Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende
måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av
regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Schytz (V) [11:38:43 ] (ordfører for saken): Justiskomiteen
har behandlet representantforslag fra representantene Øvstegård,
Kaski, Andersen og Knag Fylkesnes om oppfølging av uriktig straffedømte
asylsøkere på tilsvarende måte som i Nav-sakene. Jeg vil innledningsvis
få takke komiteen for et godt samarbeid i saken.
Bakgrunnen for
forslaget er at Høyesterett i 2014 avgjorde at en asylsøker som
hadde brukt falsk dokumentasjon, likevel ikke skulle straffes for
dokumentforfalskning på grunn av flyktningkonvensjonens regler om
straffefrihet. Etter denne 2014-dommen har sju personer søkt om
og fått tatt opp saken sin, og fem har fått medhold og har senere
blitt frifunnet. I tillegg fikk kriminalomsorgen pålegg om å gjennomgå
saker for å hindre at personer som skulle sone fengselsstraff, var
urettmessig dømt. Forslagsstillerne foreslår at Stortinget ber regjeringen
sette ned et granskingsutvalg som skal gjennomgå saker fra før Høyesteretts
dom i 2014.
Komiteen merker
seg at det i sakens anledning pekes på påtalemyndighetens uavhengighet,
og at det er Riksadvokaten som må vurdere hvordan eventuelle feil må
følges opp. Komiteen merker seg også at Riksadvokatens anbefalinger
er at det ikke gjøres ytterligere gjennomgang av sakene.
Jeg vil avslutningsvis
kommentere Venstres standpunkt i saken. Jeg vil takke forslagsstillerne
for å sette søkelys på et viktig spørsmål om flyktningkonvensjonens regler
om straffefrihet. Vi støtter imidlertid ikke forslaget som her foreligger
om å sette ned et granskingsutvalg for å gå gjennom aktuelle saker
før 2014.
Venstre er opptatt
av at påtalemyndighetens uavhengighet er helt grunnleggende, og
at det derfor må være Riksadvokaten som vurderer hvordan eventuelle feil
følges opp. Vi merker oss også at Riksadvokaten anbefaler at det
ikke gjøres en ytterligere gjennomgang av sakene.
Forslagsstillerne
ønsker å sette ned et granskingsutvalg for å avdekke ytterligere
saker og virker å mene at et slikt granskingsutvalg vil ligne på
utvalget som ble oppnevnt for å gjennomgå Navs feilpraktisering
av trygderegelverket. Jeg mener at dette vanskelig kan sammenlignes.
Det Nav-utvalget har gjort, er å gjennomgå hvordan en feiltolkning
kunne skje, og de har ikke gått gjennom alle enkeltsakene. Derimot
har Nav tatt initiativ til å gjennomgå feil i avgjorte saker.
Hovedregelen er
at personer som er feilaktig dømt, kan ta opp saken sin på nytt.
Gjenopptakelseskommisjonen har plikt til å veilede personer som
ønsker å ta opp saken sin. Både av hensyn til Riksadvokatens uavhengige
vurdering og for ikke å gå bort fra hovedregelen om gjenopptakelse
av saker, mener vi at dette forslaget ikke bør vedtas.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Petter Eide (SV) [11:41:45 ] : Tusen takk til saksordføreren,
som jeg synes redegjorte veldig greit og ryddig for saken, selv
om vi er uenige i konklusjonen. Men saksordførerens betraktninger
og faktaene i saken er helt i tråd med det som SV som forslagsstiller
tar opp.
Vi tar opp en
sak her hvor et ukjent antall asylsøkere har blitt uriktig dømt,
og også har sonet straff, basert på en i ettertid oppdaget feiltolkning
av flyktningkonvensjonen. Det er helt riktig som saksordføreren
sier, at dette handler om ulike måter de har holdt tilbake id-dokumentasjon
på. Det viser seg altså ikke å være ulovlig i henhold til flyktningkonvensjonen,
og det er Høyesterett som viser til dette. De påpeker også at det
er et ukjent antall personer som dette rammer.
Vi står altså
overfor et slags justismord. Vi har oppdaget i ettertid at folk
er feilaktig dømt. Stortinget kan selvfølgelig ikke instruere påtalemyndigheten
eller Riksadvokaten, men Stortinget må jo ta et slags ansvar for
å finne ut hva vi gjør når vi oppdager et justismord overfor en
gruppe. SV foreslår, nettopp fordi vi selvfølgelig ikke kan instruere
påtalemyndigheten, at vi skaffer oss en oversikt over dette ved
at vi nedsetter et granskingsutvalg som går gjennom disse sakene
for å identifisere disse personene, finne ut av hva som har skjedd, og
hvorfor. Så ber vi også om at Riksadvokaten får tilstrekkelig med
ressurser til å følge opp dette, nettopp fordi Riksadvokaten selv
antyder at en grunn til at de ikke kan følge det opp, er ressurssituasjonen.
Så tar vi også opp at vi mener at denne gruppen bør ha tilgang til en
rettshjelpsordning, og det er definitivt Stortingets bord.
Alle disse tre
tingene, både granskingsutvalg, ressurser til Riksadvokaten og en
rettshjelpsordning, er ting som Stortinget kan vedta for å komme
denne situasjonen bedre i møte. Det avviser Stortinget, og jeg beklager at
SV står alene i denne saken. Og det er litt underlig, for Stortinget
har hatt et stort engasjement i tilsvarende saker knyttet til ofrene
for Nav-skandalen. Et samlet storting – nesten alle – har stått
på denne talerstolen og forklart hvor forferdelig det har vært at
vi har hatt ofre for en Nav-skandale, at folk har blitt urettmessig
dømt på grunn av at de har fått utbetalt trygdeytelser. Hvorfor gjelder
ikke det samme engasjementet for asylsøkere? Man kan virkelig stille
seg det spørsmålet. Og jeg må stille det til partiet Venstre, som
veldig ofte går arm i arm og hånd i hånd med SV i vår forståelse
av hvordan vi skal behandle asylsøkere. Hvorfor gjelder ikke det
samme rettighetsperspektivet for asylsøkere som for Nav-ofre?
Vi mener at i
slike saker, når vi oppdager justismord og systematisk feilaktige
domfellelser, må det ligge et rettighetsperspektiv til grunn, helt
uavhengig av hvem man er. Loven skal være lik for alle, også om
man er asylsøker. Og den norske rettsstaten skal beskytte alle –
om man er Nav-offer, eller om man er asylsøker.
Jeg synes altså
det er alvorlig at vi her på en måte forskjellsbehandler Nav-ofre
og asylsøkere. Begge disse gruppene har vært offer for en feilaktig
behandling og er uriktig straffedømt for ting som i ettertid har
vist seg å være en feiltolkning av lovverket. Så jeg beklager at
vi ikke får mer medhold i dette, men det er der saken står. Jeg
vil bare anmerke at vi i SV synes dette er en veldig urimelig forskjellsbehandling
av disse to gruppene.
Med det legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Monica Mæland [11:46:25 ] : Forslaget tar opp et viktig
emne, nemlig rettssikkerhet og hvordan saker bør følges opp for
dem som kan være uriktig straffedømt. Jeg vil vise til mitt brev
til Stortinget 12. mars i år, og jeg er tilfreds med at komiteens
flertall ikke støtter representantforslaget.
Påtalemyndighetens
uavhengighet fra politiske myndigheter har stått sterkt i mer enn
hundre år og ble i 2019 lovfestet i straffeprosessloven. Det er
derfor Riksadvokaten som må vurdere hvordan eventuelle feil bør følges
opp.
Riksadvokaten
har vurdert oppfølgingen av dette sakskomplekset grundig, bl.a.
ved redegjørelse i brev til ICJ-Norge av 6. januar i år og i brev
til påtalemyndigheten av samme dato.
Jeg har tillit
til at Riksadvokaten utøver sin rolle på en måte som ivaretar rettssikkerheten
også i denne saken. Dersom Riksadvokaten har behov for ekstra ressurser,
vil dette håndteres på vanlig måte i styringsdialogen mellom departementet
og Riksadvokaten.
Jeg kan ikke se
at det er behov for å etablere en særskilt rettshjelpsordning for
å følge opp eventuelle uriktige straffesaker. Det har vi allerede
et tilstrekkelig godt system for. Personer som mener de er uriktig
dømt, kan begjære gjenåpning. Gjenopptakelseskommisjonen har veiledningsplikt
og har også adgang til å oppnevne offentlig forsvarer når særlige
grunner tilsier det. De som eventuelt senere blir frifunnet, har
også rett til erstatning for straffeforfølging, og i erstatningssaken
har vedkommende rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel