Stortinget - Møte tirsdag den 26. november 2019

Dato: 26.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 39 S (2019–2020), jf. Dokument 8:148 S (2018–2019) og Dokument 8:152 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:39:01]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Sheida Sangtarash og Kari Elisabeth Kaski om en helhetlig og god fødselsomsorg i hele landet, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Mossleth om en offentlig utredning (NOU) om svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i den offentlige helsetjenesten (Innst. 39 S (2019–2020), jf. Dokument 8:148 S (2018–2019) og Dokument 8:152 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

Den fordelte taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det – innanfor den fordelte taletida – gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Camilla Strandskog (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid ved behandlingen av disse to sakene. Vi behandler her to representantforslag sammen. De omhandler begge svangerskaps-, føde- og barseltilbud.

Komiteen har avholdt høring om sakene, og både bunadsgeriljaen, Fjellnettverket, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske jordmorforening og Den norske legeforening deltok.

Debatter om fødetilbud skaper stort engasjement over hele landet. Det er forståelig. Gravide kvinner er i en svært sårbar posisjon, både under graviditet, under fødsel og i barseltiden etterpå. Derfor er det viktig at alle kvinner opplever at de er trygge og får den hjelpen de trenger gjennom hele dette løpet.

Heldigvis er Norge et av de landene i verden hvor det er aller tryggest å føde. Slik skal det fortsatt være. Faktisk er det slik at kvinner var mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 enn de var i 2011. Det går altså framover. Stadig færre kvinner og barn blir også skadet i forbindelse med fødsel. Det er med andre ord en positiv utvikling, som viser at det blir stadig tryggere å føde i Norge.

Selv om vi vet dette, betyr ikke det at vi ikke jobber for at fødetilbudet skal bli enda bedre. Det er noe vi alltid må jobbe for. Derfor har regjeringen satt ned en arbeidsgruppe som skal se på kompleksiteten i fødselsomsorgen, og hvilke konsekvenser det har for kompetansebehovet og bemanningen på kvinneklinikkene. De skal også se på om dagens finansiering av fødselsomsorgen er treffsikker. Arbeidsgruppen har fått frist til 1. mars 2020. Flertallet av medlemmene i komiteen er positive til dette.

Komiteens flertall viser også til barselsretningslinjen fra 2014, hvor det går tydelig fram at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for organiseringen av et sammenhengende og godt tilbud. Det innebærer at spesialisthelsetjenesten ikke skal bygge ned sitt tilbud før kommunene har utviklet et godt nok tilbud for oppfølging av mor og barn.

En god og velfungerende følgetjeneste er viktig for tryggheten til de fødende. Derfor skal følgetjenesten kartlegges, slik regjeringen allerede har gitt oppdrag om. Dette påpeker også flertallet av medlemmene i komiteen, og det viser at mye godt arbeid allerede er i gang for å forbedre fødetilbudet i landet vårt.

Samtidig vet vi at det fortsatt er behov for flere jordmødre i kommunene. Selv om jordmorkapasiteten er bygget opp over flere år, faktisk er den nesten doblet under denne regjeringen, er det likevel viktig at kommunene fortsetter å prioritere jordmødre når de lager sine budsjetter. Dette er en av grunnene til at vi gjeninnførte lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene fra 1. januar 2018, et lovkrav de rød-grønne fjernet i sin tid. Tall fra SSB viser at 98,8 pst. av alle kommuner har tilgjengelig jordmorkompetanse gjennom tilsatt jordmor, interkommunalt samarbeid eller samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Det er trygt å føde i Norge, og det skal det alltid være. Det viktigste for å sikre trygghet for de fødende er bl.a. god jordmoreberedskap lokalt, følgetjenester for dem med lang reisevei og et tett samarbeid med ambulansetjenesten. Her er det satt i gang mye godt arbeid allerede.

Så selv om flertallet ikke støtter noen av forslagene som fremmes i dag, betyr ikke det at vi ikke vil at fødselsomsorgen skal bli bedre. Men kartlegging av følgetjenesten, som er igangsatt, og Helsedirektoratets oppdrag om å etablere en faggruppe som skal se på om arbeidssituasjonen for jordmødre har endret seg over tid, er mye bedre og mer effektive tiltak for å forbedre fødselsomsorgen enn å vente flere år på en NOU.

Jeg regner med at opposisjonen vil redegjøre for mindretallets syn.

Tuva Moflag (A) []: I likhet med landets jordmødre har jeg hatt det litt travelt i dag, derfor må jeg bruke pc-en som hjelpemiddel her oppe.

Tre av ti jordmødre ved Stavanger universitetssykehus vurderer å slutte i jobben sin. Fem av ti jordmødre på Drammen sykehus vurderer å slutte i jobben sin. Seks av ti jordmødre ved Ahus vurderer å slutte i jobben sin.

Det er noe alvorlig som er i ferd med å skje med fødetilbudet i Norge. Om et par uker skal vi debattere statsbudsjettet for 2020. Det er et budsjett som på ingen måte bidrar til å snu den negative trenden vi nå ser. Før sommeren gjorde Den norske jordmorforening en undersøkelse blant sine medlemmer, hvor det kommer fram at over 200 jordmødre ved landets største fødeavdelinger vurderer å slutte.

Statsministeren oppfordret i sin nyttårstale norske kvinner til å føde flere barn. Nå er det på tide at regjeringen gjør sin del av jobben og sørger for et trygt og godt fødetilbud i hele landet. Det handler om kvinnene som har lang vei til sitt fødetilbud og trenger støtte av både ambulansepersonell og jordmor for å gjøre reisen trygg, og det handler om kvinnene i de store byene som trenger å bli møtt av et sykehus med nok plass og nok folk.

De største sykehusene i østlandsområdet varslet om sprengt kapasitet før årets høysesong for fødsler. Ifølge Jordmorforeningen ble ikke advarslene tatt på alvor, noe som førte til flere alvorlige avvik i sommer. VG har fått tilgang til avvikene, og jeg vil gjengi et par av dem. Jeg siterer:

«Førstegangsfødende med kjent, alvorlig medfødt tilstand hos barnet, er i aktiv fødsel. Det finnes ikke ledig stue eller jordmor. Det er derfor heller ikke mulig å overvåke fosteret etter prosedyre.»

Videre:

«Rød kode på natten, i flere timer. Flere kvinner i fødsel enn jordmødre. Av disse er flere risikofødsler som krever kontinuerlig overvåkning og observasjon.»

Og:

«Kvinne i aktiv fødsel var alene på fødestuen i tre timer.»

Ingen av disse kvinnene har fått det tilbudet denne salen mener de skal ha. Norske kvinner skal få én-til-én-omsorg fra jordmor når de er i aktiv fødsel. Norske kvinner skal ha tilgang til følgetjeneste hvis de har mer enn 90 minutters reisevei til sitt nærmeste fødested.

Arbeiderpartiet viser med de forslagene vi er med på i denne saken, men også i sitt alternative budsjett, at vi tar kampen for et bedre fødetilbud til landets fødekvinner. Vi vil ha slutt på praksisen der fødeavdelingene får mindre betalt når fødslene har gått bra, for vi trenger beredskapen på jobb hvis den neste fødekvinnen får komplikasjoner. Vi vil gi alle jordmødre i kommunene full stilling fordi følgetjenesten kan være det som avgjør om kvinnen får en trygg fødsel eller ikke. Vi vil stoppe den kroniske underfinansieringen av sykehusene våre fordi det ikke er greit at kvinner blir holdt igjen hjemme så lenge at de ender opp med å føde utenfor sykehus.

