Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [16:13:49] (ordfører for saken): Det er over fire år siden Helse Nord godkjente å sette i gang et arbeid som innebærer at sykehusstrukturen på Helgeland kan endres. Helgelandssykehuset omfatter 17 kommuner på Helgeland og en befolkning på 77 000. Foretaket har et budsjett på 1,9 mrd. kr, 1 400 ansatte og sykehus i Mo i Rana og Sandnessjøen med akutt- og fødeavdeling, og i Mosjøen uten akuttkirurgi. De har i tillegg en spesialistpoliklinikk med fødestue i Brønnøysund.

Gjennomgående er saker som omhandler sykehusstruktur, vanskelige fordi man skal kombinere kvalitet, kapasitet og nærhet til pasientene. I et land som Norge – med stor spredning i bosetting, hvor alle innbyggere er like viktige og skal få raskest mulig, men også best mulig, hjelp – er det ofte en utfordring å skape noe som alle vil oppfatte som optimale strukturer. Slik er det også for Helgeland.

Mens Senterparti-representantene bak forslaget kanskje har som utgangspunkt at bare en struktur med to sykehus er det beste for regionen, mener tydeligvis veldig mange Senterparti-medlemmer fra regionen selv at en framtidig struktur med ett sykehus er det beste. Det viser bare hvor vanskelig saker med sykehusstruktur er, og ikke minst at det egentlig er en umulig oppgave å gjøre alle tilfreds. Nesten ingen personer jeg har møtt fra Helgeland, ønsker å stoppe den prosessen som nå er i sluttfasen, for å starte nye utredninger.

Denne saken har et stort engasjement hos veldig mange fra Helgeland. Komiteens medlemmer har hver for seg fått et stort antall henvendelser fra både politikere og folk flest på Helgeland, både hva angår akkurat dette forslaget, og hva som bør vektlegges før endelig vedtak fattes når det gjelder den framtidige sykehusstrukturen for Helgeland. Jeg vil gjerne få takke hver og en som bruker tid og energi på å gi oss sin personlige mening.

Jeg vil også få takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i saken, og for det engasjementet som komiteens medlemmer har for innbyggerne på Helgeland.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor statsråden er tydelig på at Nasjonal helse- og sykehusplan har som utgangspunkt at det er handlingsrom når det gjelder innholdet i et akuttsykehus. Det avgjørende vil være hensynet til lokale forhold, pasientenes behov og muligheten til å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet.

Jeg regner med at opposisjonspartiene vil fortelle om sine egne utgangspunkt i saken, men for regjeringspartiene er det viktig at selv om vi ikke lener oss på en eller flere bestemte rapporter, er det viktig at alle utredninger som er gjort, uavhengig av hvem de er gjort på oppdrag for, tas med og vurderes før man tar en endelig beslutning.

Vi har merket oss kritikken fra mange ordførere i regionen som sier at de har vært for lite inkludert i prosessen, og vi ser at den samme kritikken har vært brukt i andre regioner tidligere. Det er uheldig, og vi er derfor glad for at regjeringen i ny nasjonal helse- og sykehusplan har tatt grep for å rette på det. Samhandling og lokal forankring er et nøkkelbegrep når man skal finne løsninger som kan stå seg over tid.

Når det gjelder akkurat dette representantforslaget, har den prosessen som nå er i sluttfasen, pågått i mange år, og flertallet greier ikke å se hvordan det skal tjene Helgelands befolkning å forlenge prosessen enda mer. Komiteens flertall, som består av alle partier utenom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, vil derfor ikke vedta representantforslaget.

Sist onsdag la administrerende direktør i Helgelandssykehuset fram sin anbefaling om framtidig sykehusstruktur for Helgeland. Om to dager skal styret i Helgelandssykehuset behandle saken, og deretter vil fylkestinget i Nordland komme med sin mening. Styret for Helse Nord behandler saken 18. desember, og endelig beslutning fra statsråden er ventet over nyttår.

For Fremskrittspartiets del er både sykehuspolitikk og sykehusstruktur viktig. Vi kommer til å følge saken om framtidig sykehusstruktur for Helgeland tett, og vi vil legge vekt på de tilbakemeldinger vi både har fått og vil få før endelig beslutning skal tas.

Vår helsefraksjon vil neste uke reise opp til Helgeland for å få enda flere innspill og for å se på de aktuelle stedene. Når innbyggerne på Helgeland nå ber om en beslutning, skal vi lytte til det, og da er ikke forslaget fra mindretallet noe vi kan vurdere å gå inn for. Det viktigste for oss er å finne den mest optimale løsningen for innbyggerne i Helgeland både på kort og på lang sikt. Den løsningen som skal besluttes, må være kvalitativt god, og den må også være akseptabel for alle innbyggerne.

Ingvild Kjerkol (A) [16:18:48]: «Hvis at æ får velge land, så veit æ det bli Helgeland», det er en strofe i en sang – fra en trønder. Jeg har ikke tenkt å gjøre Helgeland til Trøndelag, men det er verdt å reflektere over hvor på kartet Helgeland ligger. Nærmeste universitetssykehus er St. Olavs hospital, men de tilhører et regionalt helseforetak, som er Helse Nord, og deres universitetssykehus er universitetssykehuset i Tromsø. Nærmeste store akuttsykehus ligger i Bodø. Så helgelendingene er vant til å reise ut av regionen for å få spesialisert behandling når de trenger det. Og det er hele utgangspunktet for den prosessen som nå foregår.

Prosessen med ny sykehusstruktur på Helgeland må først og fremst sikre en framtidsrettet spesialisthelsetjeneste for befolkningen på Helgeland. Med relativt kort avstand til Helse Midt-Norge er dette åpenbart et dilemma for helseministeren – som eier foretakene – og for oppgaven som ligger til foretaket i å utrede framtidens struktur.

Det vi i Arbeiderpartiet er helt overbevist om, er at spesialisthelsetjenesten på Helgeland må sys med skreddersøm og klokskap. Geografi og værforhold krever f.eks. at de prehospitale tjenestene, som ambulansebåt og -bil, må ha tilstrekkelig kapasitet for at befolkningen skal føle seg trygg uansett hvor på Helgeland man bor. Det må være tilgang på kompetent og spesialisert helsepersonell, også utenfor de store akuttsykehusene. Innbyggertallet på Helgeland er som det er. Dette er forutsetningene man må ivareta i det videre arbeidet.

Akuttfunksjoner på sykehus forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen flere spesialiteter, og det må være en del av tilbudet ved alle sykehus som er planlagt å skulle behandle akuttpasienter. Prosessen ved Helgelandssykehuset har kommet et godt stykke videre under komiteens behandling av dette representantforslaget. Fra Arbeiderpartiets side velger vi likevel å opprettholde våre forslag og registrerer også at statsråden i ett av sine innlegg i den forrige saken understreket behovet for å utrede flere enn ett akuttsykehus. Helgelandssykehusets ledelse har anbefalt en løsning med ett stort og ett mindre akuttsykehus. Selv om vi gjør unna voteringen her i dag, kommer prosessen til å fortsette, og vi i Arbeiderpartiet kommer til å følge nøye med på den.

Jeg tror ikke helgelendingene har lyst til å bli trøndere, men det er Stortingets fordømte plikt å sørge for et likeverdig tilbud til alle innbyggerne, og i noen grenseområder mellom de regionale helseforetakene, som har sørge-for-ansvaret, er det mer krevende enn i andre. Helgeland er et sånt eksempel. Derfor er det veldig viktig for oss å si at vi mener det må være spesialisthelsetjeneste til stede på de lokalitetene som Helgelandssykehuset har i dag, samtidig som man har behov for å investere og samle spesialisttjenesten som må være i og rundt det å ta imot akuttpasienter.

Ingvild Kjerkol (A) [16:23:00]: Ja, jeg tar opp forslaget.

Margunn Ebbesen (H) [16:23:20]: Nå er vi snart i sluttfasen av utredninger av hvordan helsetilbudet for innbyggerne skal løses for framtiden for hele Helgeland. I dette representantforslaget prøver Senterpartiet å trekke fram et ønske om å utsette utredningen ytterligere ved nå å trekke inn et nytt alternativ for utredning. Det er allerede avklart at det ikke skal utredes. Er dette nok et forsøk fra Senterpartiet på ikke å ta stilling til vanskelige spørsmål? Nå forventer jeg at Senterpartiet forholder seg til virkeligheten der ute i vårt vakre Distrikts-Norge, der vi jobber og bor.

Er det noe vi trenger på Helgeland, så er det slutt på utsettelser – la oss få en avklaring i dette spørsmålet med den framdriftsplanen som nå er kjent. I prosessen som pågår nå, jobbes det med å komme fram til en konklusjon for hvordan hele Helgeland skal få et best mulig helsetjenestetilbud – et område som dekker nær 80 000 innbyggere, og hvor det er nær 300 km fra nord til sør.

Det interessante nå er at på Helgeland har 12 av 17 ordførere vært tydelige på at de ønsker ett sykehus plassert sør for Korgfjellet – alternativt, hvis det blir to ulike sykehus, at det største sykehuset plasseres sør for Korgfjellet. Det interessante da er at av de 12 ordførerne er 8 fra Senterpartiet. Hvis representanten Trygve Slagsvold Vedum og hans medrepresentanter har lyttet til sine egne ordførere, vet de at her er det ønske om ett sykehus, noe representanten ynder å kalle for sentralisering. Jeg vil anbefale representanten Slagsvold Vedum og hans venner her til heller å lytte til Vefsns ordfører, Berit Hundåla fra Senterpartiet, som sa: Ett sykehus sør for Korgfjellet er god distriktspolitikk.

Fortsett gjerne med å reise til Helgeland, og lytt til oss som bor der, men start med å svare på hvordan Senterpartiet ser for seg at vi skal klare å gi et godt helsefaglig tilbud til hele Helgeland innenfor premissene som er lagt i mandatet som nå er med i utredningen. Ikke la oss få en ny runde med utsettelser av dette spørsmålet, som har ligget der helt siden 1997.

Kjersti Toppe (Sp) [16:26:13]: I 2013 vedtok styret i Helgelandssjukehuset å setja i gang ei utgreiing av ein ny sjukehusstruktur på Helgeland. I mandatet frå Helse Nord RHF vert det slått fast at det skal utgreiast tre alternativ til sjukehusstruktur i regionen – alt. 1: nullalternativet, alt. 2: eitt stort akuttsjukehus med inntil tre distriktsmedisinske senter og alt. 3: eitt stort akuttsjukehus i kombinasjon med eitt akuttsjukehus og inntil to distriktsmedisinske senter.

Senterpartiet fremjar i dag saman med Arbeidarpartiet forslag om å utvida mandatet til Helgelandssjukehuset til også å omfatta å utgreia ein sjukehusstruktur med to lokalsjukehus med fullverdige akuttfunksjonar og inntil to distriktsmedisinske senter. Sjukehusa må minst ha døgnberedskap innan akuttmedisin, akuttkirurgi, anestesi og tilgang til radiologi- og laboratorietenester i tillegg til ei fødeavdeling. Dei som kom på høyring, støtta representantforslaget. Jordmorforbundet skriv i si høyringsfråsegn at Helgeland har størst båtavhengig øybefolkning i Noreg. Dei meiner at dei lange reiseavstandane kan medføra betydeleg risiko for fødande og pasientar med akutte tilstandar og gjera det nødvendig å prioritera gode desentraliserte tenester på Helgeland. Jordmorforbundet støtta forslaget om å utgreia to fullverdige lokalsjukehus på Helgeland.

Helgelandssjukehusets direktør har no kome med si anbefaling til framtidig sjukehusstruktur, med to sjukehusmodellar: eitt stort akuttsjukehus og eitt akuttsjukehus. Eg merkar meg berre at akuttsjukehuset ikkje skal ha akuttkirurgi, men akuttberedskap – eg skal ikkje seia meir om det akkurat no. Poenget er at Helgeland i dag har den fjerde lengste reiseavstanden til sjukehus i landet, sjølv med sine tre eksisterande sjukehus. Det er ein av grunnane til at Senterpartiet fremjar dette forslaget i dag.

Det prinsippet som ligg til grunn for mandatet frå helseføretaket, er ei grense som bl.a. helseministeren sjølv lanserte i sin førre nasjonale helse- og sjukehusplan, med ei befolkningsgrense på ca. 60 000 for å kunna oppretthalda akuttkirurgisk beredskap, som altså er forskjellen mellom eit stort akuttsjukehus og eit akuttsjukehus. Trass i at det store fleirtalet av norske sjukehus med opptaksområde på under 60 000 innbyggjarar i dag tilbyr akuttkirurgi, og trass i at Stortinget har fatta eit vedtak som inneber at denne grensa ikkje har hatt nokre konsekvensar for sjukehusstrukturen i alle delar av landet, skal altså dette no få konsekvensar for Helgeland. Det synest eg og Senterpartiet faktisk ikkje er logisk. Det høyrer ingen plass heime at det skal vera strengare grenser for akuttkirurgi i dette området, og at ein skal nekta å utgreia to fullverdige lokalsjukehus. Det er det vi ber om, og det er gode faglege argument for det.

Så veit eg at det etter meg i debatten heilt sikkert kjem til å koma nokon som allereie har tatt opp det Senterpartiet meiner lokalt. Eg veit i alle fall at det er ein del som etterlyser dette alternativet. Det har ikkje funnest. Ein har ikkje kunna gå inn for det, for det har ikkje vore ein del av mandatet.

Så er det slik at Nordland Senterparti i sitt valprogram 2019–2023, om sjukehusstruktur, har gått til val på dette:

«Framtidig sykehusstruktur på Helgeland må søke å ivareta et best mulig tilbud med pasienten i fokus. Et helt avgjørende punkt er da reisetid og akutt transporttid for pasienter. Senterpartiet ønsker å satse på to fullverdige sykehus på Helgeland.»

Vidare:

«Det er også viktig at fødende kvinner får kortest mulig vei til fødetilbud. Hvis det velges å bygge et stort sykehus er det viktig at det lokaliseres slik at nærhet til alle pasienter på Helgeland får hovedfokus.

Nordland Senterparti mener det er viktig at prosessen rundt valg av sykehusstruktur på Helgeland må være ryddig, åpen og inkluderende, …»

Det er vel få andre parti som har eit så avklart forhold til dette. Vi har stor forståing for at det er ulike syn i kommunane, men her har i alle fall vi følgt opp det som er ønskt, nemleg ei utgreiing av dette alternativet.

Mona Fagerås (SV) [16:31:32]: I valgkampen reiste jeg rundt på hele Helgeland for å snakke om det som opptok folkene våre der. Ikke overraskende var sykehus det temaet som de fleste ville snakke om.

Vi som bor i det folk her i byen kaller Utkant-Norge, har gjennom generasjoner erfart at nærheten til helsetjenesten redder liv. Jeg mener at lokal akuttberedskap i samspill med god ambulansetjeneste er det viktigste vi sørger for, for å ha et godt sykehustilbud over hele landet.

Da jeg skulle føde mitt andre barn på et lokalsykehus på en øy langt ute i havet, var jeg glad for at det skulle skje om våren og ikke midtvinters, med storm og uvær. Siden min første fødsel hadde endt med hastekeisersnitt, var jeg selektert, slik at jeg ikke kunne få føde på lokalsykehuset mitt, men skulle reise til Bodø og føde der. Da dagen var der – jeg kjente det på meg at jeg måtte dra av gårde – prøvde damene på føden på Gravdal å få tak i et ambulansefly. Det sto i Alta, og vi fikk beskjed om at det kunne være på Leknes kl. 10. Men min lille sønn hadde det mer travelt enn som så, og da hjerteaktiviteten hans begynte å avta, måtte denne fødselen ende med et hastekeisersnitt, og kl. 09.30 var Albert født, med det som jordmødrene betraktet som den korteste navlestrengen de hadde sett. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om vi ikke hadde hatt akuttberedskap på Gravdal da. Dette er min enkle erfaring, og det er nok en erfaring som veldig mange fødende kvinner over hele landet har.

Når det gjelder akkurat denne saken, har SV stor sympati med Senterpartiets forslag. Dette er et alternativ som ikke har vært utredet tidligere, men forslaget kommer lovlig sent inn i prosessen. Det er ikke mange dager til styret skal legge fram sin innstilling, og sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdóttir har jo allerede lagt fram sin innstilling.

Så er jeg nødt til å si at da stortingsgruppen skulle si ja eller nei til dette forslaget, var vi også nødt til å lytte til lokallagene våre på Helgeland, og deres tilråding var soleklar: De ville ikke ha flere utsettelser i denne saken.

Men det SV vil foreslå, og vil presisere i denne saken, er viktigheten av at det foreligger en helhetlig plan for de prehospitale tjenestene i de ulike alternativene som er skissert for struktur og lokasjon. Og innholdet i de distriktsmedisinske sentrene, særlig i svangerskapsomsorgen, må defineres og bør omfattes av vedtaket i foretaket. Derfor har vi et forslag i denne saken, som jeg herved tar opp.

Carl-Erik Grimstad (V) [16:35:22]: Som det går fram, er den saken vi har til behandling, en av de mest kompliserte i kjølvannet av Nasjonal helse- og sykehusplan, vedtatt i forrige periode. Det dreier seg om den framtidige sykehusstrukturen på Helgeland, et betydelig geografisk område av landet. Beslutningen kommer til å kreve mye av oss som politikere, ikke minst i det å forankre beslutningen bredest mulig og komme så nær en omforent løsning som overhodet mulig.

Hva er så driveren i denne saken? Jo, det dreier seg om avstander, topografi, bosettingsmønster, befolkningsstørrelse, samferdselsspørsmål, trender i den regionale utviklingen, rekruttering til helsevesenet og dermed pasientsikkerhet og kvalitet – i sum trygghet. Det er derfor ikke det minste merkelig at det har vært – og er – et betydelig folkelig engasjement i denne saken.

Helse Nord har lagt til grunn at det ikke er befolkningsgrunnlag for to likeverdige akuttsykehus med de tilbud som blir krevd av moderne sykehusdrift, og det må veie tungt i denne saken. Det må også det råd som kommer fra 14 av 18 kommuneoverleger i dette området. Disse anbefaler ett stort sykehus, og da sør for Korgfjellet. I den beslutningsprosessen er vi nå inne i en faglig runde. Administrasjonen ved Helgelandssykehuset har levert sin innstilling. Nå skal styret ta stilling til den før Helse Nord gir sin anbefaling. Deretter skal helse- og omsorgsministeren ta stilling i saken. Jo høyere vi kommer i beslutningskjeden, jo bredere blir grunnlaget for det vedtak som skal forelegges Stortinget gjennom et budsjettforslag.

Venstre anser de foreliggende alternativene som et tilstrekkelig faglig grunnlag for å foreta en beslutning og imøteser den videre prosessen.

Så til ordet «kvalitet», som ikke sjelden betyr behov for faglig konsentrasjon. Derfor er det interessant å legge merke til at et betydelig antall Senterparti-ordførere på Helgeland går inn for en ordning som avviker fra det Senterpartiet i Oslo-gryta – slik sjargongen går – anbefaler. Det er således en interessant oppgave å ta på seg for regjeringspartiene å opptre som mekler mellom Senterpartiet på Stortinget og Senterpartiet på Helgeland. Jeg kan forstå at Senterpartiet har beslutningsvegring i denne saken og fremmer dette utsettelsesforslaget, som heldigvis blir stemt ned i dag.

Seher Aydar (R) [16:38:02]: Når vi snakker med folk i Sandnessjøen, får vi høre at hvis sykehuset ryker, er det mye annet som går med i dominoeffekten. Det betyr mange tomme hus på øyene, og det vil gjøre livet veldig tungt for mange, for dette gjelder ikke bare sykehuset. Tingretten på Alstahaug foreslås nedlagt, trafikkstasjonen i Sandnessjøen foreslås nedlagt, Nord universitet legger ned studiesteder, som lærerskolen på Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Folk har fått nok.

Det er viktig at store deler av helgelandsregionen ikke får dårligere helsetilbud på bakgrunn av at mandatet er dårlig. Helgeland er en region med lange avstander, utfordrende værforhold og et stort antall innbyggere som er bosatt på øyer. Regioner som Helgeland krever løsninger tilpasset dem.

Rødt kommer til å stemme for begge mindretallsforslagene. Prosessen og mandatet har skapt stor frustrasjon. Det har vært både manglende åpenhet og manglende mulighet til innflytelse i prosessen. Vi har veldig stor forståelse for at befolkningen på Helgeland er veldig lei.

Nå har direktøren lagt fram et forslag om et stort akuttsykehus på Mo, et lite i Sandnessjøen og DMS i Mosjøen og Brønnøysund. Hun skriver også i forslaget at det lille akuttsykehuset skal ha akuttkirurger og fødeavdeling, men samtidig at det skal baseres på planlagt behandling. Det betyr at Sandnessjøen kan miste traumemottaket. Dette reagerer selvfølgelig de tolv kommunene og helsepersonellet på sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen på. Det er en rettmessig og reell bekymring for at sykehuset i Sandnessjøen ikke vil være et sykehus i framtiden. De mener det betyr at i løpet av noen år vil det kun være igjen et stort akuttsykehus på Mo, og resten vil være DMS.

Et sykehus er ikke et sykehus bare fordi det står på skiltet. Det er det innholdet som avgjør. Hvis man hadde utredet to fullverdige sykehus, kunne man sett på en løsning der sykehusene på Helgeland fremdeles kunne hatt sine spesialiseringer med fullverdige akuttfunksjoner begge steder.

Med helseforetaksmodellen blir Norges offentlige, skattefinansierte spesialisthelsetjeneste organisert og drevet ut fra markedsøkonomiske prinsipper. Sykehusene styres mer etter bunnlinjen og mindre etter pasientenes behov. Helseforetaksmodellens tankegang er: Hjelp dem lenger unna enn der de er, fordi det er billigere.

Rødt vil ha levende distrikter, der folk kan bo og arbeide. Det er på tide å snu utviklingen med sentralisering og avfolkning i distriktene. Derfor står vi opp for de ansatte og befolkningens helsetilbud – ikke bare på Helgeland, men også på Østlandet, i Møre og Romsdal og i hele Norge.

Statsråd Bent Høie [16:41:14]: Helgeland er langstrakt og består av både kyst, øysamfunn, fjorder og fjellområder – på mange måter et Norge i miniatyr. Det er en fantastisk del av landet vårt, der en ikke minst har lyktes med det en ikke har lyktes med mange andre steder – å opprettholde en bærekraftig bosetning, også på øyene. Befolkningen bor derfor spredt, det er lange avstander, og mange steder er det også til tider vanskelige transportforhold. Utredninger av hva som er den beste sykehusstrukturen i området, er derfor utfordrende når en skal balansere hensynet til kvalitet, avstand, klima og befolkningssammensetning. Det betyr at det ikke vil være én løsning på Helgeland som er optimal. Alle løsningene vil ha både positive og negative sider.

Prosessen rundt sykehusstrukturen på Helgeland har pågått i mange år, og med bakgrunn i Helgelandssykehusets egen utviklingsplan mot 2025 fikk Helse Nord i foretaksmøtet 17. november 2015 godkjenning for å sette i gang et arbeid med å tilpasse sykehusstrukturen på Helgeland til medisinsk og helsefaglig utvikling og ikke minst pasientenes behov. I tillegg til 0-alternativet ba Helse Nord Helgelandssykehuset om å utrede to alternativer: alternativ 2a, et stort akuttsykehus med inntil tre distriktsmedisinske sentre, og alternativ 2b, et stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to distriktsmedisinske sentre.

Betegnelsen «stort akuttsykehus» brukes om sykehus med et oppdragsområde på mer enn 60 000–80 000 innbyggere som har et bredt akuttilbud med akuttkirurgi og flere medisinske spesialiteter. Befolkningsgrensen på 60 000–80 000 innbyggere er satt for å sikre et tilstrekkelig pasientvolum for akuttilbudet spesielt innenfor kirurgi, men også for andre spesialiteter. Men lokale forhold gjør det enkelte steder nødvendig å etablere et stort akuttsykehus på et noe mindre befolkningsgrunnlag. Akuttsykehus skal ha – og det er den neste betegnelsen – en akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering og håndtering av akutte hendelser. Akuttsykehus skal ha traumeberedskap og et generelt akuttkirurgisk tilbud når bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjeneste og værforhold gjør dette nødvendig.

Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at eventuelle endringer i sykehustilbudet ikke skal svekke det samlede fødetilbudet. Den 20. november la administrerende direktør fram sin anbefaling for sykehusstruktur for styret i Helgelandssykehuset. Saken skal behandles i styret for Helgelandssykehuset 28. november og i styret for Helse Nord 18. desember. Så skal saken til slutt avgjøres av meg etter nyttår. Nå å endre mandatet og gjenoppta utredningen vil forlenge denne prosessen unødvendig og ha svært uheldige konsekvenser for befolkningen på Helgeland, som fortsatt må leve i uvisshet om hva som skal være det framtidige sykehustilbudet.

Begrepet «fullverdig akuttfunksjon» er upresist og misvisende. Nasjonal helse- og sykehusplan har som utgangspunkt at det er et handlingsrom når det gjelder innholdet i et akuttsykehus. Det avgjørende vil være hensynet til lokale forhold, pasientenes behov og mulighet for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. Det eksisterer i dag flere modeller for akuttberedskap ved akuttsykehus som fungerer godt ut fra lokale forutsetninger. Akuttsykehus kan ha både akuttkirurgisk beredskap og fødeavdeling hvis dette er nødvendig for imøtekomme befolkningens behov.

Befolkningen på Helgeland fortjener at det nå tas en beslutning om den framtidige sykehusstrukturen. Ytterligere utredninger vil ikke være i befolkningens interesse. Derfor er jeg glad for at det ikke ser ut som om Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag får flertall i dag. Konsekvensen av det ville vært å måtte stoppe prosessen. Verken styret i Helgelandssykehuset eller styret i Helse Nord kunne ha behandlet saken, en måtte ha utredet på ny. Jeg mener at det er helt unødvendig. De utredningene som foreligger, gir et tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner og også for å se på mulige ulike kombinasjoner av de modellene som er utredet. Jeg tror Helgeland ønsker at det nå skal tas en beslutning i denne saken, og jeg er glad for at det ser ut som om Stortinget ikke stikker kjepper i hjulene for det. Når det gjelder SVs forslag, er det hensyn som blir ivaretatt i det videre utredningsarbeidet.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [16:57:24]: Senterpartiet sentralt har konkludert med at det beste for Helgeland er to fullverdige sykehus. Senterpartiet lokalt har konkludert med at ett felles sykehus, sentralt på Helgeland, sør for Korgfjellet, er det beste. Senterpartiet sentralt og lokalt er altså ikke enige.

Nok en gang står vi med et representantforslag der representantene fra Senterpartiet sentralt mener at de vet bedre enn de lokale. Men ikke vet de bare bedre enn de lokale i denne saken, Senterpartiet vet også bedre enn Den norske legeforening. De vet også bedre enn Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for klinisk medisin ved Norges arktiske universitet. Senterpartiet vet til og med bedre enn UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, både UNN-direktørenes ledergruppe og den akuttmedisinske klinikken ved UNN.

Jeg trodde Senterpartiet var et parti som lyttet til distriktene, men i denne saken har de helt klart og tydelig vist hva de mener: Dere vet ikke hva dere snakker om.

Hovedmotstanden mot to sykehus på Helgeland kommer fra fagfolkene, de som faktisk skal jobbe der. Vi har ca. 80 000 potensielle pasienter på Helgeland, og det er alt vi er. I tillegg sliter hele Nord-Norge. Helse Nord totalt har ikke større befolkningsgrunnlag enn Rogaland fylke og er avhengig av hver eneste pasient og hver eneste ansatt. Universitetssykehuset Nord-Norge er avhengig av god faglig kvalitet i hele regionen, sånn at pasientene ikke søker seg vekk.

I dag la altså Riksrevisjonen fram en rapport som konkluderer med at helseforetakene har store bemanningsutfordringer. Vi kan ikke gå med på å gjøre det verre for Nord-Norge og for Helgeland. Rapporten viser også at disse utfordringene påvirker hvordan de ansatte selv opplever kvaliteten på pasientbehandlingen.

Ved å bygge et felles sykehus sentralt på Helgeland vil alle få et godt og likeverdig tilbud. Pasientene får det bedre ved at man samler alle funksjoner under ett tak. Rekrutteringen blir enklere til ett større felles fagmiljø.

Folk på Helgeland fortjener et like godt sykehustilbud som resten av landet. Nå har vi endelig muligheten til å realisere ett felles sykehus, ett sykehus som kan utvikles og håndtere mer enn hva dagens tre sykehus gjør.

Til slutt: Jeg vil oppfordre alle og enhver i denne salen når vi kommer til voteringen på torsdag, til å stemme mot forslaget fra mindretallet – rett og slett fordi Helgeland fortjener det.

Siv Mossleth (Sp) [17:00:42]: Aller først må jeg få presisere noen viktige detaljer som setter argumentasjonen fra representanten Ebbesen i perspektiv:

Helgelandssykehuset 2025 – nå må vi huske realitetene: Ressursgruppas anbefaling var ett stort sykehus på Mo i Rana. Det er nærmere 3,5–4 timer fra Brønnøysund og Sømna. Direktørens anbefaling, som nå er lagt fram, er et stort hovedsykehus på Mo og et lite i Sandnessjøen. Ingen fra Helgelandssykehuset har foreslått det som representanten Ebbesen tar til orde for her i dag, nemlig et stort akuttsykehus sør for Saltfjellet. Det er det absolutt ingen fra Helgelandssykehuset som har anbefalt.

Jeg har også lyst til å sette det som representanten Søttar sa, litt i perspektiv. Representanten sa at Senterpartiet sentralt har konkludert med at det er best med to sykehus. Nei, Senterpartiet sentralt har med dette forslaget bedt om å få utredet to fullverdige sykehus. Det er Nordland Senterparti som i sitt program klart har sagt at de ønsker to fullverdige sykehus på Helgeland, og dersom det skal være bare ett, skal det være sentralt på Helgeland. Senterpartiet i Nordland har vært veldig tydelig, og når de har laget sitt program, har de også sett fylket som en helhet.

Vi ser at vi har to sykehus lengst nord – i Harstad og i Narvik. Vi har to sykehus i nærheten av hverandre – i Stokmarknes i Vesterålen og i Gravdal i Lofoten. Det er jo geografi som er et av momentene for at man har denne sykehusforekomsten.

Senterpartiet ble også kritisert for å være utydelig og ville utsette. Nei, vi er ikke utydelige. Nordland Senterparti har vært veldig tydelig i sin argumentasjon, og vi ønsker ikke å utsette. Vårt hovedønske er å få utredet to fullverdige sykehus, noe helgelendingene fortjener.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [17:04:00]: Dersom to fullverdige sykehus hadde vært et alternativ i mandatet som Helse Nord la fram for vel tre år siden, hadde debatten vært en helt annen både på Helgeland og her i Stortinget. Tidsbruken kunne vært redusert, og stemningen kunne kanskje vært bedre både her og der. Det sier jeg helt uavhengig av hvilken konklusjon man ville ha landet på. Men med ordentlige utredninger og dette alternativet ville man kunne vist til nettopp det at det var faglig forsvarlig utredet. Det burde Helse Nord og statsråden tatt ansvar for den gangen.

Nå ser vi, som flere har nevnt, at direktøren anbefaler det som kanskje av utenforstående kan oppfattes som en helt grei tosykehusmodell, men som er den modellen som nesten ingen ønsker seg, verken fagfolk eller det store flertallet av kommuner i Helgeland. Å plassere ett sykehus uten reelle akuttfunksjoner og fødeavdeling sentralt på Helgeland beskrives som en pasientfelle. Dersom du har akutt behov for hjelp, skal du likevel fraktes til den nordlige ytterkanten av denne store regionen. Vi vet at det er store utfordringer med både luftambulanse og helikopterregularitet mellom kyst og innland store deler av vinterhalvåret, og vi vet at det er fryktelig langt å kjøre i fire–fem timer dersom man er livstruende syk og skadet, det være seg i forbindelse med fødsel, traumer eller annet.

Det som er hevet over enhver tvil, er at det må plasseres et fullverdig, ordentlig akuttsykehus sentralt på Helgeland, dvs. sør for Korgfjellet, som vi nå kjenner som et geografisk begrep, og ikke Saltfjellet, som representanten Mossleth var inne på. Uansett hvor den konkrete lokaliseringen vil bli i dette området, må vi huske at innbyggerne helt sør på Helgeland fortsatt vil ha over tre timers kjøretid. Det må derfor være et sykehus med ordentlig akuttberedskap hele døgnet og ordentlig fødeavdeling. Og selv om det skulle bli bare ett sykehus her sentralt, vil de lengst nord på Helgeland likevel ha bare to timer til det samme sykehuset.

Vi kan ikke være vitne til en sånn forskjellsbehandling av innbyggerne i regionen som tidligere konklusjoner og direktørens anbefaling legger opp til. Alle på Helgeland trenger tilgang til sykehus, ikke bare innenfor normal åpningstid fem dager i uka.

To fullverdige sykehus skulle ha vært en del av mandatet og av utredningen, sånn at man kunne tatt stilling til det på en fullgod måte. Som representanten Toppe viste til, er dette programfestet i Senterpartiets fylkeslag i Nordland. Men uansett hvilken løsning som velges, er det helt uakseptabelt ikke å ha et ordentlig akuttsykehus sentralt på Helgeland sør for Korgfjellet. Selv om det nevnes at det er fleksibilitet i innholdet i et lite sykehus, vet vi ut fra den lange prosessen og innholdet, og nå fra direktørens anbefaling, at det lille sykehuset ikke skal ha f.eks. akuttkirurgi og fødeavdeling 24/7. Det trenger vi.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [17:07:05]: Fremskrittspartiet har bare ett mål for den nye sykehusstrukturen på Helgeland: å sikre best mulig pasientbehandling. Det er også det eneste som betyr noe. I prosessen videre er vi derfor opptatt av å lytte, og når jeg møter ordførere fra Senterpartiet fra Helgeland, ber de oss om ikke å lytte til Senterpartiet sentralt. Det har jeg lovet dem å ikke gjøre, og det er et løfte jeg har tenkt å holde.

Når Senterpartiet sentralt har låst seg fast i at utredning av to sykehus er viktig, er det tilsynelatende ingen lokalt som er enig. Tvert imot er man lokalt bekymret for den løsningen Senterpartiet på Stortinget har løftet. Man er bekymret for at pasientgrunnlaget for å etablere to akuttsykehus er for svakt. Man har faglige hensyn som gir bekymringer. Det å samle akuttfunksjoner har vist seg å være utrolig viktig for de faglige miljøene på Helgeland nettopp for å kunne sikre tilstrekkelig mengdetrening, rekruttering av fagfolk og kvalitet i tjenesten. Mange lokalt er bekymret for at den løsningen Senterpartiet har lansert, vil føre til en evig kamp mellom to sykehus som begge over tid ikke vil kunne klare å levere gode tjenester.

Jeg registrerer også at representanten Lundteigen mener at Senterpartiets ordførere lokalt er så presset at de nå har begynt å diskutere løsninger de ikke ønsker seg. Det er en påstand fra Senterpartiet sentralt som jeg har tenkt å spørre Senterpartiet lokalt om når jeg skal besøke Helgeland neste uke.

Prosessen om ny sykehusstruktur er nå i gang. På torsdag skal styret ved Helgelandssykehuset diskutere og drøfte denne saken. Deretter skal Helse Nord gjøre sine vurderinger.

Vi i Fremskrittspartiet vil framover lytte til fagfolk, til innbyggerne på Helgeland og til og med til Senterpartiets egne folkevalgte lokalt. De har vært tydelige på at de ikke ønsker en utredning av to fullverdige akuttsykehus. Derfor stemmer Fremskrittspartiet ned forslaget fra Senterpartiet sentralt, og vi vil samtidig oppfordre Senterpartiet til å begynne å lytte til folk lokalt, til hva de ønsker å fortelle dem.

Kjersti Toppe (Sp) [17:09:18]: Det er sant som det er sagt, at to fullverdige lokalsjukehus, med den definisjonen vi har sett, burde ha vore med som ein del av mandatet heilt frå starten av. Det er det som er den store feilen i denne saka.

Senterpartiet nasjonalt har ikkje konkludert med dette forslaget. Dei som har stått på talarstolen her og sagt det, bør lesa saka, dei bør lesa forslaget vårt. Vi ber om at dette vert greidd ut som ein del av mandatet. Dette vil ikkje føra til ei stor utsetjing, for det er no slik at administrerande direktør har kome med ei anbefaling om to sjukehus. Justeringa går på innhaldet i dei, og det er ikkje noko som krev ei veldig stor utsetjing.

Det som er poenget, er at det er ein mistillit på Helgelandskysten til ein slik modell, dei har ikkje noka tru på at eit lokalsjukehus utan akuttkirurgi vil vera berekraftig over tid. Dei har jo erfaringar med Mosjøen. I Nasjonal helse- og sjukehusplan for 2015–2019 står det at det var fire sjukehus i Noreg utan akuttkirurgi som var akuttsjukehus, altså det ein planlegg no. Det var på Nordfjordeid, det var i Lærdal, det var i Mosjøen, og det var Lovisenberg Diakonale Sykehus her i Oslo.

Eg kan forstå at når ein får velja mellom dette og eitt sjukehus, vel ein eitt sjukehus, for ein har inga tru på det, ein har sett kva som har skjedd i Mosjøen. Og så er det dette ein skal føreslå på nytt. Eg er heilt trygg på at det viktigaste hadde vore å få inn i mandatet at det var ein ordentleg tosjukehusmodell som var eit alternativ. Det er pluss og minus med ein tosjukehusmodell, og det er òg pluss og minus med ein eittsjukehusmodell, men det som no ligg i mandatet, og som vert føreslått, med eit akuttsjukehus utan kirurgar i vakt, er ingen berekraftig modell. Det var vel ein grunn til at Stortinget da vi behandla Nasjonal helse- og sjukehusplan i 2015, gjekk vekk frå denne modellen. Ingen sjukehus fekk endringar trass i at regjeringa prøvde å få dette til elles i landet. Ingen sjukehus mista akuttkirurgiske funksjonar, ikkje i Flekkefjord, ikkje i Odda eingong, ikkje på Stord, ikkje i Narvik. Men på Helgeland skal dei altså få oppleva dette, for da gjeld ikkje det som vi var einige om i 2015.

Jordmorforbundet går for ein tosjukehusmodell. Legeforeningen har sagt noko anna, men det som Legeforeningen òg har sagt, er at dei ikkje støttar ein modell der ein har eit akuttsjukehus utan akuttkirurgi, fordi det handlar om at ein må ha breiddekompetanse på eit sjukehus viss ein skal behandla pasientar forsvarleg.

Siv Mossleth (Sp) [17:12:35]: Jeg må takke representanten Bøkestad Andreassen for at hun presiserte at jeg mente å si et sykehus sør for Korgfjellet, ikke sør for Saltfjellet. Representanten Bøkestad Andreassen har helt rett.

Det jeg ville presisere, var at ressursgruppas anbefaling var ett stort sykehus på Mo, og direktørens anbefaling er et stort hovedsykehus på Mo og et lite i Sandnessjøen. Ingen har foreslått det som representanten Ebbesen tok til orde for, nemlig ett stort akuttsykehus sør for Korgfjellet. Og den anbefalingen som foreligger nå, om to sykehus – ett A-sykehus, et hovedsykehus, i Rana og et lite sykehus i Sandnessjøen – er det ingen som ønsker. Det er en modell med et A-sykehus og et B-sykehus, en pasientfelle, som ikke er noe bra forslag.

Jeg har lyst til å spørre statsråd Høie direkte: Er statsråden enig med representanten Ebbesen i at dersom det skulle være bare ett stort sykehus, ville det vært sør for Korgfjellet?

Statsråd Bent Høie [17:14:30]: Det er lov å prøve seg, men jeg kommer selvfølgelig ikke til å si noe om hva som nå er min vurdering av hva som bør være strukturen på Helgelandssykehuset – jeg har ikke trukket konklusjonen. Det vil jeg først gjøre etter at Helgelandssykehusets styre og Helse Nords styre har behandlet saken. Deres beslutninger vil være en del av mitt beslutningsgrunnlag.

Men det er sagt en del ting som jeg er nødt til å presisere. For det første sier representanten Mossleth at ingen har foreslått en modell med ett stort akuttsykehus sør for Korgfjellet. Det er feil. Det er jo en del av det som er utredet, og ikke minst er det det veldig mange av Mossleths egne ordførere har tatt til orde for. Det er også feil at ingen ønsker den modellen som direktøren nå har foreslått. Det er jo den modellen som flere av kommunene nord for Helgeland har ønsket seg, og som direktøren har foreslått.

Representanten Mossleth sa også at hun ikke ville utsette, men hun ville utrede. Vel, det er ikke mulig ikke å gjøre de to tingene samtidig. Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag i dag ville bety en utsettelse av denne beslutningen. Det ville bare vært én mulighet for meg hvis Stortinget hadde vedtatt dette, og det var å ha foretaksmøte i Helse Nord og be dem om å stoppe prosessen og begynne å utrede dette alternativet. Og det hadde vært helt unødvendig, for jeg mener at i det utredningsarbeidet som er foretatt, er det et beslutningsgrunnlag også for å vurdere ulike andre kombinasjoner enn de kombinasjonene som er beskrevet, rett og slett fordi alle disse ulike alternativene nå er beskrevet.

Det er også en del beskrivelser av administrasjonen i Helgelandssykehusets forslag som ikke er riktige. Et akuttsykehus i Sandnessjøen beskrives som et sykehus uten akuttkirurgi og fødetilbud, men det er ikke det som er foreslått fra administrasjonen i Helgelandssykehuset. Det er et akuttsykehus med akuttkirurgi og fødetilbud. Det er også viktig å presisere.

Jeg oppfatter at når Stortinget i sin votering forhåpentligvis ikke stemmer for Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag, betyr ikke det at Stortinget har sagt nei til en tosykehusmodell. Stortinget har sagt nei til å stoppe prosessen og begynne utredningen på ny, men en tosykehusmodell er fortsatt på bordet som en del av løsningen, som kan vurderes både av styret i Helgelandssykehuset, av styret i Helse Nord og selvfølgelig av meg til slutt.

Sveinung Stensland (H) [17:17:36]: Det er ikke Stortinget som har siste ord i saker som dette, men Stortinget har en utmerket mulighet til å trenere og stanse saker som dette. Jeg vurderer det slik at et vedtak i tråd med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dag ville vært, som statsråden sier, en klar beskjed om at en måtte stanse prosessene i Helgelandssykehuset fordi dette stortingsvedtaket ikke var fulgt opp i prosessen. Det er heller ikke slik at et vedtak i dag ville vært avgjørende for strukturen, men det ville som sagt lagt seg opp i hva som skulle ligge til grunn i utredningen frem mot styremøtet på torsdag.

Det som er viktig nå, er at saken får gå sin gang, at prosessen, som har vart lenge – faktisk siden 1997 – får fortsette. Allerede denne uken skal dette opp i styret. Det har vært en lang og vanskelig prosess, og vi hører jo i debatten her at lokale representanter peker på nettopp det. Jeg er enig med representanten Mona Fagerås, som i stad sa at dette forslaget fra Senterpartiet kom lovlig sent, for det gjør det. Jeg er litt overrasket over at Arbeiderpartiet støtter det, men de har sikkert gode grunner for det. Vi legger nok litt annet i det enn Arbeiderpartiet, for jeg mener som sagt at dette vil være en stoppordre til Helgelandssykehuset hvis det blir vedtatt. Det fortjener ikke befolkningen på Helgeland. Heller ikke SV vil ha flere utsettelser, og det er flott, for det hadde vært realiteten.

Vi må ha respekt for styrets behandling av Helgelandssykehuset, og vi må ha respekt for lokalpolitikerne på Helgeland. Jeg er ganske overrasket over de unisone tilbakemeldingene jeg får fra mange ordførere spesielt sør i Nordland. Det er en helt opplagt uenighet mellom ordførerne og stortingspolitikerne i Senterpartiet. Spørsmålet er da om vi skal lytte til lokalpolitikerne, og om det er slik at stortingspolitikere har mer vett på Helgeland enn lokalpolitikerne.

Representanten fra Rødt var inne på dette med åpenhet – at det ikke er åpenhet rundt beslutningene. Vel – styremøtene er jo åpne. Protokollene er åpne. Så det er ikke sant at det ikke er åpenhet. Dette er andre organer, men det er åpenhet rundt dem.

Så er spørsmålet: Hva skjer hvis dette forslaget nå faller? Vil Senterpartiet da forholde seg til de lokale ordførerne, eller vil de fortsette som nå og si at de vet best? Representanten Lundteigen var inne på at dette var en delseier, at Arbeiderpartiet støttet dem. Jeg vil ikke kalle et vedtak som vil forsinke nytt sykehus på Helgeland, som en seier – tvert om. Nå blir det heldigvis ikke vedtatt, men jeg vil minne om at fylkestinget i Nordland allerede i 1997 vedtok at det skulle være ett sykehus på Helgeland. Nå skriver vi 2019, og vi er fortsatt ikke kommet dit.

Carl-Erik Grimstad (V) [17:20:53]: Jeg takker for en god debatt i denne saken, det fortjener befolkningen på Helgeland. Noe av det mest spektakulære her i dag er at det har blitt trukket inn markedsøkonomiske prinsipper, innsatsstyrt finansiering, DRG og helseforetak i denne debatten. Det har virkelig ikke noe med saken å gjøre. Det virker som om noen mener at man liksom bare kan si disse ordene som et mantra, så – simsalabim – oppheves alle rekrutteringsbehov, så forsvinner alle behov for økonomisk forsvarlig utnyttelse av kostbart utstyr, så forsvinner alle behov for kontrollert økonomisk drift, og så fordunster som dogg for sola all den ulikheten som uvilkårlig vil oppstå når begrensede ressurser skal spres utover et stort geografisk område.

Representanten Mossleth forsøker å redde sitt partis selvmotsigelse i denne saken, men hun gjør i realiteten bildet enda mer forvirrende ved å bringe inn sitt fylkesparti. Hvis jeg hørte rett, har altså Senterpartiet ikke bare to standpunkter i denne saken – de har tre standpunkter. Og når jeg ser at representanten Lundteigen har tegnet seg, kommer det kanskje et fjerde.

Jeg har besøkt sykehuset i Sandnessjøen. Jeg er imponert over de prehospitale tjenestene som ble vist meg der, og jeg vet at de er blant de beste i landet. Jeg nevner dette spesielt siden prehospitale tjenester har vært nevnt flere ganger i denne debatten.

Jeg er ikke så bekymret for utmattede politikere. Jeg er derimot bekymret for 420 ansatte ved Sandnessjøen sykehus, som kjenner seg utsatt i disse tider, og som krever en beslutning nå.

Jeg er også opptatt av et annet element i denne saken. Det dreier seg om desentralisert sykepleierutdanning, som Venstre har trukket fram ved en rekke anledninger, og som jeg håper kan falle på plass når vi nå får en sykehusløsning i denne regionen.

Siv Mossleth (Sp) [17:23:14]: Det stemmer, det statsråd Høie sier, at det er mange som har foreslått ett stort sykehus sør for Korgfjellet, men når det gjelder hvem som har lagt fram anbefalingene på vegne av Helgelandssykehuset, har ikke de lagt fram en anbefaling om ett stort sykehus sør for Korgfjellet.

Men ut fra det som ble sagt i stad, kan vi konkludere med at statsråden ikke vil gå god for stortingsrepresentanten Ebbesen fra Høyre, som tok til orde for ett stort akuttsykehus sør for Korgfjellet.

Denne prosessen har, som mange har sagt, vart veldig lenge, og det er slitsomt å stå i en sånn prosess i rundt 20 år, men jeg vil presisere at det er tid til å utrede to fullverdige sykehus, for det hadde vært det beste for folket på Helgeland.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:24:35]: Saken gjelder beredskap. Den gjelder trygghet ved alvorlig, akutt sjukdom. Den gjelder det å redde liv.

Det er store avstander. Avstanden Sømna–Mo i Rana er 260 km – nær fire timer. Det er en utrolig krevende geografi, og det er en av de delene av landet som har den mest spredte bosettingen. Det er altså utrolig krevende å sikre en sjukehusberedskap her som gir trygghet for forsvarlig akuttbehandling.

Vi har erfaring fra andre deler av landet med at det er vesentlig å kombinere akuttbehandlingen ved spesialisthelsetjenesten med et samspill med primærhelsetjenesten, samhandlingen. Det gjør at en kan få bedre utnyttelse av ressursene når en ikke har så stor pågang av akutte hendelser. Det går an å organisere helsetjenesten ved å kombinere en forsvarlig bruk av økonomi med trygghet med tanke på det akutte.

Vi i Senterpartiet står sjølsagt på to fullverdige lokalsjukehus når det gjelder akuttfunksjoner. At disse sjukehusene vil ha noe ulikt innhold når det gjelder elektiv virksomhet, ja, det er sånn som det er over hele landet.

Det sies her fra representanten Ebbesen at det skal være ett sjukehus sør for Korgfjellet, og det sies fra representanten Søttar fra Fremskrittspartiet at en skal ha ett felles sjukehus fordi Helgeland fortjener det. Jeg lurer på om de to representantene har lest innstillinga fra direktøren for sjukehuset, for der er det ikke sør for Korgfjellet som er hovedpoenget.

Som representanten Toppe sa, dreier diskusjonen seg nå om innholdet i disse to sjukehusene. Det er ikke noen stor jobb å definere innholdet i dette, så de som snakker om utsettelser, mener jeg snakker mot bedre vitende.

Det som er et faktum, er at det i mange tilfeller er tvil om diagnosene i akutte, kritiske situasjoner. Uten et fullverdig akuttilbud vil en i mange tilfeller måtte tenke på å kjøre forbi det nærmeste sjukehuset til det sjukehuset som har de nødvendige akuttfunksjonene, i en kritisk situasjon der tid er gull verdt.

Ellers: Når det refereres til diskusjonen i Nordland i 1997 om ett sjukehus, kan jeg si til representanten Stensland: I 2008 var diskusjonen i Vestre Viken om en skulle ha ett akuttsjukehus i stedet for i Bærum, Drammen, Hønefoss og Kongsberg. Det er gjort til skamme, det bør også gjøres på Helgeland.

Kjersti Toppe (Sp) [17:27:44]: Det er få eller ingen i denne debatten som har tatt opp det som er sjølve argumentet i forslaget vårt, nemleg at det er og kan vera to fullverdige akuttsjukehus på Helgelandskysten, at den befolkningsgrensa som vert lagt til grunn, ikkje gjeld andre plassar i landet. Eg har ikkje høyrt nokon som argumenterer mot det faglege. Det er andre ting, som at det er ei utsetjing osv., men det faglege i forslaget vårt står seg.

Det er pussig at Stortinget, som kjempa for akuttkirurgien i Odda og Flekkefjord, skal synast det er heilt greitt at Sandnessjøen mister akuttkirurgien.

Så merkar eg meg at statsråden seier at det i forslaget frå administrerande direktør er akuttkirurgi i Sandnessjøen, men eg har lese innstillinga, og sånn som eg oppfattar det, står det akuttkirurgi, som betyr elektiv kirurgi, og akuttberedskap, som igjen betyr anestesilegar på vakt, ikkje kirurgar.

Sveinung Stensland (H) [17:28:57]: Denne regjeringen har innført en rekke nødvendige endringer og reformer. I denne saken, som i den forrige, viser Senterpartiet sitt sanne ansikt og kanskje selve årsaken til at så altfor lite skjedde i de årene de selv satt ved makten.

Jeg har hatt møter med samtlige sykehus på Helgeland. Jeg har hatt møter med en rekke av ordførerne på Helgeland, noen av dem har sågar kommet og besøkt oss her i Stortinget. Jeg har møtt tillitsvalgte fra de fleste organisasjonene på Helgeland. Jeg har vært i åpne medlemsmøter på Helgeland. Jeg har virkelig vært ute og lyttet. Bildet er mye mer sammensatt enn det denne debatten legger til grunn.

Det er veldig få som er enig i Senterpartiets primærstandpunkt i denne saken, og som jeg har sagt tidligere, ikke engang Senterpartiets egne ordførere er enig i Senterpartiets syn i denne saken. Tvert om tryglet de oss i et møte vi hadde denne uken, om å lande på en helt annen konklusjon.

Det viktigste er å sikre befolkningen god tilgang på behandling av beste merke – at fødende får et godt tilbud, og at man er sikret akutthjelp når man trenger det.

Når representanten Toppe peker på faglighet: De som snakker høyest om ett sykehus, er nettopp fagfolkene. Nå høres det ut som om jeg har landet på at jeg vil ha ett sykehus på Helgeland. Det har jeg ikke – jeg har ikke landet i det hele tatt. Men det jeg er helt sikker på, er at prosessen i Helgelandssykehuset må få gå sin gang. Helse Nord må få ta sine beslutninger. Og så får man komme tilbake til hvor dette lander når alt kommer til alt. Men jeg gjentar: Realiteten i Senterpartiets vedtak, som Arbeiderpartiet støtter, vil være at styret i Helgelandssykehuset ikke kan fatte en beslutning på torsdag, og det kan ikke vi være med på.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [17:30:51]: Det har skjedd noen interessante vendinger i denne debatten, fra at representanten Lundteigen var veldig opptatt av at de lokale representantene i Senterpartiet ikke visste hva de holdt på med, eller følte seg så presset at de jobbet for en løsning de ikke egentlig var for, til at en nå har tatt til orde for at vi kanskje skal ha fire akuttsykehus på Helgeland som skal være fullverdige, og henviser til et eller annet som har skjedd i det sentrale østlandsområdet. La meg minne Senterpartiet og representanten Lundteigen om at det bor 77 000 personer på Helgeland. Det er i hvert fall ikke rom for fire akuttsykehus hvis det skal være god faglig kvalitet ved alle disse.

Så ble det tatt opp om regjeringspartiene hadde lest innstillingen fra direktøren ved Helgelandssykehuset. Det kan jeg selvfølgelig bekrefte at vi har gjort. Men beslutningen er ikke tatt. Den er ikke tatt i styret ved Helgelandssykehuset, og den er i hvert fall ikke tatt i Helse Nord. Så vi er i en prosess, og det må også Senterpartiet begynne å erkjenne snart.

Så begynner Kjersti Toppe å snakke om det faglige aspektet i hennes eget forslag, og da kan man begynne å lure på hvilket faglig aspekt det er. For hvis man snakker med de lokale fagmiljøene på Helgeland, er de i hvert fall sterkt uenig i det forslaget Senterpartiet har lansert her. Faglig står det seg rett og slett ikke. Hvis man lytter til de lokale fagmiljøene, er de opptatt av å samlokalisere akuttfunksjoner nettopp for å få bedre mengdetrening, for å få døgnkontinuerlig beredskap og for å øke den faglige kvaliteten på sykehustjenestene på Helgeland. Det Senterpartiet kjører her, er et løp som svært få støtter, i hvert fall svært få fagmiljøer.

Så det jeg lurer på helt til slutt, er: Hva er det egentlig Senterpartiet driver med her? Hva er målet med dette forslaget, hva er målet med denne debatten? Hvis det er å ri en prinsipiell hest for å late som om de er opptatt av et desentralisert sykehus, får det så være. Vi andre er bare opptatt av den faglige kvaliteten og at pasienttilbudet i regionen blir best mulig, og heldigvis har Fremskrittspartiet og regjeringspartiene lokal støtte for det.

Carl-Erik Grimstad (V) [17:33:05]: Representanten Toppe etterlyser noen faglige begrunnelser for det standpunktet regjeringspartiene har tatt i denne saken. Men hun har ikke fått det, og det skyldes at vi overlater de faglige argumentene i den prosessen som er i gang nå, til det faglige apparatet som vi har til rådighet.

Og så hadde jeg rett: Senterpartiet vil ha fire forskjellige alternativer på bordet, for jeg hører jo representanten Lundteigen si her at han vil ha to fullverdige sykehus, mens representanten Toppe vil ha en utredning. Da må det i sannhet være lov å spørre: Hva er det Arbeiderpartiet har latt seg forlede til å være med på her? Er ordet «bondefangeri» et dekkende begrep?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:34:03]: Senterpartiet har i mange år stått fremst i striden for å stoppe sentraliseringen innenfor spesialisthelsetjenesten. Ja, vi har ikke bare stått fremst i striden for å stoppe sentraliseringen, vi har også stått fremst i striden for å utvikle spesialisthelsetilbud flere steder i landet, bl.a. i Alta, og det er jeg stolt av, for det er noe befolkningen fortjener. Det har ført til at vi har fått en betydelig framgang i en rekke diskusjoner rundt omkring i landet, og ingen kan underslå at Senterpartiet har vært i front når det gjelder sikring av sykehus både i Flekkefjord, på Tynset, i Kirkenes – ja, over hele landet. Nå står striden på Helgelandskysten.

Det refereres til Senterpartiets ordførere på Helgeland som vil ha et sykehus sør for Korgfjellet. Det er sjølsagt et helt naturlig standpunkt fordi avstandene er så store at en må ha et fullverdig sykehus sør for Korgfjellet hvis en skal ivareta nødvendig beredskap. De ordførerne som går inn for det, slåss for det, og de har full støtte fra Senterpartiet. Det som nå er framlagt fra direktøren, er at en tvert imot ikke har et fullverdig sykehus sør for Korgfjellet, det sykehuset kommer nord for Korgfjellet. Her er det viktig at en greier å forene interessene. De som er nord for Korgfjellet, skal ha sitt tilbud, de som er sør for Korgfjellet, skal ha sitt tilbud, og det går an å forene beredskap med klok bruk av fagfolk på en økonomisk måte.

Hvis statsråden avklarer at det skal være trygghet rundt sykehusene, vil en også få rekruttering, men det vi ser, er at når det ikke er trygghet for hva sykehuset skal inneholde, vil rekrutteringen lett svikte. Derfor er det et veldig greit standpunkt Senterpartiet har framlagt her. Det objektive faglige beredskapsargumentet er like sterkt etter denne debatten som før denne debatten. Jeg er sikker på at de ordførerne som ønsker et fullverdig sykehus sør for Korgfjellet, vil fortsette sitt arbeid, og de skal vite at de har Senterpartiet med seg i det. Vi har gjort en stor delseier ved at en nå også har Arbeiderpartiets stortingsgruppe med på det standpunktet.

Sveinung Stensland (H) [17:36:56]: Jeg føler behov for å rette opp det sterkt feilaktige inntrykket av at denne regjeringen ikke jobber for lokalsykehusene. Det er under denne regjeringen at vi bygger sykehus i Hammerfest, det er under denne regjeringen vi bygger nytt sykehus i Kirkenes, og det er under denne regjeringen Klinikk Alta kommer opp som den gjør. Det er veldig spesielt å ta æren for det, for det skjedde faktisk omtrent ingen ting på dette feltet mens Lundteigens parti satt i regjering. Det vi hadde da, var krangling. Vi har gått fra kranglekraft til handlekraft i sykehuspolitikken, og sånn skal det fortsette.

Så til de lokale ordførerne: Enten har jeg ikke forstått hva de snakket om, eller så har de forledet meg. Men det var nå engang slik at bestillingen fra ordførerne til oss var: Vi vil ha ett sykehus sør for Korgfjellet. – Og det var fra en rekke Senterparti-ordførere.

Jeg mener Lundteigen bør snakke litt med sine egne og få orden i sysakene, for dette er ikke noe annet enn villeding av forsamlingen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:38:08]: Det har pågått en ganske kontinuerlig debatt om spesialisthelsetjenesten fra 2005. Senterpartiet har vært i front i alle disse diskusjonene for å sikre et desentralisert tilbud. Det har ført til at det har vært betydelig uro internt i den rød-grønne regjeringa i den perioden, fordi Senterpartiet hadde et klart annerledes standpunkt enn det Arbeiderparti-statsråden hadde. Når vi da har fått en høyreregjering, har Senterpartiets aktivitet ført til at sentraliseringskreftene har blitt drevet tilbake på punkt etter punkt. Det fortsetter, og det er vi veldig glade for, for befolkningens kraft er så stor; en vil ha et trygt tilbud sjøl om en bor i grisgrendte strøk.