Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
ikkje verta gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid
på inntil 3 minutt.
Marianne Marthinsen (A) [18:14:14 ] (ordfører for saken):
For to år siden ble det offentliggjort sjokkerende tall fra en spørreundersøkelse
i Forsvaret. Den handlet om mobbing og seksuell trakassering og
avdekket bl.a. at åtte av ti kvinner i førstegangstjeneste hadde vært
utsatt for seksuell trakassering. Det samme gjaldt for fire av ti
menn. I år kom det nye tall. 10 000 personer har svart, og undersøkelsen
viser en liten forbedring, men dette foregår fortsatt på et helt
uakseptabelt nivå. 22 pst. av de spurte har opplevd en eller annen
form for seksuell trakassering i løpet av det siste året. Kjønnsforskjellen
i svaret er betydelig – 14 pst. av mennene svarer bekreftende, mens
hele 46 pst., nesten halvparten av kvinnene, gjør det samme. Undersøkelsen
avdekker at trakasseringen bl.a. innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet
samt tilfeller av seksuelt press og seksuelle overgrep.
Vi har her til
behandling et Dokument nr. 8-forslag om å utarbeide en helhetlig
plan for å nå målsettingen nedfelt i FNs agenda for kvinner, fred
og sikkerhet, i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven. Norge har
hatt en politisk ambisjon om å være internasjonalt ledende i implementeringen
av FN-agendaen helt siden den første nasjonale interdepartementale
handlingsplanen kom i 2005. Når vi snakker om FN-agendaen og kvinner og
fred og sikkerhet her i denne salen, handler det ofte om viktigheten
av kvinner i internasjonale operasjoner, bruk av seksualisert vold
som våpen mot kvinner i konflikt eller viktigheten av å inkludere
kvinner i fredsprosesser. Det er veldig viktige diskusjoner, men
altfor sjelden snakker vi om at FN-agendaen også handler om å ivareta
kjønnsperspektivet og å sikre alle akseptable arbeidsforhold internt
i egen organisasjon.
En samlet komité
skriver at vi er klar over at arbeidet med likestilling i Forsvaret
er intensivert de siste årene, og at et slikt utviklingsarbeid tar
tid. Likevel avdekker forskning at Forsvaret har utfordringer knyttet
til implementering av kjønnsperspektiv og arbeidet med kvinner,
fred og sikkerhet. Forsvarsministeren skriver selv i svarbrev til
Stortinget:
«Manglande utarbeiding av ein heilskapeleg gjennomføringsplan
har vore ei av desse utfordringane.»
Og videre:
«Delar av forsking rettar eit særleg
kritisk søkelys på Forsvarets løysing av oppdrag gitt av regjeringa
og forpliktingar overfor FN og NATO.»
Så dette handler
ikke bare om enkeltpersonene som utsettes for mobbing og trakassering,
det er i siste instans viktig for et fungerende forsvar og landets
forsvarsevne. Det er bakgrunnen for at komiteen må ta et større ansvar
for dette. Der komiteen deler seg, er i spørsmålet om dette er noe
vi kan fortsette å overlate til Forsvaret alene, eller om det skal
være et politisk ansvar å utarbeide en slik helhetlig plan. Medlemmene
fra Arbeiderpartiet, SV og de som står bak forslaget, Senterpartiet,
mener altså det siste, og med det tar jeg opp forslaget.
Presidenten: Representanten
Marianne Marthinsen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:17:46 ]
: Det er stor enighet om at arbeidet med likestilling er
viktig, og i Forsvaret er arbeidet med likestilling intensivert
de siste årene. Forskning, studier og undersøkelser har bidratt
til en klarere forståelse av de store utfordringene som finnes,
og aktuelle tiltak. Men slikt utviklingsarbeid tar tid. Vi har definitivt
fortsatt en vei å gå, og det er viktig å holde trykket oppe.
Derfor er det
skuffende at regjeringspartiene ikke vil støtte forslaget om å utarbeide
en helhetlig plan for Forsvaret for å nå målsettingene som er nedfelt
i FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet, i lov om likestilling
og forbud mot diskriminering samt arbeidsmiljøloven. Det er bra
at Norge har hatt en politisk ambisjon om å være internasjonalt
ledende i implementeringen av kvinner, fred og sikkerhet-agendaen,
helt siden den første nasjonale interdepartementale handlingsplanen
kom i 2005, som senere ble fulgt opp med tre nye slike planer. Disse legger
vekt på behovet for kjønnsperspektivet i alle deler av Forsvarets
virksomhet, både internt og eksternt. Men vi er ikke gode nok. Som
saksordføreren var inne på, viste jo den siste undersøkelsen om
mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret at hele 22 pst. av
de spurte har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering.
Det kan være seksuell oppmerksomhet, seksuelt press og seksuelle
overgrep. Det er 46 pst. av kvinnene som svarer ja på dette. Det
er veldig alvorlig, og bidrar, som også saksordføreren pekte på,
faktisk til å svekke forsvarsevnen vår.
Senterpartiet
vet at NATO jobber med å utvikle en formell politikk for hvordan
man kan forebygge og agere mot kjønnsbasert og seksualisert vold
i krig og konflikt. NATO er bekymret over bruken av seksualisert
vold mot kvinner i konflikt, men også i økende grad mot menn. En
viktig del av dette arbeidet handler om bevisstgjøring i alliansen
og forsvaret i de ulike NATO-landene. Men som Arbeiderpartiet og
SV, mener også Senterpartiet at det likevel er veldig viktig at
det norske forsvaret får på plass en fullverdig plan, og at vi politisk
tar grep for å få det realisert.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [18:20:26 ] : Representantforslaget
retter oppmerksomheten mot noen svært viktige tema. I mitt svar
til komiteen skriver jeg at jeg ikke ser behov for at regjeringen
utvikler en helhetlig handlingsplan på områdene, men at dette er
noe Forsvaret må gjøre selv. Viktige tiltak er allerede iverksatt, men
en mer systematisk oppfølging er nødvendig. Jeg er enig med representantene
bak forslaget i at arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet, MOST,
samt likestilling og mangfold krever systematisk og helhetlig oppfølging over
lang tid.
De siste årene
har arbeidet blitt intensivert. Likestilling og mangfold og nulltoleranse
mot trakassering er viktige verdier som skal ivaretas i hele forsvarssektoren. Forsvarssektoren
skal være et sted hvor vi tar vare på hverandre og møter hverandre
med åpenhet, vidsyn, respekt, ansvar og mot. En kultur for mangfold
og likestilling gjør Forsvaret enda bedre i stand til å løse sine
oppgaver.
Arbeidet med
mangfold og likestilling, MOST og kvinner, fred og sikkerhet er
en del av et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Her er det viktig
at vi jobber systematisk og helhetlig med holdninger, kultur og
praksis. Dette er et ledelsesansvar helt fra sjefen på rommet og videre
oppover. Alle må se, alle må varsle.
Vi ser også resultatene
av det arbeidet Forsvaret legger ned. De kommer gradvis, over tid.
Og så må jeg få lov til å legge til: Vi skal være utålmodige, og
vi skal jobbe målrettet for å få gode resultater på dette området.
Vi har igangsatt et arbeid med å utvikle en ny undersøkelse for
å kartlegge mobbing og seksuell trakassering i hele forsvarssektoren.
Dette er et eksempel på en aktivitet som demonstrerer en oppriktig
ambisjon om å etablere et best mulig arbeidsmiljø for alle. Etter
planen vil undersøkelsen bli gjennomført første gang høsten 2022.
Sammen med de
øvrige tiltakene vi gjennomfører i sektoren og internt i Forsvaret,
mener jeg at vi vil kunne bidra til en fortsatt positiv utvikling
av kulturen i Forsvaret. Departementet vil fortsette å følge opp
dette arbeidet. For å sikre en god gjennomføring er det viktig at
dette foregår som en del av den ordinære styringen av Forsvaret.
Derfor må Forsvaret selv få i oppdrag å utvikle de konkrete planene
for det videre arbeidet.
Så til det med
kvinner, fred og sikkerhet og NATO-arbeidet. Det pågår også et stort
arbeid i FN-regi, der Norge leder arbeidet, så vi markerer oss på
mange arenaer i dette arbeidet. Og vi er en sterk stemme. Målt mot veldig
mange andre nasjoner er vi gode. Dette er lærdom det norske forsvaret
har fått med seg helt siden de første internasjonale operasjonene
i Libanon og Kosovo, der det viste seg at det å skjønne en kompleks
konflikt gjør man bedre hvis man har et mangfold av koder og forståelser
med seg. Allerede fra tidlig i Libanon viste kvinnelige offiserer
og soldater at de var til stede og betydde en forskjell i måten
vi kunne agere som fredsbevarende på der nede.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, se onsdag 9. juni