Stortinget - Møte torsdag den 3. mars 2022

Dato: 03.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 164 S (2021–2022), jf. Meld. St. 37 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:17:25]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 164 S (2021–2022), jf. Meld. St. 37 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Meldingen vi behandler i dag, er den tredje i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger som har erstattet det som før var behandling av Sametingets årsmelding. Meldingen ble lagt fram av Solberg-regjeringen i juni 2021 og har næringsgrunnlaget for levende samiske lokalsamfunn som hovedtema.

Telemarksforsknings Regional analyse for Samisk område 2020 viser en folketallsnedgang i samiske områder de siste ti årene. Analysen slår fast at fraflytting og folketallsnedgang i disse områdene er en av de største truslene mot bevaring av samisk språk, kultur og levemåte.

Derfor er jeg glad for at en samlet komité slår fast at en aktiv distriktspolitikk er viktig for å styrke og utvikle samiske samfunn og samiske arbeidsplasser. Et desentralisert utdanningstilbud, fokus på de nære tjenestene, som skole, barnehage og fritidstilbud, og en aktiv næringspolitikk er viktig for å sikre levende lokalsamfunn også i de samiske områdene.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har varslet en ny kurs i distriktspolitikken, med styrking av kommuneøkonomien, styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler og krav om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i all offentlig forvaltning. Sentraliseringen må stoppes, og det skal legges til rette for næringsutvikling i hele landet, med særlig oppmerksomhet på kommuner med befolkningsnedgang.

Reindriften er en av bærebjelkene i samisk kulturbevaring. Regjeringen er tydelig på at vi skal utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, samt legge til rette for økt verdiskaping knyttet til reindriften gjennom videreforedling av reinkjøtt, kulturformidling og turisme basert på reindrift.

En mer aktiv distriktspolitikk på alle områder vil være avgjørende for å ivareta samisk kultur i årene framover.

Manglende bredbåndskapasitet er en annen utfordring i områder med samisk bosetting. Hurdalsplattformen slår fast at vi skal sikre alle husstander der det bor fastboende, tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Det er en forutsetning for språkundervisning for dem som er avhengig av fjernundervisning, og mange samer bor spredt utenfor det samiske forvaltningsområdet.

Alle de samiske språkene er på UNESCOs liste over truede språk. Sørsamisk og lulesamisk er svært truet. Derfor er oppfølging av NOU-en Hjertespråket helt avgjørende. Vi må gjøre noe med mangelen på læremidler, og ikke minst er mangelen på språklærere helt prekær. Jeg er derfor glad for at det nå satses på desentralisert utdanning, og at regjeringen varsler at neste års stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv vil ha kompetansebygging som hovedtema. Meldingen vil selvsagt bli utarbeidet i nær dialog med Sametinget.

Terje Sørvik (A) []: Næringsutvikling og samfunnsutvikling hører sammen, særlig i distriktene. For å utnytte naturressursene er det avgjørende at vi legger til rette for god samfunnsutvikling i alle deler av landet. Meldingen viser at de samiske områdene, i likhet med andre distriktsområder, har store utfordringer med fraflytting og befolkningsnedgang. De siste års sentraliserende politikk har også her gitt store utslag.

Et aktivt næringsliv er avgjørende for levedyktige samiske samfunn. En tydelig distriktspolitikk med tiltak for å skape bolyst, fokus på de nære tjenestene, som barnehage, skole, helse og fritidstilbud, er viktig for å styrke samiske samfunn og samiske arbeidsplasser.

Regjeringen er tydelig på at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes, og at det skal føres en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet, der by og land går hand i hand. Det vil svare direkte på utfordringene i meldingen.

Reindriften er den klart ledende næringen i samiske områder. Den er avgjørende også for det samiske språket og kulturen. Hurdalsplattformen er tydelig på at vi skal gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft. Vi skal bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.

Det jobbes nå med ny opplæringslov, hvor de samiske utfordringene vil få god oppmerksomhet. Den loven blir viktig for å sikre gode rammer for arbeidet i kommunene med språkopplæring.

Den samiske kulturen og kulturminner er også viktig i identitetsbyggingen. Det har i senere tid vært svært gledelig å se den samiske kulturen presenteres i stadig nye uttrykksformer. Det er veldig bra at samiske kulturskatter føres tilbake dit de hører hjemme. Vi har sett eksempler på det også nylig, etter at viktige historiske kulturskatter bringes tilbake etter flere hundre år i utlendighet. De samiske museene er viktige i bevaringen og formidlingen av den samiske kulturarven og er en arena for overføring av tradisjonell kunnskap.

Jeg vil igjen benytte anledningen til å gratulere det sørsamiske museet Saemien Sitje på Snåsa med sitt nye bygg, som er klart for å ta imot publikum i løpet av kort tid.

Det å ha ansvar for en urbefolkning er en berikelse, men også en stor forpliktelse. Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Meld. St. nr. 37 for 2021–2022 er, som saksordføreren sa, den tredje i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger om samiske forhold, og årets melding konsentrerer seg helt riktig om næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og begge folkene har samme rett til og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv. Primærnæringer som reindrift, fiske og utmarksnæringer er viktige språk- og kulturbærere og har en sentral plass i de samiske områdene, men de samiske samfunnene trenger flere ben å stå på.

En bred næringssammensetning og et større mangfold av arbeidsplasser bidrar til økt verdiskaping, kreativitet, skaperkraft og kunnskap, og et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne bidra til at flere unge flytter tilbake til sine samiske hjemkommuner etter endt utdanning. Det er mange voksne som trenger ny kompetanse, etter- eller videreutdanning, og disse er ofte i arbeid eller har familie. Disse innbyggerne har begrenset mulighet til å studere på heltid på en campus, særlig dersom campus er lokalisert i sentrale områder. I proposisjonen pekes det også på at unge som flytter for å ta høyere utdanning, i liten grad flytter tilbake til hjemstedet.

Derfor mener Høyre at desentraliserte og fleksible utdanninger er et viktig tilbud for både unge og voksne i distriktene. Ett av tiltakene for å nå dette er å sikre et fullverdig samisk utdanningstilbud. Regjeringen Solberg la fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, og Høyre forutsetter at regjeringen Støre fortsetter å følge opp denne strategien. Sammen med Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ber vi regjeringen lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Med det tar jeg opp det forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Grete Wold (SV) []: Meldingen vi skal behandle i dag, er viktig. Den er viktig for oss alle. Et samfunn er sterkt når vi har mange bein å stå på, og når vi har et mangfold og en respekt for vår historie og vår felles kultur. Det samiske språket, kulturen og det samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, noe vi ikke alltid har verdsatt. Dermed har vi som nasjon et stort ansvar for å bevare og videreutvikle det. Men dette kan ikke gjøres uten aktiv medvirkning og på det samiske folkets og Sametingets premisser. Det er derfor viktig og avgjørende at de har hatt en sentral plass i utarbeidelsen av dette store dokumentet.

Alle gode intensjoner, tiltak og planer krever reell satsing på flere områder. SV viser derfor til sitt alternative budsjett, hvor samiske formål er tilgodesett med 38,5 mill. kr, noe som ville vært vel og godt anvendte midler i dagens situasjon. For å lykkes med dette arbeidet vil en betydelig satsing på det samiske språket, slik at vi sikrer tilstrekkelig språkkompetanse, være helt nødvendig. Tilbakemeldinger fra samiske områder viser at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dag, og det vil kreve handling. SV vil derfor understreke behovet for å utvikle desentraliserte utdanningsmuligheter innenfor fag og samfunnsområder, deriblant det samiske språket. I dette arbeidet er det viktig at det gjøres i tråd med de kompetansebehov som samfunnet signaliserer.

Det er gledelig at meldingen tar opp i seg Sametingets prioriteringer i næringsutviklingen, og at man spesielt vil trekke fram ungdom og kvinner i det videre arbeidet. Næringsutviklingen er avhengig av de tradisjonelle næringene, og reindrift er grunnsteinen i dette arbeidet, men ny utvikling, med nye krefter som ser framtidens muligheter, vil være helt avgjørende for suksess inn i framtiden.

Meldingen tar opp i seg en bred beskrivelse av samisk næring og kultur, og man ser også dette i en sammenheng. Urbefolkningens kultur og særegenhet framholdes som en ressurs inn i mindre næringer, som kunst og kultur, men også med tanke på mulighetene i reiselivsnæringen. I dette vil utbyggingen av digital infrastruktur i hele landet være viktig. Det vil kunne gi muligheter på mindre steder, noe som igjen vil sikre et befolkningsgrunnlag og arbeidsplasser for flere.

Vi kan ikke si noe om dette fagområdet uten å nevne naturressurser – naturens betydning for urbefolkningen. Når det gjelder forvaltningen av natur i vindkraft, gruvedrift og andre kilder, må vi lytte til alle meninger og tanker, slik at det samiske folkets røst blir hørt på lik linje med andre interesser.

SV står også bak forslaget om en prosess for å reetablere et krisesentertilbud i disse områdene – et avgjørende og viktig tilbud.

Meldingen må følges opp, og vi ser fram til at dette tas videre. Jeg vil med det ta opp de forslag som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er glad for at vi har denne saken til behandling her i dag. Det samiske folks historie er en historie om kamp for likebehandling, og den historien er ikke over, selv om vi hele tiden tar noen skritt i riktig retning.

Deler av den samiske befolkningen kjemper kamper som ikke er like synlige og definerte som temaene i stortingsmeldingen vi behandler her i dag. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem – et samfunnsproblem vi må løse hvis vi alle skal kunne leve et likestilt og fritt liv her i Norge.

NRK Troms og Finnmark skrev tirsdag denne uken om kvinner, menn og barn i Karasjok og Kautokeino som må reise over 200 km til Hammerfest for å få krisehjelp når de trenger det. Slik har det vært etter at krisesenteret i Karasjok ble lagt ned i 2019.

Dette har flere sider enn den fryktelig lange reiseveien i seg selv, for krisesenterloven stadfester alle innbyggernes rett til et krisesentertilbud tilpasset individuelle og særskilte behov. I dette ligger det forutsetninger om språklig og kulturell forståelse. I sameloven sikres det samiske folk retten til å kunne bruke sitt morsmål i møte med det offentliges tjenester. Ved å ikke ha et samisk krisesentertilbud brytes disse rettighetene. I dag finnes det ikke ett krisesenter som ivaretar kompetansekravene for å møte samiske menn, kvinner og barn i en slik krise, og det mener Rødt er uholdbart.

Ved behandlingen av handlingsplanen Frihet fra vold pekte sametingspresidenten selv på at samiske kvinner er spesielt utsatt for vold, og i enkelte undersøkelser har hele 49 pst. av kvinnene som ble spurt, rapportert om at de har vært voldsutsatt.

Å ivareta urfolks rettigheter er et statlig ansvar, og vi vet at reisevei og språk er faktorer som gjør at mennesker som trenger hjelp, kanskje ikke oppsøker hjelp. Og de folkene – de kvinnene og de barna – forsvinner inn i mørketallene mens stat og kommune peker på hverandre.

Det vil ikke Rødt være med på. Derfor synes jeg en viktig del av behandlingen av denne meldingen i dag nettopp er å løfte fram forslaget fra Rødt og SV om å starte arbeidet med å reetablere et samisk krisesenter i de samiske områdene.

André N. Skjelstad (V) []: Regjeringen har siden 2019 lagt fram en melding til Stortinget om samiske språk, kultur og samfunnsliv, og tema for årets melding er næringsgrunnlaget for levende samiske lokalsamfunn. Venstre er bekymret for utviklingen i de samiske områdene. Det er en betydelig nedgang i folketallet i disse områdene. Det er alvorlig og kanskje den største trusselen mot samisk språk, kultur og levemåte. Det er derfor viktig å se betydningen av god næringspolitikk, for å legge til rette for den samiske folkegruppen og for å sikre at de kan utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, slik Stortinget har uttrykt det gjennom Grunnloven § 108.

Et aktivt næringsliv er en avgjørende forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Primærnæringene som reindrift, fiskeri og utmarksnæringer er viktige for språk og kulturbærere og har en sentral plass i de samiske områdene. Samtidig trenger de samiske områdene flere føtter å stå på. En bred næringssammensetning og et større mangfold av arbeidsplasser bidrar til økt verdiskaping, kreativitet, skaperkraft og kunnskap. Dette er det som skaper livskraftige og sterke lokalsamfunn. Derfor er det viktig å se på mulighetene som finnes i ny næringsutvikling i de samiske områdene, som eksempelvis reiseliv, ny teknologi og kreative næringer.

Bruken av naturressurser er et viktig grunnlag for aktivitet, innovasjon og positiv utvikling innenfor flere næringer. Samtidig må bruken av naturressurser skje på en balansert måte og veies opp mot viktige interesser, som vi også må gjøre innenfor de etablerte primærnæringene. Ett av de viktige områdene er selvfølgelig at de samiske områdene blir utsatt for flere og flere arealinngrep, som vindkraft og mye annet, som også er med på å true den samiske eksistensen i de områdene.

Det samiske språket står på UNESCOs liste over truede språk. For Venstre er det viktig å følge opp tiltakene for samisk språkutvikling for å bevare de samiske språkene bl.a. når det gjelder læremidler og språklærere. Derfor sto vi i perioden som var, også så hardt på rundt Hattfjelldal – for å bevare det.

Det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet. Derfor er det å bevare og videreutvikle de samiske språk, kultur og samfunnsliv en del av Norges og verdens kulturarv. Derfor var jeg særs fornøyd med at vi klarte å få til dette med Saemien Sitje – noe er underveis og noe er åpnet i disse dager. Det synes jeg er veldig bra.

Et tiltak for å bevare de samiske språkene er fullverdig samiske utdanningstilbud. Vi vet at utdanningstiden kan ha mye å si for hvor man senere velger å bosette seg. Voksne som trenger kompetanse og etter- og videreutdanning, kan ha begrensede muligheter til å studere på heltid og deltid på campus, som ofte lokaliseres i sentrale områder. Derfor er desentralisert og fleksibel utdanning et viktig tilbud for både unge og voksne i distriktene. Sammen med andre partier fremmer derfor Venstre i dag forslagene om en sterkere satsing og videreutvikling av desentraliserte utdanninger.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Dette er som nevnt tredje gangen Stortinget behandler en årlig stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meldingen vi debatterer i dag, er viktig. Den setter på dagsordenen en av de store utfordringene i de samiske områdene, nemlig at folketallet går ned. Samisk språk, kultur og levesett er nært knyttet til de samiske lokalsamfunnene, og til de tradisjonelle samiske næringene, som reindrift, fiske og utmarksnæringer. Fraflytting og befolkningsnedgang er derfor en av de største truslene mot samiske språk, samisk kultur og samisk levemåte.

Målsettingen framover må være å føre en politikk som bygger opp samiske lokalsamfunn med gode livsvilkår der folk ønsker å bli boende, flytte til eller flytte tilbake til. Det krever lokalsamfunn med gode tilbud gjennom hele livsløpet. Det handler om barnehager, skoler og helsetilbud. Det handler om gode kulturtilbud og tilgang på egnede boliger, og det handler om muligheten for å ta relevant videreutdanning der man bor. Ikke minst handler det om en aktiv næringspolitikk. Stortingsmeldingen gir en grundig beskrivelse av næringsgrunnlaget i samiske områder og noen av de utfordringene samiske næringsaktører møter. Næringslivet i samiske områder kjennetegnes av en høy andel enkeltpersonforetak med lav omsetning. Bedriftenes markeder er små, og det kan være langt til andre samarbeidspartnere.

De tradisjonelle samiske næringene er viktige arbeidsplasser. Regjeringen vil føre en politikk som ivaretar dem. Samtidig lever vi i en tid hvor vi ser store negative effekter av klimaendringene. Vi er derfor nødt til å ta nye grep. Nye teknologiske løsninger og ny industri vil hjelpe oss inn i en tid med grønn omstilling. Men en slik satsing kan få konsekvenser for reindriftsnæringen og andre samiske næringer. Derfor må vi sørge for at nye prosjekter blir behandlet på en skikkelig måte.

Regjeringen har tydelige ambisjoner om å fornye og forsterke distriktspolitikken. I en ny stortingsmelding om distriktspolitikken vil vi konkretisere disse nærmere. Sametinget vil bli involvert i arbeidet. Debatten i dag vil også inngå som innspill til dette arbeidet. En god distriktspolitikk er avgjørende for en god samepolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Regjeringen Solberg la, som jeg sa, fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Det jeg lurer på, er: Hvordan vil regjeringen følge opp denne, og når kan eventuelt Stortinget forvente å få en sak til behandling? Vi er jo alle enige om hvor utrolig viktig det er å gi mulighet for en desentralisert utdanning i distriktene, til både unge og eldre.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Betydningen av desentraliserte og fleksible utdanningstilbud i hele landet er vi veldig enige om. Derfor har det vært et prioritert satsingsområde for den nye regjeringen allerede ved behandlingen av forslaget til tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022. Det var i budsjettet fra Solberg-regjeringen foreslått 150 mill. kr til fleksibel og desentralisert utdanning ved universiteter og høyskoler. Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen satser mer og har økt potten med 100 mill. kr, og denne satsingen er startskuddet på vår varslede reform for desentralisert utdanning. Man ser videre også på å øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler og på den måten bidra for å kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner, og det utvalget som nå jobber for å se på finansieringssystemet for høyskoler og universitet, er bedt om å ta opp det spesielt.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg takker for svaret.

Et annet tema: Regjeringen Solberg startet et arbeid med å få på plass et skattesystem som er tilpasset små og mellomstore bedrifter, hvor forenkling av administrativ praksis og byråkratiske regler og satsing på digitalisering er hovedlinjene. Vil regjeringen prioritere dette arbeidet, som særlig vil komme små næringsaktører i samiske områder til gode?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er høye ambisjoner på dette området i Hurdalsplattformen når det gjelder det spørsmålet som nå tas opp. Blant annet forenkling er et særdeles viktig arbeid, og målsettingen om nye forenklingstiltak i mangemilliardersklassen er satt opp som grunnlag for regjeringens videre arbeid.

Det samme gjelder ambisjonen om digitaliseringspolitikken. Her er det jobbet godt over mange år, og det er veldig viktig at det arbeidet ikke bare fortsetter, men at det forsterkes. Så digitaliseringspolitikken, både for å forenkle offentlig sektor og for å legge til rette for ny næringsvekst og sikre desentraliserte løsninger, er viktig.

For øvrig vil regjeringen føre en skatte- og avgiftspolitikk som reduserer forskjeller og gir et godt grunnlag for vekst og verdiskaping i hele landet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som jeg viste til i mitt innlegg, kunne NRK Troms og Finnmark tirsdag denne uka fortelle om kvinner, barn og menn som må reise opp mot 200 km til Hammerfest for å få krisehjelp når de trenger det. Slik har det vært etter at krisesenteret ble lagt ned i Karasjok, i 2019.

Siden krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar, drister jeg meg til å spørre statsråden: Vil kommunal- og distriktsministeren og regjeringen se på hvordan man så raskt som mulig kan starte arbeidet med å reetablere et samisk krisesenter i de samiske områdene?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg deler representantens bekymringer og synes det er alvorlig at krisesentertilbudet i Karasjok er lagt ned, og at det ikke har lyktes så langt å finne en bedre løsning for innbyggerne i det området. Så er det, som representanten Drevland Lund sier, et kommunalt ansvar å etablere krisesentertilbud. Det er viktig at kommunene samarbeider om dette. Jeg vil også opplyse om at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet over år, etter 2019, har hatt en tett dialog med Karasjok kommune og også gitt tilskudd i flere omganger for å prøve å få etablert et krisesentertilbud. Det har dessverre så langt ikke lyktes, men det er viktig at det arbeidet fortsetter, slik at vi kan få etablert et godt krisesentertilbud også til den samiske befolkningen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som statsråden viser til, har det vært gjort et arbeid, og det ble bevilget noen penger, som så siden har blitt trukket tilbake. Så mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Vil regjeringen igjen bevilge penger, slik at man faktisk får på plass et samisk krisesentertilbud i Karasjok?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg tror egentlig ikke at det nå først og fremst står på ressurser, men på at man klarer å finne gode løsninger i dialog. Det er som sagt gitt tilskudd i flere runder tidligere, men man har likevel ikke klart å lykkes med å få dette på plass. Jeg tror jeg nå vil ta utgangspunkt i at vi er nødt til å fortsette å forsterke arbeidet og dialogen, diskutere med direktoratet, være i dialog med kommunen og kanskje en større region også og lete etter nye løsninger for å få på plass et tilbud som vi alle mener at det er veldig viktig å få på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) []: Dette er en viktig melding som er kommet. I Rødt er vi glade for den, men det er spesielt å stå og behandle disse sakene når det norske storsamfunnet og staten Norge har uoppgjorte saker med det samiske samfunn, reindriften spesielt. Vi er altså nylig dømt i Høyesterett for å ha krenket FNs artikkel 27, om sivile og politiske rettigheter.

I dag har jeg med meg opp på talerstolen et dokument som ble lagt fram i denne sal på samefolkets dag 6. februar 1952. Dette er Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge. I likhet med mange av planene vi i dag ser i nordområdestrategier og forskjellige utviklingsprogrammer, manglet det heller ikke da på store planer for industrialisering og utvikling av den nordlige landsdelen.

På side 61 i dette programmet – hvor man har gått gjennom storsamfunnets behov for mer kraft og hvordan man skal løse det – står det: Ved denne oppdemning legges Masi under vann. Her bor det i dag 207 personer.

Dette er ikke Norge på 1600- eller 1700-tallet. Dette er Norge i moderne tid. Vi har i det samiske samfunn samtidsvitner til den politikken som ble ført. Og når vi i dag ser at de samme familiene og mange andre må finne seg veid for lett – det er for smått det de driver med, i forhold til storsamfunnets behov – skal vi ta det med oss i behandlingen av denne meldingen.

Derfor håper jeg Stortinget kan slutte seg til forslag nr. 2, fra SV og Rødt, som går ut på at tildeling av næringsmidler ikke skal hindre samisk kultur. Jeg vil minne om at et av de største prosjektene i Nord-Norge i dag – Nussir-gruven – av mange blir framstilt som et positivt tiltak for å utvikle og styrke sjøsamisk kultur i næringssvake områder. Sånn kan vi ikke ha det. Lykke til med behandlingen videre.

Irene Ojala (PF) []: Samisk nærings- og samfunnsliv er en del av hverdagen for de fleste som bor i Finnmark, særlig i de samiske områdene på vidda og i indre og ytre fjordstrøk der kystsamene bor.

Jeg vil påpeke noen temaer i forbindelse med denne innstillingen, som ikke har berørt noen vesentlige ting som jeg synes er veldig viktig. Den tar imidlertid opp viktige momenter for et godt liv, som samisk næring, næringsgrunnlag i samiske områder, reindrift, jordbruk og fiske, og digitalisering og teknologi som skal gi mulighet for vekst og verdiskaping. Vi må huske at samisk næringsliv ikke gjelder et begrenset område i Finnmark, det angår hele Finnmark.

Med respekt å melde: Det jeg savner i innstillingen, er noen ord om helse – om samiske kvinner som er næringsutøvere, og som skal føde barn, eller om eldre og unge samer, som også er næringsutøvere, og som når de blir syke, ofte glemmer språket og ikke finner ut hvordan de skal forklare til en utenlandsk lege hvilke helseutfordringer de har. Slik opplever de ofte møtet og kontakten med helsesektoren. Det handler om beredskap for syke mennesker, fødende kvinner og små barn i de samiske områdene.

Pasientfokus har lovet våre velgere i bl.a. Kautokeino, der vi fikk 30 pst. oppslutning, å jobbe for flere sykehustjenester nært der de bor. Det er viktig å huske at fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest er det 280 kilometer. Det er samme strekning som fra Oslo til Göteborg. Reisen går ofte over kolonnekjørte veier, og er man reindriftsutøver på vinterbeite nær finskegrensen, går det tre til fire timer før reindriftsutøveren i det hele tatt er i nærheten av en bilvei – og det forutsetter at han faktisk har mobildekning i de områdene han er i, for å kunne be om hjelp. Det er det slettes ikke sikkert han har. Og når man så er kommet til bilveien, må man kjøre til legevakten før ferden går til lokalsykehuset, som ligger fire timer lenger ut mot havet.

I dag er det slik at gravide næringsutøvere i Kautokeino ofte sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Ved ankomst lokalsykehuset er det svært sjelden de får en samisktalende jordmor. Noen ganger er hun finsk eller snakker et annet fremmedspråk, og da må det være lov å lure på hvem det egentlig er som trenger tolk.

Da jeg leste innstillingen, tenkte jeg over at Finnmark er annerledesfylket. Politikere har gjort oss til unntaksfylket når det gjelder norsk helselovgivning, i så stor grad at en ikke engang blir tatt med i innstillingen som skal styrke samisk folkeliv i samiske områder. Det tenker jeg at vi er nødt til å se litt mer på.

Beredskap er viktig i dag og blir mer viktig i framtiden. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Da er tiden ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel