Sak nr. 9 [13:12:07]
Innstilling
fra familie- og kulturkomiteen om Lov om barnevern (barnevernsloven)
og lov om endringer i barnevernloven (Innst. 625 L (2020–2021), jf.
Prop. 133 L (2020–2021))
Presidenten: Etter
ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:12:55 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Jeg vil først få lov til å takke komiteen for
et godt samarbeid om ny lov om barnevern. Jeg vil også takke alle
høringsinstansene som har bidratt med gode og konstruktive innspill,
spesielt Landsforeningen for barnevernsbarn og Forandringsfabrikken.
Barnevernets oppgave
er først og fremst å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp,
omsorg og beskyttelse til rett tid. Komiteen støtter intensjonen
i loven om å gi styrket rettssikkerhet for barn og foreldre, et
tydeligere beslutningsgrunnlag i saker, et styrket barneperspektiv,
økt krav til kompetanse og forsvarlig saksbehandling, bedre kommunal
styring og ledelse, og at barnevernstjenesten må komme tidlig inn
med riktig tiltak.
Loven bygger på
endringene i 2018, da barnevernloven ble en rettighetslov, og barnets
rett til medvirkning ble tydeliggjort.
Ved utgangen av
2020 mottok 36 841 barn og unge barnevernstiltak. Cirka 13 000 hadde
plasseringstiltak utenfor hjemmet, og av disse var 959 barn og unge
i en barnevernsinstitusjon. Totalt utgjorde barn i institusjon under
3 pst. av alle barn med tiltak.
Ulike rapporter
har dokumentert brudd på barns rettigheter i institusjoner og avdekket
kompetansesvikt, og dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol,
EMD, har dømt Norge for brudd på retten til familieliv og plikten
til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre. Komiteen er
fornøyd med at departementet har lagt domsavgjørelser i EMD og norsk
høyesterett til grunn for lovarbeidet. Det gjennomsyrer loven.
Komiteen har arbeidet
mye med presiseringer og tilføyelser i loven som styrker barns rettigheter,
og jeg er glad for at vi har fått til en enstemmighet rundt det. Blant
annet fremmer komiteen presiseringer i § 1–3, Barnets beste, om
at «barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets
beste». Komiteen ønsker også en ny bestemmelse i § 1–4, Barnets
medvirkning, om at barn har rett til å uttale seg «uten foreldrenes
samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd»,
og at «barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes
til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene». Vi har også
sagt at i møte med barnevernet kan barnet ha anledning til å ha
med seg en tillitsperson, og at denne har taushetsplikt.
Det er særlig
viktig å sette søkelys på barnets rettigheter når det er plassert
på institusjon. Flertallet bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
er enige om å behandle kapitlet om institusjonsbarnevernet, men
har endringsforslag i kapitlet som omhandler det, bl.a. i § 10-2,
der vi har presiseringer om barnets rett til å bli hørt, retten
til å medvirke i alle forhold under opphold på institusjonen, og
at barnet skal ha rett til fritt å uttrykke sine meninger og medvirke
i utformingen av det daglige livet i institusjonen. Det samme flertall
har også presiseringer i terskelen for inngrep og frihetsberøvelse
i § 10-3, i tråd med Sivilombudsmannens uttalelser og anbefalinger.
Komiteen er enig
om en rekke forslag som departement skal følge opp, bl.a.:
utredning
av krav til autorisasjon for dem som skal jobbe med omsorgsovertagelser
innføring
i barnevernet for de nye folkevalgte i kommunene
utredning
av et alternativt begrep til begrepet «atferd», som går igjen i
loven
oppfølging
av rettssikkerhetsutvalgets anbefalinger og at det skal skje raskt
annenhånds
vurdering ved hastevedtak – det som kanskje kalles «second opinion»
at
fosterforeldre ikke skal ha avkortning i uføretrygd som følge av
fosterhjemsoppdraget
Flertallet mener
også det er riktig å lovfeste krav til masterfaglig utdanning eller
annen relevant mastergradsutdanning for institusjonsledere i institusjonsbarnevernet
og for ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner,
utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet. Bedre kompetanse gir en
større forutsetning for å løse oppgavene, og i 2017 ble det lagt
fram en kompetansestrategi fra departementet som bevilget penger
til videre- og etterutdanning. Mange har hatt glede av det, både
de barnevernsansatte som jobber jevnt og trutt, og også de unge
og barna.
Kari Henriksen (A) [13:18:17 ] : Først vil jeg takke saksordføreren
for en god og inkluderende prosess. Korte tidsfrister har det vært,
men stor velvilje og godt samarbeid i komiteen og med høringsinstansene
har preget behandlingen av denne saken.
Et godt velferdssamfunn
bygger på gode oppvekstvilkår og forebygger omsorgssvikt. Derfor
er det et hovedmål i fordelingspolitikken å hindre dårlige levekår blant
barn og unge. Alle skal ivaretas, og fellesskapet har ansvaret for
å skape trygghet når de nærmeste svikter. Barns beste er alltid
viktigst. Det samme er prinsippet om at det er det minste mulige
inngrep som skal benyttes. Helhetlig hjelp må sikres, og derfor
er tverrfaglige lavterskeltilbud nødvendige. Det er alvorlig når
politikken bidrar til at forskjellene i samfunnet øker. Det er alvorlig
når det over flere år er reist faglige og politiske bekymringer
over situasjonen i og for barnevernet. I innstillinga går vi gjennom
mange av disse.
«Bare vent» har
nærmest vært et standardsvar fra statsråd Ropstad alle gangene vi
har oppfordret til handling. Og vi har ikke vært de eneste. Fagfolk,
ulike myndigheter, barnevernsbarn, jurister, EMD og medier har varslet
om uholdbare og alvorlige forhold.
Likevel er det
områder i den nye loven som det er lett å si seg enig i, som krav
til bedre barnefaglig arbeid, tydeliggjøring av barns rettigheter
og en bedre tilpassing til dagens samfunn, for å nevne noe. Den
nye lovens utilstrekkelighet og utilfredsheten med politikken er
likevel ganske stor:
Myndigheten
til og myndiggjøring av barnevernet er ikke særlig drøftet, og det
er ikke forslag om å klargjøre dette.
Forebyggingsaspektet
og barnevernets rolle i samfunnet burde hatt et sterkere fokus.
Etter 30 år hadde det vært bra om loven var rammet inn av hvilke
politiske vurderinger og verdier som skal legges til grunn for tjenesten.
På flere og vesentlige
områder har en samlet komité funnet behov for å fremme endrings-
og tilleggsforslag, og på mange områder har komiteen valgt å få
politikken vurdert av ekspertutvalget, som Arbeiderpartiet tok initiativ
til i fjor høst.
Som om det ikke
er nok, har komiteen samlet seg om å kreve at departementet faktisk
følger stortingets vedtak om mandat for ekspertutvalget. Det har
de nemlig ikke gjort. Hele komiteen ser seg også nødt til å etterlyse
oppfølging av Stortingets vedtak fra mai 2017, om å bidra til trygghet
for barn i fosterhjem, der hjemmet må skjermes på grunn av økonomiske
problemer som skyldes sykdom og skader.
Jeg vil også ha
nevnt at flere har ment at loven burde vært utsatt. Høringsinstanser
og Stortinget har hatt knappe frister. Arbeiderpartiet foreslo lengre
saksbehandlingstid, uten at vi fikk flertall for det. Jeg mener
vi kan se at forståelsen av helheten og sammenhengen har kommet
noe etter hvert, og vi har fått flere innspill underveis i saksbehandlingen.
Komiteen inviterte også instanser til møte underveis. Det var bra
for opplysning av saken og gjorde oss trygge på at vi ikke ville
støtte forslaget til endringer i kapittel 10, men sende det tilbake
for en bredere vurdering.
Arbeiderpartiet
vil ha et barnevern som drives i offentlig og ideell regi. Ethvert
barn og enhver familie er unik. Hjelpetilbud er ikke egnet for standardisering,
anbud, konkurranser og fortjenestemotiver. Ideelt Barnevernsforum
etterlyser en plan for gjennomføring av det tre år gamle vedtaket
om ideell vekst. Og de etterlyser at den kommersielle andelen rent
faktisk blir redusert, slik Stortinget har vedtatt. I tillegg bekymrer
de seg over at barnevernsloven signaliserer at målgrupper de har
gitt tilbud til, kan bli redusert. Kirkens Bymisjon frykter at det
legges føringer som begrenser ideell vekst, og at regjeringen ikke
ser at ideelle og kommersielle aktører må møtes på ulike måter.
Sammen med Senterpartiet
og SV fremmer vi i dag forslag om en slik plan og undrer oss over
den ekstreme sendrektigheten vi er vitne til i denne saken, og det
til tross for at statsrådens parti var medforslagsstiller – den gang
da – på de ideelles side.
Avslutningsvis
vil jeg peke på at Arbeiderpartiet har foreslått flere forbedringspunkter
for barnevernet: styrke de ideelles rolle i og styrke kunnskapen
om levekårsstress og fattigdom, sørge for mer åpenhet i fylkesnemndene,
endret organisering av sakkyndigordningen – for å nevne noen punkter.
Nå foreslås f.eks. en endret finansiering av sakkyndigordningen,
og det er en delvis forbedring.
Ungene lever her
og nå – hver dag, hver uke og hvert år. Vi som fellesskap bør bli
flinkere til å ivareta disse barna og deres foreldre. I altfor mange
år har vi sviktet, og forbedringene har tatt for lang tid. Det er
beklagelig.
Jeg tar opp Arbeiderpartiets
forslag og de forslagene vi har sammen med Senterpartiet og SV.
Presidenten: Då
har representanten Kari Henriksen teke opp dei forslaga ho viste
til.
Silje Hjemdal (FrP) [13:23:33 ] : Jeg ønsker også å begynne
med å takke for den konstruktive viljen som komiteens flertall har
vist i behandlingen av denne saken, for som vi alle her vet, har
det vært veldig krevende, og vi har fått enormt med innspill – selvfølgelig
under behandlingen av selve saken, men jeg må få lov å understreke
at det faktisk er et engasjement som jeg har lagt sterkt merke til
gjennom mine snart fire år som representant. Dette er en debatt
som har pågått over lengre tid, ikke bare når vi nå har loven til
debatt.
Jeg ønsker å rette
en spesiell oppmerksomhet mot flertallets merknader og det enstemmige
komitévedtaket om rettssikkerhetsutvalget, som også representanten
fra Arbeiderpartiet var innom. En av de viktigste intensjonene i
arbeidet med den nye loven har vært at det skal være rettssikkerhet
for alle parter. Derfor har det vært ekstra krevende når flere har
ønsket en utsettelse av hele eller deler av loven, nettopp med henvisning
til rettssikkerhet.
For Fremskrittspartiet
har det alltid vært viktig å kjempe for barnas og selvfølgelig også
foreldrenes rettigheter og rettssikkerhet nettopp i møte med barnevernet.
Helt tilbake til John Alvheims sterke engasjement har man jobbet
og arbeidet hardt nettopp for at rettssikkerheten skal være en del
av våre viktigste bærebjelker.
Vi mener at loven
i stor grad ivaretar rettsikkerheten langt bedre enn dagens lov,
og vi mener at de fleste vil ivaretas bedre med den nye loven enn
med den gamle. Samtidig erkjenner vi at ingen lov er helt feilfri.
Vi erkjenner også at det finnes argumenter for at deler av loven
har et potensial for å bli bedre. Våre venner i Forandringsfabrikken
spesielt, og selvfølgelig Landsforeningen for barnevernsbarn, har
påpekt en rekke problemstillinger, bl.a. dette med kapittel 10,
som vi også har forståelse for at har vært krevende.
Noen mener at
vi skulle tatt oss bedre tid til behandling av loven nå, men vi
vet at på slutten av sesjonen hadde det faktisk ikke vært mulig
dersom loven skulle bli vedtatt nå. En utsettelse ville betydd at
andre forbedringer i lovforslaget måtte utsettes, og det synes jeg ikke
er noen som helst god idé.
Fremskrittspartiet
har nå foreslått at rettssikkerhetsutvalgets anbefalinger på barnevernsområdet
skal følges opp uten ubegrunnet opphold. I klartekst betyr det at
straks utvalgets anbefalinger er klare, er det ikke behov for å
vente f.eks. på at loven skal ha virket en viss tid, avvente evalueringer
og sånn, før man skal kunne gjøre utbedringer. På denne måten får
vi vedtatt hele loven nå, samtidig som vi sterkt understreker at
de anbefalingene utvalget kommer med, ikke skal måtte la vente på
seg.
Jeg er glad for
at regjeringspartiene er helt og fullt med på våre merknader som
forklarer nettopp dette vedtaket. Samtidig er jeg også glad for
at resten av komiteen støtter det, slik at det ser ut til å bli
enstemmighet i dag. Imidlertid synes jeg det er viktig å understreke
det sterke engasjementet i saken. Jeg tror at barnevernsfeltet kanskje
er av de sakene jeg har fått desidert mest henvendelser om. Det
er alt fra organisasjoner, ansatte, familier, bestemødre og ikke
minst barna selv.
Dette er nok ikke
den siste debatten man har i denne salen om forbedringer av norsk
barnevern, men jeg synes at vi i dag i hvert fall beveger oss et
veldig viktig og riktig steg i en forbedret retning. Det får jeg
vel strekke meg til å si i dag.
Jeg tegner meg
til et nytt innlegg, der jeg vil forklare litt om Fremskrittspartiets
primære forslag.
Jeg tar opp forslagene
vi er med på.
Presidenten: Då
har representanten Silje Hjemdal teke opp forslaga frå Framstegspartiet
og det forslaget Framstegspartiet har saman med Senterpartiet og
SV.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:28:47 ] : Denne saken, denne gedigne
og svært viktige loven, er nok den vanskeligste saken jeg har jobbet
med i denne stortingsperioden – vanskelig fordi stadige rapporter,
medieavsløringer og ikke minst svært alvorlige saker og dommer i Den
europeiske menneskerettsdomstol har gjort at både jeg og andre fortløpende
har forsøkt å ta tak for å forbedre loven. Noen ganger har vi fått
det til, men som oftest har vi blitt henvist til å vente til dette
lovutkastet forelå i sin helhet. Vanskelig har det vært fordi det
ikke er noe område jeg har hatt mer kontakt med berørte, som fortvilet
eller med stort engasjement har fortalt meg hva de mener er feil
med dagens barnevern, og hvordan det kan forbedres.
Barnevernsbarn,
tidligere barnevernsbarn, biologiske foreldre og fosterforeldre,
ansatte i barnevernet og på institusjoner, kommunepolitikere, en
rekke jurister og selvfølgelig alle organisasjoner som er på feltet,
vil alle det beste for norsk barnevern, slik vi politikerne på Stortinget
også vil. Alle vil ha gehør, men de er ofte ikke enige. Å finne
gode, balanserte løsninger i dette bildet – som sikrer et så godt
barnevern som mulig, hvor barnets beste alltid blir ivaretatt uten
at det går ut over andre menneskerettigheter, samtidig som vi skal
gjøre det enklere for dem som har denne krevende jobben, å gjøre en
god jobb og bygge opp tilliten i samfunnet til denne ekstremt viktige
tjenesten – vel, det er ikke gjort i en håndvending.
Da kommer vi til
det siste som har vært vanskelig, nemlig å behandle en så stor og
omfattende lov med så mange endringer og med så mange innspill til
disse endringene på altfor kort tid. Loven kunne med fordel ha blitt
presentert for oss tidligere, slik at behandlingstiden kunne ha
blitt forlenget. Aller helst burde rettssikkerhetsutvalget for lengst
vært godt i gang med sitt arbeid, slik at resultatet kunne vært
lagt til grunn for behandlingen. Men slik er det ikke. Nå har Stortinget
gitt marsjordre til at utvalget skal jobbe raskt, og når de kan legge
fram sine funn og anbefalinger, er vi i Senterpartiet klar for å
revidere loven.
Uansett er det
så absolutt mange gode forbedringer som foreslås i den nye loven,
og ikke minst har komiteen gjort et stort stykke arbeid med å forbedre
den ytterligere. Jeg vil takke komiteen, og særlig saksordføreren,
for at det har vært svært mye rom for i fellesskap å lytte til gode
argumenter og fremme felles forslag, slik at det vi til slutt vedtar,
blir en solid forbedring av lovforslaget.
Vi i Senterpartiet
er bl.a. svært glad for forsterkninger om barnas medvirkning og
ordlyden i komitéforslaget om barnets beste, at de fleste partiene
ønsker å utrede en autorisasjonsordning i barnevernet, at de folkevalgte
i kommunene skal få enda mer innføring i denne viktige tjenesten
sin, at regjeringen nå blir bedt om å utrede og fremme forslag om
en annenhåndsvurdering av akutt hastevedtak, at uføre fosterforeldre
ikke skal få avkorting i sin uføretrygd, og at ideelle aktører fortsatt kan
levere tjenester på de samme områdene som nå.
For å sikre en
enda bedre lov hadde det etter Senterpartiets mening selvfølgelig
vært formålstjenlig om en rekke av opposisjonens forslag også hadde
blitt lyttet til av et flertall – som at meldeplikten må gjøres
tryggere for barna, som at de ideelle aktørene, som det gode supplementet
de er, skal få utføre flere tjenester på bekostning av store kommersielle
tilbydere, som at barna i fosterhjem, dvs. de fleste barna i barnevernets
omsorg, faktisk sikres fosterhjem som har konkrete rettigheter,
slik at de kan oppfylle det omsorgsbehovet fosterbarna har, og ikke
minst forslaget om at vi snart bør få større åpenhet rundt behandlingen
av saker i fylkesnemnda, slik at media i større grad kan følge sakene
og med det garantert bidra som det kontrollorganet og den vaktbikkja
de er på alle andre områder, ikke minst i rettssalene i andre saker,
og også for å sørge for større tillit til barnevernet i befolkningen.
Løse påstander fra det ene eller det andre holdet vil kunne miste
sin relevans med media.
Her vil det selvfølgelig
være svært viktig med strengt personvern, og at media opptrer ekstremt
varsomt, minst så godt som de gjør i omtale av rettssaker i andre saker.
Jeg håper vi med tiden kommer dit. Med tanke på hvor godt norske
media har arbeidet med å avsløre de utfordringene vi har i barnevernet
vårt, slik at vi i dag faktisk kommer til å vedta en mye bedre lov
enn det vi hadde, mener jeg vi med rette kan være mer positive til media
på dette feltet.
Så til det vi
i Senterpartiet nok er aller mest negative til, nemlig forslaget
til kapittel 10, om tvangsbruk i institusjonene. Jeg nevnte pressen
og minner om alle artiklene fra bl.a. Stavanger Aftenblad som viser
hvor negativt det er med tvangsbruken slik det er nå. Sammen med opposisjonen
ønsker vi heller å beholde forskriften på dette området til det
er gjort en skikkelig utredning og gjennomgang av barnas rettigheter
og bruken av tvang i barnevernsinstitusjoner. Vi kommer ikke til
å stemme for forslaget til kapittel 10.
Det er kommet
et løst forslag fra SV i dag, som vi også synes det blir krevende
å støtte før det har vært utredet. Men vi kommer til subsidiært
å støtte forslaget fra regjeringen til C I, som ligner på vårt og
deler av opposisjonens forslag om å utrede krav om autorisasjon for
dem som jobber med omsorgsovertakelse.
Med det tar jeg
opp vårt forslag og det vi har fremmet sammen med SV.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har teke opp dei forslaga ho viste til.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:34:15 ] : Barnevernet er den
viktigste tjenesten vi har. Barnevernet gir omsorg og beskyttelse
til barn som ikke får den oppveksten de har rett til. SV kjemper
for barnas barnevern. Barns rettigheter skal styrkes. Det skal være
nok ansatte på jobb til å lytte til barna, og barns beste skal være
det eneste styrende hensynet, ikke profittmotiv for kommersielle
eiere.
Så til nr. 1:
barns rettigheter. Barnas barnevern betyr å styrke barns rettigheter
i barnevernet etter barnekonvensjonen og Grunnloven § 104. Barnevernet
blir aldri et godt og nyttig barnevern hvis ikke barna selv blir
lyttet til, både når det gjelder hvert enkelt barn som trenger hjelp,
at det barnet får den riktige hjelpen, og når det gjelder hvordan
vi som voksne bestemmer over barnevernet, at barnevernet fungerer
riktig i stort. Derfor er jeg glad for at vi har fått gjennomslag
for en rekke endringer i behandlingen av denne loven som styrker barns
rettigheter – gjennomslag som er forankret i barns egne erfaringer
i barnevernet.
For det første
har vi fått endret loven sånn at barnevernet må informere barn om
og la barna medvirke til hva barnevernet gjør med de opplysningene
som barna har gitt. Det er viktig, for barn opplever tillitsbrudd
når de ikke vet hva de voksne gjør med det de forteller. Denne endringen
handler derfor om å gjøre det trygt å fortelle om det vonde.
For det andre
får vi endret lovforslaget sånn at barn skal ha rett til å uttale
seg til barnevernet uten foreldrenes samtykke eller forhåndsinformering.
Det handler igjen om at det skal være trygt for barn å fortelle
om det vanskelige.
For det tredje:
Barn skal få med seg en tillitsperson de stoler på, i alle møter
med barnevernet, ikke bare etter at barnevernet har overtatt omsorgen.
Det er veldig viktig. Her har SV fremmet et løst forslag i salen
i dag, fordi den formuleringen i loven som nå fremmes av hele komiteen,
inkludert oss, kan virke som en svekkelse når den bare sier at barn
skal kunne gis anledning til å ha med seg en tillitsperson. Det
er en svekkelse jeg ikke tror er tilsiktet fra noen av partiene
i salen. Derfor oppfordrer jeg alle til å bruke den sikkerhetsventilen
som det løse forslaget er, og stemme for det løse forslaget, som sier
at barn i møter med barnevernet har rett til å ha med seg en tillitsperson.
Det tenker jeg er trygt og greit for Stortinget å gjøre.
Selv om vi jubler
for disse styrkingene av barns rettigheter i loven, mener SV det
fortsatt er mye som gjenstår, som de borgerlige partiene ikke vil
støtte. Det aller viktigste der gjelder bruken av makt og tvang
mot barn. Sivilombudet kommer med alvorlige bekymringer om den lovfestingen
som regjeringen har foreslått her. De sier det er uheldig at de
ikke har gjort en fullstendig gjennomgang og utredning av bruken
av tvang og makt mot barn i barnevernsinstitusjon før en lovfester
adgangen til tvangsbruk. Jeg siterer fra Sivilombudets uttalelse,
for det er ganske sterk kost.
«Vår bekymring knytter seg både
til de funn vi har gjort på flere barnevernsinstitusjoner som avdekker
praktiseringen av gjeldende regelverk, og til at forslaget, slik
vi leser det, i realiteten vil kunne videreføre og i noen tilfeller
medføre ytterligere uklarhet om hjemlene for tvangsbruk.»
Det er alvorlig.
Vi kan ende opp i en situasjon med større adgang til mer inngripende
tvang mot sårbare barn på barnevernsinstitusjoner enn mot voksne
på helseområdet, etter at Tvangsbegrensningsutvalgets utredning
på det feltet er fulgt opp. Derfor stemmer SV imot forslaget til
hele lovens kapittel 10 om institusjonstilbud og fremmer forslag
om at gjeldende regelverk skal videreføres fram til regjeringen
har gjort en grundig utredning og gjennomgang av bruken av tvang
mot barn og barns rettigheter på institusjon og kommer tilbake med
et nytt forslag.
Så nr. 2: Det
å skape barnas barnevern må handle om å lytte til barn, og da er
vi helt avhengig av å ha nok trygge ansatte på jobb, som faktisk
har tid til å lytte til barna. Sånn er det ikke i dag når 80 pst.
av de ansatte i en undersøkelse sier at de har for mange saker til
å gjøre en god nok jobb. Derfor fremmer SV forslag om en opptrappingsplan
for øremerkede midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet.
Så til slutt nr. 3:
Det å skape barnas barnevern betyr å sette omsorg over omsetning.
Barns beste skal være det eneste styrende hensyn å ta, ikke profittmotiv.
Hver eneste krone vi bruker på barnevernet, skal gå til å beskytte
og gi omsorg til barn. Ikke en eneste av fellesskapets kroner skal
gis til kommersielle eieres bankkonto i skatteparadis. Derfor: Styrking
av barns rettigheter og bedre tid til å lytte til barn og barns
beste – ikke profittmotiv – er barnas barnevern.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har teke opp dei forslaga han viste til.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:39:27 ] : Fra utsiden av familie-
og kulturkomiteen, som jeg riktignok følger, takker jeg for komiteens
viktige og gode arbeid med dette lovvedtaket. Takk også til saksordføreren
for en god og ryddig gjennomgang av innstillingen.
Det er en stor
dag i Stortinget i dag og en ekstra god dag for Venstre – og kanskje
enda bedre for altfor mange barn som omfattes av barnevernet. Jeg
har et par minusparenteser i margen til innstillingen, men det skal
jeg komme tilbake til.
Med barnevernsloven
og komiteens presiseringer vedtas politikk som Venstre har kjempet
for gjennom lang tid. Tiltak mot samværshindring, styrket kompetanse
i barnevernet, fjerning av avkorting for uføre fosterforeldre og
en klargjøring av barns, fosterforeldres og foreldres rettigheter
er alle sentrale og gode tiltak.
Ikke alle barn
vokser opp med den tryggheten, omsorgen og kjærligheten de trenger.
Vi må derfor ha gode ordninger som beskytter og hjelper de familiene
og barna som trenger det. La det ikke være tvil om det: Barna kommer
først. En tidligere leder for det partiet som i dag bestyrer Barne-
og familiedepartementet, lanserte slagordet: Barna, barna, barna!
Jeg tror han i dag kan si seg fornøyd med den måten dagens partileder
har fulgt det opp på.
Jeg er glad for
at vårt flertall presiserer at omsorgsovertakelse skal være siste
tiltak som benyttes av barnevernet. Det er et særlig inngripende
tiltak som må brukes med klokskap. Videre er vi også særlig fornøyd
med at det i merknads form nå legges vekt på at søsken bør få vokse
opp sammen når det skal velges plasseringssted. På samme måte ser
vi at den klargjøring som nå gjøres i denne loven av kommunenes
ansvar for å styre og kvalitetssikre barnevernet, er på plass, og
vi ser fram til det videre arbeidet med dette.
Uten kompetanse
– ingen endring og ingen utvikling. For Venstre er det en trygghet
at regjeringens satsing på kompetanseutvikling i barnevernet blir
ført videre med denne loven. Vi ser også at krav til kompetanse
for visse oppgaver er en god og naturlig utvikling for et styrket
barnevern. Derfor er vi glad for at flertallet vi tilhører, ber
regjeringen utrede krav om autorisasjon for dem som skal jobbe med
omsorgsovertakelser.
Venstre er for
likestilling, rettferdighet og like rettigheter. Dessverre har vi
måttet kjempe lenge og relativt alene for at begge foreldre, og
ikke minst barna selv, skal kunne få en rett til samvær. Samværshindring
er ikke til barnas beste. Det er ødeleggende, og det er et stort
problem. Hvordan skal man kunne snakke om likestilling med troverdighet
dersom det kun skal gjelde i den enes retning? Slik skal det ikke
være. Barn og unge får rettigheten til å se begge foreldre tatt
rett ut av hendene sine. Det skaper dype sår som vanskelig kan leges.
Vi er derfor glad for at komiteens flertall i merknadene til meldingen
slår fast hvordan barnevernet skal forholde seg til samværssabotasje.
Det må rettes på, og vi har ingen tid å miste i så måte.
Allerede i 2014
stilte Venstres Terje Breivik spørsmål om samværssabotasje i Stortinget.
Den 10. desember i fjor stilte jeg selv et spørsmål til barne- og
familieministeren om hvorvidt statsråden ville ta initiativ overfor Nav,
slik at forskrift om «fastsetjing og endring av fostringstilskot»
ikke virker som et økonomisk insentiv til å hindre barnets rett
til familieliv.
Venstre har sammen
med et flertall på Stortinget bedt regjeringen utrede strengere
reaksjoner som kan motvirke samværshindring. Vi forutsetter også
at når barneloven nå skal revideres, vil barnelovutvalget styrke
barnets rett og foreldrenes rett til samvær, også om de ikke bor
sammen. Vi har arbeidet for å stanse samværshindring siden 2014
– i sju år, med andre ord. Dette er Venstres seier. Det heter som
kjent at selvros skal man høre på, for det kommer fra hjertet, og
det gjør det særlig i dette tilfellet, for det dreier seg om noe
som er større enn oss, nemlig barna, barna, barna.
Jeg merker meg
med tilfredshet at komiteen omtaler et pilotprosjekt for barnevern
som min hjemkommune, Færder, har gjennomført med stor suksess de
siste årene, sammen med Alta. Her kommer minuset: Færder har fått
gjennomgående gode evalueringer fra følgeforskningen til prosjektet,
og det er med en viss forundring jeg merker meg at ikke mer er gjort
for at dette kan videreføres. Riktignok har det lykkes enkelte av
oss å få statsråden med på en nedtrappingsperiode på ett år – full
honnør for det – men det finnes få gode grunner til ikke å forlenge
ordningen med barnevern i kommunal regi, som er både bedre og billigere,
på permanent basis. Dette er morgendagens barnevern, og det er mitt
løfte til min hjemkommune og til barna i min hjemkommune at jeg
kommer til å forfølge denne saken i eller utenfor Stortinget. Jeg
appellerer til Arbeiderpartiet om å støtte sin egen ordfører i denne
saken.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:44:44 ] : Barnevern er det
aller viktigste saksfeltet vi har i vår komité. I dag skal vi endelig
vedta ny barnevernslov, og det er stort. Det er noe vi i Kristelig
Folkeparti virkelig gleder oss over.
Gjeldende barnevernslov
er snart 30 år gammel, og den nye barnevernsloven skal være en mer
tilgjengelig lov, en lov som er bedre tilpasset dagens samfunn.
Den skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, til å styrke barns
og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging
og tidlig innsats. Det er svært viktig for barna som av ulike årsaker
trenger hjelp, oppfølging og omsorg fra barnevernets side.
Barnevernet håndterer
vanskelige saker, og konsekvensene ved å trå feil kan være veldig
alvorlige. Det er et stort ansvar på mange nivåer å se til at kvaliteten
og rettssikkerheten til det enkelte barn og dets familie er god.
Formålet med barnevernsloven er å sikre at barn og unge som lever
under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig
og riktig hjelp og omsorg til rett tid.
Kvaliteten i barnevernet
skal styrkes bl.a. gjennom skjerpede krav til kompetanse. Oppslutningen
om de kompetansetiltakene som allerede er iverksatt, er god, og
foreløpige evalueringer tyder på at disse tiltakene bidrar til å
forbedre praksis. Kompetanseheving er nøkkelen til å sikre god kvalitet
i vurderingene og rettssikre beslutninger.
De siste årene
har vi brukt 350 mill. kr på denne kompetansesatsingen. Kristelig
Folkeparti er glad for at vi nå skal innføre krav om barnevernsfaglig
mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå for ansatte
i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver.
Den styrkede kompetansen
vil bidra til at de beslutningene som fattes, og de tiltakene som
settes inn, blir riktige. Den er også viktig på forebyggingssiden.
Å sette barnas behov i sentrum er å tenke tidlig innsats. Vi vil bygge
på de ressursene som finnes rundt barnet, og legge til rette for
å involvere barnets familie og nettverk. Ikke minst skal den nye
loven bli et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre
aktører i barnevernet og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud
til barna og familiene.
I forbindelse
med ny reform for barnevernet kommer kommunene til å få et enda
større ansvar for barnevernet. Det stiller høye krav til lokalpolitikerne,
som må sørge for at barnevernstjenesten blir fulgt opp på en forsvarlig
og god måte. Derfor er jeg glad for at Kristelig Folkeparti i loven
har fått gjennomslag for at alle lokalpolitikere ved starten av
hver periode skal få en god innføring i sin barnevernstjeneste.
Om vi skal lykkes med den nye reformen i barnevernet, må de folkevalgte
være rustet til å ta de viktige avgjørelsene som sørger for en god tjeneste.
Ja, det er en forutsetning for at de skal kunne følge opp de årlige
tilstandsrapporteringene at de får innsikt i barnevernstjenestens
oppgaver og hvordan disse også henger sammen med resten av oppvekstarbeidet
i kommunen.
Ideelle aktører
i barnevernet blir også godt ivaretatt i den nye barnevernsloven.
De gjør en svært viktig jobb og er et godt supplement til den offentlige
barnevernstjenesten. Jeg vil understreke den viktige samfunnsrollen
de ideelle aktørene har som en del av sivilsamfunnet, som en ikke-offentlig
aktør med en fri og uavhengig stilling. De har en styrke i at de
ofte er tett på dem som har mest behov for støtte og bistand, og
de er i kontakt med ulike grupper i samfunnet med mulighet til å
nå fram også til dem som ikke nødvendigvis har tillit til myndighetene,
eller av andre grunner ikke nås av det offentlige tjenestetilbudet.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å fortsette å jobbe for at
de ideelle skal få en viktig plass og ha gode rammevilkår, sånn
at de kan sikres en forutsigbar drift, og at opptrappingen av ideelles andel
gjennomføres så snart som mulig.
Utenforskap, psykiske
lidelser, traumatiske opplevelser – omsorgssvikt får store konsekvenser
for samfunnet, ja, men først og fremst for det enkelte barn som opplever
det. En god barndom derimot gir store positive ringvirkninger. Alle
barn fortjener det – en god barndom med trygge omsorgspersoner,
som er glad i dem, og som tar vare på dem. Derfor er Kristelig Folkeparti
glad for at vi nå får på plass en ny barnevernslov, som vil legge bedre
til rette for at barn skal få oppleve nettopp det.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:49:22 ] : Dette er en stor
og viktig dag, og det er på høy tid med en ny barnevernslov. Loven
som i dag behandles, vil gjøre barnevernet proffere, og den vil
bidra til bedre hjelp for sårbare barn og familier.
Det er 30 år siden
gjeldende lov ble vedtatt. Mye har endret seg, både i barnevernet
og i samfunnet for øvrig. Det har derfor vært viktig for regjeringa
å legge fram en oppdatert lov som sikrer barn og familier riktig
hjelp til rett tid. Jeg vil takke komiteen for godt arbeid og for
at komiteen støtter lovens intensjoner og i hovedsak slutter seg
til lovforslaget.
Den nye barnevernsloven
er en mer tilgjengelig lov, som er bedre tilpasset dagens samfunn.
Loven skal styrke rettssikkerheten, både gjennom klarere krav til
saksbehandlingen, økt vekt på forebygging og tidlig innsats og med
en tydeligere regulering av barn og foreldres grunnleggende rettigheter.
Barnets beste
skal fortsatt være det førende prinsippet i barnevernet, og dette
framheves i loven. Barnets rett til medvirkning styrkes. Barn skal
i større grad kunne forklare seg fritt til både barnevernstjenesten
og nemnda. Det er lagt vekt på å ivareta gjenforeningsmålsettingen
ved utformingen av samværsreglene.
Det er også lagt
stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Flere av lovforslagene
imøtekommer EMDs kritikk av norsk barnevern og gir klarere rammer
for barnevernets praksis. Det stilles tydeligere krav til beslutningsgrunnlag,
begrunnelse og dokumentasjon, og det skal framgå av vedtak hvordan
hensynet til familiebånd er vurdert. Dersom tiltaket er nødvendig
for å ivareta barnets beste, vil hensynet til barnet gå foran hensynet
til foreldrene.
Kompetanseheving
er nøkkelen til å sikre gode vurderinger og viktig for å styrke
rettssikkerheten til foreldre og barn. Jeg er derfor svært glad
for at vi får en ny barnevernslov som stiller krav om mastergrad
for barnevernstjenestens leder og for ansatte i barnevernstjenesten
som skal utføre kjerneoppgaver. Videre er det viktig at loven legger
bedre til rette for at kommuneledelsen skal kunne ta sitt ansvar
for barnevernstjenesten. Dette er grunnleggende for et godt barnevern.
Jeg har merket
meg at komiteen vil gjøre enkelte endringer i lovforslaget. Retten
til medvirkning har fått særlig oppmerksomhet. Jeg har foreslått
en overordnet bestemmelse om barnets rett til medvirkning, som skal gjelde
i alle faser av saken, og som nå gjøres mer utfyllende av Stortinget.
Reguleringen av rettigheter og bruk av tvang på institusjon er et
vanskelig område, og jeg har i proposisjonen varslet en bred gjennomgang
av temaet. Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til de foreslåtte bestemmelsene.
At slike viktige bestemmelser står i loven, og ikke i forskrift,
som i dag, er viktig for å styrke ungenes rettssikkerhet. Jeg har
merket meg at komiteen vil framheve barnets rett til medvirkning
også i disse bestemmelsene.
Vi ønsker å styrke
de ideelle og statlige institusjonene, slik at det offentlige selv
i hovedsak kan ivareta ungene med de mest omfattende og sammensatte
behovene. Samtidig vil vi øke andelen ideelle plasser, særlig på
bekostning av enkeltkjøp fra de kommersielle. Et bedre og mer fleksibelt
offentlig tilbud skal altså gi grunnlaget for ideell vekst, og jeg
er glad for at komiteen slutter seg til dette.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at barnevernet er en sektor som krever kontinuerlig
utvikling. Den nye barnevernsloven adresserer en lang rekke dokumenterte
utfordringer, og jeg er veldig glad for at Stortinget nå skal vedta
ny barnevernslov. Så har vi også satt ned et utvalg som skal se
på nye utfordringer i barnevernet, slik at vi framover skal sikre
både at barnevernet utvikles, og at det hele tiden forbedres, til
det beste for ungene og for sårbare familier.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) [13:53:53 ] : Det ble pekt på de ideelle
organisasjonenes rolle i barnevernet, og den 28. mai 2018, for tre
år siden, fattet Stortinget et vedtak om at de ideelle skulle prioriteres
på bekostning av de kommersielle når det gjaldt avtaler med staten.
Siden da har det
egentlig gått feil vei. I hvert fall er de ideelle sterkt bekymret.
De er også sterkt bekymret over de signalene som ligger i denne
loven, fordi regjeringa og statsråden bruker samme betegnelse på
ideelle aktører og private kommersielle aktører. Kirkens Bymisjon, Ideelt
Barnevernsforum og Virke ideell og frivillighet sier at regjeringa
overstyrer. Hvorfor denne overstyringen i toppen?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:55:02 ] : Det er en virkelighet
jeg ikke kjenner meg igjen i, for vi omtaler veldig tydelig i meldingsdelen
utviklingen videre når det gjelder institusjonsbarnevernet.
Som representanten
er kjent med, er det en viktig sak for meg å jobbe med å nå et 40-prosentmål,
som flere har vært inne på at mitt eget parti også har sluttet seg til
i Stortinget, som jeg personlig kjempet inn i regjeringsplattformen,
og som ligger til grunn. Vi er opptatt av å styrke de ideelles posisjon
fordi vi mener at de tilfører et viktig mangfold og en kvalitet
som er til det beste for ungene. Derfor har vi, som jeg har sagt
i Stortinget flere ganger, sendt tydelige føringer til Bufdir om
at ideelle skal prioriteres, og at de skal løftes i tråd med 40-prosentmålet.
Som representanten
helt sikkert også er godt kjent med, inngår vi rammeavtaler. Det
skal inngås nye rammeavtaler neste år. Det betyr at vi har en enda
større mulighet til å følge opp beskrivelsen, som jeg har sagt, med
både å trappe opp i det offentlige og å sikre at vi kan nå 40-prosentmålet.
Men det krever bevilgninger.
Kari Henriksen (A) [13:56:09 ] : Nå kuttes det jo i revidert
i institusjonsbarnevernet, men det er en annen sak.
Vårt forslag lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at ideelle aktører fortsatt kan
levere tilbud for målgruppene «omsorg for barn under 13 år» og «rusbehandling».»
De ideelle har pekt på en annen virkelighetsforståelse enn den statsråden
gir uttrykk for, så enten må statsrådens innlegg tolkes slik at
han ikke har stort nok gjennomslag i regjeringa til at han kan forsikre
de ideelle aktørene om at det skal gå den riktige veien, eller så
er det andre i regjeringa som overstyrer statsråden når det gjelder
ideelle og kommersielle aktører.
Men mitt spørsmål
er todelt: Det ene er: Hvorfor kan ikke statsråden signalisere at
forslag nr. 8 kan være et godt forslag, og at en bør stemme for
det? Det andre er: Hvorfor har ikke statsråden kommet med en tidsplan for
å imøtekomme de ideelle aktørene for å finne gode løsninger på framsettelsen
av vedtaket om ideelle aktører i barnevernet?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:57:23 ] : Takk for oppklaringen.
Nå er jeg klar over hva som er forslag nr. 8.
La meg begynne
med at for meg er det viktig at vi styrker de ideelles posisjon.
Jeg mener de tilfører veldig mye positivt til barnevernet, og det
jobber vi etter. Da vi la fram både proposisjonen og meldingsdelen
som beskrev utviklingen videre, som vi så den for oss, var det viktig
også å styrke bemanningen og det offentlige tilbudet for å gi mennesker
enda bedre tilbud og ikke minst, som jeg sa, kunne få ned antall
bruk av enkeltkjøp samt ha større beredskap og muligheter til at
det offentlige kan løse problemene, særlig for dem med sammensatte behov
og større utfordringer, og også trappe opp når det gjelder de ideelle.
Vi skrev at det betyr at de med mer sammensatte behov i større grad
skal bli tatt av det offentlige.
Målet vårt var
at det også kunne gis tilbud fra ideelle, så det som Stortinget
har pekt på i forslag nr. 8, er noe som vi har tolket hele veien,
og som jeg ser flertallet også har beskrevet er viktig for dem.
Det er ikke noe
i det som blir vedtatt i dag, som stenger for at en også kan se
på andre typer tilbud fra ideelle.
Kari Henriksen (A) [13:58:28 ] : Igjen må jeg bare konstatere
at virkelighetsoppfatningen til de ideelle aktørene og det som blir
sagt i denne proposisjonen, er ulik det som statsråden snakker om.
Jeg blir også
litt i stuss om statsråden snakker på vegne av Kristelig Folkeparti
eller på vegne av regjeringa. Jeg forholder meg til regjeringa.
Jeg forholder meg til det som står i proposisjonen, og der er det
uklart hvordan de ideelle aktørene skal få oppfylt sin rettmessige
virksomhetsandel i barnevernet, og som Stortinget med Kristelig
Folkeparti som medforslagsstiller, eller som gjorde at vi fikk flertall,
sikret. Nå er det altså en stor uro blant de ideelle for den tidsplanen
– hvordan dette skal realiseres. Det har gått tre år til nå, og
det er tre år igjen til vi har 2025 på budsjett. Hvordan skal man
sikre at det skal skje i løpet av de siste årene?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:59:33 ] : La meg bare understreke
nok en gang det som vi skriver i meldingen, og som flertallet også
presiserer. Jeg er glad for, hvis det har vært en usikkerhet, at
flertallet i komiteen skriver at ideelle kan levere omsorgsplasser
til barn under 13 år, samt rusplasser. Det er i tråd med det som
har vært intensjonen vår. Vi har også ment at det offentlige i større
grad bør ruste seg opp for å kunne ta de ungene som har de største
utfordringene og sammensatte behov. Det tror jeg egentlig vi er
enige om. Det har ikke vært et hinder for at ideelle også skal kunne
tilby den type plasser, men vi har pekt på andre der de har større oppgaver
i dag, som det mest naturlige å trappe opp på.
Når det gjelder
40-prosentmålet, er det som sagt sånn at det skal inngås nye rammeavtaler
neste år. Vi har en stor ambisjon om å øke videre og kunne nå målet. Men
det er avhengig av at vi ikke flytter barn unødvendig, som jeg tror
vi også er enige om, og at det gjennomføres på en klok måte som
sikrer at ungene får et godt tilbud. Dette vil være en sak som jeg
vil følge videre, for den krever som sagt også budsjettmessige bevilgninger.
Silje Hjemdal (FrP) [14:00:53 ] : Det er et veldig stort behov
for fosterhjem i Norge, og det er et uttalt politisk mål at samfunnet
skal legge best mulig til rette for barn i fosterhjem, og utvikle
nye og livslange relasjoner.
Jeg synes det
er utfordrende at Stortinget allerede har vedtatt en sak for lenge
siden som sier noe om hvordan man skal følge opp fosterhjem der
den ene f.eks. blir uføretrygdet. Selv om Stortinget har vedtatt
dette, er det fremdeles hull i regelverket i dag som gjør at man
hindres i å rekruttere nye gode fosterhjem bare fordi man kan risikere
at økonomi her blir et drivende spørsmål. Når ser statsråden for
seg at det snart fire år gamle «snarest»-vedtaket som vi i dag igjen
stadfester, skal bli gjennomført? Er det uker, er det måneder?
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [14:01:58 ] : Takk for viktige
spørsmål.
Jeg deler engasjementet
i denne saken og skulle gjerne sett at saken hadde vært fremmet
tidligere. Jeg har stor forståelse for at representanten Hjemdal
er utålmodig. Da vi hadde et utvalg som så på vilkår for fosterhjem,
pekte de på noen løsninger som krevde mer utredning.
Som jeg sa i fosterhjemsstrategien
som jeg for ikke lenge siden la fram, ønsker vi å se videre på de
økonomiske vilkårene. Det som Stortinget kommer til å vedta i denne
saken, deler jeg intensjonen bak. Det vil være Arbeids- og sosialdepartementet
som må følge det opp fordi det må gjøres en unntaksbestemmelse i
folketrygdregelverket. Jeg skal ikke på stående fot gi en tidslinje
for departementet og den statsråden, men jeg deler utålmodigheten
og mener det er et viktig forslag. Jeg har allerede engasjert meg
i saken og håper at vi snart kan komme tilbake igjen til Stortinget.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:03:09 ] : Vi har i alle i disse
årene fått veldig mange gode forslag til hvordan barnevernet skal
forbedres. Sammen med et flertall i komiteen, inkludert Kristelig
Folkeparti, har vi i Senterpartiet skrevet at vi ønsker å få utredet
videre spørsmålet om å dele barnevernet inn i et tvangsbarnevern
og et hjelpebarnevern. Vi peker også på det nedsatte ekspertutvalget.
Mener statsråden det er riktig at ekspertutvalget skal ta den jobben
og utrede akkurat det spørsmålet, og vil han sørge for at de gjør
det? Egentlig er jeg veldig interessert i hva statsråden faktisk
tenker om det spørsmålet.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [14:03:51 ] : Det er et forslag
som har kommet opp med jevne mellomrom, og som jeg har sett på flere
ganger. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for bastant om
det, men ofte er det sånn at det kan løse noen problemer, og så
kan det fort skape noen nye utfordringer. Derfor har jeg, i likhet med
representanten Sem-Jacobsen, tanker om at dette, når det ligger
i mandatet til utvalget å se på organisering og ansvarsfordeling,
er noe de kan gå inn på i sin drøfting. Nå er mandatet gitt, og
som sagt har det noe med organisering og ansvarsfordeling å gjøre.
Det er et forslag som har blitt løftet fram flere ganger, så jeg
skal ikke stå her og si at de kommer til å levere på det, men det
kan godt være at de kommer med en vurdering av det. Men jeg tror
også at det ikke nødvendigvis bare er enkle løsninger. Det kan godt
være at det kan løse noe, men så skaper det nye utfordringer.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:05:02 ] : Sivilombudet sier
i sin uttalelse til komiteen:
«Vår bekymring knytter seg både
til de funn vi har gjort på flere barnevernsinstitusjoner som avdekker
praktiseringen av gjeldende regelverk, og til at forslaget, slik
vi leser det, i realiteten vil kunne videreføre og i noen tilfeller
medføre ytterligere uklarhet om hjemlene for tvangsbruk.»
Når statsråden
leser uttalelsen fra Sivilombudet, som altså er basert på den forebyggende
enheten mot torturs institusjonsbesøk i barnevernet, som kommer med
tydelige bekymringer for at den tvangs- og maktbruken som regjeringen
foreslår å lovfeste, med potensielle utilsiktede materielle endringer
i loven, attpåtil kan åpne for mer tvangsbruk – gjør det inntrykk
på statsråden?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [14:05:56 ] : Vi har lest både
de høringsuttalelsene og andre innspill som har kommet. Jeg er veldig
trygg på at det er riktig å lovfeste det som gjelder tvang. I dag
er det i forskrift, og som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg at det
også styrker rettssikkerheten at det faktisk står i loven.
Parallelt med
det har vi kommunisert tydelig at vi også ønsker en gjennomgang
av regelverket. Og hvis det skal gjøres endringer på dette, enten
den ene eller andre veien, er det viktig at det utredes godt. Det
er vi i gang med.
Men jeg må si
at når representanten Øvstegård, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
foreslår å ta ut hele kapittel 10, undrer det meg veldig sterkt,
for det betyr at man ikke vil ha regler om godkjenning av institusjoner
og krav til kvalitet, bemanning og kompetanse, som jeg mener er
veldig viktig for å sikre rettssikkerheten for veldig sårbare barn.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [14:07:21 ] : Det er en utfordring å kommentere
barnevernsloven på 650 sider på tre minutter, men jeg skal forsøke.
Den nye barnevernsloven
skal sikre bedre hjelp til sårbare barn og familier, og målet er
å gi økt rettssikkerhet for familier som mottar hjelp fra barnevernet,
og ikke minst gi flere barn en trygg oppvekst. Barnevernet er trolig
den offentlige tjenesten som er mest utskjelt. Det må ikke overskygge
at det skjer veldig mye bra ute i barnevernet, men vi har selvfølgelig
fortsatt utfordringer vi må løse. På de fleste områder har vi et
godt barnevern i Norge. Vi har dedikerte ansatte, og vi har gode hjelpetiltak.
Men det er engang slik at det er de negative sakene som når medienes
forsider, og som kan etterlate et inntrykk av dårlige tjenester.
Kompetanse er
alltid viktig, ikke minst i en så viktig sektor som den vi diskuterer
i dag. Jeg er derfor glad for at vi nå lovfester krav til kompetanse
hos ansatte i barnevernstjenesten. Det at vi ber regjeringen sørge
for at de folkevalgte i kommunene får en god innføring i sitt lokale
barnevern, handler også om kompetanse og er viktig.
Offentlige, kommersielle
og ideelle tilbydere er gjengangere i debatten – også i dag. Skillelinjene
er tydelige og kommer også klart fram i denne lovbehandlingen. De
borgerlige partiene mener at mangfold og det faktum at vi trenger
alle gode krefter, er viktig. Vi er derfor glad for at vi endrer
utkastet til lov, slik at vi sikrer at ideelle og private aktører
fortsatt skal ha en viktig rolle i arbeidet med både å rekruttere
og følge opp fosterfamilier.
Når det gjelder
institusjonsbarnevernet, er Høyre glad for at departementet skriver
at private og ideelle aktører også framover vil være viktige i utviklingen
av institusjonsfeltet. Jeg er glad for at en samlet komité faktisk
anerkjenner at en styrking og omstilling av det statlige tilbudet
og en oppfølging av vedtaket om 40 pst. ideelle vil ha – som statsråden
har vært inne på – betydelige budsjettmessige konsekvenser. Det
vil være både varige merutgifter og utgifter til etablering og omstilling.
Høyre har snakket
mye om samværshindring de siste månedene, og ikke minst fikk vi
et viktig gjennomslag i vårt partiprogram på landsmøtet. I våre
merknader her i barnevernsloven adresserer vi også denne problemstillingen.
For Høyre har det vært viktig at den nye loven setter barnas behov
i sentrum og bidrar til økt forebygging og tidlig innsats. Vi er
opptatt av barns rett til medvirkning, og vi vil stille krav til
barnevernets arbeid og til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt
på en god måte.
Himanshu Gulati (FrP) [14:10:13 ] : Det er en viktig sak vi
diskuterer her i dag, og min gode kollega Silje Hjemdal, som er
veldig engasjert i dette feltet, har redegjort og skal redegjøre
for Fremskrittspartiets del av innstillingen på en god måte, men
jeg vil ta opp noen andre sider ved barnevernet.
Barnevernet skal
være for barnets beste, det skal være barnets venner, og det skal
også være der for familiene rundt omkring i landet. Når man har
så mye makt som barnevernet har – på mange måter kan man si at barnevernet
er en av etatene i landet med mest makt fordi man har makten til
å gripe inn i familier og skille foreldre og barn – må det forvaltes
på en meget god måte. Omsorgsoverdragelse ved å hente barn ut av
familier må være en absolutt siste utvei, som man forsøker når alle
andre tiltak er forsøkt, og de ikke har hatt effekt. Når man da
får historier fra hele landet – som jeg er sikker på at vi som sitter
her i salen, og alle som driver med barnevern, jevnlig blir kontaktet
om – hvor folk er misfornøyd, skal man ta det på alvor.
Norge er flere
ganger felt i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg,
EMD, og det er viktig når dette skjer, at det også fører til en
endring i praksis. Jeg hørte statsråden si at flere av de endringene
som foreligger i lov nå, tar dette til seg, men jeg tror nok oppfatningen
har vært at når man har fått sånne dommer tidligere, har ikke endringene
i barnevernets praksis alltid kommet fort nok, eller det har ikke
ført til de nødvendige endringene. Man har ikke nødvendigvis sett endringer
i praksis etter det.
Erfaringer med
barnevernet er ofte subjektive. Det er mye bra som skjer i barnevernet
hver eneste dag, som vi alle skal være stolte over. Det skal ikke
glemmes når de negative sakene kommer fram, men mange med urovekkende
historier føler nok ikke alltid at de blir tatt på alvor. Jeg mener
at barnevernet ofte har mer makt enn selv politiet og andre etater
som man mener har mye makt i samfunnet, fordi det ofte er barnevernet
som utreder sakene og kommer med anbefalinger, og som også i større
grad står for vedtak enn det det f.eks. er i andre deler av samfunnet,
hvor man har et større maktskille. I Fremskrittspartiets nye program
har vi derfor foreslått en todeling av barnevernet, hvor de mest
dramatiske og inngripende tiltakene foretas på et nasjonalt nivå, mens
barnevernet lokalt først og fremst skal være veiledende overfor
familier og hjelpe til med forebyggende arbeid.
Jeg vil mene at
det er viktig at vi har dette med oss. Vi blir ofte kontaktet og
får mange historier. Det kan ofte oppfattes som mye støy, men de
historiene som kommer, må vi ta på alvor, og vi må sørge for at
alle føler at prosessen har vært ryddig, selv om man ikke nødvendigvis
er enig i vedtakene som fattes.
Marianne Haukland (H) [14:13:41 ] : Komiteen støtter lovforslaget
om tydeliggjøring av at kommunene skal ha ansvar for generelle forebyggende
tiltak rettet mot barn og unge, og at det er behov for en helhetlig barneverns-
og oppvekstpolitikk i kommunene. Komiteen mener at det er et godt
forebyggende arbeid, det kan identifisere behovene i befolkningen
og sørge for at det finnes et relevant tilbud fra ulike instanser,
og at de kommuniserer med hverandre.
Barnevernsreformen
vil gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar overfor barnevernet.
For at kommunene skal kunne se det totale bildet innenfor barnevernet,
er det derfor viktig at også de har ansvaret for det forebyggende
tilbudet. Her må jeg understreke at det er opp til kommunene selv
å vurdere hvordan det forebyggende tilbudet skal organiseres, og
hva slags roller barnevernsinstitusjonene skal ha i dette arbeidet.
Selv om kommunene
får et større ansvar fra 2022, når barnevernsreformen trer i kraft,
er det en samlet komité som understreker at staten fortsatt skal
ha et grunnleggende ansvar for det samlede barnevernet. Men komiteen
har i arbeidet med denne meldingen foreslått tiltak for å sikre
at kommunene er godt rustet for å ivareta helheten i barnevernet,
og har fremmet forslag om at Stortinget ber regjeringen innføre
krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret, samt
at Stortinget ber regjeringen sørge for at de folkevalgte i kommunen
ved starten av hver periode får en god opplæring og innføring i
sitt lokale barnevern. Dette mener vi er viktig for at kommunepolitikerne
og kommunestyret skal få informasjon som er tilstrekkelig for å kunne
forvalte denne oppgaven som folkevalgte, samt at de skal få opplæring
om barnevernet og ha en forståelse av dette feltet. Et av de viktigste
tiltakene vi også kan gjøre fra denne lovgivende forsamlingen, er
å sørge for at kommunene der ute har den kompetansen de trenger for
å ivareta barnevernet på en god måte.
Silje Hjemdal (FrP) [14:16:23 ] : Jeg tenkte å kommentere litt
mer generelt, ut fra Fremskrittspartiets synspunkter i denne saken.
Nå ble ordet «kommunepolitikere»
nevnt. Jeg har nevnt det veldig mange ganger før i saker som omhandler
barnevern, fordi jeg selv har møtt kommunepolitikere som ikke vet
at de har ansvar for barnevernet i sin kommune – meget, meget urovekkende.
Imidlertid er det gjort noen grep i lovverket her som jeg er veldig
glad for, men jeg tror det er helt riktig å tenke slik Fremskrittspartiet
har foreslått, at man bør utrede en todeling av barnevernet der
kommunene i hovedsak skal ha ansvaret for forebyggingen – det er
der den kanskje aller viktigste jobben gjøres – og at staten har
ansvaret der man eventuelt må gripe inn.
Fremskrittspartiet
har også fremmet et forslag om at regjeringen snarlig bør legge
fram en sak om bruk av opptak av samtaler i barnevernssaker. Her
vil jeg si at regjeringen er på overtid, ettersom Fremskrittspartiet,
slik jeg tolker det, egentlig har fått gjennomslag for dette tidligere.
Det overrasker meg veldig at regjeringspartiene ikke kan støtte
dette forslaget.
Vi ber også regjeringen
om å sikre at partene i en barnevernssak skal få rett til å skifte
saksbehandler. Jeg ser at det kan være noen problemer tilknyttet
det, hvis man f.eks. skulle skifte 100 saksbehandlere, men prinsippet
om at man skal ha en rettssikkerhet, er likevel det viktige og det
riktige. Man har mulighet til å skifte i andre tilfeller, så dette
burde også være en mulighet innenfor barnevernet, der man vet at
dårlig personlig kjemi og skjæring mellom en familie og en saksbehandler
gjerne er grobunn for ytterligere konflikt, og noe som bør avverges.
Dette kunne man her i dag også gitt rett til, og det ville kanskje
forbedret samarbeidsklimaet.
Vi mener også
at regjeringen bør sikre at leverandører av tjenester til barnevernet
behandles likt. Det er et likhetsprinsipp som også er viktig for
Fremskrittspartiet, selv om vi vet at mange partier i denne salen
i dag har en aversjon og en agenda mot private leverandører.
Sist, men ikke
minst ønsker vi at det legges fram en sak om å erstatte fylkesnemndene
med en forvaltningsdomstol, men dessverre ser det ikke ut til at
Fremskrittspartiet får støtte til det heller.
Carl-Erik Grimstad (V) [14:19:42 ] : La meg bare innledningsvis
slå fast når det gjelder den omtalte Færder-modellen, at det er
ingen problemer med rekrutteringen av fosterfamilier i Færder kommune,
i motsetning til andre steder i landet.
Jeg fortsetter
med tematikken: I 2014 ble Venstre klar over en betydelig svakhet
ved vårt regelverk knyttet til fosterhjem. Vi ble kontaktet av en
fortvilet fostermor. Hun hadde hatt fosterbarnet boende i over ti
år, og det var hennes ønske at barnet skulle bli boende. Fostermor hadde
fast jobb og god inntekt, og i tillegg mottok hun fosterhjemsgodtgjørelse.
Familien hadde god økonomi og gode framtidsutsikter. Så ble fostermoren
påkjørt og endte opp som 100 pst. ufør. Fordi hun hadde et fosterbarn,
mente Nav hun hadde 20 pst. restarbeidsevne og satte uføretrygden
ned til 80 pst.
Før ulykken tjente
hun 600 000 kr og mottok KS-sats i tillegg. Nå gikk hun ned til
66 pst. av inntekten med 80 pst. dekning, så inntekten ble nesten
halvert, fra 600 000 til 316 000 kr før skatt. Det ble en hverdag
der det var vanskelig for den uføre fostermoren å få økonomien til
å gå opp. Hun ville ikke kaste inn håndkleet, men fryktet at utveien
måtte bli å si opp fosterhjemsoppdraget, etter ti år. Det er vel
slike saker pressen ofte illustrerer med den norske nisselua trukket
godt nedover øyne og ører.
At de som uheldigvis
blir uføre og i så måte får stor nedgang i inntekten sin, får en
ytterligere avkortning av Nav for å være fosterforeldre, er dypt
urimelig og må opphøre – jo raskere, jo bedre. Venstre har blitt
forsikret gang på gang om at fosterforeldre ikke skal bli satt i
en slik situasjon der de føler seg tvunget til å si opp fosterhjemsoppdraget
på grunn av avkortning av trygd, eller si nei til å bli rekruttert
av samme grunn.
Vi fremmet forslaget
og fikk vedtatt i Stortinget i 2017 at dette snarest skulle ordnes.
Fremdeles utsettes likevel utkvitteringen av vedtaket med begrunnelsen
at det er behov for flere utredninger. Når det kommer en utredning,
vises det til en ny – nå sist i svaret fra statsråden på Venstres
tredje skriftlige spørsmål i sakens anledning. Jeg kan love at Venstre
vil følge opp dette tett inntil fosterforeldre i likhet med uføre
biologiske foreldre får 100 pst. uføretrygd og ikke en urimelig
avkortning.
Jeg ber statsråden
og ikke minst hans embetsverk merke seg vedtaket her i dag. Nå er
det ingen grunn til å nøle eller utrede mer.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [14:22:44 ] : Jeg har lyst til å
knytte noen kommentarer til noen av innleggene. Først tror jeg det
er viktig å si fra denne talerstolen at fosterhjemsforeldre gjør
en formidabel innsats, og at det i den loven som ligger på bordet
nå, er foreslått at de får utvidede rettigheter. En av disse var
representanten Grimstad oppe på talerstolen og var utålmodig på
vegne av, og jeg kan forsikre om at det er vel også hele komiteen.
Når det gjelder
Sivilombudsmannens merknad angående institusjonsbarnevernet og bruk
av tvang, vil jeg påpeke at det nå er lagt inn i lovforslaget hva
Sivilombudsmannen ønsket. Så det ligger faktisk inne i lovforslaget
slik det er nå, og det er en forbedring.
Jeg har også lyst
til å si litt om EMD-dommene. Jeg vil påpeke at Landsforeningen
for barnevernsbarn har adressert en bekymring knyttet til retten
til familieliv – det var der vi ble dømt – og de er engstelige for
at barnets beste skal lide på bakgrunn av foreldrenes rettigheter. Da
kan jeg forsikre dem som er bekymret for det, om at det skal det
ikke. Det er barnets beste som går foran foreldrenes rettigheter
og ønsker.
Når det gjelder
forslaget fra SV om rettighetsfesting av en tillitsperson, kommer
ikke vi til å stemme for det. Vi mener at slik som saken ligger,
og er lagt inn i loven nå, vil det skje en forskriftsfesting av
tillitspersonenes oppgaver, og det tenker vi blir ganske godt ivaretatt.
Jeg vil også påpeke
at når ekspertutvalget er ferdig med sitt arbeid, kan det også godt
være at loven kommer til å få endringer. Jeg merker meg at noen
ønsker at den delen som omhandler den akutte delen av barnevernet og
omsorgsovertakelse, hører hjemme i eksempelvis spesialisthelsetjenesten,
og vi kan ikke se bort fra at det fortsatt kan komme endringer.
Men det jeg synes er viktigst her i dag, er at det slås så ettertrykkelig
fast at det er barns rettigheter som må ligge til grunn, uansett
organisering av barnevernet.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:25:40 ] : Vern av barn er
blant samfunnets viktigste oppgaver på vegne av oss alle. Da er
det også en forutsetning at barns ve og vel og deres egne vurderinger,
behov og ønsker blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Barnevernsloven
er avgjørende.
På grunn av størrelsen
på lovverket og saken har Stortinget og komiteen jobbet fort og
hardt i denne saken. Jeg vil gi honnør til representantene Sem-Jacobsen og
Urbø, som på vegne av Senterpartiet sammen med dyktige rådgivere
har fremmet forslag og jobbet godt med saken for å få fram vårt
standpunkt og få til bedring av loven. Sem-Jacobsen har lagt fram
Senterpartiets standpunkt i saken godt, og jeg vil benytte anledningen til
å legge til noen momenter.
Senterpartiet
fremmer selv og sammen med andre også en del forslag som ikke får
gjennomslag i dag, dessverre. Senterpartiet mener bl.a. at barnevernsloven
må være i tråd med de grunnleggende rettigheter i FNs barnekonvensjon
om barns rett til informasjon og til å uttale seg fritt ved alle
handlinger og avgjørelser i barnevernet, og hvordan dette skal vektes
opp mot andre hensyn. Det har vi fått gjennomslag for i opplæringsloven
i utdanningskomiteen, og vi har også et potensial for å forbedre
lovverket her.
Lovparagraf 1-4,
Barnets rett til medvirkning, peker i rett retning. Barn må kunne
betro seg til voksne og samtidig eie sin historie og sårbarhet selv.
Barn må stå i førersetet når man skal endre deres liv. Før var det
voksne som styrte barna, men sånn er det ikke lenger. De er selvstendige
individer med rettigheter og berettiget mening om seg selv og sin
livssituasjon.
Dette legger jeg
til grunn at regjeringen og barne- og familieministeren er enig
i. Likevel viser ikke Kristelig Folkeparti i regjering det gjennomslaget
på barnevern som vi hadde forventet etter at de i nesten seks år
var i Stortinget og justerte regjeringens politikk flere ganger, også
sammen med Senterpartiet. Styrer Kristelig Folkeparti på vegne av
Høyre i disse sakene? Hvis Kristelig Folkeparti har regien og sitter
i førersetet selv, bør det komme mer til syne.
Det går i alle
fall for smått med oppfølgingen av tidligere anmodningsvedtak som
også Kristelig Folkeparti har vært med på å stemme for i Stortinget,
før de ble en del av regjeringen. Ett eksempel er bruken av de ideelle aktørene,
som skal opp til 40 pst. innen 2025 på bekostning av de store kommersielle
aktørene. Etter replikkordskiftet her i dag er jeg ikke helt sikker
på at vi har fått klarhet i hva som egentlig er tingenes tilstand.
Når vi bevilger store midler som skal gå til barn, må vi være trygge på
at pengene kommer fram og gjør nytten sin.
Barns beste er
i vår felles interesse her i Stortinget. Og til dem som er barnas
stortingsrepresentanter her: Medvirkning og medbestemmelse er ingen
selvfølge for altfor mange barn og familier som opplever urett.
Det må vi alltid stå på for.
Trond Giske (A) [14:28:59 ] : Barnevernet er kanskje den delen
av velferdsstaten som er aller viktigst, men det er også den delen
av velferdsstaten som har hatt størst problemer. Det er nå 30 år
siden vi ble kjent med de såkalte mappebarna – hundrevis av saker
som lå i månedsvis uten å bli undersøkt. I loven gis det klar beskjed
om at saker skal håndteres umiddelbart. Det er saker som har blitt
liggende, som ikke ble tatt alvorlig nok, som har hatt tragiske
utfall, men som igjen kanskje har ført til en overforsiktighet,
der mottoet kanskje har vært at det er bedre å ta ett barn for mye
ut av en familie enn ett for lite. I dette sakskomplekset er verken
for mye eller for lite godt nok. Det er den riktige hjelpen til riktig
tid som er nøkkelen.
Det er en krise
Den europeiske menneskerettsdomstol har pekt på, en tillitskrise
i store deler av befolkningen. Men som vi i Arbeiderpartiet har
påpekt, er det også en bemanningskrise, en kompetansekrise og en ressurskrise,
og disse tingene har vi aller størst mulighet for å gjøre noe med
hvis vi virkelig vil.
Det er godt at
ekspertutvalget skal gå igjennom hele kvaliteten, og at det kan
komme flere endringer etter det, men loven gir noen klare føringer
om fleksibilitet, om kommunikasjon, om tidlig innsats, også der
frivilligheten ikke er til stede. Mange i barnevernet har fortalt
at det er et dilemma at det enten er frivillig hjelp, eller så må
man ha omsorgsovertakelse. Loven åpner for et mye bredere spekter
av tiltak imellom der.
Det er ikke overalt
komiteen har skrevet seg sammen, men alle er enige om at omsorgsovertakelse skal
være absolutt siste utvei, og den siste utveien innenfor denne siste
utveien skal være akuttvedtak. Vi har i perioder sett store tall
på akuttvedtak der dette i seg selv er et traume for barnet. Jeg
må si at jeg har sett noen av disse sakene på nært hold. Jeg har
i mine 24 år i dette huset ikke sett noen saker som har skremt meg
så langt inn i sjelen som å se enkelte vilkårligheter og manglende systemer
og prosesser rundt disse vedtakene.
Fra vår side foreslår
vi second opinion, annenhåndsvurdering, innsyn, åpenhet, sakkyndige,
ting som kan bedre rettssikkerheten. Dette er helt avgjørende, også for
den tilliten som skal til for at man kan gripe inn tidligere, uten
å ende opp i den situasjonen der omsorgsovertakelse er løsningen.
Det skal være til barnas beste. Utfordringen gjennom de siste årene
er at heller ikke omsorgsovertakelse har vist seg å være til barnas
beste alltid.
Anette Trettebergstuen (A) [14:32:18 ] : Representanten Henriksen
og representanten Giske var innom flere av de forslagene Arbeiderpartiet
har reist i denne saken som ville ha gjort loven bedre. Vi i denne
komiteen har diskutert mye barnevern i denne salen de siste fire
årene, og i forbindelse med mye av den utålmodigheten som vi i opposisjonen
har vist når det gjelder forbedringer i barnevernet, er det blitt
henvist til at denne loven skulle revideres. Det er på høy tid –
det er 30 år siden sist – og loven er på veldig mange områder blitt bedre.
Nå er det slik
at en lov kan være så god den bare vil, den kan ha de beste intensjoner,
men den må kunne etterleves der ute i virkeligheten. Som også flere
andre har pekt på, er virkeligheten der ute i barnevernet betenkelig.
Det er en ressurskrise. Det er ikke uten grunn at de barnevernsansatte
selv gjennom f.eks. kampanjen #heierna de siste fire årene har skreket
ut om at de har for mange saker og for få kollegaer, og at de er
bekymret for at de ikke får gjort gode nok vurderinger i hver enkelt sak.
Det burde gjøre inntrykk på oss i denne salen.
Det er også derfor
vi i Arbeiderpartiet i hvert eneste statsbudsjett har lagt inn flere
hundretalls millioner kroner for å gi disse barnevernsansatte flere
kollegaer. Vi trenger flere stillinger i barnevernet, og den opptrappingen
med øremerkede stillinger som vi holdt på med under åtte år i rød-grønn
regjering, er brutt. Vi er imot at det øremerkede tilskuddet til
stillinger i barnevernet nå legges inn i kommunerammen. Vi frykter
at det gjør at det ikke blir noen opptrapping i antall kollegaer
til disse verdifulle barnevernsansatte.
I tillegg overføres
nå flere oppgaver fra det statlige barnevernet til det kommunale.
Vi er bekymret for at ressursene ute i kommunene, med en kommuneøkonomi
som allerede er skrapt til beinet, vil gjøre at de ikke er i stand
til å følge opp dette på best mulig måte. Vi har etterlyst lovnader
om økte bevilgninger og en oversikt over hvordan dette kan følges
opp i kommunene. Økonomi og ansvar må henge sammen.
Vi har ikke sett
at regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak – som også Kristelig
Folkeparti var med på før de kom i regjering – om at vi må fase
ut de kommersielle kreftene i barnevernet. Alle barn er unike, alle
barn er forskjellige, og barn i en sårbar situasjon er det som minst
egner seg for standardisering, anbud, kommersialisering og privatisering.
Vi må få en slutt på dette. Skattepengene til folk skal gå til omsorg,
ikke til profitt i skatteparadiser.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:35:31 ] : Jeg vil ta opp tråden
etter deler av innlegget til foregående representant, om dette som
har med ressurser å gjøre.
Ved årsskiftet
skal barnevernsreformen implementeres. Meg bekjent er det foreløpig
ikke noen ordentlig oversikt over eller helt utredet hvor dyrt det
blir. Nå vedtar vi en ny lov, og det kommer sikkert noen ekstra
kostnader i forbindelse med det vi vedtar i dag. Jeg hørte representanten
Grimstad snakke varmt om resultatene i Færder kommune, som har vært
en slags pilotkommune for reformen. Jeg har også vært på besøk der
og snakket med dem som jobber der. De har hatt mange gode forslag,
bl.a. har de hatt sin egen barnevernsinstitusjon. Det mente de var
veldig viktig for en kommune å kunne ha. Det var én av de tingene
de gjorde i Færder som regjeringen har sagt at man ikke skal implementere
i den nye barnevernsreformen – fordi det blir for dyrt.
Jeg har vært rundt
omkring i mange andre kommunale barnevern, og de er veldig engstelige,
for de vet ikke helt hvordan de skal være sikre på at de får finansiert
alt det de skal gjøre innen reformen trer i kraft. Så jeg håper at
ministeren – siden han er her – kan si noe om framtidsutsiktene
til finansieringen av reformen når den skal implementeres i 2022.
Kan han berolige kommunepolitikere, og ikke minst kommunalt ansatte
i barnevernet, som allerede er bekymret for at det er for lite ressurser?
Freddy André Øvstegård (SV) [14:37:40 ] : Jeg vil starte med
å slutte meg til den store bekymringen som både Senterpartiets og
Arbeiderpartiets representanter hittil har nevnt for hvordan det
skal gå med barnevernsreformen når den trer i kraft. Jeg tror det
er stor grunn til å frykte for hvorvidt den reformen vil bli finansiert
til det fulle, og jeg registrerer at bl.a. SOS-barnebyers undersøkelser
blant barnevernsledere rundt omkring i kommunene peker på at mange
er urolige og ikke klare for å ta imot de oppgavene som kommer.
Jeg kan i hvert fall si at vi fra SVs side kommer til å følge den utviklingen
tett, også utover høsten.
Representanten
Johnsen, komitélederen, nevnte endringene som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet foreslår når det gjelder kapittel 10 i loven,
altså den delen som bl.a. handler om makt- og tvangsbruk mot barn
i institusjon. Det er helt greie endringer. Jeg kan varsle nå at
SV kommer til å stemme subsidiært for de endringene.
Men det er vitterlig
sånn at det ikke løser problemet. Det løser ikke det Sivilombudet
peker på i sin uttalelse. Nei, for det Sivilombudet sier ganske
så ordrett, er at det er uheldig å vedta denne lovfestingen av så
omfattende tvangs- og maktbruk i barnevernsinstitusjoner før man har
gjort den helhetlige gjennomgangen og utredningen av bruk av tvang
i barnevernet og i institusjon og av barns rettigheter. Det store
problemet som selveste Sivilombudet og dets forebyggende enhet mot
tortur peker på, burde gjøre inntrykk fortsatt.
I forbindelse
med statsrådens siste svar i replikkrunden til undertegnede kan
jeg forsikre at de rød-grønne partiene fremmer den loven og det
regelverket som er på plass i dag. Med andre ord: Kvalitetsforskriften
og rettighetsforskriften vil fortsatt være hjemlet og fortsatt gjelde,
noe som gjør det helt trygt og all right å gjøre dette vedtaket.
Nå har man dagens regelverk midlertidig fram til regjeringen kommer
tilbake med et nytt forslag til kapittel 10 i loven.
Til slutt vil
jeg si, igjen til det løse forslaget fra SV, at det i hvert fall
ikke har vært mitt inntrykk under komitébehandlingen at det var
ønsket å ha denne svekkelsen av det som skulle vært en rett til
å ha med en tillitsperson i alle møter med barnevernet. Tvert imot
var det et ønske om å utvide det til å gjelde alle møter med barnevernet,
og da er det helt riktig å bruke den sikkerhetsventilen som løse
forslag er. Det har vi et godt grunnlag for gjennom behandlingen
av denne saken.
Kari Henriksen (A) [14:41:05 ] : Når vi diskuterer sånne teknikaliteter
som vi holder på med i dag, som er veldig viktige, glemmer vi ofte
hvem som er heltene i historien. Heltene i denne historien er de
barna som hver eneste dag reiser seg, tar på seg ryggsekk, går på skolen,
er redde, har store bekymringer og ikke vet hvordan den neste timen
skal bli. Det er de barna og de familiene vi skal lage et rammeverk
for.
Det er gode intensjoner
i loven. Det har alle sagt i dag, og det er også konkrete, gode
forslag. Men det som er utfordringen for oss i Arbeiderpartiet,
er at det ikke er så god sammenheng i rammene rundt. Det mener jeg føyer
seg litt inn i en del av politikken som kommer fra denne regjeringa:
Det er gode intensjoner, men de blir ikke fulgt opp med ressurser
og økonomi.
Flere har pekt
på kommuneøkonomien, personellkrisen. Man får ikke rettssikkerhet
ut av barnevernet hvis man ikke har nok og gode nok folk til å bruke
den tida de trenger til f.eks. å skape en god dokumentasjon.
Jeg mener forebyggingen
og det som skal til, er for dårlig beskrevet i loven og i meldinga.
Jeg nevnte i mitt innlegg et eksempel med myndiggjøring av barnevernet.
Det er en stor diskusjon. Det er en stor diskusjon der ute. Hvordan
skal et barn som barnevernet mener bør ha hjelp hos A-BUP, agere
når A-BUP som spesialisttjeneste kan si nei og barnevernet blir
sittende med det barnet og den familien? Det er en stor utfordring
å få sammenheng i tjenestene, og det er ikke adressert i dette lovframlegget.
Det samme gjelder
tvang. Det pågår et stort arbeid knyttet til tvang i psykiatrien
eller i psykisk helsevern, men det er veldig lite diskutert her.
Så kommer altså Helsetilsynet og Sivilombudsmannen og sier at det
er en så stor svikt i dette at de ber oss utsette dette kapittelet. Og
det foreslår vi.
Det er også sånn
at vi faktisk har vedtatt at regjeringa skal følge opp disse tiltakene.
En liten ting
til Venstre: Venstre sitter i regjering, og det er ganske underlig
at en representant fra Venstre ber Arbeiderpartiet redde Arbeiderpartiets
ordfører og et tiltak som er i Færder. Jeg kan trøste representanten
fra Venstre med at vi har god kontakt med Færder, og vi er enig
i at det burde kunne videreføres.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [14:44:25 ] : Jeg vil bare fremme
de forslagene som komiteen er enig om. Det er kanskje unødvendig,
men greit å presisere at de blir fremmet.
Jeg er veldig
enig i at tillit er utrolig viktig når det gjelder barnevernet.
Jeg tror iallfall at det er to ting komiteen nå har vært opptatt
av som vil gi både innsyn og mer tillit. Det gjelder det som blir
kalt second opinion, eller at man nå ber departementet vurdere hvordan
det kan gjøres i saker som gjelder omsorgsovertakelse, og særlig
der hvor det er akutte omsorgsovertakelser. Jeg tror også det gjelder
dette kravet vi har om å utrede autorisasjon. Det handler om kompetanse,
men det handler også om tillit til en yrkesgruppe som blir enda
mer forsterket.
Jeg merker meg
at vi, i forbindelse med loven, selvsagt også kommer innom dette
med ressurser i barnevernet. Gjennom den tiden som har gått, iallfall
de siste tre årene, er det blitt ansatt flere i barnevernet i kommunene,
og jeg mener også at kommunene og kommunepolitikerne er i stand
til å prioritere gode tiltak innen skole, helse og ikke minst barnevern.
Det er det forebyggende arbeidet kommunene skal drive med, som forsterkes
i denne loven. Det skal forhindre at det går så langt at vi må inn
med omsorgsovertakelse, men gjøre at vi kommer inn med hjelpetiltak
til den enkelte familie. Og der har vi igjen dette med tillit. Jeg
skulle ønske det var slik at den enkelte familie som opplevde at
de hadde problemer, faktisk henvendte seg til barnevernet og ba om
hjelp, slik at man faktisk kunne få gjort det som skal til for at
barnet får en trygg oppvekst.
Kommuneøkonomien
er økt, de frie inntektene er økt, og jeg har tillit til at politikerne,
når de får fremlagt en sak om tilstanden i barnevernet, faktisk
også vil stille de riktige og gode spørsmålene og prioritere. Det
er jo en politikers plikt. Da jeg selv satt i kommunestyret, brukte vi
meget lang tid på å diskutere tilstanden både i skolene, i sykehjemmene
og i hjemmetjenestene, men barnevernet var kun et vedlegg, der man
rett og slett snakket om hvor mye det kostet, mens innholdet og
hva som skjedde, ble veldig langt borte fra politikerne.
Så til dette med
å utsette lovbehandlingen: Jeg merker meg at man ønsker å utsette
behandlingen av kapittel 10, men jeg er opptatt av at vi får vedtatt
kapittelet. Det er gjort store forbedringer i komiteen i § 10-2, som
jeg har nevnt tidligere, og jeg tror også det er viktig å vente
på ekspertutvalget, som gjør at det kan komme ytterligere forbedringer.
Presidenten: Representanten
Silje Hjemdal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Silje Hjemdal (FrP) [14:47:40 ] : Jeg vil gjerne kommentere
det løse forslaget fra SV i saken. Jeg tror – som representanten
Øvstegård også påpeker fra talerstolen – at det ikke er noen tvil
om hva intensjonen her egentlig er, men jeg må si at jeg er lite
grann skeptisk til at vi i et løst forslag her i dag skal fremme
akkurat denne ordlyden. Jeg er litt redd for at man da kan lage
en situasjon som gjør at barn faktisk kan bli presset til å ha med
seg personer som man egentlig ikke har særskilt tillit til, at man
kan bli presset til det fordi det anses som en rett. Men intensjonen
her er vi alle helt enig i, og jeg kan i hvert fall love at Fremskrittspartiet
skal være med og følge opp dette punktet, særskilt dersom vi ikke
blir fornøyd med det regjeringen kommer med.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [14:48:57 ] : Først vil jeg takke
komiteen for en god og viktig debatt. Barnevernet er et krevende
og komplekst felt, og det er viktig at Stortinget har gode og grundige
debatter om det. Som jeg sa i mitt første innlegg, er jeg opptatt
av at vi kontinuerlig skal jobbe for å utvikle barnevernet videre.
Det vi gjør i dag, styrker rettssikkerheten for sårbare barn og
familier og er kjempeviktig, men jeg forutsetter også at vi jobber
videre med nye forbedringer – med ny utvikling hele veien – for
det fortjener de sårbare. Jeg tegnet meg fordi det både var flere
utfordringer og noen ting som jeg har et ønske om å korrigere.
Representanten
Henriksen sa i replikkvekslingen med meg i stad at vi kutter i barnevernet
i revidert budsjett; det er feil. Jeg avbrøt uhøflig i innlegget
mitt, men det som ligger av styrking i revidert, er 37 mill. kr,
som bl.a. skal gå til å styrke bemanningen i institusjonene fordi
vi vet at det er mange som har det ekstra krevende gjennom pandemien.
Derfor er det et viktig tiltak for regjeringa. Representanten viser
sikkert til avtalen med Fremskrittspartiet; der var det tatt ned
3 mill. kr, men opprinnelig lå det 40 mill. kr i satsingen, og derfor
er det en styrking på 37 mill. kr, som jeg mener er viktig.
Representanten
Giskes innlegg deler jeg mye av innholdet i. Det er så viktig at
vi jobber med å få ned antallet akuttsaker; derfor er jeg glad for
at det har vært en betydelig nedgang. Vi gjør det vi kan av forberedelser
på forhånd for at disse sakene blir håndtert på best mulig måte,
for det kan være veldig krevende, ikke minst for barna.
Representanten
Trettebergstuen og flere andre er inne på dette med bemanning. La
meg minne om at det fra 2013 til 2019 er kommet 1 400 nye årsverk
– en økning på nesten 30 pst. Jeg er sikker på at når man ser tallene
for 2020, vil man se en videre økning. Når det gjelder øremerkingen,
har vi lagt inn alt som frie midler til kommunene. Det er ansatte
som er der i dag, og jeg er helt sikker på at de vil fortsette en
videre opptrapping.
Som representanten
Ørmen Johnsen var inne på, har det vært en betydelig styrking av
kommuneøkonomien de siste årene. Det er færre kommuner på ROBEK-lista
enn på veldig lenge, og disposisjonsfondene er store – og det er
gode resultater. Vi har også gjennom pandemien vært opptatt av å
styrke kommunene. De viser gjennom sine prioriteringer at de ansetter
flere, og det er jeg veldig glad for.
Så utfordret representanten
Sem-Jacobsen meg på barnevernsreformen. Representanten Øvstegård
var inne på undersøkelsen fra SOS-barnebyer, og jeg vil bare understreke
at den ble tatt opp før kommuneproposisjonen ble lagt fram, der
vi er tydelige på at vi vil fullfinansiere den. Det er vel over
2 mrd. kr som ligger inne som overføring til frie midler til kommunene,
og forutsigbarheten som Sem-Jacobsen etterspør, er tydeliggjort der,
så derfor vet kommunene mye bedre hva dette betyr. Vi gjør en gradvis
endring, sånn at de kommunene som har størst saker, kan få noe mer
tid på å omstille seg – så det skal være ivaretatt.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hvis representanten
Kari Henriksen er litt lett på foten, rekker vi også henne før vi
skal gå til votering.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:52:20 ] : Jeg ville bare si
at Stortinget har et veldig godt grunnlag for å korrigere ordlyden
i § 1-4 tredje ledd i loven, basert på den grundige saken og de
diskusjonene vi har hatt i komiteen.
Jeg vil også legge
til at jeg ikke ser poenget med at det skulle være et press for
å ha med seg en tillitsperson når man har en rettighet til det,
versus om man skal kunne gis anledning til det. Det er i hvert fall
klart at kun å forskriftsfeste en anledning ikke er godt nok i tråd
med de intensjonene vi har hatt i komiteen, mener jeg.
Så skal jeg bare
kort nevne at SV fremmer et forslag i saken om å be regjeringen
utrede en mulig differensiering når det gjelder de nye kompetansekravene.
Jeg får ikke lagt ut om det i lang tid nå, men jeg tror at det kan være
lurt å se at det f.eks. er forskjellige typer institusjoner som
kan kreve forskjellige typer kompetanse.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kari Henriksen (A) [14:53:31 ] : Jeg skal være kjapp. Jeg vil
bare uttrykke en beklagelse for at det ikke er større enighet om
en så viktig sak som dette – for Norge, for barna og for Stortinget.
Det skal jeg bare ha sagt.
Så kan man jo
si at det ikke er kuttet, men man kan vel si at bevilgningen er
tatt ned. Det er en annen måte å si det på.
Når det gjelder
de ideelle, vil jeg bare nevne og vise at det er en forskjell mellom
forslagene, selv om regjeringspartiene sier at de vil lytte til
dem. Det er en forskjell. Det står i forslaget fra Arbeiderpartiet
og de andre partiene at vi skal sikre at de ideelle «får» sin andel,
mens regjeringspartiene sier «kan» – det er det symbolske bildet
som de gir til de ideelle aktørene.
Bemanning: Alle
aktører har i alle budsjettrunder pekt på behovet for mer bemanning.
Barna har nå levd der ute i åtte år med denne regjeringa, og den
har ikke lyttet til det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Vi starter med
sak nr. 10 etter voteringen.
Votering, se torsdag 10. juni