Stortinget - Møte torsdag den 7. april 2022

Dato: 07.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 230 S (2021–2022), jf. Dokument 8:82 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:40:35]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om hjemmel til å rutinemessig gjennomføre visitasjon og undersøkelse av asylsøkere i forbindelse med asylregistreringer (Innst. 230 S (2021–2022), jf. Dokument 8:82 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Grete Wold (SV) [] (ordfører for saken): Først vil jeg si takk til komiteen for godt og effektivt samarbeid. Dette er kanskje ikke den aller mest omfattende saken, men allikevel en prinsipielt viktig sak som skal gis en grundig gjennomgang og behandling.

Forslagsstillerne fra Høyre har fremmet et forslag om endringer i utlendingsloven som vil gi hjemmel til visitasjon og undersøkelse av f.eks. mobiltelefoner under asylregistreringen, dette fordi man ønsker en effektivisering og å kvalitetssikre den enkeltes identitet, reiserute og eventuelle tilknytning til kriminalitet ved ankomst.

Mennesker som forlater sitt eget land av ulike årsaker, begir seg ut på en usikker og ofte farefull reise. Slett ikke alle man møter, har ærlige hensikter, og når man også har flyktet fra en situasjon preget av frykt og avmakt, er det kanskje viktig at vi møter de få som kommer til vårt lille land, med respekt, forståelse og omsorg. Så er det i alles interesse å ha en rask og effektiv asylregistrering og få all informasjon så tidlig som mulig – og så skånsomt som mulig. Ingen ønsker at personer som ikke har rettmessige grunner til å søke asyl, får det på feil grunnlag. Men å gå derfra til å legge til grunn at de som kommer, ikke har en legitim årsak og forteller sannheten – selv om mange ikke har tilstrekkelig med papirer – blir en mistenkeliggjøring. Det å rutinemessig, uten skjellig grunn til mistanke, visitere personer og gjennomgå elektroniske enheter som mobiler – som vi alle vet er meget personlig – ville være etisk uakseptabelt.

Vi har i dag hjemmel for å foreta nødvendige undersøkelser om det foreligger en mistanke eller holdepunkter for at noen skjuler opplysninger. Dette kan gjøres enten ved at personen samtykker, eller ved en domstolsbeslutning. Der det er behov, finnes det muligheter. Det er ikke nødvendig å gjøre dette overfor alle som kommer for å be om beskyttelse hos oss.

Høringsinstansene underbygger dette. NOAS og Rettspolitisk forening er sterkt kritiske. En seniorrådgiver i Datatilsynet sier at forslaget er for inngripende. Personvern og integritetsmessige standarder utfordres. Vi kan ikke ha én standard for våre egne innbyggere og en annen for dem som kommer til oss. Et likhetsprinsipp og grunnleggende rettspraksis må alltid ligge til grunn.

Så kan det avslutningsvis nevnes at dette vil ramme kanskje nettopp dem som har et begrunnet beskyttelsesbehov. De som søker til oss av andre årsaker, vil trolig ha fått med seg denne regelen, og trolig også ha kvittet seg med mobiltelefon og tilsvarende før de kommer til grensen. Ønsket effekt vil derfor bortfalle.

SV støtter derfor ikke forslaget. Vi har i dag hjemler til å avdekke det vi trenger, der det er mistanke om at man skjuler noe. Vi er også fornøyd med at regjeringen og justisministeren deler denne oppfatningen, og at dette følges opp i en varslet lovproposisjon i mai.

Terje Sørvik (A) []: Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt.

Gode systemer for å avdekke beskyttelsesbehovet og identiteten til asylsøkere er viktig for å beholde legitimiteten til asylsystemet på lang sikt – dette fordi befolkningen må ha tillit til at de som får opphold i Norge, faktisk har et beskyttelsesbehov. Dersom uriktige opplysninger brukes for å skaffe seg opphold i riket og myndighetene ikke klarer å avdekke dette, vil det undergrave at de som faktisk trenger beskyttelse, får det.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er flere særtrekk ved situasjonen ved asylregistrering som taler for at undersøkelser og beslag av elektroniske enheter kan være nødvendig og forholdsmessig. Samtidig er det klart at dette byr på personvernmessige og integritetsmessige utfordringer.

Den forrige regjeringen hadde dette forslaget på høring allerede i 2017, men det ble ikke fremmet noe lovforslag for Stortinget. Svarbrevet fra justis- og beredskapsministeren påpeker at den forrige regjeringen ikke ferdigstilte de nødvendige drøftingene for å kunne legge fram et endelig lovforslag, og at departementet derfor vil komme tilbake til Stortinget når det vil være mulig å forberede et tydelig og balansert lovforslag som ivaretar både myndighetenes behov og den enkeltes integritet.

Justis- og beredskapsministeren har tidligere denne uken meddelt at regjeringen tar sikte på å framlegge en lovproposisjon i første halvdel i mai i år om visitasjon og undersøkelse av asylsøkere i forbindelse med asylregistrering m.m.

Vi står med bakgrunn i dette i lag med flertallet bak forslaget om at hjemmel til rutinemessig å gjennomføre visitasjon og undersøkelse av asylsøkere i forbindelse med asylregistreringen ikke vedtas i dag.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg må si jeg er glad for at Høyre i dag i praksis får fullt gjennomslag for vårt forslag om å innføre en hjemmel for rutinemessig å kunne visitere og undersøke asylsøkere og deres elektroniske lagringsenheter i forbindelse med asylregistreringen. Det er veldig positivt at statsråden har varslet oss at hun vil fremme en lovproposisjon om dette i mai, og den ser vi selvfølgelig fram til å få til behandling.

Det er viktig at vi har en rask og effektiv asylregistrering. De som kommer til Norge og søker beskyttelse her, skal få det om de har krav på beskyttelse. Politiet og utlendingsmyndighetene er nødt til å ha verktøy for raskt å kunne avklare identitet og oppholdsgrunnlag. Det er da flere forhold som kan være relevante å få oversikt over. Det kan handle om f.eks. reiserute, kontaktnett i hjemlandet og om man har hatt tilknytning til kriminell virksomhet, for å nevne noe.

Retten til å søke asyl sørger for at mennesker som er forfulgt, frykter forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet, kan få opphold her. Det betyr at det i stor grad først og fremst er hvem man er, som avgjør om man får asyl i Norge eller ikke. Det er nettopp derfor ID-avklaring er viktig ved ankomst til Norge, for nettopp å bestemme om man skal få opphold eller ikke.

Det kan være veldig belastende for utlendingsmyndighetene hvis det over tid kommer veldig mange uten reisedokumenter som dokumenterer identiteten. Fra tidligere vet vi at det enkelte år er hele 90 pst. som kommer til Norge uten gyldige reisedokumenter, noe som gjør det vanskeligere og mer tidkrevende for utlendingsmyndighetene å avklare om søkeren skal få opphold eller ikke.

Dersom det er mange som kommer uten korrekte dokumenter, er det også enklere å gi falske opplysninger om egen identitet, og vi risikerer da at mennesker som ikke har krav på beskyttelse i Norge, får det. I de tilfellene der falske opplysninger etter hvert blir avslørt, er det også en risiko for at noen kanskje har vært her over mange år og har fått en tilknytning til Norge, noe som gjør det mer belastende å måtte forlate riket igjen.

Gode verktøy for å avklare identitet, som dette forslaget legger opp til, er derfor veldig viktig. Høringsrunden da Solberg-regjeringen sendte dette forslaget ut på høring, viste nettopp at tunge høringsinstanser som UDI, UNE og PST også gir tilslutning til at det er behov for denne typen forslag.

Med det har jeg lyst til å ta opp Høyre og Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil takke saksordføreren i denne saken også.

Forslaget vi har til behandling, vil åpenbart kunne styrke utlendingsmyndighetenes adgang til informasjonsinnhenting på elektroniske enheter tilhørende den enkelte utlending. Dette vil styrke sannsynligheten for et mer korrekt beslutningsgrunnlag ved senere avgjørelser, og det vil lette arbeidsbyrden og ressursbruken ved at man slipper å innhente tilsvarende informasjon fra andre og mindre tilgjengelige kilder.

Fremskrittspartiet støtter dette forslaget, da det øker effektiviteten i utlendingsforvaltningen og tilgodeser at de avgjørelser som treffes av utlendingsforvaltningen, bygger på riktig faktum. Det siste er særlig viktig ikke bare for den enkelte utlending, men også for Norge som nasjon, at vi vet hvem som oppholder seg i landet.

En annen positiv effekt av forslaget vil kunne være å lette noe av byrden i domstolene. Hvis man også ser litt på den saken vi behandlet i sted, viste den mange av dilemmaene man får hvis folk får opphold og etter hvert også statsborgerskap basert på feilaktig informasjon. Det er derfor Fremskrittspartiet mener vi bør støtte forslag som bidrar til at informasjonen blir korrekt.

Hadde det ikke vært uparlamentarisk, ville jeg sagt at enkelte partiers synspunkt i denne og flere asylsaker er naive. Heldigvis ser vi nå at regjeringen varsler at de kommer med en egen proposisjon til Stortinget om dette. Vi får se eksakt hva den inneholder, men når man ser på partiene som dagens regjering har valgt å lene seg på, ser man at de ikke nødvendigvis tar inn over seg at det finnes mennesker som ønsker å komme seg til Norge og har uærlige hensikter, personer som ønsker å oppgi feilaktige opplysninger for å slippe inn i Norge. Det er ikke noe vi kan ta lett på. Det handler helt åpenbart om sikkerheten til alle i Norge, men det handler også om hele asylsystemet. Man kan ha store debatter om hvor listen skal ligge når det gjelder hvem som skal kunne få opphold, men er det noe vi må sikre, er det at de som får opphold, faktisk får det i henhold til reglene, basert på korrekt informasjon. Det er derfor Fremskrittspartiet sammen med Høyre står bak dette forslaget.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at når representanten vet at det er uparlamentarisk, bør man holde seg for god til å si det, tross forsøk på omskrivinger.

Tobias Drevland Lund (R) []: Forslaget fra Høyre om å innføre hjemmel til rutinemessig å visitere og undersøke asylsøkere i forbindelse med asylregistrering mener Rødt er unødvendig.

Jeg vil framheve FNs høykommissær for flyktninger, som tilbake i 2017 advarte mot å innføre slike rutinemessige undersøkelser, selv om det kan framstå som legitimt i enkelte tilfeller. Det er noe jeg mener vi burde lytte til. At noe kan være nødvendig i enkelte tilfeller, betyr ikke dermed at man bør gjøre det i alle tilfeller og gjøre det til en standardisert rutine, i hvert fall ikke når det er snakk om noe som er såpass inngripende som dette.

Norsk lov åpner allerede for visitasjon når det er konkrete holdepunkter for at utlendinger skjuler opplysninger. Som bl.a. NOAS påpeker, fungerer dagens system godt som det er. Det framstår derfor lite forholdsmessig å skulle innføre en rutinemessig visitasjon av asylsøkere.

Dette forslaget er svært inngripende. Enten man liker det eller ikke, er mobiltelefonene våre noe av det mest personlige vi har. De kan si mye om oss, men de kan også si veldig mye mer enn det, for det er gjennom mobiltelefonene våre vi kan holde kontakten med venner og familie på tvers av landegrenser, bygrenser, tidssoner og alt imellom. Jeg kan med hånda på hjertet si at dersom jeg plutselig måtte flykte fra alt jeg kjenner og alt jeg har, ville telefonen min vært en veldig, veldig viktig ting å holde fast ved, også for muligheten til å holde kontakt med de næreste og kjæreste jeg har. Et slikt inngrep i privatlivet må derfor være forholdsmessig ut fra den enkelte situasjon og må begrunnes som nødvendig, slik loven åpner for per nå.

Vi må møte dem som kommer hit, med medmenneskelighet og respekt, selv når de mangler relevant dokumentasjon. Vi som sitter her i salen, hadde ikke akseptert, tror jeg, at politiet beslaglegger våre telefoner som rutine hver gang vi er ute på utenlandsreise. Jeg spør meg derfor hvorfor vi skal utsette sårbare mennesker på flukt for en slik behandling. Svaret mitt er at det bør vi ikke. En sentral del av god integrering i Norge og ankomsten bør være å bygge tillit til det norske samfunnet og til norske myndigheter. Svært mange av dem som kommer hit, har lav tillit til myndighetene i de landene de drar fra, og det med god grunn, for mange av dem kommer fra undertrykkende og autoritære regimer. Da synes jeg at vi burde holde oss for gode til å møte dem med mistillit som det aller første de blir møtt med.

Dette tror jeg vil svekke arbeidet med en god integrering, og jeg tror det vil være en dårlig politikk for å ta imot mennesker som kommer til Norge. Derfor stemmer Rødt også imot forslaget.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil starte med å si at det å søke om asyl er en helt grunnleggende rettighet som også alle vi har. Det å være en asylsøker i seg selv kan ikke være et grunnlag for mistanke om å tilbakeholde informasjon eller potensielt å ha begått en kriminell handling.

Muligheten for å avdekke kriminalitet kan heller ikke begrunne en rutinemessig adgang til å beslaglegge elektroniske lagringsenheter uten at det er grunnlag for mistanke. Ved konkrete mistanker om at en asylsøker skjuler opplysninger, har man allerede i dag en hjemmel for å foreta undersøkelser som går lenger enn visitasjon, men det krever enten samtykke fra utlendingen eller domstolsbeslutning. Dette er viktige rettssikkerhetsskranker.

I disse dager er det mange ukrainske statsborgere som søker asyl i Norge på grunn av Russlands invasjon av landet. Mange av disse asylsøkerne kommer til Norge med biometriske pass eller visum og er i en ekstrem livssituasjon. Rutinemessig å visitere slike asylsøkere ville være både belastende og mistenkeliggjørende for en allerede sårbar gruppe og – kanskje mindre viktig, men dog – ufornuftig tidsbruk og ressursbruk av norske myndigheter.

Dessuten vil forslaget ha liten praktisk betydning, da mange bare vil kvitte seg med mobiltelefoner, dokumentasjon og annet før de søker asyl. De som unntaksvis har noe å skjule for politiet, vil antakeligvis lykkes med det, til tross for en slik videre undersøkelseshjemmel.

Jeg har merket meg at justisministeren sier hun vil legge fram et forslag om dette allerede i mai. Jeg håper justisministeren tar en ny vurdering av å legge fram et slikt forslag på så kort tid. Dette er en sak som fortjener grundig behandling og høring før den legges fram for Stortinget, spesielt når det handler om et saksområde og et lovmessig område hvor det har skjedd store og betydelige endringer den siste tiden.

Jeg merker meg også at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken har tenkt til å gjennomføre den politikken Fremskrittspartiet og Høyre foreslo før Venstre gikk inn i regjering, i 2017–2018, og derav ble denne politikken ikke en realitet. Det viser bare hvor like disse fire partiene er i spørsmål om asylsøkere og innvandring generelt.

Statsråd Emilie Mehl []: Vi ser i disse dager hvor viktig asylretten er. Asylretten gir personer som blir drevet på flukt på grunn av krig og forfølgelse, en mulighet til å redde livet gjennom beskyttelse utenfor hjemlandet. Samtidig er asylretten under stort press, fordi det er mange som har sterke migrasjonsmotiver uten at de fyller retten til å ha internasjonal beskyttelse. Det er en forventning hos befolkningen i et mottakerland, slik som Norge, at myndighetene fører kontroll med hvem som gis beskyttelse til slutt, og at asylreglene vernes mot utnyttelse og misbruk. Dette er helt avgjørende for å kunne bevare tilliten til og oppslutningen om å ha asylsystemet, som i sin tur gir oss muligheter til å beskytte sårbare mennesker.

En god kontroll forutsetter at det raskt kan foretas grundige undersøkelser. Dersom det ikke gjennomføres en god kontroll innledningsvis, risikerer man at forklaringer og opplysninger tilpasses underveis, og at dokumentasjon o.l. skjules fra myndighetene.

Dagens praksis med visitasjon og undersøkelse bygger i første rekke på bestemmelser for tilfeller hvor det er tvil om utlendingens identitet, og på samtykke fra utlendingen selv, og jeg mener det er behov for å tydeliggjøre at undersøkelser kan foretas ut fra et bredere formål enn dette.

Det er viktig å kartlegge reiseruten, og det er viktig å kartlegge opplysninger som kan ha betydning for å vurdere troverdigheten av asylforklaringen, som senere skal bli avgjørende. Etter etableringen av Nasjonalt ankomstsenter, hvor søkerne innlosjeres i teltsaler, og i den situasjonen vi ser nå, hvor det er mange asylsøkere på samme sted, er det også viktige sikkerhetsgrunner til å ha god personkontroll.

Jeg ser et helt klart behov for en tydelig regulering av rammene for visitasjon og undersøkelse av elektroniske enheter, og departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon i første halvdel av mai. Grunnen til at det er viktig at vi jobber godt og nøye med dette, er at lovforslaget må være tydelig og balansert, slik at det ivaretar både myndighetenes behov for kontroll og den enkeltes integritet. Det må også tas hensyn til at det er nødvendig å ivareta personvernet, samtidig som myndighetene skal få de opplysningene vi trenger for å gjøre gode vurderinger. Jeg vil komme nærmere tilbake til de ulike problemstillingene og avveiningene i den varslede lovproposisjonen.

Nils T. Bjørke hadde her igjen teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for et godt innlegg og god velvilje i behandlingen av saken.

I statsrådens svarbrev synes jeg hun gjør godt rede for – som hun også gjorde i innlegget sitt – at det må gjøres noen avveininger mellom personvernhensyn og hensynet til effektivitet og kontroll. Jeg mener i utgangspunktet at det lovforslaget som ble sendt på høring av Solberg-regjeringen, på en god måte avveier de dilemmaene som statsråden selv tar opp, men jeg har også stor forståelse for at man etter høringsrunden vil ta med innspillene og skal ramme inn det på en god måte.

Mitt spørsmål er egentlig: Deler statsråden min vurdering om at det ikke er behov for å gjøre noen veldig store endringer etter høringsrunden?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt innlegg, er regjeringen opptatt av å gjøre grundige og gode vurderinger, og det er et spørsmål jeg vil komme tilbake til når vi legger fram lovproposisjonen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg registrerer at statsråden kommer tilbake til Stortinget med en proposisjon, så vi gleder oss til å se nærmere på detaljene rundt det. Men en av bekymringene rundt forslaget som jeg og Rødt har, er at det vil virke mot sin hensikt hvis resultatet blir at asylsøkere som kommer til grensen, kvitter seg med mobilenhetene sine før de kommer hit. Dermed mister man også muligheten til å gjennomgå mobiltelefonene. Hva tenker statsråden om den problemstillingen?

Statsråd Emilie Mehl []: I denne saken og i vurderingen av hvilke kontrolltiltak vi skal ha, er det mange ulike hensyn, og regjeringen søker å finne den gode balansen mellom hensyn som taler for en mer inngående kontroll enn vi har i dag, og hensyn som taler mot. Dette er også et spørsmål som vil bli mer naturlig å svare på i forbindelse med at vi legger fram en lovproposisjon.

Grunde Almeland (V) []: Innledningsvis merker jeg meg at statsråden sier hun ønsker å arbeide godt og nøye med dette. Det setter jeg i utgangspunktet pris på, men samtidig merker jeg at hun haster med et forslag som riktignok var på høring for ganske mange år siden, men på et lovmessig område hvor det har skjedd ganske mye på de årene. En god og grundig behandling ville kanskje krevd noe mer tid. Et grunnlag for å legge fram en slik proposisjon må jo være at statsråden og regjeringen mener at dagens situasjon på ingen måte er god nok, ellers hadde det ikke vært grunnlag for å varsle at man legger det fram.

Mener statsråden i dag at vi i Norge ikke har tilstrekkelig kontroll med hvem som får beskyttelse i Norge, og at det er grunn til å tro at det finnes for mange folk i Norge som har fått beskyttelse på uriktig grunnlag?

Statsråd Emilie Mehl []: Godt poengtert! Representanten vet nok like godt som meg at det er en saksbehandlingsprosess. De siste årene ser vi at en god del har fått innvilget søknaden om beskyttelse. Vi må legge til grunn at det er riktig, men det er også en del som får avslag. Vi ser at det stadig dukker opp saker hvor det har vært tvil om identiteten. Her er det viktig at myndighetene gjør gode avveininger mellom behovet for kontroll og hensynet til personvern, men det er klart at det kan være grunn til å ta i bruk flere virkemidler for å sikre at vi har opplysninger riktig fra begynnelsen, at vi har et godt grunnlag for å gi riktig asylbehandling. Det er noe som bidrar til trygghet for staten med hensyn til hvem som er i landet, men også trygghet for at de som faktisk trenger beskyttelse, får det, og at personer som ikke har riktige motiver for å komme til Norge, kan sendes tilbake.

Grunde Almeland (V) []: Statsråden nevner at det er en del som får avslag. De er jo ikke relevante i denne sammenheng. Det er bra at det gjøres gode vurderinger i dag, men som jeg sa i mitt innlegg, er poenget nettopp at vi i dag har ganske mange av disse bestemmelsene på plass allerede. Det er jo ikke et uregulert område. Det er ikke sånn at man i dag har et lovverk som ikke gir grunnlag for å gå grundigere til verks dersom man reelt sett har mistanke.

Det statsråden ikke svarer på, er nettopp det som er spørsmålet mitt. Er lovverket i dag utilstrekkelig? Har vi grunn til å tro at det er så mange mennesker i Norge i dag som har fått beskyttelse, asyl, på uriktig grunnlag, at vi er nødt til å gå bort fra rettssikkerhetsskrankene vi har satt, og endre loven?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er helt uenig i at det kun er det representanten spør om, som er relevant når man skal vurdere hvilke kontrolltiltak det er behov for. Under forrige regjering så vi også at utlendingsforvaltningen hadde store problemer med kapasiteten. Det var før asylkrisen vi står i nå. Det er ofte krevende å kartlegge og klarlegge identiteten. Det er mange saker i retten om dette. Det er gode grunner til at myndighetene trenger kontrolltiltak som tar hensyn til personvernet og menneskeverdet til dem vi skal ta imot, men som også gjør at vi får nødvendige opplysninger, at vi minsker risikoen for at man forandrer forklaring på et senere tidspunkt, og at vi har mulighet til å behandle asylsøknadene på et så riktig grunnlag som mulig.

Grunde Almeland (V) []: Jeg er enig med statsråden i at det er utfordringer når det gjelder ressurstilgang og saksbehandlingstid i en rekke saker som havner under utlendingsforvaltningens område. Det er bl.a. derfor Venstre i dag støtter et forslag i en tidligere sak, om å prioritere ressurser annerledes. Men mener statsråden at et forslag om å pålegge rutinemessig kontroll, som jeg mener vil beslaglegge ganske mye ressurser, derimot vil gjøre at man har en mer effektiv ressursbruk?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er jo en fordel for myndighetene hvis man kan få riktige opplysninger fra begynnelsen. Asylinstituttet er litt spesielt, for det gir personer som egentlig ikke har rett til å reise inn i Norge, et unntak fra den innreisenekten fordi man kan komme hit ved å søke om beskyttelse fra forfølgelse. Da må man også godtgjøre hvem man er. Man må kunne vise til at man har den identiteten man sier man har, dvs. det er noe myndighetene søker å kartlegge. Vi ønsker å ha et system som minsker risikoen for misbruk av asylinstituttet, nettopp fordi det ville gå veldig hardt ut over alle de menneskene i verden som er på flukt, som trenger beskyttelse, hvis ikke folk kan ha tillit til at de som faktisk får beskyttelse, trenger det, og at vi klarer å avvise dem som ikke trenger det. Da er det viktig med god kontroll fra begynnelsen.

Grunde Almeland (V) []: Med den begrunnelsen fra statsråden – mener hun at det i dag er grunnlag for å si at folk ikke kan ha tillit til at de som kommer til Norge, har fått beskyttelse på riktig grunnlag?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er ikke alle som kommer til Norge, som får beskyttelse. Det er sånn at de som kommer til Norge, søker om beskyttelse, og så må myndighetene vurdere om søknaden skal innvilges eller ikke. Det kan være forskjellige vilkår eller forskjellige bestemmelser i utlendingsloven som kommer til anvendelse. Nå står vi f.eks. i en situasjon hvor vi har gitt midlertidig kollektiv beskyttelse til alle som er på flukt som er ukrainere, men de må fortsatt godtgjøre hvem de er og søke om å få midlertidig kollektiv beskyttelse. Det er et hurtigspor som gjør at folk raskere kan få opphold og beskyttelse. Som myndighet er det viktig at vi følger med i tiden, og gjør nødvendige tiltak for å ha god kontroll, som jeg var inne på, både for å ha kontroll fra myndighetenes side og for å beskytte de utlendingene som kommer hit, forebygge sikkerhetstrusler og være sikre på at vi opprettholder tilliten til asylinstituttet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg har bare to korte kommentarer til representanten Almeland.

For det første handler ikke dette forslaget om å pålegge politiet å visitere asylsøkere under asylregistreringen. Det er en hjemmel for å kunne gjøre det dersom man har grunnlag for det.

For det andre: Selv om man tidligere har hatt gode prosesser, er det viktig å tenke at når det kommer ny teknologi, må vi også se på nye måter for å gjennomføre den registreringen vi har gjort.

Det at man har hatt et godt system fra før, betyr ikke at man ikke kan gjøre det bedre. Det er særlig også for å tilpasse dette til en ny teknologisk utvikling, som regelverket fram til nå ikke har tatt tilstrekkelig høyde for.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel