Øystein Langholm Hansen (A) [12:34:24] (ordfører for saken): Denne saken burde egentlig vært så å si enstemmig lagt fram fra komiteen i Stortinget. Mange av komiteens medlemmer har lagt mye i å prøve å få det til, og sånn sett vil jeg takke for både godvilje og samarbeid i komiteen.

Men det lyktes dessverre ikke. SV er, som de pleier, imot veiutbygginger på Vestlandet og ønsker å bruke autonome og utslippsfrie ferjer på et åpent havstykke, mens Fremskrittspartiet nå, etter å ha gått ut av regjering, er villige til å bygge veier uten å vite hva det koster. Arbeiderpartiet og resten av komiteen – flertallet – er helt klare på at Rogfast skal bygges, og at arbeidet må komme i gang så fort som overhodet mulig. Men når Fremskrittspartiet mener det bare er å sette i gang anbudsutlysingen basert på Stortingets kostnadsramme, men samtidig helgarderer seg med at regjeringen må komme tilbake dersom det viser seg at det blir dyrere, ja, da mener Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet er uansvarlig. At den statsråden som stoppet prosjektet på bakgrunn av fare for økte kostnader nå har skiftet både rolle og mening, kan vi bare ta til etterretning. Det viser etter vår mening at dette er et forslag for å drive et politisk spill.

Arbeiderpartiet har alltid vært, og vil alltid være, et ansvarlig parti. Derfor kunne vi ikke gå for Fremskrittsparti-representantenes forslag, selv om vi deler utålmodigheten. Regjeringen har brukt altfor lang tid på å utrede spørsmålet, og det kan se ut som en reell uthaling fra Fremskrittspartiets eks-statsråds side, men det er sikkert ikke tilfellet.

Nå kan vi bare sette vår lit til at en samferdselsminister som har signalisert stor vilje til å komme i gang igjen med dette prosjektet, gir gass. Når bilistene som reiser med ferjen over Boknafjorden har betalt forhåndsinnkrevde bompenger siden 2013, er det vel forståelig at utålmodigheten er stor på Vestlandet.

Jeg kan ikke la være å nevne at dette prosjektet ikke belaster statskassen i særlig grad. Én ting er at verdiskapingen vil øke betydelig langs kysten, men statens andel til prosjektet dekker så langt ikke innbetalt moms, så her er det rom for økt statlig andel. Nå er det bare for statsråden å løfte foten fra bremsepedalen over på gasspedalen, men jeg må si til statsråden at han må holde fartsgrensen – hvis han forstår bildet.

Til slutt vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Helge Orten (H) [12:37:40] (komiteens leder): E39 Rogfast er et viktig prosjekt som bidrar til å redusere reisetida mellom Stavanger, Haugalandet og Bergen betydelig. Det vil ha stor betydning for utvikling av bo- og arbeidsmarkedet i regionen og bidra til å øke attraktiviteten for hele området. Det er også et veldig viktig nasjonalt prosjekt. Store deler av den eksportrettede industrien ligger i dette området, og verdiskapingen som skjer her, er avgjørende viktig for hele landet og for Norge som maritim nasjon. Derfor må det ikke være noen tvil: E39 Rogfast skal gjennomføres.

I september 2019 ble anbudsprosessen avlyst fordi det lå an til betydelige kostnadsøkninger. Alle prosjekt skal underlegges en streng kostnadskontroll, og Rogfast er ikke noe unntak. Vi mener derfor det var rett beslutning av daværende samferdselsminister Jon Georg Dale å stoppe prosjektet og iverksette kostnadsreduserende tiltak.

I brev fra statsråden vises det til at Statens vegvesen anser det som lite sannsynlig at prosjektet kan gjennomføres innenfor kostnadsrammen. Tvert imot, det er veldig sannsynlig at vi må øke kostnadsrammen. I en slik situasjon vil det være uforsvarlig å starte opp prosjektet uten at Stortinget har vedtatt en ny kostnadsramme og tatt stilling til hvordan denne skal finansieres. En annen framgangsmåte vil være å fraskrive seg alle muligheter for en effektiv kostnadskontroll.

Det vil etter vår oppfatning være i strid med Stortingets bevilgningsreglement å starte opp et prosjekt som etter all sannsynlighet ikke vil kunne holdes innenfor den gitte kostnadsrammen. Stortinget kan ikke, etter vår vurdering, pålegge statsråden og regjeringa å bryte med dette reglementet, så forslaget fra Fremskrittspartiet har i realiteten ingen effekt, annet enn symboleffekt. Når det er sagt, deler vi forslagsstillernes utålmodighet og ønsker at E39 Rogfast skal gjennomføres så raskt som overhodet mulig. Men vi er ikke villig til å kompromisse om en streng kostnadskontroll, ikke for dette prosjektet og ikke for andre samferdselsprosjekt.

Derfor har vi klare forventninger til at regjeringa og statsråden jobber raskt med denne saken og kommer tilbake til Stortinget snarest mulig. Selv om det skulle vise seg at kostnadsrammen må økes, er det fremdeles et samferdselsprosjekt med høy samfunnsøkonomisk nytte og med stor regional og nasjonal betydning som skal gjennomføres. Vi er utålmodige etter å komme i gang.

Terje Halleland (FrP) [12:40:24]: Det er veldig beklagelig at vi i dag ikke oppnår enighet og flertall for oppstart og framdrift at Norges viktigste og mest samfunnsøkonomiske veiprosjekt. Det har nå gått tre år siden Stortinget gjorde sitt positive vedtak i prosjektet, og det er to år siden den første salven ble sprengt. Vi ønsker å gi statsråden en utvidet fullmakt til å styre prosjektet og vise statsråden at dette er et prosjekt som Stortinget står bak, som Stortinget ønsker, og som Stortinget prioriterer. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har den tilliten til statsråden, er gjerne forståelig, men at regjeringspartiene går imot å gi egen statsråd enda større styring med og fullmakter i prosjektet, er bekymringsfullt.

Når Statens vegvesen stoppet prosjektet – det var altså Statens vegvesen som stoppet prosjektet, ikke statsråden – var det på grunn av at de var usikre på egne kostnader. De ba om en gjennomgang av en spesiell kontraktstrategi, som har vært brukt, og det resulterte i at Statens vegvesen kom med innsparingstiltak på mange milliarder kroner. Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå annet enn at de signalene som kommer fra Statens vegvesen nå, er at de har gjenfunnet kostnadskontrollen og er mer bekymret for konsekvensene av en videre utsettelse enn for kostnadene ved prosjektet, for det er blitt gjort vesentlige endringer i prosjektet, med kostnadsbesparende tiltak, gjennomføringsstrategi og forutsetninger for finansieringsopplegget som har fått kostnadene ned på et nivå som ligger innenfor den rammen som Stortinget vedtok da saken ble behandlet og vedtatt.

Det er uansett slik at framdriften nå kun er avhengig av oppstarten av ett av de tre store tunnelprosjektene i Rogfast, og dette delprosjektet vil ikke alene kunne forårsake kostnader som overskrider gjeldende rammer. Gjennomgangen fra Statens vegvesen viser at prosjektet, til tross for høyere kostnader og noe redusert nytte, fortsatt er beregnet til å ha en svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og Statens vegvesen anbefaler ingen endringer i konseptet.

Nå kunne altså statsråden ha fått de nødvendige fullmaktene til umiddelbart, etter selv å ha følt seg komfortabel med tilbakemeldingene, og igangsatt prosjektet. Den tilliten til statsråden har dessverre verken Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller regjeringen, så nå må saken tilbake til Stortinget uansett, med økt tidsbruk og alle konsekvensene det vil ha.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Siv Mossleth (Sp) [12:43:45]: Rogfast er en viktig del av planene om ferjefri E39 og er et prosjekt som Senterpartiet har vært en pådriver for lenge før det ble vedtatt av Stortinget. Prosjektet er viktig for hele Sør-Vestlandet, og det er et prosjekt ønsket av både innbyggere og næringsliv i hele regionen. Jeg mener det er viktig å få fram at det i stor grad er bred politisk enighet om denne saken. Prosjektet har ligget i Nasjonal transportplan siden 2010. Siden Stortinget vedtok utbyggingen i 2017, har arbeidet startet, og Rogfast skal bygges.

Ingen er tjent med å skape unødig usikkerhet rundt om prosjektet skal gjennomføres eller ikke. Det er enighet om at Rogfast skal bygges. Når det i representantforslaget sås tvil om framdriften i prosjektet, kommer det av at tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale først varslet at det var nødvendig å stanse arbeidet med prosjektet for å «snu alle steiner for å finne løsninger som kutter kostnader slik at E39 Rogfast-prosjektet kan gjennomføres.»

For Senterpartiet er det også viktig å se dette i sammenheng med de omfattende behovene for tiltak overfor anleggsbransjen. I den forbindelse viser jeg til reaksjoner fra sjefen i Byggenæringens Landsforening i forbindelse med framlegget av tiltakspakke 3:

«Fallet i byggenæringen vil føre til nedbemanninger i mange bedrifter i månedene som kommer. Denne krisepakken vil gjøre liten forskjell.»

En rask og forutsigbar framdrift på prosjekter som er planlagt og klart, som Rogfast, vil bidra positivt for bygg- og anleggsnæringen. På samme måte vil utsettelser og tregere framdrift bidra negativt. I tillegg er det en fare for at lengre utsettelser som strekker seg utover høsten, kan føre til at den viktige kompetansen på å bygge undersjøiske tunneler er i ferd med å gå tapt i form av oppsigelser fra kritisk kompetente ansatte.

Selv om Senterpartiet støtter utbyggingen og ønsker en rask framdrift, kan vi ikke støtte et forslag som bryter med Stortingets bevilgningsreglement. Samferdselsministeren skriver følgende i brev til komiteen:

«Når prognosen for prosjektets kostnader ligger høyere enn kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, er det min vurdering at forslag om ny kostnadsramme må forelegges Stortinget før en kan få videre fremdrift i prosjektet.»

Senterpartiet står stødig, som vi alltid har gjort, i denne saken.

Arne Nævra (SV) [12:46:57]: Det forslaget vi nå diskuterer, er merkelig på flere måter. For det første er en tidligere statsråd med på å framsette et forslag om å gjennomføre et kostnadsoverskridende prosjekt som han sjøl satte foten ned for og fikk stoppet. Det ble sagt at det var Statens vegvesen som stoppet det. Jeg har aldri hørt at Statens vegvesen, når det dreier seg om slike store prosjekter, lever i et politisk vakuum – det har jeg aldri hørt.

Det blir gjort mange andre krumspring her, bl.a. at staten skal inn i bildet for eventuelt å garantere for overskridelser, og ikke fylkeskommunen lenger. Det er også inkludert her.

Fremskrittspartiet vil ikke kjøre en økonomisk føre-var-holdning i det hele tatt – de vil bare kjøre på, koste hva det koste vil. En ansvarlig statsråd, som følger Stortingets vedtatte lover, kan da ikke bare sette i gang uten at kostnadene har kommet under kontroll. Jeg regner med at eks-statsråden også kjenner til § 6 i bevilgningsreglementet. Nå er ikke vedkommende her, så han får ikke svart for seg, men jeg tror kanskje at også tidligere statsråd Jon Georg Dale kjente til § 6 i bevilgningsreglementet.

Jeg tror jeg kan si med en viss sikkerhet at de aller fleste her i salen i dag kjenner til SVs syn på fergefri E39 – dette prosjektet hvor bare fjordkryssingene vil koste rundt 190 mrd. kr, og som er hva vi vil kalle et miljøfiendtlig sløseprosjekt, der midlene skulle vært brukt på utbedring av trange vestlandsveier, rassikring og slikt i stedet. Vi skulle heller ha satset på utvikling av hyppige nullutslippsferjer.

Som presidenten sikkert kjenner til, har vi framsatt to representantforslag om nettopp denne tematikken. De har blitt nedstemt begge ganger av de store motorveipartiene her i salen. Det beklager jeg, og jeg beklager det på vegne av alle dem som i årevis må finne seg i disse utrygge og smale veiene i distriktet, bl.a. på Vestlandet. Jeg går ut fra at mange nordmenn nå skal feriere på Vestlandet. De vet hvordan det er å møte bare en campingbil på mange av de trange veiene der.

Jeg hører til stadighet at noen representanter snakker om at SV ikke vil ha veier på Vestlandet. Det gjentas om igjen og om igjen – og enda en gang. Jeg prøver nå å si at vi vil ha lange og trygge veier – ikke korte og brede.

SV setter store spørsmålstegn ved de forutsetningene de samfunnsøkonomiske nytteanalysene for Rogfast bygger på. Dette gjelder både hastigheter, innspart tid og trafikkgrunnlag. Da er det flott at vi har et flott referentkorps og et videoarkiv, for nå har jeg sagt det, og det blir arkivert. Så får vi se hvordan det går med dette videre.

Jeg har lyst å nevne et poeng til, som gjelder mulig privat ferjedrift, men det skal jeg ta opp i et senere innlegg.

Jeg anbefaler komiteens forslag til vedtak I.

Jon Gunnes (V) [12:50:20]: Vi diskuterer E39, som går fra Kristiansand til Trondheim – det er en lang strekning som tar veldig lang tid i dag. Den skal ned på halvparten av tiden omtrent, hvis man får gjennomført alle fjordkrysningene, som tross alt lå i den opprinnelige NTP-en som ble vedtatt for ca. tre år siden.

I den første perioden av denne NTP-en, de første seks årene, er tre fjordstrekninger prioritert – det er Rogfast, Hordfast og Møreaksen. Venstre står bak at de bør gjennomføres. I dag er det Rogfast vi diskuterer. Det har sin historie, som er gjenfortalt av både saksordføreren og flere – det ble en stopp i fjor fordi kostnadene ble for høye og man måtte sette en fot i bakken. Det synes Venstre er rett og rimelig, noe annet enn å gjøre det på den måten er vel heller ikke lovlig. Vi tror at det kan bli et sunt prosjekt når man får gått gjennom dette på nytt og ikke minst sett på de besparelsene og de tiltakene som trengs for å få det ned på et bra nivå.

Så over til SV, som etterlyser prioriteringene veiene imellom – altså veier som mangler gulstripe, for det er det faktisk mange mil på denne strekningen som mangler. Venstre er helt klar på at det er også en prioritert oppgave. Og vi vet at det er mange tunnelløsninger i dag som bryter med sikkerhetsforskriftene. Det må løses. Og vi har et tiltagende problem i forhold til rasfare, også langs denne strekningen. Det er altså flere ting som må løses på denne strekningen, og Venstre vil gjerne være med og bidra til at disse i første omgang ikke minst blir satt i gang, og så løst, men vi går ikke tilbake på en avtale som vi har når det gjelder Rogfast. Så vi håper at prosjektet snart kan startes. Det blir et godt signal til befolkningen der, og egentlig for hele landet.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [12:53:06]: Det er bred enighet om at Rogfast skal realiseres. Derfor kan hensikten i dette forslaget være god, men det er ikke gjennomførbart, det er i utakt med reglement. Og det er litt merkelig at etter seks og et halvt år med Fremskrittsparti-statsråd stolen – med lite framdrift – framsettes det altså et Dokument 8-forslag. Kanskje er det noen krokodilletårer i Fremskrittspartiet, det vet jeg ikke.

Jeg har jobbet med samferdselssaker i Rogaland i 40 år. Jeg har vært med på å realisere Rennfast, T-forbindelse, Finnfast, Ryfast og nå Rogfast – med hertil nedleggelse av ferjesamband. Jeg har også sittet i Vestlandsrådet, og dette er altså en sak som både næringsliv og politikere er svært opptatt av.

Vi ble veldig skuffet, men vi forsto at statsråd Dale stoppet prosjektet på grunn av Kvitsøy-armen. Men så ble vi nesten irritert og fikk mistillit da Hareide overtok og Vegdirektoratet kom med et nytt estimat. Det gikk faktisk på tilliten løs, for vi mente at dokumentasjonen var god nok. Men det var altså behov for et nytt regnestykke på grunn av risikovurdering.

Nå er det tid for realitetsorientering. Jeg var skuffet, men nå er jeg spent og forhåpningsfull når jeg hører komiteen og hva som er på gang, for vi må rette oss etter de prosesser og de retningslinjer som kreves. Jeg har ikke registrert motkrefter annet enn de politiske betenkningene som noen reiser. Vi er avhengig av å ha kvalitet i prosjektet, og vi skal likebehandle Rogfast med andre prosjekter i Norge. Så kan det hende at vi liker og ikke liker det som skjer – det overlater jeg til følelseslivet.

Når det gjelder ferjene, er det ganske urealistisk med privat ferjedrift. I dag er det fire ferjer som går, og jeg vil se hvem som våger å starte med fire ferjer dersom tunnelen kommer. Jeg kjenner også litt til tungbilbransjen. De trenger en halv time for å få godkjent hviletid. Det betyr at hvis det kommer privat ferjedrift, må de gå saktere enn i dag dersom det skal være attraktivt. Jeg håper Vegdirektoratet noterer seg det i sin konsekvensutredning, fra oss som kjenner næringslivet og behovene i vest.

Nå er vi spent på framdriften. Vi har hatt stor tillit til prosjektorganisasjonen som har bygget Ryfast, verdens største og mest spesielle undersjøiske tunnel. Så kompetansen er klar, næringslivet er klart, og politikere og befolkning er klare. Så nå forutsetter vi at departementet har en rask gjennomføring, og jeg er glad for at både komiteen og Stortinget uttrykker et flertall for å realisere Rogfast. Derfor støtter vi ikke saken i dag, som er en symbolsak. Kristelig Folkeparti går heller for et reelt resultat.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:56:13]: E39 Rogfast skal krysse Boknafjorden og Kvitsøyfjorden og vil gi store positive ringverknader langs kysten, både regionalt og nasjonalt. Etter utlysing av den første store kontrakten for prosjektet sa Statens vegvesen, som byggherre, at kostnadsauken blei for stor. Det var derfor etaten som avgjorde å avlyse konkurransen. Og statsråd Jon Georg Dale valde å ikkje gjere om den avgjerda. Ja, han sa:

«Vi vet ikke hvor lang tid dette kommer til å ta. Det viktigste er at vi reduserer risikoen i prosjektet og får kostnadene under kontroll».

Samferdselsdepartementet opplyste derfor i statsbudsjettet for 2020 at det vil bli gjort ein omfattande gjennomgang av prosjektet. Statens vegvesen har no gjort denne gjennomgangen, og eg har mottatt ei grundig vurdering av kostnader, gjennomføring og finansiering av prosjektet frå etaten. Etatens vurdering peiker på fleire utfordringar med prosjektet. Vurderinga viser bl.a. at det ikkje vil vere mogleg å gjennomføre prosjektet innanfor kostnadsramma som Stortinget har vedtatt. Sjølv om ein tar høgd for eventuell usikkerheit i etatens prognose for sluttkostnad for prosjektet, er det likevel stor avstand til den vedtatte kostnadsramma som ligg til grunn for Stortingets behandling. Eg er i gang med å gå igjennom etatens vurdering og tar sikte på å kome tilbake til Stortinget med ei nærmare vurdering av vidare framdrift av prosjektet så snart som mogleg – og eg legg vekt på så snart som mogleg.

Å setje i gang prosjektet på nytt før det meiner eg vil vere eit uheldig grep. Eg er godt tilfreds med at komiteen ser ut til å ville gjere vedtak som varetar ei slik tilnærming, men ei utolmodig tilnærming.

Representantforslaget vil etter mitt skjøn bety at ein skal gå i gang med prosjektet med visse om at rammene for prosjektet ikkje er tilstrekkeleg solide. Løysinga som representantforslaget tar til orde for, meiner eg òg vil vere i strid med løyvingsreglementet. Ein slik måte å styre store statlege investeringsprosjekt på, vil eg åtvare mot.

Men eg deler utolmodigheita knytt til dette prosjektet, eit prosjekt som ut frå ei vurdering av lønsemd og samfunnsøkonomisk lønsemd kjem godt ut, som bind regionar saman. Og eg peiker altså på at eg jobbar no med dette prosjektet, og vil kome tilbake til Stortinget så snart som mogleg.

Kirsti Leirtrø (A) [13:11:45]: Enkelte steder i landet vårt betyr fastlandsforbindelse og vei mye mer enn andre steder. Da jeg var i Stavanger, forsøkte jeg å bestille en togtur til Bergen. Det tar ca. 15 timer. Det er en strekning på vel 20 mil. Det er ingen som tar tog der, og det er kanskje ikke så rart, for en må innom Oslo – det finnes ingen togskinner. Rogfast er derfor på flere måter viktig for å kunne knytte den delen av landet vårt tettere sammen i én bo- og arbeidsmarkedsregion. Dette er to av våre største byer.

I dagens Stavanger Aftenblad er det en veldig god kommentar om Fremskrittspartiets u-svinger, for det er slik at Fremskrittspartiet har styrt både Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet i sju år. Det er på deres vakt at en kostnadsoverskridelse kom for dagen, og det er på deres vakt at prosjektet ble stoppet. En satte en fot i bakken for å få kostnadskontroll, sa en da.

Vi trenger en omfattende gjennomgang, så nå har vi altså fått et representantforslag om at prosjektets framdrift skal sikres uten opphold – uavhengig av hva Fremskrittspartiet bestilte, og hva kostnadsgjennomgangen viser – etter en stans i prosjektet Fremskrittspartiet selv bestemte, og en kostnadskontroll Fremskrittspartiet selv bestilte. Av ny samferdselsminister forventer en altså mye mer enn det en gjorde av seg selv, og en har større tillit til ham.

Nå er det mange flere prosjekter som vi enten har spist kake eller drukket champagne for at vi har fått inn i Nasjonal transportplan, som har en formidabel kostnadsøkning. Dette må vi ta på alvor. Det er derfor helt nødvendig at en får kostnadskontroll og en gjennomgang. Nå har statsråden i dag sagt at det er lagt på bordet, og det er positive signaler med en reduksjon på inntil 3 mrd. kr, men det viktige er at prosjektet også lovmessig må ha et nytt vedtak i Stortinget dersom gjennomgangen viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen.

Bompenger er innkrevd lenge i dette prosjektet. Det prosjektet må gjennomføres så raskt som overhodet mulig, men den gjennomgangen som nå blir gjort, er uhyre viktig også for neste rullering av Nasjonal transportplan.

Aleksander Stokkebø (H) [13:14:52]: Først vil jeg gi honnør til både saksordføreren og komitélederen, som har jobbet godt for å finne løsninger og bidra til framdrift i saken.

Jeg er også veldig glad for at et bredt flertall på Stortinget samler seg om at Rogfast skal gjennomføres snarest mulig, og ikke minst er jeg veldig glad for at et klart flertall avviser de fordyrende omkampene til SV, som ville ha gitt dårligere løsninger for folk, næringsliv og miljø.

Rogfast er Norges mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjekt, som vil skape store muligheter for verdiskaping og en enklere hverdag for folk. Selvfølgelig må og skal det realiseres.

Jeg tror de fleste skjønner at kostnadene må under kontroll, og budsjettreglene må holdes. Ansvarlighet er en dyd. Samtidig er Høyre og Rogaland utålmodige. Det er tre år siden vi vedtok Rogfast. Hvis vi venter til i høst, har det gått et helt år siden prosjektet stoppet opp. Kvalitet og kostnadskontroll er viktig. I denne saken er imidlertid også tid en kritisk faktor.

For hver dag som unødig går, løper kostnadene med en prosjektorganisasjon som står klar. Det påføres samfunnskostnader med anleggsentreprenører som har rustet opp for å håndtere prosjektet, men i stedet har endt med permitteringer, ikke minst i lys av dagens covid-19-situasjon. Ikke minst medfører det årlige ferjekostnader og et stadig nærmere utløp av dagens ferjeanbud. Vi så på Ryfast sist hvor dyrt det ble da det måtte forlenges. For hver dag som går unødig, risikerer vi tap av kritisk kompetanse i form av de folkene som har bygget Ryfast i henhold til budsjett.

En av de forsinkende rundene har vært vurdering av kontraktsform. Nå har Statens vegvesen gitt en tydelig anbefaling og bidratt til å rydde en del av den usikkerheten bort fra bordet. Vi er mange som har en klar forventning og ikke minst tro på og optimisme rundt at samferdselsministeren nå jobber effektivt med saken, med mål om å komme i gang igjen. Jeg er også sikker på at Stortinget er klar til å møtes, om det så er i sommer, for å få banket gjennom denne saken. Det må og bør ikke stå på det.

Jeg ser fram til en vei som ikke stenger hver gang det blåser mer enn stiv kuling, men som holder åpent, en vei som gir grunnlag for landets nest største bo- og arbeidsmarked, som knytter Rogaland og Vestland sammen. Det er på tide å komme i gang.

Geir Pollestad (Sp) [13:18:03]: Senterpartiet har ei klar forventning om at Rogfast skal realiserast – Rogfast er vedteke av Stortinget – og at bygginga må koma i gang igjen så raskt som mogleg.

På grunn av koronasituasjonen har Cirkus Arnardo avlyst heile turnéprogrammet sitt, men sirkus FrP køyrer på, uavhengig av pandemi. Det er noko absurd i det heile, og at den statsråden – statsråd Hareide sa her at det formelt sett var direktoratet som stoppa det, men ein veit jo at der er det dialog, og at det reelle ansvaret har Jon Georg Dale – er han som har stoppa prosjektet.

Eg har tidlegare åtvara mot kva Framstegspartiet kunne bety for Rogfast, for det var så mykje retorikk, det har vore så mykje spel, det har vore så mykje spetakkel – ein har ikkje teke dette alvorleg. Ein periode var det Bokn kommunestyre som Ketil Solvik-Olsen la seg etter for å skulda på at prosjektet vart forsinka, fordi dei kravde litt meir enn eitt møte for å vedta ei omregulering. Men det var ikkje der problemet låg. Den 26. februar i 2016 var dei ute og reid igjen, då var det Bent Høie og Ketil Solvik-Olsen som var ute og sa at no vart Rogfast framskunda til 2017. Det at 2017 var seinare enn prosjektet eigentleg skulle vore sett i gang, sa dei ingenting om. Men dei sa dei tok nokre snarvegar. Er det snarvegane til Ketil Solvik-Olsen og Bent Høie me no strir med? Eg meiner at Framstegspartiet må ta ansvar. Dei skal ha ros for å leggja fram prosjektet, men det å prøva å fråskriva seg ansvaret duger ikkje.

I forslaget til vedtak I meiner eg at det må vera rom for å gå vidare med Kvitsøy-kontrakten og ta atterhald om endeleg godkjenning av kostnadsramme for prosjektet, sånn at det ikkje vert unødvendige utsetjingar.

Eg har litt problem med å sjå forskjell på det som er forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, og det som er fleirtalets innstilling til vedtak I. No har ikkje eg vore med på den interne dialogen i transportkomiteen, rett og slett fordi eg ikkje sit i den komiteen, men eg trur nesten at ein må ha vore til stades på møta i transportkomiteen for å forstå kva som liksom er det oppsiktsvekkande som ligg i skiljet mellom dei to.

No må prosjektet tilbake, no må ein få ei maks framdrift, det er det som tel, og tida for spel og spetakkel er forbi. Eg håpar på breiast mogleg støtte til forslaget til vedtak I.

Arne Nævra (SV) [13:21:18]: Venstres representant sier noe som mange sier: Du har rett, Arne Nævra, det er lange strekninger som trenger gul midtstripe, men det skal også prioriteres, og hvis alt skal prioriteres, blir det jo ikke så mye penger igjen til hver. Det blir vel ikke så mye gul midtstripe og rassikring, får jeg si til representanten Gunnes.

Det er akkurat dette som er sakens kjerne – det er hva vi skal bruke milliardene på. Det er det som er poenget mitt, i alle fall.

Jeg vil si litt mer om dette med privat ferjedrift, for det viser seg, i svaret fra statsråd Hareide til komiteen, at det betyr veldig mye for finansieringsopplegget for prosjektet. Det er gjennomgått flere scenarioer i utredningen som er gjort, og vi ser også at behovet for statlig finansiering varierer betydelig – fra 4,4 mrd. kr til 9 mrd. kr, står det vel. Det er åpenbart at hele Rogfast er tuftet på enorm økonomisk usikkerhet. Jeg registrerer rett og slett at mange her i salen vil presse gjennom dette prosjektet koste hva det koste vil.

Det er et annet poeng som over lang tid har vært underkommunisert i forbindelse med disse store undersjøiske tunnelene. Det blir aldri nevnt av dem som er tilhengere av disse store prosjektene. Det gjelder bl.a. de årlige vedlikeholdsutgiftene. Dette har vi fått svar på fra tidligere statsråd Solvik-Olsen. Jeg spurte ham om det flere ganger og fikk til svar, da vi satt og regnet på det, at det måtte bli over 200 mill. kr i året for vedlikehold på Rogfast. Det er ganske voldsomme summer.

Så er det et poeng jeg også har tatt opp før, og som jeg synes statsråden skal legge merke til. Det gjelder spørsmålet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nå har NTNU gjennom Nordlandsforskning i 2018 kommet fram til at det er litt sånn at som man roper i skogen får man svar. Det er skummelt. Det er ganske oppsiktsvekkende at det settes spørsmålstegn ved forskningens uavhengighet og utredningenes objektivitet og nøytralitet. Hvis det er sånn at de utredningene ofte gir et svar som er nærmest det bestilleren ønsker seg, er vi på ganske gyngende grunn.

Dette er det grunn til å ta alvorlig. Jeg synes det er bekymringsfullt, og jeg vil også etterlyse nye modeller for beregning av samfunnsøkonomisk nytte. Ikke minst må vi ta opp i oss alle de konsekvensene som det ikke kan regnes på, og det er natur og miljø.

Øystein Langholm Hansen (A) [13:24:34]: Jeg sa i mitt første innlegg at jeg ville komme tilbake til miljøaspektet rundt Rogfast, og det forundrer meg egentlig at SV ikke er mer opptatt av den positive siden ved et sånt miljøregnskap. Jeg vil at de i salen som er opptatt av miljø, spisser ørene.

Det er nemlig sånn at kyststamveien E39, med flere fjordkryssinger, faktisk er et miljøprosjekt. Selve byggingen av fjordkryssingene vil selvfølgelig føre til økte utslipp, men etter ferdigstillelse vil denne forbedringen på veien være et miljøtiltak.

En overføring av gods fra vei til sjø – og hvis vi lykkes med å frakte gods som skal til Vestlandet, til Vestlandet – fordrer at det er gode veier å frakte dette godset på fra havn til forbruker. I dag fraktes godset faktisk over fjelloverganger som ligger på mellom 600 og 900 meter. Hvis godset blir fraktet fra f.eks. Bergen eller Risavika ved Stavanger, vil Svinesund miste mye av trailertrafikken, og det vil bli fraktet over – eller rettere sagt under – fjordene på Vestlandet. For Boknafjorden betyr det opptil en tredjedel mindre stigningsmeter, altså fra 360 meter under havet i stedet for 900 meter over fjellet. I dag blir bilene loset gjennom Rennfast. Det er to oppkjøringer og to nedkjøringer. Det betyr at de i framtiden vil spare både bremser og diesel.

Alternativet SV foreslår, er autonome, utslippsfrie ferjer. Det er et alternativ som krever flere ferjer enn én, og dersom disse skal være elektriske eller utslippsfrie, vil de bruke så mye energi, enten det er batteri eller hydrogen, at det tilsvarer bortimot hele det private strømforbruket i Randaberg kommune. Da er det et spørsmål om dette er det rette å bruke pengene på.

Det er to spørsmål i tillegg. Det ene er: Vil det være regningssvarende å bygge nok en tunnel i Rennfast til en kostnad på 10–12 mrd. kr i tillegg til de to som er der i dag? Det andre er: Vil det være mulig å opprettholde regulariteten med autonome ferjer på et tilnærmet åpent havstykke? Jeg vil på det sterkeste fraråde å gå for det synet som SV har, som de heller ikke har foreslått i denne saken.

Terje Halleland (FrP) [13:27:35]: Jeg er veldig glad for at statsråden bekrefter at det er selvfølgelig Statens vegvesen som har stoppet dette prosjektet, og ikke tidligere statsråd. Det er selvfølgelig veldig skuffende for Pollestad å måtte høre på og innse, og han prøver da heller å lage litt mer sirkus av dette forslaget. Og sirkus FrP, som kanskje av og til trenger en klovn, en kan nok sikkert finne den i representanten Pollestad og få han til å være med på det, for han klarer altså samtidig som han synes at dette er et sirkusvedtak, å mene at vedtaket kan føre til en raskere oppstart – han har egentlig vært ute og sagt at Kvitsøytunnelen kan lyses ut før sommeren – for så å avslutte sitt innlegg med at han ikke så forskjell på de forskjellige vedtakene i representantforslaget.

Det var ingen som var uenig den gangen prosjektet ble stoppet. Det var behov for å sette en fot i bakken og ta en kostnadskontroll. Men nå er vi kommet dit hen at det er den samme organisasjonen som stoppet prosjektet, som mener at de har god kontroll og ønsker å starte opp igjen. Da synes jeg dette er veldig skuffende. Vi ønsker å gi de nødvendige fullmaktene til statsråden til f.eks. å sette i gang Kvitsøy-kontrakten, som ikke på noen måte vil ramme de kostnadene som totalprosjektet har. Det er altså statsråden som skal få den fullmakten, ikke Statens vegvesen, og jeg har tillit til at statsråden kan vise seg tilliten verdig og starte opp igjen prosjektet når han selv føler seg komfortabel med de opplysningene han har fått.

Den nye usikkerheten nå går jo ikke på kostnadene, men det går vel så mye på kritisk personell. Statens vegvesen har avsluttet Ryfast og opparbeidet seg en enestående kompetanse på slike prosjekter, så jeg har lyst til å høre med statsråden hva han har gjort, eller vil gjøre, for å sikre at dette miljøet blir opprettholdt, også med nye utsettelser i saken.

Helge Orten (H) [13:30:26]: Takk, president, og jeg må kanskje takke ekstra for den bekreftelsen.

Jeg blander meg borti en debatt som gjelder Rogaland, og som er en viktig samferdselsdebatt. Vi har hatt, og kommer til å få, flere saker i Stortinget knyttet til kostnadskontroll på viktige og store samferdselsprosjekt. Vi hadde det tidligere denne uka knyttet til store jernbaneprosjekt, og vi har det nå om et veiprosjekt. Derfor er det ekstremt viktig for meg – også som leder av komiteen – å påpeke at vi er nødt til å ha en konsekvent holdning til hvordan vi håndterer denne typen store samferdselsprosjekt når vi opplever at kostnadene øker og går utover rammene som Stortinget har satt. Da nytter det ikke å være såpass lettvinte som jeg opplever at både Fremskrittspartiet og Senterpartiet – delvis – er i denne saken.

Det er ikke slik som representanten Pollestad hevder, at vi for Kvitsøy-kontrakten kan starte en del av prosjektet uten å vite hva dette vil koste samlet sett, og hvordan vi skal finansiere det. Det er ikke slik at man kan ta en del av prosjektet ut av helheten. Den delen av kontrakten kan ikke stå alene. Derfor tenker jeg det var utrolig viktig, som representanten Halleland også bekreftet, det som ble gjort – at det var riktig å sette en fot i bakken og gjøre en kostnadsgjennomgang. Jeg er helt enig. Det var viktig å gjøre det, og da må vi også ha tålmodighet nok til å få tallene på plass. Jeg er også utålmodig. Jeg har lyst til å ha dette så fort og raskt gjennomført som overhodet mulig. Prosjektet skal gjennomføres, men det var riktig, og vi må ha tålmodighet nok så vi får vite hva forventet totalkostnad blir, og hvordan vi har tenkt å finansiere det, før vi starter hele eller deler av prosjektet.

Jeg tenker at hvis vi skal ha et snev av kostnadskontroll i denne sal, et snev av kostnadskontroll på store samferdselsprosjekt, må vi i alle fall gjør det vi kan for nettopp å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak, få kostnadene så lave som vi klarer å få dem, få det så realiserbart som mulig og sørge for at vi også har kontroll på kostnadene den dagen vi starter prosjektet.

Jeg vil knytte en liten kommentar til analysen som er gjort knyttet til fortsatt fergedrift. Det anser jeg som helt urealistisk. Når vi i dag, med dagens trafikkgrunnlag, uten tunnelløsning, er avhengig av å subsidiere fergedriften – hvis jeg husker riktig ut fra det statsråden sa – med 230 mill. kr i året, er det helt urealistisk at noen skal drive konkurrerende virksomhet. Det blir i alle fall ikke mine sparepenger som går inn i det prosjektet. Når den tunnelen kommer, vil den håndtere trafikken på dette området. Den delen av analysen tror jeg vi kan gjøre fort og få på plass raskt, og si at det det egentlig handler om her, er å få justert kostnadsrammen og sørge for å finne en fornuftig finansiering av det. Det er egentlig det det vi diskuterer nå, handler om. Og så må vi få den saken tilbake til Stortinget så raskt som overhodet mulig.

Sveinung Stensland (H) [13:33:37]: Jeg er også fra Rogaland. Jeg kan jo begynne med å minne om hva en klok ordfører på Sunnmøre sa en gang. Han sa at når vi først har bygd tunellen, kan ingen ta den fra oss. Det er iallfall et faktum.

Denne debatten kan fra utsiden høres ut som en konkurranse om hvem som er mest for Rogfast. Jeg tror alle partier som ønsker realisering av Rogfast, er akkurat like mye for prosjektet, og så er vi litt uenige om hvordan man raskest kommer i mål. Så er det SV, Miljøpartiet De Grønne og jeg tror en kommentator i Stavanger Aftenblad, som er mot Rogfast, ellers er alle for. Det kan vi være trygge på. Statsråden må gjerne være enda mer offensiv i å love oss at dette skal komme så fort som bare det.

Så har det vært en diskusjon om prioriteringer. Jeg er helsepolitiker og har jobbet mye med prioriteringer i forbindelse med det. Vi må alltid regne veldig nøye ved nye metoder, og det vi holder på med der, er tre kriterier: alvorligheten av tilstanden, nytten av tiltaket og et rimelig forhold mellom kostnad og nytte. Det er de kriteriene vi legger til grunn når vi tar i bruk nye metoder innen helsetjenesten. Jeg mener at Rogfast oppfyller alle disse kriteriene, for tilstanden på samferdsel på Vestlandet er ikke god. Det er alvorlig at vi kun har veiforbindelse akkurat når ferja klapper til kai og når været tilsier det. Når det gjelder nytten av tiltaket, har det helt klart stor samfunnsnytte. Og det er faktisk et rimelig forhold mellom kostnaden og nytten, for det man overser her, er at et samlet næringsliv og fagforeninger mener at dette er det rett å bygge selv om det i stor grad er brukerfinansiert. Det er sånn at staten stort sett betaler momsregningen, resten av prosjektet betales av bilistene. Dette er et prosjekt som vestlendinger vil ha, selv om det koster så det svir.

Så har flere vært inne på Rennfast. Hvis vi ikke bygger Rogfast, må vi bygge ny tunell i Rennfast, og vi må fortsatt ha ferjedrift. Jeg ville jo aldri funnet på å si noe sånt, men hvis faren min hadde vært her, hadde han sagt: Det der med 25 pst. lekkasje til privat ferjedrift er så dumt at man må være østlending for å forstå det. For Boknafjorden er himla værhard, og det er vanskelig å ha ferjedrift der. Og så tror man at man skal kjøre gjennom Rennfast, betale seg gjennom der og så ta en ferje, som det er vanskelig å ha drift på den dag i dag. Det er ikke grunn til å tro på den analysen, og den må statsråden bare glatt overse. Og da har man jo regnet inn ganske mye av inntektsgrunnlaget. Så et unisont storting, med unntak av noen små partier, vil ha dette prosjektet i gang, og det er bare for statsråden å sette i gang. Så må vi jo bare bøye oss i støvet for bevilgningsreglementet, og vi må sørge for at dette blir gjort skikkelig. Men dette prosjektet må opp å stå, det fortjener hele landet, for dette er ikke et Rogalandsprosjekt, det er et prosjekt for hele Vestlandet. Og det er nå engang slik at verdiskapingen på Sør-Vestlandet er veldig stor, og da må vi hjelpe til der vi kan.

Statsråd Knut Arild Hareide [13:36:46]: Eg veit ikkje om eg tør svare representanten Stensland at eg er vestlending, etter kommentaren hans i stad. Men eg skal svare på dei utfordringane som eg har fått.

Representanten Halleland tar opp det prosjektmiljøet som er i Rogaland, og som er klare til å gå i gang med arbeidet. Eg trur det viktigaste me kan gjere for det miljøet, er at me får gjort dette arbeidet så fort som mogleg. Eg har hatt eit møte med Rogaland fylkeskommune, eit godt møte, men det er òg slik at Rogaland fylkeskommune har stilt ein garanti, og det gjer at dei stiller seg i ein posisjon som gjer at det er viktig med ein tett dialog med dei.

Representanten Pollestad kommenterer Cirkus Arnardo, men det blir jo òg litt Sirkus Pollestad. Når me skal gå i gang? Dette er altså det største vegprosjektet vårt nokon gong, og at me skal gå i gang med det før me kjenner heilskapen, og når me veit at ramma er ut over det Stortinget har vedtatt, kan eg ikkje anbefale. Men det eg kan seie til representanten Pollestad, er at konseptet Rogfast, det ligg fast. Og det meiner eg er ein god grunn for dette.

Det er jo heilt rett at det er Statens vegvesen som stoppa dette prosjektet. Men alle veit at tidlegare statsråd Jon Georg Dale kunne gjort om på den avgjerda. Derfor kan ikkje eg lese dette representantforslaget på ein annen måte enn at det er ein indirekte kritikk av tidlegare statsråd Jon Georg Dale. Men når han har sett sitt eige namn på dette forslaget, er han i alle fall god på sjølvkritikk.

Geir Pollestad (Sp) [13:38:47]: Det vert vel gjerne litt i detaljane når det er rett å seia at statsråd Dale kunne ha gjort om vedtaket. Det er heilt rett, men det er vel òg spor i korrespondanse mellom statsråd Dale og Stortinget tidlegare, i form av skriftlege spørsmål, som tyder på at han var informert før Vegdirektoratet tok avgjerda si. Det er jo i tråd med den måten direktorat og departement held seg til kvarandre på.

Så har eg behov for å presisera ein ting som gjeld det eg seier om Kvitsøy-kontrakten. For det fyrste tenkjer eg det er viktig å halda fast ved at dette er eit prosjekt som er vedteke i Stortinget, og som ein har begynt å byggja på. Ein har begynt anleggsarbeidet. Det skal ein vera litt forsiktig med i store samferdselsprosjekt, iallfall dei ein ikkje kan byggja berre bitte litt av, så slutta og ha ein verdi, men det er klart at me må heller ikkje begynna å byggja halve tunnelar og halve bruer. Det er ikkje god samfunnsøkonomi det heller. Dette prosjektet er vedteke av Stortinget, ein har begynt å byggja. Det er eit pionerprosjekt, det er ikkje gjort før, så noko usikkerheit knytt til kostnadane vil det vera.

Det Senterpartiet og eg har teke til orde for når det gjeld Kvitsøy-kontrakten, er at ein skal gå vidare og lysa ut den, men ein skal ta atterhald om at prosjektet og kostnadsramma vert godkjende. Det ligg jo til grunn her at det er ein politisk vilje til at prosjektet skal gjennomførast, og då vil eg meina at det er relativt liten risiko å gå vidare med kontrakten, men ein skal ikkje endeleg tildela og begynna å byggja før kostnadsrammene er på plass.

Dette er ikkje eit uvanleg grep, så der synest eg at å kalla det sirkus og andre ting – sirkus skapar glede, så det tek eg gjerne på meg – er litt overdrive, for det me ønskjer, er å køyra eit løp som er så stramt som mogleg, innanfor det økonomireglementet som gjeld.

Vårt andre bodskap er at no er det nok spel og spetakkel rundt Rogfast. No må anleggsarbeidet i gang – både fordi det er eit viktig prosjekt for Rogaland og fordi me treng arbeid, me treng sysselsetjing. Me treng å koma i gang med eit prosjekt som folk i Rogaland har venta lenge på, og som er viktig både for Rogaland, for Vestlandet og for Noreg.