Stortinget - Møte torsdag den 7. april 2022

Dato: 07.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 223 S (2021–2022), jf. Dokument 8:84 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:03:43]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Christian Torset og Torgeir Knag Fylkesnes om å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten (Innst. 223 S (2021–2022), jf. Dokument 8:84 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid om denne saken. Det er et representantforslag fra representantene Ingrid Fiskaa, Christian Torset og Torgeir Knag Fylkesnes. Det handler om å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten.

Det ble i behandlingen klart at komiteen er delt i dette synet, og vi har et mindretallsforslag fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, som jeg hermed tar opp. Tilrådingen fra flertallet i komiteen er at forslaget ikke vedtas.

Jeg vil knytte noen kommentarer til dette fra oss i Rødt. Vi lever i tider og dager der folkeretten er på alles lepper. Vi vet at folkeretten er universell, og jeg syns at nå er det tid for å stå fast på folkeretten for alle folk. Det denne saken handler om, er hvorvidt vi skal innta tilbydere i anbud her som driver sin forretningsvirksomhet i okkuperte områder i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Selskapet som er bakgrunnen for hele dette forslaget, Alstom, er fra 2020 på listen over selskaper som opererer i bosettinger i disse okkuperte områdene.

Vi som ønsker at praktiseringen skal strammes inn, er ikke alene. Et sterkt LO, Fagforbundet, Norsk Jernbaneforbund, de som skal jobbe med dette, er på komiteens mindretall sin side her og har frarådet at vi skal handle med disse selskapene. KLP, det store pensjonsfondet, kom i fjor fram til at det var en uakseptabel risiko for at disse selskapene bidrar til medvirkning til menneskerettsbrudd og i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom tilknytning til israelsk bosetting på okkuperte Vestbredden.

Det er noen av reaksjonene som er kommet på det som ligger til behandling i dag. Rødt kommer til å støtte dette forslaget.

Presidenten: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Selskapers nærvær i konfliktområder krever et svært bevisst forhold til ansvar hos bedriftene. Det er også grunnen til at DFØ allerede har god veiledning om menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Det er allerede gitt veiledning knyttet til hvordan norske virksomheter i anskaffelsesprosessen kan stille krav for å fremme grunnleggende menneskerettigheter. For de anskaffelsene hvor oppdragsgiverne kjøper inn produkter hvor det generelt forekommer brudd på menneskerettigheter, altså høyrisikoproduktene, er det gitt detaljerte føringer på hvordan en offentlig oppdragsgiver bør gå fram også her.

Derfor stiller jeg meg noe undrende til forslagsstillernes lite helhetlige tilnærming i saken. De går målrettet ut, plukker ut én enkelt aktør, og ikke alle aktører i det aktuelle markedet eller på den aktuelle listen – samlet og likestilt. Alstom, som forslagsstillerne av en eller annen grunn har valgt seg ut, er en av verdens største produsenter av togmateriell. Det er den ledende leverandøren i Norge og i Norden, og de har 2 200 ansatte i Norden som direkte vil bli berørt av forslaget. Det kan kanskje være greit også å være oppmerksom på at en rekke andre store europeiske leverandører innenfor skinnegående transport, som også leverer til Norge, er involvert i å bygge ut trikkesystemer i Israel, som er det denne saken gjelder.

Hvis vi skal legge oss på den linjen som forslagsstillerne her legger opp til, bør vi returnere de nye Oslo-trikkene. Vi bør returnere de nye flytogene. Det samme gjelder de 150 Flirt-togene som går på skinner nå over hele Norge, og Bybanen i Bergen. Og vi bør stanse all utbygging av det nye signalsystemet for tog, ERTMS, som for øvrig brukes over hele Europa.

Konsekvensen av forslaget og det de løfter, er at det kan legge veien åpen for store kinesiske aktører på signalanlegg og infrastrukturutbygging i Norge. For øvrig er det også interessant at den listen som forslagsstillerne legger til grunn her, inneholder en rekke selskaper som ikke driver med skinnegående transport, men likevel leverer til Norge – som altså gjør akkurat det samme som Alstom. Bare fordi det er litt interessant, kan jeg nevne disse selskapene. Det er Motorola, Shipadviser, Airbnb, Expedia, de som leverer Cheerios, Häagen-Dazs, Yoplait, TINE Meierier og fredagstacoen fra Old El Paso. Så hvorfor adresserer ikke SV og Rødt disse selskapene?

Anskaffelsesregelverket legger allerede til rette for at offentlige virksomheter skal kunne ivareta grunnleggende menneskerettigheter gjennom lovens krav og ha egnede rutiner, og det eksisterer allerede god veiledning for dette hos DFØ.

Ingrid Fiskaa (SV) []: SV meiner det hastar med å få stramma inn praktiseringa av regelverket, slik at selskap som medverkar til brot på folkeretten og menneskerettane, blir luka ut av statens leverandørliste.

Saka som illustrerer og aktualiserer dette, er at det no er inngått ein milliardkontrakt med selskapet Alstom. Norske tog AS skal kjøpa 30 lokaltog frå Alstom med opsjon på å kjøpa ytterlegare 170 tog. Norske tog AS har altså inngått ein milliardkontrakt med Alstom, trass i at selskapet er eit av 112 selskap som FNs høgkommissær for menneskerettar i februar 2020 sette på ei liste over selskap med aktivitet på okkupert palestinsk område. Både Storebrand og KLP har stengt ute Alstom frå investeringsporteføljane sine, nettopp på grunn av at selskapet bidrar til å styrkja ulovlege busetjingar på okkupert område.

I brevet frå næringsministeren til komiteen svarer etter mi meining ikkje næringsministeren på hovudutfordringa knytt til manglande rettleiing når det gjeld næringslivet si oppfølging av folkeretten i konfliktområde. Statsråden seier at innkjøpsregelverket ikkje kan «brukes som et enkeltstående verktøy for å sikre etterlevelsen av grunnleggende menneskerettigheter eller folkeretten som sådan», men dette verkar nærmast som eit forsøk på å tåkeleggja kva lova om offentlige anskaffingar seier. Det er bekymringsfullt. Ministeren legg vekt på rutinar for å respektera menneskerettar utan å klargjera at internasjonal humanitærrett er ein del av desse rutinane, altså at internasjonal humanitærrett er ein del av menneskerettsnorma som gjeld i norsk innkjøpsregelverk. Eksisterande rettleiar omhandlar verken internasjonal humanitærrett eller konfliktområde, og statsråden seier ingenting om kva som er mogleg å stilla av krav når det gjeld å fremja respekt for folkeretten i konfliktområde i anbodsprosessar til leverandørar som ikkje er direkte knytte til leveransen.

Når eit heileigd statsselskap vel å inngå ein milliardkontrakt med ein leverandør der det til og med på førehand er oppdaga problematiske forhold relaterte til brot på folkeretten, fungerer regelverket openbert ikkje etter hensikta. Politikk og praksis er her lite samstemde. Eg lurer på om ikkje statsråden og regjeringa ser på det som eit problem at me ikkje har eit innkjøpsregelverk der ein tek omsyn til folkeretten og menneskerettane.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Marknaden for å levere togsett og skinnegåande infrastruktur, som er høgteknologiske produkt med betydelege utviklingskostnader, er dominert av store, globale selskap med aktivitet over heile verda, også i område og land ramma av konflikt. Alstom, som skal levere 30 lokaltog bestilte av Norske tog, er eitt av desse selskapa. Dei har gjennom sitt dotterselskap vore ein av utbyggjarane av baneprosjekt i Jerusalem som har bidrege til å styrkje israelske busetjingar i okkuperte område, til liks med bl.a. det baskiske selskapet CAF, som i desse dagar leverer nye trikkar til Oslo kommune. Alstom er i tillegg eitt av de 112 selskapa som FNs høgkommissær for menneskerettar i 2020 sette på ei liste over selskap med aktivitet på okkupert palestinsk territorium. Både KLP og Storebrand har ekskludert Alstom frå sine investeringsporteføljar.

La det ikkje vere nokon tvil: Venstre ønsker ikkje at selskap som har aktivitet på okkupert territorium, skal levere norske lokaltog. Offentlege oppdragsgjevarar skal ha ein anskaffingspraksis som varetek omsynet til grunnleggande menneskerettar. Vi forventar at både offentlege og private norske selskap følgjer intensjonen i DFØ sin rettleiar for høgrisikoprodukt.

Samtidig er dette eksempelet langt frå unikt, som representanten Westgaard-Halle var inne på. Det er langt fleire selskap enn Alstom som anten er plassert på lista eller på andre måtar bidreg til menneskerettsbrot eller brot på folkeretten, som har kontrakt med norske styresmakter og norske selskap.

Venstre meiner at vi må få stramma inn praktiseringa av regelverket, slik at selskap som medverkar til brot på folkeretten og menneskerettane, blir luka ut av leverandørlistene til staten. Vi støttar også ei grundig utgreiing som gjennomgår om regelverket for anskaffingar er godt nok dersom det blir etterlevd.

Vi støttar dermed intensjonen i forslag nr. 1, frå SV, Raudt og MDG, men erkjenner samtidig at det å lage eit nytt regelverk er eit krevjande arbeid som det ikkje er realistisk å ha på plass til revidert nasjonalbudsjett i mai, slik forslagsstillarane krev.

Endringar i regelverket på dette området må vere gjennomtenkte. Dei må både gradere og differensiere selskap si deltaking i ulike former for menneskerettsbrot, samtidig som regelverket må kunne stå seg over tid og likebehandle ulike aktørar som av ulik karakter og i ulik grad er involverte i former for brot på folkeretten. Vi må også vite kva følgjer endringar vil ha for innkjøp av varer og tenester, til dømes på eit område som dette, der marknaden er totalt dominert av globale selskap med aktivitet over heile verda. Dette er nybrottsarbeid som vil ta meir enn dei få vekene som er igjen til regjeringa har fullført arbeidet med RNB.

Venstre kjem difor til å stemme imot forslag nr. 1, ikkje fordi vi er imot intensjonen i forslaget, men fordi vi meiner det heller bør bli sett i gang ei grundig utgreiing av konsekvensen av ei slik endring av anskaffingsregelverket og forventar at regjeringa vil følgje opp det.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det norske anskaffelsesregelverket setter rammene for hvordan det offentlige kan foreta sine innkjøp. Reglene skal fremme effektive offentlige anskaffelser, med best mulig behovsdekning og kvalitet til lavest mulig pris.

Anskaffelsesregelverket forplikter offentlige oppdragsgivere til å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Oppdragsgiver har en grad av fleksibilitet i utarbeidelsen av slike rutiner, men det følger av DFØs veiledning at dette f.eks. kan være å ta i bruk etiske kontraktsvilkår eller etiske retningslinjer, med tilhørende systemer for oppfølging i hele kontraktsperioden, slik at eventuelle brudd kan oppdages og følges opp. Det er likevel viktig å presisere at lovkravet om å ha egnede rutiner gjelder grunnleggende menneskerettigheter og ikke folkeretten som sådan.

Representantene bak forslaget har foreslått å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten, og ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med RNB, om noen få uker. Næringskomiteens flertall har innstilt på at forslagene ikke skal vedtas.

Jeg vil understreke viktigheten av at offentlige oppdragsgivere opptrer med stor grad av integritet, og at offentlige oppdragsgivere overholder den lovpålagte plikten de har til å ha en anskaffelsespraksis som ivaretar hensynet til grunnleggende menneskerettigheter der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, har god veiledning på sine nettsider om menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Den kan sikkert bli bedre, men den oppleves også som god. Det er gitt veiledning om hvordan norske offentlige virksomheter i anskaffelsesprosessen kan stille krav for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Videre er det for såkalte høyrisikoprodukter, altså der risikoen for brudd på menneskerettighetene er særlig høy, gitt ekstra detaljerte føringer og eksempler på hvordan en offentlig oppdragsgiver går fram.

Jeg vil også benytte anledningen til å vise til brevet fra samferdselsministeren, som inneholder en vurdering av den delen av representantforslaget som er knyttet til utøvelsen av opsjonen i den inngåtte kontrakten mellom Norske tog AS og Altsom på kjøp av ytterligere togsett. Det følger av samferdselsministerens brev at det er Stortinget som skal beslutte om opsjonen i kontrakten skal benyttes eller ikke. Samferdselsministeren har videre pekt på hvilke konsekvenser Stortingets beslutning om dette kan få.

Anskaffelsesregelverket inneholder en forpliktelse om at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i de anskaffelser hvor det foreligger risiko for brudd på slike rettigheter. Videre har staten som eier en forventning om at statseide selskaper følger internasjonalt anerkjente retningslinjer, prinsipper og konvensjoner, som f.eks. OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Jeg vil helt til slutt understreke at selv om vi støtter flertallet i komiteen, er dette innspill jeg vil ta med meg videre i arbeidet med offentlige anskaffelser. Det kan vi kanskje komme tilbake til i replikkvekslingen.

Presidenten: Det er ingen som har tegnet seg til replikk, så det blir ingen replikkveksling denne gangen.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) []: Det denne saken handler om, er at vi der Norge og det offentlige er eier, ikke skal handle med selskaper som deltar i Israels okkupasjonsøkonomi. Det er ikke tiden for å ta lett på folkeretten nå.

Til representanten Westgaard-Halle, som stilte spørsmålet: Hva med alle de andre selskapene som profiterer på okkupasjonsøkonomien? Jo, det illustrerer meget godt hvor stor uretten mot det palestinske folket er, at vi har slike selskaper som får lov til å operere og profittere i samarbeid med okkupanten.

Det var ellers gode signaler fra næringsministeren om den videre jobben, men jeg må si at det er skuffende at Stortingets flertall ikke støtter opp om en så enkel og klar avgrensning av hvem vi skal handle med nå i disse dager, hvor folkeretten er noe som vi alle sammen bryr oss om, og som ligger fremst på alles lepper.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Siden jeg ikke fikk anledning i et replikkordskifte, vil jeg gjerne få legge til to kommentarer.

Det ene er at jeg opplever komiteen som ganske samstemt i at dette er et tema som er viktig å diskutere. Jeg vil også takke for mange gode innlegg i sakens anledning. Vi jobber med anskaffelsesregelverket, og jeg har allerede signalisert at vi ser på innovasjon i offentlige anskaffelser. Vi har varslet at vi kommer til å øke miljøkravene og miljøforventningene, ikke minst på klima- og naturfeltet, i offentlige anskaffelser. Jeg synes også det er naturlig at vi vurderer intensjonen i dette forslaget, som handler om også å vektlegge folkeretten i tillegg til hensynet til grunnleggende menneskerettigheter. Komiteen kan være trygg på at dette er innspill vi tar med oss inn i arbeidet, men det er viktig at vi gjør det på en skikkelig, grundig og ordentlig måte.

Den andre kommentaren handler også om staten som eier. Vi er jo en stor eier, av 70 selskaper helt eller delvis. Vi jobber nå med en eierskapsmelding som forhåpentligvis kommer til Stortinget om noen få måneder, og der har vi også varslet at vi vil se på forventningene til selskapene våre. Det handler også om klima og miljø, og det handler i tillegg om respekt for menneskerettigheter, etisk handel. Det kan handle om innkjøp, HMS, grunnleggende arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, selvfølgelig også med henblikk på folkeretten. Så også i arbeidet med eierskapsmeldingen vil vi gjerne ta med oss disse innspillene inn, og det er ikke sikkert at vi tenker så ulikt når alt kommer til alt.

Presidenten: Fint, da tok statsråden replikk på seg selv.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se fredag 8. april
Forrige kapittel
Neste kapittel