Presidenten: Etter
ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:04:35 ] (ordfører for sakene):
I proposisjonen ber regjeringen om samtykke til ratifikasjon av
protokollen med det lange navnet «Protokoll mellom Den europeiske
union (EU), Island og Norge til Avtalen mellom Norge og Island og
Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, om tilgang
til Eurodac med henblikk på rettshåndhevelse».
Navnet er langt,
men det oppsummerer mye av saken. Målet er å forebygge, avdekke
eller etterforske terrorisme og andre alvorlige straffbare handlinger.
Rettshåndhevende myndigheter betyr i korte trekk de myndigheter
i medlemsstatene som har ansvar for å forebygge, avdekke eller etterforske
terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger.
Dette er en sak
som det er bred enighet om. Den fremmes av en samlet komité, og
det er ingen særmerknader fra noe parti.
Komiteen støtter
departementets vurdering av at det ikke er avgjørende personvernhensyn
som taler mot at Eurodac II-forordningens bestemmelser om sammenligning
av opplysninger for rettshåndhevelsesformål inkorporeres i norsk
rett.
Komiteen viser
i innstillingen til at Europakommisjonen den 23. september 2020
la fram forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl, også kalt
migrasjonspakten. En samlet komité understreker i innstillingen
at Stortinget i behandlingen av denne lovproposisjonen ikke tar stilling
til EUs migrasjonspakt.
Grete Wold (SV) [10:06:31 ] : Vi ser en verden med millioner
av mennesker på flukt, og mange har også en mobilitet som gjør det
mulig å reise over lange avstander verden over. Det er derfor viktig
at vi har gode avtaler og gode systemer for å møte disse menneskene
på en verdig måte, og videre kunne sikre god behandling av deres
asylsøknader i det landet de søker asyl. Samarbeid over landegrensene
er avgjørende for å sikre at de som trenger beskyttelse, får det,
at saker behandles raskt, og at det avdekkes uønskede forhold, som
straffbare handlinger og ikke minst forebygging av terrorvirksomhet.
For å gjøre det på en god måte vil utveksling av relevante og nødvendige
opplysninger mellom land være nødvendig.
Så er nettopp
dette med «relevant og nødvendig» et poeng i denne saken, og hensynet
til personvernet må veie tungt. MiRA-senteret gir i sin høringsuttalelse
uttrykk for en frykt for at utvidet søketilgang i utlendingsmyndighetenes
datasystemer kan innebære brudd på asylsøkerens rett til personvern.
SV deler den betenkningen og vil understreke at man ikke må vekte innvandringsregulerende
hensyn over andre hensyn, som personvernet til den enkelte.
Videre deler vi
Rettspolitisk forenings kritiske merknad om at opplysninger i Eurodac
skal benyttes i straffesaker. Bakgrunnen for dette er at man avgir
opplysninger i en søknad om beskyttelse, om asyl, og det er man
naturlig nok pliktet til å gjøre, men ved å utvide muligheten til
å bruke disse opplysningene til andre formål vil det kunne medføre
en utglidning av områder som ikke har relevans eller er kvalitetssikret
opp mot personvern og rettssikkerheten for den enkelte. Asylsøkeres
rett til personvern kan bli tilsidesatt under påskudd av kontrollbehov
som ikke faller inn under «relevant og nødvendig».
Store registre
som gir mange tilgang, må nøye overvåkes og underlegges streng kontroll,
spesielt der hvor det involverer flere land og ulike lovverk. SV
står bak tilrådningen i saken, men vil poengtere nettopp faren for en
uønsket utvikling og bruk av et slikt register. Utover det har vi
ingen kommentar til saken og støtter den.
Statsråd Emilie Mehl [10:08:32 ] : Politiet må ha gode verktøy
i sitt arbeid med å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet.
Jeg er derfor glad for at komiteen stiller seg bak forslaget om
å gjennomføre bestemmelser i Eurodac-forordningen i norsk rett.
Hovedformålet
til Eurodac er å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for å behandle
en asylsøknad etter Dublin-forordningen. Norsk politi vil nå også
få mulighet til å benytte Eurodac i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse.
Kriminelle forflytter
seg mellom land, og grenseoverskridende kriminalitet er et problem.
I politiets arbeid med å identifisere personer som knyttes til alvorlig kriminalitet,
vil tilgang til Eurodac være til stor hjelp for politiet. Treff
i registeret vil gi grunnlag for å innhente mer informasjon om en
person fra en annen stat, og å sette i gang undersøkelser.
Det er viktig
for meg å understreke at de fleste som er registrert med fingeravtrykk
i Eurodac, ikke er kriminelle; fingeravtrykkene er avgitt i forbindelse
med en asylsøknad, ikke i forbindelse med kriminalitet.
For å ivareta
hensynet til de registrerte er det veldig viktig at regelverk og
praksis er i samsvar med de kravene som stilles i Grunnloven, internasjonale
menneskerettigheter og personvernlovgivningen. Tilgangen til registeret
må heller ikke bli mer omfattende enn nødvendig, og vi må ha strenge
vilkår for når det kan foretas søk. Vi må også ha systemer for kontroll,
merking og sperring av opplysninger og for loggføring. EUs forordning sikrer
et godt vern av personopplysninger, og forholdet til Grunnloven
og menneskerettighetene er grundig vurdert i proposisjonen.
Jeg mener det
er et tungtveiende samfunnsmessig behov for å gi politiet adgang
til å sammenlikne fingeravtrykk med opplysninger fra Eurodac. På
den måten kan vi unngå at personer som representerer en sikkerhetsrisiko,
unndrar seg oppmerksomhet fordi norsk politi ikke har tilgang til
de samme verktøyene som sine samarbeidspartnere i andre land. I
arbeidet med å bekjempe alvorlig kriminalitet er det viktig at politiet
har så fullstendige og oppdaterte opplysninger som mulig. Jeg mener
tilgangen til å søke i Eurodac vil være et viktig redskap i den
forbindelse.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.
Votering, se voteringskapittel