Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 311 S (2021–2022), jf. Dokument 8:133 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:43:30]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingunn Foss, Sveinung Stensland, Peter Frølich, Tage Pettersen, Turid Kristensen, Mudassar Kapur og Sandra Bruflot om styrking av ofres stilling (Innst. 311 S (2021–2022), jf. Dokument 8:133 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt det nevnte representantforslaget til behandling, og jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Forslaget omhandler styrking av offerets stilling.

En av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere og at hensynet til utsattes behov og rettigheter skal stå sentralt i utarbeidelsen av lover, regler og tiltak. En samlet komité har stått sammen om å understreke at problemstillingene som reises i representantforslaget, og det at ofre for grov vold i mange tilfeller lever med store traumer og psykiske lidelser hele livet, er viktig.

Forslagsstillerne viser til medieoppslag knyttet til flere tilfeller hvor ofre for grov vold, mishandling og voldtekter ikke har blitt varslet av kriminalomsorgen om at gjerningspersonen er blitt løslatt fra fengsel. De som står fram i den forbindelse, forteller om angst og frykt for tilfeldigvis å støte på gjerningspersonen på gaten. Forslagsstillerne mener at disse historiene ikke er unike og illustrerer behovet for i større grad å legge vekt på hensynet til ofre og etterlatte for slik kriminalitet.

Det vises til svarbrev fra statsråden til komiteen, hvor statsråden også understreker at forslagsstillerne reiser viktige problemstillinger, og at arbeidet mot vold og overgrep er en prioritert oppgave for regjeringen.

Forslaget vi har til behandling, innebærer tre konkrete forslag om henholdsvis å gjennomføre regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen, innføring av ordning med omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud og endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud. Jeg går ut fra at forslagsstillerne redegjør nærmere for disse forslagene i sine innlegg og går over til komiteens innstilling, hvor det er flertall for to av forslagene. Det gjelder det som handler om regelverksarbeid i kriminalomsorgen, som hele komiteen for så vidt har stilt seg bak, og det er også flertall for forslag om innføring av voldsalarm ved brudd på besøksforbud.

Forslaget reiser som nevnt viktige problemstillinger knyttet til offerets stilling i vårt samfunn. Det er likevel slik at også gjerningspersoner har rettsvern og rettigheter som ikke er ubetydelige i disse spørsmålene. Forslagsstillerne understreker i den sammenheng at prinsippet om at straffegjennomføringen primært er et anliggende mellom offentlige myndigheter, fortsatt skal ligge fast, men at det er rom for et tydeligere regelverk som i større grad vektlegger de fornærmede og etterlatte. Komiteen har pekt på at dette reiser prinsipielle spørsmål om hvordan ulike hensyn skal balanseres mot hverandre: hensynet til at domfelte etter endt straffegjennomføring har sonet ferdig og skal leve et liv i frihet, samtidig som fornærmede eller etterlatte dermed kan oppleve å påtreffe domfelte utenfor fengsel.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Statens viktigste oppgave er å beskytte sine innbyggere, og hensynet til utsattes behov og rettigheter skal stå sentralt i utarbeidelsen av lover, regler og tiltak. Vi har nå den siste tiden hørt en rekke historier der disse behovene og rettighetene i praksis ikke har blitt ivaretatt. Det er godt beskrevet av representanten Rødby, for øvrig et godt innlegg av representanten Rødby, men jeg ønsker å gjenta noen av de viktigste poengene.

Prinsippet om at straffegjennomføringen primært er et anliggende mellom offentlige myndigheter, ligger fast, men det er rom for et tydeligere regelverk som i større grad vektlegger fornærmedes og etterlattes ønsker og behov. Dette reiser selvsagt noen prinsipielle spørsmål, hvor de ulike hensynene må balanseres opp mot hverandre.

Vi har hensynet til at domfelte etter endt straffegjennomføring har sonet ferdig og skal leve et liv i frihet og rehabiliteres tilbake til samfunnet, samtidig som fornærmede eller etterlatte dermed kan oppleve å påtreffe domfelte utenfor fengsel. Dette er selvsagt vondt, og det er vanskelig. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at kontaktforbud med elektronisk kontroll skal brukes i de riktige sakene. Vi er glade for at regjeringen har vært tydelig på at innsatsen mot vold og overgrep, og også bedre oppfølging av voldsofre, skal styrkes.

Arbeidet med omvendt voldsalarm er i gang. Det er gjennomført en høring, og et lovforslag knyttet til bruk av omvendt voldsalarm er på trappene. Elektronisk kontroll er et inngripende tiltak og må balanseres mot hensynet til fornærmedes behov for trygghet og sikkerhet. Saken er av en slik art prinsipielt at den fortjener den helhetlige behandlingen som et lovforslag innebærer.

Avslutningsvis er det viktig for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringen å jobbe med denne tematikken helhetlig, ikke bare om voldsalarm i sin helhet, men også vold i nære relasjoner i sin helhet. Derfor er jeg veldig glad for at vi i Hurdalsplattformen har varslet en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner, og det er et arbeid jeg ser fram til å jobbe med.

Presidenten: Da tar vi en pause i sak nr. 11, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Ingunn Foss (H) []: I dag behandler Stortinget et forslag fra Høyre om å styrke ofres stilling i norsk kriminalomsorg, en sak Solberg-regjeringen hadde høyt på agendaen og fremmet flere forslag om, både i kriminalomsorgsmeldingen og i forslaget om bedre forebygging og bekjempelse av partnerdrap.

Vi har nesten ukentlig den siste tiden vært vitne til grov vold, mishandling og drap, på spesielt kvinner. Mange lever i frykt for at tidligere nærstående skal oppsøke dem og skade dem eller deres nærmeste. Alle disse sakene illustrerer et generelt behov for i mye større grad å legge vekt på hensynet til ofre og etterlatte i norsk kriminalomsorg.

I denne saken fremmer Høyre tre forslag. Vi mener det trengs et nytt regelverk for varsling av fornærmede og etterlatte, økt bruk av omvendt voldsalarm og adgang til å ilegge evigvarende besøksforbud. Dette ble foreslått i kriminalomsorgsmeldingen, men meldingen ble beklageligvis trukket av Støre-regjeringen høsten 2021.

I dag avgjør kriminalomsorgen ut fra en skjønnsmessig vurdering om det er av betydning for fornærmede eller etterlatte å varsles om at domfelte løslates. Dagens regelverk er for tilfeldig og uforutsigbart for fornærmede og etterlatte, og praktiseringen varierer mellom enhetene i kriminalomsorgen. Vi mener at fornærmede bør få en mer aktiv rolle i disse spørsmålene.

Vi foreslår også at det innføres en ordning med omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Dette er i tråd med forslaget Solberg-regjeringen sendte på høring 6. september 2021. Økt bruk av omvendt voldsalarm vil innebære en betydelig styrking av fornærmedes rettsvern og beskyttelsesbehov. En slik ordning plasserer ansvaret der det hører hjemme: hos gjerningspersonen og ikke hos offeret. Saken er utredet, og høringsfristen gikk ut 6. desember 2021. Det er beklagelig at regjeringen ennå ikke har lagt denne saken fram for Stortinget. Statsråden sier at regjeringen prioriterer dette området, men denne viktige saken tyder dessverre ikke på det. Jeg er imidlertid glad for at en samlet komité støtter dette forslaget.

Det siste forslaget handler om evigvarende kontaktforbud. Vi mener at terskelen for dette bør senkes. For domfelte som har sonet ferdig straffen, venter et liv i frihet, men for ofre for alvorlig overgrep går disse sakene dessverre aldri over. En senket terskel vil styrke ofrenes trygghet etter at domfelte er løslatt. Det sender samtidig et tydelig signal om at det er mer alvorlig å pålegge offeret ansvar for sin egen sikkerhet enn å legge ansvaret for sikkerheten på gjerningspersonen.

Tiltakene er inngripende, ja, men vår klare mening er at i mange av disse sakene må hensynet til ofrene veie tyngst.

Vi får flertall for omvendt voldsalarm og gjennomgang av regelverket for varsling, men det er bare Høyre og Fremskrittspartiet som støtter forslaget om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud, slik at terskelen senkes og hensynet til ofre i større grad vektlegges. Men jeg er glad for at vi i dag gjør viktige vedtak som forhåpentligvis vil gjøre livet tryggere og bedre for mange ofre og etterlatte som i dag lever i angst og frykt for nye overgrep.

Jeg tar med dette opp forslaget Høyre er en del av i denne saken.

Presidenten: Representanten Ingunn Foss har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): I likhet med forrige taler, representanten Foss, synes jeg det er positivt at to av forslagene i dag får flertall i Stortinget – og det er en enstemmig komité som stiller seg bak det første. Det handler bl.a. om varsling fra kriminalomsorgen. Det er viktig at man får den varslingen – det finnes dessverre altfor mange historier om at man ikke blir varslet – og at man da legger til grunn en sterkere vektlegging av de fornærmede og etterlatte. Det burde være en selvfølge, men det er veldig bra at Stortinget vil slutte seg til det.

Det samme gjelder bruk av elektronisk kontroll. Det er et virkemiddel som brukes i altfor liten utstrekning generelt, og spesielt på dette feltet, brudd på besøksforbud, burde det være en selvfølge at man benytter det. Det er positivt at også det får flertall.

Men så er det det siste forslaget – dette er jo Høyres forslag opprinnelig – som handler om evigvarende kontaktforbud. Det er riktig som Høyre sier, og det er påpekt av mange, at man opplever at forbudet går ut, og så må man igjen bestrebe seg på å oppnå det, og det går altså ut over offeret. Det handler om offerets stilling. Min opplevelse er dessverre at Stortinget over for lang tid har vært for opptatt av å ivareta den kriminelle, den som begår kriminalitet, og i for liten grad vektlegger hensynet til offer, hensynet til pårørende. Dette er en del av det som bør på plass dersom man i større grad skal hensynta offer og pårørende. Det er prisverdig at Høyre har fremmet forslaget. Fremskrittspartiet støtter det, men det som er trist, er at vi er alene om å støtte det, for dette burde også ha vært noe som kunne blitt vedtatt i dag: å be regjeringen om å jobbe raskere. Det gjelder for så vidt alle disse forslagene – det fremstår ikke slik at regjeringen i tilstrekkelig grad prioriterer disse sakene. Det er trist, og jeg opplever at det er svært annerledes enn for relativt kort tid siden. Da de samme partiene som i dag sitter i regjering, var i opposisjon, hadde pipa en annen låt, for å si det litt folkelig. Da var man veldig tydelig på de samme områdene. Det er ikke like tydelig når man sitter i regjering, men jeg håper jo at man også når det gjelder dette, kommer tilbake til Stortinget så raskt som mulig.

Når det da gjelder forslaget fra SV, er det ganske naturlig – når SV har fremmet det, de skal få lov til å fremme det selv – at Fremskrittspartiet subsidiært støtter det.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å takke for at Høyre løfter gode og viktige forslag her på Stortinget – flere forslag vi i SV støtter og selv har løftet flere ganger. I løpet av de siste åtte årene er det registrert over 25 000 saker om mishandling i nære relasjoner. Det er et snitt på åtte tilfeller hver dag. I samme tidsrom har ordningen med omvendt voldsalarm kun blitt benyttet om lag 65 ganger. Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for utsatte voldsofre og medfører at voldsofre slipper å være dem som må ta belastningen med å bære voldsalarm. Voldsofre er frustrerte over at ordningen ikke er mer utbredt, en frustrasjon vi i SV deler.

Det er fem år siden Stortinget vedtok at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm, bl.a. i tilfeller ved brudd på besøksforbud. Lite skjedde dessverre mens Høyre og Fremskrittspartiet styrte Justisdepartementet, men jeg er glad for at Høyre nå er utålmodig og presser på for å få fortgang i dette arbeidet.

Vi i SV er også utålmodige. Vi spurte 2. februar i år om når et lovforslag kommer til Stortinget. Da svarte justisministeren at et lovforslag er på trappene. Det var et lovende svar. To måneder senere etterspurte SV igjen om vi kunne få noe mer konkret om når et lovforslag ville komme til Stortinget. Det ønsket ikke justisministeren å svare konkret på. Derfor håper jeg nå at regjeringen tar innover seg at Stortinget er utålmodig. Voldsofre har ventet i mange år, nå må et lovforslag komme til Stortinget.

Viktigheten av omvendt voldsalarm understrekes av mennesker som Anna Kathrine Eltvik, som fortalte sin historie til TV 2. Hun levde i et voldelig forhold og har måttet jobbe hardt for å få voldsalarm. Hennes bønn til justisministeren var: «Vil du redde liv, så tenk senk terskelen for å bruke omvendt voldsalarm.»

Vi har modige mennesker som Kine Pedersen Aamodt, som har stått fram offentlig med sin historie, og som gjennom organisasjonen «Du eier meg ikke» har stått i bresjen for å sette søkelys på omvendt voldsalarm, og hvordan det handler om trygghet for dem som bryter ut av voldelige forhold og vil leve trygge liv.

Jeg må si at det er uforståelig at politiet i dag kan skrive ut store bøter, de kan bortvise folk, de kan konfiskere eiendeler, men de kan ikke ilegge en omvendt voldsalarm når en overgriper bryter et besøksforbud. Det er dette vi ønsker å rydde opp i i dag.

Det å bli utsatt for vold eller overgrep og plutselig stå ansikt til ansikt med overgriperen, som man trodde sonet i fengsel, er en svært ubehagelig opplevelse. Dessverre har det forekommet at ofre ikke har blitt varslet når gjerningspersoner er ute av fengsel. Når dette er tilfellet, er det på sin plass at det gjennomføres et regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen som kan styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter.

I dag er det mulig for domstolen å idømme en overgriper et evigvarende kontaktforbud. Dette er en ordning som brukes lite. Vi mener at selv om man har sonet ferdig en dom og skal komme tilbake til samfunnet, så finnes det tilfeller der et offer må kunne vernes mot å møte overgriperen igjen. Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at lovverket må endres på dette området. Vi i SV er åpne for det, men mener at før man foretar eventuelle endringer i et så inngripende tiltak, må det utredes skikkelig hvordan et slikt regelverk skal se ut, og hvordan man balanserer de ulike hensynene. Derfor fremmer SV forslag om dette i dag og håper vi vil få tilslutning av Stortinget til å starte dette arbeidet.

I dag behandler vi en rekke forslag som vil styrke offerets stilling, og som kan bidra til å redde liv og verne mennesker fra vold. Det er viktige forslag, og SV er glad for å sikre flertall for flere av dem. Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Representantforslaget om styrking av ofres stilling reiser flere viktige problemstillinger og forslag, så takk for det.

Veldig mange voldsofre lever i frykt og usikkerhet i mange år etter at volden har tatt slutt. Dette gjelder kanskje spesielt personer som har blitt utsatt for vold eller overgrep av personer som står dem nær. Det kan være en nåværende eller tidligere partner, en ektefelle, en forelder, eller en annen person som de burde ha kunnet stole på. Voldsutøvelse i symbiotiske forhold forårsaker ofte skade langt ut over voldsofferets umiddelbare fysiske og psykiske skader. Det er derfor god grunn til å se nærmere på om dagens lovverk i tilstrekkelig grad tar hensyn til dette.

Forslaget om å gjennomgå regelverket for varslingsrutiner i kriminalomsorgen retter søkelyset mot en svakhet i straffegjennomføringsloven. Dagens lovverk innebærer at kriminalomsorgen skal foreta en skjønnsvurdering av fornærmedes antatte behov for å forberede seg på å treffe på domfelte utenfor fengselet. En slik skjønnsvurdering åpner for at regelverket praktiseres ulikt. Stine Sofies Stiftelse opplyser i sitt høringssvar at de har gjennomført en kartlegging av dagens varslingsrutiner, som nettopp avdekker en slik ulikeartet praksis. Det er et klart behov for å tydeliggjøre i hvilke tilfeller det er «av betydning» for ofre å bli varslet. En likeartet praksis vil kunne gi fornærmede økt forutsigbarhet og hindre ubegrunnet forskjellsbehandling av voldsofre. Venstre støtter derfor forslaget om en gjennomgang av regelverket for varslingsrutiner i kriminalomsorgen.

I løpet av de siste årene er det registrert over 25 000 saker om mishandling i nære relasjoner, og som tidligere nevnt fra denne talerstolen er ordningen med omvendt voldsalarm kun brukt i rundt 65 tilfeller. Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for voldsofre og flytter belastningen med å bære voldsalarm fra voldsoffer til voldsutøver.

Voldsofre er frustrert over at ordningen ikke er mer utbredt, og jeg kan godt forstå denne frustrasjonen. I dag kan politiet utstede voldsalarm til offeret og ilegge besøksforbud, men de kan ikke utstede omvendt voldsalarm. Det er domstolens oppgave. Et forslag om omvendt voldsalarm i disse sakene har vært på høring, som det har blitt nevnt, og det foreslås nå at påtalemyndigheten kan ilegge alarmen ved brudd på besøksforbudet. Det vil med mye større sannsynlighet enn i dag føre til at omvendt voldsalarm brukes oftere.

Jeg ønsker denne endringen velkommen, og støtter forslaget om å innføre omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Jeg må også gjøre oppmerksom på at Venstre ved en inkurie ikke står inne i tilrådingens II, men Venstre støtter altså dette forslaget.

Når det gjelder forslaget om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud, vil jeg understreke at dagens lovverk allerede åpner opp for at kontaktforbud kan ilegges på ubestemt tid. Men dette skal bare skje helt unntaksvis, dersom «særlige grunner» tilsier det. Evigvarende kontaktforbud kan bare ilegges i saker som dreier seg om alvorlige straffbare forhold, hvor et tidsubestemt kontaktforbud ikke anses tilstrekkelig.

Det er gode grunner til at vi skal være særlig varsomme med bruken av evigvarende kontaktforbud. Slike kontaktforbud er svært inngripende og gjør store innhugg i enkeltpersoners bevegelsesfrihet. Bevegelsesfriheten er en menneskerett som er beskyttet av EMK, Den europeiske menneskerettskonvensjon. Lovreglene om kontaktforbud må derfor holde seg innenfor konvensjonens rammer.

Dagens lovverk balanserer hensynet til fornærmedes behov for beskyttelse opp mot domfeltes rett til å kunne bevege seg fritt. Dersom vi forrykker denne balansen, kan vi stå overfor en situasjon hvor lovverket ikke lenger er i tråd med menneskerettighetene. Det må vi vokte oss vel for å gjøre.

Dagens lovverk rommer etter mitt syn en tilstrekkelig fleksibilitet til å imøtekomme behovet for et tidsubegrenset kontaktforbud i de tilfellene hvor det anses nødvendig. Evigvarende kontaktforbud er svært inngripende og bør være forbeholdt de mest alvorlige straffesakene, slik dagens lovverk legger opp til. Venstre vil av den grunn ikke støtte forslaget om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud.

Statsråd Emilie Mehl []: En av statens aller viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere. Tiltak som kan hindre vold mot barn og vold i nære relasjoner, er høyt prioritert av regjeringen. Jeg og mine regjeringskollegaer ønsker gode ordninger som ivaretar utsattes behov og krav på beskyttelse, og regjeringen vil også legge fram en opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner.

Jeg deler synet på at det bør innføres en hjemmel i norsk straffeprosess som gjør det mulig å ilegge elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, ved brudd på besøksforbud. Dette vil bety at fornærmede kan få slik beskyttelse på et tidligere tidspunkt uten å vente på domstolenes behandling.

Det er viktig at straffelovens regler om kontaktforbud er innrettet sånn at beskyttelsesbehovet til den fornærmede blir ivaretatt på en god og effektiv måte. Domstolene har allerede i dag en nokså vid adgang til å ilegge kontaktforbud. Begrensningene for den tidsmessige utstrekningen av kontaktforbudet er forholdsvis beskjedne. Et langvarig og tidsubestemt inngrep i bevegelsesfriheten er mer inngripende enn kortvarige bevegelsesrestriksjoner og stiller større krav til vekten av de hensynene som begrunner kontaktforbudet. Etter mitt syn er det derfor vel begrunnet at adgangen til å ilegge tidsubestemte kontaktforbud skal være forbeholdt de mest alvorlige straffesakene, slik som i dag.

På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er grunn til å endre vilkårene for bruk av tidsubestemte kontaktforbud nå. I stedet mener jeg det er viktig at man søker å bedre utnytte de mulighetene som allerede ligger i det regelverket vi har. En endring, som forslagsstillerne legger opp til, vil under enhver omstendighet kreve en utredning av handlingsrommet etter våre menneskerettslige forpliktelser.

Når det gjelder reglene for varsling, vil jeg nevne at kriminalomsorgen allerede i dag har et visst ansvar for å gi fornærmede og etterlatte informasjon om straffegjennomføringen. Regelverket om dette bør ta hensyn til at fornærmede og etterlatte ikke skal utsettes for unødige påkjenninger, samtidig som det må støtte opp under en forsvarlig rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet for den domfelte. Som i veldig mange andre spørsmål på dette området, er det en krevende balansegang her mellom viktige hensyn.

I likhet med justiskomiteens ser jeg at det er grunn til å gjennomgå de aktuelle reglene om varsling til fornærmede og etterlatte, og vi vil derfor sette i gang et sånt arbeid. Da er det viktig at vi legger vekt på bl.a. hensynet til forutberegnelighet til fornærmede og etterlatte. Samtidig bør det ikke etableres rettigheter som rokker ved at straffegjennomføring primært er et offentlig anliggende, eller som det vil være for ressurskrevende å gjennomføre – noe som vi har omtalt i tidligere diskusjoner om det samme, eller på spørsmål fra Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er veldig glad for at justisministeren deler engasjementet i denne saken. Det er riktig, som det har blitt sagt flere ganger, at dette er – spesielt når det kommer til omvendt voldsalarm – noe Stortinget har gitt uttrykk for i veldig mange år at vi ønsker. Som jeg sa, skjedde det egentlig ikke så mye da den forrige regjeringen styrte, men nå har vi muligheten til å vise handlekraft på et viktig område.

Dette blir vel tredje gangen jeg spør justisministeren om når et sånt lovforslag kommer til Stortinget, og jeg håper at ministeren i dag kan komme med et godt svar på det.

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis det er tredje gang, må det også bli tredje gang jeg sier at jeg vil komme når lovforslaget er klart, men som representanten sa fra talerstolen i stad, er Stortinget utålmodig, og det er også regjeringen. Så dette ønsker vi å gjøre så raskt som mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg har en bekjent som var på krisesenteret denne helgen fordi overgriperen hennes var ute på permisjon. Hun var varslet på forhånd, og det fantes et tilbud til henne, slik at hun slapp å sitte alene hjemme og være redd. Men det er ikke alltid tilfellet. Kine, som sitter på galleriet i dag, fikk ved en tilfeldighet vite at mannen som hadde utøvd vold mot henne, var ute på permisjon. Hvis man i det minste vet at man får beskjed, kan man kanskje gå rundt med litt mindre frykt i kroppen. Derfor er en automatisk varslingsplikt så viktig.

De siste åtte årene er det registrert over 25 000 saker om vold i nære relasjoner, og i samme tidsrom har 67 stykker fått omvendt voldsalarm. Med mindre noe har endret seg på kort tid, finnes det hele politidistrikter der ingen har omvendt voldsalarm. I 2021 ble det utstedt 2 000 voldsalarmer i Norge, og det var nesten 3 000 brudd på besøksforbud samme år. Det tallene viser, er at vi ikke klarer å beskytte kvinner fra vold utøvd av menn de har, eller har hatt, et forhold til.

Når det er han som slår, hvorfor er det hun som må leve med voldsalarm? Når det er han som bryter besøksforbudet, hvorfor er det hun som må begrense livet sitt for å kunne leve i litt mindre frykt? Vi får høre at det er belastende med omvendt voldsalarm, som om det ikke er belastende å bli utsatt for vold av kjæresten sin. Å leve på hemmelig adresse og alltid være forsiktig, være redd, ikke være seg selv, bli isolert, manipulert, slått – det er belastende å leve i frykt for livet sitt, for seg selv eller for barna sine.

Men byrden skal ikke ligge på dem som blir utsatt for vold, den skal ligge på dem som utøver volden. Det er en grunn til at man kaller kvinner overlevende etter partnervold, for det er det de er. Omvendt voldsalarm kan brukes når det er grunn til å tro at domfelte kommer til å begå de samme handlingene i framtiden, og egentlig skal ikke loven praktiseres veldig strengt. Tidligere brudd på besøksforbud er innenfor lovens virkeområde, men påtalemyndigheten og domstolene har lagt listen for bruk av omvendt voldsalarm langt, langt høyere enn det som er lovgivers – denne sals – intensjon.

Da Jane Dullum fra NOVA og Oslomet overleverte en evaluering av omvendt voldsalarm for to år siden, beskrev en av kvinnene det slik som dette:

«Jeg kommer alltid til å leve i frykt for ham, men det at han har fått den lenka, gjør at jeg kan senke guarden i min egen bakgård. At jeg kan gå ut med søpla om kvelden, at barna mine kan være hjemme alene en helg, at jeg kan gå på jobb uten å frykte for livet (...). Jeg føler at jeg har fått tre nye år og leve.»

Det er viktig og bra at to av forslagene får flertall i dag. Så må det også følges opp i politidistriktene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se mandag 30. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel