Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 449 S (2020–2021), jf. Dokument 8:272 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:35:27]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om lavere kjøttforbruk, økt selvforsyning og mer bærekraftig mat (Innst. 449 S (2020–2021), jf. Dokument 8:272 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Dette er et forslag fra Per Espen Stoknes og Miljøpartiet De Grønne om lavere kjøttforbruk, økt selvforsyning og mer bærekraftig mat.

Det er viktig for Norge å bidra til målsettingen i FNs bærekraftsmål nr. 2, om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme et bærekraftig landbruk. Vi har nettopp vedtatt en offensiv klimaplan som bidrar til å underbygge dette. Norsk landbruk er et av landbrukene i verden som har lavt antibiotikaforbruk og en høy standard på dyrevelferd, og bøndene i Norge er svært opptatt av bærekraft, klima og miljø. En hel næring står samlet om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fram mot 2030. Landbruket var den første næringen som inngikk en avtale med regjeringen om reduksjon av klimagassutslipp. Det skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030.

Det er de fire hovedmålene for jordbrukspolitikken som er den overordnede rammen for klimaavtalen, nemlig matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Så har også landbruket selv kommet med en egen klimaplan med åtte offensive satsingsområder. Det ene er utrulling av klimarådgivning og klimakalkulator. Videre er det mer klimavennlig og bærekraftig fôr, avl og friskere husdyr, det er fossilfri maskinpark og fossilfri oppvarming, bedre bruk av gjødsla og god agronomi, bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg, det er jorda som karbonlager, satsing på fangvekster og beiting, og det er ny klimateknologi.

Når vi da har et så offensivt landbruk, er det viktig å spille på lag med dem i dette arbeidet. Da får vi de beste løsningene. Derfor blir dette representantforslaget ikke vedtatt i dag.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er fristende ikke å la seg hisse opp av dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne – det er sikkert akkurat det de ønsker – men det er vanskelig å la være også. Miljøpartiet De Grønne viser med saker som dette at deres kamp mot helt vanlige folks valgfrihet ikke bare er noe de står for i ordinære eller sosiale media, innlegg eller debatter, de trekker det også helt inn i stortingssalen. Man kan kanskje flire av oppslag om linser i kjøttkaker og tilbud om vegetarmat i kantinene, men det forslaget som fremmes her i dag, går jo langt lenger enn det.

Miljøpartiet De Grønne fremmer forslag om å halvere kjøttforbruket i Norge. De foreslår at det kjøttet man aller nådigst skal få lov til å kjøpe, må bli vesentlig dyrere enn det er i dag, å forby priskampanjer på kjøtt, og de foreslår at offentlige kantiner en dag i uka skal ha forbud mot å selge kjøtt. Det er på grensen til autoritært.

Jeg mener det ikke er politikernes oppgave å bestemme hva det norske folk skal eller ikke skal spise. Vi kan godt ha kostholdsråd og veilede folk i hva som er lurt og ikke lurt, men etter det må folk få ta sine egne valg. Det kan ikke være slik at det til slutt er bare dem med tykkest lommebok som skal få mulighet til å spise taco på fredag, pasta carbonara på lørdag eller stek på søndag.

I Norge har vi fantastiske produsenter av mat over hele landet. Disse produsentene fortjener at vi politikere heier på dem, ikke snakker dem ned. Noen av disse produserer kjøtt. Flott – kjøtt har vært og er fortsatt en viktig del av de aller fleste nordmenns kosthold og kommer til å være det lenge.

Noen sier at Fremskrittspartiet er en trussel mot norsk landbruk. Dette forslaget er virkelig en trussel mot norsk landbruk. Det er ikke slik at husdyrhold, enten det er småfe eller storfe, bidrar bare til produksjon av kjøtt som vi spiser. De bidrar også til melk og til å bevare kulturlandskapet, for å nevne noen av de positive effektene. Dette skaper arbeidsplasser, ikke bare hos produsentene, men også i næringsmiddelindustrien, for transportørene, i varehandelen – i en lang rekke bransjer og kjeder. Dette er arbeidsplasser som effektivt settes i spill av dette forslaget.

Hvis det var noen tvil: Fremskrittspartiet vil ikke støtte noen av forslagene som fremmes i dag.

Presidenten: Neste taler er Per Espen Stoknes.

Per Espen Stoknes (MDG): (fra salen): Er ikke Geir Pollestad før meg?

Presidenten: Neste taler er Per Espen Stoknes, deretter Geir Pollestad.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Få politikkområder er mer preget av berøringsangst enn nettopp matpolitikk. Det ligger en merkelig, nesten irrasjonell frykt hos mange når vi antyder at politikk skal påvirke hva folk legger på tallerkenen, som illustrert ved foregående representants innlegg. Når Oslo kommune blander inn 20 pst. norskproduserte åkerbønner i kjøttkakene, fører det til en helt absurd offentlig debatt med påstander som at Miljøpartiet De Grønne tvinger de stakkars eldre til å bli veganere, selv om Norges kanskje mest kjente, tradisjonsrike kokebokforfatter, Henriette Schønberg Erken, hadde en lignende oppskrift i sin kokebok fra tidlig på 1900-tallet. Forskjellen var at hun, på godt norsk vis, brukte en større andel bønner i sin oppskrift. Så Norge har allerede mange tradisjoner og mye politikk som påvirker hva vi spiser. Sukkeravgiften blir aldri møtt med de samme identitetspolitiske ramaskrikene som en antydning om at det kanskje muligens hadde vært lurt om nordmenn spiste litt mindre kjøtt av hensyn til folkehelse, selvforsyning og klima.

Mat er politikk. At nordmenns kjøttforbruk eksploderte på slutten av 1980-tallet, er ikke tilfeldig. Høyt kjøttforbruk skyldes at dagligvarekjedene dumper kjøttprisene for å lokke til seg kunder, en jordbrukspolitikk som favoriserer husdyrhold, uavhengig av om jorda er egnet for å dyrke matplanter der eller ei, og fravær av virkemidler for å få nordmenn til å spise i tråd med kostholdsrådene. Konsekvensen er både svekket folkehelse og svekket selvforsyning.

Norge har gode forutsetninger for å drive et bærekraftig jordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Vi har store utmarksressurser, god dyrehelse og et mindre intensivt jordbruk enn i mange andre land.

Så la meg slå fast, i tilfelle noen er usikre: Miljøpartiet De Grønne er for husdyrhold i Norge, men vi skal utnytte landets ressurser best mulig, og for å få til det trengs det en jordbrukspolitikk som stimulerer til mer dyrking av matvekster der det er mulig. Miljøpartiet De Grønne ønsker en helt ny jordbrukspolitikk og en ny kostholdspolitikk. Derfor legger vi i dag fram en rekke forslag som vil påvirke både matforbruk og norsk jordbrukspolitikk.

Politikk er å ville, og vi ber bl.a. regjeringen legge fram en ny ernæringsmelding. Vi foreslår bl.a. å senke kvotetaket på melkeproduksjon, styrke seterdrift, redusere matsvinn og å redusere kjøttforbruket.

Jeg varsler med dette at Miljøpartiet De Grønne også vil lansere sitt eget alternative jordbruksoppgjør der vi kommer bondeopprøret i møte på en vesentlig bedre måte enn regjeringen gjør. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne. Vi vil også stemme for forslagene nr. 1 –6.

Presidenten: Da har representanten Per Espen Stoknes tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det kan verka som presidenten gav det kjøtfrie alternativet litt forrang i rekkefølgja her, men det lever me bra med.

Eg tek berre ordet for å ta opp dei forslaga som Senterpartiet, saman med andre, står bak i innstillinga.

Det er ting som har kome inn i forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, som naturleg høyrer heime i ei drøfting når me seinare skal handtera jordbruksoppgjeret, så det gjer me då.

Når det vert ein diskusjon mellom Miljøpartiet Dei Grøne og Framstegspartiet om kven som er den største trusselen for norsk landbruk, har eg lyst til å gje dei begge to litt rett i akkurat det.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Presidenten hadde allerede annonsert representanten Per Espen Stoknes, det var ikke mer dramatisk enn det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det vi har til behandling no, er ein masse bra forslag. Dette med auka sjølvforsyning er også noko som store delar av opposisjonen kan stille seg bak. Med dei karrige areala våre kan vi faktisk bli sjølvforsynte med både jordbruksprodukt og produkt frå sjøen. Vi kan det. Men det krev ein ny politikk, det krev ei endring.

Vi må sjølvsagt redusere kjøtforbruket. Vi er jo i ferd med å ete oss ut av vårt eige land. Viss denne utviklinga fortset, og vi berre et meir og meir kjøt, har vi ikkje nok arealressursar til å produsere alt dette kjøtet. Så ein kan ikkje ha søndagsbiffen på måndag og tysdag og onsdag. Vi må ha ei anna linje. Det amerikanske kosthaldet passar ikkje dei norske arealressursane. Det at det er ein samanheng mellom det som er dei globale klimautfordringane, det som er våre naturgitte føresetnader i Noreg, og det vi et, er ei av dei store utfordringane vi står overfor dei neste åra.

Det er ikkje lett å regulere kva som skal på asjetten, på tallerkenen. Ein må gjere det på ein måte som er rettferdig, for viss ein berre regulerer dette på pris, veit vi kven som taper, og kven som vinn, kven som gjennomgår dei store åtferdsendringane, og kven som ikkje gjer det. Dei som har masse pengar, treng ikkje å endre seg noko som helst, for slike justeringar betyr ingenting for dei.

Dette krev endring no viss det skal ha effekt om nokre år. Det å leggje om norsk matproduksjon, det å leggje om kva vi et, alle dei tinga, er langsiktige satsingar. Så det å raskt etablere ein kurs som legg opp til ein meir berekraftig måte både å drifte landet på og forbruke på, er noko som må starte no – raskt.

Eg er ikkje sikker på kva eg skal anbefale når det gjeld dei lause forslaga, for der er det mange forslag som høyrer inn under jordbruksavtalen, og som er ting som vi må ta stilling til der. Når det gjeld mange av dei forslaga, vil vi antakeleg til og med gå endå litt lenger og kanskje ha noko som er likelydande, og det trur eg gjeld for fleire andre parti her. Da er det synd at ein behandlar det her når det eigentleg bør bli behandla der, for vi veit jo at vi har ein regel her på huset som er sånn at ein ikkje kan formulere det same forslaget – i essens – to gonger i løpet av ein sesjon. Så skal det bli behandla på riktig stad, vil eg oppmode Miljøpartiet Dei Grøne til å trekkje forslaga og heller fremje dei i forbindelse med behandlinga av jordbruksavtalen, der dei faktisk høyrer heime. Viss ikkje plasserer det oss andre i ein litt vrien situasjon fordi vi kanskje må stemme imot noko vi er for, eller for noko vi (presidenten klubber) er for, men som eigentleg burde bli behandla i forhandlingar knytte til jordbruksavtalen.

Presidenten: Da er taletiden ute, men representanten Knag Fylkesnes vil sikkert ta opp SVs forslag?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det stemmer.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Norge er et flott og variert land. Men kun 3 pst. av landarealet vårt er dyrket. Landbrukets viktigste oppgave er å utnytte dette arealet til produksjon av trygg og sunn mat gjennom bærekraftig produksjon. Det grunnleggende prinsippet for den enkelte bondes valg og prioriteringer i politikken er forbrukernes valg.

Gjennom flere år har hovedmålet for jordbrukspolitikken vært å øke matproduksjonen på norske ressurser innenfor miljømessig og økonomisk bærekraftige rammer.

Av vårt begrensede areal er det bare en tredjedel som kan brukes til å produsere korn, frukt og grønnsaker. De resterende to tredjedeler av jordbruksarealet er i hovedsak egnet til gras og beite. For å utnytte dette arealet til matproduksjon må vi produsere kjøtt og melk i landet vårt. Det er et mål å øke andelen norsk fôr utover de 82 pst. som vi ser i dag.

Det er et stort potensial for økt produksjon og forbruk av norsk frukt, bær og grønnsaker. Grøntnæringen har derfor vært prioritert i jordbruksforhandlingene over flere år.

I klimasammenheng er jordbrukets viktigste oppgave å redusere utslippene per produserte enhet. Dette ligger til grunn for regjeringens avtale med jordbruket.

Vi har gode nasjonale kostholdsråd med anbefalinger om et sunt kosthold fra norske helsemyndigheter. Kostholdsrådene er godt dokumentert og endres jevnlig i tråd med ny kunnskap. Kostholdsrådene anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder med bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Regjeringen vil fortsette sitt arbeid i tråd med de målene og tiltakene som er nedfelt i handlingsplanen for bedre kosthold.

Jeg mener at regjeringen fører en politikk som ivaretar hensynet til økt selvforsyning, bærekraft i matforsyningen og folkehelse på en god måte.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Som fiskeripolitisk talsmann ber jeg om tillatelse fra jordbrukspolitisk talsperson til å ta ordet.

Jeg elsker litt forenklede regnestykker, la meg derfor ta et nå. 90 pst. av jorden som er dyrket i Norge, brukes til dyrefôr. Hvis man tenker seg at man skal halvere kjøttproduksjonen, kjøttforbruket, i Norge, så vil det følge av det, fordi både melk og annen produksjon også er knyttet til kjøttproduksjon, at litt under halvparten av jorden går ut av bruk, brutto. Det er punkt én. Når man så skal erstatte det kjøttforbruket med planter, krever det bare 10–15 pst. av den samme jorden. Det vil si at man står igjen med at litt over 40 pst. av den jorden vi dyrker i dag, går ut av drift – hvis forslaget til Miljøpartiet De Grønne blir vedtatt. Med de 40 pst. går selvfølgelig også 40 pst. av bøndene og gårdsbrukene ut. Så er spørsmålet tilbake igjen til Miljøpartiet De Grønne: Hva har man egentlig tenkt da? Skal man fjerne halvparten av bondestanden og gårdene i Norge? For det er jo det som er resultatet, dersom vi ikke lenger kan bruke jorden til å fôre dyr. Og selv med halvparten av dyrene er dette ganske dramatiske omlegginger av norsk landbruk. Det er ikke lenger et landbruk i hele landet. Det er ikke lenger et landbruk som er levedyktig, fordi halvparten av brukene er forsvunnet, og halvparten av arealet er borte. Med det er det også en helt annen struktur når det gjelder å forsyne dette landbruket med det de trenger av kompetanse, utstyr og ikke minst andre leveranser av varer rundt omkring i hele landet. Så forslaget er ganske dramatisk, både på kort og på lang sikt. I det ligger det selvfølgelig også et godt poeng, og det er at utvekslingen mellom kjøtt- og planteprodukter er nesten én til ti. Det skal vi ta med oss i diskusjonen videre, men vi skal være klar over hva dette forslaget innebærer. Det er derfor helt legitimt at det kommer sterke reaksjoner på et sånt forslag. Jeg vil ikke kalle det berøringsangst, men litt angst ville jeg fått hvis jeg var i landbruket og fikk presentert et forslag som innebar at halvparten av bransjen min ville bli borte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Takk til fiskeripolitisk talsperson i Høgre. Da sest vi igjen i fiskeripolitisk debatt, for det der var eit merkeleg innlegg. For å seie det sånn: Vi bruker areal i utlandet som er nesten like store som dei vi har i bruk i Noreg, til å forsyne norsk jordbruk. Bruken av utanlandske innsatsfaktorar til å produsere den maten vi produserer i Noreg, er altså omfattande.

Poenget her er ikkje å leggje det brakk. SV har ei programformulering om at vi skal redusere kjøtforbruket, og det kan eg verkeleg ikkje fatte og begripe at nokon her i salen kan vere mot. Da må ein verkeleg skjerpe seg, for det som skjer no, er at vi er i ferd med å ete oss ut av vårt eige matkammer. Vi har arealresursar som ikkje er eigna til det omfattande kjøtkonsumet som vi har i Noreg i dag. Vi importerer – vi er heilt avhengige av å importere – for å ha den produksjonen, og det er ikkje nok.

På same måten som representanten Sandtrøen bruker å seie at vi må tilpasse kua våre eigne arealresursar, må vi tilpasse mennesket våre eigne arealresursar – enkelt og greitt. Det er jo gamalt bondevett, fiskarvett, kva som helst vett – økonomvett – at ein må ete med utgangspunkt i det forrådet ein har. Det er det enkle poenget her. Og dette er ikkje eit problem som kjem til å bli mindre, ved at det er ein eller annan «tekno-fiks» som vi ikkje aner kva er, som skal kome inn og redde oss, eit eller anna AI-aktig eller noko slikt. Nei, dette er enkle greier: Vi må leggje om, og så er spørsmålet korleis ein skal leggje dette om.

Når det gjeld å redusere kjøtforbruket: For SVs del ønskjer vi å auke norsk bruk av beiteareale. I dag er det jo store delar av beitearealet som ligg brakk fordi ein i staden køyrer fôr og innsatsfaktorar til dyra. Ein må ta i bruk dei fantastiske beiteareala vi har. I mitt fylke, Troms, er 40 pst. av areala gått ut av bruk, og vi har nøyaktig den strategien som skal til for å ta i bruk dei areala igjen. Det burde samtidig vere heilt i tråd med målet om å redusere kjøtforbruket. Dei areala der vil aldri gå ut av bruk, dei vil brukast til andre typar ting.

Ikkje minst: Viss vi skal ha det kjøtforbruket vi har i Noreg i dag, med utgangspunkt i arealresursane våre – ikkje forsynt av utlandet – har vi ikkje nok areal. Så enkelt er det: Vi må leggje om både forbruk og matproduksjon i tråd med dei arealresursane vi har i Noreg. Det gjer oss altfor sårbare i ei tid med klimaendringar å ha den enorme avhengigheita av utlandet. Vi er eit av dei mest sårbare landa i verda når det gjeld produksjon av mat.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se fredag 28. mai