Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 231 L (2020–2021), jf. Prop. 72 LS (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:03:43]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 231 L (2020–2021), jf. Prop. 72 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for sakene nr. 1 og 2): Den første saken jeg var saksordfører for i Stortinget, var en litt sånn teknisk lovsak i finanskomiteen som bl.a. hadde et kapittel om oppretting av inkurier. Det fikk meg først til å undres over hva en inkurie var, og, etter å ha googlet dette, undres over hvorfor vi ville opprette dem. Det viste seg å være «departementsk» for å rette opp feil. Inkurier blir det dessverre også i dag, og som saksordfører beklager jeg selvsagt det, men jeg er redd for at jeg i denne prosessen har kommet i skade for å forvirre både meg selv og andre, og jeg skal komme tilbake til dette.

Det var relativt åpenbart at regjeringen var i ferd med å legge fram nye krisepakker som følge av at pandemien tok ny fart med mutasjoner over jul. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – ble det fremmet hele 77 forslag til anmodningsvedtak da statsministeren holdt sin redegjørelse i Stortinget den 18. januar. Samme dag la regjeringen fram Prop. 72 LS med sine forslag til forlengede tiltak når det gjelder permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Regjeringen hadde allerede fremmet mange av forslagene innenfor dette området, men det ble mest ryddig at departementet kom tilbake med en oppdatert proposisjon – denne gangen Prop. 75 S – for å svare ut flertallsvedtakene. I denne opprettholdt regjeringen i hovedsak sin innstilling om å forlenge de fleste av ordningene til 1. juli, selv om flertallet da allerede hadde anmodet om at disse ble utvidet til 1. oktober. Dette påpekes også av flertallet i deres komitémerknader. Jeg tenker at jo, det er rimelig at også regjeringspartiene selvsagt anerkjenner at regjeringen har et ansvar for å følge opp Stortingets vedtak, selv når vi mener at regjeringens opprinnelige forslag er bedre og støtter disse.

Dernest ble de sakene som berørte arbeids- og sosialkomiteen, men ble forhandlet om i finanskomiteens krisepakke, flyttet til vår komité. Derfor er vi så heldige at vi også behandler noen kapitler fra Prop. 79 S i dag.

La meg begynne med enigheten: Vi er alle enige om at vi fortsatt står i en svært krevende situasjon for norsk økonomi – som berører hele næringer, mange arbeidsplasser og arbeidstakere. Det er en politisk oppgave å sørge for å bidra til trygghet i en usikker tid. Flertallet i komiteen skriver at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer. Mindretallet er enig i dette. Uenigheten består etter mitt syn i om det er fornuftig å forlenge krisepakkene til etter de mest pessimistiske anslagene for når hele den voksne befolkningen vil være fullvaksinert, altså 1. oktober, eller avpasse og eventuelt forlenge om nødvendig, og derfor sette sluttdato tidligere.

La meg da sikre at vi ikke oppretter, men snarere retter opp noen inkurier: Komiteen er enig om at den midlertidige kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere skal forlenges, men da loven også er midlertidig, vil den bortfalle 1. mars. Dette er riktignok etter at Stortinget har vedtatt forlengelsen, men – ved en inkurie – før den blir sanksjonert og forlenget. Siden en lov som er bortfalt, ikke kan forlenges, fremmes det i dag et løst forslag om en likelydende lov med forlengelsen, som stortingsflertallet ønsket. Regjeringspartiene vil støtte denne, selv om vår primærpolitikk var utløp 1. juli.

Neste inkurie og stemmeforklaring gjelder løse forslag der Stortinget ber regjeringen om å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juni 2021. Dette er fremmet av Høyre og støttes av regjeringspartiene, men det er grunn til å tro at det også er en samlet komité som står bak dette.

Den siste inkurien – eller for å være helt ærlig: feilen – jeg har gjort, er å glemme å fremme regjeringens forslag om at arbeidstidsreduksjonen for rett til dagpenger reduseres fra 50 pst. til 40 pst. Dette gjør at bl.a. delvis permitterte kan jobbe mer dersom arbeidsmengden øker hos deres arbeidsgiver, noe som gir mer fleksibilitet til både arbeidsgiver og arbeidstaker uten at de mister retten til dagpenger. Dette var en midlertidig ordning til 1. november, som var riktig å fjerne da for å tilpasse virkemidlene til situasjonen, men er bra at gjeninnføres – også midlertidig. Feil koster, og siden vi her ikke kan stemme for regjeringens primærforslag om at denne skal utløpe 30. juni, vil regjeringspartiene støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om at denne løper fram til 1. oktober 2021, og jeg mistenker at også dette gjelder for en samlet komité.

Jeg kommer tilbake til vår begrunnelse i eget innlegg, men viser her til innstillingen og tar opp forslaget Høyre er en del av og støtter. Kort oppsummert mener Høyre at inngripende smitteverntiltak for å redde liv skal bli og blir kompensert med kraftige, målrettede tiltak for å redde arbeidsplasser og sikre arbeidstakere, men at disse må avpasses situasjonen slik at ikke tiltakene som skal avhjelpe en krise, blir til selve krisen eller bidrar til å forlenge den. Det er det jeg mener opposisjonen gjør her i dag.

Presidenten: Representanten Nordby Lunde har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: I Trondheim har Malin Stavsøien blitt permittert fra sin tidligere jobb. Hun valgte da å se seg om etter nytt arbeid, i tråd med oppfordringen fra statsminister Erna Solberg om at ledige må søke etter annet arbeid. Hun opplevde da å få to nye jobber, som hun igjen ble permittert fra. Da ble hun ilagt ventetid fra Nav, til tross for at hun hadde fulgt oppfordringen fra statsministeren.

Jeg tror også Heidi Nordby Lunde har vært opptatt av at permittering ikke skal ha en innelåsende effekt, men at folk faktisk skal våge å ta nye sjanser. Derfor har vi i dag fremmet forslag om å oppheve ventetiden for folk som er rammet av permittering under covid-19-pandemien. Hvorfor støtter ikke Høyre det forslaget?

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg er veldig glad for at representanten Grande tar opp denne situasjonen i dag, og er veldig glad for at arbeidstakere, som Malin, faktisk følger oppfordringen. Men jeg tror nok det er et eget driv blant de arbeidstakerne som gjør det, og som forsøker seg på nye muligheter. Det er også hele meningen med den fleksibiliteten og de mulighetene innenfor de systemene vi har.

Nå er det min forståelse at Nav ikke skulle ha ilagt denne karantenen, og at det kommer en presisering fra departementet – det er mulig dette kan klares opp senere, så hvis jeg tar feil, ikke legg det på statsråden – og at det da ikke er nødvendig med et eget forslag om det.

Høyre er selvfølgelig tilhenger av at de som i dag er permittert, søker nye muligheter, og at de som er arbeidsledige, også får nye muligheter, men det er et trangt arbeidsmarked, så all ære til Malin for at hun faktisk gjorde det hun gjorde.

Jeg har også lyst til å si at under pandemien har vi sett flere tilfeller hvor det ikke gis insentiver til å søke seg til andre muligheter. Det mener jeg at vi skal se på etter at pandemien er over, hvordan vi kan lukke disse hullene i systemene.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er usikre tider for folk og for næringsliv. Jeg tror ingen av oss helt våger å spå hvordan neste uke blir, eller neste måned, eller det neste året, for den saks skyld. Vi ser også at bedrifter kan risikere å måtte stenge ned på veldig kort varsel, for så å få beskjed om at de kan åpne opp igjen, men de vet ikke om de kan være åpne én dag, én uke, én måned eller for alltid.

Vår jobb er å skape så mye forutsigbarhet vi kan i en veldig uforutsigbar tid. En utfordring som vi får tilbakemeldinger om, er at bedriftene ikke nødvendigvis våger å hente permitterte ansatte tilbake i jobb når det er mulig. Hvis vi hadde redusert arbeidsgiverperioden, hadde vi redusert risikoen for bedriftene, og dermed kunne vi fått flere ansatte raskere tilbake i jobb. Hvorfor er Høyre uenig med næringslivet og uenig i det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet?

Heidi Nordby Lunde (H) []: En av de tingene Holden-utvalget viste til før sommeren, er at når man reduserer arbeidstidsperioden kraftig, ser man også en stor økning i antall permitteringer, at det går oppover, og at det ikke nødvendigvis lønner seg verken for næringsliv eller for den enkelte ansatte.

Så mener jeg at regjeringen har levert kraftige, målrettede tiltak som har blitt tilpasset situasjonen under hele pandemien, og det er også en av grunnene til at Norge klarer seg bedre økonomisk sammenlignet med de fleste andre.

Det viktigste vi gjør nå, er å få opp vaksineringen, ned smitten og rulle tilbake tiltakene for å begynne å skape mer og inkludere flere så raskt som mulig. Derfor er jeg lei meg for at Fremskrittspartiet i dag støtter å utvide alle ordninger fram til 1. oktober, istedenfor å avpasse disse til situasjonen, noe jeg tror er å gjøre både næringsliv og permitterte en bjørnetjeneste.

Så har jeg lyst til å minne om, siden representanten tok opp at vi ikke vet hvordan ting kommer til å gå, at han fortsatt skylder meg en øl, for han spådde at vi kom til å være ferdigvaksinert til jul i år, og at hoteller og restauranter kom til å drive som normalt.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det må representantene gjøre opp etterpå!

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Arbeidsfolk som går sjukmeldt i ett år, kan gå over på arbeidsavklaringspenger. Myndighetene har en frist på tre år på å avklare personen, enten for uføretrygd eller for arbeid, og så er det ett års karantene.

Situasjonen i dag er at mange ikke blir avklart, og de er ikke sjøl ansvarlige for at de ikke blir avklart. Dermed mister de ytelsene etter tre år og kommer i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Pandemien har forsterket problemene, for avklaringen går saktere og er enda dårligere.

Derfor har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV et forslag om at de som ikke er avklart mot arbeidsrettet uføretrygd, også må få rett på forlengelse utover tre år.

Mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke Høyre støtte et sånt forslag?

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk for spørsmålet.

Jeg har lyst til å begynne med at alle mottakere av arbeidsavklaring fikk forlenget sin stønadsperiode med seks måneder i april 2020. Primært var begrunnelsen for dette at framdriften i mange aktiviteter og behandlinger ble satt på vent. Tilbakemeldingene vi nå får fra Nav, er at de fleste AAP-mottakere nå får oppfølging, og at tiltak gjennomføres. Derfor er det heller ikke foreslått noen generell utvidelse for ordinære mottakere av AAP.

Det finnes likevel noen ganske få som av ulike grunner har fått sitt løp forsinket. Det kan skyldes planlagte inngrep, behandling som er utsatt, og helsepersonell som er omdisponert, og det er vi klar over.

Regjeringen har sagt at de følger denne situasjonen tett og har god dialog med Nav, og at de løpende vurderer behov for tiltak som kan avhjelpe akkurat denne situasjonen, men ser per nå at det ikke er behov for en generell forlengelse, som er det partiene foreslår.

Presidenten: Med det er replikkordskiftet omme.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Høyreregjeringens kortsiktige og urettferdige politikk har skapt unødvendig store bekymringer for folk og arbeidsgivere. Derfor var det helt nødvendig at Stortinget tok ansvar. Arbeiderpartiet tok initiativ til å samle opposisjonspartiene på Stortinget for å forbedre og forlenge kriseordningene. Regjeringens økonomiske håndtering er utilstrekkelig for å bekjempe ledigheten. Den er urettferdig i byrdefordelingen, og den er uforutsigbar for næringslivet.

I møte med pandemien er det avgjørende at krisepakkene har en sosial profil. Det har vært Arbeiderpartiets prioritet gjennom hele krisen. 19. januar fikk vi viktige flertall for å forlenge krisetiltakene, nettopp fordi smitteverntiltak og økonomiske krisetiltak må gå hånd i hånd. Vi fikk bl.a. flertall for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober, forlenge forhøyet sats for dagpenger, forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger, oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober, forlenge ordningen med inntektssikring til selvstendig næringsdrivende og forlenge ordningen for lærlinger. Dette er viktige tiltak, viktige gjennomslag, som betyr noe i hverdagen til folk.

Hva er så regjeringens reaksjon på stortingsflertallet? Regjeringen legger ikke fram endringene som Stortinget ber om, og regjeringen følger ikke Stortingets vilje. Det regjeringen strekker seg til i Prop. 75 S, som vi behandler her i dag, er en lovteknisk bistand og bistand til redegjørelse om de økonomiske konsekvensene. Det er mildt sagt spesielt. Så mye motstand hadde regjeringen mot å forlenge krisetiltakene til folk at de ikke engang ville fremme de endringene som Stortinget ba om. Men Stortinget følger opp saken i dag. Flertallet har talt. Krisetiltakene skal forlenges, for det er for tidlig å avvikle ordningene 1. juli. Vi lever i en tid med stor usikkerhet. Det er lokale nedstengninger, utbrudd av et mutert virus og et stort antall ledige. Da er det en selvfølge at vi stiller opp. De neste månedene vil være uforutsigbare, og folk må ha trygghet for at krisetiltakene er der og at vi stiller opp.

I Prop. 79 S legger regjeringen fram 1 mrd. kr til arbeidsrettede tiltak og kompetanseutvikling for permitterte og ledige. Det er en oppfølging av et vedtak som ble fattet 19. januar mot stemmene til Høyre. 1 mrd. kr til arbeidsrettede tiltak og kompetanseutvikling er en viktig seier for Arbeiderpartiet fordi det handler om å stille opp for dem som er rammet. Igjen er det Stortinget som tar ansvar, ikke regjeringen.

Da Arbeiderpartiet foreslo en gjeninnføring av feriepenger av dagpenger, ble det kalt galskap av Høyre. Det er bare å registrere at Høyre i dag selv fremmer forslag om feriepenger. Det er tydeligvis ikke så galskap og ko-ko lenger. Høyre må gjerne forklare hva som har endret seg siden november, da disse ordene ble brukt.

Det er en viktig forskjell mellom Arbeiderpartiets og Høyres forslag. Høyre vil ha en midlertidig innføring. Arbeiderpartiet mener at dette er like urettferdig i 2023. Vi ønsker en permanent ordning.

Konsekvensene av pandemien møter vi aller best sammen. Ingen skal måtte stå alene. For Arbeiderpartiet betyr det at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer, nettopp for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Vi må være der for hverandre. Skulle det endre seg, skulle alt bli så mye bedre at vi ikke trenger krisetiltakene, får vi gjøre noe med det da. Men folk trenger noe å forholde seg til, folk trenger trygghet, og nettopp derfor er jeg glad for at stortingsflertallet igjen tar ansvar i dag.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Da har representanten Elise Bjørnebekk-Waagen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Representanten Bjørnebekk-Waagen omtaler regjeringens politikk som kortsiktig og urettferdig, men denne politikken har altså ført til at Norge ser ut til å ha færre døde, færre sykehusinnleggelser og har klart seg bedre økonomisk enn andre land. Derfor kan det være en god mulighet til å avpasse virkemidlene til situasjonen, istedenfor å gjøre som Arbeiderpartiet vil, nemlig forlenge dem og dermed muligens forlenge krisen.

FHI forventer at den voksne delen av befolkningen vil være vaksinert i løpet av sommeren. Forlengelse av tiltakene til 1. oktober kan derfor bidra til nettopp å forlenge krisen. Ellers levedyktige bedrifter vil måtte konkurrere med dem som overlever på støtteordninger, og vi vet at langtidspermitterte risikerer å bli langtidsledige med oppbrukte dagpenger i den perioden de har vært permittert, når de har gått ledig så lenge. Dette er å gjøre norsk næringsliv en bjørnetjeneste. Det er å gjøre permitterte som ikke har en trygg jobb i andre enden, en bjørnetjeneste. Jeg lurer på hvordan i all verden Arbeiderpartiet klarer å forsvare det.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det viktigste for Arbeiderpartiet her og nå er å trygge vanlige folk og bedrifter. Det handler om å gi forutsigbarhet, en forutsigbarhet som regjeringen ikke har villet gi, men som Stortinget tar ansvar for. Kommer vi dit at vi ikke trenger krisetiltakene, skal ikke vi tviholde på dem. Men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvem det er som egentlig gjør langtidspermitterte og ledige en bjørnetjeneste, for i januar var det om lag 200 000 arbeidssøkere, men bare 4 000 som på eget initiativ tok utdanning i dagpengeordningen. Hadde regjeringen grepet muligheten og sørget for at flere fikk brukt denne tiden effektivt, hadde flere vært bedre stilt når krisen er over. Det er i realiteten en bjørnetjeneste.

Erlend Wiborg (FrP) []: Denne uken behandler vi flere saker der fokuset er på å hjelpe dem som trenger det mest. Tidligere i uken stemte Arbeiderpartiet ned Fremskrittspartiets forslag om å øke minstepensjonene opp til fattigdomsgrensen og sørge for et snev av anstendighet der. Men heldigvis er det også områder vi i Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet kan være enige om. Vi er enige om at i den situasjonen man er i nå, er det riktig å ha feriepenger for dem som har vært arbeidsledig. Så er det noe uenighet om man bør ha det nå, i en periode under pandemien, eller om man bør ha det permanent. Men en vesensforskjell på det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet i dag, som nå ligger an til å få flertall, og det Arbeiderpartiet foreslår, er at Arbeiderpartiet legger opp til en lavere feriepengesats enn det Fremskrittspartiet gjør. Vi mener at det skal være likt for alle, uavhengig av om man har gått på dagpenger, eller har arbeidsinntekt. Hvorfor ønsker Arbeiderpartiet en lavere sats for arbeidsledige?

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er riktig at Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre ordningen sånn som den var før 2015, og det innebærer en sats på 9,5 pst. Men det er vesensforskjeller på vår løsning og Fremskrittspartiets løsning. Vi ønsker en varig innføring, ikke noe som bare skal være i 2021 og 2022. Vi kommer til å stemme subsidiært for representanten Wiborgs forslag sammen med Høyre i dag, og er det sånn at det innebærer en økning i prosent, mener vi at det er en fin løsning her og nå. Men dette er noe som bør ha varig virkning. Vi kan ikke stå inne for at ledige i 2023 ikke skal få den samme muligheten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Den krisen vi står oppi, viser behovet for å styrke sikkerhetsnettet, altså redusere belastningen både for arbeidstakere og for arbeidsgivere. Senterpartiet og Arbeiderpartiet er enig i forslagene for å styrke sikkerhetsnettet for arbeidstakerne. Vi er dessverre ikke enig når det gjelder arbeidsgiverne. I dag er det ti dagers arbeidsgiverperiode, med arbeidsgiverperiode I og så en egenandelsperiode på ti dager. For en arbeidsgiver som får permittert ti ansatte, vil det, hvis vi sier det er 2 000 kr per dag, bli en utgift på 200 000 kr. Det er altfor mye penger – en altfor stor belastning på arbeidsgiver etter Senterpartiets vurdering. SV og Senterpartiet fremmer forslag om at regjeringen umiddelbart endrer arbeidsgiverperiode I fra ti dager til fem dager, pluss fem dager med lønnskompensasjon for arbeidstaker fram til 1. oktober 2021, eller så lenge pandemien varer. Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet støtte det forslaget?

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg deler bekymringen for både arbeidstakerne og bedriftene, og vi vet at det er mange bedrifter og ansatte som har det tøft nå. Med store omveltninger på kort tid betyr det mye utgifter, men Arbeiderpartiet har valgt en annen tilnærming til nettopp denne utfordringen. Vi mener at vi må ha en bedre kompensasjon for bedriftene. I tillegg til den generelle tilskuddsordningen mener vi at vi må ha en omsetningsbasert tilskuddsordning som kommer i tillegg til den generelle. Det er nettopp for å fange opp de bedriftene som er hardest rammet av pandemien. Når vi gjør dette, mener vi at det er bedre på lang sikt, at det kan føre til færre permitteringer, og at vi kommer oss fortere gjennom krisen. Jeg har stor sympati for at Senterpartiet i tillegg foreslår en kompensasjonsordning for arbeidstakerne for de siste fem dagene. Det er til forskjell fra Fremskrittspartiet, som igjen foreslår å legge byrden over på arbeidstakerne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Først litt stemmeforklaring så formalitetene er tatt: Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet står bak. Fremskrittspartiet kommer i dag til å støtte forslag nr. 1, om at arbeidstidsreduksjonen for rett til dagpenger reduseres fra 50 til 40 pst. Fremskrittspartiet støtter også forslag nr. 8, om at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permittert under pandemien.

Så skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før. Det er å fremme forslag til en helt ny lov som et løst forslag, men det er da på vegne av samtlige partier i arbeids- og sosialkomiteen, som saksordføreren også redegjorde for.

Jeg vil takke saksordføreren, komiteen og komitésekretæren for et godt samarbeid i en teknisk krevende sak. Heldigvis har alle vist fleksibiliteten som sakens alvor fortjener. Konsekvensene av pandemien er enorme på mange felt – helsemessige og økonomiske. Vår jobb er å sørge for en god balanse mellom smitteverntiltak og de konsekvenser det har med tanke på vår alles fysiske og psykiske helse, økonomien til folk flest og næringsliv og ikke minst samfunnet som helhet.

I denne ekstraordinære og krevende situasjonen, som er full av uforutsigbarhet, er vår jobb å skape så mye forutsigbarhet som mulig for å dempe de negative konsekvensene denne pandemien har for folk flest og næringsliv.

Fremskrittspartiet har hatt fokus på å sikre arbeidsplasser og å sikre økonomien til folk flest på flere områder. For å få til dette må vi prate med folk utenfor dette huset også. Derfor har Fremskrittspartiet nå i lengre tid hatt mange møter og tett kontakt med både arbeidsgivere og arbeidstagere og fått mange tilbakemeldinger som resulterer i flere av våre forslag her i dag.

Men er det ett punkt som i praksis er blitt tatt opp på alle møter, er det utfordringen med arbeidsgiverperioden. Når vi er i den uforutsigbare tiden vi er i nå, risikerer f.eks. en restaurant som har permittert sine ansatte og er stengt på grunn av restriksjonene, at det lettes på restriksjonene, og at restauranten kan åpne. Restauranten har da et valg: Våger de å åpne og hente de ansatte tilbake fra permittering når de vet at det om en uke eller en dag kan komme en ny smittebølge, og restauranten brått må stenge ned, og de må permittere ansatte? Hvis de da må permittere ansatte igjen, må de betale for ti dagers arbeidsgiverperiode, noe som gjør at flere bedrifter velger å ikke hente ansatte tilbake.

Det er derfor Fremskrittspartiet i dag foreslår å redusere arbeidsgiverperioden fra ti til to dager, da vi mener det er et målrettet tiltak som reduserer risikoen for næringslivet ved å hente ansatte tilbake, noe som er til gode for den enkelte og ikke minst for samfunnet som helhet.

Mange av grepene Stortinget har tatt, retter seg mot næringslivet, og det er bra og viktig for å trygge arbeidsplasser. Men folk flest merker også denne pandemien på kroppen og ikke minst på lommeboken. Veldig mange mennesker er blitt arbeidsledige eller permittert. Mange ble det for nesten et år siden og har vært permittert eller arbeidsledige lenge. De har da mistet en betydelig del av inntekten sin da dagpengene er lavere enn inntekten de hadde. Så er det flere som har kommet tilbake i jobb, og det er vel og bra, men som nå i juni risikerer å ha nesten ikke noe inntekt. Og det er da inntekt ikke nødvendigvis til å reise på ferie, men til å betale husleie, til å betale strømregningen og til å betale maten – helt nødvendige inntekter.

I den helt ekstraordinære situasjonen foreslår Fremskrittspartiet at vi skal innføre feriepenger for dagpenger opptjent i 2020 og 2021. I motsetning til den rød-grønne siden, som ønsker en lav sats, mener vi at de som har vært arbeidsledige og virkelig tatt en stor økonomisk belastning, bør få samme feriepengesats som resten av samfunnet. Det er derfor jeg er glad for at det forslaget ser ut til å bli vedtatt i dag.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Regjeringspartiene ser at man nå utvider alle ordningene til 1. oktober og frykter at dette bidrar til å utvide og forlenge krisen. Samtidig ser vi at ellers levedyktige bedrifter nå må konkurrere med bedrifter som overlever på støtteordninger eller fordi de har permittert uten da å måtte betale den arbeidsgiverperioden vi ønsker å ilegge dem. Jeg mener dette er å gjøre de langtidspermitterte en bjørnetjeneste, og de risikerer å bli langtidsledige.

Mitt spørsmål til representanten Wiborg er: Hvordan føles det egentlig å bli brukt som en brekkstang for de rød-grønne for både å jekke opp ytelser og ordninger som ikke en gang SV fikk til i regjering og nå å utvide disse til etter valget? Det er spørsmål nr. 1.

Spørsmål nr. 2: Ved å utvide disse til etter oktober, hvordan ser representanten på muligheten til å rulle tiltakene tilbake etter valget?

Erlend Wiborg (FrP) []: Fremskrittspartiet og Høyre har tydeligvis et litt forskjellig syn på politikk. Vårt syn er å forenkle og forbedre hverdagen til folk flest og sørge for at vi har et næringsliv som har mest mulig forutsigbarhet. For å få til det fremmer vi de forslagene vi mener er fornuftige og riktige.

Vi i Fremskrittspartiet bryr oss lite om det er noen partier på venstresiden som sikrer flertall for våre forslag, eller om det er noen partier på høyresiden som sikrer flertall for våre forslag. Hensynet til folk flest er mye viktigere enn mye av det politiske spillet.

Jeg mener Høyre her undervurderer verdien av forutsigbarhet for næringslivet. Det er ikke sånn at næringslivet permitterer for moro skyld. Mye tyder på at det kommer til å være uforutsigbare tider i lang tid fremover også, og da er det viktig og bra at næringslivet har forutsigbarheten ved at vi nå utvider ordningene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Ved permittering var det fram til mars 2020 en arbeidsgiverperiode, en periode som arbeidsgiver betalte lønn for, på 15 dager. Så fikk vi første krisepakke, hvor det ble redusert til to dager som arbeidsgiver betalte, og med 18 dagers lønnskompensasjon fra staten. Det varte fram til 1. januar. Da gikk regjeringen og Fremskrittspartiet inn for å ha ti dagers arbeidsgiverperiode igjen.

Nå står vi i spørsmålet om hva som skal gjelde framover. Fremskrittspartiet foreslår å gå fra ti dager til to dager. Det er gunstig for arbeidsgiver, men det er meget ugunstig for arbeidstaker. Dermed taper arbeidstaker store beløp.

Hvordan kan Fremskrittspartiet velte kostnadene så til de grader over på arbeidstakerne?

Erlend Wiborg (FrP) []: Her tror jeg representanten Lundteigen virkelig må ha misforstått.

Grunnen til at vi fremmer dette forslaget, og som jeg også redegjorde for i mitt hovedinnlegg, er at vi ønsker at ansatte skal kunne gå fra permittering og tilbake til arbeid raskere. Når man er permittert og lever på dagpenger, er det en lavere sats enn lønnen. Vi mener med vårt forslag at vi raskere kan få ansatte tilbake i jobb og dermed at de kan få tilbake full lønn. Det er et gode for den enkelte ansatte, og ikke minst er det et gode for hele samfunnet at vi kan få hjulene raskere i gang. Dessverre velger Senterpartiet her å lukke øynene for den entydige tilbakemeldingen man får hvis man faktisk beveger seg utenfor dette hus og prater med folk flest og næringslivet.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Grensependlarane, altså dei som jobbar i Noreg, men som bur på andre sida av grensa, har etter grensestenginga ikkje hatt moglegheit til å reisa på jobb. Dette er ei gruppe som fell mellom alle stolar, og som vert ståande utan inntektssikring fordi dei korkje er permitterte eller sjuke, men dei har likevel inga moglegheit til å gå på jobb.

SV har føreslått å få på plass ei løysing for å sikra at desse grensependlarane vert varetekne. Kvifor støttar ikkje Framstegspartiet dette forslaget?

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er en komplisert problematikk representanten Lerbrekk tar opp, og det jobbes mye med å prøve å se på hvilke løsninger som kan virke.

Grunnen til at Fremskrittspartiet går imot det forslaget til Sosialistisk Venstreparti og venstresiden, er at vi mener det er et dårlig forslag. Det ville medført at norske skattebetalere ville måtte være med på å betale penger til mange østeuropeere, f.eks. Vi mener at i den krisen man står i nå, må hovedfokus være på norske arbeidstakere som bor og arbeider i Norge. Det er første prioritet.

Så er jeg helt enig – jeg kommer selv fra et grensefylke. Ingen ting hadde gledet meg mer enn om man kunne finne en løsning for dem som bor rett over grensen og jobber og pendler frem og tilbake, men det forslaget man her kommer med, er dårlig, for det treffer altfor bredt. Man treffer da grupper vi mener norske skattebetalere ikke har et ansvar for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg ta opp Senterpartiets forslag.

Det som er Senterpartiets linje her, er å gi folk større trygghet under pandemien. Det gjelder både arbeidstakere, sjølstendig næringsdrivende og bedriftsledere. Vi følger opp Stortingets vedtak av 19. januar 2021, som dermed fører til at regjeringa lider nederlag i åtte romertallsforslag, fordi opposisjonen pluss Fremskrittspartiet har gått sammen.

Det som nå er spørsmålene, er: Hvor lenge skal tiltakene vare, og hvor omfattende sikkerhetsnett skal vi ha? Statsministeren har skissert tre ulike scenarioer for hvor lenge pandemien vil vare, og nøkternt er det i beste fall en bedring sent utpå høsten. Derfor har vi en generell holdning om at det skal vare inntil 1. oktober, eller så lenge pandemien varer.

Jeg vil ta veldig sterkt avstand fra det representanten Heidi Nordby Lunde sa, at våre forslag til sikkerhetsnett forskyver og forlenger krisen. Det er langt fra det som er situasjonen, og uttalelsen fra Nordby Lunde viser en helt forskjellig virkelighetsforståelse av hvordan vi skal bistå arbeidsliv og næringsliv. Senterpartiet er mest opptatt av at vi skal ha generelle ordninger som er målrettet, uten for mange søknader. Det er et meget komplisert regelverk, ikke minst overfor arbeidsgivere her, og vi prøver å ha generelle målrettede virkemidler, slik at en unngår å måtte se på alle eventualiteter.

Det er mange forslag i saken, og det er viktig å være så presis som mulig når jeg bare har 5 minutter til å presentere standpunktene til forslagene. Det er altså et flertall – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV – som vil oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger. Det er flertall for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021 og for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til første 3G, fram til 1. oktober 2021. Vi går inn for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021 også for de tilfellene som gikk utover maksperioden fra 1. november i 2020. Vi forlenger ordningen med inntektssikringen for lærlinger – meget viktig. Vi forlenger ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger, 0,75G, til 1. oktober, og de som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, får fra 1. februar 2021 økt sats for dagpenger med 80 pst. inntil 3G.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV går inn for å redusere kravet til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. fram til 1. oktober. Vi øker satsen til 70 pst. i ordningen for sjølstendig næringsdrivende og frilansere, og vi går inn for umiddelbart å forlenge perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker så lenge krisen varer, nå fram til 1. oktober. De som ikke er avklart mot arbeidsrettet uføretrygd, må også få rett på forlengelse utover tre år.

Mottakere av arbeidsavklaringsytelsen må få forlenget tidsperiode på tre år ved mangelfull avklaring av arbeidsevne. Vi gjeninnfører feriepengetillegget på dagpenger med virkning fra 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021, slik reglene var før 2015 – jeg understreker: slik reglene var før 2015.

Vi gjennomfører nødvendige forskriftsendringer for å sikre personer som i perioden etter 30. oktober 2020 har mistet dagpenger eller AAP som arbeidssøker på grunnlag av bl.a. overskredet maksimal mottaksperiode.

Permitterte skal ikke tillegges forlenget ventetid på dagpenger når de sies opp i den permitterte jobben, tar seg jobb og så blir permittert/oppsagt på nytt – igjen slik som Arbeiderpartiet på en god måte presenterte forslaget.

Videre skal grensependlerne ikke bli skadelidende. Grensependlere som pendler daglig Sverige–Norge/Norge–Sverige, eller tilsvarende til Finland, skal ikke være i den fella som de sitter i i dag.

Til slutt vil jeg si at vi skal også ivareta bedringer for arbeidsgiverne, og derfor går vi inn for at regjeringa umiddelbart skal endre arbeidsgiverperiode 1 fra ti dager til fem dager pluss fem dager med lønnskompensasjon for arbeidstaker.

Helt til slutt: Ved en feil står Senterpartiet inne sammen med SV på forslag nr. 15, om å utvide 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 4G. Det er feil. Vi står på fortsatt 80 pst. til 3G.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er sikker på at representanten Lundteigen er enig i at vi må sørge for at skattebetalernes penger brukes på en mest mulig fornuftig måte, og sørge for at det er de som trenger hjelpen mest, som faktisk får den. Fremskrittspartiet har gjennom mange år arbeidet mye mot f.eks. trygdeeksport, da vårt grunnleggende syn er at norske velferdsgoder i all hovedsak bør gå til norske statsborgere og andre som bor og arbeider i Norge.

I dag er Senterpartiet med på et forslag som sier at norske skattebetalere skal betale økonomisk kompensasjon til folk bosatt i f.eks. Polen, Litauen og Latvia. Hvorfor mener representanten Lundteigen at det er fornuftig at norske skattebetalere skal finansiere borgere rundt omkring i EU?

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det framgår av EØS-avtalen hvilke forpliktelser vi her har, og så langt jeg vet, er Fremskrittspartiet et økonomisk liberalistisk parti som ønsker at markedskreftene skal ha størst mulig frihet. Derfor er det ukontrollert bevegelse av arbeidskraft over grensene, slik Fremskrittspartiet ønsker det, og da må en sjølsagt gjennomføre de ytelser som en har forpliktelser til etter avtalen. Så her sitter Fremskrittspartiet plassert akkurat der hvor de skal sitte, fordi de har akseptert spillereglene. Det er Fremskrittspartiets problem, ikke Senterpartiets problem.

Erlend Wiborg (FrP) []: Representanten Lundteigen tar her direkte feil. Det er ingenting i EØS-avtalen som pålegger Norge nå å betale økonomisk kompensasjon til folk bosatt i Spania, Polen, Litauen, Latvia osv. Ingenting i EØS-avtalen pålegger oss å gi den økonomiske kompensasjonen, men hvis man vedtar forslaget fra representanten Lundteigen og Senterpartiet i dag, da vil norske skattebetalere måtte finansiere det. Vi vet at for noen dager siden valgte representanten Lundteigen å stemme imot Fremskrittspartiet og SVs forslag om å løfte minstepensjonistene opp til fattigdomsgrensen. Det hadde man altså ikke råd til, men det å bruke norske skattepenger til andre europeiske arbeidstakere, er Senterpartiet villig til. Jeg må si at det er underlig, og jeg lurer på om dette da er et taktskifte fra Senterpartiet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil si det sånn at representanten Wiborg er spesielt upresis til å være Fremskrittsparti-representant her i salen, og det synes jeg ikke noe spesielt om. Jeg synes absolutt ikke noe om det, for det kastes ut påstander som er så upresise og feilaktige at det tror jeg folk flest merker seg.

Senterpartiet støtter ikke at vi skal ha minstepensjoner opp til EU60. Det har vi dokumentert og fortalt om, for det er et helt annet sikkerhetsnett i Norge enn det som er i utlandet. Men de ytelsene vi nå snakker om, dagpenger, er jo knyttet til den arbeidsinnsatsen disse utenlandske statsborgerne og utenlandske bosatte gjør i Norge, og da er det det som skal dekkes, fordi de gjør en innsats i arbeidslivet i Norge. Det er Senterpartiet for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg vil begynna med å ta opp dei forslaga som SV står bak. Eg skal nemna nokre av forslaga som er spesielt viktige, men fyrst til det overordna.

Mange har vore permitterte heilt sidan pandemien begynte i fjor. I tillegg kjem dei som har vorte oppsagde, og alle andre som har vorte permitterte undervegs. Dei fleste arbeidslause og permitterte kjem frå låglønsyrke. Det er hotell- og restaurantarbeidarar, butikkarbeidarar, kulturarbeidarar, vektarar osv. Pandemien er ei forskjellskrise kor vanlege arbeidsfolk, barn, unge og dei som elles sit nedst ved bordet, betaler den høgaste prisen. Når så mange har levd på så lite så lenge, vert det svært tøft å få endane til å møtast. No ser me at talet på inkassovarsel stig, og straumprisane er skyhøge. Mange slit med å betala rekningane sine. Det er på høg tid at arbeidslause og permitterte får meir å leva av. Å leva på ein liten del av ei allereie låg løn er tøft, og jo lengre tid som går, desto tøffare vert det.

SV fekk gjennomslag for å la dei arbeidslause behalda litt meir av inntekta si enn i vanlege permitteringar ved forhandlinga i fjor. Det er me svært glade for. Me ser no kor nødvendig det var å styrkja den sosiale profilen på dagpengar. Det kan gjerast endå betre. Me kan styrkja den sosiale profilen meir no, for på den måten å berga fleire privatøkonomiar gjennom krisa.

Difor utfordrar SV no dei andre partia til å vera med oss på å gje dei arbeidslause litt meir å leva av i dag, og stemma for at arbeidslause og permitterte skal få behalda 80 pst. av inntekta si opptil 4G, ikkje 3G, som i dag – altså forslag nr. 15 i innstillinga. Med dette forslaget vil folk få ca. 1 500 kr meir i månaden. Dette er eit svært viktig bidrag til dei arbeidsledige no.

Eit anna forslag, som me fremjar saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, er å be regjeringa tydeleggjera at yrkesskadeforskrifta 220 § 1 H punkt 2 skal gjelda likt for alle yrkesgrupper som er definerte til å ha eit samfunnskritisk virke, og som jamleg vert utsette for smitte på jobb. I dag gjeld denne forskrifta langt færre enn det talet som kvar dag vert utsette for smitte på jobb. Her vil eg nemna spesielt reinhaldarar og butikktilsette. Desse kvardagsheltane fortener ein langt større takk for innsatsen enn det dei får no. Det minste me kan gjera no, er å sørgja for at yrkesskadeforskrifta òg gjeld desse, i tilfelle smitte på jobb.

Det siste forslaget eg spesielt vil framheva, er dette:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn i landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet av ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.»

Det er snakk om folk som på grunn av stengde grenser no står utan permittering og utan moglegheit til å jobba. Lærarar er blant dei i denne gruppa. Eg må få be om at regjeringspartia gjer greie for korfor dei ikkje vil vera med på dette.

Me har mange fleire forslag enn dei eg har nemnt no, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, men òg aleine. Fleire av desse forslaga vert det gjort greie for i andre innlegg frå medlemer i komiteen.

Heilt til sist vil eg retta merksemd mot Framstegspartiet, som har bestemt seg for å la folk få feriepengar i år og neste år. Det synest eg var fint av dei, sjølv om me har eit betre og meir varig forslag sjølv.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Takk til saksordføraren for grundig og godt arbeid med ei stor og samanfatta sak som betyr mykje for mange.

Vi skal handsama endringar i statsbudsjettet for 2021 knytte til økonomiske tiltak for å bøta på utfordringane i arbeidslivet i samband med pandemien. Vi står i ein krevjande situasjon for norsk økonomi som rammar mange arbeidstakarar, verksemder og næringar. Gjennom heile pandemien har regjeringa måtta vekta ulike omsyn, særleg mellom smittevern og næringsliv. Det har vore og er framleis nødvendig med inngripande tiltak for å unngå at smittetalet aukar dramatisk. Det er faktisk smittesituasjonen til kvar tid som har hatt definisjonsmakta når det gjeld alle tiltaka som Stortinget har vedteke i samband med covid-19. Sidan mars 2020 har det vorte mange.

Regjeringa har gjennom denne tida sett behovet for å tryggja innbyggjarane i Noreg gjennom god informasjon og tilpassa tiltak. Heldigvis ser vi at Noreg har klart seg betre enn mange andre land. Det økonomiske tilbakeslaget er mindre enn ein kunne frykta, og tiltaka overfor den einskilde ser i det store og heile ut til å fungera.

Ettersom store delar av befolkninga vert vaksinerte, vil behovet for tiltak avta. Dei mellombelse tiltaka må avpassast situasjonen og ikkje bidra til å forsterka krisa. Målet er å avgrensa skadeverknadane i størst mogeleg grad, og alle ekstraordinære ordningar bør difor fasast ut i tråd med at behovet avtek. Regjeringa foreslår difor forlenging av bl.a. ordninga med fritak for lønnsplikt under permittering, retten til dagpengar for dagpengemottakarar, ny dagpengeperiode for dei som hadde brukt opp dagpengeretten etter 31. oktober 2020, auka kompensasjonsgrad for dagpengar og kompensasjon til sjølvstendige næringsdrivande og frilansar.

Regjeringa føreslår også ytterlegare tiltak for å bidra til å avhjelpa den vanskelege situasjonen i arbeidsmarknaden, med m.a. 1 mrd. kr til målretta tiltak for langtidsledige og permitterte, særordning for sjukepengar knytte til pandemien og vidareføring av særordning for sjukepengar.

Forlenginga er føreslegen til 1. juli. Det er på grunn av at vi veit lite om smittesituasjonen og massevaksineringa så langt fram som etter sommaren. Tiltaka må vera i samsvar med behovet, og vaksineringsarbeidet er ein viktig faktor i utviklinga av smittesituasjonen. Det vil verta ei gjetting å spå korleis arbeidslivet ser ut i september. Vi håpar hjula er i gang til dess. Difor føreslår regjeringa at tiltaka vert vidareførte i første omgang til 1. juli.

Det er eit viktig overordna mål å sikra at levedyktige verksemder og arbeidsplassar ikkje forsvinn, men å sørgja for at den einskilde arbeidstakar får koma tilbake på arbeid, frisk og opplagt. Å forlenga tiltaka utover det som er nødvendig, vil ikkje gje dei ønska verknadane, men kan tvert imot medføra uønskte konsekvensar. Hovudmålet må vera å ta vare på og skapa fleire arbeidsplassar, slik at fleire kan verta inkluderte i arbeidslivet. Det er med dette føremålet forslaget til regjeringa vert framsett. Kristeleg Folkeparti støttar det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: De som står lengst fra arbeidsmarkedet, er ofte de som har vært på arbeidsavklaringspenger. Hvorfor vil ikke Kristelig Folkeparti være med på å støtte forslaget om å forlenge den perioden de som går på arbeidsavklaringspenger, kan få den ytelsen, nå som arbeidsmarkedet er sånn som det er, og det er så trangt for å komme seg ut i arbeid igjen?

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Vi har jo vore med på å forlenge den tida dei får ytingar, så eg veit ikkje kva tidsrom representanten meiner.

Rigmor Aasrud (A) []: Hvis representanten hadde lest innstillingen, så foreligger det et forslag fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet om å forlenge perioden man kan få arbeidsavklaringspenger, som jeg har forstått at Kristelig Folkeparti nå ikke kommer til å stemme for. Vil man da oppleve at man snur her i salen og stemmer for de forslagene om arbeidsavklaringspenger som ligger i innstillingen?

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Kristeleg Folkeparti går sjølvsagt inn for det som regjeringa gjer, sidan vi er ein del av regjeringa. Det er standpunktet vårt i den saka.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Ved siden av å være den mest alvorlige helsekrisen i Norge, i hvert fall i etterkrigstiden og sannsynligvis i en del av tiårene før det også, er koronakrisen det største økonomiske sjokket i norsk økonomi i etterkrigstiden. Arbeidsledigheten har riktignok halvert seg fra toppunktet i mars og april, men allikevel er det over 200 000 som er helt eller delvis ledige. Det er flere enn under finanskrisen, oljeprisfallet og dot com-boblen.

Det som er utfordringen nå, er selvfølgelig både å håndtere de kortsiktige konsekvensene, altså sørge for at vi får smitten ned, og at Norge kan gjenåpne gradvis og kontrollert. Regjeringen har sagt at tiltakene må vare så lenge krisen varer, og det står vi ved. Samtidig gjelder det også å tenke over de langsiktige konsekvensene. Vi skal både sikre at vi har tiltak som varer lenge nok og samtidig sikre – som jeg så Arbeiderpartiets partileder sa så godt i forbindelse med ferjeprisdiskusjonen i avisen i går – at tiltakene er midlertidige og kan tas ned. Og hvorfor er det viktig at tiltakene er midlertidige og kan tas ned? Jo, for hvis vi skal skape mer og inkludere flere, må vi ha rom for private arbeidsplasser. Dette er først og fremst en krise i privat sektor når det gjelder ledighet, ni av ti ledige og permitterte er fra privat sektor. Da er vi avhengig også av at privat sektor har rom til å vokse sånn at vi får flere arbeidsplasser der.

Samtidig har regjeringen vært med på i Stortinget å sikre og forbedre midlertidige ordninger for arbeidstakere og selvfølgelig krisepakker for næringslivet. Mye av det som diskuteres i denne pakken, handler egentlig om de langsiktige konsekvensene, f.eks. økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i tillegg til den kraftige økningen som kom i budsjettet for 2021, og styrking til tiltak for oppfølging av langtidsledige og permitterte, særlig de som nærmer seg slutten av dagpengeperioden, og særlig unge. Unge er hardest rammet på arbeidsmarkedet, både fordi de ofte ble sist ansatt og fordi de bransjene som nå er hardest rammet, har mange unge arbeidstakere, mange som kanskje akkurat har fått en fot innenfor i arbeidslivet. Derfor er ungdomssatsingen noe av det viktigste i krisepakken.

Samtidig er det også en langsiktig investering at vi bygger ned muren mellom utdannings- og kompetanseløpet og dagpengeløpet. Den muren har vært der altfor lenge, nå er den revet helt. Noen grenseoppganger må vi ha, men også her kommer regjeringen tilbake med mer permanente løsninger.

Nav har vært under et voldsomt press og er det fortsatt. De får 46 mill. kr til å ansette flere folk, og driftsbudsjettet til Nav styrkes med 366 mill. kr, bl.a. for å styrke kontaktsenteret som tar imot spørsmål fra både næringsdrivende og folk flest.

Når det gjelder forlengelse av ordningene, kan vi godt ta diskusjonen en gang til, men flertallet i Stortinget har gjort sitt vedtak og kommer til å gjøre sitt vedtak, så de blir forlenget til 1. oktober. Så kan det godt hende vi hadde endt opp der uansett, dere kjenner regjeringens argumentasjon for dette, men vi har gjort og skal gjøre det vi kan for å følge opp Stortingets vedtak så raskt som mulig.

Jeg har lyst til å bruke det siste halvannet minuttet på – jeg vil ikke kalle det en advarsel, men bare en virkelighetsbeskrivelse. I tillegg til forslaget fra regjeringen i proposisjonene 72 LS, 75 S og 79 S for 2020–2021 blir det i dag vedtatt ytterligere tiltak det er flertall for i Stortinget. Som alle andre statsråder følger jeg flertallet i Stortinget. Noen ganger går det helt greit, noen ganger gjør jeg det litt motvillig – men det er motvillig inni meg selv, og det kommer ikke til uttrykk på noen annen måte. Vi følger det opp så raskt vi kan.

Det som er viktig å være klar over, ikke minst med erfaringene fra mars og april i mente, er at summen av endringer krever veldig mye fra arbeids- og velferdsetaten. Og de er allerede i en presset situasjon, selv med store budsjettøkninger. Erfaringene med gjennomføringen av mange og krevende endringer i løpet av kort tid våren 2020 viser at store endringer som kommer samtidig, kan være veldig krevende. Det gjelder særlig endringer som virker tilbake i tid, for ordningene våre er ikke lagt opp sånn at man nødvendigvis kan etterbetale. Blant annet er dagpengeordningen lagt opp sånn at man melder inn hvor mye man jobber, og det skal også harmoniseres med eventuelle andre ytelser. Til tross for at gjennomføringsarbeidet – altså det å gjennomføre – blir prioritert, kan det innebære at det tar noe tid før alle de tekniske systemløsningene er på plass og utbetalingen kan gjennomføres. Det er viktig at Stortinget er klar over det, og det er viktig at vi også gjør dette på en skikkelig måte for å minimere risikoen for folk og næringsliv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Statsråden sier i sitt innlegg at han følger opp Stortingets vedtak, om enn noe motvillig. Prop. 75 S for 2020–2021, som ble sendt fra statsrådens departement, bar vel ikke akkurat preg av at regjeringen hadde tenkt å følge opp Stortingets vedtak. Kan vi forvente den typen proposisjoner og svar på anmodningsvedtak fra regjeringen i framtiden? Den proposisjonen tror jeg vil gå inn i historien som svært spesiell, og hadde den typen proposisjoner hatt navn, hadde det vel vært eventyret om prinsesse Vilikke som kanskje hadde truffet best i den saken.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er nok ikke helt enig i virkelighetsbeskrivelsen der. Det som er riktig, er at i den proposisjonen som ble fremmet, fastholdt regjeringen sine tidligere holdninger. For å si det enkelt – for dem som ikke nødvendigvis er inne i terminologien – betyr det at regjeringens standpunkt ligger fast. Samtidig kom denne proposisjonen tre dager etter anmodningsvedtakene i Stortinget. Det er ganske raskt. Jeg kan love at det ble jobbet hardt og intenst med dette i departementet for nettopp å levere det Stortinget trengte for å gjennomføre alle sine anmodningsvedtak så raskt som mulig, for her trengtes det bl.a. lovendringer og budsjettvedtak. Så har disse sakene ligget i Stortinget, og de er til behandling i dag. Den saksbehandlingstiden er det Stortinget som har ansvaret for.

Det normale er jo ikke å gjøre det på den måten, men jeg vil igjen si at dette var et forsøk på å følge opp og gi Stortinget mulighet til å følge opp sine vedtak så raskt som mulig.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk for svaret. Hvis man hadde hatt behov for å ha noen ytterligere presiseringer, kunne jo det vært gjort i en proposisjon som kom litt senere – i Prop. 79 S for 2021–2021 – hvis man faktisk hadde til intensjon å følge opp Stortingets vedtak. Men jeg har lyst til å gå over til et litt annet tema, for statsråden var i sitt innlegg også opptatt av det med ledighet, og at vi måtte se på kompetanse. Nav har gjennom det siste året hatt svært få virkemidler til faktisk å få folk tilbake igjen i arbeid. Jeg så på tall fra Lillehammer kommune. Der har man hatt 100 pst. økning i ledigheten – 221 flere ledige nå i januar enn i fjor. Det er én tiltaksplass mindre på Lillehammer. Treffer tiltakene som regjeringen kommer med, når det er færre tiltaksplasser i et år der ledigheten har økt så dramatisk?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Med all respekt for den flotte og historisk viktige byen Lillehammer, som alle i Norge og kanskje verden også har et forhold til, er ikke Lillehammer hele Norge. Jeg må innrømme at jeg kjenner ikke til akkurat hvor mange tiltaksplasser det er i Lillehammer kommune, men jeg kjenner tallene for landet. Som representanten Aasrud helt sikkert er klar over, lå det i budsjettet inne noe nær en milliard til flere tiltaksplasser. Dette er tekniske beregninger, men vi har nå litt under 60 000 tiltaksplasser. Det er den tekniske beregningen. Det har vært en kraftig økning i bevilgningene og dermed også tiltaksplassene. Så er det Nav som klokelig nok fordeler disse utover. Det legger ikke vi oss opp i i detalj. Det tror jeg heller ikke er fornuftig at verken Stortinget eller regjeringen gjør, men vi har altså hatt en kraftig satsing på flere tiltaksplasser, og den satsingen var viktig.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg har forståelse for at statsråden ikke har sett på tallene for hver enkelt kommune, men hvis statsråden tar seg tid til å gjøre det, se på Innlandet, se på de kommunene som er særlig rammet av reiselivssituasjonen, der mange har kommet ut i permitteringer og tiltak, har jeg et spørsmål. Nå som vi ser at så mange er permittert, er det for få som får tilbud om noen form for opplæring. Du blir din egen lykkes smed. Som permittert må du finne ut av det selv. Hvordan vil statsråden styrke Nav for at de også skal ta et ansvar for dem som er permittert, og at de kommer inn i utdanningsløp, kompetanseløp, som gjør at man får det nødvendige kompetansepåfyllet? Vi kan ikke la det være den enkelte permittertes ansvar – det må samfunnet og systemet ta større ansvar for.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er helt enig i det overordnede resonnementet. La meg bare ta noen elementer. For det første har vi sagt at når vi har hatt en kraftig og massiv økning i bevilgningene til tiltaksplasser, med flere tiltaksplasser også, skal ungdom prioriteres. De prioriteres da også i oppfølgingen av dette. Det er det ene. Det andre er at vi vil også at Nav skal bruke nettopp opplæring som tiltak, mer enn de gjør i dag. Det bringer meg til det tredje og kanskje aller viktigste, og det er at vi er nødt til å begynne å tenke på en annen måte rundt dagpengeperioden. En del som mister jobben, eller blir permittert, skal enten tilbake til samme jobb eller kommer til å være ledig i en kortere periode. Det er greit. Men en del er ledig lenge, og det å klare å fylle den tiden med kompetanse, utdanning – få tatt det fagbrevet du aldri fikk tatt, det påbygget på høyere yrkesfaglig utdanning, altså fagskolene – er helt avgjørende. Derfor er ikke regjeringen fornøyd med bare å ha en midlertidig løsning på dette, men kommer til å presentere en fast løsning for å rive ned mye av den muren mellom utdanning og dagpenger.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er ingen tvil om at flere av krisepakkene – det vi behandler nå, og det vi behandlet tidligere – koster enormt mye penger. Det er penger som er vel anvendt, men det er likevel viktig at vi sørger for at pengene går til dem som trenger det mest. Det er jo heller ingen hemmelighet at statsråden er en svoren tilhenger av norsk medlemskap i EU, i motsetning til Fremskrittspartiet, som er mot norsk medlemskap i EU.

Men i en tidligere replikkveksling jeg hadde med representanten Lundteigen, ble det påstått at Norge i praksis nesten forplikter oss til å innføre nye ordninger for å sikre økonomisk støtte til EØS-borgere. Deler statsråden det synet, at det systemet vi har i Norge i dag, ikke følger kravene i EØS-avtalen, og at man må gjøre som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har foreslått: å lage ny kompensasjonsordning som gjør at norske skattebetalere må være med og finansiere arbeidstakere i Spania, Romania, Litauen og Polen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vet ikke hvor komfortabel jeg er med å være en slags overdommer mellom representantene Lundteigen og Wiborg. Men her er det egentlig to ting som er riktig samtidig. For det første: Gitt visse kriterier er det jo slik at man som EØS-arbeidstaker tjener opp rettigheter i det norske arbeidslivet. Da har man rett til sykepenger, man har rett til dagpenger hvis man blir permittert, etc. – og der kan vi ikke diskriminere mellom svensker og latviere, eller mellom svensker og polakker eller tyskere, eller hva det nå skal være.

Den andre tingen er at hvis vi innfører nye inntektsordninger, er det slik at selv om de er midlertidige, så er det – basert på de vurderingene vi har, og som også er godt forankret i EØS-faglige miljøer – ikke mulig å innføre nye inntektsordninger som bare treffer noen EØS-borgere. Så det vil si at hvis man i en ekstraordinær situasjon ønsker å kompensere bare svensker, må det også bety at den ordningen på grunn av likebehandlingsprinsippet i EØS også vil treffe andre EØS-arbeidstakere. Men som sagt har disse opptjent rettigheter i norsk arbeidsliv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg takke for statsrådens klargjøring av EØS-avtalen. Vi har forskjellig syn på den, men vi har samme erkjennelse av hvilke forpliktelser det innebærer, i motsetning til Fremskrittspartiet. Så det partiet har en vei å gå.

Pandemien rammer våre medmennesker som er syke eller utenfor arbeidslivet, sterkest, eksempelvis de som er på arbeidsavklaringspenger, eller som har bare delvis arbeidsevne. Det fokuseres altfor lite på disse menneskene. Sjølsagt er det riktig at det fokuseres på dem som er ordinært permittert og ordinært oppsagt, men de som virkelig sliter, er de som går på arbeidsavklaringspenger, eller de som er avklart, og som er arbeidssøkere. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV foreslår at vi umiddelbart forlenger perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker så lenge krisen varer, og at de som ikke er avklart mot arbeidsrettet uføretrygd, også får rett til forlengelse utover tre år. Hvorfor støtter ikke regjeringen det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Også i denne saken tror jeg kanskje representanten Lundteigen og jeg har forskjellig syn, men samme erkjennelse. Erkjennelsen er at dette kan være en vanskelig situasjon – og er det – for mange som går på arbeidsavklaringspenger. Så kjenner representanten begrunnelsen for at vi mente det var en rimelig vurdering å likebehandle dem som skal ut i arbeidsmarkedet og er avklart til det, med dem som er dagpengemottakere, ergo en forlengelse. Da holder vi utenom den forlengelsen for alle som vi hadde tidligere, som jo ikke var en datoforlengelse, men en forlengelse av tidsperioden stønaden var på.

Så er det sånn at vi kan komme i en situasjon hvor det også er riktig å forlenge for alle, og jeg har vært helt åpen om at dette er noe regjeringen vurderer fortløpende, men det må jo være ikke bare fordi man har noe nedstenging noen steder, men fordi Nav sier at de ikke klarer å gi den oppfølgingen som de normalt klarer. Derfor mener jeg at det ikke er riktig tidspunkt å gjøre dette på nå, men det kan være en situasjon der f.eks. alle tiltak må stenge over hele landet, hvor det er riktig å vurdere dette igjen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Hvis vi sier at Nav gjør jobben sin – noe som de da ikke gjør, for det er katastrofalt hvordan Nav fungerer med hensyn til arbeidsavklaringspenger i dag, men la oss si at statsråden har rett, og at han får stell på dette; undere skjer: En blir avklart med delvis arbeidsevne – og jeg understreker delvisarbeidsevne, men så mye arbeidsevne at en ikke får uføretrygd – og en står da uten sikkerhetsnett. Hvorfor kan ikke statsråden si at i de tilfellene må sikkerhetsnettet bedres?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er jeg litt usikker på helt presist hva representanten spør om. Man kan jo enten avklares til uføretrygd – og da forutsetter jo ikke det 100 pst. uføretrygd, det kan også være at man da må fylle kriteriene for hel eller delvis gradert uføretrygd – eller man kan avklares til arbeidsmarkedet. Så er det helt riktig at det er en del som ikke blir ferdig avklart, og det er – og var det lenge før koronapandemien – et stort problem. Det er også en av grunnene til at vi har styrket Nav, nettopp for å kunne bedre oppfølgingen av AAP-brukere.

Så kan man være uenig i hvordan AAP er lagt opp, og mene at periodene er for korte og sånn. Det er diskusjoner vi har uavhengig av korona. Men vurderingen i denne sammenhengen må være om det er noe ekstraordinært akkurat nå som tilsier en forlengelse. Og jeg sier at det kan komme en sånn situasjon, men akkurat nå, per dags dato, mener vi at det ikke er riktig å bestemme det.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Dei grensependlarane som jobbar i Noreg, men som bur på andre sida av grensa, har etter grensestenginga ikkje moglegheit til å gå på jobb. Denne gruppa fell mellom alle stolane i dag og vert ståande utan inntektssikring, fordi dei er ikkje sjuke, dei er ikkje permitterte, og dei får heller ikkje lov til å gå på jobb. SV har føreslått å få på plass ei løysing for å sikra desse grensependlarane, slik at dei ikkje vert ståande utan inntektssikring.

Er det sånn at statsråden kjem til å få på plass ei ordning som sikrar inntekta til desse grensependlarane som ikkje kan reisa på jobb som følgje av grensestenging?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ikke vanskelig i det hele tatt å forstå at dette er en veldig vanskelig situasjon, ikke bare for grensependlerne, men også for mange andre som reiser jevnlig, enten daglig eller ukentlig, til Norge for å jobbe, og som nå ikke får komme på jobb. Dilemmaet med en eventuell ny økonomisk kompensasjon er at det, basert på de vurderinger som vi har gjort, ikke går an å lage noe for bare én del av EØS-borgerne, og ikke alle. Det vil si at en kan komme opp i en del titusener som vil kvalifisere til det.

Så er det viktig å understreke at dette er arbeidstakere som, i hvert fall i stor grad, har tjent opp rettigheter i norsk arbeidsliv. Hvis de blir syke, har de rett til sykepenger. Hvis de blir permittert, vil Nav utbetale dagpenger. De har tjent opp dagpenger, og hvis de blir permittert – og det er det arbeidsgiver som bestemmer, partene har ansvaret for permitteringsgrunnlaget – vil Nav utbetale dagpenger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Helt siden regjeringen kom med den første krisepakken for ca. ett år siden, har Stortinget måttet slepe regjeringen etter seg for både å innføre, forlenge og forsterke tiltakene for de hundretusener som har vært permittert eller mistet jobben, og for lærlinger, frilansere og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Regjeringen har brukt nær sagt enhver anledning til å begrense og reversere ordninger som har kommet arbeidsfolk til gode, samtidig som gavmildheten overfor de store bedriftseierne har vært tilsvarende urokkelig – ja, så urokkelig at selv økonomene, som ikke er veldig radikale, for å si det sånn, synes de rike nå får altfor mye i milde gaver fra fellesskapet.

Det at Stortinget allerede i mars i fjor hev seg rundt og fikk igjennom kraftige forbedringer i inntektssikringsordningene, viser at flere partier innså at dagpengesatsene var for lave og måtte opp for å kunne gi en inntekt det var mulig å leve av. Samtidig er det først nå i dag at stortingsflertallet – jeg vil si endelig – følger opp Rødts gjentatte krav om at alle som mottar dagpenger, også de som var ledige før 20. mars i fjor, skal få det samme lavlønnstillegget på inntekt opptil 3G. Det er bra at det kommer nå, men det er håpløst at det tok så lang tid. For den enkelte arbeidslediges økonomi er det jo ingen forskjell på om man mistet jobben på grunn av pandemien eller av andre grunner.

De langtidsledige har vært utsatt for grov forskjellsbehandling det siste året, og Rødt foreslår i dag også derfor at regjeringen går tilbake og retter opp i denne uretten ved å etterbetale mellomlegget til dem som har gått glipp av lavlønnstillegget på dagpengene gjennom pandemien.

Rødt vil også ha et varig løft for flere av inntektssikringsordningene. Forlengelser er bra, men varige forbedringer er bedre. Midlertidig innføring av en begrenset rett til feriepenger av dagpengene er bra, men en varig gjeninnføring for alle dagpengemottakere, som vi foreslår her i dag, er mye bedre.

Regjeringen kommer i og med denne pakken med en ganske god innrømmelse. Regjeringen fratok som kjent langtidsmottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger ytelsene fra 1. november, til kraftige protester fra Rødt og mange andre. Nå snur regjeringen heldigvis og åpner for at mange av disse kan søke om gjenopptak, men døren må selvsagt også åpnes for gruppen av AAP-mottakere som ikke er ferdig avklart, noe Rødt foreslår her i dag. Igjen ser vi nå hvordan regjeringen legger opp til en helt uforståelig forskjellsbehandling, og det bør rettes opp av Stortinget i dette møtet i dag. Framfor å holde på sånn som regjeringen har gjort det siste året, med å skru av og på inntekten til folk etter eget forgodtbefinnende, må ordningene videreføres så lenge krisen varer. Tusener av mennesker har måttet klare seg gjennom vinteren mer eller mindre helt uten inntekt. Dette inntektshullet må tettes, og Rødt foreslår at de som får gjenopptatt sine ytelser nå, også får etterbetalt det de skulle hatt i månedene som er gått siden 1. november 2020.

Vi går mot lysere tider, men det er ikke på grunn av regjeringens politikk. Vi må sikre alle arbeidsledige trygghet gjennom sommeren. Til høsten har vi forhåpentligvis et nytt stortingsflertall, da også med et rekordsterkt Rødt, slik at vi kan bruke mer av kreftene på å bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige, og sikre at krisepakker går til arbeidsplasser og dem som er rammet, ikke til profittfest for velstående bedriftseiere eller eiendomsbaroner.

Med dette tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: I snart et år har samfunnet vårt vært preget av koronaen. Like lenge har regjeringen vært på hæla når det gjelder sammenhengen mellom smittetiltak og inntektssikring.

Det begynte i mars, da arbeidsfolk først fikk kuttet inntekten sin fordi varslingsperioden før en kunne permitteres, ble kuttet fra 14 til 2 dager. Så foreslo regjeringen å kutte perioden folk fikk lønn fra arbeidsgiver, fra 15 til 2 dager. På under en uke mente regjeringen at det var greit med et stort inntektsbortfall for folk som ble stengt ute fra jobben sin. Heldigvis gjorde et klokt storting ordningen bedre. Sånn har det fortsatt. Ordninger har blitt forlenget i tolvte time – ikke fordi regjeringen har kommet med gode forslag, men fordi Stortinget har tatt ansvar.

Rett etter jul kom en ny bølge med smitte uten at tilstrekkelige ordninger var på plass. På en søndag uttalte statsministeren at det var uklokt å forlenge permitteringsordningen, på mandag var det en selvfølge at det kom. Så kom forslaget om å forlenge inntektssikringsordningene, men ikke veldig lenge. Forslagene kom i Prop. 72 LS for 2020–2021.

Vår partileder, Jonas Gahr Støre, tok initiativ til å samle opposisjonen for å forbedre ordningene. Vi ble enige om 34 tiltak, som vi ba regjeringen følge opp. Etter å ha blitt totalt overkjørt i Stortinget leverte regjeringen Prop. 75 S for 2020–2021. Den er historisk. Jeg tror ingen har sett en lignende sak her i huset før. Regjeringen valgte å ignorere flertallet. Det kom en proposisjon uten konklusjoner, nærmest som et brev til Stortinget.

Nå gjentar flertallet de samme forslagene. For Arbeiderpartiet handler det om at vi ikke kan akseptere at kapitaleierne stikker av med store utbytter finansiert med statlige krisepenger, mens arbeidsfolk skal ta den største belastningen. Både folk og bedrifter trenger forutsigbarhet, og med smitteverntiltak som endres daglig, må ordningene stå fast over tid.

Selv om regjeringen nå kommer med en midlertidig løsning for feriepenger, må det være lov til å si at det er ganske ko-ko at folk i framtiden ikke skal få den samme kompensasjonen når de blir ledige. Argumentene er akkurat de samme for dem som blir ledige i 2022, som for dem som har blitt ledige nå. De trenger bistand, og de trenger feriepenger av de dagpengene de opptjener.

Det som uroer meg aller mest akkurat nå, er at så få kommer inn i systemer som gir folk mer kunnskap. Det trengs et løft, og det har Arbeiderpartiet foreslått. Det er nødvendig fordi det er arbeidsfolks tur nå.

Helge André Njåstad (FrP) []: Som komitéleiar Erlend Wiborg innleia med, har Framstegspartiet brukt denne tida godt til å snakka med folk flest og næringsliv. Saman med kollega Silje Hjemdal og forhåpentlegvis ny kollega frå hausten av Sigbjørn Framnes møtte me den 27. januar nesten alt av næringsforeiningar i Hordaland på Teams for å vera tett på pulsen og høyra kva som er utfordringane dei sit med. Tilbakemeldingane frå dei teiknar eit klart og tydeleg bilde av at det er usikre tider. Det snur fort, dei må snu seg rundt raskt, og dei treng eit regelverk og eit system frå oss som sikrar dei fleksibilitet til å kunna ta avgjerder raskt.

Den utsette momsrekninga var eit gjennomgåande tema som mange tok opp, men nesten like tydeleg som tema var permitteringsregelverket og arbeidsgjevarperioden – frå eit samla næringsliv som møtte oss i Hordaland, spesielt frå serveringsbransjen. Då me møtte næringslivet i Sunnhordland, var Geir Kannelønning frå Bakeriet Frugård veldig tydeleg på at dei får endra rammevilkår frå dag til dag og må snu seg rundt raskt. Det same sa Atle Wigum, frå ein underleverandør til oljenæringa, at her skjer ting fort, og at dei må snu seg rundt raskt.

Det same bildet fekk me frå Stord næringsråd og Bergen næringsråd sine representantar: Eit samla næringsliv treng betre ordningar, som gjer at dei kan ta tilbake dei tilsette viss tidene blir betre.

I Bergensavisen kunne me for eit par dagar sidan lese om at Kjetil Smørås, som eig ein del hotell og utestadar, på grunn av desse reglane har 160 personar som er permitterte i dag, for det er ein for lang arbeidsgjevarperiode. Viss han startar opp igjen hotellet, startar opp igjen utestadane og tek tilbake dei tilsette, vil han oppleva at risikoen for bedrifta blir for stor, for det kan koma ei ny bølgje i Bergen som gjer at han må stengja ned igjen. Difor blir det feil, som Senterpartiet sa i debatten, at Framstegspartiet berre tenkjer på arbeidsgjevarane. Nei, me tenkjer på arbeidstakarane, me tenkjer på dei 160 som er permitterte i Bergen i dag, og som hadde fått jobben tilbake viss arbeidsgjevaren hadde hatt moglegheit til å kunna snu seg rundt raskare. Det er nettopp arbeidstakarane me tenkjer på når me går inn for to dagars arbeidsgjevarperiode – dei arbeidstakarane som er permitterte i dag, som då lettare kan få jobben tilbake ved at me justerer regelverket slik som Framstegspartiet føreslår.

I tillegg tenkjer me sjølvsagt på næringslivet. Me er avhengige av å ha eit næringsliv som kan tena pengar i framtida, slik at me har eit statsbudsjett me kan bruka i tider som dette. Då er me heilt avhengige av at næringslivet har gode rammevilkår. Difor er forslaget frå Framstegspartiet bra for arbeidsgjevarar, bra for arbeidstakarar og bra for staten på lang sikt.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg vil henlede oppmerksomheten på en merknad fra Arbeiderpartiet, som Senterpartiet og SV har sluttet seg til, men dessverre verken Fremskrittspartiet eller regjeringspartiene. Den lyder:

«Disse medlemmer viser til de siste tallene for registrerte ledige, som pr. 9. februar 2021 utgjør hele 7,4 pst. av arbeidsstyrken.»

Pandemien har ført til permittering og kraftig økning i arbeidsledigheten. Det er i seg selv en kjempeutfordring. Desto viktigere er det at Nav og regjeringa ikke glemmer dem som har behov for tettere oppfølging, herunder dem med behov for varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende tiltak.

I Prop. 79 S sier regjeringa at innsatsen på arbeidsmarkedstiltak er økt, men vi har fått noen urovekkende tilbakemeldinger både fra Arbeidssamvirkenes Landsforening og fra NHO, som opplever at personer som allerede hadde utfordringer på arbeidsmarkedet før krisen inntraff, skyves enda lenger bak i køen. Samtidig er ASVLs og NHOs erfaring – og evalueringer viser – at AFT er et godt tilbud til unge som har falt fra i skolealder, og som i liten grad har opplevd mestring i livet, til godt voksne med helseutfordringer og til innvandrere. Statsråden sa selv her i Stortinget så sent som 19. januar i år:

«Dette er en bransje med et sterkt engasjement for personer som trenger hjelp for å komme tilbake i arbeid eller skape en god skjermet arbeidsplass.»

Samtidig har statsråden selv skapt usikkerhet rundt framtida for tiltaksarrangørene, som regel eid av kommuner og fylker, ved å antyde at han vil se på andre måter å organisere arbeidsforberedende tiltak på enn ved forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Vi vet foreløpig ikke hvordan, men mange frykter, trolig med rette, at det er anbudsutsetting som er alternativet. Anbud på andre typer arbeidsmarkedstiltak har vi allerede sett har ført til standardisering, sentralisering og til at de med størst behov i større grad skyves ut av tilbudene til fordel for dem som står nærmere arbeidslivet.

Det er kjent at statsråden har bestilt og mottatt en rapport fra advokatfirmaet Kluge, som hevder at VTA og AFT i dag blir innkjøpt i strid med regelverket. Nå har imidlertid statsråden av NHO og ASVL fått en betenkning fra Advokatfirmaet Schjødt, som konkluderer helt motsatt – at dagens tiltaksarrangører av AFT og VTA driver ikke-økonomisk aktivitet og ikke er å anse som leverandører av en tjeneste i et marked.

Så jeg lurer på: Betyr det at statsråden nå vil tenke seg om en gang til før han ødelegger et godt tilbud for dem som trenger det aller mest?

Martin Kolberg (A) []: Det har vært helt nødvendig og riktig å stenge våre grenser mot Sverige og Finland, og nå har også Sverige stengt grensen mot Norge. Vi vet alle sammen i denne sammenheng hvilke utfordringer dette skaper for dem som er arbeidstakere i grenseområdene. Jeg anbefaler sterkt Stortinget å lese artikkelen som ligger ute på NRK.no nå, om Mattias Bornstedt, som kommer i store økonomiske vanskeligheter.

Disse problemstillingene drøftes nå mye i Nordisk råd. Jeg er leder i den norske delegasjonen i Nordisk råd. Dette med at Norden skal være en integrert enhet også i vanskelige tider, er på mange måter bærekraften i det nordiske samarbeidet og i det arbeidet som vi gjør i Nordisk råd. Denne stengningen skaper ikke – jeg får nesten si, selv om man ikke skulle tro det, og jeg håper statsråden hører etter – uforutsette problemer, for vi måtte jo vite at når vi stenger grensen, skaper det betydelige problemer i grenseområdene. Vi står altså overfor et særlig problem her, med de arbeidstakerne som bor i Sverige eller i Finland, eller andre steder i EØS-området, som, slik statsråden presist og riktig har sagt her i denne debatten, kan komme i store vanskeligheter når de har en arbeidsplass i Norge.

Det er derfor det fremmes et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som tar opp denne problemstillingen helt konkret – litt åpent, i den forstand at man ber regjeringen rydde opp i dette. Jeg kan fortelle Stortinget her i dag at den svenske Nordisk råd-delegasjonen har bedt om et særlig møte med den norske regjeringen om dette spørsmålet, og har fått innvilget det i morgen allerede. Det er prisverdig av justisminister Monica Mæland. Jeg skal delta i det møtet.

Jeg vil bare si her til Stortinget, og særlig til representanten Wiborg, som er så veldig mot dette og snakker om polakkene, nesten litt foraktelig: Polakkene er seriøse arbeidstakere som i tilfellet helt presist i henhold til det statsråden sa, har rett til å kunne komme hit og få denne ytelsen. Vi må kunne rydde opp i sånne ting når vi stenger grensene, slik at ikke tusenvis av arbeidstakere kommer i store vanskeligheter. Jeg avslutter dette innlegget med å anmode Stortingets flertall om bare å slutte seg til dette. Vi må selvfølgelig ha tålmodighet og se hva regjeringen kommer tilbake til når det gjelder utførelsen av denne ordningen, men vi må løse dette i det nordiske samarbeidets ånd, og dette med polakkene kan ikke stå i veien for et slikt vedtak.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk til forrige taler for hans innlegg med et nordisk perspektiv. Han må gjerne også ta opp at polakkene er seriøse arbeidstakere med byrådsleder Raymond Johansen, som av og til skyver dem foran seg i debatten om nettopp grensene i Norge og stengningen av disse.

Den pågående pandemien er svært krevende for norsk økonomi og rammer mange næringer, arbeidsplasser og arbeidstakere hardt. Gjennom hele pandemien har regjeringen lagt vekt på at inngripende smitteverntiltak som begrenser muligheten for arbeid og aktivitet, skal kompenseres med kraftige, målrettede økonomiske tiltak, og de skal vare så lenge krisen varer.

I usikre tider er det en politisk oppgave å sørge for trygghet for at Norge har motstandskraft nok til å stå gjennom krisen, og at tiltakene er forholdsmessige, avpasset situasjonen og kan rulles tilbake når det er mulig. Norge har så også klart seg bedre gjennom pandemien enn mange andre land. Det økonomiske tilbakeslaget ser ut til å ha vært mindre, og tallene på smittede og antall sykehusinnleggelser er lavere.

De økonomiske tiltakene skal sikre at levedyktige bedrifter og arbeidsplasser ikke forsvinner, så veksten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når smitteverntiltak lempes på. Derfor er det viktig at tiltakene avpasses situasjonen, slik at tiltakene i seg selv ikke blir selve krisen gjennom å forlenge den. Selv om vi akkurat nå er inne i en situasjon med mer omfattende smitteverntiltak, så tror man at hele den voksne befolkningen i Norge vil være fullvaksinert i løpet av sommeren. Da kan smitteverntiltak og økonomiske tiltak rulles tilbake – om ikke før.

Regjeringen har hele tiden tilpasset tiltakene til situasjonen, og det mener vi også er riktig politikk framover. Derfor mener vi at det er uheldig når flertallet i Stortinget forlenger tiltakene til 1. oktober. Jeg mener at det bidrar til å forlenge krisen, kaster blår i øynene på permitterte arbeidstakere og kan i verste fall skape falske håp og føre flere ut i ledighet.

I den andre enden av pandemien vil det være et sterkt behov for å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Det vil være næringer og arbeidsplasser som enten må omstilles eller vil forsvinne, da norske tiltakspakker ikke kan eller vil avhjelpe et varig fall i globale markeder som påvirker norske bedrifter. For lang varighet på tiltak kan hemme nødvendig omstilling og mulighet for ny vekst.

Før pandemien hadde Norge besøk av 400 000 kinesiske turister årlig. I Flå kommune, med 1 100 innbyggere, solgte Skoringen over 200 par Ecco-sko i uka. Kinesiske turister la igjen rundt 1 mrd. kr i Norge, men det står altså ikke 400 000 kinesiske turister på Gardermoen den 2. oktober for å redde norske arbeidsplasser i reiselivsnæringen. Det er å forlede mange permitterte og arbeidsledige til å tro at forlengede ordninger redder arbeidsplassen deres. Det svekker konkurransekraften til dem som er reelt levedyktige, som må konkurrere med dem som overlever på krisepakker, og arbeidstakerne vil også tape på det. Derfor er det viktig at tiltakene tilpasses den situasjonen vi er i. Det er bedre å forlenge tiltakene om nødvendig enn å risikere å forlenge krisen.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: 29. januar stengte regjeringen grensen inn til Norge. Det å stenge grensene handler om smittevern, så stengte grenser tilhører en annen debatt.

Saken vi diskuterer her i dag, og som vi behandler forslag til nå, handler om hvorvidt vi skal stille opp for dem som er rammet av stengte grenser. De av oss som bor langs grensen, vet at samfunnet på mange måter er sammenvevd. Det er et felles bo- og arbeidsmarked, og vi er gjensidig avhengige av hverandre. Da grensen stengte, sto plutselig mange vanlige folk, arbeidstakere, uten inntekt. De hadde ikke automatisk rett på dagpenger, ikke automatisk rett på sykepenger.

Når jeg har stilt spørsmål til statsråden om hva regjeringen gjorde i forkant av grensestengningene, mener jeg at jeg ikke har fått noen gode svar. Når man nå, nesten ett år ute i pandemien, burde se at stengte grenser kunne være et alternativ, hvorfor har man ikke da forberedt seg bedre, vært i dialog og sørget for at man hadde på plass ordningene idet grensen ble stengt? Nå, mange dager og flere uker etter at grensen ble stengt, står fortsatt vanlige folk uten inntekt. Det er vanlige folk som skal betale barnehageregningene sine og huslånet og få familieøkonomien til å gå rundt.

Fremskrittspartiet har nå snakket om de norske skattebetalerne. Det er jo nettopp det vi snakker om nå – skattebetalerne som egentlig har opparbeidet rettigheter i Norge, og som i andre tilfeller ville vært en del av vårt sikkerhetsnett, som ville hatt sykepenger, som ville hatt dagpenger ved permittering, men som nå på grunn av at situasjonen er veldig spesiell på grunn av stengte grenser, står på bar bakke uten noen form for inntekt. Da mener Arbeiderpartiet at det er bare rett og rimelig at vi stiller opp. Når arbeidsfolk står uten inntekt fordi de ikke kan komme på jobb, må vi være der for dem.

La meg ta et eksempel. 4. februar undersøkte regjeringen muligheten for også å stenge grensen for helsepersonell. Vi har vært helt avhengige av dem under krisen, og regjeringen har sagt at vi skal applaudere for dem, men også de ble da vurdert utestengt. Resultatet hadde vært at også sykepleierne, som vi kan takke mye for innsatsen under denne pandemien, hadde stått uten noen ting.

Dette må få en snarlig løsning. Jeg håper forslaget vårt får flertall, og at regjeringen nå får på plass en ordning for dem som står uten inntekt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Regjeringen har lagt vekt på at inngripende smitteverntiltak som begrenser muligheter for aktivitet og arbeid, skal kompenseres av kraftige og målrettede økonomiske tiltak. Alle forstår at å avveie helse mot aktivitet og sosiale forhold er en svært vanskelig øvelse. Det er viktig at tiltakene er forholdsmessige, må kunne avpasses situasjonen og må kunne rulles tilbake når det er mulig. Det er viktig at tiltakene er avpasset situasjonen slik at ikke forlengelsen av tiltak gjør det vanskelig å komme videre, og at vi dermed forlenger denne krisen.

Samtidig må vi være ærlige på at det er vanskelig å ramme inn tiltakene slik at alle som nå har tapt inntekt, nås av ordningene. Nå forlenges tiltak for bedrifter og for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og i proposisjonen som er til behandling i finanskomiteen, kommer det også mer penger til næringslivet, som går via kommunene, for å sikre at også bedrifter som ikke treffes av de generelle ordningene, kan få kompensasjon. Ved at kommunene kan fordele dette, kan vi sørge for at disse ordningene treffer lokale bedrifter enda bedre, og at dette kan rette opp noen av skjevhetene det har vært vanskelig å ta inn i de store, generelle ordningene.

For Venstre, som er opptatt av å hegne om gründere, småbedrifter og alle dem som tar initiativ og skaper verdier og arbeidsplasser for seg selv og for andre, smerter det at så mange små eller mindre, nystartede bedrifter har hatt det særlig tøft i året som har gått. Vi må sikre at summen av tiltakene vi setter inn, også er til hjelp for dem.

Avslutningsvis vil jeg si at tillit er kanskje det viktigste stikkordet i denne tiden. Tilliten har vært høy, både til Stortinget og til regjeringen, og vi har klart oss svært godt, forholdene tatt i betraktning. Det er selvsagt ordninger som kan treffe feil, og som kan oppleves urettferdige. Vi kommer til å høre mange historier i etterkant av denne pandemien, både gode og fortvilte historier. Nå må vi ha tillit til at de som søker å få støtte, virkelig har behov for det og ikke utnytter ordningene. Det har vært vanskelig å gardere oss mot at noen nok sitter igjen med mer og andre mindre, at noen utnytter ordninger mens andre får mindre enn de skulle hatt, men målet vårt har hele tiden vært å treffe best mulig dem med størst behov, slik det alltid er for Venstre.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg skal bare knytte et par kommentarer til saker som har vært oppe, for det første permittering og arbeidsgiverdager. Det er tre grunner – minst tre grunner – til at regjeringen ikke vurderer at det er riktig nå.

Den første er at vi har regionale nedstenginger, mens dette er en landsomfattende ordning. Den andre er at selv om det har vært brukt ofte, er det et kraftig insentiv, kan man si, til permittering. Vi så i mars-april at det blir ekstremt mange permitteringer av det hvis arbeidsgiverdagene settes veldig lavt. Og igjen: Dette er en landsomfattende ordning, ikke bare knyttet til bestemte regioner. Den tredje er selvfølgelig at det også har en kostnad for arbeidstakerne. Det er verdt å minne om at det var altså 20 dager. Nå er det ti dager.

Jeg har også lyst til å minne om at permitteringsordningen er litt spesiell. Noe av dette er lovfestet, men mye av dette er også styrt gjennom tariff og ulovfestede normer/regler. En av reglene som ikke er lovfestet, er at det ikke kommer en ny arbeidsgiverperiode innenfor seks uker. Hvis man tar en arbeidstaker tilbake og permitterer innenfor en seksukersperiode, kommer det ikke en ny arbeidsgiverperiode. Der er det altså en viss fleksibilitet.

Så har det både i dag og i går i spørretimen vært en del diskusjon rundt spørsmålet om dem som bytter jobb – altså hvis man f.eks. er permittert og ledig og så bytter jobb, og vurderingen da knyttet til en sak som bl.a. representanten Grande har reist fra Trøndelag. Det jeg har sagt, også i svaret til representanten Grande, er at dette er skjønnsbestemmelser i Nav. Da er det viktig at Nav bruker det og gjør den vurderingen, men også selvfølgelig tar hensyn til at det er en helt ekstraordinær situasjon på arbeidsmarkedet.

Vi kommer også til å følge opp dette ytterligere. Vi kommer til i et eget brev å understreke overfor etaten at den skal utvise nødvendig skjønn for å sikre at permitterte arbeidstakere ikke ilegges forlenget ventetid når de har byttet jobb mens de var permittert. Det vil også omfatte saker som for tiden er til behandling i Nav, også klagesaker. Det brevet vil gå så raskt som mulig.

Så har jeg i løpet av replikkrunder og sånt sagt noe om situasjonen for de svenske grensependlerne. Jeg er helt enig i at det er en veldig vanskelig situasjon. Samtidig vil jeg bare gjenta det jeg har sagt tidligere, og det er at dette er personer som har opptjent rettigheter i det norske arbeidslivet. Permitteringsordningen er sånn at det er ikke regjeringen som permitterer, det er arbeidsgiver som permitterer. Permitteringsgrunnlaget ligger tradisjonelt til partene å være enige om. Det jeg kan si fra vår side, er at hvis noen blir permittert av arbeidsgiver, er Nav klar til å betale ut dagpenger.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet mener at ingen skal stå alene i krisen. Fellesskapet skal stille opp for folk som har det vanskelig, for våre unge, for de arbeidsledige og for bedriftene. Arbeiderpartiet mener at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer, og at de må være rettferdige.

Derfor har vi siden pandemien rammet, kjempet for mer rettferdig inntektssikring for arbeidsledige og permitterte. Vi har også fremmet mange forslag som vil gi disse bedre muligheter for kompetansepåfyll. Det er viktig for at folk skal kunne stå bedre rustet når hjulene kommer i gang igjen, enten de har en jobb å komme tilbake til, eller de blir tvunget til å se seg om etter nye muligheter. Vi har også foreslått lønnstilskudd og mer penger til bedriftsintern opplæring for at de ansatte skal kunne være på jobb og utvikle sin kompetanse framfor å være permitterte.

Gang på gang har vi sett at de som er hardest rammet økonomisk av denne krisen, ikke befinner seg høyest på høyresidens prioriteringsliste. Alle krisetiltakene for rettferdige dagpenger og inntektssikring er det Arbeiderpartiet og opposisjonen på Stortinget som har tvunget fram. Regjeringen har på sin side forsøkt å avvikle tiltakene ved hver korsvei. Det må være pinlig for regjeringspartiene at Stortinget nok en gang overkjører dem – de er i ferd med å bli fullstendig akterutseilt.

Bakgrunnen for de vedtakene Stortinget i dag fatter på inntektssikring for permitterte og ledige, var et initiativ tatt av Jonas Gahr Støre, partileder i Arbeiderpartiet, som samlet flertall sammen med opposisjonspartiene på Stortinget for mer rettferdig og langsiktig krisepolitikk. Regjeringen har strittet imot hele veien. De var så mot dette at selv om de ble overkjørt av Stortinget i midten av januar, fikk de seg ikke til å fremme de forslagene for Stortinget som Stortinget ba om. Så mot dem var de. Derfor blir de nok en gang overkjørt av Stortinget.

Høyres Nordby Lunde sier at dette er å kaste blår i øynene på folk og vil hemme veksten. Ja, det skal bli interessant å se hvor mange arbeidsgivere og hvor mange arbeidstakere som vil nikke til en sånn virkelighetsoppfatning. Dette er kun ideologi fra høyresiden, uten kontakt med virkeligheten.

Så er jeg glad for at saken om ventetid finner sin løsning. Jeg er glad for at statsråden nå sender brev til Nav med en instruks om at man ikke skal ilegges forlenget ventetid når man blir permittert som følge av covid-19-pandemien, og vi forventer at det kommer raskt nok til at det får konsekvenser for Malin Stavsøien.

Lise Christoffersen (A) []: Vi snakker om store og små ting i denne saken. Det som i den store sammenhengen kan virke smått, er ikke desto mindre viktig for dem det gjelder. Arbeiderpartiet har lenge ønsket endringer i regelverket for yrkesskade. Vi hyller alle dem som står i førstelinja og holder samfunnet vårt i gang under pandemien, vel fortjent, enten de jobber i helsevesenet, i matvarebutikker, med renhold, er vektere, jobber i kollektivtransport mv. Da ikke bare bør, men må ord følge handling, for uten det er ikke ordene veldig mye verdt.

Jeg vil i den forbindelse henlede oppmerksomheten på forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, der vi ber regjeringen tydeliggjøre at den viktige endringen som ble gjort i forskriften om yrkessykdommer om å innlemme covid-19 med alvorlige komplikasjoner i yrkesskadelista, skal gjelde alle som er spesielt utsatt for smitte i den jobben de gjør. Det får vi dessverre ikke flertall for.

Helsepersonell er omfattet av forskriften. Det er rett og riktig, og skulle bare mangle, men – og det er et stort men – hva med alle de andre smitteeksponerte i førstelinjer i andre bransjer, som er like viktige for å holde samfunnet vårt i gang under pandemien? Hva skulle vi gjort uten åpne matvarebutikker? Hva skulle vi gjort uten renholderne, vekterne, de ansatte i kollektivtransporten? Fagbevegelsen ved Handel og Kontor og Arbeidsmandsforbundet har bedt regjeringa rette opp i urettferdigheten. Regjeringa har sagt nei, og jeg lurer på: Hvorfor det?

Arbeiderpartiet har bedt arbeids- og sosialministeren om en begrunnelse, men svaret var bare at regelverket fungerer etter hensikten. Det er det samme intetsigende svaret Arbeiderpartiet har fått hver gang vi etterlyser forbedringer i reglene om yrkesskade og yrkessykdommer. Lista over yrkessykdommer har ikke fulgt med den medisinske utviklingen. Da er det selvsagt en forbedring at covid-19 er tilføyd, men hvorfor skal det bare gjelde helsepersonell?

Fafo har dokumentert at dagens regelverk er kjønnsdiskriminerende, til menns fordel. Det er derfor bra at helsepersonell med overvekt av kvinner er spesielt nevnt i kombinasjon med korona, men hva med de andre yrkene i førstelinja – i butikk, renhold? Hva med ansatte i skoler og barnehager? Hvorfor skal det være vanskeligere for dem å få godkjent yrkesskade/yrkessykdom som følge av koronaen? Rettferdige regler er særlig viktig med tanke på det som nå har begynt å dukke opp av kunnskap om mulige alvorlige langtidsvirkninger av korona. Det hadde vært fint om statsråden kunne svare på hvorfor én del av førstelinja skal være viktigere enn andre. Jeg vet ikke om statsråden har tenkt å tegne seg igjen, men jeg ser at Fremskrittspartiets Erlend Wiborg står på talerlista, så jeg retter spørsmålet også til ham, sånn at Fremskrittspartiet også kan fortelle hvorfor de ikke støtter kravet fra resten av førstelinja.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Fremskrittspartiet går inn for arbeidsgiverperiode I, at arbeidsgiver skal betale for to dager. Det er sjølsagt en fordel for arbeidsgiver, men det er videre sjølsagt en ulempe for arbeidstaker. Når representantene Helge André Njåstad og Erlend Wiborg sier at det er en fordel for arbeidstakere, er det direkte feil, og det har jo arbeidstakernes organisasjoner påpekt. Fremskrittspartiet var med på ti dager fra 1. januar. De går nå over til å si bare to dager, uten lønnskompensasjon for arbeidstakere. Det er Senterpartiet mot. Vi avlaster arbeidsgiver med bare fem dager, og så kombinerer vi i Senterpartiet det med fem dagers lønnskompensasjon. Det er en balansert løsning.

Så er det forslaget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV om at regjeringa sikrer grensependlernes situasjon. I begrepet «grensependlere» ligger det for Senterpartiet de som pendler over norskegrensa daglig. Det er altså folk fra Sverige og Finland. Det representanten Martin Kolberg tok opp, er meget viktig, for her har vi hatt et nordisk felles arbeidsmarked fra 22. mai 1954. Så ble reglene revidert i 1982, og dagens regler trådte i kraft i august 1983. Det er hele grunnplanken i det nordiske samarbeidet. Så kommer da f.eks. rørleggere som pendler over grensa hver dag for å være rørleggere i en Askim-bedrift, i den situasjonen at Askim-bedriften ikke har permittert dem og ikke kan permittere dem, for de har mer enn nok å gjøre, de kommer i en kjempevanskelig situasjon når de ikke får disse rørleggerne, og så sitter rørleggerne «stuck» og får heller ikke dagpenger. Bedriften taper, alle taper.

Jeg håper at statsråden griper inn i det møtet og får ryddet opp i dette. Hvis en ikke får ryddet opp i det som går på dagpenger, som en i hvert fall ikke skal tape, må statsråden gjøre det som burde vært det absolutt beste tiltaket, nemlig å se på smittevernreglene for dem som pendler daglig over grensa, for de er utsatt for et meget, meget strengt regelverk. Byggenæringens Landsforening i NHO har sagt at om statsråden mener at det skal være enda strengere, får de heller akseptere det, for dette må i orden. Jeg regner med at møtet i morgen ordner opp i det, og at vi slipper å diskutere det spørsmålet mer. Askim-bedriftene trenger ordnede forhold.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det siste representanten Lundteigen sa, vil jeg si kanskje er det mest oppsiktsvekkende som er blitt sagt i debatten her i dag, når representanten Lundteigen mener at man skal begynne å åpne opp grensene og ikke nødvendigvis følge de smittevernfaglige rådene man har fått. At man nå skal åpne opp grensene for økt arbeidsinnvandring, tror jeg ikke er noe vi bør gjøre slik som situasjonen er nå.

I debatten er det noen som har insinuert at polakker og andre ikke gjør en god jobb. Det stemmer selvfølgelig ikke. Det er mange dyktige folk som jobber i Norge, som er fra Sverige, Polen, Latvia og Litauen – overalt. Det er bra. Det er mange dyktige arbeidsfolk som gjør en god jobb i Norge, og som betaler skatt. De skal også ha sine rettigheter.

Det vi snakker om her, er et forslag der man ber regjeringen om å sørge for utbetalinger til det som kan være titusenvis av EØS-borgere. Det er et forslag som Fremskrittspartiet er imot. Vi mener det ikke er norske skattebetaleres jobb å finansiere, som jeg sier, folk som er bosatt f.eks. i Polen, Latvia eller Litauen. Det var det ene jeg hadde lyst til å ta opp mot slutten av debatten.

Så er det det som går på arbeidsgiverperioden, som Fremskrittspartiet foreslår å redusere fra ti til to dager. Statsråden argumenterte mot det forslaget med at det er regionale forskjeller. Ja, statsråden har helt rett. Det er regionale forskjeller, og det flytter seg. Brått kan det være en ny region som brått må stenge ned, og det at det er regionale forskjeller, er et godt argument for å stemme for dette forslaget. For ingen vet om det er i Trondheim eller i Nord-Norge det brått må stenges ned, hvor flere bedrifter må stenge ned og permittere sine ansatte. Ingen vet heller hvordan situasjonen er når det åpnes opp igjen, om de kan hente de ansatte tilbake fra permisjon og gi dem fast lønn. Ingen vet når det vil skje. Da ønsker Fremskrittspartiet med sitt forslag å skape den økte forutsigbarheten som næringslivet selv trenger.

Avslutningsvis: Representanten Lundteigen tar fundamentalt feil når han tror det er bedre for ansatte å være permittert lenger enn å kunne komme raskere tilbake til jobb, noe Fremskrittspartiets forslag vil medføre.

Martin Kolberg (A) []: Jeg er oppriktig usikker på hvor mye tid jeg skal bruke på Erlend Wiborgs argumentasjon i denne debatten. Det hadde vært veldig mye å si om det, men jeg har egentlig ikke tid. Men jeg vil bare si at også polske arbeidere som arbeider i Norge, som betaler skatt til Norge, er norske arbeidstakere. Det kan ingen i denne salen bestride. Wiborg prøver å sminke sin argumentasjon med å si at det er veldig mye bra folk fra Polen og Litauen og alle andre steder. Selvsagt gjør de en god jobb, som han sier, men vi kan ikke etablere ordninger som håndterer dette grenseproblemet, for da kan vi få inn så mange polakker her. Det er det han egentlig sier. Det synes jeg er virkelig å gå rundt det som er sakens kjerne, og det handler jo om at vi må på nordisk basis løse dette problemet.

Jeg ventet med å be om ordet på nytt fordi jeg skulle høre statsråden, men statsråden ga ingen signaler om at han var særlig innstilt på å gjøre noe aktivt med dette. Det betyr at vi står i den situasjonen at anslagsvis 10 000 arbeidstakere faller mellom alle stoler, og politikken er ikke i stand til å ordne opp i det, for stortingsflertallet er ikke villig til å gi statsråden instruks om det. Det synes jeg er veldig uheldig og veldig uriktig – og selvfølgelig politisk galt, men også sosialt galt.

Vi har vært veldig flinke i dette rom når det gjelder å vedta det som skal vedtas, og gi støtte til norsk næringsliv og norske arbeidstakere. Det kan redde oss med tanke på hva som kommer etter pandemien. Jeg tror evalueringen av det i all hovedsak vil bli veldig positiv. Men vi bør ikke påføre oss et sånt tilleggsproblem at vi ikke greier å løse dette for de menneskene som ærlig og oppriktig gjør en jobb i Norge, eller nordmenn i Sverige for den saks skyld, som altså mister jobben fordi de ikke kan pendle over grensen.

Her burde den norske og den svenske regjeringen bare sette seg sammen og ordne opp i dette. Statsråden dekker seg bak det jeg vil kalle for byråkratisk argumentasjon om hva det er som er mulig å gjøre og ikke gjøre i en sånn sammenheng. De nødvendige politiske vedtak kan fattes uten noen form for problem. Hvis de to regjeringene ville det, og stortingsflertallet her i huset og riksdagsflertallet i Sverige kunne si ja til det, kunne dette løses, og de nordiske arbeidstakerne kunne, innenfor rammen av det som er ånden i det nordiske samarbeidet, fått tilfredsstilt de behovene som de absolutt legitimt har, som konsekvens av de nødvendige grensestengningene som er blitt gjennomført både på svensk side og på norsk side. Jeg håper at vi med det møtet som vi har i morgen, kan komme et skritt videre utover denne debatten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Arbeidsfolk og bedrifter, selvstendig næringsdrivende, frilansere og andre er blitt hardt rammet av pandemien, og det har vært helt nødvendig for Stortinget å gå inn med målrettede tiltak for å sikre både inntektssikring for arbeidsfolk, selvstendig næringsdrivende og frilansere og større trygghet også for bedriftene, som er i en alvorlig situasjon. For Senterpartiet har det vært helt grunnleggende at vi må sikre forutsigbarhet så lenge pandemien varer. Det er det som har vært det store problemet, at regjeringspartiene og deres støtteparti Fremskrittspartiet har kommet med stadig uforutsigbarhet, forslag om å redusere, utfase, kutte ut helt nødvendige støtteordninger. Så kommer det en smittebølge, og så ser en at dette kanskje ikke var så lurt allikevel.

Til diskusjonen om arbeidsgiverperiode og hva bedriftene skal dekke der: Senterpartiet var imot å øke den til ti dager. Vi mente den skulle holdes på fem dager gjennom hele pandemien nettopp fordi vi så at det ville kunne komme nye smitteutbrudd. Det er det som er den fullstendig forskjellige situasjonen – på den ene siden står regjeringen nesten på daglige pressekonferanser og snakker om faren for at det kan komme nye smitteutbrudd, og at vi må ha restriksjoner, samtidig som en ikke sikrer den grunnleggende forutsigbarheten for dem som vil bli rammet.

Senest i forbindelse med statsbudsjettet før jul forsøkte vi å få flertall igjen for at arbeidsgiverperioden ved permittering burde være fem dager. Da stemte Fremskrittspartiet imot. Det er det som også gjør at veldig mange virksomheter nå står i en kjempekrevende situasjon når det har kommet nedstengingsvedtak, fordi en blir sittende med store lønnskostnader. Så må en også gjøre det andre: En må sørge for å ivareta arbeidsfolkene og sikre en lønnskompensasjon, sånn at de ikke kommer skadelidende ut.

Jeg hørte representanten Nordby Lunde si at regjeringen drev og jobbet med noe, så det var egentlig et spill fra opposisjonen. Nei, det vi behandler i dag, illustrerer nettopp hvorfor det var viktig at opposisjonen forsøkte å gå sammen og i hvert fall gi noe mer forutsigbarhet og trygghet, når regjeringspartiene selv i dag argumenterer med at en skal forlenge til 1. oktober.

Til det med å forlenge permitteringsperioden fram til 1. oktober: Ja, vi kan håpe at de fleste smitteverntiltakene er rullet tilbake igjen til sommeren, og at vi kan begynne gradvis gjenåpning av samfunnet, men bedriftene vil jo ikke være i full aktivitet og kunne ta alle sine permitterte tilbake fra sommeren av. Nettopp derfor er det viktig med en overgangsperiode og å sikre forutsigbarhet for både arbeidsfolk og bedrifter.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Ved pandemiens utbrudd var det bred enighet om en arbeidsgiverperiode I på to dager pluss 18 dagers lønnskompensasjon. Kritikken mot det forslaget var så stor at Fremskrittspartiet og regjeringa gikk inn for en arbeidsgiverperiode på ti dager. Senterpartiet var uenig. Nå står vi i spørsmålet: Skal det være ti dager, skal det være fem pluss fem, etter Senterpartiets forslag, eller skal det være to, etter Fremskrittspartiets forslag? Representanten Wiborg tar helt feil når han sier at vårt forslag vil føre til at en blir permittert lenger. Vårt forslag innebærer at arbeidsgiverne blir inspirert til ikke å permittere så raskt, samtidig som arbeidstakerne blir dekket etter fem dager med full lønnskompensasjon.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Kolberg tar beundringsverdig opp igjen situasjonen for de svenske grensependlerne. Hvis jeg har gitt inntrykk av at dette ikke er noe regjeringen jobber med, har jeg gitt et feil inntrykk. Dette er i høyeste grad noe vi jobber med. Mitt poeng i debatten har bare vært å beskrive hva som er de reelle rammene vi er nødt til å jobbe innenfor, men det er flere forskjellige spor her, selvfølgelig.

Det ene sporet er ordningens natur, altså permitteringsordningen. Det er et spor der partene tradisjonelt har bestemt permitteringsgrunnlaget, og det er jo ikke partene som permitterer heller. Det er det den enkelte arbeidsgiver som gjør. Der konstaterer jeg rett og slett at Nav betaler ut dagpenger til arbeidstakere som er permittert.

Det andre sporet er knyttet til smittevern. Sverige har f.eks., så vidt jeg vet, selv om de har stengt grensene for norsk innreise, åpnet for arbeidsreisende fra Norge i større grad enn omvendt. Det ligger ikke i vårt departement direkte. Det er en kombinasjon av Justisdepartementet, som har ansvaret for innreisereglene, og Helsedepartementet, som har ansvaret for det smittevernfaglige.

Så er det løsninger som eventuelt går på kompensasjon og ekstraordinære ytelser, fordi disse arbeidstakerne, per dags dato i hvert fall, ikke har blitt permittert og dermed ikke får dagpengene de har rett på. Det ligger i mitt departementet, og det er der jeg påpeker at når vi jobber og ser på forskjellige løsninger – det skal vi gjøre – er vi også nødt til å ta høyde for at det ikke går an å lage en egen svenske- og finskeløsning. Hvis vi lager en helt ny ytelse, som en nødløsning, må den gå til alle EØS-arbeidstakere som har opptjent den samme typen rettigheter, men ikke får komme på jobb.

Det er viktig for oss å følge denne saken, og derfor skal justisministeren ha et møte med den svenske delegasjonen i morgen. Der kommer også Arbeids- og sosialdepartementet til å være representert fra politisk ledelse. Jeg skal også ha møte med svenske politikere om dette, og som sagt har vi jobbet med flere forskjellige spor også tidligere.

Så vil jeg knytte en overordnet kommentar til det med forutsigbarhet. Ettertiden får vel vurdere hvem som har bidratt til mest forutsigbarhet og ikke. Jeg tror ikke, når folk flest ser på det som foregår, at det alltid nødvendigvis oppfattes like forutsigbart, selv etter at Stortinget har kommet inn. Jeg har bare lyst til å minne om én ting til slutt, og det er at tross alt er det sånn at selv om det har vært uenighet, har man i mange store saker klart å finne sammen etter runder på Stortinget. Det mener jeg er bra, og det er også sånn at selv om det helt sikkert er ting som kunne vært gjort annerledes og det kommer til å være mye å lære av håndteringen av dette, har vi, slik det ser ut nå i hvert fall, håndtert eller kommet oss gjennom dette med lavere smittetall, færre døde og en økonomi som gjør det bedre enn i mange andre land.

Arild Grande (A) []: Grunnen til at arbeidstakere, arbeidsgivere, permitterte og ledige har følt at det har vært uforutsigbart selv om Stortinget har kommet inn gang på gang og ryddet opp og gjort ordningene mer langsiktige og mer rettferdige, er jo at regjeringen ved hver eneste korsvei har gjort forsøk på å knappe inn, på å redusere lengde og på å gjeninnføre den urettferdigheten som regjeringen opprinnelig foreslo i ordningene.

Jeg tok ordet for å vise til forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om fortrinnsrett for å styrke arbeidstakernes stillingsvern under pandemien. Det forslaget er utformet sammen med dem som er rammet av dette, sammen med representanter og tillitsvalgte i fagbevegelsen. Framfor å gi det forslaget flertall har Fremskrittspartiet valgt å legge inn et alternativt forslag som vanner ut hele saken, forslag nr. 18. Her viser de til at det kun skal gjelde dersom ansettelsesforholdet er avviklet med begrunnelse i pandemiens virkninger.

Hvordan skal man egentlig definere det? Det er enkelt å si det hvis bedriften og arbeidsplassen er direkte nedstengt som følge av myndighetspålagte råd, men aktivitetsnedgang i f.eks. et hotell som følge av mindre aktivitet, men som ikke følger direkte av pandemien eller myndighetsanbefalinger, blir en vanskelig grenseoppgang. Jeg er redd for at det med Fremskrittspartiets forslag blir mye byråkrati og mye advokatmat. Derfor oppfordrer jeg Fremskrittspartiet til å trekke sitt forslag nr. 18 og heller gi sin tilslutning til det forslaget som vil hjelpe dem som er rammet av dette, og som fagbevegelsen anbefaler.

Så må jeg si at saken om grensependlere viser Fremskrittspartiets sanne ansikt. Dette dreier seg om arbeidstakere som er invitert til Norge for å jobbe, som har stått på og bidratt til byggingen av landet, som har betalt skatt til Norge, men som Fremskrittspartiet mener at det bare er å sende på huet og ræva – unnskyld uttrykket – ut av Norge for å stå helt på bar bakke. Det er greit – det viser Fremskrittspartiets sanne ansikt. Vi håper at stortingsflertallet kan være med og rette opp i den uheldige håndteringen av arbeidstakere som i dag er i en svært sårbar situasjon, og jeg er i så måte glad for at statsråden signaliserer at dette skal man gjøre også i et nordisk samarbeid.

Presidenten: Representanten Martin Kolberg har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Martin Kolberg (A) []: Jeg vil uttrykke stor respekt for at disse tingene ikke er enkle, men vi står overfor en faktisk situasjon som vi må løse, og det var mer oppløftende signaler fra statsråden i hans siste innlegg, vil jeg si. Jeg vet ikke om jeg orker å være polemisk i disse situasjonene, men hvorfor er man da imot forslaget? Forslaget ber jo regjeringen komme tilbake til Stortinget med løsninger som ordner disse problemene, og så sier statsråden at dette arbeider de intenst med, men de vil ikke ha noe vedtak. Det er litt forunderlig. Kanskje vi kan få oppklart det før vi avslutter denne diskusjonen.

Heidi Nordby Lunde (H) []: I en relativt tidlig replikkveksling mellom statsråden og representanten Grande tror jeg statsråden kom opp på talerstolen og snakket om at representanten Grande fortsetter å diskutere med stemmer som antageligvis er inni hans eget hode, og ikke hva som faktisk sies fra talerstolen. Det er også en av grunnene til at jeg tar ordet her nå, for det skapes et inntrykk av at regjeringen måtte slepe beina etter seg for å forlenge tiltakene.

Som jeg prøvde å si på en litt høflig måte i mitt første innlegg, og ikke kalle det for politisk spinn og spill, så la regjeringen altså fram Prop. 72 LS med sine forslag til forlengede tiltak samme dag som de 77 anmodningsvedtakene ble vedtatt på kvelden. Det vil vel egentlig bety at opposisjonen løper etter regjeringens forslag og bare forlenger dem som allerede lå på bordet. I tillegg fikk Stortinget tilbake en ny proposisjon på bare tre dager, med alt det vi trengte for å saksbehandle det vi skal behandle i dag. Det viser i hvert fall en regjering som ikke sleper beina etter seg.

Når representanten Grande mener at det er en politisk ideologi å avpasse tiltakene til faktiske forhold, vil jeg bare minne om at FHI faktisk anslår at den voksne delen av befolkningen kan være fullvaksinert i løpet av sommeren. Da mener vi faktisk at det er feil å forlenge tiltak til 1. oktober, fordi vi da står i fare for å forlenge krisen. Det bidrar til å kaste blår i øynene på permitterte arbeidstakere og kan i verste fall føre til at langtidspermitterte går ut i langtidsledighet med oppbrukte dagpengerettigheter.

Men på den annen side: Ingen utfordring har vist seg for stor for denne regjeringen, ledet av statsminister Erna Solberg, enten det var arven etter de rød-grønne, der man hadde 25 mrd. kr mer i skatteinntekter og skyhøye oljepriser og likevel hadde lengre sykehuskøer enn det vi har fått til, og stigende ledighet med oljepriskrisen, der 50 000 arbeidsplasser i oljenæringen forsvant og gikk tapt, men var innhentet i løpet av noen år, innen 2017.

Vi startet fjoråret på denne tiden med historisk lav ledighet i Norge. Dit skal vi igjen når regjeringen tar fatt på sin tredje regjeringsperiode etter 1. oktober, fordi dette landet, når vi forlenger tiltakene også utover den perioden da den norske befolkningen kommer til å være fullvaksinert, og vi står klare til å skape ny økonomisk aktivitet, vil trenge en regjering som har fullt fokus på å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: En kort kommentar til representanten Kolberg: Hvorfor stemmer ikke regjeringspartiene for dette forslaget? Det er vel tre grunner til det.

For det første er det ikke vanlig at regjeringspartiene stemmer for forslag som ber regjeringen gjøre noe som regjeringen sier de allerede jobber med. Sånn er det nå. Det er kjent fra både denne og tidligere regjeringer.

Det er også to andre grunner. Den neste knytter seg, om ikke direkte til akkurat det samme resonnementet som representanten Wiborg og Fremskrittspartiet har hatt, så til at forståelsen nok kan ligge nær opptil at Stortinget her ønsker en ny ytelse. Det er den andre grunnen.

Den tredje grunnen er at det, som jeg beskrev, heller ikke er gitt at eventuelle løsninger på dette, hvis de lar seg finne, er slik at vi må tilbake til Stortinget. For å ta to hypotetiske – jeg understreker at de er hypotetiske – eksempler: Hvis man lager en ny ytelse for å kompensere midlertidig, for foreløpig er disse arbeidstakerne ikke permittert, selv om de har tjent opp dagpengerettigheter, vil det selvfølgelig måtte tilbake til Stortinget, både lovvedtak og bevilgningsvedtak. Hvis det derimot, og jeg understreker igjen at dette er hypotetisk, skulle være løsninger som handler mer om smittevernfaglige råd – grenserestriksjonene er jo basert på nettopp smittevernfaglige råd, der er Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet opptatt av å begrense antallet som kommer inn – er ikke det saker som legges frem for Stortinget som sådanne. Representanten Lundteigen skisserte noe slikt.

Men igjen: Det er ikke min vurdering som arbeids- og sosialminister. Det er en smittevernfaglig vurdering, som regjeringen selvfølgelig gjør, men hvor vi også lytter til faginstansene, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Arild Grande (A) []: Heidi Nordby Lunde påstår igjen at vi med en forlengelse av krisetiltakene vil kunne stå i fare for å forlenge selve krisen. Det har Heidi Nordby Lunde og Høyre påstått hele tiden når Stortinget har ønsket forutsigbarhet i kriseordningene – og de har tatt feil hele tiden. Derfor har jo Høyre alltid kommet etter Arbeiderpartiet og forlenget krisetiltakene, men det har dessverre hele veien skapt uforutsigbarhet og utrygghet for både arbeidstakere og arbeidsgivere. De ber om forutsigbarhet. Det gjør de nå. Det får de ikke fra høyresiden, men vi tvinger det igjennom.

Så er det veldig enkelt når det gjelder grensependlerne, i stedet for snikksnakk og bortforklaringer: Hvis man ønsker dette, er det jo bare å stemme for Arbeiderpartiets forslag. Da får man på plass den ordningen. Og hvis man nå stemmer det ned fra Høyre, er vi bekymret for at de finner liten grunn til å komme tilbake til Stortinget med en sak der de faktisk foreslår det de nettopp har stemt ned. Så hvis de mener at de vil gjøre dette, da må de stemme for det forslaget.

Presidenten: Elise Bjørnebekk-Waagen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til inntil 1 minutt.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Representanten Nordby Lunde hevder at regjeringen styrer langsiktig og stødig. Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg vil dra fire eksempler:

  • Forhøyet sats på dagpenger: Den har vært foreslått avviklet, eller å ha en utløpsdato, hele to ganger i løpet av pandemien, i november og ved utgangen av desember.

  • Støtteordningen til lærlinger: Den har vært foreslått avviklet, eller å ha en utløpsdato, også to ganger.

  • Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende: Den hadde en utløpsdato i oktober, desember og februar.

  • Til sist permitteringsperioden, ordningen der det er Stortinget og partene i arbeidslivet som har dratt regjeringen etter seg gang på gang.

Over til grensependlerne: Det vi foreslår her i dag, er en økonomisk kompensasjon. Her har regjeringen frie rammer til å finne det som er fornuftig.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er noe som forundrer meg når Høyres representanter snakker om permittering og redselen for å forlenge ordningen – jeg tror alle som er i denne salen, virkelig håper at vi får vaksinert befolkningen, og at vi kan gå en normal sommer i møte. Og hvis det skjer, stoler faktisk Arbeiderpartiet på norske arbeidsgivere og norske arbeidstakere, at ingen vil gå permittert lenger enn nødvendig. Vi har hatt noen oppturer når det gjelder vaksinesituasjonen, men jammen har det også vært noen nedturer, og hvordan sommeren kommer til å bli, tror jeg ingen tør å spå fullt og helt her i denne salen.

Hvis det er sånn at en ikke kan være permittert lenger enn til 1. juli og en har tre måneders oppsigelse, må altså arbeidsgiveren ta beslutningen nå, i løpet av februar og mars, om en skal si opp den ansatte. Jeg tviler veldig sterkt på at vi ved utgangen av mars er sikre på om Norge vil fungere normalt igjen i løpet av sommeren, og da skjønner jeg ikke hvorfor de ikke gir bedre forutsigbarhet, slik at arbeidsgiverne vet at permitteringsperioden kan bli forlenget. Hvis ikke er jeg redd for at mange arbeidsgivere kommer til å begynne å si opp folk helt uten grunn. Det er ikke arbeidslivet tjent med, og det er heller ikke arbeidstakerne tjent med.

Høyres redsel for å gi en forlenget permittering må jo bety at man ikke stoler på at næringslivet vil gjøre de rette valgene, og at de tror at målet for enhver arbeidstaker er å gå permittert lengst mulig. Det tror ikke Arbeiderpartiet. Vi tror at folk kommer til å ta kloke valg. Men da er det bedre å kunne ha en lengre periode å planlegge etter, og at en ikke kommer en gang annenhver måned med nye forlengelser. Så jeg anbefaler alle å støtte de forslagene som ligger her på det. Det gir forutsigbarhet, og det er det beste for både folk og bedrifter.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel