Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 535 S (2020–2021), jf. Dokument 8:258 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:56:51]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Ole André Myhrvold om en styrket nasjonal og internasjonal satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier (Innst. 535 S (2020–2021), jf. Dokument 8:258 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken): Komiteen behandler et representantforslag fra Senterpartiet om antibiotikaresistens, og jeg er stolt over å være saksordfører for denne viktige saken. Jeg takker komiteen for samarbeidet.

Hele komiteen mener at antibiotikaresistens er helsevesenets klimakrise. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at antibiotikaresistente bakterier er blant de mest sannsynlige krisescenarioene som kan ramme Norge. De rød-grønne partiene har fremmet ti forslag. SV og Senterpartiet har fremmet to til, og regjeringspartiene har fremmet et løst forslag i saken. Det ser ut som om det ikke blir flertall for forslagene i innstillingen, og da kan høyrepartiene fortelle hvorfor de ikke vil støtte noen av disse forslagene i innstillingen.

SV mener at antibiotikaresistens bør overskygge alt vi gjør i helsepolitikken. Hvert år dør 700 000 personer som følge av antibiotikaresistens. Framskrivninger viser at på verdensbasis vil ti millioner mennesker årlig dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050.

Antibiotika er grunnplanken for hele helsevesenet. Uten antibiotika som virker, ville mye av helsevesenet forsvinne. Det er avgjørende for nesten alle operasjoner, fra kreftbehandling til keisersnitt. Det viktigste Norge kan gjøre, er å bruke mindre antibiotika og spesielt mindre bredspektret antibiotika. Helsetjenesten i Norge har delt ut betydelig mer antibiotika enn Sverige og opp mot 30 pst. mer enn Nederland. Vi har mye å gjøre!

Antibiotika er nesten som å teppebombe kroppen. Det dreper de slemme bakteriene, men også de snille bakteriene. Bakteriofager tar bare de slemme bakteriene. Ny forskning viser at bakterier som blir immune mot antibiotika, er mer åpne for bakteriofager. Et angrep på to fronter kan bli redningen vi trenger. Det er trist at det bare er SV som mener og skriver om at vi bør prioritere forskning på bakteriofager.

Denne saken bør være viktig for alle, men for meg er den personlig. Jeg lever fordi antibiotika virket da jeg var syk. Jeg håper at helsekomiteen etter valget vil gjøre mer for å bekjempe antibiotikaresistens enn komiteen vi har nå.

SV fremmer alle forslagene vi er inne i, og vi støtter regjeringspartienes løse forslag i saken. Jeg ber de andre partiene også støtte disse forslagene.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingvild Kjerkol (A) []: Antibiotikaresistens kan bli en større helsekrise enn korona, for mot resistente bakterier finnes det ingen vaksine og heller ikke immunitet. Skulle antibiotikumet slutte å virke, vil helt vanlige infeksjoner bli langt vanskeligere å behandle.

Resistente bakterier er på frammarsj. Det ble beregnet at antall dødsfall kan øke helt opp til ti millioner i året innen 2050, ifølge den store globale rapporten «The Review on Antimicrobial Resistance» fra 2014, hvor verdens ledende økonomer så på denne trusselen i et globalt perspektiv. De av oss som satt i helse- og omsorgskomiteen i forrige periode, da vi kunne reise, hadde gleden av å møte initiativtakeren til rapporten, som fortsatt bare går under navnet «The Review», Lord Jim O’Neill, i London i 2016. Jeg tror også presidenten var med. Hans klare anbefaling var en forpliktende avtale, en konvensjon, lik den verden har fått til på klima. Det er det som må til.

Antibiotikaresistens er et globalt problem som må løses med globale muskler, for konsekvensene vil ramme oss alle. Antibiotika gjør at vi i dag ikke trenger å frykte for våre barns liv hvis noen i barnehagen får lungebetennelse. Vi kan legge oss på et operasjonsbord for keisersnitt, kneoperasjoner eller hjertekirurgi uten å regne med at det vil føre til en livsfarlig infeksjon. Enkelte kreftbehandlinger vil heller ikke kunne tilbys uten tilgang på antibiotika.

Når et av våre viktigste medikamenter er i fare, må vi reagere. Det er et skrikende behov for nye typer antibiotika, ettersom de vi har, er på vei til å kunne tape kampen mot resistens. Men det har altså ikke kommet nye antibiotika av betydning på markedet på 30 år, og en av hovedårsakene er at ingen tjener penger på å utvikle dem. Regjeringen burde ta grep for at Norge gjennom partnerskap med andre land, private og offentlige aktører tar internasjonalt lederskap, i tillegg til alt vi selvsagt også må gjøre i vår egen helsetjeneste, og det vi må passe på i vår egen landbruks- og matproduksjon.

Jeg vil signalisere at vi vil støtte løst forslag nr. 14, fra Senterpartiet, om tiltak for å få tilgang på barneformuleringer av penicillin, som er en alvorlig mangel. Så vil jeg også signalisere subsidiær støtte til løst forslag nr. 13, fra regjeringspartiene, hvis vårt eget forslag nr. 1 faller.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er mer bekymret for antibiotikaresistens enn for koronaepidemien når det gjelder faren det utgjør for den globale helsen. Vi har vært veldig flinke det siste året til å bekjempe korona globalt. Jeg tror også antibiotikaresistens bekjempes globalt, og det fremstår også som om det er enighet om det i salen.

Norge har hatt en god utvikling, og denne gode utviklingen har akselerert det siste året gjennom gode smitteverntiltak. Forbruket av antibiotika i Norge går nedover, og vi er i en særstilling fordi vi fortsatt har smalspektret antibiotika, som gjør nytte mot noen av infeksjonene som vi blir utsatt for. Men dette er skjørt. Det er spesielt skjørt når vi nå vet at verden kanskje åpner opp litt, og reisevirksomheten vil ta seg opp. Vi er kjent med at turisme er en av driverne for at bakterier kommer over landegrensene.

Det er fremmet en rekke forslag i denne saken. Vi støtter strengt tatt ingen av dem, men jeg fremmer et alternativt forslag, forslag nr. 13, som Arbeiderpartiet nå signaliserer subsidiær støtte til, som går på dette med å få arbeidet med antibiotikaresistens inn i en traktat for helseberedskap i regi av WHO.

Hele problemet med antibiotika er at veldig få utvikler det, og hvis en utvikler det, risikerer en at det ikke virker når det når markedet. Risikoen er for stor. Derfor mener jeg at vi må se på alternative måter å prissette antibiotika på. En må legge inn risikoavlastning, og i tillegg må en ta med beredskapstanken. Det blir litt sånn som forsvarstankegodset. Dette er forsvar mot mikrober, og i forsvaret mot mikrober må vi også være villige til å bruke penger på ting som ikke skal brukes. Jeg er veldig glad for at vi er enige om det, at her skal det jobbes internasjonalt.

Når det gjelder de andre tiltakene, er mye av det bra, og mye er i gang. Forslaget fra Senterpartiet, som kom nå som et løst forslag, er et godt forslag sånn sett, men dette er noe av det vi ønsker løst gjennom det samarbeidet som allerede er etablert, bl.a. med danske myndigheter.

Jeg vil takke – vi er vel kommet så langt i sesjonen at vi kan takke hverandre litt – helsekomiteen for et felles engasjement mot antibiotikaresistens, en felles forståelse for problemet, og at vi sammen har klart å trykke på i denne saken. At vi har en helsetjeneste som tar dette på alvor, ser vi også i forskrivingspraksisen. Det brukes mindre antibiotika enn før – det samme innen landbruk, det samme innen akvakultur. Forbruket av antibiotika synker. Da gjelder det bare at en får fullt trykk på vaksinasjonsprogrammer og er optimistisk med tanke på bakteriofagproduksjon. Da tror jeg faktisk at vi kan komme styrket ut av denne saken, men da må det også handling til globalt.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Antimikrobiell resistens er ein global trussel mot helse og velferd hos både dyr og menneske. Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap sin analyse av krisescenario frå 2019 viser at ved sidan av pandemi og legemiddelmangel er sjukdomsutbrot med antibiotikaresistente bakteriar blant dei mest sannsynlege krisescenarioa som kan ramma Noreg. I mars i år la Folkehelseinstituttet fram ein ny rapport om antibiotikaresistens, og det er tilrådinga i denne rapporten dette representantforslaget frå Senterpartiet byggjer på. Stemmer ein ned forslag her, stemmer ein altså mot tilrådingane frå Folkehelseinstituttet.

Antibiotika er ein felles ressurs som må bevarast, forvaltast og utviklast i fellesskap. Det må skje gjennom eit internasjonalt samarbeid der ein tenkjer globalt, men handlar lokalt. Noreg bør ta ei leiarrolle internasjonalt og vera ein pådrivar for at det vert inngått internasjonale forpliktingar, som ein global ressursbevaringsavtale, ein global antibiotikakonvensjon om antibiotika. Dette fremja Senterpartiet forslag om i 2016, men forslaget fall. No fremjar vi det på nytt. Det har ikkje fått fleirtal i innstillinga. Høgre fremjar eit litt meir moderat forslag no, som vi kjem til å støtta subsidiært for at noko iallfall skal få fleirtal.

I dette arbeidet er det òg viktig å ta tak i den utfordringa som gjeld i dag, med at fleire menneske dør av mangel på antibiotika enn på grunn av antibiotikaresistente bakteriar. Det må leggjast til grunn for det internasjonale arbeidet at Noreg skal bidra til at land som i dag har eit klart underforbruk av antibiotika, får tilgang til både det og livsviktige medisinar. Det same gjeld vaksiner, som kan redusera behovet for antibiotika.

Det nasjonale arbeidet med antibiotika må òg vidareførast og forsterkast. Det må sikrast finansiering og auka forsking. Vi føreslår, som vi har gjort tidlegare, at det vert innført ein eigen legemiddelklasse for antibiotika. Vi føreslår betre informasjon, og vi føreslår at skuleelevar må få betre opplæring i antibiotikabruken sine gode, men òg farlege sider. Vi føreslår på nytt betre overvaking av legar sin reseptbruk med diagnosekode på kvit resept. Vi føreslår òg at antibiotika ikkje skal skrivast ut utan konsultasjon av kommersielle eingongslegar.

Vi har fremja eit laust forslag om antibiotikabruk hos barn, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nye legemiddelpolitiske tiltak som kan sikre norsk tilgang til barneformuleringer av penicillin, for å unngå at barn blir forskrevet bredspektret antibiotika når det ikke behøves.»

Med det tar eg opp forslaget.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Den reduserte bruken av antibiotika viser at vi har god kontroll på forbruket av antibiotika i Norge. Norge er i en svært god posisjon sammenlignet med andre land når det gjelder spredning av resistente bakterier. Vi har klart å holde andelen resistente gule stafylokokker svært lav både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Vi har lykkes med å unngå at MRSA har etablert seg hos norske svin, slik det f.eks. har skjedd i noen av våre naboland. Fra 2022 vil vi også få et nytt regelverk om legemidler til dyr for bl.a. å begrense bruken av antibiotika enda mer.

Regjeringen har vedtatt den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens. Målene i handlingsplanene er vedtatt å gjelde ut 2021. I tillegg har regjeringen vedtatt å revidere strategien i et tverrsektorielt samarbeid for å belyse problematikken når det gjelder både helsesektoren, dyrehelse, matproduksjon og det globale perspektivet. Vi har handlingsplaner som brukes aktivt i helse- og omsorgstjenesten. Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten konkretiserer 20 tiltak rettet mot ulike deler av tjenesten og den generelle befolkningen. Helsedirektoratet utarbeider veileder for antibiotikabruk i helsetjenesten, inkludert kommunale øyeblikkelig-hjelp-enheter. I tillegg har regjeringen styrket satsingen på forskning, legemiddelberedskap og kommunikasjon til befolkningen om antibiotikabruk. For å ivareta tilgangen til eldre antibiotika har vi gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie for å se på mulighetene til/for å produsere smalspektret antibiotika i Norge innen utgangen av 2021.

Vi gir også midler til flere program i Forskningsrådet som kan finansiere forskning knyttet til antibiotikaresistens. Regjeringen styrker helseberedskapen gjennom utvikling av nye diagnostiske hjelpemidler, nye antibiotika og alternative behandlingsstrategier – i tillegg til å bedre forsyningssikkerheten for kritiske legemidler.

Regjeringens systematiske arbeid mot antibiotikaresistens har gitt gode resultater i helsesektoren, i landbruket og i oppdrettsnæringen – til sammen et viktig løft for miljøet og for folkehelsen. Jeg er glad for at det er bred politisk tilslutning til den tverrsektorielle satsingen for å nå målene på dette viktige området både nasjonalt og internasjonalt.

Norge har bidratt internasjonalt til å løfte antibiotikaresistens som et globalt tema gjennom at jeg sammen med noen andre kolleger i Verdens helseorganisasjon tok initiativ til å løfte nettopp antibiotikaresistens opp som et eget tema på FNs hovedforsamling i New York. Der måtte statsledere fra hele verden for første gang ta stilling til og diskutere dette som et felles, globalt problem. Det har resultert i at de store FN-organisasjonene som er aktuelle på dette området – Verdens helseorganisasjon, Verdens dyrehelseorganisasjon og FNs miljøprogram – har en felles, koordinert strategi for å jobbe mot antibiotikaresistens globalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det har vært et stort engasjement i Stortinget og blant samtlige partier i helse- og omsorgskomiteens, både i denne perioden og i den forrige, for å ta sterkere internasjonale initiativ og søke å få til avtaler på samme nivå som det verden har gjort for bl.a. klimatrusselen. I dag har vi også et forslag fra regjeringspartiene som viser den samme type utålmodighet, og statsråden redegjorde også for egne initiativ.

Mener statsråden at han på sin vakt har kommet langt nok? Er han fornøyd med det internasjonale samarbeidet? Ser han behovet for å komme lenger – og hvorfor har man ikke kommet lenger?

Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg er iallfall veldig fornøyd med både min og regjeringens innsats på dette området, for dette var et område som hadde veldig liten oppmerksomhet da jeg overtok som helseminister, og dette har vært et av mine viktigste prioriterte områder internasjonalt i arbeidet som helseminister de siste åtte årene. Som jeg sa, har jeg gjennom et nært samarbeid med andre kollegaer i Verdens helseorganisasjon bidratt til nettopp å løfte antibiotikaresistens som et globalt tema, ikke bare for helseministre, men også for statsledere. Det har resultert i et konkret arbeid, et felles koordinert arbeid mellom ulike FN-organisasjoner som jobber mot antibiotikaresistens. Norge har også i den perioden utviklet vår første tverrsektorielle strategi. Vi har flere handlingsplaner, både mot antibiotikaresistens i helsetjenesten og for å redusere smitte.

Men hvis representanten spør om jeg mener at vi har kommet langt nok internasjonalt, er dessverre og helt åpenbart svaret på det nei. Derfor er det så viktig at denne regjeringen får fortsette vårt sterke engasjement på dette området.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg hører at statsråden er veldig fornøyd med egen innsats fordi dette problemet ikke var tilstrekkelig adressert for nærmere ti år siden. Det synes jeg er litt underlig. Men jeg har lyst til å fokusere på det som faktisk også skjer av konkrete nyvinninger. Vi har også i Norge miljøer som forsker mer på utvikling av nye antibiotika mot resistente bakterier. Vi har forskningsgrupper i Norge som jobber med bedre behandling av sepsis, som har funnet lovende, god effekt hos mus ved bruk av virus til å drepe bakterier. Her foregår det mye forskning, og det som er felles for flere av disse forskergruppene, er at de er utålmodige og ønsker en tydeligere satsing på dette forskningsfeltet i Norge. Så hvorfor har ikke regjeringen prioritert en sterkere innsats for infeksjonssykdommer, som tross alt rammer veldig mange, og som til enhver tid utgjør et stort antall av våre sykehussenger?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke fornøyd med egen innsats fordi det sto dårlig til før jeg overtok. Jeg er fornøyd med egen innsats for det jeg har gjort i årene etterpå, for det har vært avgjørende, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det er jeg stolt over, og det kommer jeg også til å være stolt over i lang tid framover, for den innsatsen Norge har gjort på dette området, har hatt veldig stor betydning – både det at vi har løftet dette temaet internasjonalt, og også at vi har vist resultater nasjonalt som også inspirerer veldig mange andre land. Det har stor betydning – ikke minst det vi har fått til i fiskerinæringen, som er en inspirasjon for land der landbruket utgjør en større del av næringsvirksomheten.

Så er jeg godt kjent med de forskningsprosjektene som representanten her tar opp. Både jeg og statsministeren er engasjert i de forskningsprosjektene, og vi kommer til å jobbe videre med å sørge for at det er en forskning som får muligheten til å gå enda videre i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg høyrer at statsråden er veldig stolt over alt han har gjort på dette feltet. Men på eitt område har han fått kritikk, og det er frå Barnelegeforeningen og Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, som etterlyser auka vilje frå helsemyndigheitene til å prioritera tilgjengelegheit av antibiotika for barn. Situasjonen er no at barn vert tvinga til å bruka breiare typar antibiotika enn nødvendig, fordi barneformuleringane ikkje er tilgjengelege på den norske marknaden. Dei etterlyser politisk vilje til å gå inn og sjå kva Noreg kan gjera for å gå føre med både forsking, teknologi og produksjon, og i eit nordisk samarbeid for å sikra antibiotikaløysingar som vert skreddarsydde til barn.

No høyrde eg frå talarstolen at dette forslaget vert avvist av regjeringspartia, som eg meiner er uheldig. Men kva vil statsråden no gjera, for dette er ei veldig viktig sak som allereie skapar store problem ute i tenestene.

Statsråd Bent Høie []: Ja, tilgangen på smalspektret antibiotika generelt, men også for barn, er et stort problem. Det er årsaken til at vi har tatt konkrete initiativ på det området når det gjelder produksjon i Norge, som jeg også sa i mitt innlegg. Det var et av de første temaene der vi ga Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle muligheten for samarbeid med private for produksjon av legemidler i Norge. Det var nettopp produksjon av smalspektret antibiotika som ble prioritert som det første temaet. Der har man nå har gjort en mulighetsstudie og er i gang med den neste fasen i det arbeidet.

Norge har etablert et samarbeid med Danmark om innkjøp av legemidler, og dette er det mest konkrete eksemplet i Europa på at to land går sammen for å kjøpe legemidler. I den sammenheng er smalspektret antibiotika prioritert som et område der vi inngår kontrakter sammen for å sikre tilgang på smalspektret antibiotika som det ellers er vanskelig å få tilgang på.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg hørte ikke svaret fra helseministeren på Toppes spørsmål. Det handlet om barn og penicillin til barn. Det er svært viktig, for vi vet at antibiotikaresistens kommer. Det er en krise vi vet kommer. Da er det svært viktig at barn kan få penicillin som ikke øker antibiotikaresistens så mye.

Jeg har et annet spørsmål også. Vi vet at det norske markedet er lite. Det er også problemer i Danmark, Sverige, Island og Finland. Ifølge EU-reglene må det være norsk tekst på medisinene vi kjøper. Er det mulig å prøve å samarbeide med EU for å ha et nordisk marked? Vi har det f.eks. for ovner. Det står alltid på finsk eller svensk eller dansk. Da blir Norden et større marked, og det kan være lettere å få barnemedisiner.

Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg forstår av spørsmålet at representanten ikke hørte mitt svar på Toppes spørsmål, for jeg var inne på at Norge og Danmark er av de få landene i Europa som har etablert den type samarbeid, der vi kjøper legemidler sammen. Men vi skulle gjerne hatt med oss de andre nordiske landene på å gå enda lenger her. Vi har også et samarbeid med de andre nordiske landene om mange av prosessene, men når det gjelder konkrete innkjøpsavtaler, er det Danmark det har vært mulig å få til det med. Det er fordi Norge og Danmark har relativt like innkjøpsordninger. Vi har vårt Sykehusinnkjøp, de har en tilsvarende organisasjon i Danmark. I Sverige blir dette kjøpt inn av hvert enkelt fylke, eller län, og det gjør det mye mer komplisert. Vi har også et godt samarbeid med Island, som i flere sammenhenger benytter seg av våre innkjøpsordninger. Så dette er noe vi gjør, og da har vi prioritert nettopp det som representantene Wilkinson og Toppe spurte om, smalspektret antibiotika, som også er relevant når det gjelder barn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Da kan jeg svare helseministeren her, for vi spurte om medisiner til barn, og det svarte ikke helseministeren på.

Det er veldig bra at det er flertall for et internasjonalt samarbeid, men det er veldig trist at høyrepartiene ikke vil støtte konkrete forslag om hva vi kan gjøre i Norge. Norge er bedre enn mange andre land, men ikke bra nok. Som jeg sa, har f.eks. Sverige og Nederland brukt mye mindre antibiotika enn Norge.

Jeg vil også takke komiteen for alt samarbeid gjennom årene.

Temaet antibiotikaresistens er personlig, som jeg sa. Jeg fikk to bredspektrede antibiotika. Ett av dem virket ikke, så jeg er veldig heldig at det andre virket. Det var også et annet stort problem, og det er diagnosesystemet. Jeg fikk god hjelp – men veldig sent. Hvis jeg hadde fått diagnosen tidlig nok, ville jeg aldri ha fått afasi og slag. Og det er mange som dør på grunn av det. Vi trenger bedre diagnosesystemer, som SV har foreslått. Jeg kan ikke foreslå det nå fordi vi har foreslått det tidligere i år.

Vi har også et annet viktig innspill til regjeringen, og det er om kald sepsis. Det er mange som får det, som meg, og da er det er vanskelig å finne ut at en person har sepsis, for vanligvis ser man etter feber. Det er veldig mange som dør av sepsis i Norge, og jeg håper at regjeringen ser på dette problemet.

Etter sykdommen har jeg lært at rehabilitering i Norge ikke er bra. Rapporten har slaktet rehabilitering i Norge, og jeg håper at Stortinget etter valget vil jobbe for bedre rehabilitering. SV har kommet med flere forslag om det. Det fikk vi ikke flertall for. Men jeg håper inderlig at de som får en skade, kan få tilbake et godt liv, og da trenger vi god hjelp.

Tusen takk for alt samarbeid i helsekomiteen. Det har vært morsomt, og litt irriterende, for det er litt vanskelig for SV å få flertall for alle disse sakene, men etter valget håper jeg at vi får en rød-grønn regjering, ikke en sentrumsregjering.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Jeg vil begynne med å slutte meg til representanten Wilkinson når han gir uttrykk for ønsket om at et stortingsflertall hadde støttet opp om flere av disse viktige forslagene i innstillingen. Det å forplikte seg til å gå inn i et arbeid med en global konvensjon eller tilsvarende er det verden trenger for å kunne ta antibiotikaresistensutfordringen på alvor, og Norge er i en posisjon der vi kan vi ta lederskap, som det også er snakket mye om i innstillingen.

Jeg er også blant dem som snakker om antibiotikaresistens til det kjedsommelige, kanskje først og fremst om hvordan vi bruker antibiotika i dyrehold – i Norge, men spesielt i resten av verden – og det ansvaret vi har for faktisk å være mer bevisst på hva det innebærer. I vår dyreproduksjon har vi den laveste antibiotikabruken i Europa. Samtidig hører vi ofte om tilfeller der man oppdager salmonella i importert kjøtt, osv. I tillegg har man risikoen ved at man gjennom økt import av matvarer risikerer å få med seg resistente bakterier på kjøpet. Jeg tror det er en risiko som sett i sammenheng med det som går på humanhelse i denne innstillingen, er noe vi må ta på langt større alvor.

Det snakkes også om at man ønsker å ha større bevissthet og utfordre Helfo på å ha et system der man fanger opp personer i Norge som får helsetjenester, kanskje spesielt tannhelsetjenester, i utlandet. Det er sånne ting som det kan være vanskelig å nå ut med god informasjon om, så det er viktig å finne de rette kanalene.

Spesifikt på dyrehelse er jeg glad for at Senterpartiet på sitt landsmøte vedtok at vi ønsker å få til et enda sterkere samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, Mattilsynet og lokale helsetjenester. Vi trenger det for å snakke om nettopp dette med én helse, som vi også er veldig opptatt av.

Så har jeg et siste spørsmål til regjeringspartiene og helseministeren når det gjelder arbeidet med å kunne forby bruk av antibiotika i spesielt kalkunproduksjon, men også husdyrproduksjon. Vi vet at det fortsatt er tillatt i Norge, selv om man har avviklet det i stor grad. Vi har preparater som monensin o.l., som utgjør en stor risiko i det lange løp for å utvikle resistens i den norske befolkningen, så jeg håper det er noe man kan ta tak i.

Kjersti Toppe (Sp) []: Barn treng antibiotika som dei klarer å svelgja. Viktige antibiotika som vert anbefalte til norske barn, er i dag anten ikkje tilgjengelege eller dei smaker så vondt at det er heilt umogleg å få barnet til å ta dei. Dette betyr at legar gjerne vert tvinga til å skriva ut meir breispektra antibiotika som anten finst i ei barneformulering eller smakar godt.

Så veit vi at små ungar er ekstra utsette for forstyrringar ved antibiotikabruk. Difor burde rett antibiotikabruk hos barn vera ei høgt prioritert oppgåve for myndigheitene å bidra til. Det vert vist til her at ein no har greidd ut statleg produksjon av smale antibiotikamiddel, utan at ein understrekar at ein ser på korleis dette skal kunna verta tilpassa barn. Der burde statsråden sagt at sjølvsagt skal ein i den utgreiinga som no skjer, òg sjå på korleis ein kan sikra barneformuleringar av vanleg penicillin og produksjon av det i Noreg. Problemet er at i dag løner det seg ikkje med produksjon av dette. Noreg er ein liten marknad, og små barn, som er dei mest sårbare, er ikkje lukrative nok i dette systemet.

Så får eg både av representanten Sveinung Stensland og av statsråden ei oppfatning av at dette er teke vare på – dette arbeidet er allereie i gang, og ein viser til samarbeidet med danskane. Men da må ein ta seg ein prat med fagmiljøet. Ein må snakka med barnelegane som kjenner dette på kroppen kvar dag, og som tvert om kritiserer myndigheitene for ikkje å gjera nok på dette feltet. Det stod bl.a. ein kronikk i Dagens Medisin så seint som den 18. mai i år med overskrifta «De yngste trenger barnevennlig antibiotika».

Eg er veldig skuffa over at dette forslaget ikkje får fleirtal med regjeringspartia i dag, som seier at dei er opptatt av å styrkja antibiotikaarbeidet i Noreg. Eg synest statsråden sitt svar ikkje var truverdig. Eg håper at ein kan ta seg ein samtale etter denne debatten og sjå kva regjeringa og myndigheitene kan gjera, og ta ein prat med fagmiljøet, for dette er faktisk eit stort problem, som no vert bagatellisert av regjeringsfleirtalet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiets forslag gjelder en styrket nasjonal og internasjonal satsing mot spredning av antibiotikaresistente bakterier. Vi er så heldige at vi har et godt helsevesen i Norge, og vi har også et særlig godt veterinærvesen. Det gjør at vi har en særlig mulighet til å kunne være et forbilde.

Statsråden nevnte landbruk. Han mente sikkert jordbruk, for det er i jordbruket en produserer mat. I internasjonalt jordbruk er bruk av antiobiotika utbredt, ikke bare for å kurere sykdom etter diagnoser, men også til såkalt profylaktisk bruk, altså forebyggende bruk, der en gir antibiotika i maten til dyra.

Vi har en klar lovgivning i Norge som sier at det ikke er lov å bruke antibiotika i maten til dyra. Likevel er det et faktum at vi har to patentgodkjente antibiotika. Navnene er narasin og monensin, og de kan brukes i henholdsvis kylling- og kalkunproduksjon. Narasin er nå tatt ut av bruk – ikke fordi det er ulovlig, men fordi næringen og forbrukerne har sagt at en ikke ønsker det sånn. Monensin for kalkun blir nå faset ut, og vi håper inderlig at det kan skje i løpet av inneværende år.

Situasjonen vi nå er i, er den at dersom regjeringa hadde vært konsistent og tatt dette på alvor, hadde en sagt at det som er patentgodkjent som antibiotika, ikke kan brukes profylaktisk i norsk jordbruk, men det har det ikke vært vilje til hittil. Årsaken er antakelig at det er EØS-regler som overstyrer den norske viljen.

Jeg håper at en ny regjering vil følge norsk lov og forby disse to antibiotikaene, slik at det ikke blir noen konkurransefordel for dem som ønsker å jukse.

Til slutt vil jeg si at det med antibiotikabruk også bør framgå av merket på matvarene, slik at det står på merket til de importvarene som er produsert ved hjelp av profylaktisk bruk av antibiotika. Da kan folk ta stilling til om de vil ha det produktet, som i mange tilfeller er billigere enn det som er bedre, der en ikke har brukt antibiotika på den måten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel