Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Else-May Norderhus (A) [18:42:07 ] (ordfører for saken): Jeg
har skjønt at å være president på Stortinget er å lese og snakke
fort. Det gjorde i hvert fall presidenten her tidligere da hun skulle
gå gjennom klimaplanforslagene. Det gikk unna, skal jeg si deg!
I februar 2018
hadde energi- og miljøkomiteen sin første stortingsmelding til behandling
i denne perioden, og det var «Avfall som ressurs – avfallspolitikk
og sirkulærøkonomi». Det var veldig bra, mye av det som kom fra
regjeringen som handlet om avfall som ressurs, men så var det også
slik at komiteen reagerte på at det som handlet om sirkulærøkonomi,
var mer en situasjonsbeskrivelse enn konkrete, helhetlige tiltak.
Da var det viktig
å få sendt en melding tilbake til regjeringen om at her trengs det
mer satsing, og det gjorde vi. Vi bestilte egentlig en sirkulærøkonomistrategi
fra regjeringen, som så langt har latt vente på seg. Vi ser at det er
et viktig mulighetsrom for å satse på både næringsutvikling, å skape
nye arbeidsplasser og jobbe mer bærekraftig for å ta vare på kloden
vår og miljøet, og det er viktig å få klarhet i hvordan Norge skal
jobbe med dette framover.
EU har laget
sitt program. Det kom i mars 2020 og er en viktig plan med hensyn
til sirkulærøkonomi, og nabolandene våre har også gjort en viktig
jobb med dette. Nå er vi da i april 2021 og venter fortsatt på at
nasjonen Norge skal kunne få vedtatt en skikkelig offensiv strategi på
dette området, og jeg tror det er i påvente av det at Senterpartiets
representanter faktisk har kommet med et forslag til Stortinget
nå, som vi skal behandle her i dag. Det omhandler offentlig sektor,
hvor man skal kunne fokusere mer på gjenbruk i forbindelse med anskaffelser, på
reklamasjonsrett og på en anskaffelsesstrategi som skal bidra til
mindre transport og ressursbruk, og på lokale, regionale og nasjonale
leverandører innenfor denne sektoren. De offentlige innkjøpene er
på over 520 mrd. kr i sum, så det er jo en god mulighet til å bruke vår
innkjøpsmakt til å påvirke markedet til å stille strengere krav
på dette området.
Komiteens flertall
består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De
Grønne, som i komiteens tilrådning har ni forslag som gjelder gjenbruksprofil.
Til slutt vil
jeg ta opp forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Else-May Norderhus har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Aase Simonsen (H) [18:45:22 ] : Hvis vi skal nå våre mål om
å bli et lavutslippssamfunn, vil det være helt nødvendig å få til
verdiskaping som er bærekraftig, når det gjelder både forbruk og
produksjon av varer og tjenester.
Økt velferd blant
stadig flere mennesker i verden har gitt oss økt forbruk og mye
mer bruk og kast, og alt dette bidrar til et stadig større press
på jordens bæreevne. Regjeringen er godt i gang med sitt arbeid
med å legge til rette for bærekraftig verdiskaping og utvikling gjennom
den kommende strategien om sirkulær økonomi, der mindre bruk og
kast innen flere områder er et mål. Forslagene som er fremmet i
denne saken, om at det offentlige skal gå foran og være en drivkraft
for endringer og innovative løsninger, er tiltak som allerede inngår
i arbeidet med regjeringens strategi. Det er et strategiarbeid som
er en direkte oppfølging av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi,
der målet er å redusere klimafotavtrykket fra produksjon og forbruk, samtidig
som det er et mål at innslaget av sekundære råvarer skal øke.
Det er viktig
for et lite land som Norge at vi samarbeider med EU også på dette
området, nettopp for å kunne stå mye sterkere i arbeidet for å fremme
felles europeiske regler som omhandler krav til hele livsløpet – eller
fotavtrykket – til varer.
Høyre er enig
i at det offentlige skal gå foran og stille krav. Det er også sant
at det per i dag er lovfestet at offentlig sektor skal innrette
sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning,
og at den fremmer klimavennlige løsninger.
Så finnes det
ikke per i dag noen spesifikk instruks for gjenbruk av møbler og
inventar i det offentliges eie, men vi er kjent med dagens praksis,
der det gjennomføres grundige vurderinger omkring gjenbruk av innbo
og inventar når man skal flytte, om det skal bygges nytt eller om
man skal oppgradere lokalene.
Det betyr mye
for oss alle at de produktene vi kjøper, holder god kvalitet over
lang tid, og at det er mulig å spore informasjon om levetid og hvorvidt
produktet lar seg reparere. Det er på den måten vi som forbrukere
kan påvirke. Nettopp derfor vil arbeidet med reglene som omhandler
reklamasjon og bevisbyrde for selger, være viktige når vi skal gjennomføre
EUs direktiv om forbrukerkjøp i norsk rett.
Høyre mener at
det er både riktig og viktig med et godt samarbeid med EU, slik
at vi er mange som står samlet for å påvirke i riktig retning. Vi
tror at det samarbeidet og arbeidet med vår egen nasjonale strategi
for sirkulær økonomi vil bidra godt til at Norge skal nå sine mål
i klima- og miljøpolitikken.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [18:48:34 ] : Dette er en debatt
som egentlig er veldig interessant, for vi er alle sammen imot forsøpling,
at man kaster ting i naturen, eller at man bruker opp råstoff og
overforbruker kloden. Det er ikke noe noen her inne ønsker.
Grunnen til at
vi forbruker mer, er helt åpenbart at vi er blitt rikere – heldigvis.
Samtidig har Norge gode ordninger for retur og avfallshåndtering.
Vi misbruker ikke våre naturressurser, og produkter kan ofte leveres inn
der de er kjøpt, gå til gjenvinning, osv. I det offentlige er det
viktig at vi har gode og fornuftige ordninger. Vi bruker skattebetalernes
penger, og de skal ikke misbrukes. Det er viktig å gjenbruke der
det går an, der det er naturlig, og der det passer seg sånn.
Ellers er det
viktig med sterke forbrukerlover som gjør at man ivaretar forbrukeren
på en god måte. Og så må man kunne sammenligne produkter med forskjellig kvalitet,
osv. For eksempel har vi en sterk garantiordning som gjør at et
produkt kan ha en sterkere garanti i Norge enn andre steder. Videre
jobbes det kontinuerlig med sirkulærøkonomi. Fremskrittspartiet
har vært med på å vedta en plan for det. Vi imøteser regjeringens
arbeid med det og kommer til å stille krav til det når det kommer
til Stortinget.
Vi må likevel
erkjenne at folk i Norge i 2021 kjøper nye produkter. Det er helt
vanlig at produkter som en sykkel, en tilhenger, fotballsko, en
drill eller hva det måtte være, er noe man gjerne kjøper alene,
og noe man har lyst til å eie, ikke som en del av et spleiselag
eller en timeshare-ordning med nabolaget, som Arbeiderpartiet, SV
og Miljøpartiet De Grønne foreslår. For Fremskrittspartiet er det
åpenbart at det ikke er skattebetalernes oppgave å være med og dele
fotballsko og muttertrekkere med ofte godt bemidlede mennesker.
Når det er sagt, vil jeg ikke at det skal bli misforstått som at
Fremskrittspartiet er imot en ordning som har en sosial innretning rettet
mot barn og unge, der man låner ut sportsutstyr til dem som ikke
har råd. Det er en ordning som Fremskrittspartiet bl.a. har styrket
i regjering.
Grunnen til at
man ikke reparerer ting i butikk lenger i dag, er jo at man har
et kostnadsnivå som er skyhøyt. Da snakker jeg ikke om kostnadsnivået
i Kina, for der åpner de jo kullkraftverk og fabrikker på løpende bånd
og spyr CO2 rett ut i atmosfæren,
noe de fleste klimapartiene i Norge ikke bryr seg så mye om når
det er snakk om kostnadsnivået i Norge. Derfor bør vi slutte å pålegge
norske bedrifter avgifter som deres konkurrenter i utlandet ikke
har, og som igjen driver prisene opp.
I forrige uke
diskuterte vi bl.a. klimaplanen, som vi har stemt over i dag, der
Fremskrittspartiet bl.a. sa nei til en CO2 -avgiftsøkning som ville
gitt en håndsrekning til kinesiske fabrikker.
Ellers ser jeg
fram til en god debatt om sirkulærøkonomi i dag.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:52:01 ] : Vi har akkurat behandlet
klimameldingen. Noe som har blitt veldig åpenbart, er at vi dessverre
ikke alltid ser ting i sammenheng, slik vi kanskje burde. Klima
blir behandlet for seg, energi blir behandlet for seg, og regjeringen
har egentlig varslet at vi skal få en melding om sirkulær økonomi,
som også behandles for seg. Samtidig øker presset på naturressursene
sterkt. Det er viktig klimapolitikk at ressursene brukes og gjenbrukes
mest mulig effektivt.
Forbruk og varer
og tjenester utgjør i sum hovedårsaken til de klima- og miljøutfordringene
verden står overfor. Mengden produkter hver husholdning og person
forbruker, øker, og den samlede størrelsen på ressursforbruk og
avfallsmengde i samfunnet øker i takt med forbruksmønsteret. I min
tidligere jobb i en av dagligvarekjedene mener jeg å ha hørt at
det hvert tolvte minutt gikk en container fra Kina til det norske
forbruksmarkedet. Det sier litt om størrelsene vi snakker om her.
Vi har gjort
det vanskelig å gjøre kloke, klimavennlige valg når forbrukere velger
å kjøpe nye produkter framfor å reparere den brukte varen. Ofte
er det både billigere og enklere å kjøpe nytt, eller teknologi og
design har utviklet seg, noe som gjør at man må kjøpe nytt. Hvis
man skal klare å vri forbruksmønsteret, trenger man positive virkemidler
som påvirker det. Det trengs økt kunnskap og informasjon som fremmer
forbrukermakten, og som gjør det mulig for forbrukerne å ta bærekraftige
valg. Vi må hjelpe forbrukerne til å sette sirkulær økonomi foran
økt forbruk, bl.a. ved å øke kunnskapen om produktinformasjon, reklamasjon,
gjenbruk, reparerbarhet og materialgjenvinning.
Forbrukerne må
også vite at det er mulig å stille krav om kvalitet og holdbarhet.
Det er gjort ganske klart, bl.a. gjennom NRK-serien Sløsesjokket,
at vi har sovet i timen når det gjelder måten vi bruker og forbruker
ressursene våre på. Det kom ganske klart fram at det er et behov
for å endre regelverket slik at et produkts levetid øker. Det kan
vi selvfølgelig gjøre på flere måter, bl.a. gjennom bedre design,
teknisk standardisering, kostnadseffektive reparasjonsmuligheter
og krav om mer tilgjengelige deler. For forbrukerne vil det være
viktig bl.a. med økt reklamasjonsfrist for varer kjøpt i butikk og
på nett, at holdbarhet og tilgang på reservedeler innarbeides i
forbrukerkjøpsloven, og at det stilles strengere krav til produktdesign,
slik at varene faktisk kan tas fra hverandre og repareres.
Krav om avfallsforebygging,
gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er viktig for å
nå det grønne skiftet og den sirkulære økonomien. Nettopp derfor har
det offentlige et særlig ansvar som innkjøper, en særdeles viktig
rolle i det arbeidet, ved å stille strengere krav til hele livsløpet
for et produkt eller en tjeneste. Offentlige innkjøp er en sterk
drivkraft i den sammenheng og kan bidra til å endre markedets karakter
og til å løfte og utvikle innovative løsninger.
Jeg tar med det
opp forslaget Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [18:55:21 ] : I fjor høst besøkte jeg
Innherred Renovasjon utenfor Levanger. Her kom lastebilene inn med
utrangerte kjøkkenskap og annet brukt trevirke. Trevirket ble her
til flis som sendes nordover til trevarefabrikken i Hattfjelldal.
Der blir flisa til nye sponplater. Veggen til administrasjonsbygget
til Innherred Renovasjon utenfor Levanger er dekket av sponplater
som er laget av resirkulert tremateriale.
Det jeg så, var
noe av kjernen i miljøkampens nye «buzzord»: sirkulærøkonomi. Det
vi inntil nylig så på som avfall, er nå en ressurs som kan brukes
til å lage nye produkter. Tingene våre må vare lenger, brukes om igjen
og kunne plukkes fra hverandre når de er oppbrukt, sånn at de kan
bli nye ting – som i en sirkel. Egentlig er ikke dette noe nytt.
Egentlig er dette noe ganske gammelt, det å ta vare på det man har.
Det offentlige
kan spille en sentral rolle. Hvert år handler det offentlige inn
varer og tjenester for 400–500 mrd. kr. Hvilke varer og tjenester
staten og det offentlige velger, har stor betydning for markedet.
Det er særlig tre ting vi kan gjøre.
Vi kan for det
første stille krav om at de varene vi kjøper inn, skal vare lenger.
Jeg tror nok det er flere enn meg som har opplevd at mobiltelefonene
vi har brukt de snart fire siste årene, har måttet bli byttet ut
etter relativt kort tid. De har ikke lang levetid før batteriet
er blitt for dårlig eller de reagerer for tregt på kommandoer. Sånn
var det ikke før. Mobilene vi hadde før, hadde betydelig lengre
holdbarhet. Jeg er overbevist om at hvis mobilprodusentene kunne
produsere mobiltelefoner med lang holdbarhet før, kan de det nå
også. Vi kan derfor øke forbrukernes rettigheter og øke garantitiden
for at varene skal holde lenger.
Det andre vi
kan gjøre, er å stille krav om at varene må kunne repareres. De
som produserer en vare, må ta ansvar for en lengre periode av varens
levetid enn i dag. Kunder må kunne levere inn varer og få dem reparert dersom
de går i stykker.
Det tredje er
at varer som selges, må kunne plukkes fra hverandre etter endt bruk,
og delene må kunne brukes om igjen. I våre teknologiske duppeditter
er det verdifulle metaller som bør tas vare på og brukes igjen,
men da må varene være bygd for resirkulering.
Jeg tar med det
opp forslaget SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Tore Storehaug (KrF) [18:58:42 ] : Debatten, og for så vidt
innstillinga som ligg føre, viser at det er eit felles engasjement
for at vi skal bruke ting lenger og lage eit regelverk som gjer
at vi treng å bruke mindre av ressursane på jorda for så å kaste
dei. Det er sunn fornuft og ein politikk som eg trur det er brei
tilslutning til i denne salen.
Det som er viktig
om vi skal få det til, er at vi jobbar i lag med landa rundt oss
og byggjer vidare på det samarbeidet vi står i, i EU, gjennom å
sørgje for at det er like reglar, og at vi får sett standardar som
er drivande internasjonalt for å få opp produktstandardane og gje
ei betre levetid.
Det er òg viktig
at Noreg har nasjonale tiltak, difor er det gledeleg og bra at regjeringa
har varsla at ein kjem med ein nasjonal strategi. Det må vere ein
strategi for sirkulær økonomi som bidrar til at Noreg når dei måla
vi har i miljø- og klimapolitikken, og som tek vare på og styrkjer
norsk konkurransekraft.
I debatten har
òg det moglegheitsrommet som ligg i offentlege innkjøp, vore oppe,
og med den handlingsplanen som er under utarbeiding, får ein òg
ein god rettleiar som gjer at offentleg praksis kan gå i forkant
og sørgje for at når kommunar, stat og fylke driv innkjøp, gjer dei
det på ein slik måte at vi betrar standardane og sørgjer for meir
sirkulærøkonomi.
Noko av det eg
òg er veldig glad for at vi har klart å få til gjennom å bruke offentlege
midlar i statsbudsjettet, er at vi har fått på plass ei løyving
til Omatt, som er ein bransjeorganisasjon for gjenbruksorganisasjonane.
Det er eit initiativ som kom etter at Kristeleg Folkeparti forhandla
det inn i statsbudsjettet, og som har gjort at gjenbruksorganisasjonane
og gjenbruksbutikkane har kunna styrkje arbeidet sitt gjennom å
utveksle erfaringar, drive politikkpåverknad og styrkje den viktige
bransjen dei er, òg inn i framtida.
La meg avslutte
med å seie at eg har merka meg at det har blitt sett fram eit laust
forslag, som òg har vore omtalt noko i media i det gamle fylket
Sogn og Fjordane, som m.a. omhandlar nokre endringar i brukthandellova
og brukthandelforskrifta, spesielt for personar under 18 år, og
nokre forenklingar som ein ønskjer å få på plass for å hjelpe gode
lokale initiativ. Eg synest det er eit prisverdig forslag som har
ein veldig god intensjon i seg. Eg kan ikkje love noka tilslutning
til det når det kjem som eit laust forslag litt seint i debatten,
men eg synest det er eit positivt initiativ som vi bør sjå nærare
på, og som fleire parti bør jobbe for å kunne få på plass på sikt.
Per Espen Stoknes (MDG) [19:01:31 ] : I går var det Norges
«Earth Overshoot Day». Det betyr at hvis alle andre skulle hatt
det samme forbruket som nordmenn, ville vi trengt over tre jordkloder
for å produsere de ressursene eller den biokapasiteten som trengs
for å opprettholde vårt forbruk. Miljøpartiet De Grønne vil bidra til
å flytte den datoen til 31. desember hvert år, og det vil vi gjøre
ved å kaste bruk-og-kast-samfunnet på historiens søppeldynge. Vi
vil vri forbruket fra dagens miljøsløsende varer og tjenester til
lønnsomme ressurssmarte løsninger samt kultur og opplevelser. Vi
vil legge til rette for deling, oppsirkulering, gjenbruk og reparasjoner,
slik at vi i enda større grad kan klare oss med de materialene vi
allerede har tatt fra naturen.
Det er flere
gode forslag i denne innstillingen. For eksempel har Senterpartiet
nesten ordrett adoptert Miljøpartiet De Grønnes forslag fra 2018
om å forby produkter med innebygd planlagt foreldelse. Det er svært hyggelig
at Miljøpartiet De Grønne kan inspirere Senterpartiet til et tett
samarbeid om bedre miljøpolitikk, særlig når de selv insisterer
på å framstå som en miljøpolitisk motpol. Miljøpartiet De Grønne
står sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om til sammen
ni forslag til vedtak, bl.a. vil vi øke støtten til utstyrssentralene
og utrede en varedeklarasjon som viser klimagassutslipp og ressursforbruk
fra produksjonen av varer.
Samtidig er det
interessant å se hva Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ikke vil
være med på. I merknadene er vi skjønt enige om at det ofte er både
billigere og enklere å kjøpe nytt enn å reparere eller gjenbruke,
og at det er blant hovedårsakene til et stadig økende forbruk. Likevel
er det bare Miljøpartiet De Grønne som er villig til å gjøre noe
med det, gjennom å fjerne momsen på reparasjoner og innføre en ny
miljøavgift som favoriserer varer med lav miljøbelastning. Begge
deler ville underbygget en rekke av de andre forslagene i innstillingen.
I Norge blir
mange lurt til å kjøpe billig, nytt og dårlig. Slike varer produseres
i lavkostland, men reparasjoner blir dyrt fordi reparatørene har
norsk lønnsnivå. Hvis ikke vi gjør noe med dette, f.eks. gjennom
å fjerne momsen på reparasjoner, kommer folk flest i hele Norge
til å fortsette å både bruke og kaste som før. Vi fremmer derfor
et forslag i dag fordi regjeringen har pålagt private brukthandlere
en masse byråkratiske prosedyrer, slik som registreringsplikt for
varer med lav verdi. Vi vil også la dem ta imot varer fra personer
under 18 år. Dagens brukthandellov er en unødvendig byrde på private
entreprenører som vil gjøre det vanskelig å drive en brukthandel.
Med det tar jeg opp våre forslag.
Presidenten: Representanten
Per Espen Stoknes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:04:54 ] : Representantane som
står bak det forslaget vi behandlar i dag, peiker på tiltak som
heng saman med arbeidet med å få til ein meir sirkulær økonomi med
mindre bruk og kast. Det er noko eg er veldig oppteken av, og regjeringa
skal seinare i vår leggje fram ein eigen nasjonal strategi for sirkulær
økonomi, som også enkelte har nemnt i innlegga sine.
Sentralt i den
sirkulær økonomien er det å gje insentiv og reglar slik at vi får
betre produkt, som har lengre levetid, som kan reparerast, som kan
gjenvinnast, og som kan innehalde sekundære råmateriale. Alt dette står
sentralt i arbeidet vårt med ein strategi for sirkulær økonomi.
For å lukkast
med å få betre produkt er det også viktig at mykje av dette arbeidet
vert gjort i samarbeid med EU, og dermed sikre at dei insentiva
og reglane vil bidra til betre produkt i heile den europeiske marknaden, som
er den marknaden vi er ein del av. Dette er kjernen av handlingsplanen
til EU for sirkulær økonomi frå mars i fjor. EU jobbar fram breie
regelverk som dekkjer heile livslaupet til produkt. Målet er å redusere
klima- og miljøfotavtrykket for produksjon og forbruk, og auke innslaget
av sekundære råvarer. Dei peiker på sju sentrale verdikjeder i så
måte: elektroniske og elektriske produkt, batteri og køyretøy, emballasje,
plast, tekstil, byggjevarer og mat.
Forslaget til
batteriregulering er den første heilskapelege reguleringa av heile
verdikjeda. Nokre av dei tiltaka som i sum skal trekkje i same retning,
er krav til innblanding av sekundære råstoff i nye produkt, dokumentasjon
av klimafotavtrykk og bærekraftige leveransekjeder, skjerpa produsentansvar,
nye rettar for forbrukarane og nye plikter for offentlege innkjøparar.
Det vil direkte endre rammevilkåra for norske verksemder og forbrukarar.
Gjennom det gode
samarbeidet med EU og ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi
vil regjeringa føre ein aktiv politikk for at sirkulær økonomi i
Noreg bidreg til måla i miljø- og klimapolitikken og styrkjer den norsk
konkurransekrafta.
Samtidig kan
vi alle som forbrukarar gjere mykje for at det skal verte mindre
bruk og kast. Det er også mange bra private initiativ, som f.eks.
byttesirklar på sosiale medium og gjenbruksbutikkar. Sentralar som
låner ut utstyr, som f.eks. BUA og Skattkammeret, bidreg ikkje berre
til at fleire barn kan delta i utandørs fritidsaktivitetar utan
å måtte kjøpe dyrt utstyr, men er også viktige for å redusere forbruket.
Det offentlege
har òg ei rolle i å leggje til rette for mindre bruk og kast. Gjennom
nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge kan utstyrssentralane
søkje om tilskot til etablering av drift. Ordninga er i dag på om lag
370 mill. kr og er ein av mange måtar regjeringa bidreg til å styrkje
den sirkulære økonomien og få mindre bruk og kast i samfunnet på.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Else-May Norderhus (A) [19:08:13 ] : I dag hadde jeg vel egentlig
ønsket meg at statsråden hadde mulighet til å stemme i salen, for
når jeg ser på brevet fra statsråden når det gjelder saken – hvis
en f.eks. bare tar innstillingens punkt II – står det:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til hvordan staten og offentlig
sektor kan ha en gjenbruksstrategi for egne bygg og inventar istedenfor
å bygge og kjøpe nytt.»
I svaret fra statsråden står
det veldig positive tilbakemeldinger. Der står det at «Regjeringa
vil sjå på om det er tenleg òg å etablere ein strategi for gjenbruk
av inventar.» Jeg tolker at statsråden er positiv til dette forslaget, et
ja-menneske i så måte, mens regjeringspartienes representanter i
komiteen sier nei til dette forslaget. Da lurer jeg på: Hvorfor
er det et sprik mellom at vi faktisk har en regjering som er for,
men så tør ikke representantene i salen å være for. Kan statsråden
si noe om den kommunikasjonen?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:09:19 ] : Ja, eg er absolutt
eit ja-menneske, og det oppfattar eg vel at dei fleste av regjeringspartia
sine representantar i komiteen også er. Men det er klart at det
er viktig å ha noko konkret å seie ja og nei til. Det forslaget
gjer, er berre å be regjeringa om å kome med forslag om eitt eller
anna, altså at regjeringa må tenkje ut noko lurt, og eg kan love at
regjeringa tenkjer lure tankar heile tida, bl.a. om dette temaet.
I klimaplanen, som Stortinget hadde gleda av å stemme over før i
dag, skriv vi også ein del om korleis regjeringa vil at vi skal
bruke noverande bygg vidare og sikre gjenbruk av fråflytt eigedom.
Det er viktig også i eit klimaperspektiv, ikkje berre i eit sirkulærøkonomisk
perspektiv. Vi jobbar også med ein heilskapleg strategi for bygg
og eigedom i statleg sivil sektor, og vi ser på dette i strategi
for sirkulærøkonomi. Så dersom representanten Norderhus er bekymra
for at regjeringa ikkje jobbar med gode forslag, kan eg roe representanten
med at det gjer regjeringa, og vi treng nok ikkje at Stortinget
vedtek at vi skal gjere det vi allereie gjer.
Else-May Norderhus (A) [19:10:22 ] : Det er jo sånn at regjeringen
jobber med, men regjeringen leverer ikke. Regjeringen har ikke levert
svar på dette, og det er derfor jeg ønsker å stille spørsmål til
statsråden om når vi kan forvente at regjeringen har tenkt å levere
på dette, siden man er positiv og sier at man jobber med det. Det
er klart at det er begrenset hvor lenge man skal jobbe med en sak.
Samtidig er det viktig å jobbe nok. Så det er spørsmålet, når kommer
svaret?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:10:55 ] : Som eg sa, jobbar
vi med dette i litt ulike spor. Det eine er sirkulærøkonomistrategien,
han kjem i vår. Det ligg i korta at han er heilt i innspurten i
våre diskusjonar i regjering, så eg gler eg meg til å leggje han
fram. Eg håpar han kan gje gode svar innanfor det som her vert peikt
på. Det er også fleire prosessar som er relevante, f.eks. vert det
no, som eg kort nemnde, jobba med ein heilskapleg strategi for bygg
og eigedom i statleg sivil sektor. Denne er det er kommunal- og
moderniseringsministeren som jobbar med, så eg har nok diverre ikkje
no tidslinja for kvar det arbeidet ligg. Med det kan vi heilt sikkert
gje representanten Norderhus svar på ved at ho rettar spørsmålet
til rette vedkomande.
Lars Haltbrekken (SV) [19:11:51 ] : Jeg ser også fram til at
regjeringen skal komme med sin strategi for sirkulærøkonomi, og
jeg håper at den kommer til å inneholde en rekke forpliktende tiltak
bl.a. for det offentlige, knyttet til innkjøp av varer og tjenester
som kan stimulere til mer ombruk, mer resirkulering, av de varene som
kjøpes inn.
Så legger jeg
merke til at statsråden i sitt innlegg legger stor vekt på hva vi
kan gjøre sammen med EU, og at vi bør få til ting sammen med dem.
Det er ikke noen tvil om at hvis man får til ting sammen med flere
land, vil det være viktig. Men spørsmålet mitt er: Hvis man ikke får
med seg EU i første omgang, vil det likevel komme nasjonale krav
og regler i den sirkulære strategien som kommer til våren?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:13:01 ] : Ja, i den sirkulærøkonomiske
strategien som vi jobbar med, kjem vi til å sjå på ein del norske
forhold – sjølvsagt – og om det er rom for og ønskjeleg å gjennomføre
særreguleringar. Så det er klart vi ser på det. Men det er ingen
tvil om at ramma for arbeidet med sirkulærøkonomi – og eigentleg
ramma for all klima- og miljøpolitikk – er det internasjonale samarbeidet.
Ikkje minst gjeld det her, for når vi snakkar om regulering av produkt,
er det naturleg å snakke om det i den marknaden der produkta blir
omsette og regulerte, og den marknaden er den europeiske marknaden.
Dersom Noreg
hadde hatt veldig mange særreguleringar på f.eks. ei rekkje forbruksvarer,
ville det for det første ha blitt veldig komplisert, og for det
andre ikkje veldig effektivt. Vi er eit land med 5,2 millionar innbyggjarar,
og det er klart at når ein marknad med 450 millionar innbyggjarar
stiller tøffe miljøkrav, slik EU gjer f.eks. på kjemikalieområdet
og ei rekkje andre område – høgare krav enn nokon annan marknad
i verda – slår det verkeleg inn i forretningsmodellane og bidreg
til ordentleg endring.
Lars Haltbrekken (SV) [19:14:08 ] : En trenger ikke å være
uenig i det. Men la meg ta ett konkret eksempel som jeg også brukte
i innlegget mitt, nemlig trevarefabrikken Arbor i Hattfjelldal som
i dag produserer sponplater, bl.a. basert på gammelt trevirke opphugd
ved Innherred Renovasjon. Arbor sier at de kan produsere sponplater
med 70 pst. resirkulert trevirke. Hvis det offentlige, som jeg vil
tro også kjøper inn en og annen sponplate i løpet av et år, hadde
stilt krav om at de sponplatene de skal kjøpe, skal inneholde 60 pst.
eller 70 pst. resirkulert tremateriale – er det en type krav som statsråden
ser for seg at kan komme i den strategien han skal legge fram?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:15:10 ] : Ja, det er klart at
å stille krav til å bruke innsatsfaktorar som blir brukte på nytt,
er ein ting ein kan vurdere politisk regulering av. Eg nemnde òg
i innlegget mitt at det er eitt av elementa som no kjem inn i det
arbeidet EU gjer med batteri, og at det kan vere klokt å gjere.
Når det gjeld
nøyaktig i kva grad ein bør stille slike krav til sponplater i samband
med det offentlege sine innkjøp i Noreg, trur eg ikkje eg skal ta
stilling til det på ståande fot. Men eg kan seie at vi no jobbar
med ein eigen handlingsplan for grøne offentlege innkjøp der slike
spørsmål absolutt er aktuelle og viktige. Som representanten Haltbrekken
òg er klar over, har vi òg nettopp levert og votert over ein klimaplan
her i Stortinget, der det ligg ei rekkje nye grøne krav til offentlege
innkjøp. Det blir rett nok mest på klimaområdet, men det er ingen
tvil om at å bruke den offentlege innkjøpsmuskelen til både å fremje
sirkulærøkonomi og å kutte klimagassar er noko denne regjeringa
er oppteken av, og som vi skal gjere meir og meir av, og eg tar
med meg innspelet om sponplater i så måte.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ketil Kjenseth (V) [19:16:36 ] (komiteens leder): Jeg tar
ordet fordi representanten Else-May Norderhus i replikkvekslingen
her sier at regjeringa ikke leverer på sirkulærøkonomi, f.eks. Da
har det nok gått representanten Norderhus hus forbi, bokstavelig
talt, at regjeringa har levert 150 mill. kr til å sette i gang tiltak
på infrastruktur. Vi har fått et industrinettverk f.eks., ledet fra
Agder, for å ta tak i infrastrukturdelen knyttet til industriparken
i Norge, som har materialgjenvinning i dag i sin portefølje. Hvordan
vi skal bygge ut industriparker i fortsettelsen også for å kunne
ta i bruk de ressursene som er i omløp, er én del av det.
I likhet med
det jeg nevnte i mitt forrige innlegg, da vi diskuterte flom og
skred, er også her digitalisering veldig viktig. Finn.no har vært
en av de viktige kanalene for mer gjenbruk, ombruk og deling. Deling
er jo et annet nøkkelord for mindre bruk og kast, der en tilgjengeliggjør
det som er til overs for noen, men til glede for andre.
Så er det offentlige
en viktig aktør her. Statsråden pekte på bl.a. byggsektoren, hvor
en av de store klimagevinstene vil være å rive mindre og gjenbruke
gamle bygg mer. I Snertingdal, i min kommune, Gjøvik, har Senterpartiet
ordføreren – absolutt ikke noe galt å si om det, Venstre har vært
med på å sette ham inn. Men herredshuset, som er fra 1950-tallet,
som er veldig godt vedlikeholdt, det ble skiftet vinduer for fire
år siden, det ble lagt nytt tak for fem år siden, det er malt, det
er en bitte liten næringshage i den bygda i dag, skal nå rives.
Spørsmålet er da: Hva vinner en ved det, og hvor går de investeringene
som er gjort for veldig få år siden, inn igjen i kretsløpet?
Det er mye å
ta stilling til, og det er mange aktører som skal være med på å
fatte beslutninger. Det er ikke bare et nasjonalt vedtak som skal
til, i hvert fall ikke i en strategi for at vi som samfunn tar vare
på de ressursene som vi har satt i omløp. Særlig for vårt kontinent,
Europa, som har litt mindre naturressurser å ta av enn det en del
andre kontinenter har, er det veldig viktig at vi må husholdere
bedre med dem. Derfor blir også den strategien særlig viktig. Men
pengene har allerede begynt å levere, og det er på Venstres vakt
at sirkulærøkonomi er satt på kartet og har kommet på statsbudsjettet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se tirsdag 20. april