At barn blir født, er dagligdags både for samfunnet og for helsevesenet vårt, men det er kanskje det minst dagligdagse man opplever som menneske. Gjennom et langt svangerskap skal både kroppen og hodet forberede seg på fødselen. Da er det viktig å vite at fødetilbudet er trygt og tilgjengelig uansett hvor i landet man bor. Når både personell og fødekvinner roper varsku, må vi ta det på alvor. Da kan ikke regjeringspartiene på autopilot svare at Norge er verdens beste land å føde i. Hvis det fortsatt skal være verdens beste land å føde i, må vi forsvare dette tilbudet hver dag, og vi må forsvare dette tilbudet i hvert statsbudsjett.

Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho viste til.

Stortinget tek pause fram til votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 14.49.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Eva Kristin Hansen

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget vil da fortsette behandlingen av dagsorden nr. 22, sak nr. 9. Presidenten ber om at folk smyger seg lydløst ut av salen.

Neste taler er Jan Steinar Engeli Johansen.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: God helsehjelp til den enkelte pasient og tilgang til en kompetent og godt organisert primærhelsetjeneste, uansett hvor man bor i landet, er viktig. Det er viktige forutsetninger for et godt og trygt liv.

Gode og likeverdige helsetjenester til gravide og fødende er viktig, og Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Opposisjonen mener likevel at tilbudet går i feil retning. Ja, det er fortsatt behov for flere jordmødre i kommunene. Likevel er det viktig å presisere at jordmorkapasiteten i kommunene er bygd opp over flere år, og det har vært en nær dobling i antall jordmorårsverk med den borgerlige regjeringen. I 2013 var det 279 jordmorårsverk i kommunene, mens det innen utgangen av 2019 vil være om lag 540. Dette mener jeg ikke er å gå i feil retning; det er snarere tvert imot en riktig og positiv utvikling. Dette har vært et viktig område for regjeringen, og regjeringen gjeninnførte lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene fra 1. januar 2018.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV virker gjennom disse forslagene bekymret for et sentralisert fødetilbud i landet vårt. Likevel synes de å glemme at Stoltenberg-regjeringen la ned fire fødestuer og to fødeavdelinger i sin regjeringsperiode, noe som ikke kan karakteriseres som noe annet enn nettopp en sentralisering, og ikke ble det etablert noen flere fødeavdelinger eller fødestuer heller.

Denne regjeringen har derimot stimulert og jobbet for en styrking av tilbudet og en styrking av kompetansen. Gjennom flere år har jordmorkompetansen økt, og i statsbudsjettet for 2019 ble 40 mill. kr av tilskuddet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten øremerket til jordmødre – en øremerking som for øvrig er foreslått videreført i statsbudsjettet for 2020.

Jeg finner kritikken og bekymringen til opposisjonen underlig, all den tid SSB-tall publisert i juni i år viser en positiv utvikling med økte antall jordmorårsverk. Tar vi også med antall årsverk i 2018, kan vi si at det har vært en økning i antall jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på om lag 66 pst. fra 2013.

Disse tallene viser én ting: at arbeidet med å sikre en helhetlig og god fødselsomsorg i hele landet er en prioritet for regjeringen. Jeg er trygg på at regjeringen vil fortsette å stimulere til et løft for jordmortjenesten for å sikre tilstrekkelig jordmorkapasitet over hele landet, helt uavhengig av opposisjonens forslag.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når annakvar jordmor ved dei største fødeavdelingane vurderer å seia opp, nyttar det ikkje å seia at vi har den beste fødselsomsorga. Noreg er eit godt land å føda i samanlikna med andre land, men at helseminister Høie og regjeringspartia avfeiar all kritikk og all bekymring som skremselspropaganda, er faktisk svært uakseptabelt, og det er farleg. For den som nektar å ta inn over seg at ei heilt sentral teneste faktisk beveger seg i feil retning, nektar samtidig for forbetringar. Det er det siste norsk helsevesen treng, og det er det siste norske fødekvinner treng.

Det er lurt å lytta, og det er lurt å lytta til jordmødrer, til barnelegane, til dei som har vore og er fødekvinner, og til alle som er bekymra for auka arbeidspress på fødeavdelingane våre, som er bekymra for låg bemanning, som er bekymra for tidlegare og tidlegare utskriving, som er bekymra for dalande ammedel, som er bekymra for fleire dehydrerte barn, som er bekymra for transportfødslane våre, som er bekymra for at talet på kommunar med reisetid på over to timar til næraste fødeavdeling har auka betrakteleg og no er oppe i 18 pst., og som er bekymra for at 77 kommunar manglar følgjetenester i ein slik situasjon.

Vi veit at om reisetida er på over ein time, aukar risikoen for både mor og barn, og at tilgjengelegheit til fødeinstitusjonar er ein viktig kvalitetsfaktor. Det er her debatten må starta, men i staden har vi ei regjering som går i forsvarsposisjon, og ikkje nok med at dei gjer det no, dei gjorde det i 2015, i 2016, i 2017 og i 2018 – i alle år har opposisjonen på Stortinget fremja forslag for å styrkja fødselsomsorga og barselomsorga, men vi har ikkje vorte høyrde, og først no skjer det ein del ting fordi regjeringa har vorte pressa så sterkt, spesielt av jordmødrene sjølve.

I 2008/2009 la den raud-grøne regjeringa fram ei stortingsmelding om samanhengande svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Etter det har vi ikkje hatt ei stortingsmelding som viser kva veg vi skal gå. Det som har skjedd i ettertid, er at utviklinga har gått i feil retning, for i den stortingsmeldinga sa Stortinget klart frå om at det skulle utarbeidast kvalitetskrav for både fødsels- og barselomsorga. Helseføretaka fekk i pålegg å utarbeida lokale og regionale planar for både fødsels- og barselomsorga, men det som har skjedd, er at dei regionale planane ikkje har ført til den stabiliteten og dei vilkåra som tenesta trong, og dei kvalitetskrava som vart utarbeidde, er ikkje følgde opp ute i tenestene, sjølv om vi har påpeikt det i år etter år.

Til finansiering: Det er jo klart at det er heilt urimeleg at fødselsomsorga i dag er 50 pst. innsatsstyrt finansiert. Senterpartiet har gong på gong fremja forslag om å endra finansieringa av fødselsomsorga, men fått støtte frå berre SV og Kristeleg Folkeparti. Difor er det gledeleg i dag at Arbeidarpartiet òg går inn for dette no. Det er berre så synd at Kristeleg Folkeparti har forsvunne inn i regjering og ikkje lenger kan støtta sin eigen politikk. For når det er slik at ein premierer komplikasjonar, men ikkje gir ekstra pengar når ein førebyggjer, kan ein ikkje forventa anna enn at situasjonen er slik som han er. Eg har òg fått høyra at på grunn av lågare fødselstal vil òg DRG-poenga gå ned til neste år, og ein vil få opp mot 100 mill. kr mindre til fødselsomsorga på grunn av dette finansieringssystemet. Vi kan jo ikkje ha det på denne måten.

Eg vil til slutt ta opp forslag nr. 8, frå Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Det går et fødsels- og barselopprør gjennom hele landet. Fødeavdelinger legges ned, følgetjenesten for gravide blir dårligere, og fødeavdelingene har store krav til innstramming. Det planlegges for tidlig hjemsending av barselkvinnene, samtidig som bare halvparten av landets kommuner har kommunejordmor. Fødekvinner over hele landet roper et varsko og opplever en dårlig og lite tilstedeværende fødselsomsorg. Damene kler seg i det fineste de har, for å kjempe for det kjæreste de har. «Bunadsgeriljaen» har blitt et begrep i Norge.

Nå er det på tide at vi lytter til den opplevelsen fødekvinnene har. SV mener det er på tide med en full gjennomgang av hvordan mor og barn følges opp før og etter fødsel, der man særlig ser på økonomi, finansiering og organisering. I påvente av en slik undersøkelse er det nødvendig med konkrete vedtak som sikrer en forberedt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg så raskt som mulig.

Ifølge tall fra Jordmorforbundet har bare halvparten av landets kommuner ansatt kommunejordmor. Det gjør at man er langt fra å oppfylle retningslinjene for barselomsorgen, og at det er store variasjoner i tilbudet til helt ferske familier. Helseforetakene planlegger likevel nye sykehus under forutsetning av at barselomsorgen er god nok til å ta imot nybakte mødre enda tidligere. Dette gjelder f.eks. det nye universitetssykehuset på Haukeland, som planlegges bygd med færre barselrom fordi en svært stor andel av barselkvinnene forventes å dra hjem i løpet av det første døgnet etter fødsel.

Følgetjenesten er et av stedene man ser at overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kan føre til farlige og utrygge situasjoner for den fødende. Retningslinjene for fødselsomsorg fastslår at der det er mer enn 90 minutters reisevei, skal fødekvinnen følges av jordmor til fødestedet. Likevel følges dette, ifølge Jordmorforbundet, bare opp i 20 pst. av kommunene.

Den 19. november kunne vi lese i Dagsavisen om jordmødre som over lengre tid har varslet om presset bemanning. Ved A-hus har seks jordmødre sagt opp i løpet av bare de to siste månedene. «Vi er for lite antall folk i forhold til antall fødsler selv om vi hele tiden får beskjed om at vi har færre fødsler enn tidligere», sa Anette Johannesen, tillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus. Hun har jobbet som jordmor siden 2013. Og dette er ikke den eneste bekymringsmeldingen som har kommet fram. Flere bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte ved landets fødeavdelinger er i denne saken skrevet omfattende om.

Kommunene har altså stor mangel på kommunejordmødre, og en av årsakene er at kommunene ikke ansetter jordmødre eller at de utlyser små stillinger. Mens det ikke koster kommunene noe når innbyggerne benytter seg av fastlege, som får statlige refusjoner, betales jordmødrene over kommunenes budsjetter. Dette er en av årsakene til at man ikke får den oppfølgingen av jordmor man skal ha under svangerskapet.

Det er altså store utfordringer ved landets fødeavdelinger, det er mangel på jordmødre, og, som jeg sa til å begynne med, det går et fødsels- og barselopprør gjennom hele landet. Fødekvinner opplever en dårligere og lite tilstedeværende fødselsomsorg. Nå er det på tide at vi lytter til den opplevelsen fødekvinnene har. Derfor mener SV at vi trenger en helhetlig gjennomgang. Tiltakene som regjeringen foreslår så langt, er langt fra bra nok. Derfor tenker vi at tiltakene må settes i gang nå.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Gode og likeverdige helsetjenester til gravide og fødende er av stor betydning. Norge er, og skal fortsatt være, et av verdens tryggeste land å føde i. Men vi ser at gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende har gått opp, og dette er en av faktorene som bidrar til at fødsels- og barselomsorgen har blitt mer komplisert. Jeg er derfor veldig glad for at det er satt i gang et arbeid med å belyse hva endringer i kompleksitet i fødselsomsorgen betyr for bemanning og for finansieringssystemet – Helsedirektoratet har Henedsatt en arbeidsgruppe med frist 1. mars 2020. Jeg ser fram til utvalgets statusrapport, men i mellomtiden vil jeg dele to bekymringer.

I siste nummer av medlemsbladet Tidsskrift for Jordmødre, utgitt av Den norske jordmorforening, leste jeg et lengre intervju med en leder som av helsemessige årsaker måtte gå fra sin lederjobb ved en stor, ny og moderne fødeavdeling på Østlandet. Hun opplevde som leder for 80 ansatte å være under et utrolig sterkt press grunnet høyt sykefravær, jordmormangel og høye krav til pasientsikkerhet og faglig kvalitet. Det ble en arbeidsdag som ikke gikk opp.

Min andre bekymring er den normale fødselens kår. Har vi kommet i en situasjon der komplikasjoner er det som lønner seg? Det er klart at disse avisoverskriftene uroer meg: «Frykter jordmorflukt fra A-hus», Dagsavisen den 19. november. «Jordmødre varsler om høyt arbeidspress», TV2 den 3. september. «Jordmormangel», Dagsnytt18 den 2. september. «Vi må sikre at jordmødre orker å stå i jobben», VG den 16. august. «Ny undersøkelse: Over 200 jordmødre ved landets største sykehus vurderer å slutte», VG den 15. august.

Den norske jordmorforeningen gjennomførte i juni en spørreundersøkelse blant sine 700 medlemmer på OUS, Haukeland universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Vestre Viken. Tallene viste at 52,2 pst. av de spurte har vurdert å slutte. 78 pst. sier årsaken er at det ikke er samsvar mellom arbeidsoppgaver og ressurser. På Ahus sier 66 pst. at de har vurdert å slutte. Det er klart at dette er bekymringsmeldinger som vi som helsepolitikere må ta på ramme alvor.

Helse- og omsorgsdepartementet innhentet informasjon fra alle RHF-ene i august i år for å få en oversikt over hva de gjør for å beholde og rekruttere jordmødre. Gjennomgående er det å tilby høye stillingsprosenter viktig for rekrutteringen. Tallene viser at antall jordmorårsverk ved sykehusene per 10 000 fødsler har økt, fra 265,5 i 2015 til 273,9 i 2018. I absolutte tall har derimot antall jordmorårsverk gått ned med 57 i samme periode.

Vi har en ting vi må gripe tak i, og jeg ser fram til, som sagt, at den arbeidsgruppen som er satt ned med oppdrag om å belyse hva endringer i kompleksitet, bl.a., i fødselsomsorgen betyr for bemanning og for finansieringssystemet. Som sagt er det forventet at vi får svar i mars.

Vi skal ha et trygt fødetilbud over hele landet. Det innebærer en trygg finansiering, og det betyr også at vi må trygge arbeidsforholdene med høye stillingsprosenter.

Seher Aydar (R) []: Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, både for mor og for barn. Men det har ikke kommet av seg selv. Det har kommet av kamp for bedre fødsels- og barselomsorg for kvinner. Det har blitt kjempet fram, og den kampen er ikke over. Over hele landet blir fødeavdelinger truet med nedleggelse, det opereres med sommerstengt, og bemanningen er akkurat på smertegrensen mange steder.

Med slagordet «Trygghet for barn og mor, vi vil ha føden der vi bor» har bunadsgeriljaen spredt seg over hele landet, fra Nordmøre til Helgeland. Og det er ikke så rart at nedleggelse av fødeavdelinger skaper så store protester. Det er dobbelt så høy risiko for livstruende komplikasjoner når det er over én times reisevei til fødeinstitusjonen. Gravide i Norge har fått lengre vei til fødetilbudet. Når reiseveien i distriktene kan være på både to og tre timer, med ulike værforhold, fører det helt klart til risiko, og når vi vet at risikoen øker med lengre vei, betyr det at regjeringens politikk med lengre avstander er å planlegge for økt risiko for de fødende.

Ifølge fødselslege og forsker Hilde Engjom er det ikke størrelsen på fødeavdelingen som avgjør om det går bra med mor og barn, men avstanden. Ved ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon er det tre ganger høyere risiko for at barnet dør. Dette er harde fakta, og det burde være en tankevekker for politikere fra alle partier. Det nytter ikke å være fornøyd med å si at det går så bra, at vi er heldige fordi det for det meste går bra, og at vi har mange dyktige jordmødre og barnepleiere som jobber året rundt for at det skal gå bra. Også jordmødre melder om veldig stort arbeidspress og at de ikke får gjort jobben sin tilfredsstillende fordi det er manglende ressurser. I fjor ble 7 av 28 barselrom stengt ved St. Olavs hospital. På de store fødeavdelingene på Østlandet er det gjentatte ganger blitt varslet om sprengt kapasitet og for få jordmødre på jobb. Ved kvinneklinikken på Haukeland er det kuttet 18 årsverk siden 2015.

Jeg ville ikke vært fornøyd med det hvis jeg var i regjering, for å si det mildt, men regjeringen virker mer opptatt av å rose seg selv enn av å ta tak i de virkelige problemene kvinner nå står overfor. For selv om juni er den måneden flest føder, er det også den måneden flere fødeavdelinger har såkalt sommerstengt. Selv om Norge aldri har vært rikere som nasjon enn det vi er akkurat nå, har vi altså ikke råd til det vi hadde råd til før. Og hva skal vi tenke om et samfunn som blir rikere og rikere, men som allikevel kutter og sparer i det som har med kvinners helse å gjøre?

For en uke siden markerte vi likelønnsdagen fordi kvinner fortsatt tjenere dårligere enn menn i Norge. Det er en verdsettingsdiskriminering av kvinners arbeid. I går markerte vi den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, fordi én av tre kvinner i verden kommer til å bli utsatt for vold. I dag står vi her og ber regjeringen om å sørge for enda tryggere fødsel for enda flere. Det er en sammenheng. Det er viktig og utrolig avgjørende at distriktene og kvinnene ikke blir nedprioritert.

Rødt kommer til å fortsette å samarbeide med folkeaksjoner, fagforeninger og andre engasjerte for å slå ring om våre fødeavdelinger og vårt fødetilbud.

Statsråd Bent Høie []: Jeg kan ikke akseptere den stråmannsargumentasjonen som opposisjonen, med Kjersti Toppe, bruker i denne saken. En prøver å skape et bilde av at opposisjonen er opptatt av å styrke fødselstilbudet i Norge mens regjeringen skjønnmaler situasjonen og ikke gjør noen ting. Det er direkte feil. Da denne regjeringen overtok i 2013, var det et sterkt behov for en kraftig satsing på jordmortjenesten i kommunene, som forrige regjering ikke bare hadde nedprioritert, de hadde til og med fjernet lovkravet om at det skulle være jordmødre i kommunene. Resultatet er at vi nå, etter seks år, har fått en nær dobling av antall jordmødre i kommunene, og det i en periode der fødselstallene dessverre har gått ned – så kapasiteten er mer enn doblet.

Det neste Jordmorforeningen tok opp, var behovet for å sikre tilstedeværelse under fødsel i sykehusene våre. Det lyttet jeg også til og innførte umiddelbart krav om at det skulle en rapportere på. Så tok Jordmorforeningen opp utfordringen knyttet til bemanningen i sommerferiene. Det fulgte jeg også opp og ba helseregionene om å sørge for bedre planlegging av bemanningen gjennom sommeren, som også ble fulgt opp. Samtidig endret regjeringen opptakskriteriene til barnehager, som også har gjort at fødselspresset om sommeren, under ferien, har gått ned.

Jordmorforeningen har nå tatt opp utfordringene knyttet til følgetjenesten, som jeg også har sagt kommer til å bli fulgt opp i oppdragsdokumentet til helseregionene for 2020. I juni i år tok Jordmorforeningen opp utfordringen knyttet til spesielt bemanningen på arbeidsplassen ved de store fødeavdelingene. Det resulterte i at politisk ledelse i departementet hadde møte med dem, og vi har fulgt opp det. Vi har satt ned en hurtigarbeidende gruppe der Jordmorforeningen er med, under Helsedirektoratet, og den skal legge fram sin anbefaling 1. mars neste år. Det står i grell kontrast til forslaget i dette representantforslaget, som er å starte med et NOU-arbeid som tidligst vil kunne ha effekt ute i sykehusene om fire–seks år. Her vil vi kunne få resultater allerede tidlig neste år.

Det er helt riktig at vi har en god fødselsomsorg i Norge. Den skal vi ta vare på og forbedre.

I de to representantforslagene som er fremmet, er det en rekke forslag som jeg mener allerede er godt ivaretatt, både gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan, gjennom samhandlingsavtalen mellom regionale helseforetak og kommuner, gjennom veiledere og nasjonale faglige retningslinjer og gjennom de nye oppdragene til helseregionene og Helsedirektoratet.

Jeg kommer aldri til å si at vi er i mål når det gjelder kvalitet og pasientsikkerhet, heller ikke i fødselsomsorgen. Som et ledd i dette kvalitetsarbeidet har vi, som sagt, bedt Helsedirektoratet nedsette en arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere om det er riktig kompetanse og bemanning på kvinneklinikkene, og om det er behov for endringer. Gruppen skal også gjennomgå seleksjonskriteriene for fødende, som er nedfelt i veilederen «Et trygt fødetilbud», og vurdere om dagens finansiering av fødselsomsorgen er treffsikker. Dette oppdraget skal også ses i sammenheng med oppdraget som helseregionene nå har fått om å kartlegge og få på plass en følgetjeneste for gravide.

Så skal vi fortsette å øke jordmorkapasiteten i kommunene for også å oppnå en best mulig kvalitet i svangerskaps- og barseloppfølgingen. Vi har som sagt allerede bidratt til en betydelig økning i antall jordmorårsverk for 2013–2018 gjennom helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og fra 1. januar 2018 ble alle kommunene pålagt å ha jordmorkompetanse som en del av sin kjernekompetanse, eventuelt i samarbeid med andre kommuner. Det er forventet at jordmorkapasiteten også har økt ytterligere i det året vi er inne i, men foreløpige KOSTRA-tall vil først foreligge i mars.

Som jeg sa innledningsvis, mener jeg at intensjonen i dette representantforslaget og de verbalforslagene som ligger til behandling i Stortinget i dag, allerede er ivaretatt, og at en offentlig utredning ikke vil tilføre noe nytt. Et NOU-arbeid vil ta om lag to år. Så vil det bli høring, eventuelt fulgt opp med en egen stortingsmelding, som vil ta ytterligere ett til to år. Så skal disse tiltakene fases inn, og det betyr at fødende og ansatte i helsetjenesten først vil merke resultater av dette arbeidet tidligst i 2024. Det har verken jordmødrene eller de fødende tid til å vente på. Derfor mener jeg vi må sette i gang tiltakene raskere, og jeg mener at det arbeidet vi har satt i gang, nettopp svarer ut de utfordringene som er pekt på. Men historien viser også at når jordmorforeningene tar opp konkrete utfordringer som de møter i sin arbeidshverdag, blir de lyttet til og tiltak blir iverksatt, og det er kanskje en av grunnene til at vi stadig får bedre fødselsomsorg i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: I dag har det vært en travel dag her på Stortinget, det har vært liten tid til både mat, dobesøk og andre arbeidsoppgaver. Det er kanskje et litt dårlig utgangspunkt for å vedta lovendringer, men jeg er tross alt glad for at jeg ikke skal ta imot et barn og ha ansvaret for å gi en kvinne en god fødselsopplevelse.

Tre av ti jordmødre i Stavanger vurderer å si opp jobben sin. Fem av ti jordmødre ved Drammen sykehus og seks av ti jordmødre ved Ahus vurderer å si opp jobben sin. Faktisk er det over 200 jordmødre som melder om at de vurderer å si opp jobben sin på grunn av sprengt kapasitet, særlig ved de store fødeavdelingene, og at det er så stort arbeidspress.

Mitt spørsmål til helseministeren er rett og slett: Hva er ministerens svar til disse jordmødrene som nå vurderer å si opp jobben sin?

Statsråd Bent Høie []: Mitt svar er at jeg tok deres bekymring på alvor i sommer da de kom med bekymringen. Det er også årsaken til at jeg har invitert jordmødrene med i den arbeidsgruppen som Helsedirektoratet har nedsatt, og som skal jobbe med konkrete forslag for å forbedre dette, med frist 1. mars neste år.

Hvis man ser på tallene, kunne man tro at alt var i orden – antall årsverk i sykehusene per 10 000 fødsler har økt de siste årene, antall skader går ned, de fødende er blitt mer fornøyd. Men jordmødrene varsler om noe som jeg mener det absolutt er grunn til å ta på største alvor. Det handler om at siden en større andel av de fødende er eldre, stadig flere av de fødende har tilleggskomplikasjoner, er det all grunn til å tro at arbeidsmengden per fødsel har økt. Så selv om jordmordekningen har blitt bedre og antallet fødsler har gått ned, er det all grunn til å tro på det som jordmødrene beskriver om arbeidspresset. Det tar vi på det største alvor, og derfor har vi fulgt det opp.

Tuva Moflag (A) []: Det er bra at vi får en anbefaling fra arbeidsgruppen 1. mars, men situasjonen er kritisk her og nå, når så mange sier at de vurderer å slutte – 66 pst. av jordmødrene ved Ahus, og seks har sluttet bare i løpet av høsten.

Da vil jeg stille spørsmål til helseministeren om hvilke konkrete grep han har tatt i statsbudsjettet for 2020 for å sørge for at situasjonen neste år blir bedre for de store fødeavdelingene. Kan vi se tydelige satsninger fra helseministeren i neste års statsbudsjett for å møte den kritiske situasjonen som vi nå ser ved de store fødeavdelingene?

Statsråd Bent Høie []: Ja, og derfor har vi lagt opp til vekst i sykehusenes økonomi også i 2020. Men som representanten vet, er det sånn at verken Stortinget eller regjeringen detaljstyrer hvor pengene til sykehusene skal gå. Det gjør man ved det enkelte sykehus, det gjør man i den enkelte helseregion. Men som jeg har sagt: Vi har igangsatt dette arbeidet, vi gir et oppdrag for 2020 når det gjelder følgetjenesten, og det må ses i sammenheng med det oppdraget som er gitt til Helsedirektoratet. Det er også en klar beskjed til lederne i helseforetakene og sykehusene våre om at de må ta denne situasjonen på alvor når de utformer sine budsjetter for 2020, basert på det statsbudsjettet som Stortinget vedtar.

Kjersti Toppe (Sp) []: I 2010 fekk vi kvalitetskrav til fødselsomsorga. Eg går ut frå at dei kvalitetskrava studerte og pugga helseministeren då han vart helseminister, for det er dei han skal styra helsetenesta ut frå.

Det som er mi bekymring, er noko ein har visst lenge, når ein ser seg om: at desse kvalitetskrava vert brotne kvar einaste dag, bl.a. kravet om at bemanninga ved kvinneklinikkane

«må være tilstrekkelig for å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen».

Korleis kan det ha seg at det har gått heilt frå 2013 og til no før helseministeren har kome på at ein må sjå på korleis – og om – desse kvalitetskrava vert varetekne ute i tenesta?

Statsråd Bent Høie []: Nå er det heldigvis ikke riktig, det representanten sier. Det er lenge siden jeg ga helseforetakene beskjed om at de skulle følge disse kravene, også når det gjelder bemanning. Det var bl.a. noe av bakgrunnen for kravene om å planlegge bemanningen i løpet av sommeren bedre. Det var noe av bakgrunnen for at jeg ba sykehusene rapportere på tilstedeværelse under fødsel, som er en sentral del av dette arbeidet. Derfor er ikke det riktig.

Det som jo er en utfordring, som vi er nødt til å diskutere, og som er en del av arbeidsgruppens mandat, er om det er noen av disse kvalitetskravene som bør justeres som følge av endring i fødselspopulasjon. Vi ser at disse kravene i dag vil utfordre noen av de små fødetilbudene våre – f.eks. er det flere av de fødende som på grunn av økt overvekt får beskjed om at de må føde ved større fødeavdelinger. Det er ikke sikkert at de kravene som ble utformet den gangen, passer med dagens situasjon, og det er en av grunnene til at også dette er en del av mandatet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har tatt opp dette med kartlegging og å finna ut av om fødeavdelingane faktisk følgjer opp dette kvalitetskravet og ein-til-ein-omsorg. Til slutt gjekk statsråden med på å kartleggja dette. Men det er ingen vits i berre ei kartlegging, poenget er at statsråden må vita om ein-til-ein-omsorg faktisk vert etterkomen ute i tenestene. Det er ei stund sidan ein bad om ei kartlegging, og no må ein vita om dette kvalitetskravet vert følgt opp. Eller er det sånn at ein framleis ikkje veit om ein får ein-til-ein-omsorg på dei store fødeklinikkane? Det er ei avsporing å begynna å snakka om dei små fødeklinikkane, for der får ein jo ein-til-ein-omsorg. No er faktisk eg og Senterpartiet bekymra for dei store fødeklinikkane og kvaliteten som der vert gitt til dei fødande kvinnene.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er bekymret for både de store og de små. Det er derfor begge er en del av dette oppdraget. Jeg er helt enig i at det er grunn til en egen bekymring for de store fødeavdelingene. Jeg tror det er de som kanskje merker arbeidsbelastningen mest med tanke på at det er flere eldre som føder, det er flere med komplikasjoner, og det er flere gravide som har sidesykdommer. Det gjør at de får et større arbeidspress: Flere av de fødende føder ved de større enhetene, fordi de ikke har lov til å føde ved de mindre. Men det gjør også at jeg er bekymret for de mindre. Jeg er bekymret for en del av de mindre fødeavdelingene og fødestuene våre rett og slett fordi hvis denne utviklingen fortsetter, vil antall fødsler der gå kraftig ned. Og da må vi gjøre en avveining: Er noen av de kvalitetskravene riktige med tanke på dagens situasjon? Jeg vet også at noen av de mindre enhetene i dag ser litt gjennom fingrene med seleksjonskriteriene, nettopp fordi de fødende selv veldig sterkt ønsker å føde ved det lokale fødetilbudet. Da mener jeg det er bedre at vi har en åpen diskusjon om kriteriene direkte, for vi må ikke ha en utvikling der en ser gjennom fingrene med kravene, da må vi heller se på om vi skal justere kravene.

Mona Fagerås (SV) []: Det er ikke blitt gjennomført et landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjonene i Norge siden 2004. Vi vet dermed ikke hvordan det står til rundt omkring i hele dette langstrakte landet, f.eks. hvor mange som får en-til-en-oppfølging.

Fagforbundet er blant dem som støtter at det nå må gjennomføres et nytt nasjonalt tilsyn med landets fødeavdelinger. Vil statsråden sikre at vi får en fullgod gjennomgang av situasjonen på fødestuene i dette landet, og garanterer ministeren at alle får en en-til-en-oppfølging under fødselen?

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder det å ha landsomfattende tilsyn, er det Helsetilsynet som har en selvstendig rolle i å vurdere det. Jeg har ikke et ønske om å bryte med det viktige prinsippet at vi politisk ikke styrer tilsynsorganene, for da kan vi bruke tilsynsorganene politisk og ta vekk deres helt selvstendige rolle i å prioritere de områdene der de f.eks. mener det er høyest risiko.

Så mener jeg at det er feil ut fra det å si at vi dermed ikke vet hvordan det står til med tilbudet eller hvordan kvaliteten på det norske fødetilbudet er. Det er få andre tilbud i helsetjenesten som vi har så mye kvalitetsdata på, som akkurat fødselstilbudet. De kvalitetsdataene som vi har gjennom Medisinsk fødselsregister, forteller oss heldigvis at det blir tryggere og tryggere å føde i Norge – færre og færre blir skadet, færre og færre dør. Det er bra. Så må vi ta på alvor de advarslene som kommer fra dem som jobber der, om hvordan situasjonen er nå, for denne utviklingen ønsker vi ikke skal stoppe opp, vi ønsker at den skal fortsette. Dermed må vi også lytte til dem som jobber i tjenesten.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Årets sterkeste politiske bilde ble nok tatt i Sandnessjøen, der statsminister Solberg nesten sto skolerett framfor en bunadsgerilja i kampmodus. Dette bildet symboliserer folks kamp, kvinners kamp, for tjenester nær folk.

For Senterpartiet er det viktig å se på helheten i fødetilbudet og hvordan man best kan sikre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Derfor foreslår vi en NOU. Nærhet til fødetilbudet, kvalitet og bemanning er kjempeviktig, både i de større byene og andre steder. Nærhet i de større byene blir på en måte borte i og med at fødende kvinner blir avvist lengst mulig med den begrunnelsen at det er fullt – ingen må komme inn på fødeavdelingen for tidlig. Det er et stort problem. Andre steder er det vanskelig å nå fram i tide.

For å sette situasjonen i perspektiv har jeg lyst til å fortelle om ressursgruppa som jobber med Helgelandssykehuset 2025. I sitt første forslag om nytt Helgelandssykehus konkluderte de med at det var smart med et stort akuttsykehus i Mo i Rana. I saksutredningen i framlegget hadde de ikke nevnt fødende kvinner og nærhet til fødetilbud i det hele tatt. Det er et eksempel på at det virkelig er på sin plass å sette dette enda sterkere på dagsordenen. Situasjonen om det blir ett stort sykehus med en fødeavdeling bare i Mo i Rana, vil for kvinner fra flere kommuner være fire timers reisevei i bil på tørr asfalt. Dette skjer samtidig som ambulansetjenesten er presset. Antallet ambulanser har sunket med 14 pst. siden 2002, og ingen av landets helseforetak oppfyller den anbefalte responstida for ambulanser. En gjennomgang av følgetjenesten viser at antallet kommuner med reisetid på over to timer til nærmeste fødeavdeling har økt fra 5 pst. i 2012 til 18 pst. i dag. Dette er særlig en utfordring i de nordligste fylkene, og det er fortsatt grunnlag for å spørre – igjen: Blør vi saktere i Nord-Norge? Nei, vi er seigliva i nord, men vi blør ikke saktere, heller ikke de som skal føde.

Torill Eidsheim (H) []: Dette representantforslaget om ei heilskapleg og god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i heile landet er som nemnt allereie teke vare på gjennom Nasjonal helse- og sjukehusplan. Arbeidet er i gang. Det er heller ikkje riktig at sjukehusa har svekt barseltilbodet, slik representantane Mona Fagerås og Seher Aydar framstiller det. Fødselstala har gått ned, og kor mange dagar norske kvinner ønskjer å bli liggjande på sjukehus, er i dag annleis enn det var før. Det er få plassar i verda det er så trygt å føde som i Noreg. Mødrene kjenner seg trygge både på sjukehuset og når dei kjem til sine vande omgivnader, og det er viktig å få reetablert familielivet så raskt som mogleg når alt elles er normalt og mor og barn er friske.

Men så ser vi at talet på kompliserte fødslar har auka. Regjeringa har difor sett i gang eit kvalitetsarbeid der Helsedirektoratet har sett ned ei arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere riktig kompetanse og bemanning ved kvinneklinikkane og òg behovet for endringar. Og det er nettopp dette som er viktig – at regjeringa legg godt til rette for at våre sterke, gode fagmiljø blir høyrde, og at dei er delaktige i utviklinga av ei trygg og sikker fødselsomsorg. Helsedirektoratet er ansvarleg for å utarbeide, publisere og implementere nasjonale faglege retningslinjer for tenestene, og desse retningslinjene anbefaler at sjukehusopphaldet alltid skal tilpassast behova til kvinna og det nyfødde barnet, eit tidleg heimebesøk av jordmor og i tillegg oppfølging av helsesøster. Nettopp difor har vi òg styrkt denne tenesta.

Eg synest at mange av planane som no blir lagde fram for nye, moderne sjukehus, ser svært lovande ut. Ta f.eks. Helse Bergen, som no er i gang med trinn 2 av barne- og ungdomssjukehuset. Her vil både pediatri, barnekirurgi, føde- og barselfunksjonar og gynekologi vere under same tak. Desse gode fagmiljøa vil då kunne vere lett tilgjengeleg for både mor og barn. Bekymringane frå norske jordmødrer blir tekne på alvor. Arbeidet er i gang, og det blir lagt til rette for å få det beste ut av den samla kompetansen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Helseminister Høie kritiserer meg for stråmannsargumentasjon – at eg kritiserer noko som ikkje finst. Bunadsgeriljaen har no rundt 90 000–100 000 medlemer. Dei kjempar imot nedlegging av fødeavdelinga i Kristiansund, Sandnessjøen osv. Det gjer dei ikkje utan grunn. Jordmødrene står fram i media, har gjort det lenge og fortel om høgt arbeidspress, låg grunnbemanning og at det berre er flaks at det har gått bra. I Bergen har det vore fleire tilsyn på kvinneklinikken av same årsak.

Driv jordmødrene òg med stråmannsbygging? Er det å byggja stråmann når barnelegar og helsesøstrer står i Stortinget og fortel oss på høyring at dei fryktar at kortare liggjetid fører til reinnleggingar og komplikasjonar? Driv Verdas helseorganisasjon òg med stråmannsargumentasjon når dei anbefaler at barselkvinner bør vera på eit sjukehus minimum 24 timar, også etter ein ukomplisert fødsel? Er det stråmannsbygging når Nasjonal kompetanseteneste for amming er bekymra for at kortare liggjetid gjer at ammedelen er lågare? Når Ammehjelpen, den frivillige organisasjonen, fortel at barselkvinner ringer til dei frå barselavdelinga og spør om råd til amming, viser det at vi faktisk har ein ganske spesiell situasjon. Bemanninga er for låg på dei store fødeklinikkane.

Eg kunne ønskt at det var eg som tok feil. Eg kunne ønskt at eg hadde ingenting å kritisera. Ingenting hadde gledd meg meir, men dette opptar meg verkeleg. Det vi høyrer her i dag, er igjen ei bagatellisering av det som opposisjonen år på år har prøvd å ta opp, og først no, det siste halvåret, har det skjedd noko. Det er sett ned ei gruppe som skal sjå på finansiering, men ho skal, etter det eg har stilt spørsmål om, ikkje sjå på innsatsstyrt finansiering – men kanskje eg har misforstått. Det er sett i gang ei kartlegging av følgjetenestene. Sjølv om Stortinget har vedtatt dette frå før, har ingenting skjedd. Eg støttar alle nye tiltak som kjem, men eg synest det er svært beklageleg at det har gått så mange år med denne regjeringa utan at dei har tatt situasjonen på alvor.

Når helseminister Høie i sitt innlegg fortel at jordmødrene har fått, og jordmødrene har vorte høyrde, er mitt poeng at det er ein helseminister si oppgåve å sørgja for at vi har ei god utvikling. Vi har hatt kvalitetskrav for fødetilbodet sidan 2010. Vi har visst nok om det, og vi kunne ha gripe inn tidlegare. Det er det som gjer at vi har vore nøydde til å fremja forslag på forslag i denne saka.

Statsråd Bent Høie []: Nei, ingen av dem som representanten viser til, driver med stråmannsargumentasjon. Det er det kun Kjersti Toppe som driver på med, og hun klarer heller ikke å stoppe, for hun avslutter med akkurat det samme. For representanten Toppe vet utmerket godt hva stråmannsargumentasjon er: Det er når en ikke får den fienden en ønsker seg. Da lager man en av strå. Det har Kjersti Toppe gjort i denne saken, ikke bare i denne debatten, men i alle de årene hun refererer til. For Kjersti Toppe er avhengig av å danne et bilde av at verken jeg eller regjeringen tar situasjonen i norsk fødselsomsorg på alvor, for å ha noe å argumentere for. Det er fordi det er den eneste måten hun kan forsvare at hun fremmer en haug med representantforslag som alle sammen tar opp forslag som regjeringen allerede er i gang med å jobbe med, eller som allerede er løst. Det vil jo vise for alle i verden at dette er en meningsløs aktivitet hvis en ikke klarer å danne et stråmannsbilde av en motstander som ikke bryr seg om denne saken.

Jeg var nå gjennom, år for år, alle de tiltakene som er igangsatt. Regjeringen må ha en imponerende effektivitet hvis vi f.eks. skulle ha klart å doble antall jordmødre i kommunene i løpet av et halvt år. Det faller på sin egen urimelighet. Representanten har stilt spørsmål om dette temaet gang på gang og fått gode svar. Åpenbart leser hun ikke svaret, åpenbart hører hun ikke etter når andre snakker, åpenbart leser hun ikke de dokumentene som leveres til Stortinget. Da har hun bare én grunn til det: Hun er helt avhengig av å leve av stråmannsargumentasjonen sin. Hvis hun hadde satt seg inn i saken, hadde stråmannen falt fra hverandre, og hun hadde ikke hatt noen argumenter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Et innlegg som det statsråden holdt nå, har jeg aldri hørt tidligere fra noen statsråd. Det er tydelig at statsråd Høie har problemer i saken. Hvis ikke statsråden hadde hatt problemer, hadde han ikke brukt slike ord og uttrykk.

Å komme her og fortelle at representanten Kjersti Toppe driver med stråmannskunster og har drevet med det i alle år, og ikke ta situasjonen på fødselsområdet på alvor og prestere å si at representanten kommer med «en haug med representantforslag» – jeg vet ikke hva som er parlamentarisk ordbruk, men her var det flere utsagn fra statsråden som ligger langt utenfor det som etter min vurdering er parlamentarisk ordbruk, i hvert fall fra en statsråd. Han sier her at representanten Toppe ikke leser dokumenter. Det kan hende at representanten Toppe leser dokumenter så godt at statsråd Høie med tilliggende embetsverk har problemer med å kunne argumentere. Det er kjernen.

Jeg vil bare si at dette innlegget var så tydelig fra en presset statsråd som jeg aldri tidligere har opplevd det – en statsråd som nå er presset av en bunadsgerilja med nærmere 100 000 følgere, en bunadsgerilja som har fått en oppslutning så sterk at sjøl statsministeren måtte legge saker på vent for ikke å provosere og dermed tape enda flere stemmer. Og så opplever vi her en statsråd som går til et så usaklig frontalangrep på representanten Toppe. Det er uverdig.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Representanten Lundteigen og representanten Toppe har åpenbart gått på det samme kurset og driver med akkurat den samme formen for argumentasjon. Det registrerer jeg, og det er rett og slett et bevis på at man har mangel på argumenter i denne saken.

Det er helt klart at hvis en går gjennom og ser på hva som er gjort på dette området, er bekymringene fulgt opp. Vi har igangsatt tiltak. Representanten Toppe er avhengig av å prøve å skape et annet bilde. Representanten Lundteigen er avhengig av å prøve å skape et bilde av at jeg er en presset statsråd, og at det er derfor jeg gir beskjed. Nei, jeg er ikke presset på dette området. Det er jammen på tide at noen gir beskjed når en opplever det som skjer gang på gang fra Senterpartiet, ikke bare i denne saken, men også i mange andre saker. Man tegner seg et fiendebilde, som en argumenterer mot. Det ser en også i diskusjonen rundt sykehusstruktur.

Vi skal snart inn i en debatt der Senterpartiet her i Stortinget har fremmet et representantforslag stikk i strid med det Senterpartiet selv på Helgeland mener. Når jeg møter Senterpartiets ordførere på Helgeland, ber de oss legge ned tre sykehus og etablere et stort sykehus. Men Senterpartiet skaper et inntrykk nasjonalt av at dette er regjeringens politikk, og at det er regjeringens initiativ. Nei, det er Senterpartiet på Helgeland som går i bresjen for at en skal legge ned sykehusene i Sandessjøen, i Mosjøen og i Mo i Rana og etablere et stort akuttsykehus. Jeg har pålagt Helgelandssykehuset og Helse Nord å utrede fortsatt to sykehus.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: De som følger denne debatten, kan vurdere sjøl om vi står overfor en presset statsråd eller ikke. Når en statsråd bruker sånne uttrykk som har falt i de to siste innleggene, er det det beste beviset på at vi har en statsråd som er så presset og har vært så presset over så lang tid, at han til slutt ikke greier å holde tilbake det hele.

Det er helt korrekt at representanten Toppe og jeg er på samme kurs – det skulle bare mangle! Vi er på en skikkelig kurs, som går ut på at det skal være likeverdige spesialisthelsetjenester over hele landet – likeverdige!

Det har skjedd en så sterk sentralisering, og det skjer fortsatt en så sterk sentralisering, at mange føler uro og utrygghet for noe av det viktigste en kan komme oppi, nemlig situasjoner hvor det står om liv og helse.

Så har vi en statsråd og en regjering som systematisk går videre og legger opp til at det skal bli større avstander mellom de trygghetstilbud befolkningen skal ha – de trygghetstilbud som er nødvendige for at en skal få bosetting med unge mennesker rundt omkring i det ganske land.

Statsråden er sjølsagt klar over at det er ingen røyk uten ild. En har ikke disse protestaksjonene uten et saklig, faglig grunnlag. Hvis det ikke hadde vært et saklig, faglig grunnlag fra fagfolk, berørte og pårørende, hadde det ikke vært en diskusjon om dette. Statsråden kan bare prøve å bortforklare det – det går i statsrådens disfavør.

Når det gjelder ordførerne på Helgeland, kan jeg melde til statsråden at mange av dem føler seg så slitne av en så sterk fight gjennom så mange år at de til slutt begynner å diskutere løsninger som ikke er de løsningene de egentlig ønsker.

Jeg vil bare avslutte med å si at det vi nå har opplevd, er en statsråd som er så presset av representanten Kjersti Toppe at jeg aldri har opplevd tilsvarende i denne sal i de årene jeg har vært her.

Statsråd Bent Høie []: Nei, jeg kan berolige representantene Toppe og Lundteigen med at jeg på ingen som helst måte er presset. Men jeg synes det er en interessant diskusjon, for det en ser, er at Senterpartiet ikke klarer å rive seg løs fra det virkelighetsbildet som de prøver å konstruere.

Det er ikke sånn at vi har vært gjennom en sentralisering av sykehustilbudet i Norge – tvert imot. Mye av sentraliseringen som foregikk da fylkeskommunene drev sykehusene, er stoppet opp. Den sentraliseringen som ble videreført av den regjeringen som Senterpartiet var en del av, er stoppet opp. Vår regjering har lagt fram en nasjonal helse- og sykehusplan som nettopp understreker betydningen av de mindre sykehusene, at de kommer til å få mer å gjøre, og at de er en del av løsningen framover. Men den sannheten passer ikke inn i Senterpartiets bilde, så derfor fortsetter Lundteigen med det som Toppe også har holdt på med i hele dag, og for så vidt de siste årene: en stråmannsargumentasjon mot en politikk som de selv konstruerer som motstanderen sin.

Det handler ikke om å være presset som statsråd; det er bare et bevis på at en bruker akkurat den samme argumentasjonsteknikken i møte med det som faktisk er virkeligheten, nemlig at denne regjeringen nettopp har vektlagt betydningen av å bygge en sterk, desentralisert fødselsomsorg, ikke minst i kommunene, for det er der mye av tryggheten skapes. Det er derfor vi har fått til en nær dobling av antallet jordmorårsverk i kommunene i de siste seks årene. Det er også derfor vi er så tydelige på at vi skal beholde de mindre sykehusene og videreutvikle dem.

Jeg håper at ordførerne fra Senterpartiet på Helgeland hørte det Lundteigen sa: at de argumenterer for en løsning som de egentlig ikke er for. Vel, jeg har møtt disse Senterparti-ordførerne på Helgeland, både dem som var valgt i forrige periode, og dem som er gjenvalgt og nyvalgt i denne perioden, og det var ikke mitt inntrykk. Mitt inntrykk var at disse Senterparti-ordførerne genuint mente det de sa, og jobbet for det. Det har jeg full respekt for, men jeg opplever som sagt her i denne salen, og det er alvorlig, at de ikke opplever den samme respekten fra sitt eget parti.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråd Høie la fram sin nasjonale helse- og sjukehusplan som skal gjelde fra 2016 til 2019, hvor et av de store poengene var hva som skulle være befolkningsgrunnlaget for et fullverdig lokalsjukehus. Det ble skissert behov for 60 000–80 000 innbyggere. Planen ble møtt med massiv motstand. Jeg husker glimrende godt statsråd Høie som var i Dagsnytt 18-debatt angående Tynset sjukehus’ framtid. Heldigvis var det noen sentrale Høyre-folk på Tynset som hadde presset statsråden så sterkt at i den debatten trakk statsråden følehorna tilbake når det gjaldt nedleggelsen av Tynset sjukehus, og det førte til at vi reddet sjukehusene i Kirkenes og Hammerfest. Det statsråden her driver med når det gjelder historieskriving, vil folk sjøl kunne erfare ut fra hva som har skjedd. Regjeringa sentraliserer, Senterpartiet desentraliserer. Og det kommer vi til å fortsette med.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: For å dra denne debatten tilbake til det han handlar om, forslaget vårt om å få ein NOU om norsk svangerskapsomsorg, fødselsomsorg og barselomsorg i ein heilskap: Forslaget vart fremja den 14. mai i vår. Etter den tid har eg sagt herfrå at ja, så har regjeringa kome med fleire tiltak, bl.a. ved å seia at dei skal kartleggja denne følgjetenesta som ikkje er, ein skal setja ned ei gruppe for å sjå på finansiering, organisering og bemanning. Dette viser jo at vårt forslag faktisk var heilt nødvendig. Det er det eg på ein måte trøystar meg med no.

Ja, eg fremjar mange forslag, men dei er veldig nødvendige. Og det at det har skjedd så mange endringar etter at vi fremja vårt forslag om dette i mai, viser at min «stråmannsargumentasjon» var veldig på sin plass, og den har faktisk ført til noko ute i helsetenesta sjølv om ein vert nedstemt i dag.

Statsråd Bent Høie []: Representanten Toppes argumentasjon for en NOU eller for å gjøre fødselsomsorgen bedre har ingenting med stråmannsargumentasjon å gjøre. Det oppfatter jeg som et ekte engasjement. Det som er stråmannsargumentasjonen, er når en prøver å beskrive at jeg og regjeringen og regjeringspartiene ikke ønsker det samme, at vi ikke lytter, at vi ikke bryr oss, og at det er Kjersti Toppes engasjement som her fører til endringer, og at vi andre ikke får dette med oss. Det er stråmannsargumentasjon. Men at representantens forslag og engasjement er virkelige, det tror jeg på.

Representanten Lundteigen er ekspert på å skrive historieforfalskning. Hans beskrivelse av Nasjonal helse- og sykehusplan og arbeidet med den har ingen rot i virkeligheten. Tvert imot er det sånn at noe av det som kom fram gjennom arbeidet og de omfattende høringsrundene som vi hadde om Nasjonal helse- og sykehusplan før den ble lagt fram for Stortinget, viste nettopp det jeg sa i mitt innlegg. Ikke minst utviklingen når det gjelder antall eldre i de områdene der de små sykehusene ligger, viste for oss med klar tydelighet at de små sykehusene er en del av løsningen framover og ikke et problem, slik det har blitt framstilt av mange av mine forgjengere.

Så er en inne på definisjonen av hva som er et stort akuttsykehus. Et stort akuttsykehus må ha et befolkningsgrunnlag på rundt 70 000 mennesker. Men i Norge har vi heldigvis mulighet til å ha akuttsykehus som er mindre enn det, og det er helt nødvendig, ikke minst i Kirkenes og Hammerfest. Ved mange av de sykehusene som i årevis har vært nedleggingstruet, der folk med jevne mellomrom har måttet ta fram faklene, er det nå helt ro:

  • Narvik sykehus: Det er kontinuerlig diskusjon om det skal være sykehus i Narvik. Nå planlegger vi å bygge et nytt sykehus i Narvik.

  • Kirkenes: Det har vært uro over lang tid. Vi har nettopp åpnet et nytt sykehus.

  • Hammerfest: Vi bygger et nytt sykehus.

  • Sykehus i Lofoten og Vesterålen: Det er ingen tvil om at en skal ha sykehus der videre.

  • Sykehus i Flekkefjord: Det er ingen tvil om at en skal ha sykehus der videre.

Sånn kunne jeg fortsatt rundt hele kysten på område etter område. Det var ikke minst da Senterpartiet satt i regjering, at folk med jevne mellomrom måtte tenne faklene. Men nå kan de heldigvis beholde faklene i skapet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se onsdag 27. november