Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
ikkje verta gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Hårek Elvenes (H) [17:38:38 ] (ordfører for saken): Det er
nå ca. 20 år siden Stortinget først vedtok at anskaffelse av kampflyene
skulle forberedes. Forsvarsdepartementet har siden den gang løpende
holdt Stortinget orientert om anskaffelsesprosessen og innfasing
av de nye flyene.
Norge har hittil
mottatt 28 topp moderne F-35. Fra 2022 skal en del av disse flyene
være stasjonert på den framskutte kampflybasen på Evenes, og flyene
skal ha oppnådd full operativ kapasitet i 2025. Da vil de også være
utstyrt med det norskutviklede JSM-missilet, som vil være en integrert
del av flyet og tilføre Forsvaret en formidabel ny kampkraft. F-35-anskaffelsen
er Fastlands-Norges største investering noen gang. Status for kostnadsutviklingen
i dette prosjektet har regjeringen fortløpende orientert Stortinget
om, og denne anskaffelsen er også skilt ut som et eget kapittel
i statsbudsjettet.
Kampflyprosjektet
gjennomfører årlige økonomiske usikkerhetsanalyser, som utgjør grunnlaget
for kostnadsrapporteringen til Stortinget. Norge samarbeider dessuten
tett med våre partnerland for å opprettholde kontroll med kostnadene.
Anskaffelsen følges av norske representanter og revideres løpende
av amerikanske myndigheter samt av amerikansk riksrevisjon. Den
norske riksrevisjonen inngår i en gruppe der erfaringer og revisjonsfunn
utveksles blant partnerlandene.
Riksrevisjonen
gransket i sin tid anskaffelsen av F-16. Revisjonen ble lagt fram
i 1999, altså etter at anskaffelsen av F-16 var fullført. En særskilt
undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av
nye kampfly, slik det foreslås i dette representantforslaget, foreligger
det per nå ikke grunnlag for.
Seher Aydar (R) [17:41:04 ] : Det amerikanske kampflyet F-35
er Norges dyreste enkeltstående skattefinansierte innkjøp noensinne.
I forbindelse med St.prp. nr. 36 for 2008–2009, Nye kampfly til
Forsvaret, vedtok Stortinget å innlede forhandlinger for å anskaffe nye
kampfly til forsvaret av typen F-35. Flere medier og forsvarsanalytikere
har hevdet at Stortinget ble ført bak lyset og ikke fikk alle relevante
opplysninger før beslutningen ble tatt.
Eurofighter trakk
seg fra konkurransen, og både svenske myndigheter og Saab har protestert
på analysene regjeringen ga til Stortinget. I 2010 refererte Aftenposten
fra dokumenter fra USAs ambassade i Norge – publisert av WikiLeaks
– som avslørte at USA i hemmelighet la massivt press på norske myndigheter
for å velge F-35. Det er altså tungtveiende grunner til å stille
spørsmål ved anbudsprosessen som ledet fram til valget av F-35 som
Forsvarets kampfly, og om Stortinget fikk riktig og tilstrekkelig
informasjon om alle relevante forhold. Det er dette Rødt nå foreslår
å granske.
Kjøpet ble begrunnet
med at F-35 best svarte til Norges krav til operativ og teknisk
ytelse og hadde de laveste investerings- og levetidskostnadene.
Men realiteten er en helt annen. Den amerikanske riksrevisjonen har
pekt på flydeler som går i stykker, og fly som blir stående på bakken.
Levekostnadene for de norske flyene, som i 2009 ble beregnet til
145 mrd. kr, har eksplodert og er nå anslått til 350 mrd. kr. Storbritannia
ligger an til å redusere antall fly kraftig. Det samme kan skje
i USA, der flyvåpenet ser seg om etter alternativer til F-35. Den amerikanske
riksrevisjonen sier driftskostnadene må halveres for at USA skal
kunne drifte planlagt antall fly, noe som er helt urealistisk. De
samme problemene gjelder trolig i Norge.
Rødt er det eneste
partiet på Stortinget som konsekvent har sagt nei til å kjøpe F-35,
et ekstremt dyrt fly som er mer tilpasset deltakelse i en USA-ledet
angrepskrig enn forsvar av Norge. Men vi forventer at også andre partier
innser at når det finnes bevis for utenlandsk påvirkning ved norgeshistoriens
dyreste skattefinansierte innkjøp, og når kostnadene eksploderer
og fly blir stående på bakken, så må vi sørge for å granske hva
som gikk galt.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Då
har representanten Seher Aydar teke opp det forslaget ho viste til.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [17:43:58 ] : F-35 er det største
prosjektet i vårt og mange andre nasjoners forsvar. Det er naturlig
at et så stort prosjekt blir omtalt riktig i både norsk og internasjonal
presse. For å sikre tilgang til objektiv informasjon har det derfor
vært viktig å dokumentere framdrift, usikkerheter samt å legge status
og viktige beslutninger fram for Stortinget. Anskaffelsen av F-35
er ikke bare det største prosjektet i Forsvaret, men kanskje også
det best dokumenterte. Underveis har alle viktige beslutningspunkter
vært gjenstand for både intern og ekstern kvalitetssikring. Riksrevisjonen
har løpende revidert forvaltningen og områdene og problemstillingene
de har funnet – det er viktig å revidere.
Dette har vært
gode prosesser som ikke bare har understreket kvaliteten i arbeidet
som gjøres, men også har resultert i at kontrollmekanismene er blitt
forbedret underveis. Prosjektet har etablert et solid internkontrollsystem,
og det gjennomføres årlige usikkerhetsanalyser som ligger til grunn
for rapporteringen til Stortinget. For å tydeliggjøre denne rapporteringen
har kampflyanskaffelsen hatt sine bevilgninger skilt ut i et eget
kapittel i statsbudsjettet.
Når det gjelder
grunnlaget for anskaffelsen av F-35, er det minst like godt dokumentert
som anskaffelsesprosessen. Grunnlaget bygger på en ambisjon om operativ
evne vedtatt i Stortinget. Ambisjonsnivået bygger igjen på at kampflyene
har en rekke konkrete oppdrag i hele spekteret av fred, krise og
krig. Disse oppdragene er igjen avledet av den gjeldende forsvarsambisjonen,
og det er nær og direkte sammenheng mellom ambisjonen og flåtestørrelse
for kampflyvåpenet.
I prioritert
rekkefølge ble valg av kampfly gjort basert på kandidatenes evne
til å oppfylle Norges operative krav, kostnader samt mulighetene
for deltakelse av norsk forsvarsindustri. Evalueringen ble gjennomført
i uavhengige grupper for å unngå gjensidig påvirkning. Gruppen besto
av både operativt og teknisk personell og logistikkpersonell. Det
var alltid minst to, men vanligvis fem til seks eksperter innenfor
hvert fagområde. Evalueringen ble eksternt kvalitetssikret, og de
uttrykte at etableringen av de samlede kravene til framtidig kampflykapasitet
og evalueringen av de aktuelle kandidatene var gjennomført på en
faglig og etisk forsvarlig måte som ga tillit til at kandidatvurderingen
var i samsvar med Stortingets og regjeringens premisser.
Denne evalueringen
ga et entydig bilde av at F-35 var det beste valget operativt og
kostnadsmessig. Jeg vil også påpeke at selv om det ikke er et tradisjonelt
gjenkjøp i F-35-programmet, har samarbeidet vårt med norsk industri
hittil resultert i kontrakter til en verdi av om lag 10 mrd. kr.
Nå når flyene er satt i operativ drift og har gjennomført sitt første
operative oppdrag, vises F-35s evne til å tilfredsstille de norske
kravene med all tydelighet.
Jeg er av den
oppfatning at både grunnlaget for valget og prosessen for å anskaffe
F-35 har vært grundig redegjort for overfor Stortinget.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se onsdag 9. juni