Stortinget - Møte onsdag den 11. desember 2019

Dato: 11.12.2019
President: Abid Q. Raja
Dokumenter: (Innst. 80 L (2019–2020), jf. Prop. 10 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [16:00:58]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019) (Innst. 80 L (2019–2020), jf. Prop. 10 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Dette er hovedsakelig en samleproposisjon for lovendringsforslag knyttet til endringer foreslått i statsbudsjettet. Der partiene var uenige om budsjett, er vi også uenige om nødvendige lovendringsforslag. Unntaket er retten til pleiepenger ved barnets død, som falt bort ved utvidelsen av pleiepenger i 2017, men som er ønsket gjeninnført av både regjering og storting. Departementet har sendt ut en lovtekst på høring for å sørge for dette, men hele komiteen – med litt ulik innretning – mener ordningen kan gjeninnføres raskere. Regjeringens forslag ikke bare gjeninnfører retten til pleiepenger ved barnets død for dem som har mottatt pleiepenger i mer enn tre år, men utvider også ordningen, slik at de som har hatt pleiepenger i mindre enn tre år, også får rett til pleiepenger, men da i seks uker. Med flertallets innstilling vil dette tre i kraft fra 1. januar 2020.

Høyre mener at å sikre velferdsstatens bærekraft for framtiden er en av våre viktigste oppgaver. Derfor er det nødvendig å justere, endre eller fjerne ytelser og ordninger når det viser seg at disse enten ikke fungerer etter intensjonen, over tid har blitt erstattet av andre tjenester eller mistet sin funksjon. Dette øker velferdsstatens evne til å ta vare på dem som trenger den mest. Det er usosialt å opprettholde eller utvide ordninger som ikke fungerer, da dette ikke bare svekker velferdsstatens økonomiske fundament, men også kvaliteten og innholdet i hjelpen velferdsstaten er ment å gi.

I budsjettdebatten ble vår formulering om ordninger som har mistet sin funksjon, brukt som stråmann for å argumentere mot andre endringer generelt. Når vi i dag fjerner støtten til teksttelefon, er det nettopp en ordning som har mistet sin funksjon. Og før noen nevner usosiale kutt, minner jeg om at dette er et apparat som ikke lenger er i produksjon.

Når en av våre fremste arbeidslivsforskere kaller arbeidsavklaringspenger for et rullebånd ut av arbeidslivet og inn i utenforskap, slik Simen Markussen ved Frischsenteret gjorde i Dagsavisen, synes vi det er verdt å lytte, særlig fordi både statistikk og evalueringer viste at ordningen ikke fungerte etter hensikten. Lite er så usosialt som å opprettholde ordninger som ikke fungerer. Det er både en bjørnetjeneste overfor brukerne og feil bruk av fellesskapets ressurser.

Regjeringen har gjort endringer i ordninger generelt og følger nå også opp Navs egne anbefalinger om å endre ytelsen for unge under 25 til å bli omtrent samme beløp som for jevnaldrende på kvalifiseringsprogrammet. Dette gjøres uten å redusere budsjettet, slik at årets innsparing tilbakeføres Nav for raskere og tettere oppfølging av målgruppen.

Jeg synes det er bra at opposisjonen er så tydelig imot endringene i AAP. Det viser en skillelinje i norsk politikk mellom dem som svekker vår felles velferd og dens bæreevne for framtiden gjennom å utvide og uthule ordninger til de ikke lenger når verken målgruppene eller målsettingene, og oss som ønsker en velfungerende, bærekraftig velferdsstat der fellesskapet løfter den enkelte.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Lise Christoffersen (A) []: Denne saken er jo egentlig en reprise på budsjettdebatten fra forrige uke, så vi vet jo hva resultatet blir, dessverre: Noen av dem som har lite, skal få enda mindre.

I Granavolden-erklæringen – hvis Google kan telle – nevner regjeringa ordet «fattigdom» 21 ganger. Ett av stedene står det:

«For å bygge sterke fellesskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.»

Fattigdom er ikke noe som bare angår den enkelte. Økende fattigdom og økende sosiale forskjeller er et samfunnsproblem som angår oss alle. Når regjeringa i Granavolden-erklæringen sier at lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er avgjørende for å sikre velferdssamfunnets bærekraft, har de helt rett i det, og også når de sier i erklæringen at Norge i framtida vil ha behov for å bruke en større andel av arbeidskraften i befolkningen. Mange av dem er innvandrere og flyktninger.

Samtidig vet vi at regjeringa er relativt langt unna målet om redusert fattigdom. De sosiale forskjellene øker. Antall barn i fattige familier øker. Hver gang dette temaet reises, er representanter for regjeringspartiene raskt ute med å forklare at jo da, men det skyldes innvandring. Det etterlatte inntrykket er at da er det liksom ikke så farlig. Ja, det er riktig at over halvparten av barn i fattige familier tilhører familier med innvandrerbakgrunn, og at barn av flyktninger er mest utsatt, men det gjør ikke saken noe bedre. Tvert imot burde det kalle på en ekstra innsats, men regjeringa gjør det motsatte.

Da Stortinget i forrige periode behandlet det såkalte flyktningeforliket, var et av punktene at regjeringa skulle komme tilbake med en vurdering av om det var trekk ved det norske velferdssamfunnet som gjorde det ekstra attraktivt å komme til Norge. Da regjeringa kom tilbake med Prop. 85 L for 2016–2017, der de foreslo å skyve flyktningene ut av folketrygden og over på sosialhjelp og supplerende stønad, var det ingen dokumentasjon på at folketrygdens ytelser har ført til et uforholdsmessig høyt antall asylankomster til Norge, eller at ytelsene i seg selv har vært til hinder for aktivitet og egenopptjening. Det var ikke så rart, for det finnes ikke forskning som understøtter dette, heller ikke internasjonalt. Tvert imot advarte tunge høringsinstanser, som Nav selv, KS, LO og NHO, mot å vedta forslagene, nettopp fordi de kunne hemme integrering og føre til økt fattigdom. Forslagene ble da også nedstemt den gangen av alle andre partier. Kun Høyre og Fremskrittspartiet var for. Nå ligger forslagene på bordet igjen. Det eneste som har endret seg siden sist, er at Venstre og Kristelig Folkeparti har gått i regjering. Forslagene blir ikke noe bedre av den grunn. Dessverre blir de likevel vedtatt, og det hviler et tungt ansvar på Venstre og Kristelig Folkeparti i denne saken.

Så skulle jeg gi en stemmeforklaring, men det rekker jeg ikke, så jeg tegner meg igjen og kommer tilbake til det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet står for jambyrdighet – jambyrdighet mellom de fullt ut arbeidsføre, de delvis arbeidsføre, og de som ikke er arbeidsføre. Senterpartiets linje er å endre og forbedre velferdsytelsene, og vi legger merke til at regjeringspartiene sier «justere, endre og fjerne ytelser». Det ligger en holdningsendring her.

Senterpartiet har et dynamisk forhold til velferdsytelsene, men vi skal gjøre det økonomisk tryggere, samtidig som folk får bedre hjelp fra Nav til å delta med sin arbeidsevne.

Regjeringa sier at bevilgningene over budsjettet har økt til 444 mrd. kr. Ja, det er korrekt. Arbeids- og sosialdepartementets budsjett utgjør 33,8 pst. av statsbudsjettet. Det er en enorm økning som følge av at det har blitt flere eldre som har et høyere inntektsgrunnlag.

Senterpartiet står bunnfast på å ivareta de svakeste gruppene. Derfor er vi imot at minsteytelsene til arbeidsavklaringspenger for ungdom mellom 18 og 24 år reduseres med 70 000 kr, noe som for mange vil innebære at de fortsatt må bo hjemme hos foreldrene sine eller blir mer avhengig av sosialstøtte.

Vi går inn for at en ikke avvikler folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger, som er noen av de mest sårbare. Det er ikke klokt at de i større grad lever på sosialstøtte.

Vi er imot en generell heving av botidskravet fra tre til fem år for ulike trygdeytelser. Det er viktig å slå ring om disse ordningene.

Vi er enig i at retten til pleiepenger i tre måneder etter at barnet døde, skal gjeninnføres for foreldre som har hatt pleiepenger i over tre år. Vi er også enig i at en skal innføre rett til pleiepenger i seks uker for foreldre som har mottatt pleiepenger i mindre enn tre år.

Det går fram av Senterpartiets merknader at vi går imot lovforslaget om endringer av folketrygdloven §§ 11-20 og 11-21.

Det går også fram av våre merknader at vi går imot IV og lovforslaget om endringer i folketrygdloven som følge av heving av botidskravet for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far fra til tre til fem år.

Vi vil ikke stemme imot den tilrådingen som er feil, for det vil komplisere avstemningen her veldig mye, men det går fram av merknadene hva som er Senterpartiets holdning til de ulike lovforslagene.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Mesteparten av dei endringane som vert behandla i denne samleproposisjonen, er SV imot. Det er i hovudsak endringar som vert gjennomførte viss ein ønskjer å skapa meir fattigdom og spara pengar på kostnad av folk i ein vanskeleg situasjon.

Å auka butidskravet for visse rettar i folketrygda er berre urettferdig. Det forslaget vil ikkje føra til meir arbeidsdeltaking eller ein betre situasjon for folk som allereie har det vanskeleg. Det vil berre føra til eit fattigdomsskapande venterom for desse menneska.

I dag vert det vedteke alvorlege og urettferdige kutt for ungdom på arbeidsavklaringspengar og i retten til alderspensjon for flyktningar. Dette vil utvilsamt føra til eit betydeleg kaldare samfunn, og eg er svært overraska over at Kristeleg Folkeparti no har lagt seg på denne linja.

Vidare er det i utgangspunktet bra at regjeringa vil gjeninnføra rett til pleiepengar etter barnets død, men det ligg noko urettferdig i det som vert vedteke i dag, og det gjeld forskjellsbehandlinga knytt til om ein har motteke pleiepengar i over eller under tre år. Å mista sitt eige barn er noko av det verste ein kan oppleva, og at det då skal vera forskjellar i rettane og tida ein får bruka på å omstilla seg i etterkant, er uforståeleg for SV. Det er like vondt og vanskeleg uansett. Pleiepengemødrene rapporterer sjølve til oss at dette vert opplevd som sorgdiskriminerande.

Med den ordninga som ligg føre, er det noko som skurrar. Nav ønskjer i dag at ein for eigen sjukdom skal gå ut av pleiepengeordninga og heller få sjukepengar. Det er ein del av desse familiane som periodevis opplever at situasjonen rundt sjukdomen til barnet vert lettare, og som dermed prøver seg i jobb for kortare periodar. Denne typen opphald trur eg vil kunne føra til at færre får den retten som me i dag stemmer over, enn det som er intensjonen.

Eg har stilt spørsmål til statsråden om kva det vil kosta å ha ei lik ordning for alle. Svaret kom i dag: 5,3 mill. kr. Det er ikkje mykje pengar for å sikra likebehandling og unngå sorgdiskriminering blant foreldre som har mista sitt eige, alvorleg sjuke barn. Eg hadde håpt at me i dag, ein gong for alle, kunne ha vedteke ei rettferdig og god pleiepengeordning som alle i Stortinget var einige om.

Viss eg får tid til ei kort stemmeforklaring no, slepp eg å gjera det sidan:

Me er imot mesteparten i denne innstillinga, difor stemmer me imot heile innstillinga for å gjera det enkelt i voteringa seinare i dag. Men eg vil gjerne poengtera at me er for endringane om anke til trygderetten og diverse tekniske justeringar, sjølv om me stemmer imot i dag.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Budsjettdebatten er avsluttet. I dag er det lovendringene, men det er på sin plass, synes jeg, å nevne spesielt et par ting. Jeg kan starte med at jeg setter pris på at årets budsjett ikke er preget av skattelette, som det ofte blir hevdet.

Jeg vil nevne to forhold. Etter år 2000 har det vært en økning på over 50 pst. av unge mellom 18 og 29 år som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det er altfor mange, og noe må gjøres. Gruppen er sammensatt, og årsakene kan være mange. Kristelig Folkeparti arbeider for at tiltakene i avklaringsperioden skal være effektive, og at ungdommene selv bidrar aktivt for å skape sin egen hverdag og framtid ut fra sine forutsetninger. De som er alvorlig syke, må få avklart sin uføregrad så fort som mulig.

Men svært mange kan sannsynligvis få en bedre livssituasjon på både kort og lang sikt hvis de kommer i en jobb eller utdannelse de kan mestre. Her ligger vår tids utfordring for både skole, næringsliv og den enkelte ungdom. De fleste unge på arbeidsavklaringspenger kan ha liten eller ingen arbeidserfaring og trenger tilpasset inngang, motivasjon og støtte. I den forbindelse er et av tiltakene å redusere minstesatsen til to tredjedeler i forhold til dagens nivå. Jeg mener det må være rett å sammenligne den ordningen med inntekter jevnaldrende som ikke går på trygd, har. Da viser det seg at støtten har vært romslig, og det kan ikke være sånn at det på kort sikt skal være mer lønnsomt å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning.

Den andre saken jeg vil nevne, er gjeninnføringen av rett til pleiepenger etter barnets død. Når foreldre mister et barn, er det viktig at rammene rundt familien er så forutsigbare og gode som mulig. Foreldre som har mottatt pleiepenger, har innrettet seg etter dette og kan ha en svakere tilknytning til arbeidslivet enn foreldre som ikke har vært ute i arbeidslivet med pleiepenger, f.eks. i tilfeller med dødsfall som følge av plutselige hendelser. Noen kan være i langvarig permisjon, og noen vil ikke ha et løpende arbeidsforhold å gå tilbake til, men må søke nytt arbeid når pleiesituasjonen opphører. Denne gruppens mulighet til å tilpasse seg den nye situasjonen og inntektsbortfallet kan derfor være begrenset.

Det vil være individuelle variasjoner i hvor lang tid den enkelte trenger før man er i stand til å arbeide etter å ha mistet sitt barn. Det er derfor lite hensiktsmessig å regulere overgangsperioden på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering av når man anser den enkelte i stand til å begynne igjen. Derfor mener Kristelig Folkeparti at en todelt løsning som den som nå blir resultatet, er langt bedre. I tillegg er det kommet inn et gode ved at pleiepengene ved eventuell arbeidsinntekt i denne perioden graderes mot arbeidsinntekten. Kristelig Folkeparti er veldig glad for at regjeringen sørger for at denne ordningen fungerer allerede fra første nyttårsdag.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har bedt om ordet for å ta opp eit forslag.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg tek opp forslaget frå SV.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har teke opp forslaget ho viste til.

Statsråd Anniken Hauglie []: Forslagene vi behandler her i dag, gjelder i hovedsak nødvendige lovendringer som følge av forslag Stortinget har vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, som vi debatterte forrige uke. I tillegg foreslås det noen mindre endringer i trygderettsloven og enkelte mindre regelendringer.

Dagens minstesatser gir unge under 25 år som mottar arbeidsavklaringspenger, en klart høyere inntekt enn gjennomsnittet for dem i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd, eller som er i sammenlignbare ordninger. Det er uheldig at det på kort sikt er mer lønnsomt å motta AAP enn å jobbe eller ta utdanning, når det på lang sikt kan føre til økt risiko for varig utenforskap. Forslag til endringer er også i tråd med sysselsettingsutvalgets anbefalinger.

Ung ufør-tillegget forbeholdes nå mottakere av uføretrygd. Fokus på oppfølgingen skal være på overgang til jobb og utdanning. Tett, god og treffsikker oppfølging er særlig viktig for å kunne bedre de unges arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning. I 2020 er det vedtatt å styrke oppfølgingen av unge AAP-mottakere med 119 mill. kr.

Regjeringen har foreslått og fått vedtatt at flyktninger skal likebehandles med andre som har kort botid i Norge, som f.eks. nordmenn med lange utenlandsopphold og personer som har fått kollektiv beskyttelse i Norge. Samtidig utvides ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre flyktninger, slik at uføre og eldre flyktninger fortsatt sikres en minsteytelse på nivå med minste pensjonsnivå i folketrygden.

Regjeringen foreslår å heve botidskravene i folketrygden fra tre til fem år for rett til pensjoner, uføretrygd, AAP og stønad til enslig mor eller far. Etter EØS-reglene vil det fortsatt være mulig å få regnet med trygdetid fra andre EØS-land.

Jeg er glad for at en samlet komité gir sin tilslutning til regjeringens forslag. Jeg er også glad for at det er bred tverrpolitisk enighet om å bedre pleiepengeordningen for foreldre som har hatt syke barn, og som mister barnet. Ved en inkurie falt den ordningen bort tidligere. Vi gjeninnfører nå pleiepenger for dem som mister barn. Vi gjeninnfører det for dem som før hadde det, men vi utvider også ordningen slik at enda flere kan få ytelsen dersom de mister et barn i sykdom. Jeg er glad for tverrpolitisk støtte og bred enighet om det.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg har et spørsmål til statsråden: Hvordan tenker hun seg at fem års ventetid på rett til arbeidsavklaringspenger for flyktninger som faktisk har behov for arbeidsavklaring, vil bidra til raskere integrering i arbeidslivet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Arbeidsavklaringspenger er noe man får når man har nedsatt arbeidsevne. Det er en helserelatert ytelse. Hvis man ikke har rett til AAP, vil det være andre ytelser man vil kunne ha rett til. Man har selvfølgelig rett til hjelp, bistand og oppfølging fra Nav uansett – man kan få tiltakspenger og annet.

Vi mener likevel at det er riktig å sidestille flyktninger med andre med kort botid i Norge. Vi vet at det er mange nordmenn med lange utenlandsopphold som ikke har de samme rettighetene, og vi vet at det er personer med kollektiv beskyttelse, asylsøkere, familiegjenforente og andre. Så vi mener det er riktig at man sidestiller og likebehandler dem med kort botid i Norge, uavhengig av hvilken status man har, også for å stimulere til arbeid og aktivitet.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Retten til pleiepenger i en overgangsperiode ble, som statsråden sa i sitt innlegg, fjernet ved en inkurie i 2017 da regjeringen fremmet en proposisjon for Stortinget. Det har snart gått tre år siden denne proposisjonen ble fremmet. Tre år er lang tid. Hvis dette er en inkurie som har tatt så lang tid å få rettet opp i, og som angår mennesker i en svært sårbar situasjon, lurer jeg på: Hvilke grep er det statsråden har gjort for å forsikre seg om at slike inkurier aldri skal skje igjen?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg tror det er vanskelig å skulle garantere at inkurier aldri skal skje igjen – det tror jeg verken undertegnede eller andre i denne salen kan garantere. Men det er riktig at det var en inkurie at den retten bortfalt. Vi ble gjort oppmerksom på det av familier som selv tok kontakt. Derfor var det viktig for oss å gjeninnføre det som var, for de ganske få familiene som fikk tidligere – før var det veldig strenge inngangsvilkår for å kunne få pleiepenger dersom et barn døde – og vi har også utvidet dette betydelig, til også å gjelde alle dem som før ikke fikk, nettopp fordi den gamle ordningen ikke var bra nok for disse familiene heller.

Så er det slik at man ville også kunne ha rett til sykepenger, slik at de familiene ville kunne ha muligheten til å få inntektssikring også før. Men jeg er veldig glad for at vi nå både får gjeninnført det som var, og bedret ordningen betydelig for dem som før ikke fikk.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg hører at statsråden sier at man aldri kan forsikre seg mot inkurier. Men tre år er ganske lang tid fra man har fremmet en endring som ved en såkalt inkurie fjernet en rettighet, til at man nå får rettet det opp. Da lurer jeg på: Mener statsråden at tre år for å få på plass den rettigheten som ble fjernet, er akseptabel tidsbruk?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er ikke tre år siden man ble gjort oppmerksom på inkurien. Da man ble gjort oppmerksom på at denne retten hadde bortfalt, startet vi umiddelbart arbeidet med å gå igjennom dette på nytt og ikke minst se på hvordan man skulle innrette dette igjen. Tidligere var det slik at det var veldig få som fikk pleiepenger dersom man kom i den ulykksalige situasjonen å miste sitt barn, det gjaldt kun hvis man hadde hatt pleiepenger i mer enn tre år. Hadde man hatt det i to år og ni måneder, fikk man ikke. Vi kunne selvfølgelig ha gjeninnført det som var, men det mente vi var en altfor dårlig ordning. Og når vi da ønsket å bedre ordningen, var det viktig å se på hvordan man skulle innrette dette.

Vi mener at vi vil få en god ordning nå. Jeg er også glad for at det er tverrpolitisk enighet om den ordningen vi nå innfører, for det betyr at veldig mange av de familiene som før aldri fikk, nå vil kunne få pleiepenger i den vanskelige situasjonen man er i etter at man har mistet et barn.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Proposisjonen omhandler en rekke lovendringer, bl.a. kutt i minsteytelsen til unge under 25 år som går på arbeidsavklaringspenger. Det har flere ganger blitt hevdet fra talerstolen den siste tiden at endringene er i tråd med sysselsettingsutvalgets anbefalinger. Det stemmer ikke fullt og helt. Sysselsettingsutvalget problematiserer om man bor borte, om man bor hjemme, og ikke minst dem i den øverste alderskategorien opp til 25 år, så her mener jeg regjeringen har skaltet og valtet litt ut fra hva den selv mener passer.

Mye av dette har vært debattert i denne salen tidligere, så jeg vil rette oppmerksomheten mot endringene som gjelder pleiepenger. Stortinget har de siste årene behandlet flere saker som omhandler pleiepenger, men som det har blitt nevnt på denne talerstolen, ble det gjort en feil i 2017, og det var en alvorlig feil. Det at man fjernet endringen med at man kan ha pleiepenger etter barnets død som en overgangsordning, ble ikke tatt opp i høringen, og det ble heller ikke tatt opp i proposisjonen. Det er kritikkverdig at dette ikke ble fanget opp og ikke har blitt rettet opp i tidligere, men når situasjonen nå er sånn, er jeg glad for at vi får ryddet opp, og at vi får på plass en ordning raskt. Arbeiderpartiet støtter forslaget om at alle som mottar pleiepenger på det tidspunktet barnet dør, skal ha rett til pleiepenger i en overgangsperiode.

De fleste av oss kan bare forestille seg den forferdelige situasjonen det må være å miste et barn. Jeg vil understreke at vi i denne salen aldri vil kunne stille oss til doms over hvor lang tid foreldre eventuelt skal kunne bruke til å komme tilbake i arbeid, og når man er klar for det. Det er derfor viktig at overgangsperioden er en inntektssikring, en mulighet for å få noe tid til å starte en dialog med en arbeidsgiver eller eventuelt lege for å vurdere sykepenger. Her er det store individuelle forskjeller, men det er viktig at den økonomiske inntektssikringen er på plass i en slik situasjon.

Lovendringen omhandler foreldre i en ekstremt sårbar situasjon, og da er det viktig at systemet rundt er forutsigbart, og at vi i fellesskap stiller opp. Det har ikke vært tilfellet i denne saken. Da er det på tide at det nå ryddes opp, og det er jeg glad for.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg skal ikke bruke mye tid, bare gi den stemmeforklaringen som jeg ikke rakk i stad.

Som mange har understreket, inneholder samleproposisjonen en lang rekke forslag. Noen er av teknisk art. Noen regler oppheves, regler som er gått ut på dato. Noen fornuftige forslag til endringer ligger der, f.eks. når det gjelder Trygderetten. Arbeiderpartiet støtter mange av disse, men vi går altså, som vi har sagt, imot forslagene om heving av botidskravet i folketrygden fra tre til fem år, opphevelse av unntaket for flyktninger når det gjelder botidskrav, og 40 års botid for å oppnå fulle rettigheter i folketrygden. Det samme gjelder innstrammingene i arbeidsavklaringspengene til unge.

Men for å hindre en veldig komplisert votering har vi blitt enige i komiteen om at vi derfor stemmer imot alt, siden forslagene uansett har flertall i salen. Det eneste unntaket er de nye bestemmelsene om pleiepenger, som vi står sammen med regjeringspartiene og Senterpartiet om. Der stemmer vi for.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel