Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Margret Hagerup (H) [16:13:45 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke forslagsstillerne for å løfte et viktig tema og komiteen
for godt samarbeid i en svært hektisk innspurt.
En samlet komité
er bekymret for de unge som faller utenfor, og for konsekvensene
dersom det blir varig. Mange av de unge som står utenfor, har lave
formelle kvalifikasjoner, lite arbeidserfaring og gjerne helseproblemer.
En stor andel av dem som får uføretrygd, har en psykisk lidelse,
og flere kommer fra familier med lav inntekt. Dette viser betydningen
av tidlig og målrettet innsats.
Teknologi, moderne
medisin og nye behandlingsmetoder gjør at flere kan få muligheten
til å delta, helt eller delvis, i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet gir
god og meningsfull aktivitet samtidig som det er helsebringende
og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Komiteen er samstemt i at det er
en sentral del av velferdsmodellen at de som kan og vil jobbe, skal
få jobbe.
Høyre vil framheve
at ungdomsinnsatsen har vært viktig, og tidlig oppfølging er sentralt.
Videre har individuell jobbstøtte vist seg å være et godt tiltak,
hvor arbeidsrettet oppfølging er en integrert del av behandlingen.
Fra 2021 etableres det derfor forsøk med individuell jobbstøtte
rettet mot unge under 30 år med psykiske helseproblemer og/eller
rusproblemer.
Representantforslaget
viser til samhandlingsmodellen i Saltdal. Høyre ønsker generelt
å oppmuntre til denne typen tverrsektorielt samarbeid, men holder
fast ved at valg av ulike virkemidler og tiltaksnivå er delegert til
Arbeids- og velferdsetaten. Vi som politikere må gi handlingsrom
og insentiver til å innovere samtidig som vi gir Nav ryggdekningen
de trenger til å inngå samarbeid med aktører som vil bidra. Regjeringen
har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere hvordan en
kan legge bedre til rette for at sosiale entreprenører og ideelle
virksomheter kan delta ved anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak,
for å skape sosial innovasjon.
Det er mange aktører
som jobber for å inkludere sårbare ungdommer gjennom god samhandling.
I Asker kommune ser de på velferd som en investering, ikke en utgift,
og de gir utsatte personer helhetlig hjelp over en lengre periode.
En ung gutt opplevde det som at han for første gang ble valgt ut
først på fotballaget, og en far har fått raskere og bedre hjelp
samtidig som han slapp å ta fri fra jobben gjentatte ganger for
å delta på ulike møter. Systemet velger å investere i den enkelte
ved å ta utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger. Samarbeid
og samhandling er sentralt for å lykkes, men det er den enkelte
som tar valgene. Dette er framtidens velferdssamfunn. Dette må vi
ha mer av.
Offentlig sektor
skal være dimensjonert for å tilby gode tjenester og hjelp til innbyggerne,
men sammen med andre aktører kan vi sikre god og tilpasset hjelp
til den enkelte. Skal vi bygge skreddersøm, kan ikke staten peke
ut en tilbyder, for vi trenger mer sosial innovasjon og samhandling
for å lykkes.
Siv Henriette Jacobsen (A) [16:16:54 ] : Arbeiderpartiet deler
forslagsstillernes ønske om at flest mulig skal inkluderes i arbeidslivet,
og at det må tilrettelegges for å oppnå dette. Teknologi, moderne
medisin og nye behandlingsmetoder gjør i dag at flere kan få bedret
mulighetene for helt eller delvis å kunne delta i arbeidslivet.
Da er det viktig at samfunnet legger til rette for og støtter opp
om den enkelte slik at så mange som mulig kan komme tilbake i arbeid.
Deltakelse i arbeidslivet
gir gode, meningsfylte og helsebringende aktiviteter for den enkelte,
samtidig som det er lønnsomt for samfunnet. En sentral del av den
norske velferdsmodellen er nettopp at de som kan og vil jobbe, skal
jobbe, samtidig som velferdssamfunnet skal ivareta dem som ikke
kan det.
Dette er vi alle
enig i – så håper jeg at verken enigheten eller engasjementet for
de unge stopper der. De siste ti årene har det nemlig vært mer enn
en dobling i antallet unge uføre. Her er det grunn til både å rope
et kraftig varsko og ta et krafttak for de unge.
Arbeiderpartiet
ser med stor bekymring på økningen av unge på helserelaterte ytelser
og at nesten 70 pst. av disse har psykiske helseproblemer. Psykiske
helseproblemer må ikke bli en vei til livslange passive ytelser fra
Nav. Unge har potensielt et langt arbeidsliv foran seg. Tapet er
derfor stort både for den enkelte og for samfunnet dersom personer
allerede fra ung alder blir stående varig utenfor arbeidslivet.
Arbeiderpartiet
er svært kritisk til at regjeringen ikke har gjort mer for å snu
en utvikling der stadig flere unge blir avhengig av helserelaterte
ytelser. Regjeringen har på dette området brukt små beløp til de
store oppgavene.
Arbeiderpartiet
vil ikke sitte passivt å se på denne utviklinga. Vi er veldig glad
for at vi nylig fikk på plass en ungdomspakke – selv om det var
mot stemmene fra regjeringspartiene. Vi foreslår videre en aktivitets-
og jobbreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger eller
uføretrygd. De som kan arbeide, skal gis en jobbgaranti som sikrer
reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid.
Videre foreslår
Arbeiderpartiet i denne saken bedre samordning av tjenestene i helsesektoren,
Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging
tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring. I tillegg
til at flere unge kommer inn i ordinært arbeidslivet er det også
behov for å trappe opp antallet arbeidsplasser i vekstbedriftene,
slik som Arbeiderpartiet har gått inn for i våre alternative budsjetter.
Økt satsing på psykisk helse er blant kjerne i det vi foreslår.
I tillegg til
å støtte innstillingen, vil jeg også ta opp forslaget Arbeiderpartiet
har sammen med SV.
Presidenten: Representanten
Siv Henriette Jacobsen har teke opp forslaget ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [16:20:21 ] : I en sak som dette, som er
noe Fremskrittspartiet har jobbet for lenge, kunne det vært fristende
å dra frem historien om visse partiers lovnader og hvordan det er
fulgt opp eller ikke fulgt opp gjennom flere saker. Men jeg mener
saken er for alvorlig til å drive politisk polemikk, og derfor skal jeg
ikke gjøre det i dag.
Hvordan vi kan
hjelpe folk som av ulike grunner sliter, er noe det er tverrpolitisk
ønske om å gjøre noe med. Vi kan ha forskjellige løsninger på hva
som er det beste, men jeg tror at vi alle er skremt av økningen
i antall uføre – og spesielt når vi ser at det er yngre som i stor
grad blir uføre.
Der skiller også
partiene seg, for Fremskrittspartiet er klar på at hvert enkelt
individ er forskjellig, har forskjellige drømmer, har forskjellige
muligheter, har forskjellige utfordringer og forskjellige evner.
Når vi mener det, mener vi også at hele hjelpemiddelapparatet må kunne
se det enkelte individ og ikke kjøre standardiserte maler.
Da må vi også
lære. Vi må lære av hverandre, lære av forskjellige aktører – kommunale,
private og ideelle – lære hvordan man løser utfordringer i andre
land. Men i Norge i dag har vi et godt eksempel, som er grunnen
til at vi fremmer dette representantforslaget også, for hvordan
vi kan hjelpe unge som faller utenfor. Saltdalsmodellen, som er
utviklet i Saltdal kommune mellom Stiftelsen RIBO, Helse Nord og
vekstbedriften Vev-Al-Plast, har vist en god måte å jobbe på og
med særdeles gode resultater, for denne modellen evner å se det
enkelte individ, tenke helhetlig og ikke minst se mulighetene den enkelte
har, i stedet for bare å fokusere på utfordringene. Saltdalsmodellen
bygger altså opp under det helhetlige mennesket, i stedet for å
se det isolert.
Fremskrittspartiet
har derfor ønsket å løfte Saltdalsmodellen til å kunne bli en nasjonal
pilot. Jeg forventer også at statsråden leser merknadene nøye og
registrerer også at det er et flertall i denne sal som er klar på
at mye av metodikken bak Saltdalsmodellen i høyeste grad bør benyttes
videre. Jeg håper da også at statsråden sørger for at man kan få
gjort Saltdalsmodellen til en nasjonal pilot.
Avslutningsvis
er jeg glad for at Fremskrittspartiet også i dag får flertall for
vårt forslag om å hjelpe flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov,
slik at de kan være i arbeid fremfor trygd og passivitet. Og det
er noe Saltdalsmodellen er et godt hjelpemiddel for.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:23:45 ] : Senterpartiet støtter
mindretallsforslag 1 og 2 i innstillinga.
Bakgrunnen for
dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet er erfaringer
fra saltdalsmodellen. Jeg har besøkt Saltdal kommune og sett på
det arbeidet som utføres av stiftelsen RIBO i samarbeid med vekstbedriften
Vev-Al-Plast AS. Stiftelsen RIBO har en virksomhet som er tuftet
på tre overskrifter: likeverd, respekt og ansvarliggjøring. Besøket
og den kontakten jeg har hatt etterpå, har gitt et meget godt inntrykk
av det arbeidet som blir gjort. Senterpartiets stortingsrepresentant
Siv Mossleth har vært en pådriver for å få fram de gode erfaringene
til Stortinget og utover i landet. Hun har gjort et meget viktig
arbeid for den Senterparti-styrte kommunen Saltdal, som er en kommune
som over svært lang tid har vært en pådriver for dette arbeidet
og hele tiden har forbedret metodikken, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten
og Nav.
Fremskrittspartiet
har tre forslag i dokumentet. Det tredje forslaget vil alle her
i denne salen, hvis de følger innstillinga, støtte, unntatt SV,
og det er et forslag hvor Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov
kan være i arbeid, framfor trygd og passivitet.
Senterpartiet
er også for de to andre forslagene, som ikke er fremmet. Det ene
er at Stortinget ber regjeringa se nærmere på samhandlingsmodellen
i Saltdal for å sikre framtidig drift, og vurdere muligheten for
å gjøre tilnærmingen landsdekkende – altså se nærmere på om man
kan gjøre tilnærmingen landsdekkende. Det andre forslaget er at
Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av samhandling mellom
Nav og helsevesenet, der hovedfokuset skal være å fremme forslag
til bedre samhandling, slik at flere unge får benyttet sin restarbeidsevne.
Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og Nav-systemet er
meget viktig. De ungdommene det her gjelder, er ungdom som har lave
formelle kvalifikasjoner, liten eller ingen arbeidserfaring og betydelige helseproblemer.
Det er altså en
krevende jobb vi står overfor. Arbeidet er blitt evaluert av Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet, og det er gitt veldig gode
attester.
Jeg vil understreke
det som er en flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, som sier:
«For å oppnå bedre
samhandling mellom Nav og helsevesenet må strategien for arbeid
og helse utvides til flere diagnosegrupper enn muskel/skjelett og
psykisk sykdom.»
Flertallet går
derfor inn for at regjeringa påskynder arbeidet til Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å utvide felles innsats
for arbeid og helse til å gjelde alle diagnosegrupper.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [16:26:59 ] : Uføretrygd skal
sikra at ein har noko å leva av den dagen ein vert for sjuk til
å jobba eller om ein har ei funksjonsnedsetjing som gjer arbeid
vanskeleg.
SV meiner at uføretrygd
skal haldast på eit nivå som hindrar fattigdom, og at barnefamiliar
og unge uføre skal få meir støtte enn i dag. Me må hugsa at det
er ein klar samanheng mellom fattigdom og dårleg helse. Ingen vert
friskare av å ha dårleg råd, heller tvert imot. Lite tyder også
på at omlegginga av arbeidsavklaringspengar har bidrege til at fleire
har kome i arbeid. Tvert om har det gjeve ein solid auke, både i
talet på uføretrygda og sosialhjelpsmottakarar. Andelen sosialhjelpsmottakarar har
auka med 5 pst., som er ei dobling frå før regelverket vart endra.
Uførereforma vart
vedteken i 2011. Då var det einigheit om at ingen skulle tapa på
reforma. Då alle uføre skulle flyttast frå gamal til ny uføretrygd
i 2015, valte regjeringa med Framstegspartiet og Høgre å laga den
omrekninga som medførte at veldig mange tapte pengar. I tillegg
har regjeringa saman med støttepartia sine kutta barnetillegget
på ein måte som rammar tusenvis av barn med uføre foreldre. Utrekningar
viser at så mange som 4 500 ungar som har uføre foreldre, vert fattigare
med ordninga Venstre, Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet og
Høgre har innført.
Noko av det me
veit er viktig for å sikra alle moglegheit til å delta i arbeidslivet,
er god tilrettelegging og tett helseoppfølging. Det er sjølvsagt
ulike grunnar til at folk ikkje er ein del av arbeidslivet, men
det finst måtar å sikra at fleire kan delta. Om ein har ei fysisk
funksjonsnedsetjing, kan brukarstyrt personleg assistanse sikra
at ein kan arbeida noko. Tilrettelegging av arbeidsplassen eller
annan praktisk bistand frå arbeidsgjevar kan sørgja for at fleire
får ta evnene sine i bruk.
I Stavanger har
me Allservice AS, som er ein arbeids- og inkluderingsbedrift med
mottoet «alle kan». Det er eg overtydd om er riktig. Om me som samfunn
gjer det me kan for å løfta fram det folk kan, framfor det dei ikkje
har moglegheiter til, kan me inkludera fleire i arbeidslivet. Allservice
jobbar systematisk for å finna det den enkelte føler han eller ho
har meistra gjennom livet, og så finne arbeid som passar godt til
det den enkelte kan.
Det å ta frå folk
trygd og ytingar og tru at det løyser utfordringane, er heilt feilslått.
Dei treng tilrettelegging for å kunna ta ansvar for eigne liv. Arbeid
er eit gode for dei fleste av oss. Ikkje berre gjev det inntekt
og sjølvstende, det gjev samhald og fellesskap. Det kan gje meistringsfølelse
og meir meining i kvardagen. Mange av dei som står utanfor arbeidslivet,
opplever det som eit stort sakn, og det forstår eg godt.
SV trur ikkje
at folk har lyst til å verta uføre, men mange har ikkje helse til
å jobba. Då skal me ha gode ordningar som sikrar verdigheit.
Med dette tek
eg opp forslaget frå SV.
Presidenten: Representanten
Eirik Faret Sakariassen har teke opp det forslaget han refererte
til.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [16:30:18 ] : Det å vera inkludert
i arbeidslivet, er heilt avgjerande for å dei aller fleste. Deltaking
gjev meiningsfylte liv, og det er også ein viktig del av den norske
velferdsmodellen. Vi ser at altfor mange unge fell utanfor og vert
trygda i tidleg alder.
Nyare undersøkingar
viser at ca. 70 pst. av dei nye uføre mellom 25 og 29 år har psykiske
lidingar. Regjeringa har sett i verk ein ungdomsinnsats kor unge
vert prioritert ved Nav-kontora, der dei får rask oppfølging. Individuell
jobbstøtte, IPS, gjev den enkelte arbeidsretta oppfølging med sikte
på ein effektiv overgang til arbeidslivet. Frå 2021 vert IPS-ung
etablert, som er eit forsøk med individuell jobbstøtte innretta
på unge under 30 år med psykiske helseproblem og/eller rusproblem.
Regjeringa har
høgt fokus på denne problemstillinga, med mål om å få talet på unge
uføre ned. Sysselsettingsutvalet kom nyleg med ein rapport med forslag
til tiltak for å få fleire i arbeid, og denne våren kjem stortingsmeldinga
om utanforskap. Den vil innehalda ein heilskapleg politikk for å
førebyggja utanforskap og fremja inkludering i arbeidslivet. Kompetanse
og høve til å forbetra resultata sine i vidaregåande skule, som kunnskapsminister
Guri Melby nyleg presenterte, vil også ha mykje å seia for dei unge.
Med fullføringsreforma og større vekt på individuell oppfølging
og praktiske fag kan fleire lukkast med å fullføra vidaregåande
og verta kvalifisert til det yrket den einskilde satsar på.
Kristeleg Folkeparti
meiner det er viktig at Nav lokalt har handlingsrom til å utvikla
gode oppfølgingsmodellar som er tilpassa lokalsamfunnet. I tillegg
er det særs viktig at det vert gjort enklare å inngå samarbeid med
sosiale entreprenørar og ideell sektor. Her vert det allereie gjort
mykje bra, og denne samhandlinga bør utviklast. PitStop i Hordaland,
Hopeful i Kristiansand, Hystad Ung i Trøndelag, Reko i Steinkjer
og Windjammer er alle gode døme på aktørar som supplerer Nav.
Eg har møtt mange
sosiale entreprenørar i det siste og lytta til deira synspunkt og
erfaring med kva som skal til for å hjelpa endå fleire. Vi må sjå
nærare på korleis samarbeidet mellom Nav og andre aktørar kan leggjast til
rette på ein betre måte.
Vidareutvikling
av samarbeidet mellom arbeid og helseområdet er også sentralt for
gruppa med behov for samtidige tenester. Rolla til sentral myndigheit
er å gje etaten gode rammevilkår som fremjar målet om færre unge
uføre.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:33:27 ] : I et stort velferdssystem
som det norske er en av de evige utfordringene å få forskjellige
deler av det offentlige, forskjellige instanser, til å samarbeide
bedre. Det er nettopp av den grunn, som representanten Wiborg nevnte, at
folk sjelden har bare ett problem om gangen, folk har flere problemer
samtidig. Og vi vet at særlig det å stå utenfor, enten fordi man
har droppet ut av skole, har helseproblemer eller noe annet, også
fører veldig mange andre problemstillinger med seg. Så det å få
f.eks. Nav og helse, Nav og utdanningssporet til å jobbe sammen
og bygge tilbudet sitt rundt brukeren, er en veldig viktig utfordring,
og det er vi ikke ferdige med, for å si det sånn, selv om det de
senere årene er tatt flere grep for å øke innsatsen på f.eks. arbeids-
og helseområdet.
Et eksempel er
individuell jobbstøtte, IPS, hvor behandling og arbeidsinkludering
er integrert og rettet mot personer med psykiske lidelser eller
rusproblemer. En fersk undersøkelse viser at 70 pst. av unge som
uføretrygdes, har psykiske diagnoser. Det er gjennomført en evaluering
som viser at individuell jobbstøtte virker, og vi har også bestilt
en ny analyse som bl.a. skal studere hvordan arbeids- og helsesektoren
samarbeider i integrerte team. Et nytt forsøk med individuell jobbstøtte spesielt
rettet mot unge under 30 år med psykiske helseproblemer og/eller
rusproblemer starter i år. Det er viktig.
Dessuten er det
en rekke andre tiltak for å prioritere nettopp unge. Blant de viktigste
tingene er at unge skal prioriteres i Nav. Det viser seg også at
oppfølgingen i Nav, som har som mål at man skal få oppfølging senest innen
åtte uker, fungerer. 90 pst. får det. Det er bra, og så gjelder
det å få tiltakene etterpå til å være gode nok.
Flere her har
nevnt Saltdalsmodellen, og flere har også vært på besøk der, så
jeg kan slutte meg til listen over dem som har vært på besøk der
og blitt imponert over det. Det gjøres veldig mye bra der, og jeg
er helt enig i – det sa jeg da jeg var på besøk, og gjentar det
gjerne fra Stortingets talerstol – at det er en modell som flere
burde kikke på, nettopp fordi man har gått sammen og ser på både
helse- og Nav-siden. Så har man gjennom å bruke mulighetene som
er i systemet, klart å få et prosjekt som er spennende, og som det
er mye å lære av.
Samtidig er jeg
skeptisk til, noe som også går fram av svarbrevet mitt, at vi skal
gå inn og detaljstyre fra storting og regjering, for en av de viktige
reformene som vi har hatt de siste årene, er nettopp at mer av dette
skal overlates til de faglige vurderingene i Nav, og det tror jeg fortsatt
er en god prioritering.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [16:36:38 ] : Jeg er glad for at statsråden
kjenner til Saltdalsmodellen og også mener at det er en god modell.
Det er jo ingen som har sagt at man politisk ønsker å overstyre
de faglige rådene eller anbefalingene eller noe, det er det ingen
som ønsker. Men når man har en god modell, en modell som bevislig
fungerer bra, er det jo, som statsråden sier, fornuftig at andre
tar lærdom av det.
Så spørsmålet
mitt: Vil statsråden legge til rette for at flere kan lære av Saltdalsmodellen,
og vil statsråden sørge for at Saltdalsmodellen kan bli en nasjonal
pilot, eller hva man skal kalle det, med noen ekstra statlige midler,
slik at Saltdalsmodellen kan overføre sin gode kunnskap og erfaring
til andre steder i landet der man selv ønsker det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:37:33 ] : I den grad Saltdalsmodellen
– som har hatt veldig mange herfra på besøk, og jeg vet at det er
mange andre som er interessert også – trenger at statsråden legger
til rette for at flere skal kunne lære av det, er jeg selvfølgelig
positiv til det. Men jeg må jo si at jeg tror ikke folk der ute begynner
å lære i det øyeblikket statsråden sier at nå kan vi lære, jeg tror
folk der ute jobber med det de jobber med fordi de brenner for det,
og lærer hele tiden, Det er mye som tyder på at Saltdalsmodellen
vekker stor interesse, det er mange som besøker dem, og da er det
mange som lærer av det.
Så akkurat dette
spørsmålet om nasjonal pilot: Jeg har ikke støttet det og må ærlig
innrømme at jeg ser heller ikke helt behovet for det, for tanken
er jo ikke at vi trenger ett slikt prosjekt som gjør ting på en
ny måte. Jeg vil heller rigge systemet slik at det blir lettere
overalt å få til den typen tverretatlig samarbeid – gjerne som Saltdalsmodellen,
men man kan også se på andre måter å gjøre det på.
Erlend Wiborg (FrP) [16:38:39 ] : Mye av det statsråden sier
i sitt svar, er jo akkurat slik man jobber med Saltdalsmodellen
allerede i dag, så da vil jeg gjerne oppfordre statsråden til å
ta seg en tur opp og kanskje få oppdatert kunnskapen sin om Saltdalsmodellen
og hvordan man bedriver god kunnskapsoverføring til andre som ønsker
det.
Jeg bet meg merke
i at statsråden åpnet opp og sa at han vil legge til rette for at
andre som ønsker å lære av Saltdalsmodellen, kan gjøre det. Betyr
det også at statsråden vil legge til rette for at man vil kunne
komme med statlige midler til Saltdalsmodellen, sånn at andre som ønsker
å lære av dem, lettere kan få gjort det, og også at man kanskje
kan få utvidet prosjektet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:39:26 ] : Jeg var jo, som
jeg nevnte, og besøkte Saltdalsmodellen. Jeg har ikke vært arbeids-
og sosialminister så veldig lenge, litt over et år, så dette var
en av de tingene jeg rakk før Norge stengte ned og korona kom. Akkurat
nå får vi ikke lov av statsministeren eller smittevernreglene til
å reise noe sted som helst, men jeg drar gjerne tilbake også til Saltdal
og lærer enda mer enn jeg gjorde på besøket for rundt et år siden.
Og så var mitt
poeng – og det er mulig det var et dumt understatement – at det
var i den grad det er nødvendig. Mitt poeng var vel rett og slett
at her er det folk som lærer ting hele tiden. Etter hva jeg har
skjønt, er Saltdalsmodellen opptatt av det, de er opptatt av at
de skal bli forsket på, og de klarer det uten at statsråden sier at
her må man gå og lære, for folk er interessert i å lære sånn generelt.
Så kan ikke jeg love noen ekstraordinær støtte til Saltdalsmodellen,
men jeg kan si at det er, mener jeg, et godt eksempel på at man
samarbeider på tvers av forskjellige deler av det offentlige, og
positivt på den måten.
Siv Henriette Jacobsen (A) [16:40:50 ] : Det er bedre å jobbe
litt og bruke den arbeidsevnen man har, enn ikke å jobbe i det hele
tatt. Det som vi har opplevd alle sammen i det siste, er et kvantesprang
når det gjelder bruk av ny teknologi. Mange elever i videregående
skole rapporterer også at de jobber mye bedre ved å bruke data og
digital undervisning, enn det de jobber på skolen. Er dette noe
som statsråden vil se på også når det gjelder unge uføre – hvordan
ny teknologi kan utnyttes slik at flere kan bruke den og kanskje
overkomme hindringer som de ellers ville hatt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:41:29 ] : Det er et veldig
godt spørsmål. Jeg tror at å jobbe på andre måter kan ha noen negative
sider ved seg, bare så det er sagt, det har vel alle som har sittet
på hjemmekontor og levd med smittevernreguleringer på jobben, merket,
men det er åpenbart at det også kan åpne arbeidslivet for flere,
både geografisk og for folk som ikke har like lett for å være fysisk
til stede. Det er viktig å si at det ikke må bli noen unnskyldning
for ikke å ha tilrettelagte arbeidsplasser, verktøy og hjelpemidler,
men det er jeg helt sikker på at representanten ikke mener heller.
Tiltakssektoren
må jobbe også med å se på hvordan arbeidslivet endrer seg. Jeg vet
at Nav har en del prosjekter, hvor de ser på f.eks. hvordan teknologiforståelse
hos ungdom som kanskje ikke er formalisert, likevel kan være til
bruk når man skal ut i arbeidslivet. Men jeg er helt sikker på at
dette kan og bør vi gjøre mye mer av.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:42:41 ] : Jeg vil takke statsråden
for reale svar så langt. Det er en sjelden statsråd, han har vært
på besøk, han ønsker at flere skal besøke dette. Han sier at samarbeidet
må bli bedre mellom Nav og spesialisthelsetjenesten – ja, hva mer
kan vi ønske oss? Det er bra.
Dette er krevende.
Det krever en positiv vilje, og jeg håper etter det statsråden nå
har sagt, at Helse Nord og Nav Nordland stiller opp med de bevilgninger
som er nødvendige for å videreføre prosjektet. Det har ikke bestandig
vært like enkelt. Saltdal-modellen er «non-profit», det er langsiktig
arbeid, det er nødvendig lengde på rehabiliteringen, og den er ikke
fra Senterpartiets side sett på som en detaljstyring. Det er en
modell som innebærer at folk tenker sjøl og gir et godt tilbud i
den ånden som statsråden her på en god måte har forklart.
Mitt spørsmål
er knyttet til alle diagnosegrupper: Vil statsråden gå inn for at
flere diagnosegrupper enn muskel og skjelett og psykisk sykdom kommer
inn under denne måten å tenke på?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:43:47 ] : La meg svare på
spørsmålet først. Det er åpenbart et mål at også flere diagnosegrupper
skal komme inn under dette.
Så har jeg lyst
til å si to andre ting. Det ene er at jeg som alle andre slutter
meg til at det er veldig spennende og veldig mye positivt som skjer
i Saltdal. Men samtidig er det viktig at en av utfordringene våre
i offentlig sektor er at vi har veldig mange piloter, men vi klarer
ikke å spre det, altså skalere det opp. Det betyr at den store utfordringen
i sektoren sånn som jeg ser det, er selvfølgelig å få på plass enkeltprosjekter,
men også å få til dette arbeidet bredt, slik at ikke dette er et
unntakstilfelle – hvor man må reise til vakre Saltdal, en flott
tur, flott kommune og et flott prosjekt. Dette burde jo være en
selvfølge overalt. Det er derfor vi også har vært opptatt av å starte koordineringen
tettere mellom arbeid og helse nasjonalt.
Det andre er at
jeg mener også det må være større rom i tiltakssektoren for at man
skal få prøve ut forskjellige måter å gjøre ting på.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [16:45:01 ] : Denne saka handlar
om korleis ein skal unngå at folk vert uføre, og det er komiteen
samstemd einige om at det er viktig å jobba med. Men noko av det
fleire av oss er opptekne av at er viktig, er samanhengen mellom
dårleg helse og fattigdom, og korleis det forsterkar kvarandre som
effektar. Omlegginga av arbeidsavklaringspengar har sannsynlegvis
bidrege til at mange fleire har gått over til uføretrygd.
Eg reknar med
at statsråden er godt kjend med det som i alle fall på venstresida
er eit veldig kjent paradoks, nemleg at me oppfattar at høgresida
meiner at dei rike vert motiverte av å få meir, og at fattige vert
motiverte av å få mindre. Arven etter denne regjeringa for ein del
sårbare grupper er at ein strammar inn ganske kraftig på ordningar.
Då er spørsmålet: Kvifor vil regjeringa stramma inn ei lang rekkje
velferdsordningar, noko som gjer at folk vert sette ut i fattigdom
og får dårlegare helse?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:46:01 ] : Siden dette er
en replikkordveksling, kan man tillate seg å gå litt utenom spørsmålet.
Venstresiden har jo – for seg selv i hvert fall – allerede sitt
svar på dette. De mener at Høyre gjør dette av bestemte grunner.
Det interessante spørsmålet som venstresiden burde stille seg, er:
Hvorfor er det så klare faglige råd om å gjøre dette? Hvorfor er
det det? Nå vil sikkert gode folk langt ute på venstresiden si at
ingen miljøer er ikke-ideologiske, og det kan nok være noe i det,
men likevel er det klare faglige råd som f.eks. sier at hvis ytelsen
for en ung AAP-mottaker er altfor høy – ikke sammenliknet med en
høy lønn eller noe slikt, men sammenliknet med hva jevnaldrende får
– gjør det i seg selv at flere kan trekke mot de helserelaterte
ytelsene. Det er et ganske klart funn i forskningen. Hva tilsier
det? Det tilsier at venstresidens løsning – hvor man tror at bare
man utbetaler mer, vil man løse fattigdomsproblemene – i verste
fall gjør det motsatte, nemlig at man skaper større problemer på
sikt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Margret Hagerup (H) [16:47:18 ] : Det har egentlig vært en
debatt som har vært rimelig samstemt. Grunnen til at jeg går opp
og tar ordet igjen, er den gjentatte bruken av Saltdalsmodellen.
Jeg kan glede salen med at også Høyres medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen har
hatt møte med dem som driver dette, og det er ingen tvil om at det
er et godt tiltak. Men jeg er litt overrasket over at ikke flere
stortingsrepresentanter valgte å komme og ta ordet her i dag, for
det er en del gode tiltak som foregår rundt omkring i landet. Noen
ble nevnt her allerede. Man har Hopeful i Kristiansand, i Rogaland har
vi Fra offer til kriger, og representanten fra SV nevnte Allservice,
som er en kjempebra bedrift i Rogaland som også jobber med dette
her. Det jeg tror er viktig, er at vi ikke «namedropper» noen og
sier at vi skal peke ut én modell som skal være gjeldende for hele
landet.
I Nordre Follo
er det et prosjekt som driver med birøkting. Det begynte med en
ung gutt som heter Baskit. Han hadde én drøm i livet, og det var
å begynne å lage honning, for han likte veldig godt honning i matlagingen
han var kjent med fra sitt hjemland. Der har de nå 20 birøktere
som utdannes i et sosialt entreprenørskap. Det de tre Nav-kontorene
der oppe sier, er at de gjør dette fordi de tror på denne samhandlingen,
men de savner og mangler ryggdekningen fra oss politikere til å
si at de kan få lov til å inngå samarbeid med disse aktørene.
Min henstilling
til alle mine kollegaer er at vi som politikere også må gi den ryggdekningen
til andre type ting, sånn at dette ikke bare blir et prosjekt som
er Saltdalsmodellen, som gjør veldig mye bra. I Steinkjer har man
Reko, som er et samarbeid med Helse Midt-Norge og Nav. Jeg tror
vi alle er enige om at det fungerer hvis man har samhandling mellom
ulike aktører, men vi er nødt til å lage et system der andre kan
komme inn. Uavhengig av om det er i Rogaland, i Hordaland, i Agder
eller i Nordland, må vi finne gode modeller for samhandling, og
vi må si til Nav at vi vil at de skal inngå i dette samarbeidet.
Da tror jeg vi klarer å inkludere langt flere.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om til sak nr. 3.
Votering, se tirsdag 20. april