Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 556 S (2020–2021), jf. Meld. St. 24 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:10:50]

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2021 (Innst. 556 S (2020–2021), jf. Meld. St. 24 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken): Gratulerer! I år er det 25 år siden det første innskuddet i oljefondet og 20 år siden handlingsregelen kom til verden. Ansvarlighet i gode tider har gitt oss muskler når det trengs, og takket være disse to 20-åringene kommer AS Norge gjeldfri gjennom krisen.

Det var en tydelig finansminister Skauge fra Høyre som i sin tid ga marsjordre for oppstarten. Det sorte gullet, hentet opp av våre hverdagshelter i kjeledress, skulle foreviges til fellesskapets beste. Over 11 000 milliarder senere – og med en dobling siden 2013 – kan vi trygt slå fast at det har vært en suksess. Finansmarkedene svinger, men trenden er klar, og med avkastning over referanseindeksen er det også på sin plass å takke de dyktige folkene som forvalter verdiene i oljefondet, men selvfølgelig også i Statens pensjonsfond Norge – så tusen takk.

Formålet med oljefondet er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig. Avkastning og ansvarlighet henger tett sammen. Ansvarlighet og et etisk rammeverk handler i bunn og grunn om grunnleggende anstendighet, om at vi som verdens største statlige investeringsfond opptrer ryddig og respekterer menneskerettigheter, men det er også helt avgjørende for tilliten til fondet både i den norske befolkningen og de miljøene vi opererer og investerer i, og det er viktig for å redusere eksponering mot finansiell risiko. Mange vil nok være enig i at ansvarlighet er den beste måten for å sikre solid avkastning over tid.

Etikkutvalget sa det godt: Å forvalte fondet med sikte på varig verdiskaping for nålevende og framtidige generasjoner er i seg selv en etisk forpliktelse. Samtidig er enkelte produkter og noen typer adferd av en slik karakter at vi av etiske grunner ikke skal være investert i slike virksomheter, og det er også en etisk forpliktelse.

Disse to etiske forpliktelsene hviler tungt på våre skuldre, og det tar vi på største alvor. Det var derfor vi i sin tid – med Høyre-, Kristelig Folkeparti- og Venstre-regjeringen – innførte Etikkrådet og opprettet de etiske retningslinjene for fondet, og det er derfor vi med årets melding tar nok et skritt i ansvarlig retning.

I årets melding slutter vi oss til uttrekkskriteriet for cannabis, og vi understreker behovet for å få på plass et uttrekkskriterium for autonome våpen. Vi jobber med hvordan klimarisiko påvirker fondets totalrisiko, og hvilke lønnsomme investeringsmuligheter det gir. Det skjer samtidig som oljefondet nå utvider aktsomhetsvurderingene i forkant av investeringene, slik at vi både får mer lønnsomme og mer ansvarlige investeringer.

I fjorårets behandling foreslo vi å utvide korrupsjonskriteriet til også å omfatte annen grov økonomisk kriminalitet, som regjeringen nå leverer på, og i behandlingen slår vi tydelig fast at retningslinjene skal forstås slik at også hvitvasking, skatteunndragelser og tilrettelegging er omfattende.

Vi gjør en rekke grep som styrker ansvarligheten. For øvrig viser jeg til merknadene og de presiseringene vi gjør for enkelte av kriteriene. Ingenting mer nevnt, ingenting glemt.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid, og jeg tenker at det er en veldig stor styrke at vi finner sammen om en langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier. Og så er jeg veldig sikker på at 25-åringen vår setter pris på noen ansvarlige råd og retningslinjer på veien videre i livet, slik vi forsøker å gi i vår innstilling, slik at den kan tjene Norge godt i fortsettelsen og i takt med alderen bli både mer lønnsom og mer ansvarlig.

Svein Roald Hansen (A) []: Saksordføreren har redegjort godt for innstillingen, hvor det er bred enighet om skjerping av de etiske retningslinjene, glede over et usedvanlig solid resultat i fjor og enighet om en justering av investeringsstrategien. Det er fortsatt enighet om målet for pensjonsfondet, høyest mulig avkastning innenfor en akseptabel risiko. De etiske retningslinjene skjerpes etter et grundig forarbeid via Etikkutvalget, bred høring og nå: konkret oppfølging. Dette er en tydeligere politisk styring av fondet, slik Arbeiderpartiet har tatt til orde for, og som finansministeren i høringene med komiteen bekreftet at det er.

Jeg skal konsentrere meg om noen utfordringer som fortsatt er i prosess. Først til klimautfordringene: Komiteen gir støtte til det arbeidet som er igangsatt av departementet, og som skal munne ut i konkrete tiltak i neste års melding. Det er en prosess som er nyttig, og som gir oss et solid grunnlag for å vurdere konkrete tiltak.

Noen, både i og utenfor denne sal, ønsker å gå fortere fram og ønsker allerede nå å vedta at investeringsporteføljen og referanseindeksen skal være i tråd med målene i Parisavtalen. Jeg er usikker på hva dette ville innebære operativt for fondets investeringer. Det er kanskje mulig å oppnå en karbonnøytral portefølje ved å gå ut av investeringer med høyt karbonavtrykk og inn i dem uten, men vil verdens klimautslipp bli lavere av det? Nå har fondet forventningsdokumenter på klima, hvor det reises krav om rapportering og om hvordan selskapene tilpasser seg framtidens utslippskrav. Det bør gi effekt på selskapenes utslippsavtrykk. Selskaper som ikke forstår framtidens krav, er det risikabelt å ha sparepengene våre i. Det er nok å minne om film- og kameraprodusenten Kodaks skjebne. Jeg ser fram til en god analyse av disse problemstillingene og – forhåpentligvis – gode, operative forslag i neste års melding.

Det andre jeg vil kommentere, gjelder investeringer på okkupert område. Etter råd fra Etikkrådet har fondet også nylig gått ut av to selskaper som opererer i israelske bosettinger på Vestbredden. Begrunnelsen ligger i menneskerettighetskriteriet. Selskapene bidrar til en folkerettsstridig okkupasjon. Nå ligger et forslag i saken som å endre atferdskriteriet for å sikre at SPU trekker seg ut av selskaper som er «knyttet til folkerettsstridig okkupasjon» og andre folkerettsbrudd. Dagens atferdskriterium omfatter altså folkerettsstridig okkupasjon. Utfordringen ligger i begrepet «knyttet til» og avgrensningen mot at fondet skal bli et utenrikspolitisk redskap for å bekjempe okkupasjonen, hvor fristende det enn kan være. Derfor må fondets etiske regelverk rette seg mot selskapenes aktiviteter, ikke mot land eller regimer. Hvis fondet blir oppfattet som et utenrikspolitisk redskap, blir det sårbart for politiske mottiltak. Det tror jeg det er bred enighet om at vi må unngå. Men det kan være god grunn til at Etikkrådet gjennomgår fondets investeringer i slike høyrisikoområder med en forhøyet grad av aktsomhet overfor selskapenes menneskerettighetsbrudd, slik bl.a. Norsk Folkehjelp peker på i høringen til denne meldingen.

Det tredje jeg vil kommentere, er risikobasert forhåndsfiltrering i land med avvikende normer, som komiteen ba om en vurdering av i forrige melding. Både Etikkrådet, Norges Bank og departementet mener det ville være et lite egnet virkemiddel, bl.a. i mangel av egnede indekser, men i høringen opplyste NBIM-sjefen at de legger opp til endring. Mens man til nå har gått inn i nye selskaper etter hvert som de tas inn i indeksen, 500–600 selskaper i året, vil man nå foreta en risikobasert forhåndsfiltrering av de nye selskapene. Jeg regner med at det skjer på grunnlag av fondets etiske regelverk og generell finansiell risiko. Jeg tror det er en klok tilnærming, som sammen med en mer periodevis vurdering av om fondet skal gå inn i nye markeder, gir en bedre risikostyring.

Det er også tilslutning til forslaget om å redusere antall selskaper fondet skal være i. Det betyr lite for spredningen av risiko, men styrker mulighetene for å påvirke selskapenes oppførsel gjennom god eierdialog.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Da har representanten Svein Roald Hansen tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Statens pensjonsfond utland har tjent Norge godt og verdien er nå på 11 000 mrd. kr. Jeg tror det er få som vet hvor mye penger dette egentlig er, og det er nok få som kunne sett for seg denne størrelsen på fondet da det først ble opprettet. Særlig gjennom pandemien, som vi har hatt i over et år, ser vi viktigheten av fondet. At vi har kunnet bruke oljepenger for å holde hjulene i gang, har vært enormt viktig. Mange har blitt permittert, mistet jobben og mange har slitt for å redde bedriften sin. Selv om vi ikke er i mål, har viljen i denne sal til å bruke oljepenger hjulpet enormt.

Fondets forvaltere er dyktige og profesjonelle, og de driver med lave kostnader sammenlignet med andre fond.

Med et fond på over 11 000 milliarder er det ikke overraskende at mange ønsker å benytte seg av det for å fremme sin politikk. Jeg tror de fleste i denne sal har blitt kontaktet av enkeltpersoner eller interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke hva fondet skal eller ikke skal kunne investere i. Mange kan ha målsettinger som en kan være enig i, men det må slås ettertrykkelig fast at fondet ikke skal være et klima- eller utenrikspolitisk virkemiddel. Målsettingen må være høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Fremskrittspartiet er skeptisk til at det stadig foreslås nye produktkriterier for lovlige varer. Vi er bekymret for at dette på sikt skal føre til lavere avkastning og at fondet kan bli oppfattet som et politisk virkemiddel.

Fondet tilhører ikke staten, men alle norske borgere, og det er viktig at både nålevende og framtidige generasjoner får nyte godt av det. Men framtidige generasjoner nyter ikke bare godt av å ha penger på bok; de vil også nyte godt av infrastruktur som gode veier, skikkelige sykehus, en godt utdannet befolkning og et skattesystem som gjør det lettere å starte bedrifter og skape arbeidsplasser. Det er forskjell på drift og investeringer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Fra saksordføreren – som for øvrig har gjort en god jobb med denne innstillingen – var det en noe ufullstendig historiebeskrivelse av utviklingen av de etiske retningslinjene. SV tok til orde for det første gang i 1999. Da ble vi ganske latterliggjort av et samlet politisk miljø og de samlede politiske partiene. Så ble det likevel en utvikling der Stortinget til slutt ga et flertall for å utrede det, som igjen førte til at det ble innført i 2004. Det har vært veldig viktig for utviklingen av oljefondet.

Oljefondet har nettopp på den bakgrunn lenge vært i front i verden med en ansvarlig og langsiktig investeringsstrategi. Men nå ser vi også en utvikling hvor stadig flere internasjonale pensjons- og investeringsfond går lenger enn oljefondet i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker den økonomiske utviklingen på sikt. Vi ser at Labour Party i Storbritannia går inn for å pålegge alle landets pensjonsfond å bli karbonnøytrale innen 2050, staten New Yorks største pensjonsfond har forpliktet seg til klimanøytralitet allerede innen 2040, og New Zealands statseide investeringsfond viser at det er mulig for statseide fond å kombinere ambisiøse klimamål med høy avkastning.

I motsetning til New Zealands investeringsfond har ikke oljefondet konkrete utslippsmål, og det fokuserer primært på klimarisiko, ikke klimaeffekt. Men mange store pensjonsfond og forsikringsselskaper har nå langt mer ambisiøse klimamål enn det oljefondet har, og 33 av dem har gjennom FN-initiativet Net Zero Asset Owner Alliance forpliktet seg til netto nullutslipp av klimagasser fra sine porteføljer innen 2050. Flere av disse medlemmene, som et par forsikringsgiganter, har lignende mengder kapital under sin forvaltning som oljefondet har. Ifølge analysefirmaet Proxy Insight er oljefondet, eller NBIM, blant de investorene som gir minst støtte til miljørelaterte vedtak for sine porteføljeselskaper.

Med denne bakgrunnen er jeg veldig glad for at komiteen stort sett står samlet i å vise til Net Zero Asset Owner Alliance og be regjeringen vurdere om også oljefondet skal få konkrete utslippsmål. Samtidig går ikke flertallet her langt nok i det. Vi vet at sammensetningen av oljefondet i dag, selv om den indeksen vi følger, er justert på geografiske kriterier – der kull og også en del av petroleumssektoren er ekskludert fra investeringsuniverset – likevel ikke er justert for verken de internasjonale klimamålene eller klimarisiko. Tvert imot gjenspeiler den indeksen dagens verden, en verden som er på vei til en gjennomsnittlig global oppvarming på minst 3,2 grader.

Så vi investerer ikke for å nå klimamålene, tvert imot setter vi pengene i dem som tjener på at vi ikke gjør det i dag. Derfor foreslår SV også i denne innstillingen at Parisavtalen blir en overbygning for fondets utslippsmål, og at det må innebære at oljefondet må være utslippsfritt senest innen 2050.

Videre ble arbeidet knyttet til forhåndsfiltrering godt gjennomgått fra representanten Svein Roald Hansens side, men SV konkluderer annerledes enn det Arbeiderpartiet gjør her. Vi mener at det er synd at regjeringen ikke har utredet en forhåndsfiltrering, slik både vi og sivilsamfunnet har tatt til orde for, men heller en såkalt mekanisk forhåndsfiltrering. Vi er også bekymret for den utviklingen som fondet selv og NBIM selv tar til orde for, der de skal drive en privatpraktiserende form for forhåndsfiltrering, der kriteriene ikke er gjort kjent for verken Stortinget eller sivilsamfunnet der ute, og der vi risikerer at finansielle hensyn kommer foran miljømessige og samfunnsmessige forhold. Vi er rett og slett redd for at man her åpner for at det blir et smutthull for at kortsiktige finansielle og omdømmemessige hensyn får forrang når fondet vurderer miljømessig og samfunnsmessig risiko. Jeg imøteser finansministerens redegjørelse knyttet til dette.

Helt til slutt har jeg bare lyst til å understreke at fondet i dag er investert i 64 selskaper som har virksomhet på det okkuperte palestinske området, hvorav over halvparten driver med aktivitet som er uforenlig med folkeretten og FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv. Vi mener at fondet bør trekkes ut av denne typen virksomheter.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 5–8, fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, og forslagene nr. 9–11, fra SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statens pensjonsfonds resultater i 2020 er ekstremt gode. Komiteen viser til at det er en netto realavkastning på SPU i 2020 på 10,2 pst. målt i fondets valutakurve. Det gir økte fondsverdier i løpet av 2020 på 825 mrd. kr, til 10 908 mrd. kr etter fradrag for kostnader. Årsaken er sjølsagt den internasjonale økonomien, hvor lave renter medvirker til at finansielle verdier går opp.

Det er noen veldig krevende dilemmaer vi nå står oppe i, for den geopolitiske situasjonen er ganske usikker, og det er mange usikre punkter innenfor internasjonal økonomi. Derfor står de som har ansvaret for forvaltningen og vi som storting overfor vanskelige avveininger i det som heter høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Hva er «akseptabel risiko» i en sånn situasjon?

Fra Senterpartiets side er vi historisk opptatt av realverdier, og i den grad vi her greier å investere i realverdier, er det vår vurdering at det vil kunne dempe risikoen noe. Men dette er et tema som bør diskuteres omfattende og grundig, for det er en av de største utfordringene vi står overfor i forvaltningen av det norske pensjonsfondet framover. Det står i innstillinga at en vurderer det slik at veksten i SPU framover primært vil komme fra den finansielle avkastningen, og det vil ytterligere understreke det jeg nå har sagt.

Innstillinga omfatter også Statens pensjonsfond Norge. Vi har også der en stor kapitalstyrke. Det er viktig at staten bruker sin kapitalstyrke til å medvirke til en omstilling av norsk næringsliv, så en sammen med private kan greie å få en langsiktighet over investeringene og et nøkternt krav til avkastning, sånn at vi kan greie ikke minst å få en produksjon og en foredling av våre fornybare naturressurser innenfor fisk, innenfor annen mat og innenfor tømmer, så vi kan utnytte vår naturressursstyrke kombinert med vår finansielle styrke.

Senterpartiet har også tatt opp i innstillinga behovet for å vurdere og se på om ikke Statens pensjonsfond Norge kan operere med en mer desentralisert modell for statlig kapitalforvaltning, sånn som det eksempelvis er i Sverige. Det er kommet henvendelser fra næringsforeningene både i Bergen og Trondheim om at en bør se på en sånn omorganisering. Det er noe Senterpartiet lenge har tatt opp. Vi må få flere aktive finansmiljøer i Norge, sånn at vi dermed kan få ulike vurderinger, og at vi bygger kunnskap i større deler av landet.

Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag, som vi har sammen med Rødt.

Presidenten: Da har representanten Lundteigen tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Saksordføreren ga oss en god historiefortelling om oljefondets 25-årige historie, og dets betydning for Norge i dag, med sine 11 000 mrd. kr, kunne neppe vært tydeligere vist fram enn i koronaåret og under den koronapandemien vi har nå.

Fondet har gjennom hele sin historie vært ledet med tydelige politiske rammer og har hatt en god forvaltning. Og som det understrekes også i denne saken, skal det ikke være et politisk virkemiddel. Samtidig er det ingen tvil om at et fond på en slik størrelse har en egen finansiell interesse av at bedrifter tar klima- og naturhensyn. Vi er i en klima- og naturkrise, og det påvirker også Statens pensjonsfond utland. Dette må en aktivt forholde seg til. Det er en selvfølge at et fond på en slik størrelse også forholder seg til menneskerettigheter og etiske spørsmål.

Fra min side er jeg også veldig fornøyd med at det i denne fondsmeldingen for første gang er en beskrivelse av fondets rolle opp mot FNs bærekraftsmål. Det er også viktig det arbeidet Finansdepartementet har satt i gang, med en egen ekspertgruppe som ser på klimaendringer, klimapolitikk, det grønne skiftet og hvordan det vil påvirke Statens pensjonsfond utland. Dette vil, sammen med klimarisiko, bli et viktig tema for fondsmeldingen i 2022.

Jeg er også veldig godt fornøyd med det som står i saken om et nytt forventningsdokument for biologisk mangfold. Jeg tror det er helt nødvendig at det supplerer de andre forventningsdokumentene, også for å se hvordan fondet skal forholde seg til biologisk mangfold.

Det er beregnet at investeringene i Statens pensjonsfond utland har utslipp tilsvarende 92 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år. Det er en betydelig størrelse. I dag kom utslippstallene for Norge i 2020, og de var på 50 millioner tonn. Det vil bli en viktig vurdering i neste års fondsmelding hvorvidt SPU også bør sette mål og delmål for utslippsreduksjon. Det er viktig å ta en seriøs vurdering av om SPU også bør bli en del av alliansen for nullmål utledet av FN, altså Net-Zero Asset Owner Alliance. Fra Venstres side ser vi helt klart at det som må gjøres, er et arbeid som bør ende opp i en slik vurdering, altså gjerne med det resultat at vi tilslutter oss den alliansen.

Ifølge fondsmeldingen følger vi opp de fleste av Etikkutvalgets anbefalinger:

  • Eierskapsutøvelsen skal være aktiv når det gjelder skatt og åpenhet. I fjor skjedde det første nedsalget der skatterisikoen ble vurdert som for stor.

  • Det gjøres endringer når det gjelder leveringsplattformer for kjernevåpen.

  • Det arbeides fortsatt med spørsmålet om å innføre et kriterium for dødelige autonome våpen.

  • Korrupsjonskriteriet utvides.

Alt dette er positivt.

Det har vært en diskusjon omkring dyrevelferd. Det er viktig at SPU, ved Etikkutvalget og Etikkrådet, også gjør vurderinger der det er grove brudd på dyrevelferd. Så er spørsmålet: Bør det være et eget kriterium for dyrevelferd? Fra Venstres side mener vi det er i forbindelse med andre, særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer at dyrevelferd bør vurderes, samtidig som også investeringer i kjøttproduksjon må være en del av den generelle vurderingen av hvordan man skal forholde seg til klimarisiko og klimagassutslipp i årene framover.

Helt til slutt om diskusjonen om land med et annet normgrunnlag, som i praksis vil si autoritære stater: Vi er positive til og fornøyde med at lederen av NBIM vurderer det slik at man skal ha risikobaserte nedsalg med forhåndsvurderinger, og dette skal fortløpende videreutvikles. Men fra Venstres side mener vi nok at det i framtiden også vil bli behov for mekanisk forhåndsfiltrering av disse landene.

Tore Storehaug (KrF) []: Innstillinga som vi diskuterer no, og behandlinga av denne fondsmeldinga viser at det er ei brei einigheit om forvaltninga av og linjene i forvaltninga rundt Statens pensjonsfond utland. Formålet med fondet er å ha høgast mogleg avkasting innanfor ein akseptabel risiko og innanfor eit ansvarleg rammeverk, der det òg er viktig at forvaltninga her blir gjort på ein måte som er innanfor etiske reglar. Det er eit gode, og det er noko vi har all grunn til å vere takknemlege for overfor dei som har vore med på å byggje opp fondet. Og det er noko vi ikkje må ta som sjølvsagt, men som vi må jobbe vidare for at faktisk står seg, for ein er ikkje meir enn eit politisk vedtak unna at den tradisjonen blir broten.

Når det gjeld den meldinga som ligg føre no, er det mange som har takka saksordføraren og andre i komiteen for eit godt arbeid, og det er eg einig i. Det er ei fondsmelding som fortset tradisjonen med ikkje nødvendigvis å vere ein revolusjon, men å vere ein evolusjon – der ein byggjer vidare på det mandatet ein har hatt, og styrkjer og oppdaterer den forvaltninga ein har, inn i ein situasjon som er tilpassa den verda som fondet opererer i, og dei rammene som den globale økonomien set for det, og ikkje minst korleis vi heile vegen må utvikle det etiske rammeverket. Når fondet har investert og har eigedelar i meir enn 9 000 selskap i over 70 land, er det klart at dette er problemstillingar som det er viktig at ein har ei kontinuerleg utbetring av, at ein kontinuerleg tek det vidare, slik som denne fondsmeldinga gjer. For som saksordføraren så godt var inne på: Rammeverket her viser at vi har to etiske forpliktingar. Fondet skal forvaltast med tanke på varig verdiskaping, fordi det er ikkje noko som vi eig, men noko vi forvaltar på vegner av framtidige generasjonar. Samtidig må ein sørgje for at ein gjer det på ein måte der ein investerer i verksemder som medverkar til – eller i alle fall er med på å operere innanfor – dei grunnleggjande etiske normene vi har bygd samfunnet vårt på.

Når vi ser den innstillinga som ligg føre, og debatten om fondsmeldinga no, er jo dei store grepa som skjer her, knytte til oppfølginga av Etikkutvalet, som blei sett ned av regjeringa. Der har ein fått ein god og solid gjennomgang av den etiske innramminga som fondet opererer innanfor. Regjeringa følgjer opp dette og får no òg tilslutning til måten ein følgjer opp store delar av det som kom frå det utvalet, på. Det handlar om viktige spørsmål som våpenkriterium og kanskje spesielt kriteriet om grov økonomisk kriminalitet. Men ein av dei viktige tinga er openbert at ein no skjerper inn og får eit eige kriterium om narkotiske stoff til rusformål, at det er ein type produkt som ikkje er innanfor det etiske verdigrunnlaget som fondet skal operere i. Det meiner eg er ei god innramming, som fondet kjem til å få vidare. Det hadde vore eit stort paradoks om ein hadde eit fond som hadde eit produktkriterium for tobakk, men som meinte at det var greitt å tene pengar på cannabisproduksjon.

Når vi no ser framover på korleis vi skal ta denne forvaltninga vidare – som eg var inne på i starten av innlegget mitt – er det openbert at vi no står i ein situasjon der måten fondet må operere på, og verda rundt fondet, forandrar seg mykje. Vi har hatt ei stor tilstrømming inn i fondet av friske pengar frå norsk sokkel. Den situasjonen vil forandre seg. Det betyr at risikobiletet vårt endrar seg, og at ein går frå å ha ein oljerisiko til å ha ein meir finansiell risiko. Det er den eine store utfordringa. Men vi ser òg at dei samansette marknadene som fondet er nøydd til å operere i fordi det er så stort, ja, dei endrar seg. Ein veit òg at det er krevjande politiske omgivnader rundt det. Og ikkje minst er det eit grunnleggjande spørsmål som går igjen i alle politiske debatter i denne salen, nemleg at vi er nøydde til å framheve klimaet og den berekraftsutviklinga som verda er nøydd til å gå igjennom.

Alle desse tre faktorane kjem til å vere heilt grunnleggjande for korleis vi skal forvalte fondet vidare. Det er eit breitt fleirtal i komiteen og eit breitt fleirtal i salen her som peiker på at det nokre gonger er nyttig å ha ein større gjennomgang av korleis vi driv forvaltninga av dette fondet, og peiker framover på at ein ønskjer seg det. Det viser at ein òg har teke det ansvaret det er, ikkje berre å sjå tilbake på kva som har vore bra, men òg sørgje for at vi tek vare på dette fondet for framtidige generasjonar på ein etisk forsvarleg måte.

Seher Aydar (R) []: Etter at Israel først forsøkte å kaste ut palestinere fra bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem, gikk Israel nok en gang til angrep mot Gaza, som førte til flere hundre drepte og skadde. Dette er det foreløpig siste i en lang rekke overgrep mot sivilbefolkningen som bryter med folkeretten.

I en slik situasjon må Norge gjøre det som står i vår makt for å stanse overgrepene og den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina. Men det gjør ikke regjeringen i sin utenrikspolitikk, og heller ikke i styringen av Statens pensjonsfond, som per i dag har investert mer enn 165 mrd. kr i et 60-talls selskaper som knyttes til den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

Det har egentlig etter hvert blitt et mønster hver gang krigen blusser opp i Palestina at regjeringen rykker ut og sier at de skal gjøre det de kan. Men hvorfor velger de da ikke å bruke hele verktøykassen? Her har vi et konkret tiltak som viser at Norge tar klart avstand fra en folkerettsstridig okkupasjon. Det burde være en selvfølge for ethvert parti som anser seg selv som venner av palestinere, som venner av freden – ja, også venner av israelere som ønsker fred og forsoning med sine palestinske naboer, å støtte dette forslaget.

Okkupasjonen må ta slutt, og det burde være tydelig for de fleste nå at den linjen regjeringen har lagt seg på i alle år, ikke fungerer. Derfor må vi ta i bruk sterkere virkemidler, og investeringsporteføljen til oljefondet er nøyaktig et slikt verktøy. Men dette er også et prinsipielt og etisk spørsmål: Er det virkelig slik vi skal bruke våre felles sparepenger, altså investere pengene i selskaper som er involvert i okkupasjonen? Nei – jeg tror ikke folk flest ønsker at vi skal tjene opp vår pensjonsformue på den slags. Det kan ikke betegnes som noe annet enn moralsk forkastelig.

Derfor har Rødt fremmet forslag om at Stortinget skal be regjeringen endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper, for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd, og ikke bare i Israel, men også alle andre steder i verden. Det skulle egentlig bare mangle.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Statens pensjonsfond er en suksesshistorie, som også saksordføreren understreket i sitt innlegg. Det gjelder både investeringsstrategien, forvaltningen og resultatene. Det er over tid tatt riktige og viktige valg. At fondet har en finansiell målsetting og ikke er et politisk verktøy, har vært viktig.

Gjennom handlingsregelen og en langsiktig og ansvarlig forvaltning har kloke politikere fra flere partier bidratt til at vi nå har over 11 000 mrd. kr på bok.

En stadig større del av velferden vår finansieres med avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond utland. I tiden vi har bak oss, har vi satt store beløp inn i fondet. Fremover vil fondsverdien i større grad avhenge av utviklingen i de globale finansmarkedene. Det går fra oljerisiko til finansiell risiko.

Stortingets behandling av fondsmeldingen bidrar til åpenhet om og forankring av forvaltningen av våre felles sparepenger. Det er viktig av flere grunner, men særlig viktig for å kunne holde fast ved den langsiktige investeringsstrategien. Strategien er å utvikle gradvis. Endringene er basert på faglige utredninger og praktiske erfaringer. Det er lagt stor vekt på at strategien tilpasses fondets formål og særtrekk. Dette må vi fortsette med.

I årets melding er det lagt opp til flere endringer for SPU. Vi foreslår å forenkle aksjeindeksen ved å ta ut de minste selskapene og ikke inkludere flere fremvoksende markeder nå. Det vil redusere kompleksiteten i forvaltningen og kan lette arbeidet med ansvarlig forvaltning. Vi har igangsatt et omfattende arbeid for ytterligere å øke kunnskapen om hvordan det grønne skiftet vil påvirke investorer som SPU. Dette kommer vi tilbake til i neste års fondsmelding.

Jeg er glad for at komiteen uttrykker støtte til justeringene vi foreslår, og til det videre arbeidet med klimarisiko. Jeg har også merket meg at flertallet i komiteen ønsker en vurdering med noen års mellomrom av sentrale langsiktige utviklingstrekk og hvilke konsekvenser disse vil ha for styring og forvaltning av SPU.

Innenfor den finansielle målsettingen skal Statens pensjonsfond forvaltes ansvarlig. Norges Bank og Folketrygdfondet bruker en rekke virkemidler, som bl.a. dialog og stemmegivning, for å fremme langsiktig verdiskaping og bærekraft i selskapene fondet har investert i. Enkelte selskaper ønsker vi av etiske grunner ikke å eie. Det etiske rammeverket for fondet styrkes nå ytterligere. Vi vil komme tilbake til bl.a. dødelige autonome våpen og bankens aktsomhetsvurderinger. Det er samtidig bred enighet om at terskelen for å utelukke selskaper fra fondet skal være høy. Ledende standarder innen særlig ansvarlig forvaltning har ikke som formål å filtrere bort eller utelukke selskaper, men gjennom påvirkning å bidra til et mer ansvarlig næringsliv. Antallet utelukkede selskaper er ikke en målsetting for hvor ansvarlig forvaltningen er.

Til slutt: Komiteens innstilling viser bred støtte til strategien og rammeverket for fondet. Det er jeg glad for. Å forvalte fondet med sikte på varig verdiskaping for dagens generasjon og fremtidige generasjoner er, som saksordføreren også understreket, i seg selv en etisk forpliktelse. Særlig viktig er derfor den brede politiske enigheten om fondets finansielle formål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Det er enighet om endringer i forvaltningsstrategien – færre selskaper og færre nye markeder, altså ingen automatikk i det – og en forhåndsfiltrering av nye selskaper som årlig kommer til i indeksen vi er i. Indeksen er der først og fremst for å måle avkastningen – om vi gjør det bra, eller om vi gjør det dårlig. Jeg ser for meg at når vi får den nye strategien, altså med færre selskaper og færre markeder, vil avstanden til indeksen bli noe større. I dag er det en ganske trang ramme for avvik fra indeksen som styret kan operere innenfor. Vil dette gi behov for å øke avviket fra indeksen, slik at styret og fondet ikke får altfor trange rammer å bevege seg innenfor?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er et spørsmål som jeg mener i første omgang Norges Bank og SPU må vurdere, før Finansdepartementet i så fall vil gi en anbefaling til Stortinget. Jeg mener det har vært en styrke at vi ikke foretar raske eller brå endringer i strategien for fondet, men at vi baserer oss på gode utredninger og erfaring. Hvis det skulle oppstå et slikt behov, vil det selvsagt være et spørsmål som vi både vil bruke tid på og sørge for at blir forankret i Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I innlegget mitt var jeg så vidt innom den nye praksisen som fondet skal ha knyttet til en form for forhåndsvurdering av selskaper før de kommer inn i indeksen. Jeg problematiserte at det ikke vil være gjort kjent, verken for Stortinget – og det er overhodet ikke omtalt i stortingsmeldingen – eller for sivilsamfunnet hvilke kriterier som NBIM legger til grunn for den filtreringen. Det vil potensielt være med basis i de forventningsdokumentene som NBIM har lagt fram, men noe mer vet vi ikke om det. Vil finansministeren, i tråd med den praksisen som vi har hatt med forvaltningen av fondet, og der fondet er verdensledende, legge til rette for åpenhet knyttet til de kriteriene og til hvilke selskaper som filtreres vekk?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette er ingen filtrering. Det er forskjell på det SV har tatt til orde for, nemlig en mekanisk filtrering hvor man overlater til andre kommersielle selskaper å ta de beslutningene, og den faglige vurderingen som skal foretas i Norges Bank og i SPU. Det som er redegjort for, er at man i større grad vil foreta en aktsomhetsvurdering. Det er helt i tråd med de signalene og de føringene som ligger i meldingen, som jeg også har redegjort for i et utfyllende brev til komiteen. Det er slik at Norges Bank allerede i dag foretar en systematisk overvåkning av fondets risiko knyttet til bærekraft og ESG-forhold. Jeg mener at denne ansvarlige forvaltningen bygger opp under fondets finansielle formål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er fortsatt sånn at det verken for storting eller sivilsamfunn er gjort kjent hvilke kriterier som ligger til grunn. Det som rommes innenfor begrep som «bærekraft» og «ESG», kan være så mangt. Man overlater her til banken å gjøre de vurderingene. Det kan være riktig, men det må være åpenhet om kriteriene som legges til grunn. Jeg er forundret over at finansministeren fortsetter å gjenta at SV har tatt til orde for en mekanisk forhåndsfiltrering som settes ut til eksterne. Det er ikke det SV har tatt til orde for. Tvert imot har vi sagt at dette skal det være banken selv som gjennomfører, men at man kombinerer informasjonen som man får fra andre leverandører, bl.a. indeksleverandør eller andre. Det høres for meg ganske likt ut som den vurderingen som banken legger opp til å gjøre i dag. Den eneste forskjellen er at vi tar til orde for at det skal være åpenhet om de kriteriene som ligger i bunnen for det arbeidet, og jeg er forundret over at ikke finansministeren mener det er riktig.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er glad for at SV, som representanten sier, ikke går inn for en mekanisk forhåndsfiltrering, men at man legger vekt på fondets og Norges Banks vurderinger. Den aktsomhetsvurderingen som Norges Bank og SPU foretar, er basert på de forventningsdokumentene som SPU har, og som jeg pekte på, er de knyttet til både bærekraft og ESG-forhold. Dette er ikke noe lukket system. Det er åpenhet rundt de faktorene som Norges Bank og SPU legger vekt på i den ansvarlige forvaltningen. Det er viktig at SPU har et langsiktig perspektiv på sine investeringer, og det betyr at man legger vekt på et ansvarlig næringsliv, et næringsliv som legger vekt på bærekraft, og hvor også klimarisiko og investeringsmuligheter er en viktig vurderingsfaktor.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret og synes det er bra at vi fikk klargjort, også fra finansministeren, at NBIM skal bruke forventningsdokumentene i sitt arbeid. Jeg vil tro at dette er et tema vi kommer tilbake til, for kriteriene er fortsatt ikke klare.

Jeg vil over til et annet tema. Det er at Stortinget har vedtatt å trekke oljefondet ut av rene oppstrømsselskaper i olje- og gassektoren for å redusere samlet oljeprisrisiko i norsk økonomi. Det har i etterkant vist seg at dette nedsalget har vært gjennomført veldig begrenset på grunn av justeringer i definisjonen fra indeksleverandør. Der det egentlig var meningen å trekke fondet ut av rene oppstrømsselskaper, har man endt opp med bare å trekke det ut av selskaper som kun driver på land i USA, mens man har økt eierandeler i et rent oppstrømsselskap som Lundin. Spørsmålet mitt er om finansministeren vil ettergå hva som har skjedd, om man kan følge opp Stortingets vedtak reelt sett, og om man evaluerer hvordan salget har påvirket Norges eksponering mot oljesektoren.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Ja, vi følger selvsagt opp Stortingets vedtak og vil også komme tilbake i neste års fondsmelding med en vurdering av hvordan dette er fulgt opp. Det som er realiteten, er at indeksforvalteren har ulike underklasser som selskapene klassifiseres i. Når det gjelder den største, som er råolje, er man for alle praktiske formål ute av de selskapene. I en annen underklasse, som er offshore, boring og andre tjenester – som er en veldig liten underklasse med veldig få selskaper – er det mer krevende å definere om det er oppstrømsselskaper, eller hvordan de selskapene er posisjonert. Vi vil som sagt komme tilbake til en vurdering av dette – hvordan Stortingets vedtak er fulgt opp. Selvsagt skal vi gjøre det. Det var et fornuftig vedtak som ble gjort den gangen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Sakene nr. 8 og 9 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel