som nevnt i straffeloven §§ 131, 155 a, 252, 253, 255,
257, 259, 264, 272, 273, 275, 282, 284, 291, 295, 296, 299, 302,
304, 312, 313, 314 eller 328 eller for en grovt uaktsom handling
som nevnt i straffeloven § 281 eller § 294, eller dennes etterlatte, har
rett til erstatning fra staten.
§ 2 Forholdet til andre erstatningsordninger
Loven gjelder
ikke for skader som omfattes av bilansvarslova og erstatningsposter
som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder
for handlinger som har skjedd mens skadevolderen og den voldsutsatte
befant seg i Norge eller på norske jurisdiksjonsområder, jf. straffeloven
§ 4.
Loven gjelder
også for handlinger som har skjedd i utlandet dersom den voldsutsatte
på handlingstidspunktet var bosatt i Norge, jf. folkeregisterloven
kapittel 4, og straffesaken er behandlet ved en norsk domstol, jf. straffeloven
§ 5.
§ 4 Hva som kan kreves erstattet av
staten
Den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har krav på å få erstatning for skade på
person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning
etter skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5.
Erstatningen
skal ikke avkortes etter skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller
§ 5-2 første punktum.
Erstatning som
er betalt av skadevolderen, kommer til fradrag.
§ 5 Erstatningens øvre grense
Det ytes ikke
høyere erstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf.
folketrygdloven § 1-4, per person per sak. I særlige tilfeller kan
den øvre grensen fravikes.
§ 6 Utbetaling av erstatning tilkjent
ved dom
Den som ved rettskraftig
dom er tilkjent erstatning for en handling nevnt i § 1, har rett
til å få erstatningen utbetalt av staten dersom forholdet er anmeldt.
Første punktum gjelder ikke for fraværsdommer.
Krav om utbetaling
etter første ledd må være fremmet for Kontoret for voldsoffererstatning
innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.
§ 7 Utbetaling av erstatning som ikke
er tilkjent ved dom
Søknad om erstatning
kan fremmes for Kontoret for voldsoffererstatning dersom forholdet
er anmeldt og
-
a)
straffesaken er avsluttet uten domstolbehandling,
-
b)
det er avsagt fraværsdom eller inngått rettsforlik om erstatningskravet,
-
c)
erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken fordi det åpenbart
var mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former,
jf. straffeprosessloven § 427 femte ledd og § 428 fjerde ledd, eller
fordi det var til uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten å
fremme kravet i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 427 andre
ledd andre punktum eller
-
d)
det vil være uforholdsmessig tyngende for den voldsutsatte eller
dennes etterlatte å vente med å få erstatningskravet behandlet til
straffesaken er avsluttet.
Søknaden må fremmes
innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Er saken
henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg
være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene
i foreldelsesloven.
Den som er utsatt
for en handling som nevnt i § 1 eller dennes etterlatte, har rett
til erstatning fra staten når skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige
erstatningsregler. Det får likevel ikke betydning for erstatningen
om skadevolderen er død eller ukjent, eller ikke kan holdes ansvarlig
for hele erstatningsbeløpet, jf. skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3
eller § 5-2 første punktum. Søknaden kan avslås dersom den voldsutsatte
eller dennes etterlatte ikke i tilstrekkelig grad har bistått ved
etterforskningen. I tillegg til det som følger av skadeserstatningsloven
§ 5-1, kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under
slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.
Den påståtte
skadevolderen skal være part i saken og skal ved forkynning informeres
om at Kontoret for voldsoffererstatning vil behandle erstatningskravet. Kontoret
for voldsoffererstatning fatter vedtak om erstatning og utbetaler
erstatningen når vedtaket er endelig avgjort. Om ikke annet følger
av loven her, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse.
Kongen kan i
forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen etter bestemmelsen
her.
§ 8 Tilleggserstatning
Selv om den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning i samsvar med
dommen mot skadevolderen i medhold av § 6, kan det etter søknad
til Kontoret for voldsoffererstatning utbetales tilleggserstatning
dersom
-
a)
det er klart at kravet ikke kunne vært fremmet og behandlet i straffesaken
fordi kravet ikke var modent da straffesaken ble behandlet, og den
voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på vesentlig høyere
erstatning, eller dersom vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven
§ 3-8 er oppfylt,
-
b)
erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven
§ 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum eller
-
c)
erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold
av § 5.
I saker der den
voldsutsatte eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning
i medhold av § 7, kan det etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning
utbetales tilleggserstatning dersom det er klart at kravet ikke kunne
vært fremmet da Kontoret for voldsoffererstatning behandlet søknaden
fordi kravet ikke var modent og den voldsutsatte eller dennes etterlatte
har krav på vesentlig høyere erstatning, eller dersom vilkårene
for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt.
For krav om tilleggserstatning
gjelder reglene i § 7.
§ 9 Klage og rettslig overprøving
Vedtak fattet
etter §§ 7, 8 eller 12 kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.
Søksmål om gyldigheten
av vedtaket kan ikke reises uten at parten har benyttet sin adgang
til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort. Søksmål må reises
mot staten ved Statens sivilrettsforvaltning innen ett år fra det
tidspunktet underretningen om det endelige vedtaket er kommet fram
til parten.
Den som ikke
har hatt kjennskap til kravet eller som av andre grunner ikke kan
bebreides for å ha unnlatt å komme med innsigelser til kravet, kan
i særlige tilfeller bringe saken inn for domstolene selv om klageadgangen
ikke har vært benyttet og søksmålsfristen i andre ledd er utløpt.
§ 10 Dekning av utgifter til advokat
og spesialisterklæring
Dersom sakens
omfang eller kompleksitet tilsier det, kan partene få dekket utgifter
til advokat til behandling av erstatningssaken hos voldserstatningsmyndighetene.
Utgiftene dekkes etter den offentlige salærsatsen, jf. salærforskriften
§ 2. Forvaltningsloven § 36 gjelder ikke. Partenes krav om dekning
av advokatutgifter må fremmes før vedtak om voldserstatning fattes.
Finner Kontoret
for voldsoffererstatning ved behandling av søknaden at en spesialisterklæring
vil kunne få avgjørende betydning for søknadens utfall, kan Kontoret
for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig for å avgi erklæring.
Utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.
Kongen kan i
forskrift gi nærmere regler om godtgjøring av advokater og om godtgjøring
og oppnevning av sakkyndige etter bestemmelsen her.
§ 11 Regress
Den voldsutsattes
eller dennes etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som
svarer for skaden, går over på staten i den utstrekning det utbetales
erstatning etter loven her.
Staten skal kreve
regress når det er utbetalt erstatning i medhold av § 6 og § 7 første
ledd bokstav b. Staten skal også kreve regress når det foreligger
etterfølgende dom i saker som nevnt i § 7 første ledd bokstav d.
Regresskravet skal tilsvare det den voldsutsatte eller dennes etterlatte
har fått utbetalt fra staten i medhold av bestemmelsene.
§ 12 Tilbakebetaling
Dersom den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har gitt uriktige opplysninger eller fortiet
forhold av betydning for vedtaket, kan Kontoret for voldsoffererstatning kreve
at erstatningen tilbakebetales. I særlige tilfeller kan Kontoret
for voldsoffererstatning også kreve tilbakebetaling dersom retten
kjenner vedtaket om voldserstatning ugyldig, og voldserstatningsmyndighetene
på bakgrunn av dommen kommer til at erstatningsbeløpet var satt
for høyt.
Klage på vedtak
om tilbakebetaling har oppsettende virkning.
§ 13 Tvangsgrunnlag og tvangsinndrivelse
Statens krav
etter §§ 11 og 12 er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Statens
innkrevingssentral.
§ 14 Rådighetsbegrensning
Om rådighetsbegrensning
m.m. gjelder skadeserstatningsloven § 3-10.
§ 15 Barn som har opplevd vold mot
en nærstående person
Kongen kan i
forskrift fastsette at barn som har opplevd vold mot en nærstående
person, kan gis rett til erstatning også når skadevolderen ikke
er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det skal i forskriften
fastsettes nærmere vilkår for erstatningen og hvilke saksbehandlingsregler
som skal gjelde.
§ 16 Tilgang til opplysninger
Dommer og rettsforlik
kan uten hinder av taushetsplikt utleveres fra domstolene eller
påtalemyndigheten til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens
sivilrettsforvaltning når dette er nødvendig for at voldserstatningsmyndighetene
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven her.
Kontoret for
voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning kan uten hinder
av taushetsplikt innhente fra Statens innkrevingssentral og Folkeregisteret de
opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter
loven her, og nødvendige opplysninger til utredning og produksjon
av statistikk.
§ 17 Ikrafttredelse
Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige
bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.
Fra den tid loven
trer i kraft, oppheves lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra
staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.
§ 18 Overgangsregler
Loven gjelder
for handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975 og som det for
første gang søkes erstatning for etter lovens ikrafttredelse.
Den som har fått
utbetalt erstatning i medhold av voldsoffererstatningsloven eller
voldsoffererstatningsforskriften, kan få utbetalt erstatning etter
loven her dersom voldsoffererstatningen ble avkortet fordi den øvre
grensen var lavere enn 60 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven
§ 1-4, per person per sak, og den voldsutsatte eller dennes etterlatte
ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen. Tilleggserstatningen
skal bare utbetales i den utstrekning det kan utbetales erstatning
etter loven her. Det gjelder ingen søknadsfrist for å fremme kravet.
Kongen kan gi
nærmere overgangsregler.
§ 19 Endringer i andre lover
Fra den tid loven
trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 13. august
1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 163 a andre
ledd skal lyde:
Følgende myndigheter
kan foreta forkynning etter første ledd: de alminnelige domstoler,
jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Husleietvistutvalget,
Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker,
påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, statsforvaltere og Kontoret for
voldsoffererstatning.
2. I lov 13. juni
1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 11 andre
ledd nr. 6 oppheves. Nåværende nr. 7 blir nr. 6.
§ 16 første
ledd nr. 4 til 6 og nytt nr. 7 skal lyde:
-
4.
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje
ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den
som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende
ledd annet eller tredje punktum,
-
5.
til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer
et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven,
-
6.
til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61
første ledd nr. 5,
-
7.
til den som
er saksøkt i sak som nevnt i § 11 første ledd nr. 4.
§ 23 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke fri
rettshjelp som er innvilget til partene i medhold av § 16 første
ledd, jf. § 11 første ledd nr. 4.
3. I lov 22. mai
1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 107 c femte
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Oppdraget som bistandsadvokat
omfatter ikke å søke om voldserstatning fra staten.
4. I lov 8. juni
1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer:
§ 2-8 første
og andre ledd skal lyde:
Dersom det er
gitt pålegg om trekk for flere krav hos samme skyldner, og det som
kan trekkes etter § 2-7 første ledd ikke er tilstrekkelig til å
dekke alle kravene, har kravene prioritet som følger:
-
(a)
krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt,
-
(b)
krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar
handling,
-
(c) statens regresskrav
etter voldserstatningsloven § 11,
-
(d) krav
på bøter,
-
(e) krav
på skatt eller offentlig avgift,
-
(f) andre
krav.
Fortrinnsretten
etter første ledd bokstavene a–e gjelder tilsvarende for
ansvar for slike krav eller tilsvarende trekk.
Presidenten: Det
voteres over komiteens innstilling til A § 1.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet
at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 63 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.09.13)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Voldserstatningsloven § 1 skal
lyde:
§ 1 Saklig virkeområde
Den som har blitt utsatt for en
forsettlig handling eller forsøk på en forsettlig handling som nevnt i
straffeloven §§ 131, 155 a, 251, 253, 255, 257, 259, 264, 272, 273,
275, 282, 284, 291, 295, 296, 297, 299, 302, 304, 305, 312, 313,
314 eller 328 eller for en grovt uaktsom handling som nevnt i straffeloven § 281
eller § 294, eller dennes etterlatte, har rett til erstatning fra
staten».
Kristelig Folkeparti
har varslet støtte til forslaget.
Sosialistisk
Venstreparti og Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble bifalt med 61 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.09.42)
Presidenten: Det
voteres over komiteens innstilling til A § 7 første, andre, tredje
og femte ledd.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Rødt og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 59 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.10.08)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 19, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Voldserstatningsloven § 7 fjerde
ledd skal lyde:
Den påståtte skadevolderen skal være part i saken. Kontoret for
voldsoffererstatning fatter vedtak om erstatning og utbetaler erstatningen
når vedtaket er endelig avgjort. Om ikke annet følger av loven her, kommer
forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen etter
bestemmelsen her.»
Rødt, Kristelig
Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 62 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.10.30)
Presidenten: Som
følge av forrige votering, over forslag nr. 19, bortfaller innstillingens
A § 7 fjerde ledd.
Det voteres over
komiteens innstilling til A § 9 tredje ledd.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Rødt og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 58 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.11.02)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 20, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Voldserstatningsloven § 11 andre
ledd skal lyde:
Staten skal kreve regress når det foreligger rettskraftig dom for
erstatningskravet. Det samme gjelder når erstatningskravet er rettskraftig
avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg.»
Rødt, Kristelig
Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 62 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.11.23)
Presidenten: Som
følge av forrige votering, over forslag nr. 20, bortfaller innstillingens
A § 11 andre ledd.
Det voteres over
A § 19, punkt 3 og punkt 2. § 11 andre ledd nr. 6.
Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 83 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.11.59)
Presidenten: Det
voteres over A § 19 resten av punkt 2 samt punkt 4.
Rødt har varslet
at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 92 mot 4 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.12.22)
Presidenten: Det
voteres over A, resten av § 9 og § 11, samt §§ 2–6, 8, 10 og 12–18.
Rødt har varslet
at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 97 mot 2 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.12.47)
Presidenten: Det
voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Rødt har varslet
at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift
og loven i sin helhet ble bifalt med 94 mot 4 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.13.12)
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var
innstilt: