Presidenten: Etter
ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Grete Wold (SV) [12:32:40 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken også. Det vi behandler
nå, er et representantforslag der det foreslås lovendringer som
sikrer asylsøkere som ikke har godkjente reisedokumenter eller tilsvarende, muligheten
for arbeid. Videre er det et forslag om tilgang til helsehjelp til
personer uten fast oppholdstillatelse i Norge, slik at de sikres
primærhelsetjenester på lik linje med andre borgere. Det er det
vi behandler i denne saken.
SV har alltid
fokusert på denne gruppen, og vi stiller oss helhjertet bak forslagsstillerne
her. Retten til arbeid og til å forsørge seg selv er et bærende
prinsipp som komiteen stiller seg bak. Det er viktig for den enkelte,
men det er også et gode for samfunnet. Men etter en praksisendring
for drøyt ti år siden får ikke lenger ureturnerbare asylsøkere lov
til å jobbe. Det får konsekvenser for den enkelte, men det kommer
også med en økt sannsynlighet for kriminalitet, svart arbeid og
sosial nød.
På et tidspunkt
må vi som samfunn erkjenne at det er mennesker som ikke har et valg
om å bli eller reise. De har et liv her, og de forsøker å integrere
seg i samfunnet.
Dette gjelder
også retten til nødvendig helsehjelp. Det er en gruppe mennesker
som bor her, som ikke får dekket nødvendige behov for helsehjelp.
Kritikken fra FN er ikke fulgt opp. Det er fortsatt mange helseproblemer
og sykdommer som ikke faller inn under dagens lovverk og unntak.
SV har fremmet forslag – det er også behandlet et forslag om dette
– som ville gjort en forskjell for dem det gjelder. Men dette fikk
heller ikke flertall, dessverre.
Også i denne saken
er høringsinstansene klare på at her bør vi som politikere ha en
mer human og solidarisk praksis. Selv om det nok er unntaksvis at
dette rammer små barn, er det likevel noe som rammer barn som pårørende,
og det skaper et utenforskap vi som samfunn ikke ønsker å ha. Det
er grupper som lever på siden av våre systemer, og som ikke omfattes
av den velferdsstaten vi har lyktes med å bygge opp. Det fører ikke
til noe godt – tvert imot skaper det mistillit, et samfunn med økte
forskjeller og miljøer som ikke opplever å være en del av fellesskapet.
De få stedene
som tilbyr denne helsehjelpen, er drevet av frivilligheten. Ikke
et vondt ord om det arbeidet de gjør, men dette er et tilbud vi
skulle kunne tilby i hele landet, og som vi må ta et offentlig ansvar
for. Historiene og realiteten beskrives av nettopp dem som møter
disse menneskene, og den uretten som begås. Det er derfor beklagelig
at forslagene ikke får flertall denne gangen heller.
Med dette tar
jeg likevel opp de forslagene SV er en del av.
Presidenten: Representanten
Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Mari Holm Lønseth (H) [12:35:33 ] : Denne saken handler om
hvilke rettigheter personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse,
og som derfor har plikt til å forlate landet, skal ha. Det er viktig
at personer som ikke har fått beskyttelse, faktisk forlater landet
i samsvar med den plikten de har. Det er også sånn at de aller fleste
mennesker har full anledning til å forlate landet – altså returnere
til sitt opprinnelsesland – dersom de samarbeider. Dersom vi skal
beholde tilliten til asylsystemet, er det veldig viktig at personer
som ikke har krav på beskyttelse, respekterer vedtaket om å forlate
landet. Hvis man lager et system hvor man i praksis opparbeider
seg mange rettigheter – f.eks. gir dem tilsvarende rettigheter som
folk som har lov til å være i Norge – motarbeider man norske myndigheters
vedtak. Man åpner i praksis for å undergrave hele asylinstituttet
og utlendingsmyndighetenes vedtak. Det vil også undergrave målet
om å ha en regulert migrasjon til Norge.
Det er viktig
for meg å understreke at alle som oppholder seg i Norge – uavhengig
av om de er her som turister eller har fått avslag på en asylsøknad
– har rett på øyeblikkelig helsehjelp. Det gjelder selv om man har
en plikt til å forlate landet. I dag er det allerede er en åpning for
å kunne ta arbeid, men det er selvfølgelig svært strengt regulert.
Jeg mener at denne
saken også må ses i sammenheng med at det er viktig at vi har et
effektivt returarbeid. Om det er mange som oppholder seg ulovlig
i Norge over tid, risikerer vi at det blir en framvekst av f.eks. svart
arbeid. Jeg mener at det også vil svekke tilliten til asylsystemet
på lang sikt. Dersom vi ikke klarer å følge opp vedtakene som er
lovlig fattet og i henhold til det som er Stortingets vilje, vil
det kunne svekke tilliten over tid.
Det er over 80 millioner
mennesker som er på flukt i verden. Vi har et ansvar for å hjelpe
dem som har krav på beskyttelse. Det skal vi gjøre på mange måter.
En av dem handler om å ta imot dem som faktisk trenger beskyttelse
i Norge. Da er det viktig at vi bruker ressursene på det, og at
vi sørger for å returnere dem som ikke har krav på beskyttelse.
Heidi Greni (Sp) [12:38:10 ] : Vi behandler her to forslag
fra representantene Ulstein og Bollestad. Det ene går på arbeidstillatelse
fram til vedtak om opphold er avklart, og det andre går på at personer
som er uten oppholdstillatelse, skal ha lik tilgang på helsehjelp
som dem som faktisk har oppholdstillatelse.
For å ta det siste
først: La meg understreke at alle som oppholder seg i Norge, har
rett til øyeblikkelig hjelp både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og fra spesialisthelsetjenesten. Det omfatter også rett til helsehjelp
i situasjoner der det er mest sannsynlig at det i løpet av kort
tid vil oppstå behov for øyeblikkelig hjelp, rett til svangerskaps-
og fødselsomsorg, psykisk ustabile personer har rett til hjelp hvis
de utgjør en fare for seg selv eller andre, og det omfatter rett
til svangerskapsavbrudd etter abortloven og rett til smittevernhjelp
etter smittevernloven. Det gjelder uavhengig av om vedkommende oppholder
seg lovlig eller ulovlig i Norge.
Regelverket på
dette området innfrir våre internasjonale forpliktelser. Tilbakemeldinger
tyder imidlertid på at det i noen tilfeller kan være dårlig kompetanse
på hva slags rettigheter til helsehjelp ulovlige innvandrere faktisk
har. Regjeringspartiene er derfor glad for at regjeringen vil foreta
en gjennomgang for å sikre at rettighetene til papirløse praktiseres
etter intensjonen.
Personer uten
lovlig opphold i Norge har ikke forholdt seg til vedtak om å reise
ut av landet. Å gi personer som oppholder seg her ulovlig, samme
rett til helsehjelp som dem som faktisk har oppholdstillatelse,
vil kunne føre til at flere kommer til Norge for å få gratis helsehjelp.
Det vil være veldig uheldig.
Kristelig Folkeparti
har også forslag om at asylsøkere som ikke har godkjent reisedokument,
skal gis arbeidstillatelse. Utlendingsloven åpner allerede i dag
for å gi midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere, men det er
et vilkår for en slik tillatelse at det ikke er tvil om søkers identitet.
Som hovedregel må de ha nasjonalt ID-kort eller godkjente reisedokument.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig og riktig å
stille dette kravet. Det er et stort samfunnsproblem hvis det oppholder
seg personer i Norge på falsk identitet, og det må være et helt
klart mål at alle asylsøkere gir korrekte opplysninger og framlegger
nødvendig dokumentasjon.
Når det gjelder
ukrainske flyktninger, er nå tiden fra de blir registrert til de
faktisk får oppholdstillatelse og dermed arbeidstillatelse så kort
at det å få på plass et nytt system faktisk ville føre til økt behandlingstid
i disse sakene.
Erlend Wiborg (FrP) [12:41:28 ] : Mye har vært sagt, og heldigvis
er dette forslag som avvises. Men som flere har vært inne på, er
det viktig å være tydelig på at i Norge har alle som oppholder seg
i landet, rett til øyeblikkelig helsehjelp, helt uavhengig av hvilken
oppholdsstatus man har. Det tror jeg det er viktig at man er tydelig
på.
Det jeg reagerer
på, både i representantforslaget og også i enkelte innlegg fra talerstolen
her, er at det brukes begreper som er direkte feilaktige, og som
bidrar til å skape en debatt på delvis feil premisser. Det brukes
begreper som ureturnerbar eller papirløs. For det første er det
ikke snakk om personer som er papirløse i Norge. Den gruppen man
reelt sett snakker om, er personer som har kommet til Norge, som
gjerne har søkt om asyl, men fått avslag på sin søknad, som så har
anket og igjen fått avslag, og som gjerne har fått prøvd saken flere
ganger etter det. Da er det, som vi diskuterte i en sak tidligere
i dag, slik at når man får endelig avslag på sin søknad, har man
ikke behov for beskyttelse i Norge, man har ikke rett til opphold
i Norge, og man har en plikt til å forlate riket.
Så har vi en gruppe
som allikevel velger å ikke gjøre det, som ønsker å sette seg over
de vedtak og regler denne sal fatter. Det er ikke noe vi kan akseptere.
Det er derfor vi, i de tilfeller der personer nekter å følge de
vedtak de faktisk får, kan uttransportere noen med makt. Men det
betinger at Norge har en returavtale med landet personen kommer
fra. Det er noen land vi ikke har returavtale med, og da er man
i stor grad avhengig av at personen selv bidrar til å forlate riket.
Men vi kan da
ikke gjøre som Kristelig Folkeparti, Rødt og Sosialistisk Venstreparti
osv. ønsker, og belønne dem som motsetter seg lovlig fattede vedtak,
og som mener at de skal være hevet over loven. Det er ikke akseptabelt.
Fremskrittspartiet har lenge ment at personer som får endelig avslag
på sin søknad, i utgangspunktet bør være i lukket mottak frem til
man får uttransportert personen. Det å begynne å belønne personer
som oppholder seg ulovlig i Norge, er en farlig vei å gå. Derfor
er jeg glad for at det forslaget blir nedstemt i dag.
Tobias Drevland Lund (R) [12:44:40 ] : Her i Norge er retten
til arbeid en helt sentral rettighet som står sterkt i samfunnet
vårt, og heldigvis er det også en sentral menneskerett nedfelt i
både vår egen grunnlov og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
I politikken er arbeid og arbeidslivspolitikk en prioritet hos samtlige
partier. Ofte hører vi slagord som «arbeid til alle», «alle skal
med» osv., men det stemmer ikke – ikke for alle.
Alle skal ikke
med, og alle skal ikke i arbeid. Alle har ikke rett til arbeid her
til lands. Er man papirløs asylsøker eller ureturnerbar flyktning,
faller man utenfor på en brutal måte. Det er en skam. Arbeid og
deltakelse i arbeidslivet er positivt på en rekke måter, både for
individer og for samfunnet som helhet. Det gir mestring, innhold
i hverdagen og livsglede til den enkelte. Det er positivt for både
fysisk og mental helse, for ikke å snakke om at det kanskje er den
viktigste nøkkelen til å bli integrert i et samfunn.
Rødt vil ikke
akseptere at en gruppe som på mange måter er sårbar i seg selv,
holdes utenfor retten til arbeid, slik det er i dag. Det samme gjelder
også retten til helsehjelp. Det hører rett og slett ikke hjemme
i Norge i 2022, mener vi, at en gruppe mennesker nektes retten til
helt grunnleggende helsehjelp, som for resten av dem som bor her,
er en ren selvfølge. Helsehjelp er også en menneskerettighet, og
den skal gjelde alle til enhver tid og bør ikke la seg begrense
av byråkrati og papirer.
Skal vi ikke lytte
til Legeforeningen, Psykologforeningen og Sykepleierforbundet, som
tar til orde for å gi papirløse reell tilgang på helsehjelp? Man
skulle tro det, men akk, nei. Her er altså de såkalte innvandringsregulerende
hensyn nok en gang det viktigste for partiene og politikerne i denne
salen. Dette er en sammensatt gruppe mennesker, og mange har store
helseutfordringer som de ikke får hjelp med. Kun akutte problemer
får de hjelp med, noe som betyr at de må på legevakten for å få hjelp.
De som flykter,
gjør det fordi de flykter fra noe, ikke til noe. Mange flykter fra
krig, forfølgelse, ting som kan sette deres eget liv og sikkerhet
i fare. Mennesker flykter ikke fordi de vil; de flykter fordi de
må. Det tror i hvert fall vi i Rødt. De flykter ikke med motivasjon
om gratis helsehjelp eller arbeidstillatelse. Å argumentere med
at dersom vi gir papirløse helt grunnleggende helsehjelp eller arbeid,
vil det i neste rekke føre til at flere vil ta seg hit, tror jeg
er grunnløst og feil, og jeg skulle gjerne ønske at de representantene
kunne vise til forskning som understøtter det. Det minste vi som
land kan gjøre, er å møte disse menneskene med verdighet og gi dem
tilgang til helt fundamentale rettigheter, noe som burde vært en
selvfølge. Med det viser jeg til forslagene Rødt er en del av.
André N. Skjelstad (V) [12:47:50 ] : Jeg skjønner at ikke alle
mener at det er en viktig sak, men jeg mener at det er en viktig
sak som gir et grunnleggende syn på hva en tufter et samfunn på.
Jeg er enig i at vi må være en nødhavn, men det er rimelig illiberalt
fra denne talerstolen å si at vi ikke skal gi helsehjelp til dem
som faktisk trenger det, annet enn bare øyeblikkelig hjelp. Det er
ganske spesielt å høre det fra denne talerstolen, spesielt med det
bakteppet vi har i dag i Europa, et bakteppe som vi fort kan se
i resten av verden etter hvert. Øyeblikkelig helsehjelp dekker jo
ikke de underliggende plagene, selv om en skal bevege seg til hjemlandet
etter at en har vært her, og har et klart avslag på søknaden.
Jeg må si at det
er så illiberalt å høre. Det er ikke en snev av refleksjon rundt
dette. Derimot kommer «systemforherligerne» fra Senterpartiet, med
Heidi Greni, og sier at vi må følge systemet til enhver tid – uten
i det hele tatt å spørre seg selv om det er noe galt med systemene
innimellom. Det er ingen som er uenige om at den som har fått et
avslag, skal ut, men det burde etter mitt syn ikke være noen uenighet
om å gi grunnleggende helsehjelp, som det er stor sannsynlighet
for at mange av dem som har vært her i kanskje en periode, har behov
for. Jeg bare lurer: Er det så stor «systemforherligelse» i Senterpartiet
at det ikke går an å se at det finnes noen systemer som det går
an å gjøre noe med. Jeg bare spør.
Uansett: Vi står
inne i de forslagene som vi er en del av, og vil støtte dem.
Statsråd Emilie Mehl [12:50:13 ] : Jeg er enig med komiteen
i at retten til arbeid er et viktig prinsipp. Samtidig er det en
viktig og grunnleggende forutsetning for å sikre asylinstituttets
legitimitet at asylsøkere som får endelig avslag, forlater Norge,
i utgangspunktet av eget tiltak og for egen regning innen fristen
som er fastsatt av norske myndigheter.
Jeg mener det
er helt sentralt at vi fastholder denne plikten til å rette seg
etter et lovlig fattet avslag. Hvis utlendinger som ikke samarbeider
om retur, gis adgang til å ta lønnet arbeid i Norge, vil det bidra
til at færre respekterer plikten til å reise. Det kan også bidra
til at personer uten behov for beskyttelse søker asyl kun fordi dette
kan gi dem en mulighet til å arbeide og tjene penger i Norge. Det
vil undergrave asylinstituttet, og det vil undergrave en regulert
innvandring til Norge.
De aller fleste
asylsøkere som får endelig avslag, kan returnere til hjemlandet
dersom de samarbeider om hjemreisen og om identitetsavklaring. Dersom
retur ikke kan skje, til tross for at asylsøkeren har samarbeidet,
åpner utlendingsforskriften for at det kan gis oppholdstillatelse,
som gir rett til å ta arbeid.
Representantforslaget
omhandler, slik jeg forstår det, også oppmyking av regelverket for
adgang til å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. For å
få slik tillatelse må det etter gjeldende regelverk ikke være tvil om
søkerens identitet, og som hovedregel må identiteten dokumenteres.
Dette kravet stimulerer til framleggelse av ID-dokumenter og forebygger
at det kan oppholde seg mennesker i Norge på mulig falsk identitet.
Når det gjelder
representantenes forslag om tilgang til helsehjelp for personer
uten fast oppholdstillatelse i Norge, vil jeg understreke at dette
spørsmålet faller inn under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. Jeg
viser derfor til at helse- og omsorgsministeren i sitt innlegg under
en debatt i Stortinget om samme tema 21. april sa at hun ikke så
behov for generelle utvidelser av rettighetene som personer uten
fast opphold i Norge har til helsetjenester. Hun mente likevel at
det er behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres
etter intensjonen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [12:52:33 ] : Det var et godt innlegg fra
statsråden, og jeg er glad for at statsråden er tydelig i dette
spørsmålet, for jeg mener det er ganske grunnleggende for hele asylinstituttet
– og for hele innvandringssystemet til Norge – at vi er klare på
at de som får endelig avslag på sin søknad, faktisk skal forlate
landet.
Men jeg har lyst
til å utfordre statsråden på én ting jeg var innom i mitt innlegg,
og det er begrepsbruken her, for å sørge for at man benytter riktige
begreper. Jeg har tatt til orde for at begreper som «ureturnerbar»
og «papirløs» er direkte misvisende og feilaktige begreper. Er statsråden
enig i at «ureturnerbar» og «papirløs» er misvisende begreper?
Statsråd Emilie Mehl [12:53:22 ] : Det er i realiteten svært
få personer som ikke kan returnere frivillig eller returneres av
myndighetene hvis de ikke samarbeider. Så finnes det noen veldig
få som ikke kan returneres, og dem har vi egne ordninger for.
Uansett hva man
skal kalle barnet, tror jeg det sentrale her er at vi har gode kontrollsystemer
i innvandringspolitikken, at vi har et asylinstitutt som gir oss
mulighet til å hjelpe dem som faktisk trenger hjelp, gjennom å gi
beskyttelse i Norge – sånn som vi nå, f.eks., gjør i stort monn
etter Ukraina-krigen – men som også har noen klare rammer, sånn
at ikke asylinstituttet vannes ut og dermed får mindre tillit i
befolkningen, noe som gjør det vanskeligere å hjelpe.
Grete Wold (SV) [12:54:28 ] : Det kan synes som om man har
litt ulik forståelse av og ulikt blikk på hva som er situasjonen
for papirløse, kanskje spesielt når det gjelder tilbudet om helsehjelp.
Det er flere unntaksbestemmelser som kan brukes, som man også henviser
til, men allikevel får vi tilbakemeldinger på at det er mange som
enten ikke har tilstrekkelig informasjon eller ikke har muligheten
til å få den hjelpen som de faktisk trenger. Jeg har forståelse
for at statsråden ikke jobber på helsefeltet og sånn sett kanskje
har litt begrensede muligheter på dette feltet, men det handler
tross alt også om et lovverk.
Når helsesentrene
formidler at det er mange mennesker, sågar mennesker med dødelige
sykdommer, som ikke får tilstrekkelig hjelp, tror statsråden på
det helsepersonellet som formidler dette, og vil ikke det være grunn
nok til å se på lovverket?
Statsråd Emilie Mehl [12:55:16 ] : Jeg har tillit til at helse-
og omsorgsministeren håndterer dette på en god måte. Som jeg viste
til i mitt innlegg, ser ikke regjeringen nå noe behov for å utvide
eller endre rettighetene. Men det er viktig at vi går igjennom hvordan
det praktiseres, og at det er god informasjon ute blant helsepersonell,
sånn at de har gode forutsetninger for å kunne vite hvor grensene
går for hva man skal hjelpe med.
Grete Wold (SV) [12:55:46 ] : Jeg har forståelse for at man
velger å fortsette en modell som man har per i dag, hvor man har
to helsesentre, ett i Oslo og ett i Bergen. Det sier seg selv at
det er store deler av landet som ikke blir dekket med dette frivillige
tilbudet. Tenker statsråden det kunne være en idé å utvide tilbudet
og samarbeide med de frivillige, slik at flere i denne situasjonen kan
få tilbud som de som gis i Oslo og i Bergen?
Statsråd Emilie Mehl [12:56:14 ] : Jeg kan ikke gå inn på spørsmål
som ligger under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. På
et generelt grunnlag mener regjeringen at det er viktig at vi har
et godt og omsorgsfullt tilbud til dem som har rett til å være i
Norge, at vi tar vare på dem vi skal beskytte, og at vi ikke har ordninger
som gjør at det blir incentiver for å oppholde seg lenger i Norge
enn det man har rett til.
Tobias Drevland Lund (R) [12:57:07 ] : I desember i fjor kunne
vi lese om den papirløse iranske kurderen Heidar Ahmadi som bor
på gaten og må varme seg på puber og gå hvileløst rundt i Oslo for
å holde varmen om vinteren. Ahmadi er iransk kurder. I 2003 søkte
han asyl i Norge fordi han fryktet forfølgelse på grunn av prokurdisk
politisk aktivitet. Norske utlendingsmyndigheter trodde ikke på
asylhistorien hans og ga ham endelig avslag med vedtak om utvisning
i 2006. Politiet har derimot ikke lyktes med å returnere ham, og
hans egne forsøk på å returnere, bl.a. gjennom IOM, har ikke ført
fram. Han har ikke tillatelse til å bo og ikke tillatelse til å
jobbe. Han har heller ikke ID-papirer. Han er det vi kaller en papirløs
og ureturnerbar.
Mitt spørsmål
til statsråden er derfor: Hva tenker hun om disse menneskene og
hva de skal gjøre når ingen stat vil ha dem, og de verken har mulighet
til å jobbe, bo eller få tilgang på helsehjelp når de trenger det? Hvorfor
vil hun ikke gi dem tilgang til å leve et mer normalt liv enn grenseløs
vandring ute i gatene?
Statsråd Emilie Mehl [12:58:13 ] : Jeg vil igjen understreke
at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker. Det er en fordel om representanten
legger opp spørsmålene sånn at det blir enklere å svare på uten
å måtte gjøre det.
På generelt grunnlag
er det sånn at de aller, aller fleste som får avslag, kan enten
returnere frivillig eller returneres av myndighetene dersom de ikke
selv vil bidra til retur. For de veldig, veldig få som faktisk ikke
kan returneres, har vi bestemmelser i utlendingsloven for å komme
det i møte, og jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene følger
opp det på en god og riktig måte og praktiserer det i tråd med gjeldende
regelverk.
Tobias Drevland Lund (R) [12:59:02 ] : Sett bort fra det konkrete
eksemplet mitt, som bare var for å eksemplifisere det virkelige
liv der ute, er det likevel i noen tilfeller slik som i det jeg
nevnte, at man på tross av at man selv har prøvd å returnere, ikke
lykkes med det og ikke får til det. Hva skal man da gjøre som papirløs,
ureturnerbar flyktning i dette tilfellet?
Statsråd Emilie Mehl [12:59:27 ] : Det er utlendingsmyndighetene
som har ansvar for å følge opp og behandle asylsaker i tråd med
regelverket, og det er også mulig for dem som ikke er enig i vedtaket
man får, å gå videre med saken sin til domstolene. Så jeg har tillit
til at utlendingsmyndighetene følger gjeldende lov- og regelverk
og de rammene som vi har satt, både de som er satt i Stortinget,
og de rammene som følger av våre menneskerettslige forpliktelser
og annet internasjonalt regelverk.
André N. Skjelstad (V) [13:00:16 ] : Vi har i hvert fall fått
avklart noe i løpet av den runden vi har hatt i Stortinget i dag.
At kjærligheten til systemet i hvert fall er stor i Senterpartiet,
er det ikke så mye tvil om.
Representanten
Greni kom med en påstand som jeg har lyst til å spørre statsråden
om. Hvor mange helseimmigranter er det egentlig vi har? Den påstanden
kom i dag, om at hvis vi åpner opp for et bedre helsetilbud til dem
som har fått avslag, vil det gjøre at vi får flere helseimmigranter
inn til Norge. Er det belegg for å kunne si det, eller er det statistikk
som statsråden har, som er tydelig på at det er gjeldende? Dette
må jo også kunne være gjeldende innenfor hennes departement, uten
å se til Helsedepartementet.
Statsråd Emilie Mehl [13:01:17 ] : Når det gjelder norske velferdstilbud
og tjenestetilbud, er det klart at de er langt bedre enn i en god
del land hvor folk bor ellers i verden. På generelt grunnlag er
det også sånn at vi må finne balansen mellom å være et land som
tar imot dem som faktisk trenger hjelp, og også ha klare regelverk
som ikke stimulerer til økt innvandring.
Når det gjelder
f.eks. det å skulle gi arbeidstillatelse til personer som har fått
avslag på retur, ville det, som jeg sa i mitt innlegg, vært uheldig,
bl.a. fordi det kan gi incentiver til at man reiser ut uten at man
har en reell begrunnelse for å søke asyl – nettopp for å få et avslag,
fordi det vil kunne gi en rett til å jobbe i Norge. Så det er ganske
klart at det er ulike forhold ved både asylregelverket og det norske
velferdstilbudet som kan ha innvirkning på hvor attraktivt det vil
være å reise til Norge, uten at man nødvendigvis har en beskyttelsesgrunn
for det.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel