Presidenten: Etter
ynskje frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
verta gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Øystein Langholm Hansen (A) [12:34:24 ] (ordfører for saken):
Denne saken burde egentlig vært så å si enstemmig lagt fram fra
komiteen i Stortinget. Mange av komiteens medlemmer har lagt mye
i å prøve å få det til, og sånn sett vil jeg takke for både godvilje
og samarbeid i komiteen.
Men det lyktes
dessverre ikke. SV er, som de pleier, imot veiutbygginger på Vestlandet
og ønsker å bruke autonome og utslippsfrie ferjer på et åpent havstykke, mens
Fremskrittspartiet nå, etter å ha gått ut av regjering, er villige
til å bygge veier uten å vite hva det koster. Arbeiderpartiet og
resten av komiteen – flertallet – er helt klare på at Rogfast skal
bygges, og at arbeidet må komme i gang så fort som overhodet mulig.
Men når Fremskrittspartiet mener det bare er å sette i gang anbudsutlysingen
basert på Stortingets kostnadsramme, men samtidig helgarderer seg
med at regjeringen må komme tilbake dersom det viser seg at det
blir dyrere, ja, da mener Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet
er uansvarlig. At den statsråden som stoppet prosjektet på bakgrunn
av fare for økte kostnader nå har skiftet både rolle og mening,
kan vi bare ta til etterretning. Det viser etter vår mening at dette
er et forslag for å drive et politisk spill.
Arbeiderpartiet
har alltid vært, og vil alltid være, et ansvarlig parti. Derfor
kunne vi ikke gå for Fremskrittsparti-representantenes forslag,
selv om vi deler utålmodigheten. Regjeringen har brukt altfor lang
tid på å utrede spørsmålet, og det kan se ut som en reell uthaling
fra Fremskrittspartiets eks-statsråds side, men det er sikkert ikke
tilfellet.
Nå kan vi bare
sette vår lit til at en samferdselsminister som har signalisert
stor vilje til å komme i gang igjen med dette prosjektet, gir gass.
Når bilistene som reiser med ferjen over Boknafjorden har betalt
forhåndsinnkrevde bompenger siden 2013, er det vel forståelig at
utålmodigheten er stor på Vestlandet.
Jeg kan ikke la
være å nevne at dette prosjektet ikke belaster statskassen i særlig
grad. Én ting er at verdiskapingen vil øke betydelig langs kysten,
men statens andel til prosjektet dekker så langt ikke innbetalt
moms, så her er det rom for økt statlig andel. Nå er det bare for statsråden
å løfte foten fra bremsepedalen over på gasspedalen, men jeg må
si til statsråden at han må holde fartsgrensen – hvis han forstår
bildet.
Til slutt vil
jeg anbefale komiteens innstilling.
Helge Orten (H) [12:37:40 ] (komiteens leder): E39 Rogfast
er et viktig prosjekt som bidrar til å redusere reisetida mellom
Stavanger, Haugalandet og Bergen betydelig. Det vil ha stor betydning
for utvikling av bo- og arbeidsmarkedet i regionen og bidra til
å øke attraktiviteten for hele området. Det er også et veldig viktig nasjonalt
prosjekt. Store deler av den eksportrettede industrien ligger i
dette området, og verdiskapingen som skjer her, er avgjørende viktig
for hele landet og for Norge som maritim nasjon. Derfor må det ikke
være noen tvil: E39 Rogfast skal gjennomføres.
I september 2019
ble anbudsprosessen avlyst fordi det lå an til betydelige kostnadsøkninger.
Alle prosjekt skal underlegges en streng kostnadskontroll, og Rogfast er
ikke noe unntak. Vi mener derfor det var rett beslutning av daværende
samferdselsminister Jon Georg Dale å stoppe prosjektet og iverksette
kostnadsreduserende tiltak.
I brev fra statsråden
vises det til at Statens vegvesen anser det som lite sannsynlig
at prosjektet kan gjennomføres innenfor kostnadsrammen. Tvert imot,
det er veldig sannsynlig at vi må øke kostnadsrammen. I en slik
situasjon vil det være uforsvarlig å starte opp prosjektet uten
at Stortinget har vedtatt en ny kostnadsramme og tatt stilling til
hvordan denne skal finansieres. En annen framgangsmåte vil være
å fraskrive seg alle muligheter for en effektiv kostnadskontroll.
Det vil etter
vår oppfatning være i strid med Stortingets bevilgningsreglement
å starte opp et prosjekt som etter all sannsynlighet ikke vil kunne
holdes innenfor den gitte kostnadsrammen. Stortinget kan ikke, etter
vår vurdering, pålegge statsråden og regjeringa å bryte med dette
reglementet, så forslaget fra Fremskrittspartiet har i realiteten
ingen effekt, annet enn symboleffekt. Når det er sagt, deler vi
forslagsstillernes utålmodighet og ønsker at E39 Rogfast skal gjennomføres
så raskt som overhodet mulig. Men vi er ikke villig til å kompromisse om
en streng kostnadskontroll, ikke for dette prosjektet og ikke for
andre samferdselsprosjekt.
Derfor har vi
klare forventninger til at regjeringa og statsråden jobber raskt
med denne saken og kommer tilbake til Stortinget snarest mulig.
Selv om det skulle vise seg at kostnadsrammen må økes, er det fremdeles
et samferdselsprosjekt med høy samfunnsøkonomisk nytte og med stor
regional og nasjonal betydning som skal gjennomføres. Vi er utålmodige
etter å komme i gang.
Terje Halleland (FrP) [12:40:24 ] : Det er veldig beklagelig
at vi i dag ikke oppnår enighet og flertall for oppstart og framdrift
at Norges viktigste og mest samfunnsøkonomiske veiprosjekt. Det
har nå gått tre år siden Stortinget gjorde sitt positive vedtak
i prosjektet, og det er to år siden den første salven ble sprengt.
Vi ønsker å gi statsråden en utvidet fullmakt til å styre prosjektet
og vise statsråden at dette er et prosjekt som Stortinget står bak,
som Stortinget ønsker, og som Stortinget prioriterer. At Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ikke har den tilliten til statsråden, er gjerne
forståelig, men at regjeringspartiene går imot å gi egen statsråd enda
større styring med og fullmakter i prosjektet, er bekymringsfullt.
Når Statens vegvesen
stoppet prosjektet – det var altså Statens vegvesen som stoppet
prosjektet, ikke statsråden – var det på grunn av at de var usikre
på egne kostnader. De ba om en gjennomgang av en spesiell kontraktstrategi,
som har vært brukt, og det resulterte i at Statens vegvesen kom
med innsparingstiltak på mange milliarder kroner. Jeg klarer ikke
med min beste vilje å forstå annet enn at de signalene som kommer
fra Statens vegvesen nå, er at de har gjenfunnet kostnadskontrollen
og er mer bekymret for konsekvensene av en videre utsettelse enn
for kostnadene ved prosjektet, for det er blitt gjort vesentlige
endringer i prosjektet, med kostnadsbesparende tiltak, gjennomføringsstrategi
og forutsetninger for finansieringsopplegget som har fått kostnadene
ned på et nivå som ligger innenfor den rammen som Stortinget vedtok
da saken ble behandlet og vedtatt.
Det er uansett
slik at framdriften nå kun er avhengig av oppstarten av ett av de
tre store tunnelprosjektene i Rogfast, og dette delprosjektet vil
ikke alene kunne forårsake kostnader som overskrider gjeldende rammer. Gjennomgangen
fra Statens vegvesen viser at prosjektet, til tross for høyere kostnader
og noe redusert nytte, fortsatt er beregnet til å ha en svært høy
samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og Statens vegvesen anbefaler ingen
endringer i konseptet.
Nå kunne altså
statsråden ha fått de nødvendige fullmaktene til umiddelbart, etter
selv å ha følt seg komfortabel med tilbakemeldingene, og igangsatt
prosjektet. Den tilliten til statsråden har dessverre verken Senterpartiet,
Arbeiderpartiet eller regjeringen, så nå må saken tilbake til Stortinget
uansett, med økt tidsbruk og alle konsekvensene det vil ha.
Jeg tar opp forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Terje Halleland har teke opp det forslaget han viste til.
Siv Mossleth (Sp) [12:43:45 ] : Rogfast er en viktig del av
planene om ferjefri E39 og er et prosjekt som Senterpartiet har
vært en pådriver for lenge før det ble vedtatt av Stortinget. Prosjektet
er viktig for hele Sør-Vestlandet, og det er et prosjekt ønsket
av både innbyggere og næringsliv i hele regionen. Jeg mener det
er viktig å få fram at det i stor grad er bred politisk enighet om
denne saken. Prosjektet har ligget i Nasjonal transportplan siden
2010. Siden Stortinget vedtok utbyggingen i 2017, har arbeidet startet,
og Rogfast skal bygges.
Ingen er tjent
med å skape unødig usikkerhet rundt om prosjektet skal gjennomføres
eller ikke. Det er enighet om at Rogfast skal bygges. Når det i
representantforslaget sås tvil om framdriften i prosjektet, kommer
det av at tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale først varslet
at det var nødvendig å stanse arbeidet med prosjektet for å «snu
alle steiner for å finne løsninger som kutter kostnader slik at
E39 Rogfast-prosjektet kan gjennomføres.»
For Senterpartiet
er det også viktig å se dette i sammenheng med de omfattende behovene
for tiltak overfor anleggsbransjen. I den forbindelse viser jeg
til reaksjoner fra sjefen i Byggenæringens Landsforening i forbindelse
med framlegget av tiltakspakke 3:
«Fallet i byggenæringen vil føre
til nedbemanninger i mange bedrifter i månedene som kommer. Denne
krisepakken vil gjøre liten forskjell.»
En rask og forutsigbar
framdrift på prosjekter som er planlagt og klart, som Rogfast, vil
bidra positivt for bygg- og anleggsnæringen. På samme måte vil utsettelser
og tregere framdrift bidra negativt. I tillegg er det en fare for
at lengre utsettelser som strekker seg utover høsten, kan føre til
at den viktige kompetansen på å bygge undersjøiske tunneler er i
ferd med å gå tapt i form av oppsigelser fra kritisk kompetente
ansatte.
Selv om Senterpartiet
støtter utbyggingen og ønsker en rask framdrift, kan vi ikke støtte
et forslag som bryter med Stortingets bevilgningsreglement. Samferdselsministeren
skriver følgende i brev til komiteen:
«Når prognosen for prosjektets kostnader
ligger høyere enn kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, er
det min vurdering at forslag om ny kostnadsramme må forelegges Stortinget
før en kan få videre fremdrift i prosjektet.»
Senterpartiet
står stødig, som vi alltid har gjort, i denne saken.
Arne Nævra (SV) [12:46:57 ] : Det forslaget vi nå diskuterer,
er merkelig på flere måter. For det første er en tidligere statsråd
med på å framsette et forslag om å gjennomføre et kostnadsoverskridende
prosjekt som han sjøl satte foten ned for og fikk stoppet. Det ble
sagt at det var Statens vegvesen som stoppet det. Jeg har aldri
hørt at Statens vegvesen, når det dreier seg om slike store prosjekter,
lever i et politisk vakuum – det har jeg aldri hørt.
Det blir gjort
mange andre krumspring her, bl.a. at staten skal inn i bildet for
eventuelt å garantere for overskridelser, og ikke fylkeskommunen
lenger. Det er også inkludert her.
Fremskrittspartiet
vil ikke kjøre en økonomisk føre-var-holdning i det hele tatt –
de vil bare kjøre på, koste hva det koste vil. En ansvarlig statsråd,
som følger Stortingets vedtatte lover, kan da ikke bare sette i
gang uten at kostnadene har kommet under kontroll. Jeg regner med
at eks-statsråden også kjenner til § 6 i bevilgningsreglementet.
Nå er ikke vedkommende her, så han får ikke svart for seg, men jeg
tror kanskje at også tidligere statsråd Jon Georg Dale kjente til
§ 6 i bevilgningsreglementet.
Jeg tror jeg kan
si med en viss sikkerhet at de aller fleste her i salen i dag kjenner
til SVs syn på fergefri E39 – dette prosjektet hvor bare fjordkryssingene
vil koste rundt 190 mrd. kr, og som er hva vi vil kalle et miljøfiendtlig
sløseprosjekt, der midlene skulle vært brukt på utbedring av trange
vestlandsveier, rassikring og slikt i stedet. Vi skulle heller ha
satset på utvikling av hyppige nullutslippsferjer.
Som presidenten
sikkert kjenner til, har vi framsatt to representantforslag om nettopp
denne tematikken. De har blitt nedstemt begge ganger av de store
motorveipartiene her i salen. Det beklager jeg, og jeg beklager det
på vegne av alle dem som i årevis må finne seg i disse utrygge og
smale veiene i distriktet, bl.a. på Vestlandet. Jeg går ut fra at
mange nordmenn nå skal feriere på Vestlandet. De vet hvordan det
er å møte bare en campingbil på mange av de trange veiene der.
Jeg hører til
stadighet at noen representanter snakker om at SV ikke vil ha veier
på Vestlandet. Det gjentas om igjen og om igjen – og enda en gang.
Jeg prøver nå å si at vi vil ha lange og trygge veier – ikke korte
og brede.
SV setter store
spørsmålstegn ved de forutsetningene de samfunnsøkonomiske nytteanalysene
for Rogfast bygger på. Dette gjelder både hastigheter, innspart
tid og trafikkgrunnlag. Da er det flott at vi har et flott referentkorps
og et videoarkiv, for nå har jeg sagt det, og det blir arkivert.
Så får vi se hvordan det går med dette videre.
Jeg har lyst å
nevne et poeng til, som gjelder mulig privat ferjedrift, men det
skal jeg ta opp i et senere innlegg.
Jeg anbefaler
komiteens forslag til vedtak I.
Jon Gunnes (V) [12:50:20 ] : Vi diskuterer E39, som går fra
Kristiansand til Trondheim – det er en lang strekning som tar veldig
lang tid i dag. Den skal ned på halvparten av tiden omtrent, hvis
man får gjennomført alle fjordkrysningene, som tross alt lå i den
opprinnelige NTP-en som ble vedtatt for ca. tre år siden.
I den første perioden
av denne NTP-en, de første seks årene, er tre fjordstrekninger prioritert
– det er Rogfast, Hordfast og Møreaksen. Venstre står bak at de
bør gjennomføres. I dag er det Rogfast vi diskuterer. Det har sin
historie, som er gjenfortalt av både saksordføreren og flere – det
ble en stopp i fjor fordi kostnadene ble for høye og man måtte sette
en fot i bakken. Det synes Venstre er rett og rimelig, noe annet
enn å gjøre det på den måten er vel heller ikke lovlig. Vi tror
at det kan bli et sunt prosjekt når man får gått gjennom dette på
nytt og ikke minst sett på de besparelsene og de tiltakene som trengs
for å få det ned på et bra nivå.
Så over til SV,
som etterlyser prioriteringene veiene imellom – altså veier som
mangler gulstripe, for det er det faktisk mange mil på denne strekningen
som mangler. Venstre er helt klar på at det er også en prioritert oppgave.
Og vi vet at det er mange tunnelløsninger i dag som bryter med sikkerhetsforskriftene.
Det må løses. Og vi har et tiltagende problem i forhold til rasfare,
også langs denne strekningen. Det er altså flere ting som må løses
på denne strekningen, og Venstre vil gjerne være med og bidra til
at disse i første omgang ikke minst blir satt i gang, og så løst,
men vi går ikke tilbake på en avtale som vi har når det gjelder
Rogfast. Så vi håper at prosjektet snart kan startes. Det blir et
godt signal til befolkningen der, og egentlig for hele landet.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [12:53:06 ] : Det er bred enighet
om at Rogfast skal realiseres. Derfor kan hensikten i dette forslaget
være god, men det er ikke gjennomførbart, det er i utakt med reglement.
Og det er litt merkelig at etter seks og et halvt år med Fremskrittsparti-statsråd
stolen – med lite framdrift – framsettes det altså et Dokument 8-forslag.
Kanskje er det noen krokodilletårer i Fremskrittspartiet, det vet
jeg ikke.
Jeg har jobbet
med samferdselssaker i Rogaland i 40 år. Jeg har vært med på å realisere
Rennfast, T-forbindelse, Finnfast, Ryfast og nå Rogfast – med hertil
nedleggelse av ferjesamband. Jeg har også sittet i Vestlandsrådet, og
dette er altså en sak som både næringsliv og politikere er svært
opptatt av.
Vi ble veldig
skuffet, men vi forsto at statsråd Dale stoppet prosjektet på grunn
av Kvitsøy-armen. Men så ble vi nesten irritert og fikk mistillit
da Hareide overtok og Vegdirektoratet kom med et nytt estimat. Det
gikk faktisk på tilliten løs, for vi mente at dokumentasjonen var
god nok. Men det var altså behov for et nytt regnestykke på grunn
av risikovurdering.
Nå er det tid
for realitetsorientering. Jeg var skuffet, men nå er jeg spent og
forhåpningsfull når jeg hører komiteen og hva som er på gang, for
vi må rette oss etter de prosesser og de retningslinjer som kreves.
Jeg har ikke registrert motkrefter annet enn de politiske betenkningene
som noen reiser. Vi er avhengig av å ha kvalitet i prosjektet, og
vi skal likebehandle Rogfast med andre prosjekter i Norge. Så kan
det hende at vi liker og ikke liker det som skjer – det overlater
jeg til følelseslivet.
Når det gjelder
ferjene, er det ganske urealistisk med privat ferjedrift. I dag
er det fire ferjer som går, og jeg vil se hvem som våger å starte
med fire ferjer dersom tunnelen kommer. Jeg kjenner også litt til
tungbilbransjen. De trenger en halv time for å få godkjent hviletid.
Det betyr at hvis det kommer privat ferjedrift, må de gå saktere
enn i dag dersom det skal være attraktivt. Jeg håper Vegdirektoratet
noterer seg det i sin konsekvensutredning, fra oss som kjenner næringslivet
og behovene i vest.
Nå er vi spent
på framdriften. Vi har hatt stor tillit til prosjektorganisasjonen
som har bygget Ryfast, verdens største og mest spesielle undersjøiske
tunnel. Så kompetansen er klar, næringslivet er klart, og politikere
og befolkning er klare. Så nå forutsetter vi at departementet har
en rask gjennomføring, og jeg er glad for at både komiteen og Stortinget
uttrykker et flertall for å realisere Rogfast. Derfor støtter vi
ikke saken i dag, som er en symbolsak. Kristelig Folkeparti går
heller for et reelt resultat.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:56:13 ] : E39 Rogfast skal
krysse Boknafjorden og Kvitsøyfjorden og vil gi store positive ringverknader
langs kysten, både regionalt og nasjonalt. Etter utlysing av den
første store kontrakten for prosjektet sa Statens vegvesen, som
byggherre, at kostnadsauken blei for stor. Det var derfor etaten
som avgjorde å avlyse konkurransen. Og statsråd Jon Georg Dale valde
å ikkje gjere om den avgjerda. Ja, han sa:
«Vi vet ikke hvor lang tid dette
kommer til å ta. Det viktigste er at vi reduserer risikoen i prosjektet og
får kostnadene under kontroll».
Samferdselsdepartementet
opplyste derfor i statsbudsjettet for 2020 at det vil bli gjort
ein omfattande gjennomgang av prosjektet. Statens vegvesen har no gjort
denne gjennomgangen, og eg har mottatt ei grundig vurdering av kostnader,
gjennomføring og finansiering av prosjektet frå etaten. Etatens
vurdering peiker på fleire utfordringar med prosjektet. Vurderinga
viser bl.a. at det ikkje vil vere mogleg å gjennomføre prosjektet innanfor
kostnadsramma som Stortinget har vedtatt. Sjølv om ein tar høgd
for eventuell usikkerheit i etatens prognose for sluttkostnad for
prosjektet, er det likevel stor avstand til den vedtatte kostnadsramma
som ligg til grunn for Stortingets behandling. Eg er i gang med
å gå igjennom etatens vurdering og tar sikte på å kome tilbake til
Stortinget med ei nærmare vurdering av vidare framdrift av prosjektet
så snart som mogleg – og eg legg vekt på så snart som mogleg.
Å setje i gang
prosjektet på nytt før det meiner eg vil vere eit uheldig grep.
Eg er godt tilfreds med at komiteen ser ut til å ville gjere vedtak
som varetar ei slik tilnærming, men ei utolmodig tilnærming.
Representantforslaget
vil etter mitt skjøn bety at ein skal gå i gang med prosjektet med
visse om at rammene for prosjektet ikkje er tilstrekkeleg solide.
Løysinga som representantforslaget tar til orde for, meiner eg òg
vil vere i strid med løyvingsreglementet. Ein slik måte å styre
store statlege investeringsprosjekt på, vil eg åtvare mot.
Men eg deler utolmodigheita
knytt til dette prosjektet, eit prosjekt som ut frå ei vurdering
av lønsemd og samfunnsøkonomisk lønsemd kjem godt ut, som bind regionar
saman. Og eg peiker altså på at eg jobbar no med dette prosjektet,
og vil kome tilbake til Stortinget så snart som mogleg.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Øystein Langholm Hansen (A) [12:59:26 ] : Rogfast-prosjektet
ble stoppet i september, som vi vet, fordi det, som også statsråden
har redegjort for, lå an til at prosjektkostnadene vil komme utover
rammene som er vedtatt i denne sal. Det er, som jeg nevnte i mitt
innlegg, stor utålmodighet i regionen, noe statsråden nå sier han
deler. Det er nå brukt om lag ni måneder på å gå gjennom prosjektet.
Statsråden overtok prosjektet da Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen
i januar. Alle forstår at det vil ta litt tid å gå gjennom et sånt
prosjekt, men i media har vi lest at Rogfast-organisasjonen, de som
skal stå for byggingen av prosjektet, har redusert kostnader, som
gjør at prosjektkostnadene vil ligge innenfor rammene. Hvis det
er tilfellet, hvorfor tar dette så lang tid at det vil gå minimum
ett år fra stopp til ny oppstart?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:00:27 ] : Eg fekk beskrivinga
av dette prosjektet av Statens vegvesen for om lag ein månad sidan.
Det vil seie at Statens vegvesen har jobba med denne saka, og eg
veit godt at prosjektorganisasjonen i Rogaland har vore tett involvert
i det arbeidet. Dette er den prosjektorganisasjonen som har levert
Ryfast under svært krevjande omstende på ein veldig god måte. Dei
har spelt inn kostnadsreduksjonar som gjer at den kostnadsauken
som låg der, på om lag 6,5 mrd. kr, er redusert til om lag 3,5 mrd. kr,
men framleis ligg prosjektet utover dei rammene som låg til grunn
for styringsramma – kostnadsramma – som er vedtatt her i Stortinget.
Som eg sa i mitt innlegg, ligg derfor kostnadane framleis så høgt
at me må tilbake igjen til Stortinget.
Øystein Langholm Hansen (A) [13:01:30 ] : Dette er et prosjekt
som er viktig for anleggsbransjen, og det ligger i en region som
er hardt rammet av både covid-19-problematikken og svekket oljepris.
Det er i tillegg et prosjekt som er påbegynt. I samtaler med aktører
i anleggsbransjen får vi bekymringsmeldinger. Ifølge rapporten som
Oslo Economics har levert på bestilling fra Finansdepartementet,
sies det at det står vel til med anleggsbransjen, og at det ikke
er behov for noen tiltak, men de vi snakker med, og som skriver
innlegg i Finansavisen i dag – de små og mellomstore anleggsbedriftene
i distriktene – er bekymret. I Rogaland har Statens vegvesen stanset
så å si alle anlegg, og anleggsbransjen ligger nede. Men når regjeringen
sier, tross det, at det ikke er behov for tiltak i forbindelse med
covid-19, kan statsråden forklare på hvilket grunnlag denne avgjørelsen
er tatt?
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Knut Arild Hareide [13:02:34 ] : Den avgjerda som
Statens vegvesen tok, som dåverande statsråd Jon Georg Dale ikkje
gjorde om på, handla berre om at kostnadane på dette prosjektet
var utover den ramma som Stortinget har vedtatt. Det ligg i representanten Langholm
Hansens forståing at dette prosjektet vil vere svært godt – nettopp
i lys av covid-19. Det vil vere ein organisasjon me har i Rogaland
som har vist seg veldig godt i stand til å gjennomføre store, veldig
krevjande samferdselsprosjekt. Eg er sikker på at får me vedtatt
ei ramme som er realistisk, vil den organisasjonen gå i gang med
dette. Det vil òg vere eit godt bidrag til den utfordrande situasjonen
me har i lys av covid-19, der me ser at nettopp det å halde hjula
i gang er svært viktig. Eg synest eigentleg komiteen har gitt eit
godt bidrag til det gjennom denne fleirtalsinnstillinga.
Øystein Langholm Hansen (A) [13:03:38 ] : Takk for svaret,
det trøster iallfall litt.
Det er enkelte
partier som ikke har lyst til å bygge denne ferjefrie E39. Nå vet
vi at Rogfast har en veldig stor andel med bompenger, så jeg har
lyst til å spørre statsråden: Hvis vi nå ikke bygger Rogfast, hvor
store midler blir da stilt til rådighet til bruk andre steder i
landet?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:04:17 ] : Rogfast er vel eit
av dei prosjekta som har høgast bompengedel. Det kan vere at den
delen må reduserast noko i lys av den kostnadsauken me har. Eg har
no høyrt fleire kommentere dette med ei såkalla ferje. Det trur
eg er veldig usikkert, og eg trur det er ekstremt vanskeleg for
oss å fastslå kva som vil vere ti år fram i tid – om det kjem ei ferje
eller ikkje. Men det eg er ganske sikker på, er at nettopp i lys
av at me må vurdere om det kjem ei ferje, finst det nokre avgrensingar
på kor høgt bompengenivået kan vere på dette prosjektet. Stortinget
og me gjekk ganske langt da me vedtok prosjektet i si opphavlege
form. Derfor er det usikkert om me kan auke bompengane vidare. Det
er ein av dei tinga me vurderer, og som me må kome tilbake til Stortinget
med. Som eg har sagt fleire gonger, kjem me så fort som mogleg.
Terje Halleland (FrP) [13:05:26 ] : Når direktoratet nå ser
på kostnader, ser jeg at de klarer å skape en usikkerhet rundt prosjektet
ved å se på muligheten for hvor skadelig det kan være med bl.a.
privat ferjedrift. De ser også på avgiftsnivået for nullutslippsbiler
og at flere nullutslippsbiler vil svekke inntektene for prosjektet. Er
det ikke da på tide gjerne å minne om at dette er et prosjekt som
er vedtatt av Stortinget – og synes statsråden at det er rett tidspunkt
å se på disse usikkerhetsmomentene nå?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:06:17 ] : Eg opplever ikkje
at Statens vegvesens innspel her er å skape usikkerheit rundt prosjektet.
Det Statens vegvesen er tydelege på, er at den kostnadsramma som
Stortinget vedtok, er i dag dessverre ikkje realistisk. Så tar dei
òg opp det som går på privat ferjedrift, moglegheita for det. Det
heng saman med at me òg har blitt kjent med det som har skjedd knytt
til Ryfast, der òg ei privat ferjedrift er lagd til grunn – slik
det ikkje var tenkt den gongen Ryfast blei vedtatt i denne salen.
Det er naturleg at me må vurdere den typen ting, men det er nok
kostnadssida som er den mest krevjande delen, nettopp ved at kostnadene
er større enn det som låg til grunn for styringsramma. Og så må
me sjølvsagt òg vurdere inntektssida i dette prosjektet, men det
er nok, slik eg les dette, slik at den mest krevjande delen går
på dei kostnadsaukane ein har fått. Og eg opplever at etaten er svært
positive til prosjektet, sjølv med dei nye opplysningane som har
kome fram.
Geir Pollestad (Sp) [13:07:34 ] : Eg trur ikkje det er noka
stor ueinigheit mellom meg og statsråden med omsyn til at prosjektet
vart stoppa av Framstegspartiet og Jon Georg Dale, som då var statsråd,
og at det no handlar om å få det tilbake på sporet igjen.
Mitt spørsmål
er eigentleg til forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, som ligg i
saka, og som er litt kryptisk formulert. Dersom Stortinget hadde
vedteke forslag nr. 1 og ein likevel skulle ha halde seg til dei
lovane og reglane og den økonomistyringa som gjeld i departementet:
Er det slik at forslag nr. 1 ville ha gjeve mykje raskare oppstart
enn det som ligg i vedtak I frå fleirtalet i Stortinget?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:08:25 ] : Eg har lyst til å
vere ryddig opp mot Stortinget: Det var Statens Vegvesen som stoppa
prosjektet. Så hadde sjølvsagt statsråd Dale alle moglegheiter til
å gjere om på den avgjerda – det valde han ikkje å gjere. Men dersom
prosjektet er innanfor ei styrings- og kostnadsramme som Stortinget
i si tid vedtok, har ein alle moglegheiter til å fortsetje med prosjektet
den dag i dag. Men realiteten er at det er det ikkje, og derfor
er det behov for å kome tilbake til Stortinget. Med all den informasjonen
som eg sit med i dag, må eg tilbake til Stortinget. Dersom eg ikkje
gjer det, bryt eg med løyvingsreglementet, og me har sjølve diskutert
– så seint som denne veka – utfordringar med kostnadsoverskridingar,
bl.a. gjaldt det den gongen jernbaneprosjekt. Og kostnadsoverskridingar
er ein uting, same kor det er, men det må i alle fall vere i tråd
med vårt løyvingsreglement. Derfor er det slik at hadde prosjektet
følgt den kostnadsramma som låg der, kunne vi ha gått i gang, men
det er dessverre ikkje tilfellet.
Arne Nævra (SV) [13:09:41 ] : Det står i statsrådens brev til
komiteen at konsulentselskapet som har vært involvert, ikke har
gått grundig inn i dette med ferjevirksomheten, altså om privat
ferjedrift kan bli lønnsom. Og det er jo mildt sagt ganske avgjørende,
vil jeg si, for hele prosjektet om det skal komme en konkurrerende
ferje på den strekningen.
Er statsråden
enig i at dette er et veldig viktig spørsmål? Og vil han nå ta initiativ
til at vi får en særskilt utredning om akkurat dette spørsmålet
– nå er det jo kanskje litt ventetid og mulighet til det – slik
at han har et godt og pålitelig grunnlag for et slikt kostnadsanslag?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:10:28 ] : Når eg kjem tilbake
til Stortinget – så fort som mogleg – er det naturleg at me har
gjort ei vurdering av fleire sider av prosjektet, både kostnadssida
og inntektssida. Men eg vil nok seie at det er stor usikkerheit
knytt til ei eventuell ferjedrift. Og ein kan ikkje samanlikne dette
heilt med Ryfast-prosjektet, der me heller ikkje trudde det skulle
kome ei alternativ ferjedrift, men det kan det tyde på vil kome
knytt til Ryfast. Men som det òg er sagt her: Den ferjedrifta som
er der i dag, har ei statleg støtte på om lag 230 mill. kr i året
og går svært ofte. Det er noko anna å kome til ei ferjekai der ein
kanskje må vente éin time, ein og ein halv time, på ei ferje. Det
gjer at attraktiviteten kjem til å vere lågare, og det vil bli ein betydeleg
køyredistanse gjennom relativt sett gamle tunnelar, opp mot å køyre
gjennom eit nytt og moderne Rogfast-prosjekt. Men ei vurdering av
det er det naturleg at me gjer når me kjem tilbake.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Kirsti Leirtrø (A) [13:11:45 ] : Enkelte steder i landet vårt
betyr fastlandsforbindelse og vei mye mer enn andre steder. Da jeg
var i Stavanger, forsøkte jeg å bestille en togtur til Bergen. Det
tar ca. 15 timer. Det er en strekning på vel 20 mil. Det er ingen
som tar tog der, og det er kanskje ikke så rart, for en må innom
Oslo – det finnes ingen togskinner. Rogfast er derfor på flere måter viktig
for å kunne knytte den delen av landet vårt tettere sammen i én
bo- og arbeidsmarkedsregion. Dette er to av våre største byer.
I dagens Stavanger
Aftenblad er det en veldig god kommentar om Fremskrittspartiets
u-svinger, for det er slik at Fremskrittspartiet har styrt både
Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet i sju år. Det er
på deres vakt at en kostnadsoverskridelse kom for dagen, og det
er på deres vakt at prosjektet ble stoppet. En satte en fot i bakken
for å få kostnadskontroll, sa en da.
Vi trenger en
omfattende gjennomgang, så nå har vi altså fått et representantforslag
om at prosjektets framdrift skal sikres uten opphold – uavhengig
av hva Fremskrittspartiet bestilte, og hva kostnadsgjennomgangen viser
– etter en stans i prosjektet Fremskrittspartiet selv bestemte,
og en kostnadskontroll Fremskrittspartiet selv bestilte. Av ny samferdselsminister
forventer en altså mye mer enn det en gjorde av seg selv, og en
har større tillit til ham.
Nå er det mange
flere prosjekter som vi enten har spist kake eller drukket champagne
for at vi har fått inn i Nasjonal transportplan, som har en formidabel
kostnadsøkning. Dette må vi ta på alvor. Det er derfor helt nødvendig
at en får kostnadskontroll og en gjennomgang. Nå har statsråden
i dag sagt at det er lagt på bordet, og det er positive signaler
med en reduksjon på inntil 3 mrd. kr, men det viktige er at prosjektet
også lovmessig må ha et nytt vedtak i Stortinget dersom gjennomgangen
viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen.
Bompenger er innkrevd
lenge i dette prosjektet. Det prosjektet må gjennomføres så raskt
som overhodet mulig, men den gjennomgangen som nå blir gjort, er uhyre
viktig også for neste rullering av Nasjonal transportplan.
Aleksander Stokkebø (H) [13:14:52 ] : Først vil jeg gi honnør
til både saksordføreren og komitélederen, som har jobbet godt for
å finne løsninger og bidra til framdrift i saken.
Jeg er også veldig
glad for at et bredt flertall på Stortinget samler seg om at Rogfast
skal gjennomføres snarest mulig, og ikke minst er jeg veldig glad
for at et klart flertall avviser de fordyrende omkampene til SV,
som ville ha gitt dårligere løsninger for folk, næringsliv og miljø.
Rogfast er Norges
mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjekt, som vil skape store
muligheter for verdiskaping og en enklere hverdag for folk. Selvfølgelig må
og skal det realiseres.
Jeg tror de fleste
skjønner at kostnadene må under kontroll, og budsjettreglene må
holdes. Ansvarlighet er en dyd. Samtidig er Høyre og Rogaland utålmodige.
Det er tre år siden vi vedtok Rogfast. Hvis vi venter til i høst, har
det gått et helt år siden prosjektet stoppet opp. Kvalitet og kostnadskontroll
er viktig. I denne saken er imidlertid også tid en kritisk faktor.
For hver dag som
unødig går, løper kostnadene med en prosjektorganisasjon som står
klar. Det påføres samfunnskostnader med anleggsentreprenører som
har rustet opp for å håndtere prosjektet, men i stedet har endt
med permitteringer, ikke minst i lys av dagens covid-19-situasjon.
Ikke minst medfører det årlige ferjekostnader og et stadig nærmere
utløp av dagens ferjeanbud. Vi så på Ryfast sist hvor dyrt det ble
da det måtte forlenges. For hver dag som går unødig, risikerer vi
tap av kritisk kompetanse i form av de folkene som har bygget Ryfast
i henhold til budsjett.
En av de forsinkende
rundene har vært vurdering av kontraktsform. Nå har Statens vegvesen
gitt en tydelig anbefaling og bidratt til å rydde en del av den
usikkerheten bort fra bordet. Vi er mange som har en klar forventning
og ikke minst tro på og optimisme rundt at samferdselsministeren
nå jobber effektivt med saken, med mål om å komme i gang igjen.
Jeg er også sikker på at Stortinget er klar til å møtes, om det
så er i sommer, for å få banket gjennom denne saken. Det må og bør
ikke stå på det.
Jeg ser fram til
en vei som ikke stenger hver gang det blåser mer enn stiv kuling,
men som holder åpent, en vei som gir grunnlag for landets nest største
bo- og arbeidsmarked, som knytter Rogaland og Vestland sammen. Det
er på tide å komme i gang.
Geir Pollestad (Sp) [13:18:03 ] : Senterpartiet har ei klar
forventning om at Rogfast skal realiserast – Rogfast er vedteke
av Stortinget – og at bygginga må koma i gang igjen så raskt som
mogleg.
På grunn av koronasituasjonen
har Cirkus Arnardo avlyst heile turnéprogrammet sitt, men sirkus
FrP køyrer på, uavhengig av pandemi. Det er noko absurd i det heile,
og at den statsråden
– statsråd Hareide sa her at det formelt sett var direktoratet som
stoppa det, men ein veit jo at der er det dialog, og at det reelle
ansvaret har Jon Georg Dale – er han som har stoppa prosjektet.
Eg har tidlegare
åtvara mot kva Framstegspartiet kunne bety for Rogfast, for det
var så mykje retorikk, det har vore så mykje spel, det har vore
så mykje spetakkel – ein har ikkje teke dette alvorleg. Ein periode
var det Bokn kommunestyre som Ketil Solvik-Olsen la seg etter for
å skulda på at prosjektet vart forsinka, fordi dei kravde litt meir
enn eitt møte for å vedta ei omregulering. Men det var ikkje der
problemet låg. Den 26. februar i 2016 var dei ute og reid igjen,
då var det Bent Høie og Ketil Solvik-Olsen som var ute og sa at
no vart Rogfast framskunda til 2017. Det at 2017 var seinare enn
prosjektet eigentleg skulle vore sett i gang, sa dei ingenting om.
Men dei sa dei tok nokre snarvegar. Er det snarvegane til Ketil
Solvik-Olsen og Bent Høie me no strir med? Eg meiner at Framstegspartiet
må ta ansvar. Dei skal ha ros for å leggja fram prosjektet, men
det å prøva å fråskriva seg ansvaret duger ikkje.
I forslaget til
vedtak I meiner eg at det må vera rom for å gå vidare med Kvitsøy-kontrakten
og ta atterhald om endeleg godkjenning av kostnadsramme for prosjektet,
sånn at det ikkje vert unødvendige utsetjingar.
Eg har litt problem
med å sjå forskjell på det som er forslag nr. 1, frå Framstegspartiet,
og det som er fleirtalets innstilling til vedtak I. No har ikkje
eg vore med på den interne dialogen i transportkomiteen, rett og
slett fordi eg ikkje sit i den komiteen, men eg trur nesten at ein
må ha vore til stades på møta i transportkomiteen for å forstå kva
som liksom er det oppsiktsvekkande som ligg i skiljet mellom dei
to.
No må prosjektet
tilbake, no må ein få ei maks framdrift, det er det som tel, og
tida for spel og spetakkel er forbi. Eg håpar på breiast mogleg
støtte til forslaget til vedtak I.
Arne Nævra (SV) [13:21:18 ] : Venstres representant sier noe
som mange sier: Du har rett, Arne Nævra, det er lange strekninger
som trenger gul midtstripe, men det skal også prioriteres, og hvis
alt skal prioriteres, blir det jo ikke så mye penger igjen til hver.
Det blir vel ikke så mye gul midtstripe og rassikring, får jeg si
til representanten Gunnes.
Det er akkurat
dette som er sakens kjerne – det er hva vi skal bruke milliardene
på. Det er det som er poenget mitt, i alle fall.
Jeg vil si litt
mer om dette med privat ferjedrift, for det viser seg, i svaret
fra statsråd Hareide til komiteen, at det betyr veldig mye for finansieringsopplegget
for prosjektet. Det er gjennomgått flere scenarioer i utredningen
som er gjort, og vi ser også at behovet for statlig finansiering
varierer betydelig – fra 4,4 mrd. kr til 9 mrd. kr, står det vel.
Det er åpenbart at hele Rogfast er tuftet på enorm økonomisk usikkerhet.
Jeg registrerer rett og slett at mange her i salen vil presse gjennom
dette prosjektet koste hva det koste vil.
Det er et annet
poeng som over lang tid har vært underkommunisert i forbindelse
med disse store undersjøiske tunnelene. Det blir aldri nevnt av
dem som er tilhengere av disse store prosjektene. Det gjelder bl.a.
de årlige vedlikeholdsutgiftene. Dette har vi fått svar på fra tidligere
statsråd Solvik-Olsen. Jeg spurte ham om det flere ganger og fikk
til svar, da vi satt og regnet på det, at det måtte bli over 200 mill. kr
i året for vedlikehold på Rogfast. Det er ganske voldsomme summer.
Så er det et poeng
jeg også har tatt opp før, og som jeg synes statsråden skal legge
merke til. Det gjelder spørsmålet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Nå har NTNU gjennom Nordlandsforskning i 2018 kommet fram til at
det er litt sånn at som man roper i skogen får man svar. Det er
skummelt. Det er ganske oppsiktsvekkende at det settes spørsmålstegn
ved forskningens uavhengighet og utredningenes objektivitet og nøytralitet.
Hvis det er sånn at de utredningene ofte gir et svar som er nærmest
det bestilleren ønsker seg, er vi på ganske gyngende grunn.
Dette er det grunn
til å ta alvorlig. Jeg synes det er bekymringsfullt, og jeg vil
også etterlyse nye modeller for beregning av samfunnsøkonomisk nytte.
Ikke minst må vi ta opp i oss alle de konsekvensene som det ikke
kan regnes på, og det er natur og miljø.
Øystein Langholm Hansen (A) [13:24:34 ] : Jeg sa i mitt første
innlegg at jeg ville komme tilbake til miljøaspektet rundt Rogfast,
og det forundrer meg egentlig at SV ikke er mer opptatt av den positive
siden ved et sånt miljøregnskap. Jeg vil at de i salen som er opptatt
av miljø, spisser ørene.
Det er nemlig
sånn at kyststamveien E39, med flere fjordkryssinger, faktisk er
et miljøprosjekt. Selve byggingen av fjordkryssingene vil selvfølgelig
føre til økte utslipp, men etter ferdigstillelse vil denne forbedringen
på veien være et miljøtiltak.
En overføring
av gods fra vei til sjø – og hvis vi lykkes med å frakte gods som
skal til Vestlandet, til Vestlandet – fordrer at det er gode veier
å frakte dette godset på fra havn til forbruker. I dag fraktes godset
faktisk over fjelloverganger som ligger på mellom 600 og 900 meter.
Hvis godset blir fraktet fra f.eks. Bergen eller Risavika ved Stavanger,
vil Svinesund miste mye av trailertrafikken, og det vil bli fraktet
over – eller rettere sagt under – fjordene på Vestlandet. For Boknafjorden
betyr det opptil en tredjedel mindre stigningsmeter, altså fra 360 meter under
havet i stedet for 900 meter over fjellet. I dag blir bilene loset
gjennom Rennfast. Det er to oppkjøringer og to nedkjøringer. Det
betyr at de i framtiden vil spare både bremser og diesel.
Alternativet SV
foreslår, er autonome, utslippsfrie ferjer. Det er et alternativ
som krever flere ferjer enn én, og dersom disse skal være elektriske
eller utslippsfrie, vil de bruke så mye energi, enten det er batteri
eller hydrogen, at det tilsvarer bortimot hele det private strømforbruket
i Randaberg kommune. Da er det et spørsmål om dette er det rette
å bruke pengene på.
Det er to spørsmål
i tillegg. Det ene er: Vil det være regningssvarende å bygge nok
en tunnel i Rennfast til en kostnad på 10–12 mrd. kr i tillegg til
de to som er der i dag? Det andre er: Vil det være mulig å opprettholde
regulariteten med autonome ferjer på et tilnærmet åpent havstykke?
Jeg vil på det sterkeste fraråde å gå for det synet som SV har,
som de heller ikke har foreslått i denne saken.
Terje Halleland (FrP) [13:27:35 ] : Jeg er veldig glad for
at statsråden bekrefter at det er selvfølgelig Statens vegvesen
som har stoppet dette prosjektet, og ikke tidligere statsråd. Det
er selvfølgelig veldig skuffende for Pollestad å måtte høre på og
innse, og han prøver da heller å lage litt mer sirkus av dette forslaget.
Og sirkus FrP, som kanskje av og til trenger en klovn, en kan nok sikkert
finne den i representanten Pollestad og få han til å være med på
det, for han klarer altså samtidig som han synes at dette er et
sirkusvedtak, å mene at vedtaket kan føre til en raskere oppstart
– han har egentlig vært ute og sagt at Kvitsøytunnelen kan lyses
ut før sommeren – for så å avslutte sitt innlegg med at han ikke
så forskjell på de forskjellige vedtakene i representantforslaget.
Det var ingen
som var uenig den gangen prosjektet ble stoppet. Det var behov for
å sette en fot i bakken og ta en kostnadskontroll. Men nå er vi
kommet dit hen at det er den samme organisasjonen som stoppet prosjektet,
som mener at de har god kontroll og ønsker å starte opp igjen. Da
synes jeg dette er veldig skuffende. Vi ønsker å gi de nødvendige
fullmaktene til statsråden til f.eks. å sette i gang Kvitsøy-kontrakten,
som ikke på noen måte vil ramme de kostnadene som totalprosjektet
har. Det er altså statsråden som skal få den fullmakten, ikke Statens
vegvesen, og jeg har tillit til at statsråden kan vise seg tilliten
verdig og starte opp igjen prosjektet når han selv føler seg komfortabel
med de opplysningene han har fått.
Den nye usikkerheten
nå går jo ikke på kostnadene, men det går vel så mye på kritisk
personell. Statens vegvesen har avsluttet Ryfast og opparbeidet
seg en enestående kompetanse på slike prosjekter, så jeg har lyst
til å høre med statsråden hva han har gjort, eller vil gjøre, for å
sikre at dette miljøet blir opprettholdt, også med nye utsettelser
i saken.
Presidenten: Neste
talar er Helge Orten – og han er ikkje frå Rogaland.
Helge Orten (H) [13:30:26 ] : Takk, president, og jeg må kanskje
takke ekstra for den bekreftelsen.
Jeg blander meg
borti en debatt som gjelder Rogaland, og som er en viktig samferdselsdebatt.
Vi har hatt, og kommer til å få, flere saker i Stortinget knyttet
til kostnadskontroll på viktige og store samferdselsprosjekt. Vi hadde
det tidligere denne uka knyttet til store jernbaneprosjekt, og vi
har det nå om et veiprosjekt. Derfor er det ekstremt viktig for
meg – også som leder av komiteen – å påpeke at vi er nødt til å
ha en konsekvent holdning til hvordan vi håndterer denne typen store
samferdselsprosjekt når vi opplever at kostnadene øker og går utover
rammene som Stortinget har satt. Da nytter det ikke å være såpass
lettvinte som jeg opplever at både Fremskrittspartiet og Senterpartiet
– delvis – er i denne saken.
Det er ikke slik
som representanten Pollestad hevder, at vi for Kvitsøy-kontrakten
kan starte en del av prosjektet uten å vite hva dette vil koste
samlet sett, og hvordan vi skal finansiere det. Det er ikke slik
at man kan ta en del av prosjektet ut av helheten. Den delen av
kontrakten kan ikke stå alene. Derfor tenker jeg det var utrolig
viktig, som representanten Halleland også bekreftet, det som ble
gjort – at det var riktig å sette en fot i bakken og gjøre en kostnadsgjennomgang.
Jeg er helt enig. Det var viktig å gjøre det, og da må vi også ha
tålmodighet nok til å få tallene på plass. Jeg er også utålmodig.
Jeg har lyst til å ha dette så fort og raskt gjennomført som overhodet
mulig. Prosjektet skal gjennomføres, men det var riktig, og vi må
ha tålmodighet nok så vi får vite hva forventet totalkostnad blir,
og hvordan vi har tenkt å finansiere det, før vi starter hele eller
deler av prosjektet.
Jeg tenker at
hvis vi skal ha et snev av kostnadskontroll i denne sal, et snev
av kostnadskontroll på store samferdselsprosjekt, må vi i alle fall
gjør det vi kan for nettopp å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak,
få kostnadene så lave som vi klarer å få dem, få det så realiserbart
som mulig og sørge for at vi også har kontroll på kostnadene den
dagen vi starter prosjektet.
Jeg vil knytte
en liten kommentar til analysen som er gjort knyttet til fortsatt
fergedrift. Det anser jeg som helt urealistisk. Når vi i dag, med
dagens trafikkgrunnlag, uten tunnelløsning, er avhengig av å subsidiere
fergedriften – hvis jeg husker riktig ut fra det statsråden sa –
med 230 mill. kr i året, er det helt urealistisk at noen skal drive
konkurrerende virksomhet. Det blir i alle fall ikke mine sparepenger
som går inn i det prosjektet. Når den tunnelen kommer, vil den håndtere
trafikken på dette området. Den delen av analysen tror jeg vi kan
gjøre fort og få på plass raskt, og si at det det egentlig handler
om her, er å få justert kostnadsrammen og sørge for å finne en fornuftig
finansiering av det. Det er egentlig det det vi diskuterer nå, handler
om. Og så må vi få den saken tilbake til Stortinget så raskt som
overhodet mulig.
Sveinung Stensland (H) [13:33:37 ] : Jeg er også fra Rogaland.
Jeg kan jo begynne med å minne om hva en klok ordfører på Sunnmøre
sa en gang. Han sa at når vi først har bygd tunellen, kan ingen
ta den fra oss. Det er iallfall et faktum.
Denne debatten
kan fra utsiden høres ut som en konkurranse om hvem som er mest
for Rogfast. Jeg tror alle partier som ønsker realisering av Rogfast,
er akkurat like mye for prosjektet, og så er vi litt uenige om hvordan man
raskest kommer i mål. Så er det SV, Miljøpartiet De Grønne og jeg
tror en kommentator i Stavanger Aftenblad, som er mot Rogfast, ellers
er alle for. Det kan vi være trygge på. Statsråden må gjerne være
enda mer offensiv i å love oss at dette skal komme så fort som bare det.
Så har det vært
en diskusjon om prioriteringer. Jeg er helsepolitiker og har jobbet
mye med prioriteringer i forbindelse med det. Vi må alltid regne
veldig nøye ved nye metoder, og det vi holder på med der, er tre
kriterier: alvorligheten av tilstanden, nytten av tiltaket og et
rimelig forhold mellom kostnad og nytte. Det er de kriteriene vi
legger til grunn når vi tar i bruk nye metoder innen helsetjenesten.
Jeg mener at Rogfast oppfyller alle disse kriteriene, for tilstanden
på samferdsel på Vestlandet er ikke god. Det er alvorlig at vi kun
har veiforbindelse akkurat når ferja klapper til kai og når været
tilsier det. Når det gjelder nytten av tiltaket, har det helt klart
stor samfunnsnytte. Og det er faktisk et rimelig forhold mellom kostnaden
og nytten, for det man overser her, er at et samlet næringsliv og
fagforeninger mener at dette er det rett å bygge selv om det i stor
grad er brukerfinansiert. Det er sånn at staten stort sett betaler
momsregningen, resten av prosjektet betales av bilistene. Dette
er et prosjekt som vestlendinger vil ha, selv om det koster så det svir.
Så har flere vært
inne på Rennfast. Hvis vi ikke bygger Rogfast, må vi bygge ny tunell
i Rennfast, og vi må fortsatt ha ferjedrift. Jeg ville jo aldri
funnet på å si noe sånt, men hvis faren min hadde vært her, hadde
han sagt: Det der med 25 pst. lekkasje til privat ferjedrift er
så dumt at man må være østlending for å forstå det. For Boknafjorden
er himla værhard, og det er vanskelig å ha ferjedrift der. Og så
tror man at man skal kjøre gjennom Rennfast, betale seg gjennom
der og så ta en ferje, som det er vanskelig å ha drift på den dag
i dag. Det er ikke grunn til å tro på den analysen, og den må statsråden bare
glatt overse. Og da har man jo regnet inn ganske mye av inntektsgrunnlaget.
Så et unisont storting, med unntak av noen små partier, vil ha dette
prosjektet i gang, og det er bare for statsråden å sette i gang.
Så må vi jo bare bøye oss i støvet for bevilgningsreglementet, og vi
må sørge for at dette blir gjort skikkelig. Men dette prosjektet
må opp å stå, det fortjener hele landet, for dette er ikke et Rogalandsprosjekt,
det er et prosjekt for hele Vestlandet. Og det er nå engang slik
at verdiskapingen på Sør-Vestlandet er veldig stor, og da må vi
hjelpe til der vi kan.
Statsråd Knut Arild Hareide [13:36:46 ] : Eg veit ikkje om
eg tør svare representanten Stensland at eg er vestlending, etter
kommentaren hans i stad. Men eg skal svare på dei utfordringane
som eg har fått.
Representanten
Halleland tar opp det prosjektmiljøet som er i Rogaland, og som
er klare til å gå i gang med arbeidet. Eg trur det viktigaste me
kan gjere for det miljøet, er at me får gjort dette arbeidet så
fort som mogleg. Eg har hatt eit møte med Rogaland fylkeskommune,
eit godt møte, men det er òg slik at Rogaland fylkeskommune har
stilt ein garanti, og det gjer at dei stiller seg i ein posisjon
som gjer at det er viktig med ein tett dialog med dei.
Representanten
Pollestad kommenterer Cirkus Arnardo, men det blir jo òg litt Sirkus
Pollestad. Når me skal gå i gang? Dette er altså det største vegprosjektet vårt
nokon gong, og at me skal gå i gang med det før me kjenner heilskapen,
og når me veit at ramma er ut over det Stortinget har vedtatt, kan
eg ikkje anbefale. Men det eg kan seie til representanten Pollestad,
er at konseptet Rogfast, det ligg fast. Og det meiner eg er ein
god grunn for dette.
Det er jo heilt
rett at det er Statens vegvesen som stoppa dette prosjektet. Men
alle veit at tidlegare statsråd Jon Georg Dale kunne gjort om på
den avgjerda. Derfor kan ikkje eg lese dette representantforslaget
på ein annen måte enn at det er ein indirekte kritikk av tidlegare
statsråd Jon Georg Dale. Men når han har sett sitt eige namn på
dette forslaget, er han i alle fall god på sjølvkritikk.
Geir Pollestad (Sp) [13:38:47 ] : Det vert vel gjerne litt
i detaljane når det er rett å seia at statsråd Dale kunne ha gjort
om vedtaket. Det er heilt rett, men det er vel òg spor i korrespondanse
mellom statsråd Dale og Stortinget tidlegare, i form av skriftlege
spørsmål, som tyder på at han var informert før Vegdirektoratet
tok avgjerda si. Det er jo i tråd med den måten direktorat og departement
held seg til kvarandre på.
Så har eg behov
for å presisera ein ting som gjeld det eg seier om Kvitsøy-kontrakten.
For det fyrste tenkjer eg det er viktig å halda fast ved at dette
er eit prosjekt som er vedteke i Stortinget, og som ein har begynt
å byggja på. Ein har begynt anleggsarbeidet. Det skal ein vera litt forsiktig
med i store samferdselsprosjekt, iallfall dei ein ikkje kan byggja
berre bitte litt av, så slutta og ha ein verdi, men det er klart
at me må heller ikkje begynna å byggja halve tunnelar og halve bruer.
Det er ikkje god samfunnsøkonomi det heller. Dette prosjektet er
vedteke av Stortinget, ein har begynt å byggja. Det er eit pionerprosjekt,
det er ikkje gjort før, så noko usikkerheit knytt til kostnadane
vil det vera.
Det Senterpartiet
og eg har teke til orde for når det gjeld Kvitsøy-kontrakten, er
at ein skal gå vidare og lysa ut den, men ein skal ta atterhald
om at prosjektet og kostnadsramma vert godkjende. Det ligg jo til
grunn her at det er ein politisk vilje til at prosjektet skal gjennomførast,
og då vil eg meina at det er relativt liten risiko å gå vidare med
kontrakten, men ein skal ikkje endeleg tildela og begynna å byggja
før kostnadsrammene er på plass.
Dette er ikkje
eit uvanleg grep, så der synest eg at å kalla det sirkus og andre
ting – sirkus skapar glede, så det tek eg gjerne på meg – er litt
overdrive, for det me ønskjer, er å køyra eit løp som er så stramt
som mogleg, innanfor det økonomireglementet som gjeld.
Vårt andre bodskap
er at no er det nok spel og spetakkel rundt Rogfast. No må anleggsarbeidet
i gang – både fordi det er eit viktig prosjekt for Rogaland og fordi me
treng arbeid, me treng sysselsetjing. Me treng å koma i gang med
eit prosjekt som folk i Rogaland har venta lenge på, og som er viktig
både for Rogaland, for Vestlandet og for Noreg.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel
Dermed
er dagens kart ferdig debattert. Stortinget tek no pause, og i samsvar
med den annonserte dagsordenen vil det verta votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingane kl. 13.42.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Tone Wilhelmsen
Trøen