Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 262 S (2020–2021), jf. Dokument 8:46 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [12:38:22]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Karin Andersen om helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort (Innst. 262 S (2020–2021), jf. Dokument 8:46 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) []: Da representanten Kirkebirkeland ikke lenger er representant, får jeg æren av å holde innlegg på vegne av saksordføreren.

Vi har hatt en grundig runde på denne saken i komiteen og høring med stort engasjement, og dette er helt klart en sak som mange er opptatt av. Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Alle mennesker har universelle rettigheter som statene skal verne om. Alle som oppholder seg i riket, har rett til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Dette kan omfatte situasjoner der pasientens tilstand er sånn at det mest sannsynlig i løpet av kort tid vil oppstå et behov for øyeblikkelig hjelp.

Personer som er psykisk ustabile og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, trenger tilbud om psykisk helsevern, også om de er her uten lovlig opphold. Generelt er psykisk helse et område som Stortinget har lagt vekt på å styrke, og det er lagt til rette for et samarbeid med frivillige, som også bidrar her med et mangfold av psykiske helsetilbud.

Alle barn og gravide har i stor grad samme rett til helsehjelp i dag, uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Alle som oppholder seg i Norge, har rett til svangerskapsavbrudd etter reglene i abortloven og smittevernhjelp etter smittevernloven. Men det er ulik praksis rundt om i landet, og det kan synes tilfeldig hvem som får hjelp, og hvilken hjelp de får ved forskjellige sykehus, til tross for at vi har et tydelig regelverk. Flertallet i komiteen påpeker at dette er uheldig, noe jeg regner med at blir fulgt opp av regjeringen. Det er nødvendig med en tydeliggjøring overfor enkelte sykehus om at det ikke skal spørres om betalingsevne når kvinner uten lovlig opphold i Norge kommer for å få fødselshjelp, for det kan i verste fall føre til at kvinner kvier seg for å oppsøke hjelp, og det kan sette både eget og barnets liv i unødig fare.

Et felt komiteen har gitt spesiell oppmerksomhet, er mennesker som er utsatt for menneskehandel og grov kriminalitet. Det er viktig at de får den helsehjelpen de har krav på og behov for. Men det er også behov for mer kunnskap om dagens praksis og situasjon når det gjelder tilgang til rettigheter og helsetjenester for papirløse immigranter og EØS-borgere uten helsetrygdkort når disse oppholder seg i Norge, og det fremkommer at det her er litt forskjellig tolkning av regelverket rundt om i landet.

I saken fremmes det en rekke forslag. Ingen av dem får flertall. Således stiller flertallet seg bak gjeldende regelverk på feltet, men presiserer altså at det må følges opp på samme måte i hele landet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Gratulerer med kvinnedagen!

Jeg benytter anledningen til å eksemplifisere hvorfor vi behøver å stramme opp forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, med fødselsomsorgen ved norske sykehus. Jeg hadde forventet at dette var ivaretatt, men det er det altså ikke.

Jeg har fått oversendt fire eksempler på fødsler og kompliserte svangerskap hvor det er sendt regning fra sykehus i størrelsesorden fra 30 000 til 250 000 kr, hvor en vet med sikkerhet at pasienten ikke har evne til å betale det. Det går først til inkasso, og etter utallige runder hos inkassobyråene går det til advokater og en uverdig, rå og inhuman – for ikke snakke om unorsk – måte å støtte opp om sårbare kvinner på.

Vi ble fortalt, og dette vet vi med sikkerhet, at dette fremmer så stor frykt at papirløse kvinner velger – ufrivillig – å føde hjemme. Dette går ikke. Det skjer i vår tid, på vår felles vakt – i opposisjon eller i posisjon – og det må ta en slutt. Statsråd Høie kan forvente at jeg spør om dette i senere runder i denne sak.

Jeg skal også forklare Arbeiderpartiets løse forslag i dag. Det handler rett og slett om likebehandling for refusjon av medisiner gitt av helsesentrene for papirløse i Bergen og Oslo.

Det er snakk om årlige summer på under én million, men det er en stor kostnad for de to sentrene, som er med på å ta et stort nasjonalt ansvar som jeg tror det er god oppslutning om i denne sal. Det er noe varierende hva det kan være, men de eksemplifiserer det med smertestillende, diabetesmedisiner eller p-piller.

Jeg håper på oppslutning til dette da tilsvarende medisiner gitt av legevakter eller helsesentre i kommunal regi har refusjon. Dette bør det rettes opp i. Som tidligere sagt er dette en stor kostnad for de to sentrene som mange av de papirløse går innom for nødvendig hjelp til medisinbruk.

Jeg tar så opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Da har representanten Hege Haukeland Liadal tatt opp de forslagene hun refererte til.

Morten Stordalen (FrP) []: Vi behandler i dag et forslag fra SV om helsehjelp til alle i Norge. Det i seg selv kan høres veldig bra ut, og tanken er sånn sett sikkert god, men det gjelder også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort. Jeg vil dvele litt ved det. Når det gjelder papirløse migranter, kan sikkert noen tenke at det er noen som har vært uheldige og mistet papirene sine, som man ikke kjenner til, og som sånn sett står uten helsehjelp.

For Fremskrittspartiet er det viktig at det her er en forskjell. Hvis man er papirløs migrant, har man altså ulovlig opphold. Man er illegal innvandrer, som ikke har noen rettigheter og ikke får lov til eller kan stå i jobb, nettopp fordi man skal ut av landet. Den allmenne oppfatningen i Norge er viktig her. Senterpartiet og SV tar til orde for fastlegeordninger og at man også skal inn på fastlegers lister, men det er en viktig forskjell på om en faktisk er norsk borger og har statsborgerskap eller ikke, og man skal ikke skal uthule de rettighetene. Det er alvorlig, synes jeg, når man prøver å uthule, når det er partier – Senterpartiet spesielt – som tidvis er bekymret for fastlegenes lister og deres arbeidsmengde, og som samtidig foreslår, midt i en pandemi, å skulle styrke rettighetene og øke listene ved å sette illegale, ulovlige innvandrere inn på de samme listene.

Det er viktig at alle som er i dette landet til enhver tid, får øyeblikkelig helsehjelp når det er viktig, og når det er nødvendig. Det får alle, uavhengig av hvordan det er, hvis det gjelder øyeblikkelig hjelp. Men å utvide rettighetene til nærmest å premiere dem som er ulovlig i landet, er for Fremskrittspartiet veldig, veldig spesielt. Jeg synes det på en måte er å gå mange skritt tilbake fra det vi har.

Det har vært mye snakk om det å eksportere trygderettigheter. Det er ikke så mange år siden det var mye snakk om barnetrygd, at man opparbeidet seg rett til det etter å ha hatt et kort arbeidsforhold i Norge. Det tror jeg det ganske land syntes var veldig spesielt, at man opparbeidet seg de rettighetene på så kort tid. At man skal gå så langt som man gjør i dette forslaget, at man også skal utvide retten til helsehjelp, det er Fremskrittspartiet imot.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at man, som ellers i statsapparatet, har en meldeplikt når man kommer i kontakt med ulovlige innvandrere. Det mener vi også bør gjelde her for dem som yter helsehjelp utover det som er nødvendig, og som skal ytes.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken, og så avventer jeg videre debatt.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Retten til helsehjelp er ein menneskerett. Det er udiskutabelt og er slått fast i fleire internasjonale konvensjonar og erklæringar. Helsehjelp skal vera tilgjengeleg for alle utan diskriminering. I Noreg har personar utan fast opphald i riket rett til omgåande helsehjelp, helsehjelp som er nødvendig og som ikkje kan venta, nødvendig helsehjelp før og etter fødsel og abort og rett til smittevernhjelp. Barn har rett til nødvendige helse- og omsorgstenester frå kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.

Mykje tyder på at retten til helsehjelp i Noreg utan diskriminering ikkje vert følgd opp i praksis. I 2015 underteikna elleve norske organisasjonar eit opprop om rett til helsehjelp for papirlause. I oppropet vart det vist til at barn etter barnekonvensjonen må ha rett til fastlege som andre barn. I oppropet er det fokusert på at dagens regelverk inneber at helsepersonell vert utsett for eit urimeleg dilemma når dei vert tvinga til å fråvika prinsippet om å gi omsorg og medisinsk behandling basert på behov. Det bryt med dei yrkesetiske retningslinjene for helsepersonell.

FN har kritisert Noreg for å bryta menneskerettane ved å ikkje tilby papirlause migrantar og EU-borgarar utan helsekort tilgang til helsehjelp på linje med anna befolkning. Eg meiner det er ein uting når ein politisk argumenterer mot helsehjelp fordi ein meiner at det vil vera ein trekkfaktor som gjer at fleire vil koma som udokumenterte migrantar til Noreg. Senterpartiet vil vera tydeleg i denne saka. Legar og anna helsepersonell skal vera helsearbeidarar, ikkje grensevakter.

Pasientar som ikkje er busette i Noreg, skal måtta dekkja behandlings- og pleieutgiftene sjølve. Det er eit problem som vi har høyrt om, sjølv om helseføretaka no har fått ei påpeiking om at dei ikkje skal spørja om dette på førehand.

Eg synest også det er spesielt at det skal vera dei ideelle organisasjonane som går framfor her og yter helsehjelp og sikrar finansiering, og at ein ikkje eingong kan gå inn på eit forslag om at dette krev særskilde finansieringsordningar. Er det rett at det skal vera helsepersonell, slik som fastlegane, som tar desse inn dørene sine, i staden for å stengja dei ute, slik som myndigheitene eigentleg legg opp til? Helse- og omsorgsministeren skal jo vera ein statsråd for alle som er i landet, også for dei som ikkje har papira i orden.

Senterpartiet støttar forslaget om ei særskild finansieringsordning. Vi støttar forslaget om at barn må ha rett til å stå på fastlegelister som andre barn. Vi meiner at for andre er det allmennlegetenestea i kommunane som er det viktige, og retten til både kurative og førebyggjande helsetenester. Vi føreslår også at ein må ha ei evaluering av forskrift om rett til helse- og omsorgstenester fordi forskrifta ikkje fungerer etter hensikta. Ho vert praktisert mykje strengare enn det som var den politiske intensjonen.

Med det tar eg opp forslaga i saka.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Helsepersonell jobber for at papirløse skal få rett til helsehjelp. Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Psykologforeningen, Kirkens Bymisjon, Norsk Folkehjelp, Norges Kristelige Legeforening og Leger Uten Grenser sier tydelig at vi må gi papirløse reell tilgang til helsehjelp, basert på helsefaglige vurderinger og menneskerettighetene. Jeg vil takke alle som jobber for å hjelpe de papirløse, og særlig Linnea Näsholm, som er virksomhetsleder i Oslo. Takk for alt dere gjør som staten Norge burde ha gjort.

SV fremmer, alene, tre forslag om at alle, også papirløse, skal få tilgang til fastlegeordningen, som er navet i helsetjenesten vår, at vi skal endre § 5 a for at alle, også de papirløse, får primærhelsetjenester på lik linje med andre borgere, og at ingen papirløse gravide blir avkrevd eller spurt om betaling før behandling

Det er ikke lov til å spørre om betalingsevne før behandling gis. Likevel finner en studie, finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening og gjennomført av post doc. Nanna Voldner, at gravide opplever å bli spurt om betaling ved konsultasjoner og fødsel, eller at billigere behandlingsform blir vurdert.

Koronaviruset smitter uansett, om en er rik eller fattig, hvit eller melatoninrik, har alle papirene i orden eller er papirløs. Derfor er det svært viktig at helsesentrene for papirløse migranter i Bergen og Oslo får tilgang til covid-19-vaksiner. SV fremmer forslag om dette sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Jeg er glad for at komiteen, utenom Fremskrittspartiet, skriver tydelig at gravide papirløse kvinner ikke skal spørres om betalingsevne. Flertallet mener det er nødvendig med mer informasjon til alle landets jordmødre og helsesykepleiere om hvilke rettigheter til nødvendig helsehjelp mennesker uten lovlig opphold har. Flertallet mener det er behov for endringer i praksisen flere steder.

Når SV ikke får flertall for forslagene, forventer vi at regjeringen vil følge opp de tydelige merknadene, slik at praksisen blir endret umiddelbart.

Jeg tar opp alle forslagene SV har fremmet, og vi støtter det løse forslaget fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) []: Retten til helse er en menneskerettighet. Det oppholder seg til enhver tid personer i Norge som ikke har lovlig opphold, og det er heller ingen tvil om at de i all hovedsak får øyeblikkelig hjelp. I dag diskuterer vi mer i hvilken utstrekning de skal få hjelp knyttet til primærhelsetjenesten og de samme rettigheter som de som har statsborgerskap i Norge.

Antall ureturnerbare som har vært her i Norge mer enn fem år, er oppunder 5 000. Det er et stort antall. Personer for øvrig uten lovlig opphold dreier seg også om noen tusen. Særlig denne gruppen, som er her uten lovlig opphold, er ofte ofre for menneskehandel, kvinner og barn, sårbare personer. Det er ikke vanskelig å se for seg at de har mye frykt og mye redsel knyttet til å skulle oppgi personalia eller oppsøke et tilbud som gjør at situasjonen deres kan bli truet.

I forrige periode satt jeg i helse- og omsorgskomiteen og hadde gleden av å besøke et av helsesentrene. Det er mange skjebner og mange historier som kommer fram, og det er god grunn til å rette en stor takk til alt frivillig helsepersonell som tilbyr seg å bidra for personer som er i en sårbar og vanskelig livssituasjon.

Jeg er glad for at komiteen samler seg rundt at en ønsker mer kunnskap, både om hvordan dagens forskrifter fungerer, og hvilken hjelp som faktisk tilbys i dag i ulike situasjoner.

Det er også en del mobilitet blant de personene dette gjelder, og i dag har vi de to helsesentrene i Oslo og i Bergen. Det har vært en diskusjon om i hvilken grad en skal etablere flere slike sentre, og så er finansieringen et tema.

Representanten Wilkinson refererte til andre borgere. Litt av utfordringen er jo at vi er alle mennesker, men det er ikke alle som er borgere av Norge. Denne diskusjonen vil jo vedvare, og særlig når vi skal diskutere i hvilken grad en skal gi personer uten lovlig opphold tilgang til fastlegetjenester. Det vil måtte være en fast finansiering årlig av det, og det er et usikkert antall.

Flere har nevnt gravide og sårbarheten knyttet til det. Det er også en del av de personene som er her, som har organsvikt eller til og med har transplantert et organ. Det er dyre medisiner. Norge har et godt tilbud både av transplantasjon og tilgang på organer og kan betale for medisiner, og det er også et av de etiske dilemmaene vi står i – i hvilken grad vi skal tilby den tjenesten til denne gruppen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Aller først vil jeg takke SV for å ha fremmet dette representantforslaget.

Det er jo ingen hemmelighet at Kristelig Folkeparti ved flere anledninger, enten alene eller sammen med andre partier, har fremmet lignende representantforslag fordi vi absolutt ser at det er mennesker i det norske samfunnet som har behov for bedre helsehjelp enn det de blir tilbudt i dag. Sånn sett har ikke Kristelig Folkeparti endret oppfatning, selv om vi nå sitter i regjering. Det er mulig det er en subjektiv opplevelse, men jeg ser at for hver gang vi har disse debattene i Stortinget, så flytter vi oss, om enn bare et lite steg, i riktig retning.

Når det gjelder flertallsmerknaden der alle partiene bortsett fra Fremskrittspartiet står inne, der vi uttrykker stor bekymring når det gjelder den ulike praksisen det synes å være mellom sykehus med tanke på hva slags helsehjelp de papirløse blir tilbudt, opplever i hvert fall jeg at det er en anerkjennelse blant det store flertallet her på Stortinget av at det er noe vi må få mer informasjon om, og at det må komme mer informasjon ut til både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om hva slags hjelp de har krav på, disse 3 000–5 000 menneskene som befinner seg blant oss.

Jeg er også glad for at vi i den samme flertallsmerknaden viser et engasjement når det gjelder mennesker som er utsatt for menneskehandel eller grov kriminalitet, og at vi alle er opptatt av at de må få den helsehjelpen de har behov for. Jeg vil i den anledning invitere komiteen til å være med på en interpellasjonsdebatt som vi har reist – jeg vet ikke helt når den blir – der vi fokuserer spesielt på denne gruppen. For her tror jeg vi blir nødt til å se på muligheten for å kunne gjøre enda mer, og jeg håper at helseministeren vil imøtekomme den interpellasjonen på en positiv måte.

Representanten Haukeland Liadal pekte på eksempler på hvordan mennesker har blitt behandlet i helsevesenet når det gjelder betalingsevne, spesielt innenfor fødsel. Sånn kan vi ikke ha det. Jeg er i hvert fall veldig glad for at et stort flertall her er veldig tydelig på at betalingsevne ikke er noe man skal etterspørre når det gjelder den typen helsehjelp.

Seher Aydar (R) []: Jeg hør møtt noen få ganger som vara på Stortinget, og altfor mange av dem har gått til å be helseministeren om å lytte til helsepersonell, og jeg må gjøre det i dag også. Tidligere har Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Psykologforeningen tatt til orde for å «gi papirløse reell tilgang til helsehjelp, basert på faglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper». De ber om å få behandle alle mennesker som oppholder seg i Norge, likt.

Det jeg i dag vil be helseministeren om, er å la helsepersonell gjøre jobben sin. Det burde det ikke være så vanskelig for en helseminister å si klart og tydelig ja til. Det finnes nemlig mennesker i Norge som ikke kan regne med å få hjelp av en lege eller få medisiner hvis de f.eks. har lungebetennelse, diabetes eller psykiske lidelser. Jeg kjenner personlig mennesker som er eller har vært papirløse, mennesker som er frarøvet grunnleggende rettigheter, mennesker som har blitt utsatt for tortur, som ikke får helsehjelp, mennesker som har måttet forlate alt og alle de kjente, mennesker som har noen av de dårligste levekårene i landet vårt – mennesker, president, mennesker!

Det er mulig at det er et annet argument som treffer denne regjeringen bedre, nemlig det samfunnsøkonomiske. Men også der er det tydelig at det lønner seg med forebygging framfor å vente til at det blir akutt. Papirløse bør ha, eller må ha, rett til helsehjelp også utover det akutte.

Helt til slutt må jeg bare si til representanten fra Fremskrittspartiet at helsehjelp er ingen premie, det er en menneskerettighet, og menneskerettigheter følger mennesker og ikke papirer. Nå bør helseministeren lytte til hjelpeorganisasjonene og de ansattes organisasjoner og la alle mennesker som oppholder seg i Norge, få rett til helsehjelp også utover det akutte.

Statsråd Bent Høie []: Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp. De har også rett til helsehjelp som er helt nødvendig og som ikke kan vente. Barn og gravide har i stor grad samme rett til helsehjelp uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Personer som er psykisk ustabile, og som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse, har rett til psykisk helsevern. Det gjelder også når man oppholder seg ulovlig i Norge. Alle som oppholder seg i Norge, har dessuten rett til svangerskapsavbrudd og smittevernhjelp.

Jeg er kjent med uttalelsen i rapporten om Norge som kom fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i 2020. Ulike rettigheter til helsehjelp er utslag av en saklig forskjellsbehandling basert på pasientens tilknytning til Norge. Jeg mener at vi gir et forsvarlig helsetilbud til personer som ikke har fast opphold i riket. Og jeg legger til grunn at det norske regelverket ikke bryter med menneskerettighetene.

Personer uten fast opphold i Norge skal som hovedregel selv betale for helsehjelpen, og jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for enkelte. Personer uten lovlig opphold kan ikke nektes helsehjelp de har rett til. Dersom personen ikke kan betale, skal utgiftene dekkes av den som har ansvar for å yte helsehjelpen. Og jeg har tillit til at helsetjenesten sørger for at personer uten fast opphold i Norge får de helsetjenestene de har krav på.

Retten til utgiftsdekning kan ikke være mer omfattende enn retten til å motta helsetjenester. Jeg ser derfor ikke behov for å etablere en slik finansieringsordning som representantene skisserer i forslaget. Kommunen har plikt til å dimensjonere allmennlegetjenesten slik at det er kapasitet til å behandle alle pasienter som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Det gjelder også dem som ikke har rett til å stå på liste hos en fastlege. Et hovedhensyn bak fastlegeordningen er å ivareta kontinuiteten i behandlingsrelasjonen mellom pasient og lege. Dette hensynet er mindre relevant for personer som oppholder seg her ulovlig, for det forutsettes at de skal forlate landet så raskt som mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg også har tidligere hatt tillit til at denne gruppen pasienter ble møtt med respekt og verdighet, men vi ser at fødende kvinner med kompliserte svangerskap, eller eventuelt avbrutte svangerskap – ønsket eller ikke – ikke blir møtt med den type respekt som vi gjerne forventer. Det handler om at det blir sendt en haug med fakturaer fra helseforetakene våre, og jeg har fem eksempler med meg i dag. De er på cirka en halv million kroner – fem kvinner som da får en stresset situasjon utover det som de står i. Hadde det ikke vært for innsatsen fra kirker, fra sivilsamfunn eller fra Helsesenteret for papirløse migranter, hadde nok mange av disse kvinnene gitt opp. Hva er statsrådens tanker om det?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er veldig opptatt av at helsetjenesten skal møte alle med respekt, og en skal gi den helsehjelpen som den enkelte har rett på.

Når det gjelder betaling, skal helsetjenesten ta hensyn til det hvis det er personer som ikke har evne til å betale selv. Da skal en enten få betalt dette av kommunene, f.eks. av de kommunale sosialtjenestene, eller en krever ikke inn disse pengene. Så kan jeg selvfølgelig ikke utelukke at det skjer feil på dette området, men dette er ifølge regelverket. Dette er basert på mitt initiativ og er også presisert i et eget rundskriv som ble sendt ut i 2017, da det var noen enkeltsaker der dette ikke var praktisert på en god måte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Eksemplene som jeg har fått, er fra nyere tid og tilbake til 2017, men det er også fra i år. Der forteller Helsesenteret for papirløse at de returnerer fakturaene til helseforetakene sammen med rettighetsskriv som står i forskriften. Allikevel sender helseforetaket fakturaen til inkasso. Hva vil statsråden gjøre med dette etter dagens debatt?

Statsråd Bent Høie []: Dette er presisert overfor helseforetakene, og jeg kjenner ikke til de enkeltsakene som representanten her peker nå. Da dette kom opp som en problemstilling i 2017, ble dette som sagt presisert i rundskriv.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vart sagt frå talarstolen frå Kristeleg Folkeparti at ting bevegar seg i denne saka, sjølv om ein ikkje får fleirtal for forslaga. Det kan godt henda.

Eg hugsar debatten i 2017. Eg har funne fram til kva statsråden sjølv sa i den debatten og i skriv til komiteen:

«Å gi personer uten fast opphold i Norge samme rett til helsehjelp som personer med fast opphold, vil kunne føre til at flere vil komme til Norge for å få gratis behandling.»

Dette er ein type argumentasjon som det har vore mindre av i denne debatten, og det synest eg faktisk er veldig bra. Eg høyrer heller ikkje at statsråden har verken skrive det i brev til komiteen i år eller sagt liknande frå talarstolen. Eg synest det er bra om ein frå statsrådens side òg har endra retorikk og argumentasjon i denne saka.

Eg vil gjerne spørja statsråden: Er det slik at han har gått bort frå retorikken om at helsehjelp vil bidra til at fleire vil koma til Noreg for å få gratis behandling?

Statsråd Bent Høie []: Nei, det er jo en realitet. Norge har en av verdens beste helsetjenester. Hvis det å oppholde seg i Norge, uansett grunn, skal gi tilgang til den norske helsetjenesten, vil nok mange i verden ønske å komme til Norge for å få helsehjelp. Det er helt uavhengig av om en er en person som oppholder seg her ulovlig eller ikke. Det må være noen kriterier for hvem som skal få tilgang til en av verdens beste helsetjenester, og det er rett og slett at en er medlem av folketrygden og har de rettighetene som det gir. Hvis vi sier at alle mennesker i verden har rett til å bruke den norske helsetjenesten, vil selvfølgelig den norske helsetjenesten bryte sammen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette vart litt meir uklart enn eg trudde.

No snakkar vi om ein debatt om helsehjelp som ein grunnleggjande menneskerett. Er det slik å forstå, ut frå svaret frå statsråden, at statsråden likevel meiner vi skal bruka helsehjelp som eit innvandringsregulatorisk verkemiddel og ikkje anerkjenna den kritikken vi har fått bl.a. frå FN om at vi diskriminerer, og at helse skal verta gitt utan diskriminering og ikkje verta brukt som eit middel til eventuelt å stoppa at folk kjem til Noreg utan papira i orden?

I Sverige har dei større rettar. Det er ikkje beviseleg, etter det eg har lese, at dette faktisk fører til at fleire kjem for å verta helseshopparar. Så igjen: Er det slik at statsråden faktisk meiner det same som i 2017? Det gjorde denne debatten litt meir negativ enn eg trudde på førehand.

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det regelverket vi har i Norge i dag, er innenfor menneskerettighetene, og det kommenterte jeg også i mitt innlegg. Det er ikke sånn at det er den eneste måten å oppfylle menneskerettighetene. Jeg mener at det å få tilgang til helsehjelp er en grunnleggende menneskerettighet, det må det ikke være noen som helst tvil om at jeg mener. Men det betyr ikke at jeg mener at ethvert menneske i verden dermed har rett til tilgang til den norske helsetjenesten. Det er egentlig det denne debatten handler om. Hva skal være kriteriene for å ha rett til den norske helsetjenesten? Der kan en ikke ha det utgangspunktet at så lenge en oppholder seg i Norge, skal man ha fulle rettigheter til den norske helsetjenesten. Det er faktisk ikke mulig. Da vil det norske helsevesenet bryte sammen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er veldig glad for at komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, skriver tydelige merknader om at gravide papirløse kvinner ikke skal spørres om betalingsevne. Haukeland Liadal fra Arbeiderpartiet viste viktige eksempler, og også en rapport fra postdoktor Voldner viser at det skjer.

Vil statsråden umiddelbart følge opp merknadene for å endre praksisen flere steder, som det står i merknaden, og informere alle jordmødre, helsesykepleiere og annet relatert helsepersonell om disse rettighetene som blir brutt hele tiden?

Statsråd Bent Høie []: Det var akkurat det som også ble presisert fra min side i det rundskrivet i 2017. Så dette er egentlig klargjort innenfor helsetjenesten. Så forstår jeg at det fortsatt skjer noen brudd på den klargjøringen, og da må vi se på hvordan vi skal kunne følge opp det. Men dette er klargjort i et eget rundskriv fra 2017.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Først: Senterpartiet kjem til å støtta det lause forslaget frå Arbeidarpartiet som er fremja i dag – det gløymde eg å seia i mitt førre innlegg.

Det er få, eller ingen, som har kommentert at Framstegspartiet faktisk føreslår her i dag at ideelle organisasjonar skal ha meldeplikt når dei kjem i kontakt med illegale innvandrarar, og at det skal vere ein føresetnad for å motta statsstøtte. Eg er glad for at regjeringspartia ikkje støttar det, men eg synest det er eit ganske ekstremt forslag, om eg kan få bruka det ordet.

Så til debatten. Eg oppfattar at debatten har bevega saka, i alle fall når vi ser på innstillinga, for det er fleire parti som der er vortne einige om konkrete tiltak for styrkt helsehjelp til dei som ikkje har lovleg opphald i Noreg. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står saman om fleire forslag, og det som er veldig bra, er at det er eit reelt fleirtal i denne salen for desse forslaga – dersom Kristeleg Folkeparti og Venstre ikkje hadde vore bundne av regjeringa. Det er det som gjer at vi må halda ut, for dette må det verta ei ordning på om ikkje så altfor lenge.

Eg hadde sjølvsagt håpt at Kristeleg Folkeparti og Venstre hadde fått større gjennomslag i regjeringa i denne saka, f.eks. kunne vi i det minste fått til ei evaluering av forskrifta, for då ho kom i 2011 eller i 2012, eg hugsar ikkje akkurat når, utvida vi ho frå «øyeblikkelig hjelp» til òg å gjelda helsehjelp som ikkje kan venta. Tilbakemeldinga er at forskrifta verkar meir strengt enn det som var den politiske viljen bak ho. Ei evaluering er det minste vi kunne ha fått til, og det meiner eg vi faktisk burde ha gjort. Eg vil oppfordra heile regjeringa til det, for det går an å gjera ting sjølv om det ikkje er vedtatt i Stortinget. Ein kan altså setja i gang eit sånt arbeid og ta ein runde på korleis forskrifta faktisk fungerer.

Eg er skuffa over statsråden i replikkrunden, som går langt i å leggja til grunn ei haldning om at dette handlar om innvandringsregulatoriske verkemiddel – og lenger frå det grunnleggjande prinsippet som eg er veldig opptatt av, at helse er ein menneskerett, og at helsearbeidarar skal vera helsearbeidarar, ikkje grensevaktarar.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er skuffet. Statsråden sa at da kan alle komme til Norge, og at det kan bryte ned hele helsevesenet. Det er helt feil. I dag er loven slik at alle som trenger akutthjelp, skal få det, også papirløse. Forslaget vårt er at de kan få være med i fastlegeordningen. Det å få tilgang til primærhelsetjenester er mye billigere enn akutthjelp. Hvis f.eks. de som har diabetes, får medisiner, koster det ikke så mye, og da trenger de ikke akutthjelp. Hvis de ikke får medisiner, trenger de kanskje operasjon eller må fjerne deler av kroppen. Det koster mye mer enn om disse personene får medisiner. For meg er det litt rart. Med de reglene vi har, er det helt lovlig å få akutthjelp, men det koster mye. Hvis de får tilgang til primærhelsetjenester, kan også staten Norge spare penger. Så jeg er veldig skuffet over at statsråden prøver å si at hvis de får primærhelsetjenester, kan det ødelegge hele helsevesenet. De som har skrevet under på oppropet, jobber i tjenesten. De er for forslaget. Jeg stoler mer på dem som jobber i tjenesten, enn på statsråden.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Bare et lite, kort innlegg: Jeg har forståelse for at Senterpartiet og kanskje også andre partier synes det er skuffende at ikke Kristelig Folkeparti og Venstre har klart å få regjeringen lenger enn det vi har. Sånn sett er ikke situasjonen annerledes enn den var under den rød-grønne perioden, hvor lignende forslag faktisk ble fremmet, men hvor også de som da satt i regjering, ble enig med hverandre om det de var enige om den gangen.

Jeg mener det jeg sier, at selv om det er små skritt, er det likevel skritt i riktig retning hver gang vi har disse debattene. Jeg synes Arbeiderpartiet er et eksempel på det. De går lenger i dag enn det Arbeiderpartiet har gjort tidligere. Sånn sett er det håp om at vi når vi får neste debatt igjen, kan få mer substans og større endringer enn det vi klarer å oppnå i dag. Sånn sett vil jeg bare gjenta at Kristelig Folkeparti mener det samme nå som vi har gjort tidligere, selv om vi sitter i regjering.

Ellers er jeg enig i den kritikken som kommer når det gjelder Fremskrittspartiets forslag om nærmest å skulle angi de organisasjonene som kommer i kontakt med papirløse. Dette er ikke et nytt forslag, dette har Fremskrittspartiet også fremmet tidligere, men de har – heldigvis – blitt stående alene om det forslaget.

Så bare til det som blir forsøkt gjort til en debatt, nemlig om regjeringens holdning egentlig er en holdning som bærer preg av å skulle være innvandringsregulering framfor – jeg holdt på å si – å ha en debatt om det det egentlig handler om, nemlig helsehjelp til papirløse. Jeg har ikke funnet noen evidens for at det finnes argumenter for at det norske helsevesenet, det gode norske helsevesenet, er årsaken til at mennesker legger ut på flukt. Jeg tror nok det er helt andre grunner til at folk flykter enn at Norge har et godt helsevesen, så jeg håper i hvert fall vi kan slå det fast. Jeg har iallfall ikke funnet noen evidens for at det finnes mennesker som flykter til Norge fordi vi har så godt helsevesen. Det er helt andre grunner til at man legger ut på flukt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel