Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 253 S (2021–2022), jf. Dokument 8:109 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [13:45:10]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Abid Raja og Guri Melby om å styrke undervisningskvaliteten for studenter under pandemien og følge opp studenters studieprogresjon og undervisningstilbud (Innst. 253 S (2021–2022), jf. Dokument 8:109 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er saksordfører Himanshu Gulati, men han er ikke til stede. Da er neste taler Kari-Anne Jønnes.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Her i Norge ser vi enden på pandemien, men konsekvensene av den skal vi leve med lenge. Konsekvensene er store for elever og studenter. De har blitt rammet hardt, og pandemien har rammet skjevt.

I går var fristen for å søke til høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning, og på nyhetene i dag tidlig kunne vi igjen høre at til høsten får vi et stort kull med førsteårsstudenter som har hatt en helt annen videregående skolegang. De har gått glipp av mye, både faglig og sosialt. De har hatt mye digital undervisning. De har ikke hatt noen eksamen, og de har hatt lange perioder uten sosialisering og aktivitet.

I tillegg har tusenvis av andre-, tredje- og fjerdeårsstudenter flyttet hjemmefra for første gang i løpet av pandemien. De har flyttet til nye byer og bygder uten sosialt nettverk og blitt møtt av tomme gater og sosial nedstenging som ramme for sine studier, framfor livlig campusmiljø og inkluderende omgivelser.

Pandemien har satt spor, og det er spor som vil synes over tid, dersom vi som samfunn ikke bidrar til å viske dem ut. Derfor mener vi i Høyre at det er viktig og riktig for den enkelte student og for samfunnet å be regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med høy kvalitet, sånn at studenter som har gått glipp av mye under pandemien, får anledning til å ta igjen det tapte og være forberedt for videre studier.

Så vil jeg legge til at i tillegg til fokus på å innhente tapt studieprogresjon er det viktig å bidra til at studentene våre har det bra. Hvis de ikke har det bra, er det vanskelig å lære. Det er vanskelig å oppnå gode resultater, fungere godt sosialt og rett og slett håndtere livet. Derfor er det viktigere enn noen gang med rause og inkluderende studentmiljøer og å videreføre små, men viktige tiltak som gjør stor forskjell for den enkelte og dermed også for samfunnet. For eksempel arrangerte studentsamskipnadene gå-turer, mentorordninger og digitale kollokviegrupper, som er noe av det fine som skjedde under pandemien, og som jeg håper vi kan videreføre etter pandemien. Tiden er inne for å strekke ut en hånd og inkludere alle, både faglig og sosialt.

Med dette fremmer jeg forslagene nr. 1 og 2 i saken.

Presidenten: Da har representanten Kari-Anne Jønnes tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torleik Svelle (Sp) []: Er det en gruppe jeg tror vi alle her i salen har hatt vondt av under koronapandemien, er det studentene. Jeg tror veldig mange av oss som har studert, husker den gangen vi gikk av bussen på et helt nytt sted, hvor man kanskje ikke kjente noen, klar for å begynne en ny dag i et helt nytt miljø, på et nytt universitet.

Det er en følelse vi som gikk på skolen utenom koronapandemien, forbinder med forventninger og glede, men som de studentene som gikk på skolen under koronaen, forbinder med usikkerhet og kanskje også med frykt, fordi man kom til et nytt sted uten å kjenne noen. På grunn av koronarestriksjonene ble også mange av de sosiale mulighetene til å bli kjent med folk og utvikle seg som student og menneske, tatt bort fra mange elever. Det tror jeg bekymrer alle som sitter her i salen.

Videre jobber universitetene, men ikke minst studentene godt og grundig med å danne de sosiale arenaene som skaper både inkludering og mestring, og som gjør at elevene trives rundt omkring på universitetene.

Jeg tror at de tiltakene som treffer best, er noen av de tiltakene denne regjeringen er i gang med å jobbe med. Det handler nemlig om å satse mer på studentfrivilligheten. Det handler om å gi universitetene mulighet til å lage gode undervisningsopplegg, for alle her er nok også enige om at Teams-undervisning er dårligere enn å sitte i en forelesningssal.

Jeg har lyst til å sitere lite grann fra høringssvarene som kom inn fra en del studenttillitsvalgte på bl.a. universitetene i Bergen og Oslo, NMBU og NTNU. De sier nemlig ganske tydelig om forslaget som fremmes fra Venstre, at «tiltakene som skisseres i utkastet som er lagt fram treffer dårlig.»

Videre sier de også:

«Hvis man ønsker å utvide det akademiske året stiller det spørsmål om eksamensperioden må flyttes. Hvis ikke vil undervisningen tilfalle etter eksamensperioden, noe studentene ikke kommer til å prioritere.»

Jeg har derfor lyst til å spørre Venstre hva de egentlig mener med dette forslaget. Ønsker de å pålegge undervisning til elevene i sommerhalvåret, eller ønsker de å flytte eksamen, som nå allerede er i gang?

Jeg vil helt til slutt si at den dagen vi ikke har som mål å øke undervisningen, ja da slutter jeg med politikk.

Lise Selnes (A) []: Pandemien har selvsagt også påvirket studentene og hverdagen deres. Likevel vil jeg peke på og si at jeg er veldig glad for – jeg vet ikke om det er riktig å si det – at pandemien skjedde i en digital tidsalder. Hvordan pandemien hadde truffet undertegnede som student på 1990-tallet, er vanskelig å forestille seg. Tiltakene vi da måtte ha igangsatt for å ta inn læringsutbyttet, hadde måttet bli enorme. Den digitale undervisningen som har foregått, har også vist at mye læring for studentene har skjedd, og resultatene har på enkelte steder også blitt bedre.

For å ta igjen den tapte læringen som også er der, er det viktig med dialogen som foregår mellom departement og institusjonene. Vi er nå i det vi kan kalle en normal studiehverdag, og det er tydelige krav til institusjonene om å levere en god opplæring for studentene, med fysisk undervisning i størst mulig grad. Men det skal også være mulig å ha lært av pandemien – der det er hensiktsmessig, skal det være mulig å bruke de digitale verktøyene som er blitt utarbeidet superraskt gjennom den tiden pandemien har vart.

Jeg vil også peke på alvoret som har vært nevnt tidligere her, som gjelder det psykososiale miljøet. Det kanskje hardest rammende for studenter under pandemien har vært når de ikke har kunnet delta på studentfester og i sosiale lag, møte folk og få relasjoner på et helt nytt sted. Derfor er det viktig å peke på den bevilgningen regjeringen har gjort, på 170 mill. kr, som skal være med og bøte på noen av tiltakene i møtet med institusjonene, studentsamskipnadene og andre.

Det er viktig å ta på alvor hva pandemien har gjort annerledes for oss. Det gjelder det som påvirker i positiv retning, men ikke minst handler det om å ta tak i de utfordringene som ligger der. Jeg tror at institusjonene har fått en tydelig beskjed fra departementet, og jeg forventer at det leveres kvalitativt god undervisning for studentene.

Presidenten: Stortinget tar da en pause i debatten i sak nr. 8, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg deler forslagsstillernes bekymring for studentene og hvordan det går med dem nå etter en lang tid preget av smittevernbegrensninger på universitetene og høyskolene våre.

Vi vet hvor viktig det er å kunne være til stede på campus og møtes både faglig og sosialt. Veldig mange studenter har også blitt hardt økonomisk rammet – på den ene siden når deltidsjobber har blitt borte og man ikke har fått det samme økonomiske sikkerhetsnettet som andre arbeidstakere, og på den andre siden når prisene i samfunnet har økt.

Spørsmålet er hva som er rett medisin. SV er enig med Norsk studentorganisasjon og flere i høringen, som mener at forslag fra høyresiden om bl.a. å utvide studieåret ikke er det som trengs nå, men heller at institusjonene, som alltid, må bli bedre på å følge opp studentene tettere. Det slår også flertallet fast i innstillingen.

Det sosiale kan ikke overdrives. Den årlige rapporten om studentenes helse har lenge vært alarmerende, og pandemien har bare gjort det verre. Uten å ha det bra i hverdagen er det vanskelig å fullføre studiene. Derfor er det viktig at SV og regjeringspartiene i januar ble enige om å bevilge 170 mill. kr mer til det psykososiale tilbudet på institusjonene. Det er penger som også kan gå til studentfrivilligheten, som er viktig, og som gjør et veldig godt arbeid med å skape liv, fellesskap og inkludering på campus.

Dårlig økonomi kan gå ut over både helsen og muligheten til faktisk å satse reelt på studiene. Når studenter må jobbe mer for å få endene til å møtes, så mye at det går ut over studiene eller at de ellers i det daglige hindres av dårlig økonomi, går det helt klart ut over gjennomføringen.

Derfor er økningen av stipendet på 3 000 kr til alle studenter med strømutgifter, noe SV fikk forhandlet inn i januar, også viktig, men det er klart at det ikke holder. I tiden vi står i nå, med høy prisvekst, blir studiestøtten bare mindre og mindre verdt. Derfor blir også kampen for å øke studiestøtten bare viktigere for å sørge for at alle studenter nå får gode muligheter til å ta igjen det tapte og satse på studiene sine.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Tett i tett i auditoriet, timer på lesesalen, kaffe i kantina, labforsøk, vorspiel, nye venner, nachspiel, kanskje noen nye uvenner – det er mange måter å beskrive studentlivet på, men de to foregående årene er det få eller ingen av tingene jeg nevnte, som har preget tiden for våre studenter.

Foreleserne har holdt sine forelesninger på Teams, studentene har tilbragt det meste av døgnets timer på hybler, og fadderuka foregikk digitalt eller i små grupper med god avstand og med munnbind og det hele. Jeg husker et bilde av en student som deltok på et digitalt sosialt arrangement. Han hadde stelt seg og ordnet seg, men i stedet for å gå ut døra hadde han vært løsningsorientert og slått opp strykebrettet foran sengen. På strykebrettet sto pc-en og en ølboks. Jeg tenkte at det så ensomt og vanskelig ut, for hvordan blir man egentlig venner på Teams hvis man ikke kjenner folk fra før?

Våre studenter har to tøffe år bak seg, men det gjelder ikke først og fremst den faglige progresjonen. Studentene har hatt det tøft sosialt, faglig og økonomisk. Tallene viser at ensomheten har økt. Flere studenter rapporterer om dårligere psykisk helse. Mange var avhengige av økonomisk hjelp hjemmefra når deltidsjobben falt bort og studentene ikke fikk dagpenger. Ikke alle har foreldre som kan bidra med støtte, og nye tall viser at hele 28 pst. av studentene tar opp forbrukslån i løpet av studietiden. Det er noe vi ikke kan være bekjent av i et av verdens rikeste land.

I dag er Norsk studentorganisasjon samlet til landsmøte. Vi bør lytte til studentenes egne krav og ønsker, og de kan ganske kort oppsummeres slik:

  • Øk finansieringsgraden. I en rapport fra SSB fra 2020 slås det fast at jo mer man jobber ved siden av studiene, jo mindre er sannsynligheten for at man står på eksamen. Økt finansiering er god gjennomføringspolitikk, og det er bra for studenten og bra for samfunnet at de har tid og krefter til å studere.

  • Bygg flere studentboliger. Dyre hybler og dyre studentkollektiver spiser opp studentenes månedlige utbetalinger og fører til at de aller fleste må jobbe ved siden av eller få økonomisk hjelp.

  • Inkluder studenter i dagpengeordningen. Hvorfor skal den ene servitøren ha rettigheter og den andre ikke?

Det har vært en vanskelig periode, og det er ikke til å komme unna at det har hatt konsekvenser for utbyttet både faglig og sosialt. Når vi nå skal finne de gode tiltakene for veien videre, må vi lytte til studentene selv for å finne den rette medisinen. Vi må sørge for at det er gode nok rammer til at studentene får tid til å være studenter.

Abid Raja (V) []: Pandemien har hatt stor påvirkning på studenter over hele landet. Det har veldig mange av de forutgående talerne allerede vært inne på. Jeg ser også av brevet som statsråden har sendt, at man er enig i store deler av problembeskrivelsen.

Omfattende digital undervisning og manglende sosialt fellesskap på studiestedet har gjort det vanskelig for en del studenter å ha den faglige utviklingen de ønsket seg. Studiebarometeret 2021 understreker at studentene har opplevd kvaliteten på nettundervisningen som dårligere enn fysisk undervisning, og at de har opplevd denne undervisningen som mindre motiverende.

Jeg vil understreke at universitetene og høyskolene har hatt en krevende jobb med å tilpasse undervisningen under pandemien, og at det er imponerende hva de har fått til på kort tid og under en vanskelig periode. Likevel er det alvorlig at så mange studenter har opplevd nettundervisningen som krevende for sin studiehverdag. Så er jeg glad for – og det er positivt – at andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid, har økt i pandemiårene 2020 og 2021, og at andelen mastergradsstudenter som fullfører på normert tid, er høyere i 2021 enn det har vært på mange år. Dette betyr likevel ikke at studentene har opplevd å få god faglig undervisning, men at mange har klart seg bra på tross av vanskelighetene under pandemien.

Regjeringen redegjør i sitt brev til komiteen for mye av arbeidet Kunnskapsdepartementet har gjort og gjør for å styrke undervisningen. Venstre er enig i at institusjonene har ansvar og frihet hva gjelder innhold og opplegg for undervisningen. Forslaget er ikke formulert med henblikk på å overstyre virkemidlene hos utdanningsinstitusjonene, men som virkemidler som kan vurderes i dialog med institusjonene.

Centre on Experiential Legal Learning, CELL, ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo støtter i hovedsak forslag nr. 1 som er fremmet i denne saken. Vi er enig med CELL i at man i arbeidet med implementeringen av forslaget bør arbeide for å unngå eventuelle negative bivirkninger.

Venstre er også enig i at det viktigste er å velge de undervisnings- og vurderingsmetodene som er best egnet for å oppnå læringsmålene og sikre læringsutbytte. Pandemien har ført til en betydelig utvikling av digitale tilbud ved lærestedene. Derfor er det viktig at forslag nr. 2 gjennomføres i dialog med institusjonene for høyere utdanning, slik forslaget lyder.

Samtidig mener Venstre at det fysiske tilbudet til studentene bør styrkes etter pandemien på en måte som sikrer gode læringsmiljø. Hvor stor del av et slikt fysisk tilbud som brukes til undervisning, må fortsatt være opp til institusjonene selv å bestemme.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg tror alle her i salen vil det beste for studentene. Jeg tror også alle her i salen helst skulle sett at pandemien aldri hadde skjedd, med de konsekvensene det har hatt. Vi er alle enige om at det er viktig at studentene får undervisning av høy kvalitet, god faglig oppfølging, og at de har et godt læringsmiljø – både faglig og sosialt. Det er dette som til sammen fremmer god læring.

Universiteter og høyskoler har etter universitets- og høyskoleloven ansvar for å sikre kvaliteten i utdanningene, og jeg er sikker på at institusjonene følger opp sitt ansvar for studentenes læring på en god måte. Det har vært kommunisert fra departementet gjennom hele pandemien, i etterkant av pandemien og i den dialogen departementet løpende har med institusjonene.

Under pandemien la smitteverntiltakene dessverre begrensninger på institusjonenes handlingsrom til god oppfølging av studentene. Det er ingen tvil om at stor grad av digital undervisning over tid var vanskelig for både studenter og ansatte, men selv om pandemien har vært krevende, har den også gitt nye muligheter. Økt kompetanse om digitale verktøy og digital undervisning skaper også noen spennende muligheter.

Vi vet at institusjonene er opptatt av å tilby undervisning av høy kvalitet. Nå som smitteverntiltakene ikke lenger legger føringer, kan de faglige vurderingene for undervisningsform og metode igjen få veie tyngst. Jeg har tillit til at den enkelte underviser og den enkelte institusjon i tråd med universitets- og høyskoleloven velger det som best fremmer studentenes læring, enten det er digitale eller fysiske undervisningsformer.

Derfor mener jeg det er hensiktsmessig at institusjonene får mest mulig frihet til å vurdere hva som skal til for å bøte på konsekvensene av pandemien. Samtidig er det viktig å gi institusjonene gode rammer for dette arbeidet, og senest i januar fikk institusjonene og samskipnadene tilført ekstra midler.

Selv om pandemien for vår del i stor grad er over og Norge har åpnet opp, har vi ikke full oversikt over de langsiktige konsekvensene av pandemien. Der må vi bare følge med i fortsettelsen og over tid. Vi vil fortsette å følge med på studentenes progresjon og gjennomføring og ha dialog med universitetene, høyskolene og studentenes egne organisasjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den sosiale og økonomiske tryggheten til studentene er ganske så avgjørende for muligheten de har til virkelig å kunne satse på studiene sine. Hvis man må jobbe nesten heltid ved siden av fulltidsstudier for å klare å betale husleia, lunsjen og strømregningen, blir det lite tid og krefter igjen til lesesalen.

Nå er det sånn at studiestøtten prisreguleres med 2 pst. i år. Som vel de fleste er klar over, er prisveksten vesentlig høyere enn det. Statsråden har tidligere sagt at han ikke har noen planer om å øke studiestøtten. Er det en plan han tenker å se nytt på, nå som virkeligheten har endret seg siden han uttalte det han gjorde den gang?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg er i den heldige situasjonen at jeg styrer på grunnlag av det budsjettet som representanten Øvstegård selv var med og vedtok. Det gir også rammene for både nivået på studiestøtten og hvordan den studiestøtten skal vurderes i tråd med konsumprisindeksen. Over tid er det sånn at kjøpekraften til studentene har vært lik KPI. Som representanten påpeker, er det imidlertid mulig at det er utfordringer i situasjoner som i år, der man kanskje har og vil få en svært høy stigning i KPI. Det er ting vi eventuelt må komme tilbake til.

Abid Raja (V) []: I sitt svarbrev skriver statsråden:

«Det er helt klart at pandemien har hatt negative konsekvenser for mange studenter, og representantene peker på viktige utfordringer når det gjelder undervisningskvalitet og oppfølging av studentene.»

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden gå i dialog med institusjonene for høyere utdanning for å sikre at alle studenter får tilbud om deltakelse i fysiske læringsmiljø i samme omfang som før pandemien, og samtidig vurdere ytterligere tiltak som støtter mer kvalitet i deling av faglig innhold, nye digitale læringsplattformer og digitalisering av undervisningen?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg tror det er hevet over enhver tvil at pandemien har hatt enorme konsekvenser for nær sagt alle mennesker i Norge, inkludert oss som sitter i denne sal, og selvsagt også for studentene.

For å kvittere ut spørsmålet: Det er ikke bare sånn at vi har planer om å gå i dialog med universitetene og høyskolene, det er en dialog vi har hatt hele tiden gjennom pandemien. Forventningene har vært og er så god undervisning som overhodet mulig, så høy kvalitet på undervisningen som overhodet mulig. Jeg opplever at det er svært stor oppmerksomhet på hvordan man kan tilrettelegge for god undervisning og gode sosiale miljø, spesielt i etterkant av pandemien, der mange har mye å ta igjen, og der det er viktig å komme tilbake til noe som ligner en normal hverdag og et normalt liv. Det har også både regjeringen og Stortinget bidratt til å øke tilretteleggingen for gjennom ekstra bevilgninger.

Abid Raja (V) []: Jeg er veldig glad for at statsråden bekrefter det, for jeg syns det var litt rart. Spørsmålet jeg formulerte, er i realiteten ordrett fra det forslaget vi har fremmet, forslag nr. 2, om at Stortinget ber regjeringen i dialog med institusjonene for høyere utdanning sikre at alle studenter får tilbud om deltakelse i fysiske læringsmiljø, osv.

Det er nøyaktig det samme spørsmålet jeg formulerte til statsråden, og da syns jeg det er verdt å spørre statsråden: Hva syns statsråden om at regjeringspartiene stemmer imot dette forslaget her i salen, som statsråden sier at statsråden både er i gang med og vil fortsette å være i gang med?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg mener det er helt naturlig, for Stortinget er lovgivende forsamling og gir rammene for oppfølging av sektoren gjennom lov. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen av de målene vi har satt oss, ligger til institusjonene selv, klarlagt klart gjennom universitets- og høgskoleloven. Det er ryddig at Stortinget ikke vedtar denne typen anmodninger, men nøyer seg med – etter mitt skjønn – å konstatere at denne jobben gjøres. Det er ikke noen uenighet mellom posisjon og opposisjon. Det er i så fall en oppkonstruert problemstilling.

Abid Raja (V) []: Jeg vil nødig oppkonstruere problemstillinger, jeg viser bare til forslag nr. 1. Det kan hende statsråden vil være enig i at det er relativt mykt formulert, for det står i forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien», og at det må skje i dialog med institusjonene, slik det står i det videre.

Spørsmålet kan jo formuleres til statsråden slik at han kan forsikre Stortinget: Vil han vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien – selvfølgelig i dialog med institusjonene for høyere utdanning? Vil han vurdere dette?

Statsråd Ola Borten Moe []: Dette er det vi gjør hele tiden, på oppdrag fra Stortinget, så ikke bare er forslaget vurdert, det er også kvittert ut.

Abid Raja (V) []: Det er veldig flott at statsråden vurderer det, men det er litt rart da at regjeringspartiene på Stortinget stemmer imot dette forslaget. Forslaget er jo ikke et pålegg til regjeringen om hvilke tiltak man skal gjøre, men at man skal vurdere de ulike tiltakene. Jeg er veldig glad for at statsråden iallfall på eget initiativ kommer til å vurdere de to forslagene som ligger der, selv om hans parti og det andre regjeringspartiet stemmer imot disse forslagene.

Statsråd Ola Borten Moe []: Nå har man konstruert en uenighet som ikke eksisterer. Jeg vet ikke hvor mye lenger vi kommer med dette her, så det er ikke så mye mer å si.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Torleik Svelle (Sp) []: I mitt tidligere innlegg tok jeg opp en bekymring fra en rekke studenttillitsvalgte i en rekke universiteter, knyttet til Venstres forslag. Jeg ønsker en klargjøring av hvorvidt Venstre ønsker å pålegge studenter undervisning i sommerhalvåret, eller om man ønsker å flytte undervisningen, med det forslaget man har lagt fram her i dag.

Jeg er glad for at regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet ser at studentfrivilligheten har en helt avgjørende rolle for å inkludere studenter i det daglige virket. Det er også slik at det ikke blir noe studentfrivillighet av at vi bare vedtar det her i salen. Studentfrivillighet er nødt til å skapes av studentene selv, og det beste vi kan gjøre, er å legge til rette. Derfor er jeg glad for at man klarte å få på plass 170 mill. kr som er med på å legge til rette for god studentfrivillighet rundt omkring, og som også bidrar til god inkludering av studenter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 26. april
Forrige kapittel
Neste kapittel