Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2022

Dato: 30.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 340 S (2021–2022), jf. Dokument 8:127 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:05:06]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen om å avskaffe fylkesnemndene som instans i sosial- og barnevernssaker (Innst. 340 S (2021–2022), jf. Dokument 8:127 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først få benytte anledningen til å takke for en god behandling av denne saken i komiteen. I tillegg vil jeg takke barne- og familieminister Kjersti Toppe, som på forespørsel fra komiteen sendte en uttalelse som på en god måte var med og belyste saken. Saken er ytterligere belyst ved at komiteen sendte saken til skriftlig høring. Samlet har dette medført at komiteen på en god måte har kunnet behandle saken. Igjen takk.

Denne saken er viktig, da den omhandler hvordan vi best mulig kan behandle barn og unges rettssikkerhet. At barn og unges rettssikkerhet skal sikres, er det en bred politisk støtte for. Det er imidlertid noe uenighet om hvilken instans som er den riktige til å treffe kvalitativt gode beslutninger for barn og unge i barnevernet. Forslagsstillerne ønsker at man skal foreta en evaluering av hvordan ansvarsområdene som i dag tilligger fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, best kan overføres til domstolene, og at regjeringen deretter skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendringer som avskaffer fylkesnemndene som instans i de sakene som i dag hører under nemndene, og at disse blir overført til domstolene.

Komiteens flertall vil vise til statsråd Kjersti Toppes svarbrev, der det framkommer at denne saken også tidligere har vært til behandling i Stortinget, da i Erna Solbergs regjeringstid, med justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara fra Fremskrittspartiet, som den gang – i sin oppfølging av saken – valgte ikke å gå videre med den. Bakgrunnen for dette var et ønske om å ivareta domstolenes rolle som kontrollør i forvaltningen av barnevernssakene.

Komiteens flertall viser i innstillingen videre til at statsråden er opptatt av barn og unges rettstrygghet og dermed fylkesnemndenes mulighet til å ta gode avgjørelser for barns beste – først med det pågående arbeidet som gjøres i barnevernsutvalget. Der er det gitt et spesifikt mandat til å vurdere hvilke tiltak som kan styrke rettssikkerheten i alle ledd av barnevernets arbeid. Utvalget skal levere sin innstilling i mars 2023. Videre viser flertallet til at statsråden – på bakgrunn av vurderingen fra særdomsutvalget og i påvente av barnevernsutvalgets NOU – ikke finner det hensiktsmessig med en ny vurdering av denne problemstillingen nå.

På denne bakgrunn vil jeg som saksordfører avslutte med flertallet i komiteens innstilling: at man på bakgrunn av overnevnte faktorer velger å avvise forslaget.

Tage Pettersen (H) []: Jeg vil også starte med å takke Fremskrittspartiets representanter for å fremme forslaget. Jeg er overhodet ikke i tvil om at Fremskrittspartiet ønsker det beste for barna og har de beste hensikter også med dette forslaget. Det er vel for så vidt noe vi alle partier har. Vi er opptatt av barns rettsikkerhet og ivaretakelsen av den. Men det er dessverre et stykke fra mål og visjoner til praktisk politikk for enkelte partier. I denne sammenhengen vil jeg være så tydelig å si at Senterpartiet i familie- og kulturkomiteen og Senterpartiet i justiskomiteen jobber mot hverandre. I en merknad i dette representantforslaget skriver Senterpartiet riktignok, sammen med Arbeiderpartiet og SV, at de er opptatt av å sikre barns rettssikkerhet. Men i justiskomiteen veier ikke rettssikkerheten til de yngste mest når man vil reversere domstolsreformen, til sterke protester fra bl.a. Barneombudet. For Høyres del var nettopp barnas rettssikkerhet noe av det viktigste i begrunnelsen for domstolsreformen.

For Høyres del står vi fortsatt trygt bak vårt standpunkt i Prop. 11 L for 2020–2021 om endringer i domstolsloven, der vi gikk inn for å beholde fylkesnemndene som et forvaltningsorgan med vedtaksmyndighet i barnesakene. Lite, om noe, har endret seg siden den gang. Samtidig vil vi også avvente barnevernsutvalget, som skal vurdere flere spørsmål som omhandler rettssikkerheten i barnevernet. En NOU er varslet til våren, og den skal bl.a. se på kvalitetssikring av barnevernstjenestens og fylkesnemndenes beslutningsgrunnlag og hvordan barnas og foreldrenes rettssikkerhet kan styrkes gjennom kontrollmekanismer.

Ser vi på høringene til særdomstolsutvalgets utredning, kan vi lese at Høyesterett skriver at det ikke er påvist svakheter ved dagens ordning som kan begrunne endringene som ligger i dette forslaget. Borgarting lagmannsrett skriver at ordningen med fylkesnemnder fungerer bra. I høringen til dette konkrete representantforslaget sier Forandringsfabrikken at en flytting av ansvaret ikke vil bidra til økt rettssikkerhet. Landsforeningen for barnevernsbarn skriver at de ikke kan støtte avviklingen av fylkesnemndene.

Jeg er trygg på at rettssikkerheten til barn og unge sikres best gjennom å si nei til dette konkrete forslaget. Fra Høyres side er jeg også tydelig på forventningen om at statsråden vil gjøre mer enn bare å ta opp med justis- og beredskapsministeren at fylkesnemndene bør omfattes av straffeforbudet om å påvirke vitner. Vi bør også bidra til at regjeringen gjør konkrete endringer.

Arbeidet med å styrke barns rettsikkerhet bør skje innenfor dagens organisering og ikke gjennom en avvikling av fylkesnemndene. Det er naturlig å avvente hva NOU-en som kommer til våren, anbefaler av kvalitetshevende tiltak.

Margrethe Haarr (Sp) []: Å sikre barn og unges rettssikkerhet er noe vi alle må være opptatt av, og hva som er barnets beste, skal være en rettesnor for de avgjørelser som fattes på vegne av barn, eller som berører dem. Det er derfor avgjørende at vi legger til rette for systemer som ivaretar det.

I dag er det fylkesnemndene som behandler barnevernssaker. I dette representantforslaget ønsker man at regjeringen skal fremme et forslag som avvikler fylkesnemndene, og som overfører barnevern og sosiale saker til domstolene. Som statsråden har vist til i sin uttalelse, har det tidligere vært forslag om å legge ned fylkesnemndene og flytte barnevernssakene til tingretten. Solberg-regjeringen, med Fremskrittsparti-statsråden i spissen, ønsket ikke det.

Tar man kun bakgrunnen i representantforslaget som utgangspunkt, ser det ut som det bare finnes fordeler med å avvikle fylkesnemndene. Det er ikke tilfellet. Landsforeningen for barnevernsbarn er en av flere aktører som har uttalt at de er bekymret for en overføring av barnevernssaker fra fylkesnemndene til domstolene. De frykter for at dette vil gi en høyere risiko for svikt, økt ventetid og et kompetansegap i domstolene for en periode. Dette kan gi barn og unge en ytterligere belastning. De understreker også at de opplever at fylkesnemndene de siste årene har iverksatt tiltak for å gi barn og unge trygghet og forutsigbarhet.

Det er viktig at man gjør vurderinger av om det er tiltak som kan settes inn for å sikre barns rettssikkerhet og ivaretar barnets-beste-perspektivet bedre, særlig i barnevernssaker. Det er derfor bra at barnevernsutvalget har fått i mandat å vurdere hvilke tiltak som kan styrke rettssikkerheten i alle ledd i barnevernets arbeid. De er allerede godt i gang med sitt arbeid, og allerede i starten av neste år skal utvalget levere sin innstilling. Da vil utvalget ha gjort en faglig og bred vurdering av disse spørsmålene og vil komme med en anbefaling som har en større tyngde enn dette representantforslaget.

Senterpartiet mener at det ikke er hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering av denne problemstillingen nå, og vil heller avvente hvilken innstilling barnevernsutvalget kommer med, før man gjør eventuelle endringer.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ingenting er kanskje en større inngripen i foreldres liv enn å bli fratatt sine barn. Dessverre er det ofte nødvendig, og mange ganger ser vi at det skulle vært gjort tidligere. Derfor har barnevernet ganske stor makt, og ofte får vi henvendelser fra besteforeldre, foreldre, tanter, onkler og barn selv som vil vite mer om hvordan det er med krenking av menneskerettighetene fra barnevernets side. Fremskrittspartiet mener at dersom man skal finne gode, trygge løsninger for barnet selv, skal det ekstremt tungtveiende grunner til fra barnevernets side for å gripe inn i familiens forhold. En skal ikke glemme at barn også har rettigheter, og en må være villig til å se på hvordan rettssikkerheten for barn i barnevernet kan styrkes, uten at man nødvendigvis går helt i skyttergraven. Og det gleder meg at flere av talerne tidligere i debatten også har påpekt viktigheten av det.

Intensjonen med opprettelsen av fylkesnemndene var nettopp å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre ved å etablere et avgjørelsesorgan som var uavhengig og frittstående. Fylkesnemndene er et domstollignende forvaltningsorgan som kun kan overprøves av domstolene, noe som også kommer fram i saken. Men som jeg innledet med, er det viktige beslutninger som fylkesnemndene tar i enkeltmenneskers liv, og da er det også viktig å påse at rettssikkerheten for alle parter blir ivaretatt. Dette er viktige argumenter, mener jeg og Fremskrittspartiet, for å legge fylkesnemndene inn i det ordinære rettssystemet, slik at vi er sikre på at nettopp rettssikkerheten blir ivaretatt.

For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten helt avgjørende, og det må være grunn til av og til å stille spørsmål ved nettopp barns rettssikkerhet i det å ha et domstollignende organ som ligger utenfor rettsapparatet. Fremskrittspartiet mener også at det er viktig at alle parter i en sak blir hørt og får legge fram sine argumenter, og at dette blir ivaretatt på en helt annen og bedre måte i det ordinære domstolsystemet enn i fylkesnemndene, slik situasjonen er. Vi har også fått eksempler på at man f.eks. kan reise tvil om uavhengigheten til sakkyndige, og at det er betenkelig at f.eks. psykologer og andre kan være både utredere for kommunen og sakkyndige medlemmer av fylkesnemndene. Det er en av flere problemstillinger vi får i dette.

Siden tiden går mot slutten, tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kathy Lie (SV) []: Det er viktig å sikre barns rettssikkerhet. Barn skal møte kompetente sakkyndige, og barn skal bli hørt. Fylkesnemndene for sosiale saker og barnevern har solid faglig kompetanse i barnevernsfaglige spørsmål og lang erfaring med å ivareta barn og unge og pårørende i en sårbar situasjon. Vurderinger av fylkesnemndene som instans i barnevernssaker har vært gjort tidligere. Særdomstolsutvalget foreslo i 2017 å avvikle fylkesnemndene og flytte barnevernssakene til tingretten. Fremskrittspartiets justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara valgte den gangen å ikke gå videre med forslaget. Det må det ha vært en grunn til.

Det pågår et arbeid i barnevernsutvalget, som bl.a. har i sitt mandat at de spesifikt skal vurdere hvilke tiltak som kan styrke rettssikkerheten i alle ledd av barnevernets arbeid. Mens vi venter på at barnevernsutvalget skal fullføre dette arbeidet, virker det meningsløst å sette i gang et parallelt arbeid for å gjøre endringer som kanskje viser seg å ikke være det barnevernsutvalget anbefaler.

Flere aktører, deriblant Forandringsfabrikken, mener at å flytte ansvaret for barnevernssaker fra fylkesnemndene til domstolene ikke vil gi barn økt rettssikkerhet. Landsforeningen for barnevernsbarn uttrykker bekymring for at en overføring til domstolene kan føre til økt risiko for svikt og lengre ventetid på behandling av sakene, noe som gir barn og unge en stor merbelastning. Fylkesnemndene har kompetanse på behandling av barn og unge i sårbare situasjoner, og Landsforeningen for barnevernsbarn frykter at denne kompetansen vil gå tapt. Da særdomstolsutvalgets forslag var på høring, var flere instanser negative til å legge ned nemndene og pekte bl.a. på at ordningen med fylkesnemndene fungerer godt, og at det ikke er påvist svakheter ved dagens ordning som rettferdiggjør så store strukturelle endringer.

Barnevernssaker hvor omsorgsovertakelse vurderes, er en stor inngripen i menneskers liv. Det er derfor avgjørende at de som behandler disse sakene, har nødvendig kompetanse. Det er viktig at barn og unge er i sentrum og blir hørt og ivaretatt. Det er også viktig at sakene behandles så effektivt som omstendighetene tillater det, og ikke trekker ut i uviss tid. De skriftlige innspillene i denne saken og i høringen av særdomstolsutvalgets forslag peker alle i samme retning.

En ny evaluering nå eller en avskaffelse av fylkesnemndene for sosiale saker og barnevern er ikke noe SV vil gå inn for, og vi støtter derfor at forslaget ikke vedtas.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det påhviler fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker et enormt ansvar. De skal sikre at barns rettigheter ivaretas knyttet til omsorgssituasjon. Nemnden har kompetanse til å fatte vedtak som kan velte om på hverdagen til både barn og foreldre som vedtaket retter seg mot, og påvirke livet deres i lang tid.

Nemnden er førsteinstans i saker som gjelder tvangsvedtak etter barnevernloven, herunder omsorgsovertakelse, flytting til institusjon, samvær med biologiske foreldre mv. Det er imperativt at avgjørelsene som blir tatt, blir så riktige som overhodet mulig, og at hensynet til barna veier tyngst i alle saker. Dette fordrer at avgjørelsene hviler på et solid kunnskapsgrunnlag, at barna blir hørt, at deres synspunkter tillegges vekt, og at saksbehandlingen går riktig for seg.

Det er ikke sikkert at fylkesnemndene er optimalt organisert i dag, men jeg mener det vil være viktig å se hva som skjer når domstolsreformen har fått virke en stund, sånn at vi ser hvilke erfaringer domstolene høster, for et av formålene med reformen var nettopp å styrke de barnerettslige fagmiljøene og tilgangen til barnefaglig kompetanse. En nylig undersøkelse viser at reformen så langt har bidratt til dette.

Regjeringens forslag om å reversere reformen vil imidlertid kunne medføre at vi på nytt må se på tiltak for å styrke den barnefaglige kompetansen i domstolene. En reversering vil dessverre kunne føre til at den positive utviklingen på barnerettsområdet blir svekket, og da vil det ikke nødvendigvis være noen mirakelkur å fjerne fylkesnemndene og la domstolene overta oppgavene.

Noe vi imidlertid ikke trenger å vente med, er å se nærmere på forbudet mot å påvirke vitner – § 157 i straffeloven. Som vi ser det, bør dette også omfattes av fylkesnemndene. Fylkesnemndene er, på lik linje med domstolene, avhengig av et så godt avgjørelsesgrunnlag som mulig for å kunne fatte riktige beslutninger som er til barnets beste. Et godt avgjørelsesgrunnlag innebærer at aktørene gir uttrykk for tvil i saker hvor det har vært tvil, og det vil vanskeliggjøre fylkesnemndenes avgjørelsesgrunnlag om barnevernstjenesten skal instrueres eller påvirkes, eller at ansatte bes gi uttrykk for en spesiell oppfatning. Derfor bør dette straffesanksjoneres på samme vis som i domstolene.

Avslutningsvis vil jeg vise til at det er nedsatt et barnevernsutvalg som skal vurdere flere spørsmål som omhandler rettssikkerheten i barnevernet. Utvalget skal bl.a. se på ansvarsfordelingen mellom kommune og stat ved behandling av tvangssaker. Selv om Venstre er positiv til forslag om endring for å styrke barns rettssikkerhet innenfor dagens organisering, mener vi at vi må avvente utvalgets rapport før det foreslås ytterligere endringer i organiseringen av fylkesnemndene. Dersom resultatet av barnevernsutvalgets evaluering og rapport tilsier det, vil det være behov for å se til særdomstolsutvalgets forslag på nytt og evaluere en ny, fullstendig organisering.

Statsråd Kjersti Toppe []: Rettssikkerheit for barn er noko av det viktigaste eg som barne- og familieminister jobbar med, og eg deler synet til forslagsstillarane om at det er viktig at barn og foreldre i barnevernet skal ha eit godt system som dei kan stola på. Eg er likevel ikkje einig med forslagsstillarane i at det vil styrkja rettssikkerheita å avskaffa fylkesnemndene som instans i sosial- og barnevernssaker og flytta behandlinga til domstolane.

Fylkesnemndene er eit domstolsliknande organ med særleg stor kompetanse på barnevernssaker. Nemndene vart innførte nettopp for å styrkja rettssikkerheita i desse vanskelege sakene. Ei evaluering frå 2015 viser òg at nemndene fungerer godt, at saksbehandlinga i stor grad vert opplevd som trygg, og at barnevernstenestene og andre eksterne aktørar hadde tillit til avgjerdene i nemndene.

Særdomstolsutvalet føreslo i 2017 å leggja ned fylkesnemndene, men som mange har vore inne på, vedtok dåverande regjering i 2019 at dei ikkje ville gå vidare med forslaget. Det er heller ikkje lenge sidan ordninga er vurdert, der Stortinget gjekk inn for å behalda ho ved vedtak om endringar i domstolslova.

Regjeringa jobbar for å styrkja rettssikkerheita i barnevernet på fleire felt, bl.a. vil ny barnevernslov tre i kraft i januar 2023. Eitt av hovudføremåla med lova er å auka rettssikkerheita til barn og foreldre. Det skal føra til betre og grundigare vurderingar, betre avvegingar av motstridande omsyn og betre dokumentasjon. I ny barnevernslov er det òg innført kompetansekrav for dei tilsette i barnevernet. Meir kunnskap vil kunne bidra til betre vurderingar og dokumentasjon frå barnevernet og kan styrkja rettssikkerheita òg i avgjerder frå fylkesnemndene.

Vidare skal barnevernsutvalet levere si NOU til våren. Dei skal no vurdera tiltak for å styrkja rettssikkerheita i alle ledd av arbeidet til barnevernet. Dei skal òg vurdera og eventuelt føreslå tiltak for kvalitetssikring av avgjerdsgrunnlaget i fylkesnemndene, inkludert ordning for andrehands vurdering av akuttvedtak, i tillegg til tiltak som kan bidra til større openheit rundt arbeidet i nemndene. Dei skal òg gjennomgå bruken av, rolla til og uavhengigheita til sakkunnige i barnevernssaker.

Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn er imot å ta bort fylkesnemndene. Eg ser ingen grunn til at vi skal ta opp ein ny diskusjon, verken om evaluering eller avskaffing av nemndene, men eg kan lova at eg skal arbeida konkret for at ein skal endra straffelova, slik at òg fylkesnemndene vert innlemma i § 157 om påverknad av vitne. Det er det veldig gode grunnar for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: La meg starte der statsråden slapp i sitt innlegg, når det gjelder det som er omtalt også i statsrådens svarbrev til komiteen knyttet til denne saken fra Oslo tingrett, der en barnevernsleder ble frikjent for å ha forsøkt å påvirke et vitne i en fylkesnemndsak. Jeg var innom det også i mitt innlegg, og statsråden berørte det så vidt helt på tampen.

Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden gripe fatt i dette, og er det et håp om at dette vil komme på plass i løpet av ganske kort tid?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er godt kjent med den problemstillinga, og da vi fekk høyra om denne dommen, var eg opptatt av om dette var ei reell problemstilling. Det er jo ikkje slik som det står i representantforslaget, at det er lov å tala usant i fylkesnemndene. Det må eg få seia. Det er påverking av vitne som ikkje er under denne paragrafen, som dei da ikkje vert dømde for.

Eg meiner det er veldig gode grunner for at fylkesnemndene òg må vera omfatta av § 157. Eg har allereie tatt det opp med justisministeren. Det er eit arbeid på gang. Eg kan ikkje forskotera det, men vi er veldig mange som ser at dette bør verta ordna på. Akkurat kor lang tid det tar – det må jo skje ei lovendring osv. – kan eg ikkje svara konkret på, og det er heller ikkje mitt felt. Men eg kan sterkt signalisera at vi ønskjer å få til ei endring av dette.

Tage Pettersen (H) []: En positiv justisminister er selvfølgelig et godt utgangspunkt for å få til en endring, så det var et godt svar. Så får vi være utålmodige for å sørge for at dette skjer ganske raskt.

Jeg er så heldig at jeg er en av Barnas stortingsrepresentanter, og på det første møtet med barneombudet var det, hvis jeg ikke husker feil, to ting hun adresserte veldig tydelig at hun var opptatt av. Det ene var rusreformen, og det andre var domstolsreformen, hvor hun også var tydelig på at regjeringspartiene er på feil side i begge sakene. Jeg skal la rusreformen ligge, men jeg må innom domstolsreformen, som jeg også berørte i mitt innlegg.

Vi har sett veldig mange veldig tydelige uttalelser knyttet til barns rettssikkerhet som en av begrunnelsene for domstolsreformen og dertil også store advarsler mot å reversere reformen. Jeg vet at reformen ikke ligger på statsrådens skuldre, men statsråden er opptatt av barns rettssikkerhet; det er hun veldig tydelig på. Hvordan vil statsråden bidra til at de synspunktene vektes i prosessen?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er sant som representanten seier, at desse spørsmåla ikkje ligg under mitt departement. Men eg har vorte spurt om domstolsreforma før av representanten, i spørjetimen. No er det ei høyring ute, og eg er opptatt av at barns rettssikkerheit skal verta varetatt, og det er òg regjeringa. Det vi kanskje er ueinige om, er kva som er den beste strukturen for å få til faglegheita i tilbodet.

Eg meiner det ikkje er belegg for å hevda at det er dårlegare kvalitet i mindre tingrettar, men det treng vi ikkje å diskutera her. Det som er viktig, er at vi får til ei fagleg utvikling som kan skje på tvers av tingrettar, uavhengig av kor store eller små dei vert, etter høyringa. Det er òg tunge fagmiljø som meiner at ei reversering ikkje truar rettssikkerheita, så det er på ein måte ein litt springande debatt der ute.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil gjerne følge opp litt av svarbrevet fra barne- og familieministeren. Som representanten fra Høyre var inne på, skriver barne- og familieministeren bl.a. at man mener at fylkesnemndene også bør omfattes av straffebudet om å påvirke vitner i § 157 i straffeloven. Som ministeren påpeker, er det riktignok justisministerens ansvar, men hun utdyper i svarbrevet at hun ønsker å ta dette opp med ministeren selv. Da lurer jeg på hva tilbakemeldingen fra justisministeren var, og hva som er videre prosess som følge av den samtalen.

Statsråd Kjersti Toppe []: No har vi ikkje akkurat for vane å fortelja om dei indre arbeidsmøta til regjeringa og sånt, men som eg sa i mitt førre svar i replikkrunden, har vi allereie hatt møte om dette. Eg oppfattar at vi alle ser at dette er urimeleg eller at det i alle fall er gode grunnar for å endra på det, men ting må jo greiast ut. Det er tatt fatt i. Noko meir er det vanskeleg for meg å seia no, men vi er på denne saka og ønskjer å få til ei endring. No vert det ein debatt om den paragrafen i straffelova. Det som er i forslaget, handlar om å leggja ned fylkesnemndene. Eg tenkjer at det er betre å sjå på korleis vi kan styrkja fylkesnemndene og tilliten til dei, enn å avvikla ei ordning som eg meiner er bra for rettssikkerheita til barn og unge.

Silje Hjemdal (FrP) []: Da kommer vi til kjernen i problemet, for det er dette jeg synes er litt spesielt. Fremskrittspartiet blir kritisert fordi vi ønsker å gjøre endringer, men samtidig har vi en regjering som ønsker å reversere en domstolsreform uten nødvendigvis å ha de sterkeste argumentene for hvorfor man skal gjøre det. Her hadde jeg håpet at vi hadde en familieminister som sto enda sterkere på barn og unges side. Som det tidligere er blitt påpekt i debatten, er bl.a. barneombudet, men også en rekke andre aktører veldig kritisk til en reversering. Da lurer jeg litt på hva som eventuelt er begrunnelsen for at statsråden kan støtte en slik reversering, men ikke andre endringer som gjelder rettssikkerheten for barn, før utvalget kommer med sin anbefaling i 2023.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er jo ikkje dette saka i dag handlar om, men det er fleire instansar som støttar ei reversering. Eg les at bl.a. leiaren av barnelovutvalet ikkje er einig i den kritikken som har vore, men eg skal ikkje gå meir inn på den debatten.

Sjølvsagt skal vi fremja saker som styrkjer rettssikkerheita til barn, om det no vert i tingrettane eller i fylkesnemndene. Som eg sa i innlegget, har vi gjort veldig mykje med å endra mandatet til barnevernsutvalet når det gjeld fylkesnemndene sitt arbeid – korleis ein skal kunna få til eit endå betre avgjerdsgrunnlag der. Representanten var inne på dei sakkunnige i sitt innlegg. Utvalet skal gjennomgå rolla til dei sakkunnige. Vi tar fatt i det som er utfordringa med fylkesnemndene, men vi føreslår ikkje å leggja dei ned, og det tenkjer eg er den beste måten.

Orsak, der brast røysta.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vet hvordan det er når stemmen brister, og nå er det pollensesong også, uten at vi nødvendigvis skal gå dypt inn i det.

Siden statsråden nevnte dette med sakkyndige, vil jeg understreke at det er en viktig del av bakgrunnen for dette forslaget. For en av tingene man ser, er f.eks. at fylkesnemndene i liten grad selv oppnevner disse sakkyndige, og da får vi tilbakemeldinger på – og ser jo selvfølgelig også med egne øyne – at barnevernstjenesten dermed kanskje får en helt annen stilling enn den private part i saker. Så jeg er glad for at statsråden sier at man vil se på dette, men kan statsråden være litt mer konkret på hva man tenker å gjøre overfor de sakkyndige i fylkesnemndene?

Statsråd Kjersti Toppe []: No skal jo barnevernsutvalet levera si NOU våren 2023, og vi vil avventa ho før vi går vidare. Dei har i sitt mandat fått klare oppgåver med å vurdera dei ulike rollene sakkunnige har, både bruken av og rolla og uavhengigheita til dei sakkunnige i barnevernssaker generelt. Utvalet har òg fått i mandat å føreslå tiltak for kvalitetssikring av avgjerdsgrunnlag, for andrehands vurderingar av akuttvedtaket og ikkje minst for at vi får ei større openheit i arbeidet fylkesnemnda gjer, der det er mogleg.

Så vi avventar dei tilrådingane vi får der. Dette er viktige saker, fordi fylkesnemnda skal ha tillit. Undersøkinga frå 2015 viser at fylkesnemndordninga har tillit der ute, men vi skal forbetra ho.

Silje Hjemdal (FrP) []: Da må jeg allikevel bore litt videre, for som det ble sagt fra talerstolen i sted, skal barnevernsutvalgets NOU legges fram – hvis jeg hørte statsråden riktig – våren 2023. Det betyr at det selvfølgelig kommer til å ta tid, for regjeringen skal behandle saken, legge den fram og sende den på høring før vi får saken til Stortinget. I verste fall vil det si at man kan komme nærmere neste stortingsperiode, altså ut i 2025, før man egentlig skal behandle noen av disse sakene. Er det da riktig forstått at man ikke skal kunne gjøre noe som gjelder barns rettssikkerhet før dette arbeidet er levert av regjeringen som en oppfølging av barnevernsutvalgets NOU?

Statsråd Kjersti Toppe []: Nei, sjølvsagt ikkje. Vi jobbar heile tida med å styrkja barnevernsfeltet generelt og også rettssikkerheita i det, og det er ein av dei aller viktigaste tinga. Men no vert det jo arbeidd med ei NOU, sett i gang av den førre regjeringa, og for dei større endringane ventar vi sjølvsagt på ho. Men det betyr ikkje at vi ikkje skal koma med nokon ting på dette feltet. Dette er eit arbeid som vi jobbar med kvar dag.

Presidenten: Da er replikkordskiftet ferdig.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel