Presidenten: Etter
ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe.
Vidare vil det
ikkje verta gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
Peter Frølich (H) [10:22:04 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne litt uvanlige saken startet med et brev fra Det
Norske Nobelinstitutt til Stortinget som beskrev en økonomisk driftssituasjon
for instituttet som var utfordrende. Spørsmålet om økonomisk støtte
til Nobelinstituttet er helt åpenbart et komplisert og vanskelig
spørsmål for oss. Jeg tror ikke det er noen tvil om at hele det
norske folk ser verdien av Nobelinstituttets arbeid og betydningen
som prisen har, både for oss og for verden for øvrig, men hvorvidt
det skal få politisk, økonomisk støtte, er et helt annet spørsmål.
Jeg har respekt
for dem som mener at det må være helt vanntette skott mellom Stortinget
og instituttet, også økonomisk. Flertallet i komiteen og i Stortinget
ser spørsmålet litt annerledes, i den forstand at man kan si ja
til en engangsstøtte, men forutsatt at det da gjøres på en måte
som er tillitvekkende, og som beholder og sikrer Nobelinstituttets
uavhengighet og integritet hundre prosent. Det tror jeg skal være
mulig å få til, men det betyr at Nobelinstituttet har litt arbeid
foran seg.
De må sette opp
et fond, som vi foreslår i innstillingen. Så lenge det er gjort
på en tilfredsstillende måte, åpner flertallet av partiene i denne
salen for at det kan bli aktuelt med en engangsstøtte for å sikre
en bærekraftig økonomi framover. Dette er en løsning som gjør at
man slipper permanente økonomiske bindinger, noe jeg tror ville
vært veldig uheldig. Det hadde åpnet opp for at man kunne øke eller
redusere støtten ut fra politisk opportunisme, og det ville vært
helt uholdbart.
Dette gir oss
også mulighet til å rydde opp i noe av den støtten som har vært
gitt til Nobelinstituttet. Det gis en årlig bevilgning til bibliotekvirksomheten
der. Det kan være at den kan tas vekk og erstattes av denne engangsstøtten,
så dette kan også være en mulighet for å rydde opp i noe av det
som har vært gjort tidligere. Et viktig premiss for saken er også
at Oslo kommune har meldt støtte og interesse for å være med på
denne løsningen. Det er veldig gledelig og helt nødvendig for at dette
skal kunne komme i mål.
Jeg ser fram til
å jobbe videre med saken etter vedtaket i dag – møte aktørene, sette
oss sammen og finne en god løsning. Når vi har et system som er
tilfredsstillende, på plass, har partiene i denne salen forpliktet
seg til å ta neste steg, nemlig å komme med en engangsbevilgning. Det
håper og tror jeg skal kunne skje innen rimelig tid.
Carl I. Hagen (FrP) [10:25:39 ] : La meg først få lov til å
ta opp forslag nr. 1, som er omdelt, og som lyder slik:
«Stortinget avviser å gi direkte
økonomisk støtte til Nobelinstituttet for å sikre Nobelkomiteens uavhengighet
av de politiske myndigheter og henviser til de gode muligheter hos
sponsorer som private stiftelser og bedrifter for faste sponsoravtaler.»
Vi skisserer altså
her en annen løsning enn det som flertallet i komiteen gjør, og
det tror jeg er fornuftig hvis vi skal prøve å sikre den reelle
uavhengighet for Nobelkomiteen. Flertallet i denne sal har tidligere
vært veldig sterkt opptatt av å sikre denne uavhengigheten – opptatt
av at en skarve vararepresentant til Stortinget ikke kunne velges
inn i Nobelkomiteen. På en måte synes jeg egentlig at det for undertegnede
kanskje var en god løsning, for hadde jeg vært valgt inn da jeg
var kandidat til Nobelkomiteen, ville jeg jo ikke stått her i dag.
Jeg må tolke det dit hen at stortingsflertallet heller ønsket Carl I.
Hagen i Stortinget enn i Nobelkomiteen. Når jeg går igjennom og
tenker på dette, er jeg egentlig takknemlig, for nå har jeg jo veldig
mye å gjøre på mine eldre dager. Jeg har meningsfylt arbeid og ikke
bare møter av og til i Nobelkomiteen, som hadde vært alternativet.
Jeg håper selvsagt også at flertallet i denne sal er fornøyd med
resultatet fra den votering som var for noen år siden.
Jeg tror at hvis
Nobelinstituttet og særlig Nobelkomiteen hadde bedt om og undersøkt
muligheter for faste sponsoravtaler – jeg nevner i min særmerknad
f.eks. Fritt Ord, som ikke er forespurt, Sparebankstiftelsen, Equinor
og andre store bedrifter – ville sannsynligvis ganske mange, når
vi ser på alle de sponsorene som nå er på fjernsynsskjermen også
for NRK, svært gjerne vært interessert i å yte et fast tilskudd
til Nobelinstituttet, for slik å være en stolt sponsor for Nobelkomiteen,
som utdeler den internasjonalt kjente fredsprisen. Nobelinstituttet
er også blitt ganske stort når hovedarbeidet egentlig er å plukke
ut en vinner av fredsprisen. Det burde egentlig vært noe som tre–fire
mennesker kunne greid, uten å ha det store instituttet.
Flertallet skriver,
synes jeg, en litt merkelig merknad. Den står på side 3 i innstillingen:
«Flertallet er kjent med at Stortinget
finansierer annen uavhengig virksomhet, som domstolene, gjennom
årlige bevilgninger, uten at det vurderes som problematisk for deres
uavhengighet.»
Domstolenes uavhengighet
er grunnlovssikret. Det står i Grunnloven. Det er vel ingen som
mener at man skal putte inn i Grunnloven at Nobelkomiteen er uavhengig,
så at domstolene, som er en del av statens maktapparat, den tredje
statsmakt, sammenlignes med Nobelkomiteen, synes jeg er litt merkelig.
Jeg skjønner komiteens
leder og saksordfører som sier at dette er et engangsbeløp, men
det er et veldig stort engangsbeløp som antydes. I og med at det
ennå ikke er foreslått noen bevilgning i denne sammenheng, må det
være et stort engangsbeløp for å dekke årlige, faste utgifter for
instituttet, som har en appetitt på å vokse, og som har følelsen
av at når de nå er sikret økonomisk, istedenfor å prøve å finne
noen andre løsninger, vil det enkleste være å gå til staten og be
om bevilgning fra skattebetalerne fra velvillige politikere. Der
har de altså lykkes. Jeg synes det er litt trist for den uavhengigheten.
Etter min oppfatning nytter det ikke å hevde den i tiden som kommer.
Den er i realiteten ikke lenger til stede. De er avhengig av staten
og storting og regjering.