Ruth Grung (A) [18:18:16 ] : Elektrifisering er vår viktigste
klimaløsning og vår største mulighet til å sikre framtidige lønnsomme
arbeidsplasser og økt verdiskaping. Tilgang på fornybar kraft er
et av våre viktigste konkurransefortrinn. Ambisjonene for elektrifisering og
omstilling er store, og vi må unngå at nettilknytning blir en barriere.
I tillegg til å erstatte fossil med elektrisitet må Norge raskt
klare å innfase en ny utslippsfri teknologi. For å lykkes er det
behov for store strukturelle endringer i hvordan man bygger ut nettet
og finansierer nettselselskapene. Framtidige energisystem må også
ta høyde for mer kompleksitet som følge av økt energimiks, mer bruk
av smarte løsninger for å redusere effektbruken og behov for mer
effektive konsesjonsprosesser for raskere utbygging av nettet.
Det haster å få på plass et mer dynamisk energisystem
for å unngå flaskehalser i strømnettet. I bergensområdet er det
forventet en forbruksøkning de neste tiårene som tilsvarer det totale
forbruket i Oslo. Lyse Elnett i Rogaland har hatt en markant økning
i elektrifiseringstakten de siste to årene. De forventer en dobling
av forbruket i løpet av de neste 5–10 årene. Begge forutsetter nok
kapasitet i transmisjonsnettet til Statnett. En kartlegging av framtidig
effektbehov i Agder viser mer enn en dobling i nær framtid.
Fleksibilitet er løftet fram som en løsning
på framtidens nettutfordringer, men det løser ikke utfordringene med
store effektbehov til bl.a. ny kraftintensiv industri. Et uttrykk
for endringene er bl.a. at NVE har til behandling ca. 300 søknader
fra aktører som vil koble seg til kraftnettet. Det er en økning
på 50 pst. Det er både nye selskaper og eksisterende nettselskaper
som må oppgradere nettet for å møte økt forbruk.
Det er viktig at kostnadene til utvikling og
drift av strømnettet holdes under kontroll. Inntektsreguleringen
av nettselskapene er derfor utformet med sikte på nettopp effektiv
drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet. Men dagens modell
er ikke designet for det paradigmeskiftet vi nå står overfor, der
vi både skal elektrifisere fossil energibruk og tilrettelegge for
framtidsrettet industri. Nettleien i regioner med mye økt forbruk
som følge av elektrifisering kan bli veldig høy. Dagens regulering
straffer nettselskaper som bygger nye anlegg for ny industri, framfor
å premiere dem. Nettselskaper, og særlig langs kysten, må knytte
til nytt stort forbruk ytterst i sitt nett for å elektrifisere ferger,
skip, havbruksanlegg og annen virksomhet som tidligere ikke krevde
mye effekt, samt ny industri.
Slik inntektsreguleringen i dag er designet,
vil disse investeringene trekke ned den målte effekten, og dermed
avkastningen. Nettselskapene har ikke insentiver til å legge til
rette for en ønsket elektrifisering, men gir tvert imot insentiver
til å utsette og unngå investeringer. Det er derfor viktig at nettselskapene
får insentiver til å gjøre de nødvendige investeringer i tide.
Brukstid og etableringskostnader er avgjørende
faktorer for om ladeinfrastruktur skal bli lønnsom. Markedet må
få fungere der det er grunnlag for det, men for at folk og bedrifter
skal velge utslippsfrie løsninger, må det bygges ut tilstrekkelig
ladeinfrastruktur også i områder og sektorer der det ikke er mulig
å få lønnsomhet.
Vi registrerer at utfordringer og behov er
forskjellige i ulike deler av transportsektoren. Personbiler trenger mange
ladepunkter, mens effektbehovet er hovedutfordringen for maritim
transport. Økt behov for koordinering og samarbeid mellom nye aktører
øker kompleksiteten. Det må derfor utformes gode målrettede rammevilkår
som tar høyde for de ulike utfordringene.
Transporten i nettet har fram til nå gått én
vei – fra produksjon til kunde. Nå er også kunder blitt produsenter
gjennom eksempelvis solceller og nye kilder til energi, som biogass,
spillvarme, fjernvarme, osv. Det gjør at kompleksiteten i energisystemet
må håndteres på nye måter. Energisystemet og rammevilkårene må derfor bedre
tilrettelegge for å sikre at kraft kan transporteres fra nye fornybare
kilder til ulike aktører i et samfunn i omstilling.
Statlige avgifter utgjør i dag om lag 36 pst.
av samlede kostnader til strømbruk. For husholdningskunder har elavgiften
som nettselskapene tar inn, økt med ca. 40 pst. de siste syv årene.
I tillegg står vi nå foran en stor økning i kostnader som følge
av oppgraderinger i strømnettet.
Det er bred tilslutning i befolkningen til
elektrifisering av samfunnet, men det er en grense for hvor mye den
enkelte forbruker eller virksomhet kan belastes økonomisk før det
oppfattes som urimelig. Vi er derfor helt avhengig av sosial aksept
for å lykkes med omstillingen.
Lang planlegging og saksbehandlingstid er også
en utfordring. Nettet bør bygges ut der det er et reelt behov. Når
det tar ca. ti år å bygge ut nett, blir tidshorisonten vanligvis
for lang for industrien. Vi må unngå at bedrifter velger å etablere
seg i andre land som følge av mangel på overføringskapasitet eller
at kostnadene for nettilknytning blir for høye.
Elektrifisering er også en av de største forretningsmulighetene
for Norge. NHOs prosjekt Grønne elektriske verdikjeder peker på
elektrifisering som en av de største næringsmuligheter for Norge.
De framhever maritim sektor, batteriproduksjon, hydrogen, utvikling
og drift av kraftprosjekter i utlandet, optimalisering av kraftsystem
og leverandørkjeden for havvind. Alt dette krever en radikal omstilling
av vårt energisystem.
I dag er det førstemann til mølla som bestemmer rekkefølgen
for nettilgang. Det fungerer i en tid med god tilgang på kraft og
få søkere. I dag, når fornybar energi er blitt en knapphetsressurs,
er ikke dette holdbart. Det er også en demokratisk utfordring at
dagens prioritering skjer i lukkede fora. Det bør være i samfunnets
interesse med åpne prosesser der man også kan vekte ulike hensyn,
som f.eks. sysselsetting, verdiskaping, regional utvikling, klima,
osv. Dagens førstemann til mølla medfører også at eventuelle økte
nettkostnader blir fordelt skjevt dersom de første slipper å betale
anleggsbidrag.
Klimautfordringene og rask innfasing av lavutslippsteknologi
stiller langt høyere krav til planlegging og utvikling av nettet
enn vi har sett tidligere. Nettselskapene merker dette i form av
stor økning i antall kunder som ønsker tilknytning, og økning i
størrelse på effektuttaket. Kartlegging av framtidig energibehov
bør få økt prioritet for å gi bedre grunnlag for planlegging av nettet.
Statnett bør få en mer aktiv rolle med å redusere flaskehalser raskest
mulig.
Dersom vi skal lykkes med å komme i forkant
og gi forutsigbarhet for næringslivet, må vi ikke miste forspranget
vi har. Arbeiderpartiet mener det er behov for en nasjonal strategi
for elektrifisering som identifiserer utfordringene og barrierene
og kommer med forslag til nye, gode, samfunnsøkonomiske løsninger.
Vi mener det ikke kan overlates til hvert enkelt nettselskap, til hver
kommune eller til markedsmekanismer alene.
Norge har store ambisjoner og en krevende tidsplan for
elektrifisering. Maksimal reduksjon av klimautslipp til lavest mulig
pris samt økt sysselsetting og verdiskaping må være viktige politiske
mål som må balanseres. Så spørsmålet er: Hvordan vil statsråden
konkret bidra til at nettselskapene kan være mer framoverlente,
og legge til rette for elektrifisering?
Statsråd Tina Bru [18:26:48 ] : La meg få starte med å takke
representanten for å ta opp en viktig debatt, en debatt jeg selv
også er veldig opptatt og bruker mye tid på å jobbe med om dagen.
Det er jo veldig flott at det er optimisme
i næringslivet og mange som ønsker å elektrifisere eksisterende virksomhet
eller etablere ny. Med 98 pst. fornybar kraftproduksjon, overskuddskraft,
et velfungerende kraftmarked med lave kostnader og et sterkt utbygd
strømnett har vi et svært godt utgangspunkt for elektrifisering i
Norge.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette
for ny industri og arbeidsplasser. Industri trenger ikke bare nok strøm,
men også tilgang til nett slik at strømmen kommer frem dit den skal
brukes, og regjeringen har et klart mål om at tilgangen til kraft
ikke skal være et hinder for næringsutvikling. Samtidig må vi huske
at utbygging av strømnettet har konsekvenser for natur og miljø,
i tillegg til at det er kostbart og betales av oss alle gjennom nettleien.
Som representanten bemerket, er det en grense
for hvor mye den enkelte kan betale i nettleie. Verken næringslivet
eller husholdningene er tjent med at nettleien øker for mye. Altså
må vi bygge ut nok, men ikke for mye nett i landet vårt, og skal
vi få til større elektrifisering, er det derfor nødvendig at vi
utnytter nettet best mulig.
Tarifferingsreglene sørger for en rettferdig
fordeling av nettkostnadene. Når kunder som utløser nye nettutbygginger
må betale sin andel av kostnadene ved utbyggingene, fordeles også
kostnadene rettferdig. Samtidig får kundene signaler om å plassere
seg der det er ledig kapasitet i nettet. Og vi har nettopp gjort
en endring i forskrift om nettregulering og energimarkedet som nettopp
legger til rette for økt utnyttelse av eksisterende nett. Endringen
gjør at nettselskaper og forbrukskunder kan inngå avtale om tilknytning
til nettet med vilkår om utkobling eller reduksjon i forbruket.
Dette kan også bidra til at aktører får raskere og rimeligere nettilknytning.
Inntektsreguleringen av nettselskapene skal
gi tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser samtidig som den skal
sørge for at størrelsen på nettleien er rimelig. En god regulering
er viktig for at investeringene og driften av nettet skal kunne
gjøres mest mulig kostnadseffektivt. Samtidig skal det legges til
rette for fremtidige behov for bl.a. elektrifisering. Det er viktig
at vi har en regulering som er tilpasset de utfordringene vi står
overfor. Jeg vet at Reguleringsmyndigheten for energi, RME, fortløpende
følger behovet for eventuelle endringer i reguleringen.
Gjennom energiloven legger vi til rette for
en samfunnsmessig rasjonell utbygging av strømnettet. Jeg mener
det er viktig å legge til rette for at det bygges nok nett, men
samtidig skal det ikke bygges for mye, som nevnt, av hensyn til
kostnader for kunder samt følger for natur, miljø og lokalsamfunn.
Nye kraftledninger er ofte omfattende og inngripende tiltak som
kan være omstridte og konfliktfylte, og det er derfor nødvendig
med grundig saksbehandling med tett involvering, både lokalt, regionalt
og sentralt. Konsesjoner til nye nettanlegg påklages regelmessig,
også av kommuner og fylkeskommuner, til ny behandling i departementet.
Erfaringsmessig kan kraftledningssaker være
blant de mest konfliktfylte sakene i forvaltningen, og vi kan ikke
ta lett på behandlingen av disse. Men samtidig er fremdrift i nettutviklingen
viktig for å få på plass ny infrastruktur ut fra hensynet til bl.a.
kraftforsyningssikkerhet, næringsutvikling og fornybarutbygging.
Nettet må bygges ut på en måte som tar hensyn til naturmangfold, landskap,
lokalsamfunn og andre arealinteresser. Samtidig er kjerneoppgaven
å sørge for at forbrukerne får tak i den strømmen de har behov for,
og her deler jeg utgangspunktet til representanten Grung. Vi må
lete etter måter å gjøre dette mer effektivt på, samtidig som vi
ivaretar de andre viktige hensynene.
Vi er inne i en periode med historisk høye
investeringer i det norske strømnettet. Statnett har investert i størrelsesorden
60 mrd. kr siden 2013. Det er også gjennomført store investeringer
i regional- og distribusjonsnettene. Statnett forventer å investere
for 30 mrd. kr frem mot 2024. Også på underleggende nettnivå planlegges
det store investeringer. Det er med andre ord stor aktivitet, men
det tar tid å øke nettkapasiteten.
Elektrifiseringen og etablering av ny industri
kan innebære at store forbruksøkninger kommer raskt og utløser behov
for økt nettkapasitet. I enkelte områder er de samlede forbruksplanene
så store at det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til at alle
planer kan realiseres samtidig. Både nettselskapene og energimyndighetene opplever
nå en enorm pågang fra aktører som ønsker tilknytning til nettet.
Som eksempel har BKK Nett og Statnett siden 2018 mottatt henvendelser
som tilsvarer over en dobling av dagens forbruk i Bergensområdet.
65 pst. av søknadene kom i 2020. Dette viser godt hvor raske og kraftige
de potensielle forbruksøkningene er.
Generelt er det slik at noen forbruksplaner
er modne prosjekter, mens andre er i et tidligere stadium og har større
usikkerhet knyttet til seg. Dette gjør at det kan være krevende
å koordinere nettutvikling og forbruksplaner, og aktører som planlegger
økt forbruk eller ny tilknytning, bør derfor kontakte nettselskapet
tidlig, slik at behovet for eventuelle tiltak i nettet kan avklares
så raskt som mulig. Samtidig ser vi at noen aktører melder økte
forbruksplaner i flere kommuner allerede før de har avklart lokasjon
for prosjektet, og dette kompliserer estimeringen og grunnlaget
for utbygging ytterligere.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE,
har laget en oversikt over hva som må være på plass før konsesjonssøknader
om tilknytning av kraftkrevende næring, f.eks. datasentre, kan behandles.
Et eksempel er at det må foreligge en godkjent kommunal reguleringsplan for
industriområdet. Disse grepene vil gi NVE mer komplette søknader,
slik at saksbehandlingen blir mest mulig effektiv. Det vil også
kunne bidra til å redusere konsesjonsmyndighetenes tidsbruk på de
mest umodne prosjektene.
Så det gjøres allerede mye for å legge til
rette for elektrifisering som kan gi reduserte utslipp og ny industrivirksomhet,
men vi må også se den økte elektrifiseringen i sammenheng med overføringsnett,
forsyningssikkerhet og ikke minst kostnader for forbrukerne.
Regjeringen har varslet at vi i løpet av denne
våren vil legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping
fra de norske energiressursene. Elektrifisering og forholdet til
det norske kraftsystemet vil være et helt sentralt tema i denne
meldingen, og da spesielt hvordan vi på best mulig måte kan legge
til rette for en bedre tilpasset utbygging av strømnettet, med kortere
levetid og bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet.
Nevnte utfordringer er få av mange som følger
av den store grønne omstillingen Norge og verden nå er midt inne
i. Heldigvis ser regjeringen også enorme muligheter for jobber og
verdiskaping i den samme omstillingen, og vi gjør det vi kan for
å legge til rette for at norsk næringsliv skal kunne gripe nettopp
disse mulighetene.
Ruth Grung (A) [18:34:36 ] : Takk til statsråden, for i utgangspunktet
tror jeg at de fleste ser utfordringsbildet, iallfall de som jobber
innenfor feltet.
Når det gjelder utbygging av nett, er det forskjell med
tanke på å bruke ti år, sånn som gjennomsnittet er i dag – jeg forstår
at også Sverige bruker ti år, så det er en utfordring i Norden –
selv om vi skal ta alle hensyn, med lokal forankring, miljøhensyn
og undersøkelser. Så det å klare å korte ned den tiden samtidig
som man ivaretar de hensynene, tror vi blir viktig framover.
Så vet vi at petroleumsnæringen klarte å lage
et system med «fast track» på planlegging, der vi så at det var en
klar sammenheng med ønsket om etablering. For veldig mye av nettutbyggingen
er det med forsyningssikkerhet lagt til grunn, og med elektrifisering
blir det kanskje enda mer viktig å legge næringsaspektet også til grunn,
og ikke bare forsyningssikkerheten på den andre siden.
Spørsmålet er også om Statnett kan ha en utvidet rolle
for å unngå de flaskehalsene som vi nå ser flere steder, og at kanskje
de største nettselskapene også kan få en større rolle knyttet opp
mot det å planlegge og bygge ut. Selv om det nå stilles krav om
at det skal gjennomføres lokale planleggingsprosesser, er det kanskje
ikke slik ny industri tenker, at de først skal ha en langdryg planprosess
med kommunen for å avklare areal, og så skal de begynne med en lang
prosess med hensyn til å få nok overføringskapasitet.
Det siste spørsmålet som jeg også er interessert
i å få et svar på, er om selve prosessen for prioritering, hvilken type
virksomhet som skal prioriteres. Da vi behandlet vindkraftmeldingen,
var det snakk om at man skulle ha økt grad av regional planlegging,
der NVE og Fylkesmannen skulle gå inn og se på hvor det var smart
å etablere ny aktivitet, knyttet opp mot hvor det var god nettoverføring,
osv. Jeg vet ikke hvordan dette er fulgt opp videre. Jeg har iallfall
ikke sett noe konkret knyttet opp mot det. Slik det er i dag når
det er førstemann til mølla, er det ikke gitt at det er den aktøren
som kanskje vil bidra mest til å utvikle regionen, sørge for økt
sysselsetting og verdiskapning som vi trenger nå, når oljen etter
hvert blir faset ut. Så med tanke på det å ha åpne prosesser når
det er så mange aktører som står i kø for å få tilgang på en begrenset
ressurs, og at de som kommer først, kanskje slipper å betale anleggsbidrag,
mens de andre får en mye dyrere investering hvis de må dele anleggsbidraget
– der ble det også en konkurransevridning, som kanskje ikke er det
mest effektive med hensyn til etablering av ny virksomhet.
Statsråd Tina Bru [18:37:52 ] : Dette er en debatt med mange
ulike temaer som er viktige å diskutere. Jeg gleder meg til vi skal
få anledning til å diskutere dette enda mer etter at regjeringen
har lagt frem stortingsmeldingen jeg nevnte i innlegget mitt, for
i den vil nettopp nettutvikling være et av de store temaene.
Disse tingene henger veldig tett sammen. Vi
skal gjøre mange ting på en gang. Én ting er at vi skal elektrifisere
samfunnet for å få ned utslippene. Samtidig skal vi legge til rette
for ny industri, masse nytt forbruk som skaper arbeidsplasser, gir
verdiskaping og bygger landet. Det er superspennende, egentlig.
Det er enorme muligheter for et land som Norge, som har det fantastiske
naturgitte konkurransefortrinnet i form av våre fornybare kraftressurser
som gir industri – og alle andre i dette landet for øvrig – tilgang
til rimelig og forutsigbar kraft. Det er et konkurransefortrinn
vi alltid skal bevare etter beste evne. Jeg mener det er kjempeviktig.
Representanten tar opp flere ulike spørsmål
jeg dessverre ikke kan gå altfor mye inn på nå, men flere av disse
tingene vil bli diskutert i stortingsmeldingen. Akkurat debatten
om prioritering av hvem som skal få forrang, er også noe NVE har
sett på. Det er en diskusjon som går. Hvordan kan man prioritere
gjennom prosjekter? Det er bl.a., som jeg viste til i mitt innlegg,
ved at man har en ordning der de som kommer først, prioriteres.
Førstemann til mølla er prinsippet som råder. I tillegg har man
tilknytningsplikten, som gjør at man har plikt til å tilby nettilknytning
for dem som ønsker det. Noen av prosjektene er dog langt fra modne,
mens andre kan være det. Det jeg i hvert fall kan forsikre representanten
om, er at dette er noe av det jeg også ser på i forbindelse med
arbeidet vi gjør nå. Kontinuerlig kommer også både RME – altså reguleringsmyndigheten
– og NVE med forslag til justeringer for å gjøre dette mest mulig
effektivt.
Jeg syns det er viktig å holde fast på et prinsipp
om at det ikke er et mål å bygge mest mulig nett. Tvert om bør målet
være å bygge akkurat nok nett, og da tror jeg det er viktig at vi
har insentiver som ikke bare går i retning av å bygge mest mulig,
men også finne måter å utnytte det vi har, best mulig. Dette er
et veldig viktig hensyn i forbindelse med den transformasjonen vi
står midt oppi. Det kan bli veldig dyrt, ikke minst også med tanke på
konsekvenser for natur og lokalsamfunn, hvis vi skal bygge mer nett
enn det vi trenger, så det bør ikke være et mål. Men å finne ut
hvordan vi kan utnytte det vi har, på best mulig måte, gjøre det
mer smidig, se på hvordan vi kan gjøre det enklere – det forslaget
jeg også nevnte i innlegget mitt i stad, om å kunne koble seg til
på vilkår, tror jeg er et skritt i riktig retning for nettopp det.
Det gjør at man kan unngå f.eks. å måtte bygge nytt nett, men samtidig
koble på forbruk hvis man er villig til å koble ut hvis behovet
blir for stort.
Det er mange forskjellige små ting som passer
inn i det store bildet, men jeg kan i hvert fall forsikre representanten
om at dette er en veldig viktig debatt. Jeg følger den tett, og
jeg gleder meg til vi skal få anledning til å diskutere stortingsmeldingen
som kommer.
Liv Kari Eskeland (H) [18:41:09 ] : Interpellanten tek opp
eit tema som me for få år sidan rekna som eit ikkje-tema. Diskusjonane
om elektrifisering av Noreg gjekk i stor grad på om me hadde nok
kraft, ikkje om den krafta me produserte, var å få tak i der behovet
for kraft oppstår.
Me ser no – med innfasing av vindkraft frå
gjevne konsesjonar, og kraftverk som gjennom nye insentiv frå regjeringa
vil oppgradera og få ny kraft inn i systemet – at kraftsituasjonen
vil vera relativt grei fram mot 2030. Slik sett gjev dette oss ein
grei planleggingshorisont for korleis me skal møta behovet for meir
kraft etter 2030.
Det som framstår som meir prekært, som interpellanten
heilt rett har fokusert på, er korleis me skal syta for å få krafta
fram på ein best mogleg og hensiktsmessig måte der det er behov
for ho, anten det er hydrogenproduksjon, biogassproduksjon, batterifabrikkar
og elektrifisering av sokkelen, og i transportsektoren er straumforsyninga
essensiell. Me ønskjer ikkje å gå glipp av jobbar, skatteinntekter
og å hindra det grøne skiftet. Me rullar no ut mykje ny politikk
for å skapa dei nye grøne jobbane, og til det treng me god infrastruktur.
Utfordringa er både rammer til investeringar
i nettet, kven som kan gjera desse tiltaka, og tida det tek frå prosjekt
til det er ferdig bygd. I dag er det, som det vart peikt på, frå
7 til 10 år. Det betyr kanskje at me treng eit taktskifte i investeringar,
ansvar og saksbehandlingstid. Det kan synast som om desse prosessane
går noko seint, og at me må søkja å finna smidigare prosessar som
også tek vare på demokratiet vårt.
Heldigvis jobbar regjeringa aktivt med dette,
både på kort og på lang sikt. Tiltak er allereie sette i verk, som statsråden
var inne på. Seinast i førre veke kom nyheita om at det var opna
for «tilknytning på vilkår». Det gjeld dei som kan og må ha eit
backup-system i bakhand ved straumutfall. Dei kan knyta seg til
på vilkår av at straumutfall kan skje. Det vil utnytta eksisterande
infrastruktur maksimalt og vera samfunnsøkonomisk lønsamt.
Eg er veldig glad for at regjeringa søkjer
nye og innovative løysingar og ser utfordringane. Difor jobbar dei også
med ei stortingsmelding, som statsråd Bru var innom, som skal gje
langsiktig verdiskaping for norske energiressursar, der elektrifisering
og forholda til det norske kraftsystemet vil vera sentrale tema.
Me opplever no òg at bransjen, som gjerne er
vorten oppfatta som noko konservativ, bidreg til gode idear som
vil kunna løysa utfordringsbiletet. Det er fleire pilotprosjekt
i gang som ikkje berre peikar på at utbygging av meir nett er svaret,
og det er bra.
Men også andre forhold spelar inn. Disruptive
innovasjonar, heilt andre måtar å forvalta energien på, nye energiberarar,
som hydrogen og ammoniakk, og AMS-målarar som gjev oss ny innsikt,
kan gje heilt andre moglegheiter til styring av effektoppar, noko
som er dimensjonerande for nettet me byggjer ut. Samtidig vert me
meir energieffektive, og me kan styra forbruket i større grad. Nye
energiformer, som havvind, kan koma inn og snu elektronstraumane.
Mykje innovasjon er på gang, og det er viktig ikkje å byggja ut
morgondagens nett med dagens briller på seg.
Digitalisering kan opna nye moglegheiter. Dette,
saman med eit klart ønske om ikkje å byggja ut meir enn me må, krev
at dei tiltaka me gjer, er gjennomtenkte og langsiktige. Kostnadsbiletet
og naturinngrepa gjer at me må søkja å halda det til eit minimum,
og me må ikkje hamna i den grøfta at me byggjer ut for mykje. Her
må òg aktørane syta for å gje oss realistiske og gode estimat på kva
dei ser er behovet for straum framover.
Me treng likevel smidige prosessar som gjer
at me kan halda tritt med elektrifiseringa av Noreg, og eg er trygg
på at olje- og energiministeren har fullt fokus på desse forholda
når ho no legg siste hand på stortingsmeldinga me alle ser fram
til.
Ruth Grung (A) [18:46:05 ] : Takk for vestlandsengasjementet
for utfordringene som er knyttet opp mot energisystemet vårt. Det
er helt rett som representanten Liv Kari Eskeland var inne på –
jeg tror ikke dette var en del av debatten bare for to år siden,
eller kanskje tre år siden. Det har kommet utrolig hurtig på oss,
og samtidig er det så avgjørende for om vi skal lykkes både med
produksjon av ny energi og med tilrettelegging for overgangen til
elektrifisering i hele samfunnet og legge grunnlaget for ny grønn
industri.
Jeg er helt enig med begge som har hatt ordet,
altså statsråd og representant, om at vi må holde kostnadene nede.
Det er helt avgjørende for å sikre både at vi har folket med oss
på den omstillingen vi skal gjennom, og konkurransekraften til industrien.
Det å bygge ut riktig nett blir veldig avgjørende. Da er det kanskje
også viktig at vi prioriterer det arbeidet med å se på hvilke aktører og
hva som ligger der. I stedet for å vente på at de skal sende søknad,
kan vi kanskje sondere terrenget litt mer i forkant, for det avgjørende
her blir også at vi er i forkant av utviklingen, og ikke i etterkant
når det gjelder tilrettelegging for overføringskapasitet.
Kompleksiteten i systemene våre har vi alle
vært inne på, så det skal jeg ikke gjenta her. Men det er et moment
til, og det er tilgang på arbeidskraft. Når vi har vært rundt om
i landet, har vi sett at når det gjelder både utbygging av nett
og planlegging av nett, er det mye importert arbeidskraft der også.
Det virker som om vi ikke har hatt nok fokus, og det ikke har vært
nok ettertraktet å utdanne seg i de retningene vi trenger for å
utvikle selve systemene rundt nettene, men også for bygging av nett
og vedlikehold av nett framover.
Vi ser virkelig fram til energimeldingen. Det
ble mange ulike tema, men det er helt nødvendig skal vi lykkes i
den omstillingen vi alle sammen har sagt at vi ønsker å få i gang
i samfunnet vårt, og tilrettelegge for de nye arbeidsplassene og
økt verdiskaping.
Med det vil jeg takke for debatten, og så er
det siste ordet til statsråden.
Presidenten: Slik er det. Det er i
alle fall kvinner her i dag i salen som tar den debatten.
Statsråd Tina Bru [18:48:43 ] : Igjen takk til representanten
for å løfte denne debatten.
Som representanten også vet godt, har jeg selv
vært i energi- og miljøkomiteen i ganske mange år før jeg fikk denne
jobben. Jeg tror sist gang vi egentlig hadde en bred debatt om disse
spørsmålene, var i forbindelse med behandlingen av energimeldingen
tilbake i 2016. Men likevel – og selv da – var ikke denne debatten
så fremtredende. Jeg husker det ganske godt, og det var egentlig
ikke det som var det store overordnede temaet. For meg var det i
alle fall veldig tydelig da jeg fikk den ære å bli statsråd i fjor,
at jeg ønsket å se på hele dette feltet med et litt bredere blikk
enn det som har vært gjort tidligere.
Vi har aldri tidligere hatt en stortingsmelding
som den jeg har varslet at vi vil legge frem, som ser på alle de ulike
energinæringene våre i sammenheng og med et klart fokus på verdiskaping
og den røde tråden som går fra hvordan vi skal klare å kutte klimagassutslippene våre
samtidig som vi skal legge til rette for vekst og verdiskaping.
Da mener jeg det ikke er noe bedre utgangspunkt enn nettopp å se
på energinæringene. Så den stortingsmeldingen blir, for å si det
med litt folkelige ord, en slags kombinasjon av en petroleumsmelding
og en energimelding. Det er ikke en ren energimelding, som noen
har begynt å kalle den. Det er derfor vi hele veien sier at det
handler om verdiskaping fra de norske energiressursene. Det får
man ikke til uten at også nettstrukturen er god, så jeg har vært
tydelig på hele veien at dette er et tema som må få god omtale i
denne meldingen, hvor vi også ser på bl.a. hvordan vi kan – som
vi har vært inne på i denne debatten i dag – kutte ledetiden på
utbygging av nytt nett. Det er viktig å se om vi kan ta grep for
å få tempoet opp og at det går raskere uten at vi mister effektivitetsprinsippet
ut av syne, altså at vi ikke skal bygge mer enn det vi trenger,
men at vi skal bygge nok til at det ikke er en hemsko eller en flaskehals.
Jeg ønsker den debatten velkommen. Jeg synes
det er et utrolig spennende tema. Jeg opplever stort engasjement
rundt det. Vi har fått masse høringsinnspill til meldingen, og mange
aktører er veldig på oss. Det er ingen tvil om at ok, så hadde vi
ikke den debatten for bare noen få år siden, men nå er den her med
full styrke. Og jeg gleder meg til å kunne følge opp videre og med
påfølgende debatter i Stortinget når stortingsmeldingen er lagt
frem.
Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er
over.
Sak nr. 7 er referat, og det har vi tatt.
Er det noen som forlanger ordet før møtet heves?
– Dermed er møtet hevet.