Stortinget - Møte onsdag den 27. november 2019

Dato: 27.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering, og vi starter med å votere over resterende saker – sakene nr. 7–10 – på dagsorden nr. 22 fra tirsdag 26. november 2019.

Votering i sak nr. 7, debattert 26. november 2019

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg) (Innst. 53 L (2019-2020), jf. Prop. 129 L (2018-2019))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 26. november

Presidenten: Under debatten har Lise Christoffersen satt frem to forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Prop. 129 L (2018–2019) Endringer i folketrygdloven (krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg, sendes tilbake til regjeringen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme ny sak etter at årsakene til rettsskandalen med feil fortolkning av EØS-retten er avdekket og løsninger for å gjøre regelverket mer tilgjengelig er vurdert.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-3 sjette ledd skal lyde:

For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats, selv om vilkårene i § 3-24 første ledd bokstav a og b ikke er oppfylt.

§ 3-24 første og andre ledd skal lyde:

Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det ektefelletillegg dersom:

  • a) vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, og

  • b) ektefellen er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel ektefelletillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller ektefellen er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.

Ektefelletillegget utgjør 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

§ 3-25 første og andre ledd skal lyde:

Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger dersom

  • a) vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, og

  • b) barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.

Barnetillegget utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende.

§ 4-12 andre ledd skal lyde:

Til den som forsørger barn som selv er medlem og som oppholder seg i Norge, herunder Svalbard, ytes et barnetillegg. Det gis likevel et barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller når barnet omfattes av § 5-2 andre ledd, bokstav b eller c. Hvis begge forsørgerne mottar dagpenger, ytes barnetillegg bare til en av dem. Departementet kan gi forskrift om barnetillegget, herunder om virkningen for retten til barnetillegg av at barnet eller forsørger har andre trygdeytelser.

§ 11-20 femte ledd skal lyde:

Barnetillegg etter tredje ledd ytes kun når barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd, eller barnet er med mottakeren av barnetillegg under utenlandsopphold etter § 11-3 andre ledd.

Nåværende femte ledd blir sjette ledd.

Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd og skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om barnetilleggets størrelse, retten til å motta barnetillegget etter femte ledd og regler for avkorting av ytelsen for ulike grupper.

§ 12-15 første og andre ledd skal lyde:

Til en person som mottar uføretrygd gis det barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger dersom

  • a) vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, og

  • b) barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.

Det gis ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.

Nåværende andre, tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir tredje, fjerde, femte, sjette og nytt syvende ledd.

§ 19-8 sjette ledd bokstav b skal lyde:

  • b) Personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, selv om vilkårene etter § 3-24 første ledd bokstav a og b ikke er oppfylt.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2020.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 52 stemmer for og 50 stemmer mot komiteens innstilling.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.52)

Hans Fredrik Grøvan (KrF) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Det rettes opp. – Da er det 53 stemmer for og 49 stemmer mot komiteens innstilling, som dermed er bifalt.

Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.23)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 26. november 2019

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet (Innst. 45 S (2019–2020), jf. Dokument 3:12 (2018–2019))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 26. november

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:12 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 26. november 2019

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Sheida Sangtarash og Kari Elisabeth Kaski om en helhetlig og god fødselsomsorg i hele landet, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Mossleth om en offentlig utredning (NOU) om svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i den offentlige helsetjenesten (Innst. 39 S (2019–2020), jf. Dokument 8:148 S (2018–2019) og Dokument 8:152 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 26. november

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 8, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med arbeidsgruppen som ser på finansiering av fødselsomsorg, komme tilbake til Stortinget med et forslag om en finansieringsordning for kommunejordmødre som sikrer at kommunene ikke taper penger på å bruke kommunejordmor i stedet for fastlege i oppfølging av gravide.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.24.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:148 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Sheida Sangtarash og Kari Elisabeth Kaski om en helhetlig og god fødselsomsorg i hele landet – vedtas ikke.

II

Dokument 8:152 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Mossleth om en offentlig utredning (NOU) om svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i den offentlige helsetjenesten – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en NOU som ser på helheten i fødetilbudet og på hvordan man best kan sikre en kvalitativ og sikker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Utredningen må særlig ta for seg nærhet til fødetilbud, kvalitet og bemanning på fødeavdelingen og oppfølging før og etter fødsel, finansieringssystemet for jordmødre og overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp for fødselsomsorgen om at familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud av høy kvalitet, uavhengig av bosted, og sikre at helseforetakene styrer etter dette.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt forsterket fødestue, som omtalt i St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, i større grad kan benyttes enn i dag.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen, slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer forsvarlig bemanning som et akuttilbud.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sikre at gravide som har rett på følgetjeneste, får det, gjennom å sørge for at helseforetakene har nødvendige avtaler med jordmødre på plass, og utvide adgangen til å betale etter takst.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres et nytt nasjonalt tilsyn med landets fødeavdelinger.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til én-til-én-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.25.21)

Votering i sak nr. 10, debattert 26. november 2019

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om å utrede to sykehus med fullverdige akuttfunksjoner på Helgeland (Innst. 40 S (2019–2020), jf. Dokument 8:159 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 26. november

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helse Nord RHF utvider mandatet for Helgelandssykehuset 2025, slik at mandatet også omfatter en utredning av en sykehusstruktur med to lokalsykehus med fullverdige akuttfunksjoner og inntil to distriktsmedisinske sentre. Sykehusene må minst ha døgnberedskap innen akuttmedisin, akuttkirurgi, anestesi og tilgang til radiologi- og laboratorietjenester, samt fødeavdeling.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det foreligger en helhetlig plan for prehospitale tjenester i de ulike alternativene som er skissert for struktur og lokasjon for Helgelandssykehuset 2025, samt at innholdet i distriktsmedisinske sentre defineres før det fattes vedtak i saken.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:159 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om å utrede to sykehus med fullverdige akuttfunksjoner på Helgeland – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.58)

Presidenten: Vi går da over til å votere over sakene på dagens kart. Presidenten vil først la votere over sak nr. 4.

Votering i sak nr. 4, debattert 27. november 2019

Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om Nav-skandalen og mistillit til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Dokument 8:17 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Denne saken er et representantforslag fra Bjørnar Moxnes om Nav-skandalen og mistillit mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Forslaget fra Bjørnar Moxnes lyder:

«Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har ikke Stortingets tillit.»

Da dette er et mistillitsforslag, vil voteringen skje ved navneopprop.

Oppropet vil starte med representant nr. 4 fra Troms fylke.

Votering:

Forslaget fra Bjørnar Moxnes ble med 101 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.40)

De 101 representantene som stemte mot forslaget, var: Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol, Marit Arnstad, André N. Skjelstad, Sivert Bjørnstad, Heidi Greni, Kirsti Leirtrø, Jon Gunnes, Dag Terje Andersen, Morten Stordalen, Maria Aasen-Svensrud, Erlend Larsen, Stein Erik Lauvås, Ingjerd Schou, Elise Bjørnebekk-Waagen, Svein Roald Hansen, Ole André Myhrvold, Erlend Wiborg, Freddy André Øvstegård, Svein Harberg, Tellef Inge Mørland, Åshild Bruun-Gundersen, Jorunn Gleditch Lossius, Ingunn Foss, Theodor Barndon Helland, Norunn Tveiten Benestad, Hans Fredrik Grøvan, Tone Wilhelmsen Trøen, Sverre Myrli, Henrik Aasheim, Himanshu Gulati, Sigbjørn Gjelsvik, Torleif Hamre, Åsmund Aukrust, Hårek Elvenes, Tuva Moflag, Bente Stein-Mathisen, Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Per Olaf Lundteigen, Jon Engen-Helgheim, Arne Nævra, Runar Sjåstad, Bengt Rune Strifeldt, Ragnhild H. Kaski, Vetle Langedahl, Trygve Slagsvold Vedum, Kristian Tonning Riise, Karin Andersen, Ove Trellevik, Magne Rommetveit, Peter Frølich, Jette F. Christensen, Silje Hjemdal, Eigil Knutsen, Tom-Christer Nilsen, Terje Breivik, Helge Orten, Jan Steinar Engeli Johansen, Marianne Synnes Emblemsvåg, Knut Magne Flølo, Fredric Holen Bjørdal, Vetle Wang Soleim, Margunn Ebbesen, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Jonny Finstad, Siv Mossleth, Dagfinn Henrik Olsen, Mona Fagerås, Rigmor Aasrud, Marit Knutsdatter Strand, Olemic Thommessen, Stine Renate Håheim, Heidi Nordby Lunde, Christian Tybring-Gjedde, Kari Elisabeth Kaski, Guri Melby, Mudassar Kapur, Une Bastholm, Siri Gåsemyr Staalesen, Grunde Almeland, Camilla Strandskog, Hadia Tajik, Solveig Horne, Sveinung Stensland, Geir Sigbjørn Toskedal, Geir Pollestad, Hege Haukeland Liadal, Alexander Stokkebø, Terje Halleland, Øystein Langholm Hansen, Solfrid Lerbrekk, Ingrid Heggø, Frida Melvær, Tore Storehaug, Terje Aasland, Solveig Sundbø Abrahamsen, Bård Hoksrud, Olav Urbø, Geir Jørgen Bekkevold, Cecilie Myrseth.

Representanten som stemte for forslaget, var Bjørnar Moxnes.

Følgende 67 representanter var fraværende: Sandra Borch, Torgeir Knag Fylkesnes, Arild Grande, Elin Rodum Agdestein, Trond Giske, Linda C. Hofstad Helleland, Eva Kristin Hansen, Mari Holm Lønseth, Jorodd Asphjell, Lars Haltbrekken, Kårstein Eidem Løvaas, Lene Westgaard-Halle, Carl-Erik Grimstad, Ulf Leirstein, Tage Pettersen, Kari Henriksen, Torhild Bransdal, Anniken Huitfeldt, Hans Andreas Limi, Nils Aage Jegstad, Nina Sandberg, Abid Q. Raja, Turid Kristensen, Kari Kjønaas Kjos, Trond Helleland, Morten Wold, Kristin Ørmen Johnsen, Masud Gharahkhani, Geir Adelsten Iversen, Anette Trettebergstuen, Nils Kristen Sandtrøen, Tor André Johnsen, Emilie Enger Mehl, Helge André Njåstad, Torill Eidsheim, Kjersti Toppe, Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide, Liv Kari Eskeland, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Else-May Norderhus, Jenny Klinge, Steinar Reiten, Eirik Sivertsen, Hanne Dyveke Søttar, Åsunn Lyngedal, Morten Ørsal Johansen, Bengt Fasteraune, Ketil Kjenseth, Jonas Gahr Støre, Michael Tetzschner, Marianne Marthinsen, Jan Bøhler, Stefan Heggelund, Carl I. Hagen, Espen Barth Eide, Petter Eide, Mathilde Tybring-Gjedde, Tina Bru, Torstein Tvedt Solberg, Roy Steffensen, Margret Hagerup, Liv Signe Navarsete, Lene Vågslid, Kent Gudmundsen, Per-Willy Amundsen.

Votering i sak nr. 1, debattert 27. november 2019

Finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2020

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten vil foreslå at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2020 i Stortingets møte 7. oktober 2019 vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 27. november 2019

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2020 og forslaget til statsbudsjett for 2020 (Innst. 2 S (2019–2020), jf. Meld. St. 1 (2019–2020), Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 23 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Hadia Tajik på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 8–13, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 14–17, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 18–19 og 21–22, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 23 og 24, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres først over forslag nr. 24, fra Rødt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjenreise barnetrygden som en universell ytelse ved å påse at kommuner holder hele barnetrygden utenfor beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 89 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.37.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

8 740 573 000

2

Familie og forbruker

51 109 868 000

3

Kultur mv.

23 383 479 000

4

Utenriks

43 530 683 000

5

Justis

36 988 789 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

18 349 457 000

7

Arbeid og sosial

477 086 343 000

8

Forsvar

54 833 251 000

9

Næring

7 504 536 000

10

Fiskeri

936 250 000

11

Landbruk

19 706 000 000

12

Olje og energi

-83 084 422 000

13

Miljø

8 307 664 000

14

Kontroll og konstitusjon

691 900 000

15

Helse

224 905 338 000

16

Utdanning og forskning

79 481 761 000

17

Transport og kommunikasjon

73 113 870 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

204 622 069 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

4 729 821 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

38 902 696 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 255 952 075 000

22

Utbytte mv.

-43 137 652 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-5 249 801 000

»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 101stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.38.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder.

«Stortinget ber regjeringen anskaffe nullutslippsbiler som ivaretar kravene til sikkerhet til statsrådenes biltjeneste, og på sikt erstatte alle fossilbilene med nullutslippsbiler.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.38.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere innføringen av veibruksavgift for biodrivstoff utenfor omsetningskravet.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget. Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 61 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.38.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen levere et forpliktende, sektorvis klimabudsjett og klimaregnskap i tråd med klimaloven, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, med åpne og etterprøvbare kilder. Klimabudsjettet skal legge opp til årlige kutt for å nå 2030-målet.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 64 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.39.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

8 945 842 000

2

Familie og forbruker

50 992 686 000

3

Kultur mv.

23 428 949 000

4

Utenriks

45 781 160 000

5

Justis

37 018 486 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

19 864 713 000

7

Arbeid og sosial

471 938 143 000

8

Forsvar

54 646 251 000

9

Næring

9 014 536 000

10

Fiskeri

1 439 050 000

11

Landbruk

20 682 000 000

12

Olje og energi

-79 152 922 000

13

Miljø

14 913 318 000

14

Kontroll og konstitusjon

691 900 000

15

Helse

222 064 856 000

16

Utdanning og forskning

80 657 630 000

17

Transport og kommunikasjon

70 495 870 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

192 165 701 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

6 200 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

39 384 496 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 275 718 275 000

22

Utbytte mv.

-43 845 652 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-28 391 262 000

»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 101 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.39.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at biodrivstoff med høy avskogingsrisiko ikke kan telles med i oppnåelse av omsetningskravet for biodrivstoff.»

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget. Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.39.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på samme provenypotensial, eiendommenes ligningsverdi, obligatoriske bunnfradrag og sosiale skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.40.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede mulige kompensasjonsordninger, inkludert differensierte satser, for flypassasjeravgift for kortbanenettet i Nord-Norge.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.40.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

8 721 842 000

2

Familie og forbruker

49 338 586 000

3

Kultur mv.

23 740 355 000

4

Utenriks

43 497 675 000

5

Justis

36 600 004 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

18 688 029 000

7

Arbeid og sosial

475 476 943 000

8

Forsvar

54 833 251 000

9

Næring

8 288 336 000

10

Fiskeri

804 050 000

11

Landbruk

19 580 700 000

12

Olje og energi

-81 521 422 000

13

Miljø

8 646 464 000

14

Kontroll og konstitusjon

691 900 000

15

Helse

220 105 674 000

16

Utdanning og forskning

79 395 539 000

17

Transport og kommunikasjon

71 838 870 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

198 895 106 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

3 505 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

38 826 196 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 246 000 775 000

22

Utbytte mv.

-43 137 652 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-9 185 329 000

»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 95 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.40.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å videreføre avgiftsfritak for biodrivstoff ut over omsetningskravet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget. Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 61 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre fordelingen av tilskudd til frivilligsentraler etter Tabell C-k – saker med særskild fordeling for kommunane.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak for Stortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr i Norge.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding om avgiftspolitikken som blant annet tar for seg ulike avgifters sosiale og geografiske fordelingseffekt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til klimafond for jordbruket etter modell fra skogfondet.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

8 483 942 000

2

Familie og forbruker

48 496 786 000

3

Kultur mv.

23 177 649 000

4

Utenriks

41 065 135 000

5

Justis

36 873 386 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

17 298 198 000

7

Arbeid og sosial

474 566 943 000

8

Forsvar

55 388 351 000

9

Næring

7 083 836 000

10

Fiskeri

526 950 000

11

Landbruk

19 622 400 000

12

Olje og energi

-81 166 022 000

13

Miljø

5 327 304 000

14

Kontroll og konstitusjon

660 100 000

15

Helse

218 945 238 000

16

Utdanning og forskning

78 392 499 000

17

Transport og kommunikasjon

72 143 670 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

197 166 164 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

3 928 915 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

38 843 696 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 227 454 275 000

22

Utbytte mv.

-43 237 652 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-3 866 787 000

»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet. ble med 91 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 5 og 7, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, verken innenfor eller utenfor omsetningskravet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning om konsekvenser av innføring av full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff, i samråd med brukere og leverandører. En slik utredning bør også inkludere et forslag til langsiktig plan for avgiftsmessig behandling av alternativt drivstoff for å sikre ønsket forutsigbarhet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2020 – inkludert scope 3 fra 2021.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 64 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialog og forhandlinger med næringslivets transporter om innretting og opprettelse av et CO2-fond for næringslivets transporter.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å iverksette full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff fra 2020, slik at fritaket for biodiesel omsatt utenfor omsetningskravet opprettholdes inntil videre.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 71 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

8 762 842 000

2

Familie og forbruker

47 838 986 000

3

Kultur mv.

23 465 349 000

4

Utenriks

43 362 135 000

5

Justis

36 873 586 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

17 216 698 000

7

Arbeid og sosial

475 145 343 000

8

Forsvar

55 211 351 000

9

Næring

7 622 036 000

10

Fiskeri

810 650 000

11

Landbruk

19 649 000 000

12

Olje og energi

-81 090 422 000

13

Miljø

6 900 964 000

14

Kontroll og konstitusjon

691 900 000

15

Helse

221 951 398 000

16

Utdanning og forskning

78 448 249 000

17

Transport og kommunikasjon

73 562 870 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

194 942 369 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

2 908 840 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

39 405 996 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 234 409 275 000

22

Utbytte mv.

-43 137 652 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-3 866 787 000

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.44.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

8 762 842 000

2

Familie og forbruker

48 464 336 000

3

Kultur mv.

22 944 849 000

4

Utenriks

43 453 635 000

5

Justis

36 346 586 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

16 813 998 000

7

Arbeid og sosial

474 146 343 000

8

Forsvar

54 833 251 000

9

Næring

6 930 536 000

10

Fiskeri

777 150 000

11

Landbruk

19 589 000 000

12

Olje og energi

-81 350 422 000

13

Miljø

6 090 464 000

14

Kontroll og konstitusjon

691 900 000

15

Helse

219 409 738 000

16

Utdanning og forskning

78 213 249 000

17

Transport og kommunikasjon

71 909 870 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

191 890 319 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

4 655 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

39 378 496 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 224 680 275 000

22

Utbytte mv.

-43 137 652 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-3 866 787 000

II

Meld. St. 1 (2019–2020) – Nasjonalbudsjettet 2020 – vedlegges protokollen.

Presidenten: Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.44.31)

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Forrige kapittel