Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [11:30:56 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke resten av medlemmene i komiteen og komitésekretæren
for samarbeidet ved behandlingen av denne saken.
Vi debatterer
i dag forslag fra SV om lønnsmoderasjon i staten, der det er foreslått
at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at taket for samlet
godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg
og pensjon, ikke skal være på høyere nivå enn de ordningene som
til enhver tid gjelder for statsministeren. Vi behandler også forslag
fra SV om at Stortinget ber regjeringen innføre et lønnstak for
ledere i staten på 15G og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger
over dette nivået.
Komiteen hadde
planlagt en høring, men høringen ble dessverre avlyst da ingen høringsinstanser
meldte seg på.
I komiteens innstilling
er de ulike partienes syn godt uttrykt, og jeg legger til grunn
at partiene senere vil redegjøre mer om det selv.
Det framsettes
i dag fem forslag fra et mindretall. Det har skjedd en inkurie,
Rødt skulle stått inne i forslagene nr. 1 og 2 fra SV, så til sammen
er det fem forslag fra et mindretall.
Likevel er det
viktig å trekke fram at komiteens tilråding her i dag fremmes av
en samlet komité når vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet
i staten, har lagt fram sin rapport. Det er også viktig at det i
komiteens innstilling og merknader som framkommer her, står at «det
er tverrpolitisk enighet blant partiene på Stortinget om at det
bør vises moderasjon i lønnsutviklingen blant høytlønnede ledere
i staten».
Så vil jeg ta
for meg Rødts kommentarer til saken som behandles.
Ledere i offentlig
sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest lønnsvekst
i perioden 1997 til 2020. Det viser konklusjonene til Jørgen Tveit
Sandberg i en masteroppgave han leverte hos Økonomisk institutt
på Universitetet i Oslo i 2021, som tar for seg lønnsutviklingen
til over 40 000 ledere i offentlig sektor. Lønnsveksten til ledere
i offentlig sektor sett under ett generelt var i disse årene på
64 pst.
Det er på høy
tid å snu denne utviklingen, for vi vet at forskjellene i Norge
er økende. Og ja, vi har over 115 000 barn som vokser opp i fattigdom
i dette landet. Toppledere i offentlig administrasjon har i dag
en snittlønn på 1,2 mill. kr, kunne vi lese i Dagsavisen 21. februar,
og det er 100 000 kr over direktørnivået i det private næringslivet.
Rødt mener at
staten ikke kan være lønnsledende. Kutt i lederlønninger i staten
vil være et effektivt tiltak for å jevne ut lønnsforskjellene mellom
dem som tjener mest og dem som tjener minst i staten, men også for
å sende ut et viktig signal om at staten skal ha en lønnspolitikk
som er under kontroll, og ikke ute av kontroll. Norge er ikke tjent
med at ledere i offentlig sektor skal utvikle seg til en egen lønnsadel,
og jeg registrerer at regjeringen i dag – og kudos for det – varsler
at utvalget som skal se på de statlige lederlønningene, også skal
vurdere tiltak som reduserer lønnsforskjeller. Det vil jeg berømme
regjeringen for, men allerede i dag haster det med tiltak som bremser
lønnsgaloppen. Derfor foreslår Rødt:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
iverksette lønnsfrys for ledere i staten på Statens lederlønnssystem
(SLS) i påvente av fremleggelse av rapporten til utvalget som gjennomgår
lederlønn i staten.»
Og la meg minne
om at lønnsfrys for ledere i staten er noe også representanter fra
både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket varmt om før stortingsvalget, da
de var i opposisjon.
Det er viktig
å se på dette med en helhet i statsforvaltningen, statlig eide selskaper
og statsforetak, for lønningene i de deleide og statlig eide selskapene
og foretakene har skutt i været, og her trengs det også umiddelbare
grep. I slutten av februar ble det kjent i media at konsernsjefen
i Statkraft f.eks. kan tjene 4,4 mill. kr ved å jobbe i en 50 pst.
stilling. Tenk om det hadde vært sånn for alle de andre i arbeidslivet
som kjemper år ut og år inn for å få en hel stilling, bl.a. de som
jobber i helsesektoren, eller de som jobber i dagligvarebransjen.
Men det viser seg dessverre nok en gang at det er stor forskjell
på Jørgen hattemaker og kong Salomo. Derfor ber Rødt i dag om at
«Stortinget ber regjeringen endre
retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
i foretak og selskaper med statlig eierandel, slik at det legges
til grunn at selskaper der staten er majoritetseier, skal følge
statens retningslinjer for lederlønn.»
Rødt foreslår
også:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses, samt at størrelsen
på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte på Statens
lederlønnssystem (SLS) i staten, foretak og selskaper med statlig
eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse.»
Vi må få kontroll
på denne lønnsgaloppen. Med dette tar jeg opp forslagene fra Rødt
som referert.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Tobias Drevland Lund har da tatt opp de forslagene Rødt har i saken.
Lene Vågslid (A) [11:36:26 ] (leiar for komiteen): Dette er
ein viktig debatt. Forskjellane i Noreg er store, og dei aukar.
Det er ingen tvil om at saka er viktig for Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa.
Me har vore tydelege i Hurdalsplattforma på at me vil lage nye retningslinjer
for leiarløningar og andre typar godtgjersler i staten.
Det er hyggeleg
å få ros frå partiet Raudt, for me har jo sagt i samband med behandlinga
av denne saka at me vil oppdatere mandatet til det utvalet som skal
levere rapporten sin til sommaren, i ljos av Hurdalsplattforma. Så
det er gledeleg å sjå at statsråden allereie i dag har oppdatert
mandatet i tråd med det me har sagt.
For regjeringspartia
er det viktig at me støttar at system for leiarløningar, lønsnivå
og lønsutviklinga til toppleiarar blir sett på og vurdert nøye,
akkurat slik statsråden har svart komiteen. Regjeringa har òg varsla at
ein vil bruke det statlege eigarskapet for å fremje fellesskapets
interesser, for å få moderasjon i leiarløningar og for kraftig å
redusere bruken av bonusar i private selskap der staten er heil-
eller deleigar. Regjeringspartia er opptekne av at dette skal bidra
til å redusere lønsforskjellar i samfunnet. Me har òg ein veldig
offensiv næringsminister, som veldig kort tid etter at Arbeidarpartiet
og Senterpartiet kom i regjering, sende eit tydeleg brev til 26
selskap der fellesskapet gjennom staten eig aksjar. Det er òg viktig
for regjeringspartia at me gjennom normale prosessar og innanfor
rammene til aksjelova vil arbeide med å fremje moderasjon i leiarlønsoppgjer
i selskap der staten er ein eigar. Staten forvaltar eigarskapet
i 71 bedrifter som har ein samla verdi på nærmare 900 mrd. kr. Det
statlege eigarskapet er fellesskapet sitt, og aksjane til folket
må forvaltast på ein skikkeleg måte. Eg er glad for at regjeringa
er i gang med å utarbeide ei ny eigarskapsmelding, og der kjem ein
til å kome tilbake til fleire konkrete tiltak for korleis ein kan bidra
til moderasjon i leiarlønsutviklinga.
Eg vil òg vise
til statsrådens svarbrev, der det kjem fram at løn i staten, som
er ein del av det statlege tariffområdet, blir fastsett med heimel
i hovudtariffavtala og dessutan sentrale og lokale særavtaler. Det
er eit poeng i debatten at i alle fall eit fleirtal i komiteen er
oppteke av å minne om at det ikkje er éin part i slike forhandlingar, og
det er heller ikkje aktuelt for eit fleirtal i komiteen å støtte
forslag som grip inn i lønsforhandlingane til partane.
Det er eit forslag
som omhandlar pensjon. Der har me òg fått svar frå statsråden, som
viser til at maksimalt oppteningsgrunnlag for alderspensjon allereie
er på 12G.
Det går heller
ikkje å diskutere utfordringar med leiarløn utan å snakke om helseføretak.
Det har me vist til i innstillinga. Me har ein helseminister og
ei regjering som er opptekne av at det skal visast moderasjon her. Me
kan ikkje ha det slik at helsesektoren skal vere lønsleiande. Me
meiner at lønsutviklinga blant toppleiarar i helseføretaka òg må
vurderast på ein heilskapleg måte, at rekrutteringsomsyn må sjåast
opp mot andre omsyn, og at ein må gjere vurderingar som omhandlar
handlingsrom ut over løn, for å gjere stillingane attraktive.
Heilt til slutt
er eg glad for at det er ein samla komité som ønskjer at regjeringa
skal kome tilbake til Stortinget på eigna måte når utvalet som ser
på leiarlønningar i staten, har levert rapporten sin.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:41:09 ] : Det er nesten litt
surrealistisk å diskutere lederlønninger i staten etter den innledningen
vi hadde på dagen i dag, men det er nå engang sånn det er. Lederlønninger
i staten engasjerer, og jeg er glad for den brede enigheten som
er i komiteen, og som har vist seg i merknadene.
Solberg-regjeringen
nedsatte i mars 2021 et utvalg som skal gjennomgå lederlønnssystemet
i staten, og utvalget skal som sagt levere sin rapport i juni i
år. Derfor mener vi i Høyre at det er helt prematurt å behandle spørsmålet
om lønnsmoderasjon for ledere i staten nå, og vi fremmet derfor
forslag i komiteen om at regjeringen skal komme tilbake til saken
når utvalget har lagt fram sin rapport.
Høyre er enig
med statsråden, som i sitt svar til komiteen viser til at lønn i
staten, som er en del av det statlige tariffområdet, fastsettes
med hjemmel i hovedtariffavtalen samt sentrale og lokale særavtaler.
Dette er framforhandlede avtaler, hvor staten er en av flere parter.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter regjeringens vurdering
av at det følgelig ikke er mulig for staten ensidig å sette et tak
for godtgjørelser for statens ansatte som lønnes etter disse avtalene,
og at flertallet heller ikke vil støtte forslag som griper inn i
partenes lønnsforhandlinger.
Innenfor det statlige
tariffområdet er det ca. 200 toppledere og virksomhetsledere, hvorav
ca. 90 lønnes etter hovedtariffavtalen og resten er på statens lederlønnssystem.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som fastsetter retningslinjene
for statens lederlønnssystem. Per nå er maksimal lønn 2 mill. kr,
og denne grensen har ikke vært justert siden 2015. Toppledere som
ikke er på statens lederlønnssystem, lønnes etter hovedtariffavtalen.
Høyre vil ikke på noen måte pålegge staten et ensidig tiltak knyttet
til de toppledere som avlønnes etter hovedtariffavtalen, som altså
er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Vi ser fram til
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget
som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin
rapport.
I tillegg til
det representanten Vågslid sa om mandatendringen, har jeg bare lyst
til å si at utvalget skal vurdere både lønnsmodell, retningslinjer
og praktisering, og som en del av dette arbeidet skal utvalget sammenlikne grupper
i både privat og offentlig sektor. Mandatet ble også etablert i
samarbeid med hovedsammenslutningen, og de er også referansegruppe
for utvalget.
Grete Wold (SV) [11:44:05 ] : Store økonomiske forskjeller
er gift for et samfunn. Nettopp derfor er det viktig at staten og
våre offentlig eide foretak går foran som gode eksempler i lønnspolitikken.
Vi ser at noen trekker uforholdsmessig mye ifra i samfunnet i dag,
og det bidrar til en ulikhet vi ikke har hatt i Norge tidligere.
De fleste av oss liker å framstille Norge som et land med små forskjeller,
og vi understreker betydningen av nettopp det. Det er et bilde som
holder på å slå alvorlige sprekker. Når vi i staten ser en voldsom
vekst i antall ledere på kort tid, og at deres goder og lønnsnivå
i forvaltning og statseide selskaper ligger skyhøyt, ja, da må vi
ta politiske grep. Tydelige signaler må sendes. Regjeringen har
også adressert dette problemet, som har vært nevnt herfra i dag,
og vi forventer at man tar et oppgjør med denne ukulturen raskt.
Jeg slutter meg
til rosen som er blitt gitt av det arbeidet som er påbegynt, og
jeg håper at vi nettopp får et oppgjør med den kulturen der ledere
i statlige virksomheter og departementer kan tjene mer – ja, mye
mer – enn det statsministeren, som tross alt har det øverste ansvaret,
gjør. Det er få jobber som krever større ansvar, behov for kompetanse,
arbeidskapasitet og ikke minst vilje til å ta krevende avgjørelser
enn den statsministeren i et land har. Det er derfor rimelig at
denne jobben lønnes helt på topp i lønnsstigen.
Men det er ikke
det vi ser. Rekordmange har nå høyere lønn enn statsministeren.
For fem år siden var dette antallet ca. 100, men tallet på dem med
høyere inntekt enn landets øverste leder har nå passert 300. Det
viser en utvikling hvor vi får topptunge strukturer med stadig flere
direktører for å løse våre statlige fellesoppgaver. Når disse i
tillegg har hatt en lønnsutvikling uten sidestykke, framstår det
helt uforståelig for dem som jobber minst like mye, som har et stort
ansvar både for folk og for midler, men som får en brøkdel av disse
millionlønningene inn på konto hver måned.
Vi er nå i utgangen
av en pandemi hvor vi har blitt smertelig klar over hvor mange samfunnskritiske
oppgaver vi må løse, og ikke minst hvilket lønnsnivå de fleste av
de jobbene faktisk ligger på. Da er det umusikalsk at stadig flere
ledere på fellesskapets midler har fastlønn, bonuser og pensjonsordninger
verdt millioner. Vi trenger dyktige ledere for å lede våre innovative
store virksomheter, men SV er overbevist om at vi kan rekruttere
disse på et langt lavere lønnsnivå enn det vi ser i dag. Dette er
sløseri med offentlige midler.
SV fremmer derfor
dette representantforslaget, og vi hadde håpet på støtte fra litt
flere partier for at ingen skal tjene mer enn landets statsminister,
vår øverste leder. Samtidig setter vi pris på at det er satt i gang
et arbeid, men vi kan allikevel allerede nå sende ut helt tydelige
signaler om hva vi som politikere ønsker.
Med dette vil
jeg ta opp de forslag som foreligger fra SV.
Presidenten: Da
har representanten Grete Wold tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Heidi Greni (Sp) [11:47:31 ] : Et av kjennetegnene ved det
norske samfunnet og norsk arbeidsliv, og en av grunnene til at vi
har hatt små forskjeller mellom folk i Norge, er at vi har hatt
små forskjeller i lønn sammenlignet med de fleste andre land.
De siste tiårene
har vi derimot sett at det har vært en økning i lønnsspennet også
her i Norge. Avstanden mellom de med de laveste og de med de høyeste
månedslønningene er blitt betydelig større, og det før vi tar hensyn
til bonus- og ulike avlønningsordninger utover den ordinære lønnen.
I 2017 var månedslønnen til de 10 pst. best betalte 3,5 ganger så
stor som gjennomsnittslønnen til de 10 pst. dårligst betalte. For
20 år siden var dette forholdstallet 2,8. Denne utviklingen er uheldig.
For Senterpartiet
er det derfor ingen tvil om at vi må ta grep for å redusere lønnsforskjellene
i Norge. Det er helt avgjørende at vi klarer å snu denne utviklingen
dersom vi skal klare å opprettholde et samfunn med høy tillit og
små forskjeller mellom folk. Derfor har regjeringen allerede gjennomført
og varslet en rekke grep mot høye lederlønninger i staten. Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har vært tydelige på at vi vil bruke det statlige
eierskapet vårt til å fremme fellesskapets interesser, bl.a. gjennom
moderasjon av lederlønninger.
Allerede i høst
sendte derfor kommunal- og distriktsministeren brev om regjeringens
syn på lønnspolitikk til styrelederne i 26 selskaper der fellesskapet
gjennom staten er aksjeeier. Arbeidet må selvsagt gjøres gjennom
normale prosesser og innenfor aksjelovens rammer, men et tydelig
signal om at den nye regjeringen har en klar ambisjon om å fremme
moderasjon i lederlønnsoppgjør, er viktig.
I sitt svarbrev
til komiteen har ministeren vært tydelig på at regjeringen fokuserer
på lederlønninger i offentlig sektor, noe som ble tydeliggjort ved
at noe av det første finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde
tilbake i oktober, var å varsle lønnsfrys for ledere i det statlige
tariffområdet. Det er gode signaler fra regjeringen og står i skarp
kontrast til den forrige regjeringens holdning til statlige lederlønninger.
Arbeidet med å
lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre godtgjørelser
i staten er godt i gang. Utvalget som skal gjennomgå lederlønninger,
skal ferdigstille arbeidet sitt i juni, og regjeringen har varslet
en ny eierskapsmelding for de 71 bedriftene staten eier. Her vil
lederlønninger og særlig bruk av bonuser være sentrale temaer. Stortinget
vil med dette i nærmeste framtid få en god mulighet til å ta gode
og gjennomtenkte grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge.
Hvis man ser de
varslede grepene fra regjeringen i sammenheng med Senterpartiets
og Arbeiderpartiets tydelige mål om at lederlønnsutviklingen i offentlig
sektor ikke skal overskride det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling
i samfunnet, vil det utgjøre en kraftig pakke med treffsikre tiltak.
Både styringssignalene som allerede er gitt, og uttalelser fra finansministeren,
viser at dette er et område regjeringen vil prioritere.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiets politiske prosjekt handler om å redusere forskjeller
mellom folk, både sosialt og geografisk. Vi skal gjøre hverdagen
enklere for sykepleieren på Finse og vaktmesteren på Furuset. Og
da er det rett, viktig og nødvendig at regjeringen bruker flere
av de virkemidlene man har i den statlige lønnspolitikken, til å
redusere – ikke øke – forskjellene i Norge.
Jeg er glad for
at det er enighet i komiteen om at vi skal komme tilbake til denne
saken når utvalget har lagt fram sitt arbeid.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:51:35 ] : La meg innledningsvis
få slå fast at lederlønnsutviklingen i staten skal følge den ordinære
lønnsutviklingen i samfunnet. Enkelte år har dette dessverre ikke
vært tilfellet. Det er derfor viktig å følge utviklingen nøye og
sette inn tiltak når det er nødvendig. Hurdalsplattformen slår fast
at regjeringen vil lage nye retningslinjer for lederlønninger og
andre typer godtgjøringer for ledere i staten. Vi vil også ha søkelys
på tiltak som bidrar til reduserte lønnsforskjeller.
Jeg har merket
meg diskusjonen om hvorvidt det skal settes et generelt tak på samlet
godtgjørelse for ansatte i staten. Jeg må understreke, som også
andre har vært inne på, at lønn i staten fastsettes med hjemmel
i hovedtariffavtalen samt i sentrale og lokale særavtaler.
Det er i underkant
av 200 toppledere i staten, hvor om lag 90 lønnes etter hovedtariffavtalen.
Ved reguleringer av hovedtariffavtalen regulerer man også lønns- og
ansettelsesvilkårene for disse lederne. Dette er framforhandlede
avtaler der staten er en av flere parter, og det er selvsagt ikke
mulig for staten ensidig å sette tak på godtgjørelser for statens
ansatte som lønnes etter disse avtalene.
Det er ikke hjemmel
til å gi ledere i det statlige tariffområdet skjulte goder ut over
oppgitt lønn, og maksimalt opptjeningsgrunnlag for alderspensjon
er 12G. Dette opptjeningsgrunnlaget er det samme som for andre ansatte
i staten.
I premissene for
representantforslaget omtales statsforetak og heleide statlige selskaper.
Jeg minner da om at helseforetakene, statsforetak og statlig eide
selskaper ikke er en del av det statlige tariffområdet. Det er Nærings-
og fiskeridepartementet som har utarbeidet retningslinjer for lønn
og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper
med statlig eierandel. Arbeidsgiveransvaret for ledere i kommunal
sektor ligger selvsagt hos kommunene.
I mars 2021 ble
det, som nevnt i debatten, nedsatt et utvalg som skal gjennomgå
lederlønnene i staten. Utvalget skal foreta en gjennomgang av lederlønnssystemet og
vurdere styrker og svakheter ved dagens retningslinjer og praktiseringen
av systemet. Mandatet er drøftet med hovedsammenslutningene i staten,
som også utgjør referansegruppe for utvalget.
I lys av regjeringsplattformen
har vi nå gitt lederlønnsutvalget et utvidet mandat. Utvalget skal
også fremme forslag til hvordan statens lederlønnssystem kan bidra
til reduserte lønnsforskjeller. I påvente av utvalgets konklusjoner
og anbefalinger er det ikke hensiktsmessig å fryse lønningene på
lederlønnssystemet utover det som allerede ligger inne i gjeldende
retningslinjer.
Statens lederlønnssystem
baserer seg på en avtale med hovedsammenslutningene. De topplederne
som ikke er i det systemet, får sin lønnsutvikling i tråd med hovedtariffavtalen.
Jeg vil derfor gå i dialog med hovedsammenslutningene om videre
oppfølging når lederlønnsutvalgets rapport foreligger.
Lønnsforhandlingsmodellen
og gjennomføringen av oppgjørene bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva
konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Denne modellen omtaler
vi i dagligtale som frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen innebærer
at lønnsveksten i konkurranseutsatte virksomheter skal gjelde som
en norm for øvrige forhandlingsområder. Statlige ledere er på lik
linje med statlige ansatte også en del av denne modellen. Den norske
modellen og tankesettet rundt frontfagsmodellen har tjent landet
godt.
Jeg vil derfor
senere i vår sende brev til alle departementene der det kommer tydelig
fram at lønnsjusteringene i år for de som er i lederlønnssystemet,
og andre toppledere, skal ligge innenfor frontfagsrammen.
I tråd med komiteens
innstilling vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet
måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten,
har lagt fram sin rapport.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:55:55 ] : Jeg vil takke statsråden
for en god gjennomgang av saken, men det blir for fristende for
meg å stille spørsmål om når Stortinget kan forvente å få tilbakemelding
fra regjeringen i saken. Vi vet jo at dette utvalget nå har jobbet
i snart et år. Vil den nye utvidelsen av mandatet påvirke det sånn
at det tar lengre tid? Og eventuelt: Når kan man da forvente å få
svaret?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:56:30 ] : Som representanten
sier, har utvalget nå jobbet en stund, og det er forutsatt at det
skal levere sin innstilling nå før sommeren. Jeg kan ikke se at
det tilleggsmandatet som er gitt, skal påvirke framdriften vesentlig.
Så skal vi når utvalget har levert innstillingen, gå gjennom den.
Jeg nevnte også
at vi vil ha dialog med partene, med hovedsammenslutningene, for
å drøfte det, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Grete Wold (SV) [11:57:16 ] : Takk for en god redegjørelse
og ikke minst for vilje til å ta tak i dette området.
Saken i dag er
et forsøk fra SV på å bremse en utvikling som jeg tror de aller
fleste opplever urimelig, og det viser også innleggene fra talerstolen
i dag. Vi ser en stadig mer topptung statsforvaltning, og det gjelder
ikke bare fastlønn, vi snakker også om bonusordninger, godtgjøringer,
pensjonsordninger og beløp som helt åpenbart er urimelige. Så spørsmålet
mitt til statsråden blir: Hvilke virkemidler ser statsråden for
seg at han kan være villig til å bruke? Hvor tydelig vil man gå
inn for nettopp å få kontroll på denne ukulturen?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:57:58 ] : Først: Det er satt
ned et utvalg som nettopp går gjennom helheten her, og jeg tror
det er en klok måte å gjøre det på. Det er også forankret med hovedsammenslutningene.
Mandatet er bredt og har blitt enda bredere nå, etter det tilleggsoppdraget
som regjeringen har gitt, og det er naturlig å avvente de forslagene
som ligger der. Men så er det kommet fram i debatten at næringsministeren innenfor
sitt område allerede har gitt et klart og tydelig budskap til de
selskapene som ligger under ham. Jeg har også meldt at vi ser på
ulike tiltak, herunder å gi melding om at tariffoppgjøret i vår
skal gjennomføres i tråd med frontfagsmodellen.
Grete Wold (SV) [11:58:53 ] : Tusen takk for svaret. Jeg tror
nok jeg – med flere – er litt nysgjerrig på statsrådens holdning
til hvor konkret man kan gå inn. Hvor mye tenker statsråden det
er rimelig at toppledere i staten kan tjene? Forslaget setter jo
et tak ved statsministerens lønn. Er det noe statsråden tenker er
et rimelig lønnsnivå for en toppleder i et statseid selskap?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:59:21 ] : Når det gjelder statseide
selskaper, vil jeg ikke gå for mye inn i det nå, annet enn å vise
til det som næringsministeren allerede har gjort, og det som vil
bli tatt opp i forbindelse med bl.a. eierskapsmeldingen.
Når det gjelder
det statlige tariffområdet, er det ikke noen tvil om at et lønnsnivå
på linje med statsministeren er et høyt lønnsnivå. Det er også veldig
få som ligger over det – og da bare lite grann. Det ligger nå et
tak innenfor statens lederlønnssystem på 2 mill. kr, som ikke er
justert på nokså mange år. Det betyr at en del av de best lønnede
på det statlige tariffområdet i dag faktisk har reallønnsnedgang
år for år.
Tobias Drevland Lund (R) [12:00:20 ] : Jeg vil først gi ros
til statsråden, og det er bra at regjeringen i tolvte time i dag
varsler at mandatet til lederlønnsutvalget utvides til også å se
på forslag til hvordan statens lederlønnssystem kan bidra til å
redusere lønnsforskjeller.
Mitt spørsmål
til statsråden er likevel: Er det slik, som det framgår i pressemeldingen
utsendt i dag tidlig om mandatet til utvalget, at det vil være relevant
å sammenlikne med lønnsnivået i virksomheter organisert som foretak
eller statlig eide foretak? Og vil man også i utvalget se på innretninger
på bonus og godtgjørelser samlet sett? Det er jo det samlede nivået
på dette som utgjør et problem.
Statsråd Bjørn Arild Gram [12:01:04 ] : Når det gjelder utvalget
som jobber med dette, er mandatet bredt, og de skal også sammenlikne
og se på forholdet mellom offentlig og privat sektor.
Når det gjelder
spørsmålet om bonuser og slikt, har jeg i mitt innlegg vist til
at grunnlaget for det i det statlige tariffområdet ikke er der.
Der er det ordinær lønn, og det er i tillegg begrensninger på pensjonsgrunnlaget
på 12G. Det er vel det jeg kan si om det. Men, som sagt, jeg mener
at utvalgsmandatet som vi nå har gjort enda bredere, gir grunnlag
for å ta opp de spørsmålene representanten tar opp, og så skal vi
komme tilbake til det når vi har sett innstillingen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel