Stortinget - Møte torsdag den 24. mars 2022

Dato: 24.03.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 199 L (2021–2022), jf. Prop. 42 LS (2021–2022))

Sak nr. 5 [10:12:00]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven og verdipapirfondloven (obligasjoner med fortrinnsrett) (Innst. 199 L (2021–2022), jf. Prop. 42 LS (2021–2022))

Talere

Helge Orten (H) []: Jeg skal hilse fra saksordføreren, som dessverre ikke kunne være til stede i dag, og takke for samarbeidet i saken.

Norske banker og kredittforetak finansierer i hovedsak sin utlånsvirksomhet ved å motta innskudd og utstede obligasjonslån o.l. i verdipapirmarkedene. Obligasjonslånene er for det meste obligasjoner med fortrinnsrett, OMF, som vi har benyttet i Norge i nesten 200 år. Disse sikrer investorer fortrinnsrett til pantesikrede boliglån og andre eiendeler i tilfelle OMF-utstederen ikke skulle kunne gjøre opp for seg. OMF-investorene har da rett til dekning av sine krav før alle andre. Slike sikre plasseringer gir billig finansiering, som igjen kan gi gunstige utlånsrenter til bankkundene.

Mens vi i Norge i flere år har hatt velfungerende markeder for OMF, varierer OMF-markedene betraktelig ellers i Europa. I 2019 ble det derfor vedtatt et direktiv som skal sikre at alle EU-land har et regelverk for OMF-utstedelse som oppfyller en rekke minstekrav. Dette gir nasjonale myndigheter en stor fleksibilitet, så lenge de nasjonale reglene er minst like strenge som i direktivet.

Direktivet styrker det norske regelverket på enkelte punkter, bl.a. slik at likviditetsrisikoen kan bli redusert og investorbeskyttelsen forbedret. Lovforslaget bygger på et utkast utarbeidet av Finanstilsynet som departementet hadde på høring i 2020.

Komiteens flertall støtter proposisjonens innhold og lovforslag. I proposisjonen er det tatt forbehold om EØS-komiteens beslutning om innlemmelse, som på det tidspunktet ikke var fattet. Siden komiteen avga innstillingen, har EØS-komiteen besluttet å innlemme forordningen i EØS-avtalen uten vesentlige endringer. Siden Innst. 200 S med tilråding til vedtak ble avgitt før EØS-komiteens vedtak, tar jeg med dette opp innlevert forslag til vedtak oppdatert med den konkrete beslutningen. Dette forslaget fremmes til erstatning for innstillingens tilråding på vegne av det samme flertallet som sto bak tilrådingen.

Presidenten: Då har representanten Helge Orten teke opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg skal ikke ha ordet lenge. Jeg vil bare understreke at SV har vært kritisk til OMF i flere runder når finanskomiteen har behandlet det. Denne typen verdipapirisering kan svekke den finansielle stabiliteten, noe som er viktigere nå enn på lenge. Jeg vil vise til merknadene som ligger inne i denne innstillingen og i tidligere saker som har behandlet dette, og ta opp SVs forslag til sak nr. 5.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er hyggelig å se så mange unge og lovende på galleriet – velkommen til Stortinget! Det er en litt teknisk sak vi diskuterer i dag, så det er ikke det letteste å følge med på, men vi må behandle mange tekniske saker i Stortinget også.

Det forslaget vi skal behandle i dag, innebærer endringer i det norske regelverket om obligasjoner med fortrinnsrett, forkortet OMF. Endringene gjennomfører EUs OMF-direktiv og en tilhørende forordning.

Norge har i flere år hatt et velfungerende marked for OMF, og slike obligasjoner er i dag en viktig finansieringskilde for norske banker. En stor andel av norske boliglån er finansiert ved at det er utstedt OMF i det norske og internasjonale markedet. OMF er sikre plasseringer for investorer, ettersom investorene har fortrinnsrett til pantesikrede boliglån dersom banken ikke skulle kunne gjøre opp for seg. Dette gjør OMF til en billig finansiering, som igjen kan gi lavere utlånsrenter til bankkundene.

I Europa varierer OMF-markedene betydelig. EU har derfor vedtatt et direktiv som skal sikre at alle land har et regelverk for OMF som oppfyller en rekke minstekrav.

OMF-direktivet bygger på de samme prinsippene som dagens norske OMF-regelverk. Det trengs derfor ikke større endringer for å tilpasse det norske regelverket til direktivet. Forslaget til lovendringer vil imidlertid styrke regelverket på enkelte punkter og bygger på et lovutkast utarbeidet av Finanstilsynet. Gjennomføring av direktivet kan bl.a. bidra til redusert likviditetsrisiko og bedre investorbeskyttelse.

Det er viktig at de nye reglene trer i kraft i Norge samtidig som i EU, siden markedet for OMF i stor grad er europeisk. Reglene skal gjelde i EU fra 8. juli. Forsinket gjennomføring av regelverket i Norge kunne gitt risiko for forstyrrelser i norske bankers tilgang på finansiering og usikkerhet i internasjonale markeder om kvaliteten på norske OMF.

Lovforslaget om OMF skal styrke det norske regelverket og sikre at norske banker fortsatt har god tilgang på stabil og billig finansiering i norske og europeiske markeder. Det nye regelverket er viktig for internasjonale investorers tillit til kvaliteten på norske OMF. Samtidig skal det redusere likviditetsrisikoen og styrke investorbeskyttelsen.

Av hensyn til raskest mulig gjennomføring fremmet regjeringen en proposisjon med anmodning om samtykke før beslutningen i EØS-komiteen forelå. Fredag 18. mars traff EØS-komiteen beslutning om å innlemme OMF-regelverket i EØS-avtalen. Beslutningen er ikke vesentlig endret sammenlignet med utkastet som lå ved proposisjonen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Sakene nr. 6 og 7 vert handsama under eitt.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel