Presidenten: Presidenten
vil ordne debatten slik: Den fordelte taletid begrenses til 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Eva Kristin Hansen (A) [20:48:03 ] : Den saken som er bakteppet
for at det blir framsatt et mistillitsforslag her i dag, er veldig
alvorlig, nemlig trygdeskandalen og rettsskandalen. Det er folk
som er blitt urettmessig dømt og satt i fengsel. Noen har måttet
selge hus og hjem for å betjene krav de aldri skulle fått, og ikke minst
gått gjennom en forferdelig ydmykelse. Dette skulle aldri ha skjedd,
men det har det gjort. Stortinget må få klarhet i hvordan dette
faktisk kunne skje, hvem som burde oppdaget det, og når, hvem som
visste hva, og når, og om ett eller flere medlemmer av regjeringen burde
ha grepet inn på et langt tidligere tidspunkt. Det må Stortinget
få svar på.
Nå ligger hele
dette sakskomplekset til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
etter statsråd Anniken Hauglies redegjørelse for Stortinget den 5. november.
Komiteen tar den jobben på største alvor. Det er blitt stilt en
rekke spørsmål, det kommer til å bli stilt flere spørsmål, og det
er besluttet at det skal avholdes en åpen høring 9. januar – sannsynligvis
også 10. januar – for å få svar og for å komme til bunns i denne saken.
At Rødt velger
å konkludere allerede i dag og fremmer det forslaget de gjør, synes
jeg vil forstyrre det viktige arbeidet som pågår. Jeg mener det
vil være uheldig og faktisk kan undergrave det som er satt i gang,
og kraften i fortsatt å grave i saken. Jeg vil også si at alle partier
på Stortinget har anledning til å sitte i kontroll- og konstitusjonskomiteen
og kunne ha bidratt i akkurat det arbeidet. Det har ikke alle valgt
å gjøre, heller ikke Rødt, men det får være opp til det enkelte
parti å vurdere.
Når en så alvorlig
sak ligger til behandling i Stortinget og i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
vil selvfølgelig en viktig del av arbeidet være å vurdere tilliten
til regjeringen eller enkelte statsråder. Fra Arbeiderpartiets side
har vi sagt at vi ikke foregriper noen konklusjoner, men vi utelukker
ikke at vi kan ende opp med en svært hard konklusjon.
Men vi har fortsatt
ikke fått alt på bordet. Det er mange ting som fortsatt må svares
på og avklares, og det er viktig at ting gjøres i riktig rekkefølge.
Derfor mener
vi i dag at vi ikke kan støtte et mistillitsforslag mot Anniken
Hauglie. Det har ingenting å gjøre med at vi ikke ser hvilken skandale
denne saken er, eller at vi ikke mener at ansvar skal tas. Vi mener
at alle de menneskene som har fått begått urett mot seg, fortjener
at Stortinget gjør et grundig arbeid. Den jobben har kontroll- og
konstitusjonskomiteen fått i oppdrag av Stortinget å gjøre.
Med det som bakgrunn
vil jeg anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme imot forslaget.
Svein Harberg (H) [20:41:02 ] : Eva Kristin Hansen hadde et
godt innlegg, og mye av det samme innholdet kommer nå.
Jeg vil begynne
med å sitere fra representanten Moxnes’ forslag, som han har lagt
fram i dag:
«Ingen enkelt statsråd kan lastes
for det fulle omfanget av denne skandalen, som har røtter tilbake
til flere ulike regjeringsperioder. Forslagsstiller er derfor av
den oppfatning at en grundig gransking og behandling er nødvendig
for å komme til bunns i saken og gjenopprette tilliten til viktige
samfunnsinstitusjoner.»
Ja, den grundige
granskingen er i gang, ved et uavhengig granskingsutvalg med høy
kompetanse på EØS-rett og som også inntar brukerperspektivet, og
gjennom gransking i kontrollkomiteen. I tillegg har både Nav og domstolene
egne gjennomganger og diskusjoner om det som har skjedd.
Dette er en krevende
sak, og etter hvert som jeg leser dokumentene vi har fått i kontrollkomiteen,
dukker det opp stadig nye spørsmål. De spørsmålene vil vi ha svar på,
og svarene må ses i sammenheng. Statsråden svarer kontrollkomiteen
på spørsmål flere ganger i uken for tiden og vil i høringen også
måtte svare for komiteen sammen med andre som har vært involvert
i saken.
Høyre er opptatt
av å finne ut hvordan dette kunne skje. Vi må finne ut hvorfor det
som nå er konklusjonen, ikke ble fanget opp, verken da forordningen
kom i 2011–2012, eller senere, før det ble grepet fatt i nå i høst. Vi
må til bunns i saken, og vi må sikre at noe slikt ikke skjer igjen.
Konklusjonen
til Bjørnar Moxnes henger ikke sammen med hans egen innledning,
som jeg refererte. Konklusjonen skal trekkes når jobben er gjort.
Høyre skal bidra til en grundig kontroll. Høyre har tillit til og opplever
at statsråden vil bidra konstruktivt. Å konkludere med mistillit
til statsråden i dag ville være helt feil, og Høyres gruppe anbefales
derfor å ikke støtte mistillitsforslaget.
Hans Andreas Limi (FrP) [20:53:44 ] : Svein Harberg siterte
fra forslaget til representanten Moxnes om behovet for en grundig
gransking og behandling for å komme til bunns i saken og gjenopprette
tilliten. Nå er altså granskingsutvalg oppnevnt, arbeidet er startet, kontrollkomiteen
har åpnet sak, og det blir arrangert høringer på nyåret. Til tross
for dette har representanten Moxnes allerede konkludert: Statsråden
må gå. Han vil ikke vente på gjennomgang av fakta. Da kan man jo spørre
seg: Hva er det han vet som ingen andre kjenner til?
Dette er et politisk
spill, hvis det er lov til å bruke en slik betegnelse fra denne
talerstolen, og egentlig er det unødvendig å bruke mer tid på det.
Urett er begått og må rettes opp snarest. Samtidig må granskingsutvalget
og kontrollkomiteen få fullføre sitt arbeid, slik det er gjort i tidligere
saker av veldig alvorlig karakter som har berørt både regjering
og storting. Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets stortingsgruppe
å ikke støtte mistillitsforslaget fra representanten Moxnes.
Marit Arnstad (Sp) [20:55:24 ] : Jeg skal fatte meg i korthet
fordi tidligere talere har lagt vekt på mye av det som også Senterpartiet
synes er viktig, særlig representanten Eva Kristin Hansen. Jeg kan
slutte meg til mye av det som er sagt fra hennes side.
Vi synes alle
at dette er en meget alvorlig sak, som har rammet mange uskyldige
mennesker. Samtidig tror jeg vi alle ønsker å få klarhet i alle
sider ved saken. Det er mange spørsmål som er ubesvart, og den høringen
som skal gjennomføres i januar, vil være viktig for alle parter. Å
foregripe det arbeidet er ikke klokt. Det er heller ikke riktig.
Når alle fakta er kommet på bordet, kommer diskusjonen om hvilke
konsekvenser og hvilket ansvar som blir knyttet til saken.
På den bakgrunn
vil jeg anbefale Senterpartiets stortingsgruppe å stemme imot forslaget.
Freddy André Øvstegård (SV) [20:56:32 ] : Denne saken handler
om de menneskene som har blitt urettmessig dømt for trygdesvindel,
som uskyldig har blitt fengslet. Saken handler om tusenvis av mennesker
som har fått store tilbakebetalingskrav med økonomisk ruin som konsekvens.
Saken handler om enda flere tusentalls mennesker som har blitt nektet
sin rett og frihet til å reise, f.eks. som en av dem for å møte
sin døende søster.
Staten har urettmessig
ødelagt folks liv. Det er alvoret i denne saken. Det gjelder syke
og sårbare mennesker som har trengt hjelp, folk som har blitt rammet
i mange år, uten at det har blitt oppdaget av noen, verken av regjering,
domstol eller storting – heller ikke av pressen. Derfor stinker
denne saken av klassejustis.
SV mener derfor
at saken må få konsekvenser, også for dem på toppen. Det kan ikke
være sånn at vanlige folk blir straffet mens de ansvarlige får gå
fri. Vi utelukker på ingen måte mistillit mot statsråd Anniken Hauglie
i denne saken. Tvert imot blir det stadig mer sannsynlig etter hvert
som nye opplysninger kommer fram i dagens lys. Det er opplysninger
som viser at alarmen både kunne og burde ha gått tidligere, slik
at vi kunne unngått at flere mennesker ble urettmessig dømt.
Derfor er det
veldig synd for ofrene, som fortjener både rettferdighet og den
hele og fulle sannheten om hva som har skjedd, at vi i dag får en
forhastet votering om mistillit, som verken er godt nok forberedt
eller forankret – før vi har fått svar på en rekke vesentlige og
ubesvarte spørsmål, før vi har fått hele sannheten om hva som har
skjedd, og hvorfor, på bordet, og før vi har fått konfrontert både
Hauglie og andre ministre i høring her på Stortinget. For eksempel
har vi ennå ikke fått referatene fra møter i Arbeidsdepartementet
og Nav. De er ventet å komme i morgen. Bare der kan det ligge avgjørende
informasjon om regjeringens håndtering av saken.
I tillegg lar
Rødt andre ministre som kan ha ansvar i denne saken, få gå med dette
forslaget. Hva med justisministerens ansvar for rettssikkerheten
til ofrene? Hva med statsminister Erna Solbergs ansvar? Jeg kan
varsle allerede nå at jeg og SV vil foreslå å stille spørsmål om denne
saken til statsministeren gjennom kontrollkomiteen innen få dager.
Jeg vil varsle at det også er aktuelt for SV å be statsministeren
om å komme til kontrollhøring, i tillegg til nåværende og tidligere
ministre samt Nav-direktør og tillitsvalgte.
Summen av alt
dette gjør at heller ikke vi kan stemme for dette forslaget nå.
Det ville SV unngå. Derfor stemte vi for å sende forslaget til komité,
altså mot en votering nå i kveld. Men da Rødt valgte å fremme forslaget, åpnet
de for at flertallet på Stortinget kunne sikre en rask votering,
og på den måten svekke muligheten for å faktisk få stilt noen til
ansvar for denne skandalen, som jeg regner med er vårt felles mål.
Det tyder på at dette var lite gjennomtenkt, og at partipolitiske
hensyn har kommet i veien for hva som er best for dem denne saken handler
om.
SV skal jobbe
videre med saken i Stortinget. Vi skal sørge for at vi får svar
på de uløste spørsmålene, og så – deretter – skal vi konkludere
på hva og for hvem konsekvensene av skandalen skal være. Det er
veien å gå for å få gjennomslag for at uretten skal få konsekvenser
også for dem på toppen.
Til slutt vil
jeg benytte anledningen til å invitere Rødt og Bjørnar Moxnes med
på det, for vi trenger alle krefter for å komme til bunns i denne
saken. Da vil jeg gjerne at representanten Moxnes blir med i kontrollkomiteen
for å bidra. Det har han full mulighet til å gjøre.
SV vil komme
til bunns i denne saken. Vi vil ha svar på de ubesvarte spørsmålene.
Vi vil legge vekk partipolitisk spill for å sikre rettferdighet
for ofrene og få hele sannheten på bordet.
Terje Breivik (V) [21:01:30 ] : Nav-skandalen er den alvorlegaste
saka Noreg har opplevd på lang tid. Ho er alvorleg, ikkje berre
fordi mange titals menneske på urett vis har vorte fråtekne fridomen
sin gjennom fengselsdomar dei aldri skulle fått. Ho er alvorleg,
ikkje berre fordi mange tusen menneske har fått innskrenka rørslefridom
gjennom eit regelverk som ikkje skulle ha vore innført. Men ho er
òg alvorleg fordi det er så mange ulike ledd – forvalting, domstolar,
påtalestyresmakter, forsvarsadvokatar og ikkje minst alle me som
har vore politikarar gjennom det siste tiåret – som har svikta den
viktigaste oppgåva si: å ivareta rettstryggleiken til borgarane,
og særleg dei som har behov for ei hjelpande hand frå fellesskapen
i vanskelege livssituasjonar.
Alvoret i saka
gjer det nødvendig å gå grundig inn i alle sider ved ho. Regjeringa
og Stortinget må bruka den tida me treng, ikkje berre for å avdekkja
kva som har skjedd, men òg for å sikra oss at noko liknande aldri
kan skje igjen. Både regjeringa og Stortinget er i gang med den
store jobben som krevst, med det alvoret og den audmjuka som må
til.
Kontroll- og
konstitusjonskomiteen held høyring i saka den 9. januar. Det å snu
kvar ein stein, innhenta all informasjon, høyra alle perspektiva
er eit felles politisk ansvar alle parti deler. Det skuldar me alle
dei som er ramma av skandalen. Nettopp difor er mistillitsforslaget mot
arbeidsministeren som Raudt har fremja, så usedvanleg svakt fundamentert
og umusikalsk. Det kjem ei tid for å konkludera med kva fylgje det
som har skjedd, må få. Det kjem ei tid for å fastslå kven som ber
det største ansvaret for det som har skjedd. Det kjem ei tid for
å avslutta denne saka og gå vidare. Den tida er ikkje i dag.
Mistillitsforslaget
me handsamar i dag, er ikkje eigna til anna enn å ta merksemda vekk
frå alvoret i saka. Det er eit forsøk på å peika finger i éi – og
berre ei – retning i ein situasjon der me fyrst og fremst bør konsentrera
oss om å retta opp i feil som har gått ut over uskuldige, og hindra
at slike feil kan skje igjen. Det framstår diverre som eit forsøk
på å slå politisk mynt på ei sak som rammar heile det politiske
Noreg, heile det norske samfunnet. Populisme er like lite lekkert
anten det kjem frå høgresida eller venstresida, eller – som i dette
tilfellet – frå ein politikar som er så populistisk at han ikkje
ein gong vil at hans eige parti skal nemna grunnideologien dei tuftar
all politikk på – kommunismen – ved namns nemning.
Eg er difor glad
for at Stortinget har vedteke å handsama forslaget frå Raudt raskt.
Det ville ha vore svært uheldig for den vidare behandlinga om spørsmålet
om mistillit skulle overskyggja det alvorlege innhaldet i sjølve
saka, og ikkje minst overskyggja menneska det handlar om.
Presidenten: Presidenten
vil bare bemerke at vi bør unnlate å karakterisere hverandre personlig,
men det merker sikkert representanten seg at presidenten sier.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [21:05:19 ] : Det som har skjedd
i Nav-saken, er, som alle har understreket allerede, dypt tragisk
og svært alvorlig. Enkeltmennesker har blitt rammet og straffet
på grunn av feil som er begått av det offentlige. Det er alvorlig,
og vi må komme til bunns i dette. Enkeltmennesker som har blitt
rammet, må få rettferdighet. Det offentlige har en stor og viktig jobb
foran seg. Staten må rydde opp i det som det offentlige selv har
skyld i. Derfor er de ordene som statsråden uttrykte i sin redegjørelse
til Stortinget 5. november helt sentrale. Hun sa det enkelt, men
tydelig:
«Staten skal gjøre opp for seg.»
De ordene kan
jeg gjøre til mine. Det er helt nødvendig at staten gjør opp for
seg. Jeg må også si at det som har skjedd, svekker ikke bare tilliten
til Nav, det er også særlig alvorlig at selve rettsvesenets legitimitet
blir skadelidende. Det som er avdekket, rokker ved selve grunnlaget
vår rettsstat er fundert på. Det er klart at dette må vi bruke tid
på å komme til bunns i. Derfor er det helt nødvendig at vi får den
eksterne granskingen som er igangsatt, og jeg har forventninger
til det eksterne og uavhengige granskingsutvalget som nå skal jobbe.
Denne granskingen
må sørge for at alle fakta kommer på bordet, finne årsakene til
at feil kunne oppstå uten at de ble avdekket underveis, og ikke
minst må det føre til læring. Vi må få et grunnlag som sikrer at
slike feil ikke skjer igjen. Først da kan en konkludere, ikke i
en fase hvor granskingsarbeidet så vidt er kommet i gang.
Stortinget har
nå et arbeid på gang gjennom det som skjer i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Formelt er det statsrådens redegjørelse som er til behandling i den
komiteen, og gjennom de prosessene som nå settes i gang, vil Stortingets
kontrollfunksjon være i sving. Det er et omfattende arbeid som i
sin tur vil bli gjenstand for behandlingen i Stortinget i plenum.
Saken er stor og kompleks, den strekker seg langt tilbake i tid
– vi vet ikke ennå hvor langt – det involverer mange aktører, og
det er et stort arbeid som skal gjøres nå.
Alle som er rammet,
må kunne vite at deres sak vil bli gjennomgått på skikkelig vis.
De må vite at deres rettigheter blir ivaretatt. Her kan vi ikke
gå over med harelabb. De menneskene som er rammet, skal vite at
staten, det offentlige, som har rotet dette til, nå retter opp uretten.
Da er ikke tiden inne for å peke på enkeltpersoner og fordele skyld,
nå må vi få gjort denne jobben.
Statsråden jobber
nå på høygir for å svare ut alle spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Departementet legger til rette for ekstern gransking, og det jobbes
på mange fronter samtidig. Som statsråden tidligere har sagt, må
alle som er utsatt for urett, få oppreisning.
Nå må vi følge
opp de tiltakene som er nødvendige, om det er fri rettshjelp, om
det eventuelt er en særskilt erstatningsordning for dem som er rammet,
om det er lovendringer, kontrollmekanismer eller andre ting. Nå må
vi gjøre jobben og ikke rope på statsrådens avgang ved første og
beste anledning. Redegjørelsen i Stortinget 5. november viste nettopp
med hvilket alvor regjeringen følger dette opp. Nå må alt gjøres
for å rette opp feil og urettferdighet, og det må avklares hvorfor
dette har skjedd, før en fordeler skyld og ansvar.
Kristelig Folkeparti
kommer ikke til å støtte mistillitsforslaget.
Bjørnar Moxnes (R) [21:09:14 ] : Også maktpersoner må stilles
til ansvar. Det er på dagen ett år siden Hauglies departement ble
orientert første gang om det vi nå kjenner som Nav-skandalen. Tusenvis
er rammet av vår største rettsskandale i fredstid. Ofrene må få
oppreisning, staten må sørge for rettferdighet. En grundig gransking
og behandling er nødvendig. Det må avdekkes hvilket ansvar som ligger
også hos tidligere regjeringer. Men alvoret og omfanget har økt
i Anniken Hauglies periode som statsråd. Etter en helhetlig vurdering
av Hauglies ansvar og håndtering mener Rødt at Stortinget ikke kan
ha tillit til statsråden.
For det første
er det klart at statsråden selv står for skjebnesvangre feilgrep
i saken. Departementet instruerte Nav om ikke å gjennomgå gamle
saker, kun legge om praksis framover. I en e-post fra departementet
22. februar slås det fast at politisk ledelse hadde gitt tilslutning
til at
«slik praksis bør legges om for
saker fremover i tid (...), da det vil være svært administrativt
krevende om etaten skal gjenoppta alle saker hvor de har avslått
søknaden, om disse sakene i det hele tatt kan identifiseres».
Anniken Hauglie
gikk aktivt imot å få full oversikt og rette opp i uretten. Advokat
og trygderettekspert Olav Lægreid uttaler at dette «vitner om en
fundamentalt manglende oppgaveforståelse fra departementets side»,
og at departementet har «sviktet fullstendig i sin oppgave som ansvarlig
for direktoratet (NAV)».
For det andre
er det klart at statsråden ikke tok grep da hun ble kjent med sakens
alvor. Nav orienterte Hauglie 30. august om at det var sannsynlig
at personer var blitt domfelt på feil grunnlag. Mennesker kunne være
dømt til ubetinget fengselsstraff, sto det i notatet departementet
fikk. Da gikk den store alarmen, ifølge Hauglie. Så gikk det to
uker før departementet møtte Nav, og så nærmere fem uker før Riksadvokaten
ble orientert – og det er Riksadvokaten som får folk ut av fengsel.
For det tredje
er det klart at statsrådens sendrektighet har hatt alvorlige konsekvenser.
Den 17. september ble en mann dømt til fengselsstraff, 17. oktober
påbegynte en annen soning av en dom bygd på feilaktig rettsanvendelse,
og fram til 31. oktober ble flere sittende i fengsel. Dette er definisjonen
på justismord.
Etter Grunnloven
§ 82 har regjeringen informasjonsplikt:
«Regjeringen skal meddele Stortinget
alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker
den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige
eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.»
Det har kommet
opplysninger som strider mot det statsråden sa i sin redegjørelse
til Stortinget 5. november. Saker ble ikke stilt i bero, og de varslet
ikke påtalemyndighetene da departementet ble kjent med alvorlighetsgraden.
Riksadvokaten ble ikke varslet om saken 26. september, men først
16. oktober. Statsråden må svare for sine skjebnesvangre feilgrep,
sendrektighet og feilinformasjon.
Vi har forståelse
for at noen partier ønsker mer tid til å ta stilling, men ute blant
folk er tålmodigheten for lengst slutt. De ser hvor lang tid det
har gått. De ser hvor mye som allerede er klart. De ser at statsråder
har måttet gå for langt mindre enn dette tidligere. Hvis folk blir skuffet
over at andre partier ikke støtter Rødts forslag, har jeg forståelse
for det, for med det vi vet om skandalen per dags dato – hva skal
i så fall til for mistillit?
Så sier noen
at forslaget kan svekke presset på regjeringen. I så tilfelle skyldes
det partiene som stemmer imot. Vi gjør dette fordi det er det riktige
å gjøre, og vi gir oss uansett ikke med saken etter kveldens votering.
Jeg fremmer med
dette Rødts mistillitsforslag mot statsråd Anniken Hauglie.
Presidenten: Dermed
er debatt i sak nr. 4 avsluttet.