Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021

Dato: 28.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 484 L (2020–2021), jf. Prop. 113 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [11:27:39]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i voldsoffererstatningsloven (den øvre grensen) (Innst. 484 L (2020–2021), jf. Prop. 113 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (ordførar for saka): Eg vil først starte med å seie at dette er ein dag for glede. Den lovendringa Stortinget behandlar i dag, har eg og Arbeidarpartiet jobba i fleire år for. Me har gjort mange forsøk på å få ho fram i Stortinget, og eg vil gje dagens justisminister ros for kanskje å vere den einaste av alle dei justisministrane me har hatt i denne regjeringa som har teke tak i denne saka.

Stortinget behandlar i dag eit forslag som går ut på å endre den øvre grensa for valdsoffererstatning frå å gjelde per sak til å gjelde per person per sak, og ikkje minst om å gje tilbakeverkande kraft. Grensa blir føreslått å gjelde for alle førstegongssøknader som blir fremja etter at endringane har trett i kraft. I tillegg blir det òg føreslått at den nye øvre grensa skal få verknad for allereie avgjorde saker der søkjar ved dom er tilkjent høgare erstatning frå skadevaldar, men der valdsoffererstatninga har blitt avkorta på grunn av den øvre grensa.

Grensa for valdsoffererstatning er krevjande å forstå og blir opplevd som urettferdig. Særleg er det slik fordi det er handlingstidspunktet som avgjer den øvre grensa som blir brukt. Handlingstidspunktet kan gje så store utslag at beløpsgrensene kan variere frå 150 000 kr til 6 mill. kr. Endringane som blir føreslåtte i dag, gjer det enklare å vite kva den øvre grensa for valdsoffererstatninga er, og at det forhåpentlegvis vil bli opplevd meir rettferdig.

Frå Arbeidarpartiet si side har særleg den mykje omtalte saka etter drapet på Kristin Juel Johannessen i 1999 og uretten dei etterlatne der har opplevd, vore bakgrunnen for dei forslaga me har kjempa for i Stortinget i både 2017 og 2019 – foreldra til Kristin Juel Johannessen som aldri gav opp kampen for rettferd. Deira smertefulle historie viste kor urettferdig og feil lovverket vårt har vore, og i proposisjonen kjem det òg godt fram gjennom fleire høyringssvar kor viktig denne lovendringa er for at fleire skal få den erstatninga dei rettmessig skulle ha fått gjennom domstolane. Det er ein viktig seier for rettssikkerheita og rettferda at lovendringane endeleg er fremja for Stortinget, og at det er ein samla komité og eit samla storting som no støttar dei.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland []: La meg begynne med – og det er kanskje ikke så vanlig, men det er fullt fortjent i denne saken – å gi saksordføreren honnør for det store engasjementet hun har vist i denne saken. Det har også veldig mange av partiene på Stortinget, og jeg er glad for at vi nå får behandlet en sak hvor voldsoffererstatningens øvre grense skal bli enklere å forstå og oppleves mer rettferdig.

Grensen varierer fra 150 000 kr til 6 mill. kr, og handlingstidspunktet avgjør hvilken grense som gjelder. Det oppleves urimelig, særlig når handlingen har skjedd langt tilbake i tid og voldsutsatte får utbetalt mye mindre enn det den ansvarlige er dømt til å betale. I Kristin-saken, som det ble referert til, ble gjerningsmannen dømt til å betale de etterlatte 4,6 mill. kr, men de fikk bare utbetalt 200 000 kr i voldsoffererstatning fordi handlingen skjedde tilbake i 1999. Saken var bakgrunnen for at det ble fremmet et representantforslag om at det i gjenopptakelsessaker skulle være tidspunktet for domfellelse som skulle avgjøre hvilke regler som kommer til anvendelse. Jeg mener det var riktig å ta seg tid til en helhetlig tilnærming til problemstillingen. En lovendring i tråd med representantforslaget ville utelukkende fått virkning for denne saken.

Det har vist seg i ettertid at det er et tosifret antall voldsutsatte som ved dom er tilkjent millionerstatning av skadevolder, og som har fått voldsoffererstatningen avkortet på grunn av en lavere øvre grense. Det er ikke bare i gjenopptakelsessaker at det går lang tid før endelig domfellelse. Det kan f.eks. også skje når barn utsettes for seksuelle overgrep og anmelder først når de blir voksne, og i saker som det er komplisert å etterforske. Jeg mener det ville vært urimelig om ikke også disse voldsutsatte skulle være omfattet av lovendringen. Jeg tror vi har funnet en god løsning når vi nå forslår at det er søknadstidspunktet som avgjør hvilken øvre grense som kommer til anvendelse, og i tillegg gir den nye øvre grensen virkning for allerede behandlede saker med dom for erstatning.

Jeg er glad for at vi nå kan hjelpe de etterlatte etter Kristin Juel Johannessen, men også alle de andre som har blitt utsatt for veldig alvorlige handlinger, hvor de er tilkjent høye erstatningsbeløp fra skadevolder. Jeg håper endringen vil gi disse menneskene bedre forutsetninger for å kunne komme videre i livet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Eg vil takke statsråden for innlegget.

Dette er ei sak som er viktig, ikkje berre for meg, men etter kvart for heile justiskomiteen, og det er gledeleg at me har samla oss om ei endring. Det er også positivt at regjeringa valde å ta ein del av valdsoffererstatningslova og kome til Stortinget, slik at det skulle gå raskt, for det har jo gått mange år kor ein har venta på dette.

Det eg lurar på, gjeld Kontoret for valdsoffererstatning, som mest sannsynleg skal handsame dei søknadene ein må sende inn for å kunne krevje inn det beløpet ein har rett på, og der er eg litt bekymra for saksbehandlingstida. Eg veit ikkje om statsråden kan seie noko om kapasiteten ved Kontoret for valdsoffererstatning og om lag kor lang tid ein må berekne at det framleis kan ta.

Statsråd Monica Mæland []: Det tør jeg faktisk ikke svare på. Det er ikke slik at disse sakene vil skape et stort press på kontoret, for det er veldig få saker, og de er veldig avklart. Det er avsagt dom. Det er avsagt beløp, så det skal ikke være komplisert å behandle. Det må jeg rett og slett få lov til å komme tilbake til, og jeg vil vel tørre å si at disse sakene blir prioritert fordi de har ligget og ventet så lenge. Det skal jeg selvfølgelig undersøke nærmere, men jeg håper ikke at det blir en propp i systemet, selv om det – og det må jeg bare si på vegne av alle som jobber under vanskelige forhold nå, i karantene og på hjemmekontor, under vanskelige forhold med korona – godt kan være at også dette kontoret har hatt utfordringer, men det skal jeg altså komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel